Ahh, ferie 🙂 Og hvilken god start på den. Men hvorfor denne overskriften?

Det hele begynte for et par uker siden, når innehaveren av en TB gikk inn på Project-GC og la inn et oppdrag om å redde en forlatt TB som har ligget i en cache urørt i litt for lang tid. Denne henvendelsen hadde magneos fått med seg, og på en kveld oppe hos Munkeli la han fram planen om at de to kunne gå inn til denne cachen og hente ut denne TB’en en dag i ferien deres. Vi kikket litt på kartet sammen, og konkluderte med at både TB og cache nesten var ensom, altså at det ikke hadde vært noe bevegelse på omtrent et år. Så da kunne det jo bli aktuelt med en tur når cachen ble ensom.  Jeg ymta frampå om at jeg gjerne ble med på tur, men at jeg ikke hadde fri i uka, og dermed ble det til at vi kunne ta denne turen mot helga i stedet.

Jeg bruker ofte cachetur.no for å planlegge turene, og denne var ingen unntak. Jeg fikk laget en tur med de cachene i området som jeg fant aktuelle, og laget en rute på de, slik at vi fikk 17 mulige cacher på turen, og at den ville ta omtrent en hel dag. Utover den siste uken begynte vi å se på mulighetene for at jeg kunne slutte litt tidligere på jobb i dag, og at vi kom oss avgårde klokka 12. Jeg antok at det skulle gå an, så resten av planleggingen tok sikte på dette. Som et ledd i dette tok vi også kontakt med utlegger av de fleste av cachene som vi hadde på planen for å se om det var noen tips til hvordan vi skulle legge opp ruta med tanke på parkering og slikt.  Og årsårlia var ikke vanskelig å be i så måte. Vi kunne til og med muligens få skyss ut til en cache vi ikke hadde på planen (båt var nemlig en nødvendighet der) om vi var intressert i det. Men det vi ikke visste var hvor morsomt årsårlia og joinstevik måtte ha hatt det når de besvarte våre meldinger 😀

For plutselig måtte vi kaste omtrent alle våre planer på dunken, da de to fikk publisert en hel trail på 30 cacher i det området vi skulle. Den publiseringen inneholdt noen bonus-cacher som krevde at vi tok cachene i mer rekkefølge enn vi hadde planlagt en rute, så dermed måtte vi bestemme oss for om vi skulle følge vår egen plan helt og ta cacher på returen som en bonus, eller om vi skulle følge løypa for å få med oss bonus-tall. Vi valgte dermed det siste; det er litt kjipt å ha gått ned en kilometer fra fjellet for å vite at du har passert en cache langs veien som blir en litt irriterende flekk på kartet 😀

Det var litt usikkerhet på om jeg kom meg avgårde i rett tid, men heldigvis så gikk alt i boks, så klokka 12.00 var jeg på vei ut i ferie og inn i bilen til magneos. Etter en rask stopp hjemme slik at jeg fikk med meg den ferdigpakkede sekken min var vi innom Munkeli og hentet han før vi kjørte så langt vi kom. Dog etter et lite stopp på en bensin-stasjon for å betale bompenger og at jeg fikk feriens første is 🙂 Men ellers var det rett fram til en parkeringsplass som ikke var så veldig stor, men vi fikk satt igjen bilen uten at vi parkerte inn noen i alle fall. Der måtte vi bytte litt skotøy før vi var klare for turen. Vi startet i lett solskinn og med stor optimisme. Første cache ble funnet uten noe problemer i det hele tatt, og klokka var nå 13.48 i det jeg trykket funnet på gps’en.

Joda, noe overvann var det nok 😀

Deretter var det bare å begynne å gå langs denne trailen da. Litt vått terreng var det, men det hadde vi jo også forventet. Men vi skulle ikke ha samme tempo som det vi hadde sett at IfKnut hadde hatt i går når han tok FTF på alle 30 i alle fall. Vi skulle nyte litt av utsikten på turen også. Og framme ved cache #2 begynte vi å huske på bonus-tallene igjen. Vi funderte en del på om det hadde vært tall i den første også, og enden på visa ble at Munkeli tok turen tilbake til den første for å finne det. Temmelig unødvendig skulle det vise seg, for som det står i beskrivelsen på bonus-cachene, alle tall står to ganger 😀 Men siden vi ikke hadde fått med oss den biten, så ble det litt venting på oss to andre mens Munkeli fikk teste utholdenhet og akrobatikk litt.

