Month: juni 2017

På leit etter Snåsamannen

Dagens kommuner 🙂

Til tross for en tur på mange timer i går, så våknet jeg opp alt for tidlig i dag også. Planen var egentlig bare å ta livet med ro i dag. Men når jeg først var så våken så tidlig, så kunne jeg jo bare rett og slett pakke bilen og se hvor gps’ene mine ledet meg?

Etter å ha ordnet kaffe, matpakke og vannflaske, samt fått lagt soveposen i bilen, så fant jeg ut at jeg kjørte opp mot Steinkjer igjen. Men siden jeg trenger en cache med vanskelighetsgrad 5 og terrenggrad 5 hver dag disse dagene, så fant jeg ut at jeg skulle kjøre innom Challenge: Nord-Trøndelag rundt som jeg kvalifiserte til på julaften i fjor. Den ligger ikke helt på veien ut, men ikke så alt for langt unna ruta, sånn sett med cache-øyne 🙂 Så jeg parkerte bilen på nærmeste plass, og brukte litt tid på å finne boksen, da den ikke helt var der jeg forventet. Og så var heller ikke gps’en helt villig til å vise en stødig vei. Men under overoppsyn fra sheriffen, klarte jeg å finne cachen til slutt, og jeg kunne begi meg på vei videre.

Sheriffen stod og passet på ja

Jeg kjørte rett oppover mot Steinkjer nå, for der oppe var det Cito økoparken som jeg da kunne få med meg. Eventer er alltid artige å delta på, og her traff jeg igjen flere kjente. Jeg fikk samtidig logget dagens første tradisjonelle cache, slik at jeg allerede hadde 3 forskjellige ikoner nå. Når folk så dro avgårde fra event-plassen fikk jeg høre om planene som en litt kjent gruppe hadde for dagen. Thomfre hadde nemlig laget en dagens plan for seg selv, Heltinnen, kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. En plan som innbefattet en strandstol oppe på et fjell. Det hørtes ut som noe jeg ikke hadde sett før, så jeg slengte meg på hjul og dermed ble gjengen fra fjorårets FAD nok en gang gjengen på tur.

Burde noen ryddet i dammen?

Etter litt bunkring av mat og bensin begynte vi manøvreringen etter denne strandstolen. Jeg fikk Pandaklanen med meg i bilen slik at det ikke var så trangt i thomfre sin bil på turen, så praten gikk på veien også. Første sted vi forsøkte å komme oss opp mot denne stolen var stengt. Vi kom ikke helt den opp den veien. Men et raskt blikk på min gps viste en løst mystery innenfor 50 meter fra der vi stoppet. Så da gikk vi ut for å finne Nisser og dverge… Litt leting var alt som skulle til, og vi hadde fått en ny cache logget.

Det stod noen fine blomster på vår vei…

Deretter bar det videre langs veien fordi vi hadde sett en annen mulighet for en vei opp til denne stolen. Men det skulle ikke vise seg å være så lett å finne noen god vei der. Så til slutt måtte vi ta en liten stopp for å sjekke forholdene litt. Valget ble da å stoppe ved Pass fingrene, slik at vi da kunne logge en cache mens vi diskuterte litt. Dette var en litt kreativ utfordring, trodde vi, men det var egentlig en veldig rett fram logging. Men det er mulig at den hadde vært mer utfordrende en gang i tiden?

Det var en fin utsikt ved cachen også.

Vi fortsatte turen mot det som kanskje skulle være veien inn mot Strandstolen, men holdt øynene åpne for flere utfordringer. Og den første kom i form av multi-cachen Perleporten 1. Antall favorittpoeng gjorde at vi stoppet og tok turen litt innover i skogen for første delsteg. Og her kan vi trygt si at favorittpoengene ikke var feilplassert. Uten å røpe for mye om oppgaven blir det vanskelig å si noe mer enn at vi brukte noen minutter før vi hadde noen koordinater å kjøre videre til 🙂 Og vel framme ved det nye punktet fant vi cachen også, så oppgaven løste vi greit 🙂

Liten rådslagning om hvor vi skulle.

