Month: november 2017

Andejakt

Dagens kommuner i Hedmark 🙂

Dagens kommuner i Värmland 🙂

Påsken 2017 var ikke akkurat en påske for å sitte stille. Inne på cachetur.no var det laget en plan for hele påsken slik at vi skulle få med oss så mange sektorer som mulig i Sverige, så mange kommuner som vi kjørte gjennom og ikke minst sikre alle de cachene som var planlagt, enten for logging eller for kvalifisering. Så når SFO var stengt denne onsdagen før påsken slo inn for fullt, da var Hotell Xsara ferdig pakket, planene ferdig skrevet ut og Snilja og undertegnede var klare for en liten uke med galskap i nabolandet…

En klar plan 😀

I og med at Sverige var målet for hele turen, så var det en god del kjøring på starten av dagens tur. Vi skulle nå langt, i alle fall på papiret, og derfor var det ikke så mange cacher på den norske siden som var planlagt. Så de første 5 timene gikk unna uten stopp. Så da var det veldig godt å stoppe ved Elverum sentrum-cache – bug hotel. En cache i største størrelse som turens første, det var helt greit. Det ble litt fundering på hvordan vi best kunne finne veien mot cachen, det virket litt privat der vi til slutt tok turen. Vi kom fram til cachen greit, det så jo nesten ut som det var merket løype på vei mot den også. Og etter å ha signert logg og konstatert at det lå 2 reisende som vi ikke ville ta med til Sverige, så fant i alle fall jeg en greiere vei ut, synes jeg selv 🙂

Cachen er nesten rett under her 🙂

Det var lagt opp noen stopp etter Elverum igjen. Og favorittpoeng var årsaken til at Våler kommune også stod på cacheturen i dag. Nærmere bestemt var cachen Våler City #3 TeamNiTo målet. Siden det nå var blitt kveld, og høytiden på en måte hadde slått inn i Norge, så var det veldig greit å lete litt her. Ikke at det tok så veldig mange minuttene før hemmeligheten var avslørt da 🙂 Og siden alt var stengt i denne metropolen, så ble stoppet temmelig kort…

Kongsvinger var siste norske kommune på noen dager. Her lå det nemlig også en cache i en sektor som jeg hadde lyst til å få dekket. Men før det kom det et par cacher langs veien. Først ute var HV – Fuglesang, en veldig fin cache på starten av den historiske vandreruten som heter Finnskogrunden. Et enkelt funn, og jeg ble kvitt et favorittpoeng på denne cachen.

Finnskogrunden må man kanskje gå en gang

Ikke så langt unna befinner det seg en stor cache også, så den måtte vi jo innom. Masterudkrysset – TB hotell var et fint og ryddig TB-hotell der vi kunne se et par reisende der også. Og det er klart at jeg liker de store cachene siden de er relativt sjeldne. Jeg tror nok at dette stedet også blir litt finere når våren får satt seg skikkelig også.

Litt stusslig før det blir grønt…

Så var turen kommet til den første cachen på turen som det IKKE var rom for at skulle havne på en DNF-liste…. Den stygge andungen. Dette er en multi som ligger i sektor 123-124 i Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14. Dette er en sektor jeg har vært på jakt etter før, men av ulike årsaker ikke har kommet i mål med. Men denne gangen skulle det bli anderledes. En utrolig bra cacheside hadde trigget meg i at denne skulle jeg finne. Så vi fikk parkert bilen greit, og kom oss opp til delsteg 1, og brukte litt tid her for å finne veien videre. Og delsteg to var også fint gjennomført. Og selv om tiden gikk litt, så var det fint terreng å gå i, og målet kom stadig nærmere. En liten ekstrarunde var tydeligvis på sin plass før finalen var funnet, og nok et favorittpoeng forsvant fra meg. Slike gjennomførte multier liker jeg veldig godt 🙂