Hopp og sprett over demningen

I tillegg til Rensfjelltrailen tok vi også en avstikker bort til Samsjøen 6 – Langs stranda på vår vei. Det var jo egentlig den første cachen vi hadde hatt på vår plan, men ble nå dagens funn nummer 5. Så vi klaget ikke akkurat. Det var jo også både en fin strand vi så vidt var innom, og noe strand-lignende sand som lå litt lenger unna, selv om den var litt bestrødd med kongler.

Litt strand litt fra vann

Deretter fortsatte vi på Rensfjelltrailen med #5. Det gikk over noen myrer og i veldig lite tørt terreng på denne tiden. Men uansett, fine plasser å se på, og når jeg oppdager noen små sopp midt ute i den våte mosen, så må jeg stoppe og ta noen bilder jeg da. Det får ikke hjelpe om de andre ble stående og riste litt på hodet av meg 😀

Fin formasjon av sopp

På veien så vi jo også noen fine furuer, som jeg personlig er litt glad for at utlegger ikke brukte på denne trailen her 😀

Kunne vært et klatretre

Vi hadde jo fått med oss at det kunne være et rikt dyreliv her på denne trailen, og i tillegg til de insektene som tydeligvis holdt til her, så traff vi på den første av de som kunne fotograferes mellom Rensfjelltrail #7 og #8. Etter loggingen av #7 oppdaget vi nemlig en frosk ikke langt unna cachen. Og den satt såpass stille at det var mulig å få tatt et fint bilde av den også.

En muggler?

Deretter bar det over noen provisoriske broer som gikk over noe rennende vann mens vi gikk for å finne et sted for å ta en liten matbit. Og ved Rensfjelltrail #10 fant vi et greit sted å sitte noen minutter. Fin utsikt mens vi spiste litt mat og møtte noen som hadde vært oppe på fjellet allerede. Jaja, ikke alle kan dra ut så tidlig på dagen 🙂

Fin utsikt ved maten

Videre oppover og innover gikk det, til vi hadde logget Rensfjelltrail #12. Da så vi på tallene til bonus-cachen, og konkluderte med at den kunne vi ta på returen. Så hadde vi noe å se fram til da også 🙂 Dermed gikk det plutselig både fort ned og deretter bratt oppover igjen til vi kunne finne #14 i serien. Da ble det til og med så mye bakker at Munkeli ble svett av det, så naturligvis måtte det foreviges så han ikke lenger kan påstå at han er så unik 😀

Han var blitt fuktig i panna gitt 😀

Deretter gikk det en del opp igjen, for så å gå nedover igjen også. Det var liksom ikke en helt rett og slak vei oppover dette. Og til tider var det også enda mer fuktig i bakken. Til og med så fuktig at det begynte å komme noen treplanker som var satt sammen til broer over de verste partiene. Underveis måtte vi stoppe opp og ta noen hvilepauser også. Og rett og slett lytte til naturen. Diverse fugler lagde lyder også, nemlig. Og med magneos som guide fikk vi vite litt om hvilke fugler det var også. Og på stoppet mellom #16 og #17 oppdaget Munkeli noen fugler som ble sittende i et par tre litt unna. De satt lenge og temmelig stille også. Magneos mente det var lavskriker, og jeg har ikke noe å motsi han på det for. Jeg fikk heldigvis tatt noen bilder av de der de satt 🙂

Sitter stille

Etter litt måtte vi få i oss litt mer mat, så det ble en liten rast. Og siden det begynte å komme noen regndråper ble det påkledning av en jakke på meg, mens Munkeli trengte å få på seg fullt vinterutstyr. Enkelte er litt mer frossen enn andre 🙂 Men vi fant ut at vi skulle ta en til mens vi så hvor langt opp vi ville gå. Så dermed ble det både innom #19 og Samsjøen 18 – Dametur. Sistnevnte cache ble det riktignok en del mer leting etter, men ikke så alt for mye mer da. Men det var nok den vanskeligste å lete etter på turen.