Litt lenger fram var det enda en multi-cache med noe av det samme temaet, nemlig Perleporten 2. En litt raskere løsning ble det på denne cachen, men det var nok en artig oppgave, slik at favorittpoengene var velfortjente her også 🙂

Heldigvis var det fin utsikt da

Etter dette fant vi ut at å komme seg opp til den nå så berømte strandstolen ble for slitsomt i henhold til resten av dagens plan, slik at vi satt kursen mer mot Steinkjer igjen. Og på den måten var det i dag min tur til å signere Steinkjer reverse Wherigo, som jeg jo stod over i går. I dag parkerte vi bilene på en fin parkeringsplass, og hadde fine stier innover mot den. Vel framme var det vel ikke så mye utsikt som jeg hadde håpet på, selv ikke om jeg gikk opp på det som så ut som en liten utsikts-stein. Men cachen, og dermed dagens femte cachetype, var i allefall logget nå.

Du kunne se ganske så langt også

På veien ned mot bilen visste jeg at TB-Hotell Trana ikke var så langt unna. De andre i mitt følge hadde signert den tidligere i helga, så jeg tok den lille avstikkeren alene. Og ble helt klart ikke skuffet over denne cachen heller nei. En flott installasjon var dette. Noen har gjort seg god flid med denne 🙂

Å få plass til alt på et skilt er ikke enkelt…

Nå var vi på sporet på flere cacher med favorittpoeng også, så Gadgetcachen i Tranamarka var neste stopp på programmet. Her skjønte vi fort hva vi skulle gjøre, men jeg måtte en tur tilbake til bilen for noe av det utstyret som alltid er med der, før vi kom oss til loggen. Mye latter fikk vi i alle fall ut av denne installasjonen også 🙂

Deretter gikk turen inn til dagens tredje multi; Sound of Music. Her ble vi nesten litt lurt faktisk, men heldigvis tok vi oss god nok tid på delsteg 1, og dermed ble cachen lett funnet også. Og vi dro videre mot en cache som jeg hadde på min gps som en løst mystery: Snorrett. Men helt løst var den jo ikke. For denne hadde jo en felt-oppgave som jeg ikke hadde husket på. Men vi gikk temmelig systematisk til verks i vårt forsøk på å finne denne. Og som vi måtte lete. Vi var sikre på hvor vi skulle gå, men fant ikke noe på alle de plassene vi lette. Og vi var egentlig i ferd med å gi opp. Men så måtte jeg bare ta meg en runde på et par plasser jeg var sikker på at den ikke var. Og jaggu tok jeg feil gitt. Den lå faktisk på en av de plassene, og det tror jeg mitt reisefølge kunne høre temmelig godt også 😀

Vi var også innom Denne kan du studere litt på, som var en mystery som både kawlii og undertegnede hadde som løst på gps’ene våre, før vi dro inn til en bensinstasjon for litt rådslagning om hva resten av dagen skulle bringe. Det var opptil flere forslag på bordet før enden på visa ble at vi tok et par cacher i sentrum av Steinkjer: Bilen, Småplukk #1 og Småplukk #2, før vi dro på det som var en kommune-jakt for de andre. Men før vi kom oss avgårde fant vi noen rør som det gikk an å leke seg litt med ved den siste cachen i Steinkjer 😀

Selfie inne i det ja 😀

Nå gikk turen rundt Snåsavatnet. Første stopp på veien ble Fossembrua, men den hadde jo jeg logget allerede i går, så for meg ble første funn For Kirke. Det er jo slik at kirkecacher ofte blir prioritert på turer, og med et slikt navn fikk jo flere av oss en del artige tanker om hvorfor vi svingte innom. Noen av oss ble i alle fall sultne 😀

Flott kirke dette.

