Month: mai 2017

Besøke elgen og noen sektorer

Dagens kommune 😀

Med noen dager fri, følger muligheten for å ta seg en tur også. Og når gutta mine skulle være sammen med meg, og min søster i tillegg har bursdag, så skulle det legges en liten tur nedover. Som vanlig har jeg laget meg en liten plan på cachetur.no, siden jeg vet vi må ha noen stopp på veien, og det er enda noen sektorer som ikke er besøkt. Og et par av de kunne da helt klart få et lite besøk nå.

Etter jobb var bilen allerede ferdig pakket, og dermed var det bare å kjøre rett ut til Byneset for å hente Junior_Korsgat og Dan-Man K. Riktignok hadde de en del ting å vise meg før vi kom oss i gang med turen, men ca klokka 16.00 var vi på veien. Akkurat i tide til rushtrafikken ned mot Klett. Juhu. Så da fant vi ut at det beste nok var å kjøre et godt stykke før vi stoppet for litt påfyll av drikke og mat for turen. Faktisk helt fram til Berkåk. Men da var jeg også kaffe-tørst ja 🙂

Denne så litt liten ut.

Videre gikk turen ned til elgen i Stor-Elvdal. Dette var et ønske fra minstemann om å få lov til å stoppe der litt. Vi har cachen fra før av, men klart vi kan stoppe for det. Gutta fikk ut og lekt seg litt, og jeg kunne betrakte elgen fra en litt annerledes vinkel enn jeg pleier 😀

En ikke vanlig vinkel av elgen da 🙂

Deretter kom vi inn i et område der det kommer cacher vi ikke har. Første stopp på veien ble derfor Evenstad stasjon. Denne cachen så egentlig ut til å ligge inne på et litt privat område, men med tanke på navnet og på at det var en cache, så måtte vi jo prøve da. Og bil-gps’en mente vi skulle kjøre til Styggskogen… Jeg kjørte greit inn til nærmeste parkeringsplass. Og derfra var det jo ikke mer enn 4 meter bort til cachen 😀

Skogen er jo ikke så stygg da 🙂

Så var det en ny sektor på plass, nemlig ved å stoppe ved Søkkunda skole. Det var ikke så veldig mye å se ved denne plassen her, men en cache ble raskt funnet da. Og så var det en haug der ved veien som Junior_Korsgat kunne bruke til å leke kongen på haugen på. Og da ble det jo et vellykket stopp på alle mulige måter da 🙂

Kongen på haugen 🙂

Jeg hadde en reserve på denne sektoren også, nemlig Kobberslageren. Og vi hadde så god flyt at vi stoppet her også. En liten klatretur opp på en liten sanddyne, og vi kunne observere cachen temmelig fort. Og der oppe, der var det en fin plass for å leke litt baseball. Alle muligheter skal utnyttes. Jeg benyttet anledningen til å se etter spor etter denne kobberslageren, men det var det lite av i dette området…

Denne er vel neppe laget av kobberslageren som cachen omhandler 🙂

Neste stopp ble Gamle Opphus skole. På vei inn hit, så virket det ikke akkurat så veldig gjestmildt kan man si. Skilt om at dette var privat område dominerte innkjøringen. Men vi valgte å kjøre ved siden av den plassen og inn mot cachen for å lete litt likevel vi. Ikke verdens beste område å lete i, men det tok heldigvis ikke så veldig lang tid før cachen var funnet. Så da kunne vi krysse av denne sektoren på lista også, og kjøre videre.

Ikke helt en gjennomfartsvei 🙂

Nede ved Over Glomma III – Opphus bru har vi vært og lett etter cachen før, da med en DNF. Så i dag hadde jeg blandede følelser ved å stoppe her. Men alle husket området fra sist, og sjekket nærmere det som ikke var tilstede da. Og etter kort tid hadde Dan-Man K funnet gjemmestedet. Så da var det bare å få ut loggen og signere oss inn. Godt å være ferdig med denne nå 😀

På en grønnmalt benk….

