Month: oktober 2016

Estenstad Multi

Etter en lang biltur i går, så kjente jeg at kroppen trengte mer bevegelse. Og når sola viste seg fram fra helt blå himmel, så bestemte jeg meg for å ta en tur ut i Estenstad-marka i dag. Det var på tide å få logget unna en multi som har ligget og godgjort seg lenge nok på min GPS nå, nemlig Estenstad Multi – TTM#6. Denne var opprinnelig lagt ut som en del av en julekalender i 2010, og jeg har vært en runde før for å se etter den. Uten å lykkes den gangen.

I dag fant jeg ut at jeg ville ha en liten rundløype, så jeg parkerte bilen ved en parkeringsplass langs Jonsvannsveien, siden jeg allerede hadde gått delstegene tidligere. Med kaffe, vann og mat medbragt i sekken var alt klart for en fin tur. Jeg hadde bestemt meg for å starte med å gå til den nevnte multien, både for å gjøre unna de fleste av høydemetrene først, og fordi det tross alt var denne som var målet for dagens tur. Så da gikk jeg oppover i mitt eget tempo, og ble riktignok forbipassert av enkelte som absolutt skulle jogge der, men det gadd ikke jeg å bry meg stort om. Naturen var verdt å ta litt tid på. Riktignok klarte jeg som man pleier å velge feil vei inn mot cachen, men slikt er jo mer vanlig enn uvanlig som tidligere nevnt. Vel framme ved det som var utregnet gz, tok det ikke så lang tid før boksen var funnet. Men du så lang tid det da har tatt fra jeg startet på denne…..

Knall vær på tur

Så var det å finne veien til Estenstad-hytta for litt mat og litt kaffe. Der kan man ikke akkurat si at jeg var alene nei. Men jeg fant meg et hjørne på et bord, og kunne sette fra meg både sekk og kopp, og spise maten min mens jeg hadde en flott utsikt over byen. Det er på slike dager man kjenner at man er i live 🙂

Utsikten fra matpausen

På vei ned mot bilen igjen hadde jeg 3 tradisjonelle cacher på planen min. Riktignok hadde jeg kunnet plukke minst 1 av de på veien opp, men det er greit å holde seg til planen innimellom også 🙂 Så dermed ble det å gå først ned mot På tur i skogen #2. Riktignok ble det litt mer kjølig når jeg kom inn i skyggene nedover her, men jeg var da godt nok kledd. Så etter litt leting dukket også denne boksen fram.

Neste cache på planen var Vikeraunet. På den måten jeg hadde valgt å angripe cachene i dag, så måtte jeg litt opp igjen fra stien. Men nå kom jeg opp i sola igjen, og ble også belønnet med en flott utsikt. Det er jo nesten så man glemmer å lete etter cachene. Men etter først å ha sett litt feil, så så jeg der hvor cachen måtte være gjemt. Og da var det jo en enkel sak å få signert loggen.

Utsikten fra cachen

Den siste cachen på dagens plan var Ztokkanbakken. Her ble jeg litt lurt av den litt høye T-ratinga som denne har. Det er jo da godt mulig at jeg ville ha følt det anderledes om jeg ikke kom ovenfra og ned mot den, men jeg leita i alle fall litt høyt først, før jeg så på hintet, og fant fort ut hvor jeg heller burde lete. Og da var også den cachen plutselig logget. Så ble det å forsere noen hinder på vei ned mot bilen, og kjenne at denne turen gjorde tross alt veldig mye godt for kroppen.

Ble nesten en hinderløype her

Men dagens caching var ikke helt over enda. Det er jo tross alt Earthcache-dagen, og denne måtte jo også markeres med et funn da. Og når høstferieuka er på vei til å innledes, så skulle jeg jo hente gutta også. Dermed ble det til at vi tok en liten omvei på turen hjem, slik at vi kunne titte litt på Tinghuset, og dermed finne svarene til cachen Trondhjemitt, slik at alle tre kunne få dagens suvenir 🙂

5 fylker i Midt-Norge

Kart over Norges-delen

Kart over Norges-delen

Kart over svenske-delen

Kart over svenske-delen

En challenge som er overkommelig må naturligvis fullføres. Og siden jeg har tatt både 3 og 6 fylker i Midt-Norge på 1 dag, så visste jeg jo at 5 fylker ville gå veldig greit. Det er klart, her defineres Midt-Norge relativt vidt. Vi er jo generøse her oppe. Så dermed inkluderer vi mange. Så derfor har jeg da sett litt nå og da på det å gjennomføre denne challengen også. Og etterhvert kom det til et samarbeid med magneos, Munkeli og thomasnb2 om denne også. Og siden thomasnb2 ikke har noen av de andre challengene, så måtte vi jo dra til med 6 fylker når vi først gikk i gang. Så gjennom en liten tid har vi planlagt og lagt opp en liten løype ved bruk av cachetur.no. Og i dag var den dagen kommet at vi skulle iverksette disse planene. Med strålende sol og godt humør gikk vi til verks fra klokka var 8 om morgenen for å kunne utnytte dagslyset så mye som mulig.

