Allerede i går hadde magneos gitt beskjed om at han ville ha mange funn i dag. Det er visst noe om en challenge han har signert gitt 😀 Og den enkleste måten å få det til på er jo å ta en tur ut i Skaun-trailen. Det ble funnet en fin avstikker på denne som kunne bli dagens tur. Jeg har riktignok vært i deler av denne løypa før, men ikke helt i enden av den. Så hvorfor ikke bli med? Det vil jo gi noen funn uansett, og i tillegg til trim, så er jo ikke turen bortkastet uansett.

Litt etter klokka 09.15 var magneos på plass sammen med thomasnb2 for å plukke opp Snilja og undertegnede. Greit å kunne utnytte dagslyset mens det finnes var tanken. Og kanskje det var like så greit…. For på første forsøk endte vi opp med å kjøre til et helt annet sted enn planlagt, slik at vi måtte snu for å komme rett. Heldigvis for de andre, så var det en cache der som de kunne logge sånn at ikke turen var helt bortkastet 😀

Så etter å ha kommet oss mer i den retningen som var planlagt, så kunne vi parkere bilen på et for meg veldig kjent område… Vi valgte en liten avstikker inn mot selve trailen, også for å ha noe å logge for de andre på tur ut igjen. Dermed la vi turen inn fra parkeringen mot Trollskatten ved Rossvatnet, en cache som nok en gang er like artig å se på.

Her har ingen noe å si

Videre innover var det periodevis glatt. Tre av oss stolpret oss litt over eller langs isen, mens thomasnb2 måtte teste hvor holdbar isen var, og deretter leke litt Bambi på isen… I mens kom vi oss sakte, men sikkert inn mot Hølberget og etterhvert inn mot cachen Eremitten (The Hermit) som skulle bli mitt første funn for dagen 🙂

Bambi på isen 🙂

Her inne er det en liten historie om en huleboer som het Per som skal ha bodd her fram til 1870-årene, da han hadde kommet langveisfra uten å ha noe ønske om å bosette seg sammen med andre  folk. Det å se den hulen han skal ha bodd i gav noen tanker om hvor ille han måtte ha hatt det for å ønske å bo der, og fikk meg til å tenke på at jeg aldri skal la meg selv komme så langt ned selv i alle fall. Men det var et spennende sted å oppleve, og cachen ble veldig greit funnet.

Selve eremitt-hula

Deretter gikk turen innom et par cacher som jeg nå fikk se området til siden jeg var der i mørket sist. Det var jo faktisk utsikt ved Svenskrommet gitt 😀

Svenskrommet sett i dagslys 🙂

Nå kom vi inn på den delen av trailen som jeg ikke har logget før, så omsider kunne det bli noen flere funn på meg også. Det gikk litt mer og mer oppover, så i utgangspunktet ble det til at thomasnb2 sprang i forveien, for så forsøke å treffe oss andre med snøball i det vi kom etter. Og med de blinkene han nå hadde, så viser det ikke helt den store presisjonen i kastearmen når han ikke traff med en eneste en 😀

Flere forsøk på å treffe med snøball

Etter nr 199 fant Snilja ut at hun ikke ville gå helt til enden, så hun snudde og gikk rolig mot den forrige (som enda var ulogget av oss), mens vi tre andre sakte og sikkert bevegde oss videre opp mot toppen. Jepp, det var tungt, så det var en kjærkommen hvile å logge nr 201, selv om den var funnet alt for raskt etter min mening 😀 Men omsider kom vi oss helt opp og fram til enden av denne trailen også. Og det ble veldig klart hvorfor denne ikke forsetter videre. Selv i det lette regnet som var, så var det en flott utsikt.

Flott utsikt

Etter en liten pause måtte vi jo snu å komme oss nedover igjen også, og første stopp ble da nr 202. Her kunne det nesten virke som om vi var helt ute på vidda.

Reine vidda 🙂

Men vi toget da videre innom nummer 200 og ned til nr 198. Der ble det en liten rådslagning. For vi fikk nullpunkt på et sted som det sikkert kunne befinne seg en cache, men den var ikke tilgjengelig i alle fall. Det var nemlig nylig hogd skog i dette området, og alle de trærne som var kappet ned lå i en haug på bakken, og i tillegg dekket med snø. Etter at thomasnb2 hadde forsøkt å sparke bort nok snø uten å se noe fornuftig, så fant vi ut at vi skulle henge ut en ny cache på tilsvarende hint, og ta ut noen nye koordinater til denne. Og håpe at vi da ikke fikk en grønn flekk midt inne i kartet vårt 😀

Her skulle det vært en gran med et pet-rør i

Deretter gikk turen til nummer 196 som ble mitt siste funn for dagen. Det er klart, jeg ble med og gikk sammen med de andre innom 194, 193 og 192 også selv om det ikke akkurat var den raskeste veien til bilen da. Men siden det var bilen til magneos, så fikk jeg jo ikke kommet meg noe sted allikevel 😀 Så da ble det å se litt på skogen i mens vi gikk der.

Det var noen mosegrodde trær her

Vel tilbake til parkeringen ble det i alle fall 9 funn på meg i dag, så da er jeg strålende fornøyd med dagen jeg 😀