Like greit å innrømme noe først som sist, er det ikke? Joda, jeg kan fort bli litt hekta på et par ting som ikke er helt rett fram. Ser jeg noe jeg har lyst til å jobbe mot, så gjør jeg fort det. Og slik er det med Challenger også. Og til og med challenger som ikke gir meg noe eget funn…

For noen uker siden, så hørte jeg om en online challenge der alle kan delta. Ok, den har base i USA, og gir sikkert noen premier til de lokale som deltar der, men hvem som helst kan i prinsippet delta. Og disse utfordringene er gradert på en slik måte at det er lett å komme med på de, men du kan velge vanskelighetsgrad selv. Og så deler de ut poeng. Alt dette er jo rett og slett litt uimotståelig da. Og når utfordringene går fra mandag til søndag, så gir det meg et lite spark bak, i alle fall. Organiseringen av denne er det Georgia Geocachers Association som står bak, og det er 3 ulike nivåer hver uke. Og du velger det nivået du vil den ene uka, og kan velge annet uka etter.

Alle disse utfordringene har titler etter sanger, og denne ukas utfordring er Stagefright. Og da snakker vi jo frykten for alle de stegene som en multi kan gi. For å kvalifisere til bronse må du logge nok multier til å dekke 3 steg. For sølv er det 6 steg, mens for gull er kravet 10 steg. Vi snakker ikke at alle stegene må dekkes av 1 multi, det kan godt være 5 multier med 2 steg for å nå opp. Og siden jeg er en av de som liker multier veldig godt, så var det naturlig for meg å strekke meg etter gull-nivået. Men så er problemet at jeg har tatt så mange av multiene i Trondheim, at jeg måtte se litt utenfor for denne oppgaven. Og da falt valget fort på Orkanger.

Siden det skulle være event her i dag, så kunne jo dette kombineres med en liten sykkeltur også. Og da må det litt planlegging til. Jeg laget meg en liten tur på cachetur.no der jeg kunne fått 19 funn om jeg hadde gått inn for det. Så da var det bare å sette sykkelen fast i stativet på bilen, og sette kursen utover etter jobb.

Nei, her var heldigvis ikke cachen

Jeg traff på litt kø på vei ut, men mindre enn jeg hadde trodd. Så jeg følte jeg var veldig innafor i det jeg kommer inn mot E 39 – Norges første OPS-vei og E 39 – Fanget mellom to tunneler. Dette er cacher jeg har passert mange nok ganger nå, og i dag skulle de logges. I det jeg kommer fram til plassen ser jeg at det står en bil der, og lurer på om det er en annen geocacher som er på farten. Men nei, det var bare en som tydeligvis måtte lette litt på trykket. Så dermed gikk jeg alene bort til første cache. Og når jeg kom tilbake til bilen, så var vedkommende borte. Så tok jeg turen bort til den andre cachen, for hvorfor ha den ulogget???

I det jeg kommer inn mot gz kommer det enda en bil inn på parkeringen, og nok en gang var det bare en som måtte lette litt på trykket. Tydelig hva dette området mest brukes til ja. Så etter å ha fått signert den andre cachen, følte jeg ikke særlig for å bli igjen her lengre 🙂

For en rullestol 🙂

En annen cache som jeg har passert (og faktisk også sett litt etter) er Damphuset. Første gangen jeg var her, så ble det en DNF på den. Andre gangen var det alt for vått der til at jeg ville gjøre et forsøk til og med (veldig åpne sko kombinert med mer liten innsjø enn gressplen…) Men hvorfor ikke gjøre et tredje forsøk? Like artig å komme inn til denne plassen, se skiltet om handicap-parkering og rett under den den noe slitne kjerra 😀 Og etter å ha signert loggen, så kunne jeg også kikke litt på de andre tingene som står her. Hadde det jo ikke travelt i dag 🙂

Jeg valgte nå å kjøre bort mot plassen der eventet skulle avholdes, og benytte sykkelen derfra. I strålende sol kunne jeg sykle bort til starten av Orklaparken. Alle delstegene var lagt inn på gps’en slik at jeg skulle kunne manøvrere meg greit rundt på sykkelen også. I tillegg var det jo en del cacher langs den samme løypa, så jeg måtte jo av og på sykkelen noen ganger 🙂

Jeg hadde ikke noe å grille

Ikke så mange meter unna delsteg 1 skulle jeg også innom Zett på makan. Denne cachen har jeg både sett før og sett lignende av før også. Jeg var nesten deltakende på FTF-jakten på denne, selv om jeg da var mange kilometer unna. Så jeg visste jo hva jeg skulle se etter før jeg kom bort til den. Så dermed brukte jeg ikke så veldig lang tid på å lokalisere den. Og etter å ha notert ned svaret på delsteget også, så gikk turen videre.