Vi hadde et stopp til på veien nedover, sånn på planen i alle fall. Men det begynte å bli mørkt, så vi fant fort ut at 5 funn var bra det, og vi kunne fint klare oss med det. Så da ble det kjøring videre ned til Stovner for å kunne ta kvelden, godt fornøyd med dagen i dag. Resultatet var 482 kilometer i kjøring og altså 5 funn 😀

Dagens kjørerute 🙂

En challenge gjøres ferdig

Kart over hvor dagens tur gikk

Over lengre tid har det vært jobbet mot å kunne kvalifisere til challengen 555-Klubben Trøndelag – TTM#11. Etter noen stormskritt i fjor og en litt spontan tur tidligere i år, så stod det bare igjen 1 cache på lista vår. Det vil si, på lista til magneos, Munkeli og undertegnede. Vår siste sammensvorne, thomasnb2, har fortsatt igjen en tradisjonell cache også, muhahaha. Men for oss tre førstnevnte, så har det kun vært BP#04 Løkkstadåsen som har manglet en liten stund nå. Og gjennom vinteren har vi lagt angrepsplaner for å kunne plukke denne også. Og da jeg på fredag la ut agn til de tre andre om å plukke denne i dag, så ble det klart for tur.

Utpå formiddagen ble det begynt å avtale tidspunkt, og plutselig var det på tide for meg å ta bussen ned til thomasnb2 for å møte magneos der. Munkeli hadde et annet ærend på veien, slik at vi møttes litt innover på veien vi planla å kjøre så langt vi kunne. Vi hadde et greit utgangspunkt, Munkeli kjente noen som bodde i nærheten, og vi skulle være høflige og spørre om lov til å parkere til og med. Det vil si, det fikk være Munkeli sin jobb 😀 Og den gjorde han med glans, da vi fikk lov til å stå der mens vi gikk på jakt.

Utsikt da vi startet

Utrustet med vann, joggesko og gps skulle vi takle det meste, så vi fulgte noen stier så langt vi kunne. På veien oppover Løkkstadåsen fant vi noen edelgraner, og det resulterte naturligvis i et lite foredrag fra Munkeli om hvordan disse trærne bærer sine kongler, og et påfølgende foredrag fra magneos om hvordan det kan ha seg at Munkeli har så mange edelgraner på rekke og rad i hagen sin. Jeg sier bare stakkars den fuglen som stod bak den spredningen med sin edelgran-sjuttu, sånn i følge magneos 😀

Edelgran gav grobunn for informasjon…

Og enda gikk det mer opp. Og litt ned, og enda litt opp og så var det bratt mens det gikk nedover igjen. Det var plasser der det ikke fristet å sette foten for hardt ned i tilfelle mosen ikke holdt helt, og det var litt usikkert hvor første tre var, som ville holde et voksent menneske i fri fart nedover.

Bratt var det gitt

Men sakte og sikkert kom vi oss fram til leteområdet vårt. Vi spredte oss litt utover for å dekke et greit område, og plutselig hadde vi funnet boksen. Jeg synes det er litt morsomt med loggbøker som er litt mer enn de vanlige, og denne var helt klart hjemmelaget. En ekstra spiss på å finne den siden cachen er såpass gammel også 🙂

Egenlaget loggbok 🙂

Etter å ha forsøkt å få et godt bilde av utsikten, så bushet vi litt mer til vi kom fram til våre egne spor på gps’en. Derfra var det jo bare stiene tilbake til bilen, men det tok likevel litt tid. Og når man da oppdager både hytter som ikke er helt ferdigbygget og andre ting som trigger humoren i oss, så er det klart at vi utnyttet tiden bra 😀

Ikke helt ferdig kanskje?