Så plukket vi med oss Kirkebakken på tur ned mot veien igjen før vi skulle gjennomføre en skikkelig drive-in; I forbifarten. Denne bestemte thomfre seg for å ta fra bilvinduet, og da kunne vi andre bare sitte rolig mens han fikk signert loggen for oss alle 😀

Neste stopp ble Stod Samfunnshus som ble et enkelt funn der det artigste jeg fikk ut av det var de hjemmesnekra postkassene ikke langt fra gz 😀

Til og med postkassa er hjemmelaga gitt 😀

Minnesmerker fra krigen skulle prege en del av denne turen, og Jernbaneulykken var en slik cache. Ved dette stedet hadde det vært 3 episoder som var minnet på en plakat, og flere hadde mistet livet i en togulykke tidlig i krigen. Det er klart slike steder også fortjener en cache, men må den være så godt gjemt da? Vi brukte lang tid før cachen omsider ble oppdaget og vi kunne få signert loggen. Og naturligvis få beundret litt av utsikten som det også var her.

Enkel og fin minnestein

På vei til Øyingen «Starten» var en cache som ikke helt var på de koordinatene som våre gps’er mente. Men vi klarte da å komme oss på rett plass allikevel. Men hva er det med de skiltene i området da? Vi ble usikre på om det var avgift for å stoppe eller for å kjøre på veien 😀 For bom var det jo ikke over veien….

Var det avgift for å stoppe?

Camping ble rett og slett en cache vi så vidt stoppet for i veikanten på vei mot Grønøra flyplass. For joda, det fantes en flyplass her oppe. Vi trodde det skulle være en sjøflyplass, men det var bare et stort jorde. Og en cache som vi ikke fant så fort som vi trodde. Vi måtte til og med bruke trikset om å ringe en venn. Og dermed fant vi cachen. Og i det vi signerte den kom det en som skulle inn i flyhangaren. Og han lot døra stå litt oppe. Dermed var det en i følget som spurte om å få se litt der inne, og vi endte opp med å få lov til å komme inn og kikke, samt et lite foredrag om det å fly så små fly som de hadde her. Det var uten tvil dagens høydepunkt for oss alle. Vi gikk rundt og tok bilder, spurte om det vi så, Pandaklanen fikk til og med prøvesittet i et fly og fikk se på litt av de forberedelsene som må til når man skal ut og fly en slik farkost. Utrolig artig 🙂

Bilder måtte man ta 🙂

Etter en slik opplevelse blir det naturlig nok en liten nedtur når vi drar videre mot neste cache, som i dette tilfellet er Jørstadelva Krigsminne. Og når ikke cachen er så veldig i nærheten av minnesmerket heller, så ble det en rask avgang videre. Til Krigsminne Fjellgårdene. Her var det en stor stein med en minneplakett tilegnet 4 av gårdene i området for deres innsats under krigen.

Neste stopp ble en kirke bygd med stein: Snåsa kirke. Kirken var en flott bygning selv om jeg ble mer fascinert av at noen reiser en bauta over at noen flytter fra bygda. Det forundret meg gitt 🙂

En staselig kirke

En rask stopp innom Don it mahte samigiela som jeg er usikker hva betyr. Men her var det greit å være mange i følge når toget skulle til å komme. Så vi virret litt rundt sånn her og der, tok noen bilder og lot kawlii finne fram cachen og signere den. Og så var vi i bilene før toget kom inn på perrongen 😀

Burde det ikke stått på samisk her også?

