Etter en lang biltur i går, så kjente jeg at kroppen trengte mer bevegelse. Og når sola viste seg fram fra helt blå himmel, så bestemte jeg meg for å ta en tur ut i Estenstad-marka i dag. Det var på tide å få logget unna en multi som har ligget og godgjort seg lenge nok på min GPS nå, nemlig Estenstad Multi – TTM#6. Denne var opprinnelig lagt ut som en del av en julekalender i 2010, og jeg har vært en runde før for å se etter den. Uten å lykkes den gangen.

I dag fant jeg ut at jeg ville ha en liten rundløype, så jeg parkerte bilen ved en parkeringsplass langs Jonsvannsveien, siden jeg allerede hadde gått delstegene tidligere. Med kaffe, vann og mat medbragt i sekken var alt klart for en fin tur. Jeg hadde bestemt meg for å starte med å gå til den nevnte multien, både for å gjøre unna de fleste av høydemetrene først, og fordi det tross alt var denne som var målet for dagens tur. Så da gikk jeg oppover i mitt eget tempo, og ble riktignok forbipassert av enkelte som absolutt skulle jogge der, men det gadd ikke jeg å bry meg stort om. Naturen var verdt å ta litt tid på. Riktignok klarte jeg som man pleier å velge feil vei inn mot cachen, men slikt er jo mer vanlig enn uvanlig som tidligere nevnt. Vel framme ved det som var utregnet gz, tok det ikke så lang tid før boksen var funnet. Men du så lang tid det da har tatt fra jeg startet på denne…..

Knall vær på tur

Så var det å finne veien til Estenstad-hytta for litt mat og litt kaffe. Der kan man ikke akkurat si at jeg var alene nei. Men jeg fant meg et hjørne på et bord, og kunne sette fra meg både sekk og kopp, og spise maten min mens jeg hadde en flott utsikt over byen. Det er på slike dager man kjenner at man er i live 🙂

Utsikten fra matpausen

På vei ned mot bilen igjen hadde jeg 3 tradisjonelle cacher på planen min. Riktignok hadde jeg kunnet plukke minst 1 av de på veien opp, men det er greit å holde seg til planen innimellom også 🙂 Så dermed ble det å gå først ned mot På tur i skogen #2. Riktignok ble det litt mer kjølig når jeg kom inn i skyggene nedover her, men jeg var da godt nok kledd. Så etter litt leting dukket også denne boksen fram.

Neste cache på planen var Vikeraunet. På den måten jeg hadde valgt å angripe cachene i dag, så måtte jeg litt opp igjen fra stien. Men nå kom jeg opp i sola igjen, og ble også belønnet med en flott utsikt. Det er jo nesten så man glemmer å lete etter cachene. Men etter først å ha sett litt feil, så så jeg der hvor cachen måtte være gjemt. Og da var det jo en enkel sak å få signert loggen.

Utsikten fra cachen

Den siste cachen på dagens plan var Ztokkanbakken. Her ble jeg litt lurt av den litt høye T-ratinga som denne har. Det er jo da godt mulig at jeg ville ha følt det anderledes om jeg ikke kom ovenfra og ned mot den, men jeg leita i alle fall litt høyt først, før jeg så på hintet, og fant fort ut hvor jeg heller burde lete. Og da var også den cachen plutselig logget. Så ble det å forsere noen hinder på vei ned mot bilen, og kjenne at denne turen gjorde tross alt veldig mye godt for kroppen.

Ble nesten en hinderløype her

Men dagens caching var ikke helt over enda. Det er jo tross alt Earthcache-dagen, og denne måtte jo også markeres med et funn da. Og når høstferieuka er på vei til å innledes, så skulle jeg jo hente gutta også. Dermed ble det til at vi tok en liten omvei på turen hjem, slik at vi kunne titte litt på Tinghuset, og dermed finne svarene til cachen Trondhjemitt, slik at alle tre kunne få dagens suvenir 🙂