Klar for tur 🙂

Så er det klart for det som var planlagt til å være den dagen med minst funn på denne turen. Nå stod det flere fergeturer på planen, og med lav tetthet på cacher, så var planen som var lagt på cachetur.no temmelig skranten. Men det må innimellom være slike dager. I alle fall så startet vi dagen med å gjøre et forsøk på å få fjernet min gamle DNFFerdamannen i Vadheim. Sist jeg var i dette området, så var det komplett umulig for meg å klare å finne denne, og det hjalp vel ikke akkurat at det var kaldt og seint den kvelden heller. Men i dag så kunne det jo tenkes at Snilja kunne hjelpe til med å finne den. Nå var det faktisk noen mugglere ved plassen, de holdt på og gjøre seg klare til litt fisking. Så vi ventet de ut litt med å fotografere selve Ferdamannen, og så fikk vi omsider muligheten til å lete etter den. Og da gikk det fort. Plutselig hadde vi den gitt. Litt trøbbel med å få den åpnet faktisk, men funn var det 😀 En god følelse når en DNF blir til et smilefjes.

Ikke akkurat en motorvei 🙂

Siden vi var foran dagens plan, så valgte vi å ta en tur opp til Velkommen til Ullebø også. Det var en vei som var kronglete å kjøre, og heldigvis med få biler mot oss. Men utsikten der oppe var fin. Og det tok ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet cachen også. Men hallo da!!!!! Hvorfor i huleste skal det være nødvendig med en så liten cache på et så avsidesliggende sted? Ut fra logger som har kommet her, så er det en liten mulighet for at det ikke er CO som har plassert den nanoen her da, det skal kunne sies. Men det var nå en beholder her, og den hadde papir inni som vi kunne signere. Så da gjorde vi jo det 🙂

Hva gjør dere her da?

Nå skulle vi ut til en liten øygruppe, men på veien var vi jo innom Hyllestad kommune også. Og en stopp ved View of Sognefjorden passet oss bra. Vi kom oss jo greit over på den andre siden av veisperringen, og kunne lete litt før vi fant boksen. Men etterpå kunne vi jo se litt på fjorden her også. Og det kom både store ting her, og ikke minst små ting. For etter å ha sett litt på et lasteskip som seilte litt fram og tilbake, så kom det en liten fugl som satte seg ikke så langt unna oss. Så da var det litt underholdning i å se på denne også 🙂

Ikke overfylt ferge

Så skulle vi ut til Solund kommune. Denne kommunen må vi ta en ferge som bruker noe rundt 1 time på å komme seg over på, og deretter må vi kjøre i nokså mange kilometer for å komme til de 2 cachene som er i denne kommunen. Så glad som jeg er i earth-cacher, så var det veldig naturlig at vi skulle ha med oss Devonian conglomerates som første. Og der ble det både notert ned svar og tatt en del bilder. Og samtidig så blåste det en god del her. Og da tok vi en kanskje litt dum avgjørelse, vi lot den andre cachen bli igjen ulogget av oss. Det føltes akkurat da mye viktigere å rekke den ferga over igjen. Noe jeg i etterkant naturligvis angrer på nå. Men det vil jo si at jeg kommer tilbake ut hit en annen gang det da 😀

Nyter vårsola

I strålende sol kom vi fram til Atterås, en cache med hint bak og under. Jaja, det gikk temmelig lett å finne denne cachen. Så hva skal man klage over da? Vel, jeg skal ikke akkurat klage, men etter å ha signert og replassert cachen, så oppdaget jeg noe et par meter unna som jeg måtte sjekke ut. Og der var det en orm som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Jeg måtte naturligvis finne fram kameraet og fotografere den, og da oppdaget jeg at den ikke var alene…. Jeg talte 5 av de som beveget seg rundt blant steinene og gresset her. Litt fascinert blir man jo av disse skapningene, og ganske lettet over at de ikke var akkurat der cachen lå 😀

Så ble det enda mer kjøring opp til Fjaler kommune og et besøk ved Fure Ferjekai før vi tok ferga over fjorden. God utsikt og stille vann er en god kombinasjon 🙂

Deretter stod Askvoll kommune for tur. Og her ble det en skikkelig god fangst. Første funn ble Holmedal som viste både en kirke og en bauta som jeg jo liker å se ute på tur. Og når du samtidig så litt utover vannet, så kunne jeg ikke klage. 🙂