Nå var neste cache på programmet et veldig bevisst valg; Sterk strøm ved Snåsavatnets bredder. Denne cachen skulle nemlig bli muumitrollets funn nummer 3000. Så vi andre lot han lete en god stund alene først. Jeg tok turen ned til vannet og kikket litt utover her mens jeg ventet. Etter en stund ble det klart at vi alle måtte trå til og lete, og omsider ble cachen funnet. Dermed kunne de obligatoriske bildene taes og vi kunne puste lettet ut på hans vegne. Mens vi står der etter funnet kommer det en bil med noen andre cachere inn. Vi funderte på om vi skulle bli stående og se på at de lette, men det var ikke nødvendig…. For der var det rett fram, plukke fram cachen og så kjøre videre. Mon tro om det kan ha noe med at en av de har funnet den før 😀

Loggen blir signert

Den neste cachen som jeg fikk funn ved i dag gav en god følelse. For noen måneder siden hadde jeg nemlig en DNF ved Sjøormen Kudulla. Da var jeg på vei nordover for å logge Nord-Norge, og brukte en del tid på å lete etter denne. Men måtte reise med uforrettet sak den gangen. I dag derimot, da ble det funn omtrent uten at jeg hadde kommet meg ut av bilen en gang. Merkelige greier. Men kjekt å få fjernet en DNF da.

Utsikt minus sjøorm

Etter stopp ved en cache jeg allerede hadde logget, var turen kommet til BMT #257 (Stadion). Denne cachen gikk det raskt å finne, og vi dro via en annen BMT-cache (som jeg hadde logget i desember) til en cache som jeg hadde planlagt å logge i desember; Rasteplass Braseth. Denne cachen er markert som vintersikker, så det var derfor jeg tenkte å kjøre innom den da, men det som var problemet den gangen var at rasteplassen ikke var brøytet. Så da måtte jeg hoppe over den da. Men nå i dag var ikke snø noe problem. Så dermed ble det et stopp på en grei rasteplass, og et greit funn. Men så begynte regnet å komme litt.

Ikke så innbydende å sette seg ned i regnvær

BMT #331 Fifty caches of grey 1 ble logget i litt økende regnvær, der vi gikk inn den ene siden og ut den andre i forhold til cachen. Nå begynte det å bli nok caching for dagen, så vi kjørte til campingplassen de andre bodde på. Der tok jeg farvel med gjengen, og kjørte mot Trondheim. Men siden regnet kom mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en rask stopp for litt mat, og finne meg en grei plass for å overnatte, siden det tross alt er langhelg 😀

Dagen i dag gav meg tilsammen 33 funn, og ikke en eneste DNF. Helt utrolig 😀 Takk til Heltinnen, kawlii, muumitrollet, Pandaklanen og thomfre for en trivelig tur i dag 🙂

Vikingevent i 2017 også :)

Suveniren for dagens event

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag 🙂

Joda, jeg måtte jo naturligvis delta på årets Vikingevent også. Det var vel aldri noe tvil. Greit å kunne si at man har vært tilstede på alle de norske MEGA-eventene 🙂 Så jeg hadde tenkt å planlegge noe, men kom aldri så langt. Mest fordi thomasnb2 trengte 10 cachetyper på samme dag, og dermed startet på en planlegging ved å lage en tur på cachetur.no. En planlegging som ble litt løsere enn jeg tenkte, men for all del, jeg fikk både funn og gode opplevelser av det. Så det er ikke noen klage 🙂

Dagen startet med at jeg ble hentet av Munkeli for å bli fraktet ned til marinen og dagens første event: Liten dugnad på marinen! Dette var et CITO i regi av herren med behovet, og vi kom til en plen som var tilnærmet fri for søppel allerede. Men til tross for at det er trivelig å stå og prate, så må man jo gjøre en innsats, så jeg tok en liten spasertur sammen med Royho for å kunne ha plukket litt søppel i det minste. Og når man da samtidig får pratet enda litt mer, så går tiden fort. Etter litt mer kaffe-drikking på gz og litt fotografering ble det tid for å sette kursen mot Steinkjer…

Besøk fra sør på eventet

Vi fordelte oss i 2 biler; magneos kjørte med Eirik, Idketchup og thomasnb2, mens jeg satt på med Munkeli på vei opp. Nå var det ikke noe tid til stopp før vi var framme på event-plassen. Det vil si, vi måtte ta oss tid til litt handling, og den ble foretatt ved Norges skeiveste butikk – bussmann #10 slik at CO fikk foretatt litt vedlikehold også. Men så var det strake veien.

