Month: februar 2017

Fant vi jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Kristiansund – Trondheim (med omveier)

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Etter noen timer på øyet var det klart for å reise videre. Også denne dagen var blitt planlagt som en deltur på cachetur.no. Rett og slett fordi de var både kommuner som skulle logges og nye sektorer som vi ikke skulle bomme på. Det er jo litt surt å oppdage en sektor man kunne ha logget lenge etter at man har kommet hjem 😀

Stemplet i brevboksen

Første stopp var letterboxen Letterbox via Webkamera – D_Leslie_A #53 som vi oppdaget ikke helt var innenfor regelverket. Vi hadde lett etter den der den burde finnes, utenfor sonen til den tradisjonelle cachen, men ikke funnet den i går kveld. I dag hadde vi litt mer å gå på, og fant den godt inne i den nevnte sonen. Slikt er litt kjedelig, men jeg fikk nå tak i stemplet, og ikke minst, den gav oss anledningen til å se et nokså folketomt Kristiansund en søndag morgen 🙂

På vei ut av Kristiansund forsøkte vi også å se etter cachen BRATTHALLEN, men den har aldri blitt funnet. Og ut fra området og det vi kunne klare å se, så kommer den nok ikke til å bli det heller, da den nok blir arkivert uten funn om ikke CO snart gjør noe. Dermed gikk turen utover Averøya. Der var det flere fine plasser som stod på programmet, først ute var Sveggvika, med informasjonsskiltet som Ylvis-brødrene samlet inn penger for å sette opp. Når det i tillegg er en flott utsikt der, så er det jo en ren vinn / vinn-situasjon for meg.

Her er norsk natur flott

Deretter ble det et stopp på parkeringen til Bremsneshola for å finne denne cachen også, men tur til selve hulen, det ble det ikke denne gangen. Men det frister å ta turen dit på et annet tidspunkt ja. Og deretter ble det tid for en liten klatretur opp til cachen Kirkevågen som jo var litt høyt oppe slik jeg kjenner CO liker de er 🙂 Dessverre var det lite med utsikt der jeg satt og signerte loggen, men ved å gå litt lenger bort, så kunne jeg se hva det var jeg egentlig kunne ha sett om ikke alle de trærne var i veien 🙂

Idyllisk

Deretter var det tur ut til Bruhagen og litt informasjon om dette lille tettstedet, men rett før jeg parkerte bilen så jeg at det befant seg en multi her også, og i det jeg ser navnet på den, så vet jeg at den bare må besøkes. Carl Fredrik Hellevang-Larsens plass kunne jo ikke være ulogget når man først er på disse kanter av landet. Ikke var det en vanskelig multi heller, så det gikk både fort og greit å finne fram til den 🙂

Her måtte vi jo bare stoppe da

Den neste cachen hadde jeg tydeligvis en DNF på tidligere, for i det jeg kommer fram til området kjenner jeg meg igjen. Men neida, ikke denne gangen heller. Nok en gang ble det en DNF på bridge over troubled water. Nå var denne en cache som skulle dekke inn en sektor i den tidligere nevnte challengen, så en kikk på gps’en tilsa et besøk på Bird`s home i stedet. Denne lå i samme sektor, og etter å ha kommet fram til et fint område kunne en sliten cache finnes fram. Denne er til og med i beskrivelsen meldt at CO ikke lenger er aktiv, så hvor lenge den får ligge slik den er nå er vanskelig å si. Den var i alle fall ikke noe trivelig syn. Men den ble nå logget.

Nok et fint stoppested

Vi var nå i Eide kommune, og hadde enda en cache i denne kommunen på planen, nemlig Lydløypa #24 Nostradamus‘ testamente. Med gode parkeringsmuligheter på en søndag, så ble det et enkelt funn. Og dermed var det på vei til Fræna kommune der Aureosen var eneste cache på planen. Aureosen var et flott lite natur-reservat, der det akkurat var i brytning mellom vinter og vår, da det var mye is på vannet, men det var begynt å komme knopper på trærne.

