Man må jo tilbake igjen fra Ålesund også. Og helst i passe tid til og med. Det betydde at vi møttes i matsalen omtrent i det den åpnet, og spiste en god frokost før vi pakket oss ut i bilene og var klare til å ta noen nye kommuner for de fleste av de som var med i bilen. Turen var planlagt på cachetur.no med mål om å samle kommuner, og kanskje også noen nye sektorer på denne turen. Og dagens tur hadde mange færre ferger enn forrige, slik at vi ikke hadde det samme tidspresset på oss. Men planen ble fulgt i god stil 🙂

Ringer i vann er stilig

Først måtte vi få stablet oss alle fem inn i bilen; anestejoh som sjåfør, livgi og magneos i midt-rekka, torfla som ensom baktropp og undertegnede som kartleser og gps-operatør. Deretter ble turen lagt ned til Sula kommune der Stige spillet på Sula var første mål for dagen. Dette var en wherigo som var en grei start på dagen dette. Når en wherigo er et spill som denne, så er det irriterende å havne mye opp og ned. Så derfor ble denne gjort om til en Park & Grab for å kunne sikre både kommunen og sektoren for de andre. Jeg er bare fornøyd med å logge enda en wherigo jeg nå. Men vi måtte lete litt mens dagen grydde allikevel da….

På vei mot neste wherigo på planen, så ser jeg at vi passerer en adventscache. Slike er jo greie å stoppe ved i januar, så dermed manøvrerte vi oss inn på en liten vei der skiltet omtrent var nedsnødd. Og i det vi kommer fram til området, så ser vi at det er jaggu meg cachen også. Det ble en del leting før anestejoh fikk funnet den fram. Hvorfor man legger ut adventscacher som ikke er vintersikre, det er meg et stort mysterium. Men mysteriet SMAK17#07 Oilspill ble nå i alle fall logget før vi dro videre.

Flott himmel over fin natur

Som temmelig erfaren cachetur.no – bruker, så hadde jeg fått med meg Eksamen når den kom ut, men jeg hadde ikke tatt den. Når jeg nevner den forrige wherigoen til CO tipser han meg om denne også. Så da blir den løst hjemme i stua, og satt inn på planen min. Og nå skulle vitnemålet hentes 😀 Vi parkerte bilen greit, men jaggu var det en del snø her. Men det skulle da vel ikke hindre oss. Så vi la i vei, og etter å ha omtrent stått på cachen, så kom vi oss på rett nivå, og da var den grei å finne. Ikke den enkleste å åpne, men selv det gikk til slutt. Greit å kunne dokumentere kunnskap 😀

Du ser fotsporene etter livgi rett bortenfor ja

Ørskog kommune var neste kommune, og her skulle vi innom 2 nye adventscacher. Inn til SMAK17#10 først. Noen av oss går veldig med nesa nedi mobilen, vi ser jo hvor pila peker. Det medførte at livgi passerte cachen på under 1 meters avstand uten å se den. At jeg tok en litt annen vei inn til den er min unnskyldning. Men jeg hadde god peiling mot den når livgi bare ropte ut at dette måtte noen se. Hun kunne ha tatt et lite steg fram og gått på cachen, eller et lite steg til siden og gått i sine egne fotspor. Så til stor latter ble dermed denne logget. 🙂

Dette var da ikke huset til Amalie

Deretter gikk turen for å lete etter en nisse også. Noen hadde fått det for seg at de skulle kunne finne denne veldig greit, men hadde lagt hodelykta i en annen lomme. Jeg derimot hadde hodelykta på plass, men broddene i hånda. Men i det jeg ankommer gz og ser første refleks til tross for høylys dag, så husker jeg ikke å ta de på meg. Det gikk litt opp, litt ned og litt rundt i ring på delvis glatt føre, før vi omsider kunne finne en nisse her. Dog var den litt frossen og nesten litt nedsnødd, så det var ikke helt optimalt å leke SMAK17#19 Hvor er nissen? i dag allikevel. Men loggen ble signert, så da skal vi vel ikke klage så veldig 🙂

En storskarv

Nå gikk turen opp til Vestnes, via en del cacher som jeg allerede har logget. Så da ble det på fergekaia at neste funn kom for meg. Først ble Vestnes Ferry funnet, selv om vi måtte finne loggen på bakken og la noe gaffatape være reservelokk på beholderen. Og så gikk turen innom E 39 – Loddselgeren ved fergekøa for å korte ned tiden litt. Men allikevel ble det lenge til ferga kom. Da var det greit at det kom en storskarv og underholdt oss, først ved å dykke etter mat, deretter ved å tørke seg i vinden. Den holdt på helt til vi kjørte ombord på ferga den.

Litt kaldt til å seile nå?

Inne i Molde skulle anestejoh og livgi bli kvitt en DNF tenkte vi. Så vi tok turen til Uld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Og der ble det mye leting skal jeg si. Vi omtrent saumfarte alt vi kunne finne her, men ikke pokker om det kom fram noen cache. Så da ble det enda en DNF på de da. Heldigvis ble det mye enklere å finne Lubbenesfjæra, selv om det ble vanskelig å få tak i cachen. Den hadde forsvunnet litt inn under taksteinen, så det ble en liten operasjon for å få tak i den. Men funn ble det.

Kirken så ganske tom ut, selv en søndag morgen

Så var tiden kommet til en kirkecache igjen. Når vi først fikk peila oss inn på rett avkjørsel til Røbekk kirke så var denne veldig grei å finne. Til tross for at det var søndag og sikkert kirketid, så var det ingen her til å hindre oss i å finne denne. Så da kunne vi raskt fortsette videre vi.

Is som hang godt nedover.

Nå var vi kommet til et lite område der vi forsøkte å peile oss inn på noen cacher som bare kunne plukkes. Vi skulle se etter de vintersikre. Og det var da Øre i sikte. Men selv om vi kunne finne beholderen temmelig greit, så var det ikke bare bare å logge den i dag. Mye vann i fast form holdt godt fast på cachen. Men siden anestejoh ikke hadde til hensikt å gi seg, så ble et medbragt verktøy benyttet og til slutt måtte cachen komme fram så mye at vi fikk logget den også. Og så var det i tillegg mye is i dette området som var fin å se på 🙂

Deretter ble det mye bilkjøring og enda noen cachestopp som jeg hadde fra før, helt til vi kom fram til Fannrem. Der kunne jeg og magneos få dagens siste funn for vår del, og en flott tur var unnagjort. Med strålende selskap ble det tilsammen 11 funn og 1 DNF på meg i dag. Selv om det er færre enn de andre, så klager ikke jeg på den glimrende turen 😀