Nasjonaldagen, 17. mai, har ankommet, og vi er oppe i rett tid. Vi er fortsatt AnetteSt, magneos og Munkeli. I dag er det en skikkelig lang etappe fra Beitostølen og ned til Evje som står på planen vår. Veilengden er ikke overskyggende stor, men i planen som er laget på cachetur.no er det tatt med cacher i alle kommunene vi passerer, og ikke minst lagt inn en del sektorer som en eller flere mangler funn i også. Og på den måten, så ble det en plan på 64 cacher. Nå har jeg allerede en del av de, siden det i enkelte kommuner ikke akkurat florerer av cacher, så utvalget var ikke det beste. Men det må jeg jo tåle på en slik fellestur 🙂

Litt dårlig skiføre?

Allerede før planlagt avreise, så hadde vi fått sjekket ut fra leiligheten / hotellet, og møtt på jekker og o’mikk som var klare i sin bil. De skulle ta en helt annen ruten enn oss nedover, så det ble litt lykkeønskninger før vi andre gjorde et tappert forsøk til å få Munkeli, dagens sjåfør, til å komme seg nærmere cachen Vinterstengt/Closed during winter slik at vi kunne få logget denne. Den var riktignok ikke på planen, men vi kan da ikke ha sovet så nærme en cache uten å logge den 😀

Ikke så mange ute i dag

Deretter ble bil-gps’en tatt i bruk, og vi skulle legge veien over fjellet. Dog ikke så langt i første omgang. Alle muligheter var nemlig en cache som hadde mange favoritt-poeng, så den skulle vi stoppe ved. Og her ble det en del leting ja. Vi hadde ingen rundt oss som vi måtte ta hensyn til, men allikevel brukte vi noen runder rundt det antatte objektet før vi omsider kunne plukke fram cachen. Vi har vært innom andre slike cacher før, men denne var på en litt annen måte. Så for meg ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Men denne veien var det bedre

Bare noen hundre meter unna befinner det seg enda en cache med flere favorittpoeng, og siden det ikke var særlig fare for stor trafikk sånn på morgenen, så parkerte vi langs veien ved Stortingssvingen for å bruke litt tid her også. Dette stedet kunne sikkert hatt enda bedre utsikt om litt av skogen hadde vært vedlikeholdt, men vi kom nå fram til en benk som det gikk ann å sette seg på. Og her måtte vi naturligvis også lete litt etter denne cachen da. Etter noen forsøk på å sjekke kjente steder, så oppdaget jeg noe som ikke var helt symmetrisk. Og det medførte at vi kunne finne fram loggen og legge igjen enda et favorittpoeng på denne turen, så tidlig.

En stille hyllest

Vi hadde en cache til på planen for Øystre Slidre, og det var Minne um Nils. Her var det en minnestein over en musiker. Det skulle jo passe bra på denne hornmusikkens dag. Særlig siden det var veldig stille her. 😀 Akkurat passe for meg. magneos var den som hadde best los på cachen også, så jeg rakk bare å komme meg fram til minnesteinen før han hadde tatt fram pennen for å logge den. Så skulle vi videre over fjellet.

Flott foss her også

Eller skulle vi det? Vi kom ikke så veldig mye lengre før det først viste seg å være en bomvei, og deretter en stengt vei. Og den kjettingen som hang over veien, den fant vi ut at ikke helt harmonerte med å kjøre videre med bilen til AnetteSt i alle fall. Så da ble det til å snu og ta en annen rute inn mot Kongevegen. Og langs den ruta, så ble det såpass kjedelig at vi tok en vente-cache også. Og det var bra, for Dyr i Eventyr #1 Bukkene Bruse var verdt en stopp den. En kreativ cache, det liker jeg godt.