Litt antydning til is på vannet

Så var turen kommet til dagens første nye kommune for meg. Cachen ved navn Hollingen er en av de som ligger på fastlands-siden av Aukra kommune. Ikke nødvendigvis den enkleste cachen å komme til med en høy terreng-grad, men siden den ligger på fergekaia, så var det verdt å se på den. Parkering er jo sett temmelig greit når man er på slike områder, og da var det å se hvor høyt man skulle. Jeg kom meg greit opp på rett nivå, men det tok en del tid før cachen ble lokalisert allikevel. Det viste seg at den var langt enklere å oppdage nedenfra 🙂 Men dermed var kommunen dekket opp i alle fall.

Det var ikke meg som ødela altså 😀

Så ble hjemturen virkelig startet, og veien ble lagt gjennom Molde for å logge noen sektorer der. Først ut var et par cacher i serien The old county road, nemlig #08 og #01. Det virket som disse to var de enkleste å ta på denne turen, da den gamle veien var omgjort til gang- og sykkelsti. Et flott tiltak, som kanskje vil bli benyttet av meg en gang i framtiden, hvem vet?

Godt vi ikke skulle opp her

Deretter ble det et stopp på en liten strand som inneholdt noen helleristninger, men de var dessverre glemt når loggen ble signert, så da ble det bare cachen Storvika og synet av en flott strand som ble utbyttet her. Videre gjennom Molde før bil-gps’en mente at den hadde en lurere rute enn jeg hadde sett for meg. Men siden jeg ikke var enig, så ble det heller et lite stopp for å snu bilen, og det endte opp med at cachen I feel the need … the need for speed (MOL) ble logget også. Selve cachen ble funnet på bakken under det jeg tror var rett tre, men det var konglene i det andre treet som var mest interessante. Et tre med bare kongler, og ikke noe annet på…

Og det var noen av de også 🙂

Etter å ha kommet mer på rett vei, ble turen lagt innom FILL UP SERIES #3 – Årø bensinstasjon selv om både bil og folk hadde nok drivstoff nå 🙂 Så var neste cache planlagt for å dekke en ny sektor. Mystery-cachen Biep Biep Biep var løst fordi den ligger i sektor 338 som jeg manglet før denne turen her 🙂 Vel, helt fram til gz her kom jeg vel egentlig ikke i følge min gps, for denne ville ha meg lengre ut. Men heldigvis ble cachen funnet veldig enkelt uten å trenge noe spesial-utstyr som dykker-drakt 😀

Så var det tid for dagens andre nye kommune, nemlig Gjemnes. Det var en temmelig lang bit å kjøre til den neste på listen, og plutselig oppdager vi et skilt som peker mot en bauta. Med utforskertrang og god nok tid, så tok vi turen nedover, særlig siden det var en cache i den retningen også. Cachen var Furset, men den var lokalisert et godt stykke unna den aktuelle bautaen. Men den var et lite minnesmerke over framgangen på bilveiene i det minste 🙂 Men det er klart, har man først kjørt så langt ned, så må man jo kjøre for å finne bautaen også. Det ble litt sakte kjøring på et parti, da det lå mye is over veien der, men bautaen ble omsider oppdaget. Men det var ikke så mye om å gjøre at den bare ble kjørt forbi altså. Så veldig godt merket var den ikke…

Rugebautaen var ikke helt lett å finne gitt

Den første planlagte cachen i Gjemnes var Hjorten i Miljøgaten som både hadde et godt hint som fikk oss til å se på utskjæringene som hang her, og tydelig henviste til skulpturen som var like ved. Men jeg må innrømme at jeg ble mer opptatt av veinummeret som gikk herfra, og fant ut at det nok kunne være temmelig varmt her, siden vi vel var nær «Highway to Hell» 😀

Litt tørr fiskedam kanskje?