Vann må vel ender ha…

Det var enda en cache på den norske siden av grensen, nemlig GPSjul#02 – BIRD’S SEWER. Enda en cache som var lagt inn fordi den så festlig ut på antall favorittpoeng. Og det stemte det. Etter en kort liten tenkepause ble det klart hvordan denne kunne logges, og så ble den bare det. Dermed var det bare å komme seg mot grensen og over til Sverige så fort som mulig 🙂

Vel, det ble faktisk parkert på den norske siden av grensen da. For dermed å kunne gå inn i Sverige for å plukke den første cachen i en ny kommune. Cachen Svensk-Norska Gränsen ligger akkurat på grensen i Torsby kommun, som dermed ble den første nye kommunen på denne turen her. Og dermed måtte jeg jo ta et par bilder av denne markeringen mellom Norge og Sverige.

En liten markering av grensen

Så var turen kommet til en cache som omhandlet den svenske krigshistorien fra den andre verdenskrigen. Ja, det er en liten selvmotsigelse i mine ører, men cachen Beredskapstiden 1939-1945, stridsvagnshinder viser at svenskene i alle fall skulle hindre at de ble helt overkjørt om den tyske okkupasjonsmakten skulle prøve seg på de også. Nå er det vel litt usikkert om disse hindringene var de som gjorde at de ikke ble invadert, men de står nå igjen som noen minnesmerker som det var greit å besøke en sein kveldstime.

Her skal det hindres ja

Mat må man vel egentlig handle inn før det blir for seint, og nå begynte det å bli litt seint. Dermed ble det en stopp ved Toria Center og dermed en mulighet for å plukke cachen Kundvagnsfrossa X samtidig. Litt mye folk i området, men siden jeg skjønte hintet veldig greit, så gikk loggingen fort. Da var det litt mer plunder med den neste cachen. Den var heller ikke på dagens plan, men nå har det seg slik at jeg har sett på en challenge som skal logges litt senere i påsken, der kravet er å ha logget minst 1 cache av vanskelighetsgrad 1 OG terrenggrad 1 hver dag i en hel uke. Og det er ikke alltid det enkleste kravet faktisk. Og siden vi begynte å komme litt lenger ut på dagen enn det jeg hadde sett for meg, så kikket jeg litt på gps’en for å se om det var noe litt nærmere enn den jeg hadde på planen. Og da kom Frisk Luft opp som det nærmeste alternativet. En cache av denne typen skal jo være veldig lett og finne, men det stemte ikke her. Det ble noen minutter med tenking og sjekking av alt mulig før den omsider ble funnet gitt. Og etterpå ble det å lure litt på hvorfor det var en maritim stemning ved denne cachen 😀

Virkelig høyvann her?

Nå ble det en liten omvei for neste cache. Det var uaktuelt å la Sunne kommun være ulogget også, så da ble det en liten ekstra tur på 15 kilometer for å komme inn til Rastplats Tossebergsklätten. Den var faktisk den eneste cachen i hele denne kommunen på planen også. Så nok en gang var det ikke planer om en DNF i alle fall. Derfor ble det mye leting på alle mulige plasser…. Det ble noen runder rundt på denne rasteplassen inntil vi fant en cache som vi fant ut av vi måtte reparere og fikse litt på. Helt greit å ha gaffatape og loggark med seg på turen. Og rasteplassen var fin den også 🙂

Det stod en bauta på plassen her også

Etter å ha sikret kommunen, så ble det retur tilbake igjen for ikke å havne helt feil ut. Det var nemlig et par cacher med noen favorittpoeng som stod på listen nå. Og vel tilbake i Torsby kommun ble det en stopp ved Der, Die, Das(s). Jeg hadde vel en liten ide om hva jeg kunne forvente ved denne cachen, og jeg ble absolutt ikke skuffet. Her var det en utrolig flott installasjon som fikk kveldens fjerde favorittpoeng fra meg. Det er slike cacher som er artige å finne på turene mine 🙂

Hva er det inni her da?