Nå gjenstår det bare å signere selve challenge-loggen, men det blir ikke gjort bare sånn som en vanlig cache. Den challengen skal jeg ha som en milepæl. Jeg vet bare ikke hvilken enda 🙂

Åndalsnes – Trondheim

Så var siste feriedag kommet. Det var på tide å sette kursen hjemover igjen. På planen jeg hadde igjen fra cachetur.no stod det bare 4 cacher i dag, men det stod en kommentar om «å plukke noen fra bil-gps’en om lysten var der» også. Litt klok av skade i forhold til å ha for store planer på turens siste dag 😀 Men i dag var ikke det noe problem i det hele tatt.

Dagens fylker

Etter å ha hatt en rolig start på dagen i strålende sol, og fått pakket ned en etterhvert veldig skitten sovepose, så ble kursen satt mot Trollveggen som første stopp. Snilja hadde jo ikke logget denne enda, så da måtte vi jo stoppe der. Det er alltid litt rart å stå slik å kikke opp på en fjellvegg slik.

Et imponerende skue fortsatt

Så var det å sitte litt i kø på enda litt mer veiarbeid før vi kom oss fram til første cache for meg i dag. Det ble nemlig et raskt stopp for å se hvordan det stod til med Mannen. Men cachen Venter på Mannen var raskt logget, og det var ikke særlig spennende å stå der og se på Mannen heller…

Utsikten var flott

Litt kronglete avkjøring må man si det er om man skal inn til Kors gamle kyrkjegard. Men etter å ha parkert ved anvist plass litt innenfor gården, så kunne vi gå opp til en gammel kirkegård der de fleste så ut til å ha omkommet enten i brann eller i skred ved plassen der inne. En stille stund med å gå rundt og kikke på alle korsene og platene som stod igjen som minnesmerker. Det må ha vært et tøft liv akkurat her inne.

Den gamle minneplata

Det ble deretter et raskt stopp ved Verma stasjon. på vei mot Kyllingbrua. Heldigvis var denne satt opp på min plan for dagen i dag, for ellers hadde jeg trolig gått glipp av den. Men etter parkering oppe ved veien var det en godt merket sti med advarsel om ferdsel på eget ansvar , og en grei tur ned til utkikks-området. Der hadde de både godt med informasjon om byggingen av den aktuelle brua, bruksområdet til den og ikke minst et flott utkikkspunkt mot den. Vel verdt et lite besøk den plassen der 🙂 Det ble dagens første favoritt for min del.

En flott bro å se på

Noen ganger liker jeg å bare bla litt over cachene på bil-gps’en bare for å se hva som kommer fram. Leser litt om cachene før jeg bestemmer meg for om de er verdt å kjøre til eller ikke. For Slettafossen sin del ble det til at hintet fanget min oppmerksomhet nok til at jeg ville sjekke ut hvordan dette hintet kunne passe. Det ble en liten leting før cachen ble funnet, og først da stemte hintet…. Men jeg fikk jo sett litt av en flott foss også da, så stoppet var helt klart ikke bortkastet 🙂

Vannet fosset bra ned

Deretter ble det to greie stopp på henholdsvis På vei til Sagelva og Siste før Romsdalen uten at det ble stort mer enn en strekk på beina. Men så var turen kommet til Dompap. Den var vintersikker, og det kunne nesten trengs enda. Heldigvis var det skare nok til at jeg slapp å gå helt gjennom, men jeg måtte allikevel tømme skoene for snø etterpå. Men cachen skal ha et favorittpoeng, for den var det lagt en del jobb i 🙂

Ikke helt vår enda 🙂

Av og til ser jeg informasjoner som jeg egentlig ikke hadde tenkt var viktige informasjoner: Ting som Facebook sender ut er ikke alltid det. Men ved cachen Olav den hellige viste det seg at slik innsjekking på et sted var vanlig før i tiden også. Og så er det enkelte som ikke klarer å fjerne den statusen så lett 😀 Forøvrig var dette en cache som forrige logger hadde logget at den trolig var borte, men det stemte ikke. Vi fant en godt gjemt logg som vi kunne signere før vi dro videre mot neste spennende sted.