Det ble et greit funn på neste cache også, FILL UP SERIES #5 – Batnfjordsøra BO. Litt usikker på plasseringens mulighet til å bli værende hele tiden, men den er nå logget. Og så måtte jeg kikke meg litt rundt også, og oppdaget en liten «park» inne i buskene her, som helt sikkert hadde vært fin å ta en pause ved om været var enda litt bedre. Ikke at det var dårlig, men akkurat nå var det ikke fristende å sette seg ned 🙂

Hvorfor stod denne midt inne i noe buskas?

Kirke-cacher pleier å være greie å finne, men ikke den neste på lista. Gjemnes kirke hadde et par DNF før også, og det ble ikke noe funn på oss her heller. Så da var det å se litt mer på gps’en og finne ut at Krifast kunne være neste stopp. Vi kom inn på en artig liten plass, med både statue av Keiko og noen for meg ukjente. Og cachen her ble greit funnet også, da det ikke var så mange andre her som kunne observere letingen i dag.

Tingvoll var en kommune som nesten ble en gjennomfarts-kommune på denne turen, men jeg hadde satt opp Bergsøysundbrua som et alternativ dersom sektoren ikke ble dekket i går. Nå ble den jo det, men hvorfor kjøre forbi allikevel? Så et lite stopp ble det tid til. Cachen ble greit funnet, og nedi den lå det smileys. Men den som jeg oppdaget hadde mer formen som en DNF. Dette syntes naturligvis jeg var temmelig moro 🙂

Noen som ikke fant cachen?

Så var det ferga over til Halsa, og utrolig nok ble det omtrent å kjøre rett ombord. Dermed ble det ikke tid til å omprogrammere bil-gps’en før vi var over. Da måtte det jo bli et lite stopp rett etter fergen, og det var jo temmelig bra. For i tillegg til et info-skilt her, så stod det et skap med troll. Dette var virkelig noe å studere litt. Artig med slike opplevelser 🙂 Og joda, det var jo en cache her også…

Artig skap

Den forrige cachen ble funnet på bakken, og tror du ikke den cachen som skulle henge på gjerdet ved Halsa kirke også lå på bakken da? Det ble litt leting etter den, og det var nesten så det ble en DNF før bakken under opphenget ble undersøkt. Og der var den jo. Da ble den hengt tilbake på plassen sin før vi tok fatt på turen mot en ny kommune.

Kirka var nesten litt godt gjemt fra cachen

Jeg har aldri før cachet i Surnadal kommune, men med cachen Not another church er den saken gjort noe med. Det ble noen ekstra kilometer på bilen for å komme oss innom denne, men hva gjør vel det? Og på strekningen tilbake ble det også et stopp innom Skytter-Tølløv siden den lå på veien. Artig historie om den bautaen som står på denne plassen her. Og jeg lurer fortsatt på hva som var bruken av de to stengene på den lille brua like ved?

Bautaen over Skytter-Tøllev

Nå var vi tilbake på sporet mot Trondheim igjen, og neste stopp ble E39 – lang rett strekning. Dette er en cache som ligger i sektor 0-1 og som da var siste nye sektor for meg på denne turen. En enkel og grei cache, og selv om det stod et skilt som viste vei til Keikos gravhaug herfra, så var det ikke aktuelt med en stor omvei dit. Nå var det heller å komme seg videre, til Valsøyfjord kirke, som var siste cache i Møre og Romsdal på denne turen.

Nesten litt gull-farge på denne kirka jo

Nå var mørket kommet, så det ble mindre å se omkring, så det ble bare 2 korte stopp på E 39 – Staurset / Renndalen og Vinje kirke før resten av turen ble foretatt uten noen flere stopp. Vel framme i Trondheim hadde bilen kjørt ytterligere 376 kilometer, slik at turen tilsammen hadde gått over 624 kilometer. Men med 59 funn, 4 nye kommuner og flere nye sektorer i bagasjen klager man jo ikke. En fin tur ble det.