Her må steinen beskyttes 😀

Så var vi kommet inn til Vang kommune (igjen på turen), og det var tid for å samle sektorer langs Kongevegen. Siden de andre tre i bilen ikke har like mange sektorer som meg, så var det jo helt på sin plass å legge ruta denne veien nå. Og aller første stopp ble Kongevegen – Grihamar. Her ble vi vist en fin liten rasteplass, og vi fikk en cache som vi ikke har sett på denne måten før. Den var jo rett og slett hjemmelaget. Men det var ikke noe stort problem med å finne den da.

Kul kirke

Deretter var det klart for et stopp ved Kongevegen – St. Tomaskyrkja. Her lå det enda en del snø rundt omkring kirkegården, og vi delte oss litt i veien mot cachen. AnetteSt tok veien gjennom kirkegården, der det ikke var snø, mens vi andre gikk rundt. Snøen var naturlig nok ikke akkurat skare, så vi sank litt nedi. Men fram, det skulle vi. Og midt inne i denne snøen befant det seg en åpen plass, der vi kunne se cachen veldig greit. Så da fikk jeg æren av å signere loggen, og så tok også jeg veien over kirkegården på tur tilbake til bilen. åtte dog tømme sko for snø først, og brukte litt tid på å ta et par bilder også slik at jeg hadde en god unnskyldning for å gå her 😛

Så var vi inne i Sogn og Fjordane, et fylke Munkeli kun har en DNF i fra før av. Så naturligvis var han litt opptatt av at vi skulle ha funn i fylket nå.Dagens første mystery var Kongevegen – over Filefjell – QUIZ. Her hadde vi løst oppgaven på forhånd, men punktet vårt gav liksom ikke noen stor mening. Men vi gjorde nå et godt forsøk på å lete allikevel. Uten noe som helst funn. Skulle det vise seg at Munkeli enda en gang skulle gå glipp av dette fylket? Vi gikk tilbake til bilen for å løse denne en gang til. Det vil si, vi gutta gjorde det. For mens vi gjorde vårt forsøk til å få nettet til å samarbeide, gikk AnetteSt en liten runde på et annet sted. Og før vi hadde fått løst den, så hadde hun funnet cachen hun. Og ved ettersyn av koordinatene, så kan dette rett og slett tilskrives en skrivefeil fra oss også….. Men funn ble det i alle fall.

En fin utsikt fra denne earthcachen

At jeg liker earthcacher er vel ikke så veldig vanskelig å skjønne, så når jeg finner noen som ligger sånn plassert langs veien vi skulle kjøre, og at de også ligger i sektorer som andre mangler, så blir de jo med på planen min. Og dagens første var Norwegian Bedrock – Granite. Her kunne vi studere litt noe granitt som var kommet til syne, og diskutere litt om erosjon og slikt. Og sammen kom vi jo fram til noen svar på denne også.

Litt lenge å vente på drivstoff?

Allerede ved parkeringen til Kongevegen – Borlo Bygdetun kunne vi se litt på noen artige figurer. Her har de veldig tydelig gjort sitt for å skape et fint sted. magneos startet løypa opp mot cachen, og jeg fulgte godt etter. Men midtveis opp kom jeg på at jeg måtte ha med meg kameraet mitt til denne plassen, så jeg måtte ta en liten strafferunde ned til bilen igjen. For her var det klart at jeg måtte ta noen bilder 🙂 Jeg rakk meg fint tilbake for å se at magneos enda ikke hadde funnet boksen, og gikk til den siden jeg hadde sett for meg at den skulle være. Og der ble det funn med det samme. Boksen hadde samme kvalitet som resten av plassen, så favoritt-poenget var aldri truet på denne cachen.

Ikke mye vind her

Videre kom vi til den første sektoren som jeg manglet på ordentlig før denne turen, nemlig sektor 198. Cachen som skulle dekke denne var Kongevegen – Borgundvegen. Et sted som viste oss en flott elv og noen fine fjell. Og med en raskt funnet cache var det bare å begi seg videre til Kongevegen – Fjelly. Her var det et lite forsamlingshus som skulle vises fram. Og der skulle da cachen være ett eller annet sted også. Så alle fire ut og begynte leting på hvert vårt sted. Dermed tok det jo ikke så veldig lang tid før også denne var funnet. Og da var også sektor 199 dekket opp.