Vel framme hadde tydeligvis dagens turleder ikke husket på sine forpliktelser ovenfor oss andre, for det var kun han som hadde Egge chirp inne på sin gps. Det gav jo en liten pekepinn over resten av dagen 😛 Jaja, vi fikk nå fram noen koordinater, og kunne delta i letingen alle sammen, og det ble litt leting før vi kunne konstatere funn, og at vi nok hadde passert den flere ganger i og med at vi hadde misstolket hintet. Det er tross alt et hint som gir mening i det du faktisk finner cachen…

Den så jo litt søt ut der den lå….

Deretter var det opp på event-plassen til Vikingevent 2017, og kunne konstatere at det virket bedre organisert enn fjorårets event. Det ble tid til mye prating med både gamle kjente og noen hittil ukjente for meg. Ikke minst fordi jeg tross alt ikke ville ta noen LAB-cacher på dette eventet heller. Jeg skriver jo logger for å kunne huske det som skjer, og cacher der jeg ikke kan skrive logger er uinteressante for meg. Da er det mye mer moro å bruke tiden til fjas og prat 😀

Sverdet måtte jeg jo ta bilde av…

Etter noen timer på eventet ble det klart for en tur ut på jakt etter de cachetypene som manglet. Med i bilen ble også zebastinio, og i en tredje bil kjørte Troksøy på de første cachene. Det medførte da en lang rekke med cachere inn mot Hoøyas stealth cache, som var første cache på planen. Det må ha vært et relativt enkelt funn, da den allerede var signert i det jeg kom fram til gz. Jeg kunne konstatere hvor den var da, så jeg var ikke helt borte 🙂

Greit å ha et nødrom om letingen tar for lang tid?

Vi hadde multien Hoøya i kikkerten i dag, rett og slett fordi magneos er på jakt etter en spesiell multi til en challenge han allerede har signert. Uheldigvis for han så kunne ikke denne cachen her kvalifisere han på den challengen, så han må lete videre etter en annen multi. Og vi gikk enda litt lenger ut for å plukke Hoøya – en av flere #1 og egentlig enda et par andre tradisjonelle cacher før vi plukket sluttboksen på multien. Men det ble med den ene, fordi vi ikke hadde helt oversikt over stikartet, og flere ganger oppdaget at det var litt vel mye terreng opp til boks nummer 2 i denne serien. Og det hadde vi vel egentlig ikke helt tid til. Så det fikk bli med nummer 1 denne gangen her.

Flott utsikt

Neste cachetype på listen var brevboksen Steinkjer letterbox. Denne hadde jeg vel egentlig løst i forkant av forrige MEGA-event her, men den gangen kom jeg aldri i nærheten av den. Denne gangen var den satt opp på planen av andre, og da ble det besøk også. Vi parkerte bilene på grei parkering, og kunne gå gjennom lukta og bort til gz temmelig greit. Der fant vi ut at vi ikke trengte noen kode for å åpne boksen, men vi fant i alle fall en logg vi kunne signere, og jeg fant også et stempel som jeg kunne ha med meg til samlingen min av brevboks-stempler (altså avtrykket av den altså). Denne cachen ble forøvrig min cache nummer 5200, uten at det er stort å feire da 😀

Var det natur-reservatet vi luktet sånn?

