Tidlig morgen lover godt

Nok en gang er dagen i gang tidlig. Og det skulle vise seg å være en god ting. Som vanlig var det laget en plan på cachetur.no som skulle ta oss ned til Leikanger i dag. Nå hadde vi jo startet på den allerede i går, så hvor langt kom vi til å komme? Vel, allerede klokka 06.15 var både Snilja og undertegnede i gang med morgenstellet. Og deretter var planen å kjøre over fjellet inn mot Skjåk for å fjerne et par gamle nesten-DNFer langs veien. De er bare nesten, fordi de rett og slett ikke var mulige å stoppe ved sist jeg var idet området. Men så var det disse vinterstengte veiene da. De stoppet oss i dag også. Så da var det bare en vei for å komme oss ut av Geiranger da, nemlig vannveien…

Herlig foss

Men først var det da på sin plass å ta en liten morgentrim opp og ned en del trapper for å finne WaterStairs. Sånn grytidlig på en lørdagsmorgen var det ingen her som kunne kikke rart på meg i det jeg gikk og kikket på fossen her. Og bilder ble det jo nok en gang tatt mange av. Et flott område nok en gang. Og med en lett funnet cache, så kunne jeg konstatere at det tross alt ikke var det største problemet at vi ikke kom oss over fjellet som planlagt da.

Nydelig natur

Deretter gikk turen ned til fergekaien og nokså raskt over på båten til Hellesylt. Jeg hadde sjekket fra før av når denne ferga gikk, slik at vi skulle slippe å bli stående i en halv evighet også. Og i det vi var på plass på ferga, så var det bare å finne en stol, sørge for at jakka var godt kneppet igjen og bare la inntrykkene komme. Og de ble det mange av på denne ferden her gitt. Det å bare sitte helt rolig, se all den naturen og få forklaringer på de forskjellige bosetningene og de forskjellige fjell og fosser mens båten gikk på veldig stille vann var en ren nytelse. Og det ble så mange bilder, at jeg rett og slett må legge noen flere av de inn på denne bildesiden.

Blir nesten våt

Når vi så var kommet av ferga, så var det en lang kjøretur foran oss. Joda, nå kjørte vi forbi en god del cacher så vi på bil-gps’en, men de er på en plan for en annen dag. Og skulle vi klare å komme oss rundt som planlagt, så var vi rett og slett nødt til å gjøre et forsøk på å følge planen da. 🙂 Dermed ble det en lang kjøretur før vi kom fram til første plassen det virkelig gikk å lete etter en cache. Ved Gamle Strynefjellvegen – Øvstebrofossen var det en foss som det var verdt å stoppe ved. Godt merket og alt, så det å nyte naturen ble enkelt. Men det å finne cachen var ikke like greit. Så her ble det dagens første DNF gitt.

Flott utsikt

Da var det mye enklere å finne cachen Oppstrynsvatnet. Her var det en fin liten rasteplass vi kunne stoppe på, og en fin utsikt vi kunne nyte litt av også. Deretter ble det en stopp nede ved Physignathus, selv om jeg allerede har logget denne. Men en så fin plass måtte jo også Snilja få med seg. Inne i Stryn måtte vi lete en del etter Per Spelmann som det viste seg var på et godt hint når vi først klarte å finne cachen 😀

Fint mot fjellet

Deretter ble det et kort stopp ved Tyvaneset – Avleinvika før vi fikk litt problemer med å finne den beste veien opp til Ei vikinggrav på Hilde / Hilde Vikinggrave. Det var ikke mye å se til noen graver her, men jorder var det. Og dermed måtte vi jo ta turen rundt for ikke å risikere å gå på jord som var nylig sådd. Og dermed var det litt mer komplisert å komme seg fram og forsåvidt tilbake igjen også da. Men cachen ble i alle fall greit funnet.

Flott syn

I januar hadde jeg tenkt å logge earth-cachen BØYABREEN – A CHANGING GLACIER OUTLET (NORWAY), men på det tidspunktet var det overhode ikke mulig å sette fra seg bilen på annen måte enn langs veien, og det fristet ikke på det føret jeg hadde da. Så med litt tungt hjerte måtte jeg da konstatere at denne ble ulogget på den turen. Men nå var det veldig lite snø igjen, så det gikk fint å kjøre inn til parkeringsplassen her. Vi kunne nok også ha kjørt litt lenger, men noe trim må vi jo ha. Og inne ved veipunktet for earth-cachen var det kult å stå og se opp mot breen, og utover det brevannet som ligger der. Og før vi kjørte videre, så logget vi naturligvis også TB-Hotel Bøyabreen må vite 🙂

Flott foss

Av og til må man kjøre et lite stykke lenger for å oppnå et mål, og slik var det i alle fall for Distadfossen. For her ble det en liten omvei på 8 kilometer en vei for å kunne logge en cache i sektor 250. Men heldigvis så var det ikke bare en simpel cache her heller. En foss kan jo ofte være et flott syn, og denne var også det. Så dermed ble det en glede å ta denne omveien også 🙂

Working Class Hero?