Hmm, burde ikke dette skiltet stått på ANDRE siden av huset?

Ved Kongevegen – Hegg ble det enda et greit funn, men her ble vi nesten mer opptatt av en sommerfugl som fløy omkring. Men den fløy slik at vi ikke klarte å fotografere den da. Så gjennom neste sektor ble det bare et kjapt funn på Kongevegen – Berge før vi kom inn til en litt annerledes bensinstasjon ved Borgund. Her kunne vi skjønne hvor cachen var i det vi kom inn på området, og vi så at den godt kunne ha hatt en større størrelse for oss altså. Men funn ble det jo, og dermed var sektor 201, min tredje nye sektor på denne turen også funnet.

Vi hadde naturligvis også backup-planer i denne sektoren, og vi hoppet jo ikke over de enda. Så dermed tok vi en tur innom parkeringsplassen for Kongevegen – Voldum også. Her hadde vi ikke helt et gz som stemte med hvor cachen var, men hva gjør vel det når alternativene ikke akkurat var så store på hvor den kunne være. Men vi kom oss ikke helt så nærme at den kunne plukkes fra bilen da, litt skuffende 😀

Litt synd det ikke gikk an å gå nærmere

Underveis i planlegginga av denne turen, så hadde jeg håpet at jeg skulle kunne klare å få enten Kongevegen – Borgund stavkyrkje eller Borgund Stavkirke/Stave Church som min cache nummer 7000, men dagene gikk for fort i tiden fram mot turen. Så da ble det bare med tanken på det. Men denne stavkirka er jo ikke noe vi kjører forbi om det ligger en cache her. Jeg hadde sett godt på delstegene, og funnet ut at vi kunne ta delstegene til multien først, og så den tradisjonelle på vei tilbake til bilen. Etter å ha sett litt på kirka, så kunne vi jo konstatere at delsteg 2 ikke var så veldig tilgjengelig for oss i dag. Men det spilte ikke så veldig stor rolle i forhold til mulighetene for å finne cachen. Så vi gikk gjennom de to siste delstegene, der jeg var veldig uenig med alternativene som i alle fall var på den beskrivelsen jeg hadde på min gps på det ene delsteget. Jeg viste de andre hvordan jeg tenkte, og de ble med på å lete i det området jeg hadde sett for meg. Og det tok ikke så lang tid før vi hadde funnet en flott boks heller. Og på vei ned til bilen tok vi en annen rute slik at vi kom oss innom den tradisjonelle også. Den ble logget med påholdent hode på magneos 😀

En skikkelig kul del av elva

Jeg hadde før denne turen 6 sektorer i dette området som jeg ikke hadde cachet i, og den neste var sektoren som Kongevegen – Husum ligger i. Her kom vi til en kul foss som vi brukte litt tid på å fotografere. Litt forsiktig, fordi det var temmelig bratt her. Men det var også her vi alle fikk nullpunkt. Så da måtte vi lete litt da. Jeg var ikke helt innstilt på at det skulle bli noen DNF på denne, så etter en stund fant jeg ut at jeg måtte se litt over på den andre siden av veien også. Og der ble det et lett funn på den første plassen jeg kikket. 🙂

En jettegryte

Og i sektor 204 hadde vi både Norwegian Bedrock –Gneiss/Gneis og Kongevegen – Nedre Hegg som skulle dekke opp for oss. Vi parkerte og fikk se et veldig kult område med både gneiss og noen jettegryter som vi måtte ta bilder av. Når vi var ferdige med de vanlige selfiene, og var på vei bort til bilen, så sprang AnetteSt bort for å ta andre bilder. Vi andre fulgte etter, og fant flere fine motiv. Jeg fant også en annen cache på min gps, så jeg gikk mot den mens den nevnte damen tok turen ned mot elva. Der fikk hun noen kule bilder av det sterke vannet, mens jeg sørget for å få Laksehopp som mitt funn nummer 7000. Og naturligvis fikk jeg også tatt noen nye bilder etterpå 🙂 Og dette ble helt klart et sted verdig et jubileum.