En fin himmel på kvelden

Hvor er jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Det finnes en rekke kommuner som jeg enda ikke har cachet i. Og sakte, men sikkert blir disse færre og færre. Denne helgen var tanken å få noen nye kommuner i Møre og Romsdal. Derfor ble det til at jeg laget en tur på cachetur.no som jeg delte inn i 4 delturer, for å kunne holde en god oversikt. Med på turen skulle også Snilja være, så da var det godt med selskap på turen også. Så etter en litt lang morgen, ble deltur 1 tatt fram, og bil-gps’en satt opp i retning Edøy.

Trondheim – Sandvika

Turen var naturligvis lagt opp for å kunne samle noen nye sektorer til challengen Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14 når turen uansett skulle passere noen nye sektorer. Derfor ble det til at første stopp ble ved Orkanger der mystery’en Can You Resist Color Elements?? ble første stopp. Til tross for at det er lørdag formiddag, så er det greit å lete og finne denne. Deretter gikk turen til E39, og med det turens første DNF. Nå hadde ikke min gps helt fått med seg hvor i verden den var enda, men uansett hvor mye som ble gjennomsøkt, så var den ikke til å finnes i dag. Men, DNF er en del av spillet det. Så da kan det veldig godt skje at jeg kommer tilbake dit en gang 🙂

Så var det ut til mer landlige områder. Ved Gangåsvatnet lå det tydeligvis god is, for det var flere som gikk på isen der ute. Men etter å ha sett litt rundt, så var det bedre å komme seg litt videre. Det ble litt klatring oppe ved Stokkhaugen Bedehus, etter en cache med terreng-grad 3,5. Greit å ha nok hjelpemidler med seg på slike turer da. Ved Hundså bru ble det litt tid til å kikke litt på isen som lå på elva nedenfor, siden vi stod på en snødekt bru som ingen kom til å kjøre på denne dagen i alle fall.

Bilen var der nede 🙂

Ved cachen E39 – utsikt over Vasslivatnet var det virkelig utsikt som gjorde godt for øynene. Vasslivatnet var dekket med is og snø, og hele badet i en strålende sol. Da gjorde det ikke så mye at bilen tok litt nedpå i det vi kjørte inn på parkeringsplassen. Denne utsikten veiet opp for mye. Men siden vi tok nedi litt på tur ut igjen også, så fant jeg det best å sjekke bilen litt ved neste stopp, som ble Dyrneskafeen. Men siden det ikke var en åpen kafe, så ble det et relativt kort stopp 🙂

Flott utsikt var det 🙂

Nå var det første nye kommune som stod på planen, nemlig Aure. Og for en utsikt å få ved første cache til og med. Navnet på cachen gav klare tanker om både norsk natur og om hyllest til denne: No ser eg atter slike fjell og dalar. Og det gjør man virkelig her. Og i sol er jo dette bare noe av det ypperste man kan se 🙂 Og selve cachen, eller rettere sagt festet og gjemmestedet, var godt arbeid. Bare så synd at jeg synes denne terreng-ratingen var satt for lav. Når jeg trenger hjelpemiddel for å replassere den, så er det høyere enn 1,5…

Det var skikkelig blå himmel også.

Fergekaier og broer er det en del av i denne kommunen. Og mange av disse har en cache i tilknytning også. Men den første var tydeligvis en temmelig nedlagt fergekai, Fergekaier i Aure #10 – Stemshaug fergekai. Selv butikken som hadde skilt her var temmelig forfallen. Men en småbåthavn, det hadde de der. Litt lenger bort var det en skole med en tilhørende gapahuk. Denne gapahuken så fint til, men dessverre var cachen ikke i en så god forfatning som man skulle ønske. Loggboka var så frosset at det var umulig å få åpnet den.