En tidlig utgave av Facebook 😀

Det å komme ned til Lesjaverk-jernverket var et fint valg. For her var det historie å se på, og det som fascinerte mest var restene av pipa på en smelteovn som bare stod der som en litt trolsk etterlatenskap. Og med benker rundt i en halvsirkel så det ut til at stedet gjerne hadde en forestilling som brukte denne ovnen som bakgrunn. Jeg kunne lett begynne å tenke meg til forestillinger som hadde passet fint inn der 🙂

Et spennende sted

Det ble to stopp til før Dombås, nemlig et funn på Lesja Sentrum og en DNF på Joramo. På den sistnevnte var hintet igjen av en type som trolig er veldig ubrukelig inntil man faktisk finner cachen. Men vi fant den ikke, så da fikk vi ikke bekreftet det. Deretter var det på tide for Snilja å sette seg på toget (eller helst togstasjonen først) mens jeg la veien mot nord igjen.

Jeg hadde planlagt to stopp over Dovre, et for bare å kunne ha et lite avbrekk, og et for å dekke opp sektoren 45 – 46 grader. Både Elgtårn? (Myter og sagn over Dovrefjell 9/13) og Gautåsætre (Myter og sagn over Dovrefjell 22/25) ble enkle og greie funn, selv om det var både en del vind og litt snø i lufta. Og på den måten var nå turen egentlig ferdig.

Opp en liten høyde i alle fall

Men i morges så jeg at earth-cachen Dovre Geologi: Magalaupet ravine fremdeles ikke hadde fått noen logger, så jeg bestemte meg for å ta turen innom når jeg allikevel passerte her. Jeg var jo innom dette stedet i september også, men da var det den tradisjonelle cachen jeg besøkte. Så etter parkering på kjent plass, så kunne jeg nok en gang rusle ned stien til dette flotte stedet. Jeg er like fascinert over dette fenomenet enda, men siden dette er en earth-cache må det bare være med et bilde av utsikten for ikke å ødelegge moro for andre 🙂 Men cachen ble i alle fall logget klokka 15.58, så dermed ble turen avsluttet med en FTF 😀

Utsikten ved gz

Dermed ble det bare å kjøre i ett på vei hjem, og kunne parkere bilen litt før klokka 18:10, ikke så veldig langt fra 1 uke på veien 🙂

Dagens etappe gikk over 329 kilometer, og gav 14 funn og 1 DNF.

Slik ble dagens rute 😀

Avmystifisering av Oppdal

Dagens kommuner.

Da jeg planla denne ferieturen hadde jeg store planer for å komme fort i gang. Jeg skulle komme meg avgårde så fort jeg var ferdig på jobb denne onsdagen, for å komme meg så langt som jeg hadde behov for. Inne på cachetur.no lå det en plan over en del cacher som ikke var helt veinære, og som det ville passe bra å besøke på denne turen…..

Så måtte et personalmøte og fag-kveld flyttes, og plutselig var det ikke snakk om å komme seg avgårde før etter klokka 20.00. Og etter slike kvelder tar det gjerne litt tid før jeg er organisert nok også, så avreisen ble ikke gjort fra Trondheim før 21.30. Dermed ble enkelte av cachene på planen uaktuelle. Jaja, de er nok der senere også de 🙂

Men etter å ha kommet meg avgårde omsider, så gikk det helt greit å kjøre til den første cachen jeg hadde på min plan, nemlig Hazelnut – Speaker has no nest. Dette er en mystery som jeg har vært innom en gang før, men da i veldig feil setting (det å stå oppe på snøen, se ned på lokket av søppelkassen som er under snø-nivået og vite at cachen er merket som «ikke vintersikker» gjør noe med lysten til å lete etter den. 😀 Og siden har den ligget der på min bil-gps og hånet meg på turene mine til og fra Oslo. Så i dag skulle den gjøres noe med… Og i måneskinnet ble det til slutt et funn også, selv om jeg måtte tilbake til bilen og hente hodelykta mi før jeg klarte å få funnet cachen da….