Nå kjørte vi ut i retning av Snåsa kommune, og plukket et par raske mystery i serien Hunderaser på veien vår. Enkle og greie funn ble de begge. Ved den siste av de fant vi ut at vi neppe kom til å rekke ut til Snåsa uten å få veldig stor tidsnød, så de andre i følget får bare vente på den kommunen. I stedet fant vi en tradisjonell ikke så langt unna som vi skulle ta. Jeg trodde de mente den enkle tradisjonelle langs veien, men neida. Djevelen ved Fossemvatnet skulle tydeligvis til pers. Dermed ble det lang tids leting for alle mann. Det gjorde at jeg fikk se mye av området som jeg ikke hadde sett for meg å se, men tiden gikk den. Heldigvis ble det funn etter litt hjelp av en tidligere finner, så det var ikke helt bortkastet tid. Og på veien ut måtte jeg bare igjen konstatere at enkelte starter noen prosjekter de ikke klarer å fullføre 😀

Viktig med en port selv om man ikke har gjerde da.

Vel framme ved bilene igjen kunne vi gå en liten tur over brua, beundre utsikten nedover elva, og signere loggen til Fossembrua også. Det er vel slike enkle funn jeg mer ser for meg når man er på jakt etter et stort antall cacher på en dag 😀

Flott utsikt nedover elva.

De neste to cachetypene på programmet var en wherigo og en earthcache. Steinkjer reverse Wherigo ble ikke jeg med på i denne omgangen, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst til å gå den ruta de andre ville gå for å logge cachen. Jeg mente vi burde parkert litt anderledes, og heller fulgt en grei sti inn mot den (jada, vi visste hvor den lå), men noen gikk raskt avgårde, og da fikk de lov til å gå alene for min del. Den cachen ligger der til en annen gang også. Og Marmor ved Steinkjer Kirke har jeg allerede logget, så da benyttet jeg heller anledningen til å se på bysten som stod ved siden av kirken jeg 😀

Byste like ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen for Trondheim igjen, da tiden gikk mot kveld. Og på veien så lå det naturligvis noen flere mystery som skulle beøskes også. I tur og orden ble SliterneMæresmyraKryssordetGo for it! og Stamphusmyra mystery – langs leden besøkt. Det ble raske funn der jeg på et par av de knapt var kommet fram før cachen var funnet og vi kunne dra videre. Jaja, sånn er det å kjøre i følge 😀

Det frista litt å si at man er sliten…

På vei inn mot Rinnleiret militærleir – NDR ble det klart at det egentlig ikke var laget en skikkelig plan på denne turen 😀 Den første bilen fulgte tydeligvis bare gps-pila, og forventet at den tok de fram dit vi skulle. Det var bare et lite problem…. Vi møtte et gjerde der gps’en mente vi burde kjøre. Litt studering av kart og koordinater ble gjort, og så kjørte Munkeli en liten vei rundt og kom fram til det stedet vi skulle til. Det er sikkert at de beste mystery-løserne satt i den andre bilen, men navigering, det kan vi i vår bil 😀 😀 😀

Nå skulle vi egentlig bare kjøre rett tilbake til Trondheim, men plutselig dukket det opp en D5 på noens gps. velkommen te Åsen har blitt logget av Munkeli og magneos før, men noen av oss andre kunne jo da signere denne. Bilen til Munkeli skulle jo ha det meste av godt cache-verktøy med seg. Men tydeligvis ikke det vi helst trengte for å komme til loggen. Så det ble litt styr før den omsider kom fram i dagslys og kunne bli signert. Takk til thomasnb2 for å sørge for at denne ble med på turen 😀

Greit å ikke se mot E6 hele tiden

Videre inn mot Trondheim ble det klart at vi hadde veldig god tid, så jeg fikk Munkeli til å kjøre innom Challenge – The Matrix slik at jeg kunne signere denne. Årsaken er veldig enkel: sånn rent bortsett fra at jeg er kvalifisert for den, så er det en annen challenge jeg tenkte å kvalifisere for også, nemlig Challenge: 555 redux som ligger i Skedsmo i Akershus. Om jeg noen gang klarer å få signert denne loggen er jo en helt annen sak, men kvalifisere meg til den, det vil jeg. Og siden jeg var ute og logget en med 5/5 i går, og det er begrenset med cacher med 5/5-rating som jeg kan plukke i slike dager på rad, så måtte jeg bare benytte sjansen til å forsøke å kvalifisere til denne nå. Og etter et raskt stopp var mitt nick signert i denne challengen, og dag 2 av 5 var unnagjort 🙂