Ikke alltid man er under brua sånn

Helt bort til Gjølme Bru, dog etter å ha fått med meg informasjonen på delsteg 2 også. Og etter å ha parkert sykkelen var det en liten tur inn under brua. Artig å se denne delen av den også 🙂 Selve boksen fant jeg greit, men den var ikke helt lukket igjen, for lokket ramlet av i det jeg tok den ned. Men loggen var i god stand den, så etter å ha signert den kunne jeg sette den tilbake, ta noen nye bilder og returnere til sykkelen min.

Ikke så mye informasjon 🙂

Heldigvis så går det også en trail av tradisjonelle cacher langs denne elva her, og siden jeg nå skulle utover mot fjorden, så ble det til at Riverside trail #5 ble den første av disse cachene. Skjønte jo fort at sykkelen ikke kunne bli med helt inn til cachen, så det ble å gå inn i skogen, på føttene, med sykkelhjelm på. Og da henger man seg jo fort opp i kvister og slikt ja. Men etter et raskt funn fant jeg samme veien ut igjen, og kunne kikke litt på den enorme mengden med informasjon som hang på info-tavla her 😀

Snart på tide å snu 🙂

Etter å ha fått med meg enda to av delstegene kom jeg meg til Riverside trail #4. Og kort tid etterpå var jeg på sykkelen på vei til Riverside Trail #3 også. Her ble jeg et lite øyeblikk i tvil om noen hadde murt inn cachen, for gps’en hang ikke helt med på hastigheten min 😀 Men så snart jeg hadde kommet meg av sykkelen, så var både gps’en og jeg på samme sted, og jeg kunne innskrive meg i manntallet også her. Og ikke minst benytte meg av anledningen til å kikke litt ned i elva og litt rundt meg også.

Ikke helt sykkelsti nei

Etter enda et delsteg var det plutselig nødvendig å hoppe litt i planene mine. Det var liksom ikke muligheter for å komme meg inn til den neste plassen uten å omtrent parkere sykkelen oppe på panseret på en bil eller to, så da syklet jeg heller litt videre, til jeg kom ut til Riverside trail #1. Ikke at jeg kunne sykle helt fram til denne da, det ble litt vel mye offroad for meg altså. Men jeg fikk nå kravlet meg over steinene og ned på den lille stien som gikk her. Og da ble det ikke så veldig lang tid før cachen ble funnet nei 🙂

Men nå måtte jeg jo tilbake til Riverside trail #2 også da. Og heldigvis, så var de fleste dratt derfra nå, så da kunne jeg parkere sykkelen og raskt komme meg inn under trærne her. Men her brukte jeg kanskje mest tid på selve letingen av en eller annen rar årsak. Men funn ble det, og da var det bare å summere tallene foran bonusen. Og konkludere med at den sikkert ligger fint en annen tur 😛

Dagens framkomstmiddel 🙂

Etter å ha vært innom de to siste delstegene også, så kunne jeg sette gps’en til å peke mot gz for Orklaparken også. Og det var jo omtrent som forventet, den plasseringen der. Og cachen ble lett funnet. Det vil si, jeg fant ut nøyaktig hvor den skulle være, men måtte vente ut ikke mindre enn 2 mugglere som var ute på hundelufting før jeg kunne komme til og få signert loggen. Men dermed var også en god multi logget 🙂

Elva skjulte seg litt 🙂

Nå hadde jeg en del cacher på planen som hadde lavere prioritet, det vil si jeg skulle logge dem om jeg rakk det. Så da syklet jeg avgårde da. Og i det jeg ankommer event-området ser jeg at det allerede er samlet noen der. Jeg hilste litt på, men fant ut at jeg skulle sykle en tur til Orklaparken Fannrem 11 også. Så litt til på sykkelen fikk jeg klare 🙂 Der kom jeg rett på cachen, og kunne enkelt signere den før jeg fant veien tilbake.

Nei, ikke bade

nedlov var vertinne for Månedsevent #17 – Mai «En typisk geocacher» som var månedens siste event for min del. Som vanlig var det godt med oppmøte og timen (og de ekstra minuttene) gikk fort i godt selskap. Og etter at eventet var ferdig, så skulle en del plukke en mystery også. Og det er klart at jeg slengte meg med her også jeg.

Litt mistenkelig 😀

QR? har jeg funnet løsningen på etter mye dytting av hodet mitt. Og når det i tillegg nå var en del hjelp å få med det fysiske også, så kunne jeg jo ikke dra før mitt nick stod i den loggen også. Og med tanke på at dette er en 5 / 5 skal jeg ikke si stort mer heller 🙂 Men det ble en skikkelig artig stund, det kan jeg si. Og i tillegg var den også ensom 😀

Men nå var det på tide å feste sykkelen bak bilen igjen, og komme seg hjemover med til sammen 14 funn på meg i dag. En god ettermiddag i strålende vær altså 🙂