Nå var vi i den litt rare (men ikke spesielle eller unike) situasjonen at gårsdagens tur strakk seg godt inn i dagen i dag. Og vi ville jo ha med oss de cachene som stod igjen på planen også. Vi er fortsatt i Bygland kommune, og på Store Straumen rasteplass skulle vi foreta oss et ørlite stopp. Med hodelykter på og vannet susende litt unna, så klarte vi å få til et veldig raskt stopp. Det er jo litt begrenset av hva man får med seg av omgivelsene sånn rett etter midnatt her.

Når man kjører sånn midt på natten, så er det jo ikke fritt for at noen blir litt mer sigen i øya enn andre. Og når kjøre-strekningen er på nesten 3 mil, så er det forståelig at AnetteSt tok en liten dupp i passasjersetet. Men skal si hun våknet godt når Munkeli brølte ut at han hadde sett gaupa som gikk over veien. Den gikk såpass sakte over at AnetteSt også rakk å se den. Og på den måten var hun veldig våken når vi kom til Bjoren også. Det var jo like mørkt her som på forrige stopp, så det ble å finne cachen så fort som mulig.

Den siste cachen på gårsdagens plan var Byglandsfjord Dam #1: Dagens dam. Her hørte vi veldig godt vannmassene som buldret i mørket. Ikke fritt for at jeg hadde tatt overnattingen her om jeg hadde kjørt alene. Men etter et raskt funn ble det naturligvis til at vi kjørte videre til Fennefoss camping som skulle gi oss noen timer med søvn.

Vi parkerte like ved bilen til en annen cacher, og fant både hytte og seng. Og etter kort tid, så var det ikke stille i hytta, men søvn var det i alle fall.

En rolig start på dagen

Tidlig på morgenen var det klart for å starte opp igjen. Vi hadde jo en liten tidsplan som var lagt i det jeg planla denne turen. For cachetur.no finner jo fort ut hvordan tidsbruken er stipulert til å være i det minste. Og dagens etappe, den skulle gå både litt hit og litt dit. Det var noen kommuner som måtte besøkes nå, da de ikke er helt i de retningene vi til vanlig kjører når man er nede i distriktene her 🙂 Og vi måtte naturligvis starte med en cache ikke så langt unna campingen også. Hornnes Kirke burde være veldig lite besøkt på en tid som denne. Men neida. Det var da noen som var tidligere ute enn oss her også, så vi måtte passe litt på der vi gikk gjennom kirkegården på vei mot cachen. En fin kirke også. Og med elva like ved, og i skikkelig sol, så var det en rolig morgenstund. Og etter funn av loggen, så gikk vi utenom kirkegården på vei tilbake 🙂

Så skulle vi ta en ørliten avstikker. Vi skulle inn til Iveland kommune for å sikre denne. Og her hadde jeg satt opp to cacher på planen. Vi tok den andre først, nemlig Ivelandsveggen / The Wall of Iveland – M#40. Og for en vegg dette var. Dette er en fjellknaus som er skåret rett over, og dermed viser kule formasjoner på bergartene her. Stilig rett og slett. Så dette var verdt den lille omveien for min del. Jeg hadde jo kommunen fra før av jeg 🙂

Snart avleggs grensestein

I tillegg kjørte vi naturligvis opp til Iveland Kirke også, slik at vi kunne sikre oss med en tradisjonell også. Det kan jo av og til hende at ikke alle svar på earthcacher er korrekte, og det er litt langt å kjøre tilbake dersom det er noe veldig feil 🙂 Men vi kunne ha et greit funn her ved denne kirka i det minste. Og så tok vi retur samme vei som vi kom, inn i Evje og Hornnes kommune for så å passere den uten flere funn, og rett inn i Audnedal kommune Spørsmålet skulle være om vi var i Vest-Agder eller Aust-Agder?, men her velger jeg bare å se framover jeg, og konstatere at vi er i Agder 😀 Det ble et raskt funn når vi var på rett side av veien her. Og et lite bevis for at det var greit å se seg litt for, det fikk vi av den litt flate ormen som lå i veibanen der vi krysset veien. Slik ville i alle fall ikke jeg at turen skulle ende.

