Kart over hvor dagens tur gikk

Når jeg nå skulle ha ett event i Trønderbataljonens adventskalender, så tenkte jeg på et event jeg deltok på tidligere i år, nemlig ‘Gapskratten‘. Dette var ett fint sted for litt sosial omgang, og for litt trim også. Dermed la jeg mitt event Bartejul 16-04: Søndagskaffen hit. Og det i passe tid til at det var lyst begge veier.

Selv om jeg hadde pakket det meste av sekken klart allerede i går, så måtte jeg koke kaffe klart for å ha med meg. Søndagskaffe uten kaffe er liksom ikke helt det rette. Og mens kaffen ble klar måtte jeg sjekke noe i loggboka på et  tidligere event jeg hadde. Med det resultatet at jeg ikke fikk med meg loggboka mi på eventet. Den ble liggende igjen på kjøkkenbordet.

Lauglovannet lå der med snø på seg.

Jeg kjørte til parkeringsplassen ved Ringvål, for å ta beina fatt opp mot gapahuken et par kilometer unna. På plassen møter jeg o.mikk som holder på å ta på seg ski for å gå til eventet også. Dermed får vi ha litt selskap på veien oppover. Det er alltid enklere å gå når man kan gå sammen med noen. Og selv om snøen lå for preparerte skispor, så gikk det greit å bruke beina også. Selv om jeg sank litt ned. Men det gikk litt raskere enn jeg hadde forventet oppover. Selv om det ble et par stopp for å ta noen bilder også.

Velikvatnet var også dekket av snø

Vel framme viste det seg at det enda var over 20 minutter til eventet skulle starte. Så det var bare å sette seg ned og nyte utsikten utover Velikvatnet som lå under snøen. Vi fortsatte jo praten litt også, men det var samtidig en egen ro å kjenne på der oppe.

Dekorasjoner i gapahuken

Så kom det noen flere deltakere, slik at vi tilsammen ble 8 personer som satt inne i gapahuken. Det ble drukket kaffe og spist pepperkaker, og naturligvis var det mange både spørsmål om cacher, historier om turer og andre gode historier som kom fram. Den lille halve timen gikk nokså fort unna, og så var det på tide å rusle tilbake mot bilen igjen. Denne gangen som en rekke av folk. Dog ‘mistet’ vi et par deltakere, men det var jo fordi de skulle finne cacher på veien, noe som jo er veldig naturlig. Og siden regnet stort sett holdt seg borte, så må jo hele turen sies å være en suksess 😀