Av og til er det litt for langt å kjøre mellom stoppene som jeg har planlagt også, så det ble lagt inn en liten stopp ved Vatnasete for en rasteplass som skal være litt spesiell. Ikke at jeg klarte å merke det på den tiden det tok oss å finne denne cachen da. Men så kom vi inn i Sogndal etter noen flere kilometer i bilen. Første stopp ble Velkommen til Sogndal #3. Deretter ble det litt leting etter Stedjemølla før vi sjekket ut Gjest Baardsen i form av Town Hero. Men Sogndal var ikke stedet vi skulle slutte dagen ved, så det var bare å kjøre videre 🙂

En ørliten bauta

Det ble til at vi plukket Leirviki i det vi kjørte inn for å parkere for å gå etter cachen The battle of Fimreite. Jeg fulgte nemlig veiskiltingen til det som var severdigheten, og da havnet vi veldig kort unna den første boksen. Og vi fikk også noe ekstra informasjon ved den severdigheten. Deretter ble det å kjøre litt privat for å komme litt nærmere den boksen vi hadde planlagt. Og opp på den lille høyden fikk vi også litt selskap av noen sauer skulle det vise seg. Men de var snille nok til å la oss få logge i fred da 🙂

Liten kai

Under planleggingen av turen, så hadde jeg lagt merke til atdet var en ulogget wherigo i Leikanger. Og med så få cacher som det er i den kommunen, så kunne jo den absolutt være den cachen som gjorde at vi var ferdig med kommunen også. Så da parkerte vi like ved starten av Strandavegen på Leikanger, og fikk en fin liten runde i dette området her. Og i det vi kommer fram til sluttboksen, så er loggen fortsatt blank den, så da blir det FTF for andre dag på rad gitt. 😀

Nå var vi kommet omtrent så langt som dagens plan skulle tilsi, men det var da enda noen timer igjen med lys. Og dersom vi hoppet over en cache, så ville vi rekke fergen over til Vik kommune også. Og siden det er mye kjøring på morgendagens plan, så fortsatte vi bare. Så etter en liten fergetur og litt kjøring, så var vi ved Kristianhus. Et sted med interessant historie også. Slike plasser er alltid fine å være innom.

Fine blomster

Over på den andre siden, eller egentlig den tredje siden, av fjorden, så var vi nå i Balestrand kommune. Helt innerst i Esefjorden var det jo en cache som vi måtte plukke med oss for sektorens skyld igjen, og så kom vi inn til selve Balestrand. Der kom vi til en utrolig flott Cideruset orchard/ Ciderhushagen der vi kunne rusle omkring blant trær som blomstret og kikke oss litt rundt. I det vi også naturligvis leter etter cachen, så kommer det en mann ut og snakker litt med oss. Vi forteller hva vi er ute i slags ærend, og til vår store glede så kunne han vise oss hvor cachen var på vinterlagring. Av og til skal man ha skikkelig flaks også. 🙂

Snilja har flere uloggede sektorer i dette segmentet enn jeg har, så derfor skulle vi jo tette litt av de også. Så en stopp ved Kvamsøy var også på planen. Nå var det begynt å bli så mørkt rundt oss, at vi ikke så så veldig mye av omgivelsene da. Men kirka lyste jo opp ute på øya der, det kunne vi se. 🙂

Noe buskas mot cachen

Så kjørte vi til Høyanger kommune også. I tillegg til selve kommunen, så var det her et par sektorer på planen også. På den første plassen, så var det et interessant skulptur, og overhode ingen plasser vi kunne finne en cache. Så dermed ble dette dagens andre DNFTell – The Man. Dermed måtte vi jo inn til en kirke-cache igjen da 🙂 Den Heilage And(e)/The Holy Ghost(duck) måtte vi komme inn fra rett side for å kunne plukke. Og etter litt skogsvandring fant vi en cache, slik at sektor 249 også var sikret. Og når vi kom til Mrs. Nansen’s maple i neste sektor, og kunne finne den, så var det blitt på tide å avrunde denne dagen. Så etter å ha parkert bilen på en grei plass, var det fram med soveposer og konstatere at denne dagen hadde gitt 21 funn og 2 DNF. Det er helt greit det i et såpass cache-fattig fylke som Sogn og Fjordane vil jeg si 😀