Fortsatt litt vinter igjen her…

Resten av kjøringen inn mot Oppdal gikk helt som planlagt, og like før oppdaget jeg en cache, E6 Drive-By. Den er riktignok på motsatt side av veien, men med så få biler ute var det ikke noe problem å svinge av her for å finne en grei parkering. Raskt ute av bilen og bort til leteområdet før jeg kom på at hodelykta kunne være grei å ha nå også. Dermed en liten strafferunde før jeg kunne lete opp boksen og få signert cachen. Og i lyset fra hodelykta var det naturligvis noe mer jeg måtte se litt på også 🙂

Lurte et øyeblikk på hvem som hadde lett så kraftig etter cachen 😀

Så var det inn til Oppdal. Der er det en del mystery av typen hasselnøtter som etter hvert er blitt løst. 1 har jeg allerede plukket og 3 av de stod på planen i dag. Så først tok jeg turen innom Hazelnut – I ❤ Oppdal, før både Hazelnut – Simple arithmetics og til slutt Hazelnut – Not quite right ble besøkt. Den andre av disse stod riktignok ikke på min plan, men den var for grei til å la bli værende igjen. Så fikk det heller være at klokka passerte midnatt rett etter at jeg logget den siste av disse, slik at den mysteryen som nå stod igjen på min plan fikk vente til dagen etter.

Godt det ikke stod en kø med mugglere her 😀

Da var det bare å kjøre hotell Xsara til et passende sted for å få noen timer med søvn før morgendagens reisefølge ville ankomme, på et veldig tidlig tidspunkt 🙂

Dagens etappe gikk over 122 kilometer, og gav funn og DNF.

En ensom bonus, og noen til

Dagens kommuner

I en liten stund har jeg sett på at en bonus-cache i serien Høybyen i Malvik nærmet seg å bli ensom. Deler av denne trailen har jeg tatt for flere år siden, og deler har blitt arkivert uten at jeg har rukket å ta den. Og noen få ligger igjen også. Men når to av de som jeg har logget nå ble meldt klare for arkivering av eier, så ville jeg gjerne kunne logge den bonus-cachen også. Så jeg begynte et lite forsøk på å skaffe meg alle de tallene jeg trengte. Og etterhvert som tallene kom inn, så ble det sendt ut forespørsel til magneos, Munkeli og thomasnb2 om å ta denne samme dag som den ble ensom. Og de var med på tanken 🙂

Vi avtalte å møtes på parkeringsplassen for del to av denne trailen klokka 16.00 for å ha et par timer å gå på. I strålende sol hadde jeg lovt bort is til Junior_Korsgat og Dan-Man K på veien, men vi fant ikke den isen de ville ha, så den fikk vi ta etterpå. Så på den måten var vi på parkeringsplassen litt før avtalt tid også. Og like etterpå kom også Munkeli kjørende. I en bil som hadde veldig varme hjul…

Ettersom vi ikke hadde logget en tradisjonell cache ikke så langt unna parkeringen enda, så fant vi ut at vi skulle starte med å gå til Cachen i fjellet. Kanskje ville vi klare å få et funn før de to siste kom også? Vel ikke helt. Det er helt klart litt vanskelige forhold for gps’en inne ved dette fjellet, Så vi gikk etter hintet, så det ble en del leting etter den. Helt til vi var alle seks på plass. Da kunne thomasnb2 raskt plukke den fra bakken og vi kunne signere dagens første funn.

En hvitveis midt i kaoset av grener

Ved å se på gps’ene kunne vi se at det var en cache litt lenger unna også. Tre av oss mente vi måtte lenger opp for å ta Utsikt mot Vika, mens sistemann mente vi kunne ta den fra den høyden vi var på. Han var faktisk så bestemt på dette at han bare gikk. Så da var vi andre nødt til å følge etter da. Og dermed bar det gjennom kratt, gjerde og enda mer natur. Til det gikk mer rett oppover. Da slo en del gener inn, slik at noen gikk lett opp mens andre tok det mer med ro. Men når cachen var funnet kunne vi alle nyte utsikten, og være glad for at thomasnb2 insisterte på å plukke denne også.