Småbåt-havn, det hadde de…

Deretter gikk turen til Bruer i Aure #2 – «Torsetsundbrua», og en bru som gikk over veldig blått og fint vann. Og så hadde den utsikten som så mange andre steder her også. Deretter gikk turen til en annen cache i samme sektor, nemlig Velkommen til Aure sentrum – Vean. Denne cachen var ikke helt enkel å få tak i, da jeg først stolte litt for mye på gps’en, og dermed ble letende en del på feil sted. Til slutt ble det å stole på at hintet var mer å sjekke, og cachen ble funnet 38 meter unna der min gps mente den burde være. Deretter gikk turen for å finne The BEST cache, men den var overhode ikke å se. Det ble en del leting, men noe cache-funn ble det ikke. Dermed DNF nummer 2 i dag.

Fristende vann

Bruer i Aure #10 – Litlsundbrua gav årets første hestehov også. Vi har ikke passert midten av februar enda, og vårtegnene kommer fram. Det er nesten litt skummelt. Men samtidig er det jo et godt tegn også. Det skal jo bli vår igjen 🙂 Forøvrig var det også en dør ved denne cachen her, som det kunne ha vært morsomt å sjekke litt bak, men den var låst. Og siden beskrivelsen sa det var høyt ned bak den, så fant jeg ut at det var bedre å kunne kjøre videre 🙂

Årets første hestehov

Neste cache var lagt inn på planen fordi den hadde en del favorittpoeng, og i tillegg hadde den en god cachebeskrivelse. Og cachen gav en god opplevelse. Både selve beholderen og plasseringen av cachen stod i stil, og turens første favorittpoeng ble utdelt til Solskjel Battle fra min side. Derfra gikk turen innom Gullstein Kirke som bragte mer leting enn planlagt. Cachen var ikke så lett å finne, og dermed ble det akkurat så vi mistet fergen til Edøy som var målet for første tur. Det ble litt leting etter cachen Sandvika på kaien der, men etter å ha gitt opp den, så fant vi ut at vi skulle hoppe over deltur 2, og heller gå rett på deltur 3. Dermed var de første 14 funn og 194 kilometerne gjort unna. Bare resten igjen 🙂

Cachebeholderen skjuler noe

Sandvika – Kristiansund

I og med at jeg hadde med en TB som helst skulle til en cache på Smøla, så var jeg nødt til å få den plassert i en cache ikke så langt unna. Og den nærmeste med plass til den var den første på den nye planen, nemlig Tustna IL.  Her ble det et stopp temmelig rett ved siden av gz, men det ble litt leting etter cachen, da det var en del områder her som godt kunne inneholde boksen. Men den måtte jo finnes. Og heldigvis, etter en stund kom den fram. Og til alt overmål hadde den også reklame for cachetur.no som jeg ikke hadde sett før.

Egenprodusert reklame liker vi

Neste raske stopp ble en såkalt urban cache, Tustna urban, som ikke var så veldig ofte besøkt. Men det er kanskje slik her ute 🙂 Deretter ble det å se litt på Leira skole og Gammelbutikken som begge hadde mye og god informasjon på cachebeskrivelsen.

Neste cache på planen var valgt ut på bakgrunn av favorittpoeng, så jeg gledet meg litt til å se denne. Dampskipskaia på Leira var cachen, og i det parkering var unnagjort så jeg heldigvis at det gikk an å lete litt uforstyrra etter cachen. Det ble litt leting på de vanlige plassene, før en lur installasjon plutselig åpenbarte seg. Det tok fortsatt litt tid å få tak i loggen, da den satt litt fast, men fram kom den til slutt, og den fortjente turens andre favorittpoeng. Og så gikk det an å nyte litt utsikt etterpå 🙂