En liten tur-varde

Oppe ved Rensfjelltrail #20 måtte vi ta nok en liten rådslagning om vi skulle gå videre. Regnet gav seg ikke, men vi ville ikke gi oss helt enda. Oppe ved #21 kunne vi se at det var lysning bak oss, men det hjalp jo ikke oss. Vi passerte en nydelig dam i regnværet, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg å kunne sitte der og slappe av litt. Men videre? Jo det måtte vi 🙂 Vi kom oss opp til #23 før vi måtte ta en liten matbit til, og der hadde krampa kommet og tatt tak i foten til magneos. Og da ble det en kort rådslagning der vi bestemte oss for å avbryte redningsoppdraget, og heller komme oss ned helskinnet. Jeg innrømmer at jeg gjerne hadde fortsatt videre, men som vanlig liker jeg bedre turer sammen med andre, så det var helt enstemmig at vi tok fatt på veien nedover igjen. Da var klokka blitt 17:56, og vi hadde brukt litt over 4 timer på veien opp hit. Og mottoet ble: Det er ingen skam å snu, for vi har ikke noe å grave oss ned med 😀

Det var mange flate steiner som lå her 😀

Turen nedover gikk i et fortsatt greit tempo, og etter en liten time fant vi ut at vi skulle ta oss en liten tur inn mot Samsjøen 5 – Øvre Balltjern. Vi tok derfor av stien og dro gjennom myra ned mot dette tjernet. Der fant vi en liten grillplass, en cache og mye insekter. Så vi orket ikke bli her så veldig lenge.

Nå skulle vi legge veien inn til Årsårlia, hytta til dagens utleggere. Og på veien dit kunne vi omsider gå innom Rensfjelltrail #13 Bonuscache som vi jo hadde hoppet over på veien opp. Litt virring rundt inntil jeg kunne opplyse om at det i cachebeskrivelsen stod at vi lette etter en fuglekasse. Da kunne magneos fortelle at han fant den med det samme. Slikt liker jeg 🙂 Og så gikk turen bort til den nevnte hytta der vi kunne legge fra oss sekkene før vi gikk for å logge Samsjøen 10 – Åsårlia.

Nå kunne vi ta oss en god pause på terrassen mens vi ventet på at utleggerne skulle komme på hytta si for helgen. Vi ble invitert inn til litt sedvanlig cacheprat, og tiden omtrent fløy i det gode selskapet. Men alt må ta slutt en gang, så vi måtte begynne å komme oss hjemover. Heldigvis fikk vi tilbud om skyss over vannet. Dermed tok vi også turen innom Samsjøen 14 – Furua på vei mot båten slik at jeg kunne klatre litt opp i en fin furu før vi forlot stedet.

På vei opp i treet

På vei over Samsjøen kjørte joinstevik oss innom Langholmen slik at vi kunne få logget denne også. Dermed ble det også logget en cache iført redningsvest på denne turen. Da er det klart at denne turen hadde stor variasjon 😀

En redningsvest når man er på sjøen

Etter å ha kommet over vannet, og dermed spart oss for en god time gåing, ble det en grei kjøretur hjemover. Vi stoppet dog først på Håen, og kunne se litt utover en liten elv, og deretter på Det e på Ler det skjer siden magneos hadde hatt en DNF på denne tidligere. Det ble mye latter når han oppdaget cachen, sånn sett i forhold til forrige gang han hadde lett etter den. Nå fikk den også 2 nye nick på plass, og vi kunne avslutte turen med for meg 31 funn og ingen DNF. En utrolig fin tur var dermed over i det jeg var hjemme litt over midnatt.

En stille plass

Ferien er i gang 😀