Første cache kom ikke så veldig lenge etter oppstart, men siden jeg hadde denne fra før ble jeg bare sittende i bilen under denne. Så ble det en del kjøring, det ble alt i alt en god del kjøring i dag, til Lånke kirke, som ligger i Nord-Trøndelag. Her kom vi fram til en kirke som speilet seg fint i morgensola. Vi parkerte sånn i passe gå-avstand til cachen, og fikk en liten beinstrekk mens vi lette etter boksen. Den ble egentlig funnet veldig enkelt, men vi tolket hintet litt for mye, og jeg ble i alle fall litt lattermild av funnet. Og mens vi signerte med dagens fellesnick, KTMM, begynte thomasnb2 å fabulere om en mystery som lå like ved. Men siden det var så tidlig at han ikke klarte å lese skikkelig, og så etter kano-skurene i stedet for kanonskurene til forsvaret, så lot vi denne ligge i dag. Vi hadde tross alt en del cacher på dagens plan også.

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Dermed skulle det være en laaaang kjøretur til neste fylke vi skulle logge i, nemlig Jämtland. Men siden vi kjørte gjennom en kommune som noen ikke hadde cachet i enda, så måtte vi rett og slett finne en cache som ikke stod på planen. Det ble et par slike stopp…… I Tydal kommune måtte vi da finne en cache for thomasnb2, og da stoppet vi på en som ingen av oss hadde fra før. Dermed fikk Tydal Skisenter et lite besøk. Cachen hang greit til for oss, og det var en fin plass til å ta litt kaffe og fjase litt. Selv fant jeg ut at det var helt greit at det ikke var snø her i dag. Jeg liker nok bedre å cache enn å stå på nedover-ski 😀

En skistadion uten snø

En skistadion uten snø

Men så var det klart for å kjøre inn til Sverige. Og vi måtte et stykke inn også, siden magneos har plukket de nærmeste her fra før av. Cachen vi hadde på planen var Flyttfågel, og selv om den hadde en høy T-rating var den ikke så vanskelig å få tak i. Vi kunne nok ha skrevet oss inn med veldig store bokstaver uten at det hadde betydd mye. Loggen var så lang at det omtrent tok lengre tid å rulle den sammen enn det tok å finne den. Og når vi nå var kommet så langt inn, så kunne vi kjøre enda litt lengre inn for å handle litt. Det var litt billigere enn å benytte bensinstasjonen til å handle på. Man må jo spare der man kan.

Elva ved siden av cachen :)

Elva ved siden av cachen 🙂

Og etter at vi hadde handlet ferdig konstaterte vi at den nærmeste trad-boksen nå var funnet av Duracell-mannen thomasnb2. Vi andre kom oss opp til Hotet från Ovan vi også, og fikk se en stor stein som nok var temmelig skremmende når den kom gjennom lufta. Faktisk var den så skremmende at de hadde satt opp en plakett på den, og et lite infoskilt om hvorfor rett ved siden av. Det var en fin ting. Selv fikk jeg noen absurde tanker om take-away-pizza i det jeg så åpningen midt oppe på veggen på pizzeriaen ved siden av. Jeg fikk meg en god liten latter av den.

En så stor stein er skremmende

En så stor stein er skremmende

På vei ut fra Sverige, så fikk vi en stopp ved en liten kirke slik at vi fikk logget multien Ingeborg och Johan. Og kirken var virkelig liten også. Jeg er ikke sikker på om det var plass til noen der inne. Men cachen fant vi enkelt dog. Og så ble det en liten stopp rett ved grensen slik at thomasnb2 og undertegnede kunne logge BORDERLINE. Slike funn bidrar mest til statistikken, men det er nå et funn da.