Enda en nydelig solnedgang

En stor cache som ligger veinære kan man jo ikke kjøre forbi, så derfor fikk også Linvågvatnet et besøk. Den ble relativt greit funnet , til tross for dårlige koordinater. Men jeg hadde jo lest nok logger til å vite hvor jeg skulle gå da. Deretter gikk turen til den siste cachen i Aure kommune, nemlig Ratatosken. Denne var både i en ny sektor, og hadde en beskrivelse som gjorde den interessant. Og vel framme der gikk det greit å finne cachen også. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det hadde vært moro å klatre litt i det treet der. Men da hadde nok ferga gått uten min bil ombord…

Det kunne jo ha vært en klatre-cache

I køen for ferga ender vi bak en bil som tydeligvis har vært på en mer strabasiøs tur enn min bil har. For min var ikke i nærheten av å være like skitten. Det var helt klart. Men strabasiøs blir letingen etter neste cache, for den lot virkelig vente på seg. Seivika fergekai skulle vel egentlig ha vært en temmelig enkel cache å finne, men når ikke hint stemmer med noe, og nullpunkt blir langt unna alt som kan letes på, så tar det sin tid. Men den ble da til slutt funnet, og det gikk an å kjøre videre til Kr.sund Airport, Kvernberget, Coin & TB Camp.

Så møkkete var ikke min bil altså

På vei mot turens earthcache, K – feldspar – D_Leslie_A #54, ble det en del kronglete kjøring i og med at bil-gps’en ikke helt skjønte om vi var lastebil, sykkel eller bil. Den hadde i alle fall veldig mange forslag til rute bort, men ingen av de passet egentlig helt. På den ene av de møtte vi til og med noen av de mer lokale individene, så det var bare å kjøre sakte og forsiktig bort. Etter litt fram og tilbake kom vi da omsider fram til rett plass, og kunne inspisere de geologiske fenomenene som cachen omhandlet.

Litt feilkjøring, og lokal-befolkningen står og glaner 😀

Et av målene i Kristiansund var multien Kristiansund – The four lands, som ville ta oss over alle fire bydelene. Så derfor var det lagt opp til å besøke noen tradisjonelle cacher i nærheten av de stedene også. Og siden jeg ikke hadde planlagt hvor jeg trodde sluttboksen lå, så startet vi med Norsk klippfiskmuseum. På vei inn mot delsteg og tradisjonell cache møtte vi noen blålys som kjørte foran oss innover. Men heldigvis tok de til slutt en litt annen vei. Og etter litt ordning, så endte vi opp på korrekt plass for den tradisjonelle også. Og fant den omsider etter litt leting.

Et av mange like informasjonsskilt

Neste tradisjonelle i tilknytning til denne multien var Dødeladen Café, et sted som jeg trodde skulle være utenfor drift, men der det helt klart var mange folk på denne lørdagen. Det betydde at man måtte være litt observant ved logging. Heldigvis gikk dette veldig greit, og til alt overmål fikk jeg se et skilt ute på vannet som ble en god humoristisk vending også. Jeg er litt usikker på om det var et stativ for måser eller for de som maser 😀

Var det måse eller mase-stativ?

Så var det inn mot sentrum, og den tradisjonelle Nordmørskafeen, en kafe som var stengt nå så seint på en lørdag. Litt synd at den var stengt da, for det hadde vært artig å kikket inn der. Men vi fikk sett at de hadde merket pynten på utsiden i alle fall. Så ble det plutselig en rask stopp på Midt i mellom, sånn innimellom alle de andre cachene, før det deretter ble å finne multi-cachen. Der kom vi inn på en tidligere kjørt vei, og fant sluttboksen akkurat der den burde være. Og så ble kvelden avsluttet med å lete etter, og finne, cachen Kirkelandet kirke.

Her får du ikke stikke av med pynten nei

Dermed var det blitt 16 funn på denne andre delturen, og da tilsammen 30 funn på hele dagen. Og med det kunne natten senke seg. Og bilen hadde nå gjort unna 248 kilometer på veien 🙂

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