Dagens siste cachefunn (sånn siden dagen jo slutter ved midnatt) ble litt tidligere på listen enn jeg hadde sett for meg… TB-hotel Värmlandsporten var en stor cache som naturligvis måtte besøkes også. Temmelig mørkt var det blitt når klokken nærmet seg midnatt, så det ble ikke så veldig lang tid til annet enn å signere loggboka her. Og deretter kjøre fram til en rasteplass litt unna for å konkludere med at kvelden nok var over selv om det var flere cacher igjen på lista 😀

Dermed ble det altså 13 funn i 2 fylker i dag, og til tross for både regn og snø i lufta under kjøringen, så holdt været seg godt når vi skulle ut og lete. 🙂 Og med både en ny sektor i Norge tettet, 2 nye kommuner i Sverige og 1 ny sektor i Sverige også tettet, så sluttet dette døgnet mens vi kjørte mot neste cache….

En mystery av en mystery logges

Dagens kommuner 🙂

Etter sist helgs lille tur, så har ikke foten min helt vært slik den burde være. Så egentlig var ikke caching noe som stod på planen da jeg våknet i går. Men siden det ble et funn allikevel, så kom jo forespørselen om det var noen som ville bli med ut til denne månedens event som Nedlov arrangerte ved Løkken Verk. Dermed ble det jo et klart kanskje fra meg på det. Og beskjed fra magneos om at han ble med om noen andre skulle….

Og det ene tar fort det andre. Jeg gjennomførte jo arbeidsdagen, så da kunne jeg jo bli med på event også. Det blir jo bare å sitte i bil på vei utover….. Hmmm, er det dette som kalles «famous last words»?  For som sagt, det ene tar fort det andre. Vi hadde ikke noen stor plan, faktisk ingen plan i det hele tatt. Men vi hadde cacher på gps’ene….

Så etter å ha blitt plukket opp ca 16.00, så la vi turen utover. Vi har jo gjort unna en del cacher sånn på deler av denne strekningen før, så den første som dukket opp som vi begge hadde på våre gps’er var Info Svorkmo. Siden vi var litt usikre etter forskjellige logger, så gikk vi på fra 2 forskjellige vinkler. Og etter ikke så alt for lang tid, så oppdaget jeg noe som måtte undersøkes litt nærmere. Heldigvis var dette også noe som inneholdt loggen, slik at vi kunne få skrevet oss inn og forlate området sånn uten at de lastebil-sjåførene oppdaget for mye 😀

Nå ble det to relativt raske funn i Turistinfo og Rasteplassen, selv om det ene hintet forvirret oss litt. Og det ble for så vidt et raskt funn på Skjøtskift også, men her ble det mer knotete på replasseringen. Jeg måtte til slutt bruke 3 forsøk på å få cachen til å bli værende der jeg fant den, sånn lenge nok til at jeg rakk å sette meg inn i bilen igjen 😀

Godt vi ikke trengte å kjøre opp der 🙂

Deretter kom turen til dagens ukjente cache, nemlig Puzzlebru. Her ble det mye leting gitt….. Vi parkerte bilen på helt greit sted, og brukte det vi kunne av øyne for å finne cachen. Og vi utvidet leteområdet betraktelig også. Men uansett hvor mye vi sjekket, ikke pokker om noen cache dukket opp. Til slutt fant vi ut at vi skulle sjekke på eventet om ekstra hint på denne, så vi dro heller litt videre. Opp til Løkken kirke. En artig sak vi ikke trengte å lete etter. For i det vi parkerer bilen har oba-myr allerede funnet fram cachen, så vi kunne bare signere oss inn i loggen. Og etter en kort samtale hadde vi også funnet ut at vår gode venn Munkeli hadde sendt oss på en litt ekstra mystery-runde ved å sende oss litt omstokkede koordinater til forrige cache. Så etter eventet skulle nok den finnes også.