For en utsikt

Nå hadde jeg satt meg et lite mål, og for å kunne nå det målet, så måtte jeg opp til Bakkekletten 155 moh og logge denne. Vi startet turen opp i feil vei, så vi fant ut at vi måtte snu. Da fant Snilja ut at dette var ikke en cache som hun hadde behov for å være med på, så dermed tok jeg turen opp alene. Og for en plass jeg ble vist her. Dette var utsikt som i dette været helt klart gjorde at jeg måtte legge igjen et favorittpoeng her. Og nesten så jeg ble litt lei meg for at jeg ikke hadde klart å ha et funn til før jeg gikk opp her. For dette er en sjelden besøkt cache som helt klart viser fram en utsikt som flere burde oppleve 🙂

Funn nummer 5000

Men da i henhold til min plan (som har blitt omarbeidet og bearbeidet i mitt hode i lang tid), så skulle det bli en historisk cache som ble mitt funn nummer 5000. Ikke at cachen er så veldig gammel (jaja, den er fra 2009 da), men den omhandlet en historisk person. Cachen var nemlig ved en statue av Ingolfr Arnason, den mannen som sies å være den første kjente faste bosetteren på Island. Og med både en kjent personlighet og en fin utsikt, så ble dette akkurat det funnet jeg hadde sett for meg. Og nesten så bra som det forrige ville ha vært 😀

Månen var kommet opp 🙂

Nå var nok en gang dagens plan ferdig, men det var enda noen timer igjen med dagslys. Så da dro vi videre til Gaular kommune og først et stopp ved TB Hotell Bringeland. En cache som ligger like ved en flyplass, og som det kan være nødvendig å vade til måtte jo undersøkes 🙂 Vi parkerte greit ved flyplassen, i det håp at det ikke skulle være så veldig mange som trengte å ut og fly nå en sein lørdagskveld, og kunne greit finne cachen her også.

Noen har faste plasser…

Førde kommune var neste steg på min plan. Først en tur innom en morsom park der vi skulle finne Tusenkunstnaren. Det var en del ungdommer her siden det jo var lørdagskveld og fint vær, men ingen av de tok så veldig notis av oss der vi ruslet litt rundt og kikket på skulpturer og benker, og fant cachen også. Fint med hint som dette 🙂

Når sola går ned 😀

En sektor som skulle logges var 263, og dermed cachen Son of a Beach. Her var det virkelig ikke noen drive-in nei. Litt kronglete både å komme seg ned til cachen, det å finne cachen og det å komme seg opp igjen. Men denne var det ikke meningen å gi opp i alle fall. Og i det solen er på vei ned, så kan vi kikke utover fjorden, og konstatere at dette gikk bra det også 🙂

Skilting langs bakken 😀

Så var vi over til enda en kommune med veldig få cacher. Naustdal kommune har jo hele 2 cacher den også. Og i alle fall skulle vi finne Slettehaug i dag. Parkerte nede ved museumet, og gikk oppover ca den veien vi forventet vi burde gå. Altså for en gangs skyld ikke følge pila på gps’en. Ble møtt av beboere av huset som lurte litt på hva vi skulle. Etter en kort forklaring ble vi ønsket god tur, og kunne gå opp langs en fin traktorvei opp mot cachen. Det var til og med skiltet for oss 😀 Vi fant et flott område her. Fin bro og mye natur. Så mye natur at vi klart fant ut at vi ikke skulle gjøre noe forsøk på den andre i kommunen i alle fall. Det ble litt leting etter selve cachen også, men heller ikke her kunne vi gi oss. Og vi fant, vi fant også 🙂 Og kunne rolig gå ned igjen til bilen, dog med en liten tur innom for å fotografere noe av det som stod på utsiden av dette museet 🙂

Så var vi inne i Flora kommune. Her stoppet vi ved Eikefjord rasten, og kunne fort konstatere at vi skulle ta overnattingen her. Så da fyrte vi opp en grill for å steke litt mat sånn i nattemørket, før vi gikk på leting etter cachen. Et veldig greit funn var det, og maten var også god å få i seg før vi tok kvelden etter det som for meg ble 14 funn og ingen DNF i dag. Men mange kilometer tilbakelagt ja 🙂