Dagens siste cache-stopp ble eventet Når enden er god er alt ting godt… som Munkeli holdt ved Festningen klokka 21.30. Vi ankom området litt tidlig, og kunne konstatere at vi ikke var de eneste som tenkte å benytte området her i kveld. Men vi fant en liten plass litt unna, og dermed forsvant thomasnb2 ut og opp i trærne litt. Den gutten klarer jo ikke å sitte stille for lenge. Han kom ned igjen til selve eventet da, så han fikk også delta i den sedvanlige cache-praten. Dermed ble det en fin avslutning på denne cache-dagen, og jeg kan notere meg for 20 funn i dag. Kunne sikkert ha stress-cachet meg til flere cacher, men det har rett og slett bare vært en trivelig dag med funn jevnt over.

Han klarer bare ikke være på jorda for lenge

Så tusen takk for følget gjennom dagen til Eirik, Idketchup, magneos, Munkeli og thomasnb2 😀

En trivelig avslutning

Jula er vel ferdig…

Jeg husker enda hvor mye jeg sleit for å komme i mål med en adventscache tilbake i 2013. Og jeg var ikke den eneste som sleit med den heller. Vi var flere som opptil flere ganger mente den aktuelle cachen var uløselig siden jula kom og ingen klarte å få has på den. Selv når CO begynte å nevne den, så var svaret fra meg: arkivere den kanskje? 😀 Men tiden gikk, noen fikk FTF på den, og den gikk litt lenger bak i hjernebarken. Ikke alt for langt bak, men langt nok til at den ikke irriterte lenger. Men etter å ha fått den modnet og alt det der, så hadde jeg nå koordinatene klare, og jeg så at den var på vei til å bli en ensom cache. Så dagens tur var klar for lenge siden, jeg skulle nemlig få omgjort denne til et smilefjes nå.

Etter å ha fortalt de andre om mine planer for dagen, så ville magneos være med på en tur, forutsatt at vi tok noen flere cacher på turen. Og det er jo ikke meg i mot, må vite. Så etter jobb ble det buss ned til byen for å bli plukket opp langs gata, og deretter begi oss ut til Jonsvannet for dagens opplevelser. Været var upåklagelig, eller nesten litt for varmt. Men det skal man vel ikke klage på, har jeg hørt.

Dagens første stopp ble mystery’en En stein i en skog på et nes i et vatn i Trondheim som vi har kjørt forbi mange ganger denne vinteren. Men siden den ikke er vintersikker, så har det aldri blitt noe stopp her. Men i dag var det på tide å sjekke løsningen på den. Vi parkerte på angitt plass, og fikk en liten rusletur inn i naturen langs gode stier, selv om det var tendenser til vått underlag til tider. Vel framme ved steinen kunne vi konstatere en god utsikt og en stein som vi kunne bruke som bord under loggingen av cachen 😀

Stille og rolig på en slik fredags ettermiddag.

Ikke så langt unna ligger det en cache i serien Miljøgeocache  også, nemlig nummer 4. Så denne var det da greit å kunne ta turen til innom i samme slengen. En grei parkering og litt skogs-sti til vi var framme. Jeg så en plass der jeg trodde cachen var, men der tok jeg feil gitt. I mellomtiden gikk magneos rett bort til cachens gjemmested (feigt, han så på gps’en sin han…) og kunne fort plukke den fram. Og til den fortsatt gode utsikten, så kunne vi signere oss inn i loggen før vi returnerte til bilen.