Jutlamannen ja

Vi hadde nå igjen 3 cacher i Lærdal kommune, hvorav den første var Kongevegen – Vikingstaden Bjørkum. Her så AnetteSt gjemmeplassen på vei inn, så det ble et veldig kjapt funn. Deretter ble det en stopp for å se etter Kongevegen – Jutlamannen. Om vi nå klarte å se denne mannen, det var vi ikke helt sikre på. Men fin natur var det. Så da kjørte vi videre til Kongevegen – Tønjum kyrkje. Her fant vi en fin cache på gode koordinater, men selve kirken ,den så vi ikke så mye til. Men vi hadde i alle fall gjort ferdig kommunen her, og tok turen videre inn i Aurland kommune nå.

Det spirer godt

På vei inn mot Rastplatz Flåm mente min bil-gps at vi kunne ta av på en liten vei. Og siden det ikke var noe skilt som sa det motsatte, så dirigerte jeg bilen inn dit jeg. De andre mente at dette var en gangvei, men det var ikke noe skilt som sa det. Så da holder jeg på mitt jeg. Vi kom i alle fall fram til cachen på en stille måte 😀

Ikke med disse prisene nei

Nå begynte vi å komme inn på cacher som jeg har tatt tidligere, så mitt neste funn ble nok en earthcache, nemlig Norwegian Bedrock – Phyllite/Fyllitt. Denne var en helt grei oppgave, der vi måtte diskutere litt vinkler, og så kunne vi se litt på den cruisebåten som lå ute i vannet. Og denne kunne vi se litt mer til også, siden vi skulle inn i selve Flåm. Her var det nemlig både Flåm Tourist cache #1 og en is som var ønsket. Cachen ble funnet først, og deretter tok vi turen inn i den reine turistfella. Jeg fant ikke noen is jeg hadde lyst på, men det gjorde andre. Det ble vel omtrent den dyreste isen gitt. Ikke mitt problem 🙂

På vei ut av kommunen, så stoppet vi også ved Rasteplass Gudvangen-Flåm. Der glemte jeg igjen kameraet og telefonen i bilen, men jeg fant cachen da. Og selv om jeg sikkert kunne ha gått ut og tatt bilde av den elva etterpå, så gadd jeg ikke likevel. Full fart inn i Hordaland i stedet.

Imponerende skue

I Voss kommune stoppet vi først ved Tvindefossen – AK#45. Dette var et spektakulært syn. En skikkelig foss og en stor butikk for turister. Vi kunne finne cachen litt unna der vi hadde nullpunkt, men godt unna der alle andre beveget seg også. Og så kunne vi kikke litt ekstra på denne fossen. Og selv om dette var en turistmagnet, så hadde ikke eierne lagt på prisen på is her, så når jeg fant en is jeg ville ha, så var den helt til vanlig pris 😀

Plystring?

Inne i Voss hadde vi både en mystery og en tradisjonell på planen. Vi måtte nemlig innenfor et lite område for av chirpen til Vossachirp skulle treffe oss. Og som forventet, vi kunne inn og plukke Vossvind etterpå, før vi tok turen til nullpunktet for nevnte Vossachirp. Denne ble funnet etter en del leting. En kreativ beholder var det på denne 🙂

En skikkelig rekke ned mot vannet

Så passerte vi både Granvin Herad og Ulvik Herad som hadde cacher jeg har plukket før på planen. Så først inne i Ullensvang Herad kunne jeg finne min neste cache, i form av Ullensvang kirke. Her parkerte vi på rett side av kirken, men det var flere biler her enn jeg hadde tenkt, så vi måtte gå noen meter. Men det gjorde jo også at vi fikk sett litt nærmere på disse rekkene av epletrær som sto plantet ned mot fjorden.