En litt anderledes kirke, synes jeg

Like ved eventet lå det også en tradisjonell cache. Etter at jeg klarte å komme meg sånn nogenlunde tørrskodd ut av bilen, så fulgte jeg gps’en min mot Gammelgruva 1654, og lurer litt på hvorfor ikke magneos kommer samme vei. Men han går en helt annen retning, og mumler noe om vanskelige gps-forhold. Jaja, jeg snur meg lett og plukker fram cachen på gode koordinater jeg, og får gjengjort tjenesten til oba-myr som heller ikke hadde logget denne før.  Greit å kunne være litt høflig også 🙂

Innbydende gruvegang 🙂

Så var det å være sosial under Månedsevent – Mars, og forsøke å liste fram noen tips her og der, og ellers bare ha det trivelig. Og naturligvis også se litt på omgivelsene som jo befant seg her også 🙂 Artige ting var det i alle fall.

Mye artig å se ved eventet også

Men etter eventet var det da tilbake til Puzzlebru, nå med nye koordinater. Og forsterket med LordWadar, som heller ikke ville ha denne som en DNF, så kunne vi konstatere at vi ikke hadde utvidet søkeområdet nok ved forrige besøk. Vi kunne se fotsporene i snøen stoppe 3 meter fra cachen 😀

Så var det å finne veien hjem da. Som vanlig blir det jo ikke den rette veien. Så når Nero`s # 5 – Svorkmo dukket opp fant vi ut at vi skulle ta en liten omvei for å få med oss denne også. Vel framme kunne jeg konstatere at foten min ikke helt var klar for leting etter cachen, så heldigvis tok magneos seg av den biten, mens jeg kunne fotografere loggingen. For den var så våt at vi ikke kunne signere den. Men funn ble det, og vi kunne se litt på den enslige pipa som stod igjen på plassen også 🙂

Fin pipe

Når vi nærmer oss Orkanger igjen er planen å logge noen løste mystery også, men så kommer plutselig følgende velkjente dialog fram:
Denne så kul ut!
Jeg er med på den jeg
Da svinger du til venstre her!
Dermed hadde vi plutselig Jul1515 – Hvor er Loggen??? foran oss. Og fikk noen hjerneceller i gang i letingen etter den berømte loggen. Plutselig fikk vi begge den samme ideen, og der var loggen ja. En artig sak dette. Nok en gang bevis for at favorittpoeng er nyttige.

Så ble det 2 funn til av typen ukjent på oss. Først Ship Ohoy!, som dessverre var veldig våt når vi fant den akkurat der vi forventet å finne den, og så Thams som overrasket en liten smule, og som dermed fikk æren av å være dagens siste funn. Nå var det egentlig veldig greit å komme seg hjem og vite at det tross alt ble 12 funn og ingen DNF i dag. God tur da ja 😀

Mengde-caching (i alle fall 9 stk)

Allerede i går hadde magneos gitt beskjed om at han ville ha mange funn i dag. Det er visst noe om en challenge han har signert gitt 😀 Og den enkleste måten å få det til på er jo å ta en tur ut i Skaun-trailen. Det ble funnet en fin avstikker på denne som kunne bli dagens tur. Jeg har riktignok vært i deler av denne løypa før, men ikke helt i enden av den. Så hvorfor ikke bli med? Det vil jo gi noen funn uansett, og i tillegg til trim, så er jo ikke turen bortkastet uansett.

Litt etter klokka 09.15 var magneos på plass sammen med thomasnb2 for å plukke opp Snilja og undertegnede. Greit å kunne utnytte dagslyset mens det finnes var tanken. Og kanskje det var like så greit…. For på første forsøk endte vi opp med å kjøre til et helt annet sted enn planlagt, slik at vi måtte snu for å komme rett. Heldigvis for de andre, så var det en cache der som de kunne logge sånn at ikke turen var helt bortkastet 😀

Så etter å ha kommet oss mer i den retningen som var planlagt, så kunne vi parkere bilen på et for meg veldig kjent område… Vi valgte en liten avstikker inn mot selve trailen, også for å ha noe å logge for de andre på tur ut igjen. Dermed la vi turen inn fra parkeringen mot Trollskatten ved Rossvatnet, en cache som nok en gang er like artig å se på.