Flott utsikt fra litt nedenfor cachen

Så var det tilbake til bilene for å lette litt på bekledningen til enkelte før vi begynte turen oppover. For opp skulle det gå nå. Det hadde vi klart for oss. Vi lurte et kort øyeblikk på om det gikk an å kjøre opp, men den feil-oppfatningen fikk vi raskt korrigert. Selv ikke doningen til magneos burde prøve på denne veien.

Ikke parkering nei, men å sette søppel, det er annet….

Så da var det å gå opp til første cache da. Høybyen #10, I bakhold ved Kongens slott FL-026 var første mål på turen. Og her kom vi til et fint område. Både selve demningen og omgivelsene var spennende for både store og små her. Og selv om cachen var litt off i henhold til våre koordinater, så stemmer nok hintet veldig bra.

Flott struktur i den steinen.

Deretter var turen kommet til Høybyen #13, Finalen FL-029. Jepp, man tar finalen underveis når det er den som er hovedmålet for turen 🙂 Vi hadde utregnede koordinater på denne før turen, slik at vi visste i hvilket område vi skulle lete. Men som vanlig tok vi litt forskjellig vei mot målet da. Så vi kom vel fra 3 forskjellige kanter. Av og til er det veldig lurt når det er snakk om mystery-cacher. Men det tok ikke så mange sekundene før Dan-Man K hadde sett cachen. Så da kunne vi konstatere at den var ensom, og at vi fikk en geo-coin vi kunne oppdage også 😀

Fine blomster

Vi kunne jo ikke la være å fullføre denne trailen heller da, så vi måtte jo litt videre opp. Og jo lengre opp vi kom, jo flere flekker hadde snø. Og snø, det betyr snøball-krig for enkelte. Så joda, noen hadde det veldig gøy. Mens vi andre gikk greit opp til Høybyen #11, På vei mot endestasjonen FL-027. Denne ble det litt leting etter, før Junior_Korsgat fant den på en helt annen høyde enn forventet. Etter signering forsøkte vi å få den på en mer riktig plassering da.

Deretter var det klart for siste cache på turen, nemlig Høybyen #12, Hestmarkdammen FL-028. Denne dammen var et flott sted å stoppe ved, med både fin natur, noen benker, en turkasse og en demning å balansere på. Så egentlig var det litt synd at dagens sjokolade ble spist rett ved selve cachen enn at den ble tatt fram ved dammen. Men uansett var det et flott sted å oppleve.

Flott utsikt over dammen

Deretter gikk turen ned i litt varierende tempo. Dan-Man K klarte nemlig ikke å la være å fortsette snøball-krigen, med det resultat at han måtte løpe fort ned for ikke å få noen represalier 😀 Vel nede på parkeringsplassen skulle Munkeli dra hjem, mens vi andre skulle til en bensinstasjon for litt is.

I det mesteparten av isen var spist ble det oppdaget at VIKHAMMERLØKKA FRILUFTSOMRÅDE var blitt publisert for ikke så lenge siden, og etter kort rådslagning ble det til en liten FTF-jakt. Bilene kjørte nok i litt forskjellig tempo til målet, men vi kom fram uten at noen andre hadde rukket å finne cachen, så dermed ble det nok en cache på lista over de vi har vært først på.

Du ser langt fra denne plassen her i godt vær

Så ble det litt småprating mens Junior_Korsgat utforsket svaberget litt. Plutselig litt for mye, for vi måtte få gutten hjem til tørk etter å ha tømt støvlene for vann. Men alt i alt var det en flott turdag i strålende vær og med godt turfølge 🙂

Dagens kjørerute 🙂

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