Et flott bygg

Etter enda en cache jeg har var nå turen kommet til Odda kommune. Første stopp var Norsk Vasskraft og Ind.Museum. Her var det et skikkelig flott område vi kom til. Godt vedlikeholdt og god utsikt gjorde et inntrykk på meg i alle fall. Men vi skulle fortsatt videre vi. Inn til selve sentrum og Bikubesong. En cache som etter tittelen kunne være litt mystisk, selv om selve beskrivelsen av den gav en forklaring på tittelen. Vi ble møtt av en katt som først ikke ville flytte seg, men som fant ut at det sikkert var best å skygge banen. Så kunne vi lete litt før vi fant cachen.

Så kom det fram et ønske om Pizzabakeren fra AnetteSt, og et søk på google viste til at en eller annen her i nærheten hadde www.pizzabakeren.no som nettsted, så da kjørte vi i den retningen vi. Men det var en liten bomtur, selv om vi ikke bommet så mye på ruta. Vi fant ikke noe pizza, så vi tok i stedet veien ut til Vekta på Seljestad vi. Der stod det allerede en bil, men vi begynte leting i stedet. Etter å ha passert et par sko som sto etterlatt der, så fant vi raskt en cache vi kunne signere loggen på. Og på vei tilbake til bilen, så kom det to busser også. Dermed kom det ut en dame i bunad fra den parkerte bilen, og skulle reise med buss. Det var de reiseklærne ja….

Vi så stavkirken på avstand

Kursen var satt i retning av et nytt fylke, men vi hadde enda noen cacher igjen i denne kommunen også. Første stopp var i den siste sektoren jeg manglet på denne delen av turen, nemlig 205. E134 Haukelivegen ble et kjapt funn på en plass der de hedrer en av ildsjelene for en helårsvei over Haukelifjell. Deretter ble det et kjapt funn på E134 Til Telemarken der vi bare kikket ned på Røldal stavkirke mens vi kjørte derfra. Og så kom dagens eneste DNF. Ved Ojaoja in Norway var det alt for mye snø enda til at vi kunne klare å finne noen cachebeholder. Litt synd for de andre, for dette var den eneste vi hadde i sektor 200….

Ikke helt åpent?

Nå var vi framme i Telemark, enda et fylke som Munkeli som den eneste av oss ikke hadde cachet i før. Første stopp ble Borderline Te-Ho som var veldig lett å finne ut hvor var, men som ikke var like lett å få tak i. Terreng 1,5 som jeg ikke når opp til…. Men Munkeli klarte å få tak i den våte loggen, slik at fylket og også Vinje kommune var sikret.

Store blomster her

Deretter ble det et kjapt funn ved Vågslivatnet der vi ikke fant en cachebeholder, men en logg pakket inn i en plastpose. Det spørs om den overlever om den ramler ned. Men vi har nå logget den. Og i det vi skulle ta av fra E134 tok vi et stopp ved E134 Haukeligrend også. Her ble det en god del leting på oss. For min del hoppet jeg over objektet den sitter på fordi jeg rett og slett ikke trodde den ville være der. Den var for langt unna der jeg hadde gz også. Men AnetteSt klarte å få øye på den, slik at den kunne bli signert litt i påsyn av en muggler også. Men jeg tror ikke han helt skjønte noe der han stod 😀

Med en fot i hver landsdel

Nå kom vi inn i Aust-Agder et fylke hvor de tre andre aldri har cachet før. Og på denne turen, så skal de fullføre alle kommunene 😀 Første kommune er Bykle der heller ikke jeg har noen funn enda, så dermed får jeg en ny kommune også. Vi stopper allerede ved grensen, og går for å finne Grense stein aust-agder – telemark. Her var det egentlig bare to muligheter for å finne cachen, og AnetteSt var den første til å komme seg til det rette punktet.

Er det tidlig varsel?