Her har ingen noe å si

Videre innover var det periodevis glatt. Tre av oss stolpret oss litt over eller langs isen, mens thomasnb2 måtte teste hvor holdbar isen var, og deretter leke litt Bambi på isen… I mens kom vi oss sakte, men sikkert inn mot Hølberget og etterhvert inn mot cachen Eremitten (The Hermit) som skulle bli mitt første funn for dagen 🙂

Bambi på isen 🙂

Her inne er det en liten historie om en huleboer som het Per som skal ha bodd her fram til 1870-årene, da han hadde kommet langveisfra uten å ha noe ønske om å bosette seg sammen med andre  folk. Det å se den hulen han skal ha bodd i gav noen tanker om hvor ille han måtte ha hatt det for å ønske å bo der, og fikk meg til å tenke på at jeg aldri skal la meg selv komme så langt ned selv i alle fall. Men det var et spennende sted å oppleve, og cachen ble veldig greit funnet.

Selve eremitt-hula

Deretter gikk turen innom et par cacher som jeg nå fikk se området til siden jeg var der i mørket sist. Det var jo faktisk utsikt ved Svenskrommet gitt 😀

Svenskrommet sett i dagslys 🙂

Nå kom vi inn på den delen av trailen som jeg ikke har logget før, så omsider kunne det bli noen flere funn på meg også. Det gikk litt mer og mer oppover, så i utgangspunktet ble det til at thomasnb2 sprang i forveien, for så forsøke å treffe oss andre med snøball i det vi kom etter. Og med de blinkene han nå hadde, så viser det ikke helt den store presisjonen i kastearmen når han ikke traff med en eneste en 😀

Flere forsøk på å treffe med snøball

Etter nr 199 fant Snilja ut at hun ikke ville gå helt til enden, så hun snudde og gikk rolig mot den forrige (som enda var ulogget av oss), mens vi tre andre sakte og sikkert bevegde oss videre opp mot toppen. Jepp, det var tungt, så det var en kjærkommen hvile å logge nr 201, selv om den var funnet alt for raskt etter min mening 😀 Men omsider kom vi oss helt opp og fram til enden av denne trailen også. Og det ble veldig klart hvorfor denne ikke forsetter videre. Selv i det lette regnet som var, så var det en flott utsikt.

Flott utsikt

Etter en liten pause måtte vi jo snu å komme oss nedover igjen også, og første stopp ble da nr 202. Her kunne det nesten virke som om vi var helt ute på vidda.

Reine vidda 🙂

Men vi toget da videre innom nummer 200 og ned til nr 198. Der ble det en liten rådslagning. For vi fikk nullpunkt på et sted som det sikkert kunne befinne seg en cache, men den var ikke tilgjengelig i alle fall. Det var nemlig nylig hogd skog i dette området, og alle de trærne som var kappet ned lå i en haug på bakken, og i tillegg dekket med snø. Etter at thomasnb2 hadde forsøkt å sparke bort nok snø uten å se noe fornuftig, så fant vi ut at vi skulle henge ut en ny cache på tilsvarende hint, og ta ut noen nye koordinater til denne. Og håpe at vi da ikke fikk en grønn flekk midt inne i kartet vårt 😀

Her skulle det vært en gran med et pet-rør i

Deretter gikk turen til nummer 196 som ble mitt siste funn for dagen. Det er klart, jeg ble med og gikk sammen med de andre innom 194, 193 og 192 også selv om det ikke akkurat var den raskeste veien til bilen da. Men siden det var bilen til magneos, så fikk jeg jo ikke kommet meg noe sted allikevel 😀 Så da ble det å se litt på skogen i mens vi gikk der.

Det var noen mosegrodde trær her

Vel tilbake til parkeringen ble det i alle fall 9 funn på meg i dag, så da er jeg strålende fornøyd med dagen jeg 😀

 

© 2017 Turene til Korsgat

Theme by Anders NorenUp ↑