En liten kirke ja

En liten kirke ja

Vel tilbake i Norge ble det et lite besøk ved en mystery som magneos hadde løst tidligere, og deretter et besøk ved Røros kobberverk. Her har jeg vært ved tidligere cacheturer også, og nok en gang var det fint vær ved besøket. Denne gangen ble det logging av den tradisjonelle cachen Røros Kobberverk også. Her var det bare thomasnb2 og undertegnede som skulle logge, og siden den skulle ligge litt opp, så klatret thomasnb2 opp for å hente den. Selv tok jeg livet litt mer med ro, og kikket litt oppi de nederste «hyllene». Og dermed ble det jeg som kunne plukke fram loggen 😀

Vann er kult

Vann er kult

Deretter ble det en tur innom noen gamle cacher som både magneos og undertegnede hadde logget fra før, men som er av de eldste cachene i Trøndelag, slik at de to andre måtte logge de. Og så var vi på vei videre. Vi hadde dog en mystery til på Røros, nemlig Rørosmyst 3, som vi da kunne stoppe ved langs veien. Ved cachen ble vi stående og lure på om det huset som stod i nærheten var fordelt på 2 fylker, slik at man kunne gå inn i et annet fylke om man kranglet for mye i det ene fylket 😀

Så ble det 2 kommuner som ikke stod på planen, men som måtte bli logget på veien også. Den første var Os der vi kom til en gammel cache ved navn GlommaRelax-5. Et flott sted med et fint vann som var demmet opp og med et enkelt og greit funn for oss, selv om vi måtte bedrive litt CiTo i cachen. Smørbukken vi fant der kunne ikke bli liggende. Men den hadde nok ligget så lenge at ingen ville spise den heller.

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Så var det Tolga der Ivaregga-15 ble valgt ut. Nok et fint sted. I det vi kom opp til plassen oppdaget magneos en Fossekall som satt ved dammen. Vi fikk noen sekunder med synet av den før den fløy videre og vi kunne både se litt på anlegget her og ikke minst finne cachen som var her.

Litt kraft i dette vannet :)

Litt kraft i dette vannet 🙂

Deretter var vi framme ved en av de cachene vi var mest spent på for denne turen, nemlig Butikken ved SPARken. Selve sparken er forså vidt en liten attraksjon i seg selv, men i dag fikk den god konkurranse av denne cachen. Vi toget inn alle mann etter å ha sett litt rundt døren og slikt. Deretter ble det å gå rundt og se hva vi kunne finne. Jeg hadde en formening om hva som skulle finnes, men jeg ble overrasket over den for det. En riktig fin løsning. Så med nye koordinater i hende, og litt handling unnagjort, så dro vi og fikk logget denne også. Og den blir en liten favoritt for meg.

Nå begynte klokka å gå litt fort. Vi hadde enda 2 fylker som skulle besøkes, og vi måtte prioritere litt. Dog var det kun meg som hadde cachet i Folldal før, så vi måtte se å finne en cache her også. Derfor fikk Einunna bridge besøk av oss. Og det var et godt valg. Her står det en bauta til minne om kampene under andre verdenskrig, og slike ting er det alltid fint å få med seg. Siden denne ikke var på planen, så var den ikke studert fra før av meg. Men når jeg fikk se cachebeskrivelsen etter hvert fikk jeg enda en bedre følelse.

Selve monumentet

Selve monumentet

Deretter skulle Oppland logges, og vi hadde valgt ut The Dovre lines highest point – Lynvilja #5 som cachen vi trengte. Her parkerte vi for så vidt greit, men jeg trodde vi måtte komme oss på baksiden av den veggen som beskytter for fokk så tidlig som mulig. Så da ble det å klatre over et gjerde og bushe seg fram mot cachen. Litt stygge ord senere kommer vi fram til gz, og må spre oss ut for å lete. Det tok ikke så veldig langt tid før funn var gjort, og dermed klatret thomasnb2 opp i gjerdet, bare fordi han hadde litt mye energi. Selv ble jeg stående å se på kunstverket som var litt unna. Jeg trodde først det var et pinnsvin……. Så da gikk vi den veien på turen tilbake (litt enklere vei ja), og der så vi et kunstverk og en info-sak som fikk oss til å lure på om dette kunne ha vært en litt stor field-puzzle 😀 Så ble det en rask stopp ved cachen Enig og tro til Dovre faller før vi dro mot Møre og Romsdal for å ta siste fylke.

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Vi hadde planlagt noe som ville gi oss en lang runde, men fant ut at vi ville prøve å få tatt en som var litt nærmere. Det gikk nemlig bilvei nesten helt fram til Grødal_2. De siste meterne fram til cachen gikk vi i en flott solnedgang over et fint vann. Og med litt is på vannet frista det ikke å bade. Men heller å klatre opp i det treet som vi også passerte. Dermed var siste funn gjort, og vi hadde bare kjøringen tilbake til Trondheim. Det tok noen timer det også, men på veien kunne vi da konkludere med at det hadde vært en flott tur som det var greit at vi gjorde unna før vinteren kom.

Et utrolig fint tre

Et utrolig fint tre

Og med 16 funn og 0 DNF i dag, er selve challenge-boksen nå klar til og signeres. 😀

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