Et raskt stopp i veikanten, det er hva vi forventet fra Rikslinje. Og selv om denne lå litt lenger unna veien enn det så ut til under planleggingen, så tok det ikke så veldig lang tid før den var funnet. Den var synlig på veien inn mot rett plass for oss. Deretter kjørte vi til Galten Parkering. Dette er en cache jeg satte på planen under stor latter. Tilbake for mange år siden, så hørte jeg mange historier om en fantasifigur som het for Galten. Den gjorde alt mulig av ugagn. Så nå ville jeg se hvor den var parkert når den ikke dro rundt. Vi kom inn til en parkeringsplass med et infoskilt som inneholdt en del plakater som helt klart var gått ut på dato. Var det det som var ugagnet Galten kunne gjøre her? 😀

Stille her

Dagens fjerde earthcache lå litt innenfor Jernutvinning på Hovden #2, så vi tok det som et lett funn på vei inn til Myrmalm. Dette området var nok litt for overfylt med vann i forhold til hva som hadde vært riktig for earthcachen, men vi klarte nå å se de tingene som vi skulle her allikevel. Litt artig å se rundt på disse fjellene her, og tenke litt på hvordan de benyttet seg av denne myrmalmen her i tidligere tider 🙂

Hvem mistet denne?

Nå var det noen rasteplasser som skulle ha et lite stopp på seg også, og den første var Steinsland # Rasteplasser langs RV 9. Rett og slett en liten rasteplass der vi bare plukket cachen, konstaterte at kjentfolk i form av EiFlei og anirt hadde vært her tidligere på dagen, og så kjørte videre til Finnflaten#rasteplasser langs RV9. Her ble det litt kikking på elven og for min del den store steinen som lå ute i elva og tok oppmerksomheten min 🙂

Siste cache i Bykle ble Bykle Kyrkje – Oppdagerne #13. En kirkecache er ofte enkel å finne, men denne måtte vi lete litt etter. Jeg kom plutselig til å tenke på at denne kanskje ikke var helt plassert etter mine standarder, og fant dermed cachen inne på kirkegården slik jeg ser det. Men da ble det i alle fall funn før vi dro videre 🙂

Litt annerledes med blits…

Så var det Valle kommune. Her skulle vi innom Hengebrua som den første cachen. En litt kul bru, og et veldig greit funn. Og naturligvis måtte vi da også innom Den nye hengebrua som lå noen kilometer unna 🙂 Her var det til og med en opplyst hengebru, slik at AnetteSt fant ut at hun ville teste hvordan den var å løpe på også. Tydeligvis litt moro det der 🙂

Hva brukes denne til?

Siste cache i Valle var Sylvartun. Her måtte jeg bruke litt tid på å finne fram hodelykta mi, og i mellomtiden hadde de andre kommet seg fram og begynt å lete. I det jeg kommer fram til området, og begynner å gå mot der jeg mener den cachen ligger, så kunne Munkeli finne den fram siden han var nærmest. Da passet det meg bra å kikke litt på omgivelsene også. Dette stedet tror jeg kunne være enda bedre i dagslys 🙂

En kirke rett veien

Så var det Bygland kommune og enda en rasteplass. De er jo greie cacher å plukke når man er på en slik biltur. Ved Hækni # Rasteplasser langs Rv9 måtte vi dog lete litt, da vi hadde hengt oss litt mye opp i hintet. Så når vi utvidet søkeområdet litt ,så kunne vi finne cachen også. Men det var jo så mørkt at vi ikke så stort av resten av rasteplassen, det må innrømmes. Deretter var turen kommet til Austad Kirke. Selv om klokken begynte å nærme seg midnatt, så ble dette et veldig greit funn. Dog var det ikke så enkelt å få tatt et godt bilde av kirken på dette tidspunktet 😀

Men mens vi fortsatt var i bilen på vei mot campingen, så ebbet dette døgnet ut lenge før cache-turen var over. Men jeg endte opp med 54 funn og 1 DNF på denne dagen jeg. Og med både en ny kommune og flere sektorer tettet, så skal jeg overhode ikke klage på noe som helst. Det hadde sikkert vært litt dumt også, siden det jo var min planlegging 🙂