En litt avsides plass?

En av de målene jeg hadde satt opp for min egen del på denne del-turen her, var at vi skulle innom Åseral kommune. Dette er jo en kommune som vi ikke bare kan stikke innom uansett liksom. Jeg har kjørt noen ganger i Vest-Agder nå, men har aldri bare kommet innom denne kommunen her. Så nå var turen lagt opp til at vi skulle innom Øyulvstad for å sikre denne. Bare en liten omvei på 16 km hver vei det. Ingenting i cache-sammenheng det vel 🙂 I det vi kommer opp til cachen blir vi møtt av noen hunder. Ikke akkurat vaktbikkjer da. De var mer i veien enn for å beskytte. Vi kunne lett finne fram cachen, men hadde større problemer med å komme oss derfra igjen fordi disse hundene var litt over alt 🙂

Fin himmel da

Så skulle vi sikre Hægebostad kommune for de andre. Valget her var cachen Bom. Vi snakker ikke her om en veldig enkel drive-in langs gode veier nei. Det gikk mye opp, og det gikk i svinger. Og rundt en liten sving til .Men så var vi kommet fram til rett plass . Og da ble det gjort et veldig enkelt funn. Det var ikke all verdens utsikt her, siden det stod en del trær her, så da fikk vi heller kjøre samme veien tilbake vi.

Gammel kirke

Etter de 16 kilometerne som vi hadde til cachen i Åseral var det jo nesten litt lite når det var 14 kilometer fram til Grindheim kirke. Her var vi som snarest innom Audnedal kommune en liten tur igjen. Vi var litt usikre på hvor lett det var å finne cachen i det vi kom inn til området her, men det tok ikke lange stunden før magneos hadde fått tak i loggen, og kunne meddele at det var litt fuktig, Men ikke mer enn at den fint kunne logges altså. Og så kunne vi kjøre fra denne kirken også 🙂

Det kan bli flom

Nå var turen kommet til Marnadal kommune. Dette er nå den nest siste kommunen jeg mangler i Vest-Agder. Første cache ut her var Bjelland bro. Denne har en vanskelighetsgrad på 2,5, men fra den vinkelen vi kom, så kunne jeg se cachen på temmelig lang avstand. Så det var bare å gå rett bort til den, og signere loggen. Nå var det et temmelig dypt elveleie som denne broen gikk over, men allikevel var det noen som så ut som de hadde redningsbåt i hagen her. Da er du litt paranoid da 🙂

Bjelland kirke

Det er nesten så man blir gudfryktig når man kjører rundt på Sørlandet. Eller ikke. Men det blir en del kirker da. Den neste var Bjelland kyrkje. Et hint som på forhånd ikke sa oss stort, men cachen ble raskt funnet slik at vi ikke gadd å tenke så mye mer på det. Kirken stod der i sollyset den, og lignet en del på flere andre kirker på denne delen av turen 🙂

Finsland kirke

Nemlig på Finsland kirke som da var neste funn også. Nå var vi inne i Songdalen kommune, der de andre enda ikke hadde noen funn. Vi kjørte nå så nærme cachen som vi kunne, men den var ikke helt klar for noen drive-in denne heller. Så da ble det ut for å signere loggen da… På veien hit har jeg fått høre litt om hvordan bil-gpsen ikke alltid tar den beste veien, så nå tenkte jeg at jeg skulle overstyre den litt, og bestemme litt mer om hvilken vei vi skulle ta. Med det resultatet at vi måtte hoppe over en av cachene på dagens etappe 😀

Så da ble den neste cachen The city, der det ikke akkurat så ut som noen storby altså. Men gps’ene hoppet omtrent som det skulle vært noen skikkelige høyhus her. Men når 4 geocachere sprer seg litt utover for å dekke et litt bedre leteområde, så tar det heldigvis ikke så lang tid før cachen er funnet 🙂

Er det en haug bak der?