Det gir litt ro og se utover slik

Videre på vei rundt vannet lå det en mystery i kategorien 5/5 som nylig var blitt løst. Ikke at jeg har bidratt stort til akkurat denne cachen, men det betydde at vi kunne sjekke tilstanden på den. Og etter en liten tur ut fra bilen kunne vi se rett opp i et tre, og finne ut at der oppe, der hang det jaggu en cache gitt. Nå er bilen til magneos godt utstyrt på slike turer, så en liten tur fram og tilbake på den, så kunne vi prøve å komme oss opp til loggen. Og i dag var det magneos som begynte forsøket. Og det ble ikke bare med forsøket heller. Men så var det problemet med å holde kontroll på alt som trengs å ha kontroll på da…… Ned kom først lokket på cacheboksen, før loggen også kom. Dermed kunne jeg signere en 5/5 stående på bakken, før jeg måtte klatre opp til magneos med loggen igjen. Så da fikk jeg en tur opp i treet jeg også, og ikke bare en tur på en Endeløs landevei 😀

Neste stopp på programmet var enda en i serien Miljøgeocache, denne gangen nummer 14. Vi parkerte greit, men tok som sedvanlig feil rute inn mot cachen. Terreng 1,5 ble plutselig mer terreng 2,5. Og etter litt bushing og undring på hvor vi var på vei, og noen fine plasser der cachen kunne vært gjemt, og så plutselig var vi på mer rett terreng-nivå. Da var cachen enkel å finne også, og vi kunne se litt på bekken som gikk ved siden av også. Alltid like fint å få med seg slike opplevelser også 🙂

Hey, det var vann her jo….

Nå var turen kommet til Jul13-05 Ei lita førjulsoppgåve ok67 #82. Det var i dag 1 år siden forrige gang denne ble besøkt, og nå skulle den til pers. Til tross for litt terreng og litt natur, så var det nesten rett på denne nå. Det hjalp jo på at magneos var med i gruppa som var forrige finner da 🙂 Men fram til den skulle jeg, det var ikke snakk om noen DNF på denne nei. Og funn ble det 😀 Jeg fikk signert loggen og konstatert at jeg skulle tilbake til bilen også. Så da var det bare å begi seg i vei. For utsikten var det ikke noe særlig å si om på dette besøket i alle fall 😀

Utsikten manglet jo.

Når vi startet dagens tur, så hadde magneos et forslag om at vi skulle ta turen innom Under stein som ble publisert i går. Jeg hadde nesten ikke noe valg, for der hadde han allerede en logg klar for den. Så enda en cache som ikke hadde DNF som en opsjon 😀 Vi parkerte i grei avstand til cachen og gikk til vi oppdaget steinen. Joda, det det var så selv vi klarte å se den 😀 Men så var det å finne loggen da. I henhold til cachenavn og attributter var det klart hvor vi måtte lete. Men å komme seg dit da? Det var enklere tenkt enn gjort. Men joda, tilslutt kunne jeg få fingrene på cachen og kunne logge den også. Ikke like rein som da jeg startet leitinga, men hva gjør vel det?

Hva med å passe på skiltets velstand?

Turen sammen med magneos var nå over, og jeg kom meg hjem til litt mat før neste etappe. Det skulle jo være et event ute ved Værnes i dag, og siden Munkeli skulle ha med seg både Idketchup og thomasnb2 utover, så var det plass til meg også. Så klokka kvart over ti var jeg nok en gang ut av huset. Man har da ikke behov for å sitte inne hele tiden 😀 Jeg ble plukket opp av nevnte sjåfør før vi via en rask opp-plukking av de to siste kom oss ut til eventet. Litt spørsmål om parkering, men den løste vi ved at noen kjøpte seg en is, slik at vi kunne stå på bensinstasjonen. Og som vanlig gikk klokka fort når mange cachere er samlet, så plutselig var klokka nærmere midnatt når vi var på vei hjem. Og vi som har en lang dag i morra også 😀

Men her gikk det da ikke noe tog…

Dagen i dag endte derfor med 7 funn for min del. Godt fornøyd med denne ettermiddagen, med andre ord 🙂

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