Så var tiden kommet for å gjøre ferdig Vest-Agder for min del. Vennesla kommune er siste kommune for meg i dette fylket. Og første stopp her var Stallemo gravfelt. Med en slik tittel på cachen, så forventer jeg at jeg kan se og kanskje til og med lære noe på et slikt sted. Det å oppleve ting fra tidligere tider, det er en av de mange tingene jeg liker med denne hobbyen. Men akkurat her, så var det liksom ikke så veldig mye å oppleve. Det var noen bakker, men de kunne du knapt se på grunn av all vegetasjonen som var her. Så da ble det egentlig raskt å kjøre videre altså.

Et område for en micro

Deretter ble det en liten stopp i veikanten for å plukke med oss Poddetjønn også. Fint at dette ble et greit funn, da parkeringen ikke var helt den beste. Da var det bedre ved Just for Fun på Riksvei 9. Her hadde jeg hatt litt dialog med CO siden noen hadde hatt trøbbel med å finne den litt tidligere i år. Og når vi fikk bekreftet at denne var tilstede, så måtte vi jo ta en tur innom den. Hadde en liten mistanke om at det ikke var et veldig standard funn vi skulle innom, og ja, det stemte jo det. 🙂

Så kom vi til denne dagens eneste DNF gitt. Jeg hadde ikke stor tro på å finne La Lona leve grunnet de siste loggene, og i det vi kommer fram skjønner vi fort at den ikke er der. Nå skal det sies at mellom vårt besøk og våre logger var CO der og plasserte ut en ny cache, så derfor ser det rett og slett ut som vi er dårlige letere i cachens rekkefølge på logger, men det får man jo ta med seg 🙂

Ned her gikk vi, litt langt

Vi måtte en liten tur innom Kristiansand kommune også, så da var Sørlandsbanen: Mosby stasjon – H#69 den utvalgte. Vi parkerte bilen oppe ved butikken, slik at vi kunne handle litt etterpå også. Så ble det en liten spasertur inn mot cachen. Dog ble det litt uoppmerksomhet, slik at vi gikk litt langt. Men det tok ikke lange stunden før vi hadde kommet på rett plass, og kunne signere en litt våt logg. Deretter ble det tid for litt handling, slik at vi hadde både mat og drikke videre for dagen. 🙂

Noen ble nesten litt skuffet

Det var ikke meningen å dra langt inn i alt for tettbygde strøk, så vi satte kursen ut igjen vi. Ut mot Sørlandsbanen: Vennesla stasjon – H#68. Ikke at vi skulle ta hele denne serien nei, men noen av de ligger jo greit til da. Denne cachen ble jo et greit funn, men noen ble nesten litt oppgitt over at vi akkurat hadde spist litt, da denne stasjonen jo var gjort om til en avdeling av Pizzabakeren da. Litt opphengt i den, eller?

Ser nesten ut som kirka gjemmer seg

På veien videre, så var det på sin plass å ta enda et lite kirke-stopp. Det er jo så mange stygge ord som blir uttalt på slike cacheturer, så da måtte vi innom Vennesla Kirke også. Og etter det greie funnet, så tok vi en liten avstikker (planlagt sådan) ut til Ta bussen til cachen på Samkom. Ikke tok vi buss, men vi ville da allikevel plukke denne cachen. Her var det bare å komme seg under på rett plass, og deretter plukke med seg cachen bort til bilen for å signere den. For denne skulle rett og slett signeres med en litt annen penn enn de andre, det hadde jeg bestemt meg for. Så da ble det signert med UV-penn da. For det står jo ikke noe sted i retningslinjene at det må være synlig for alle??? 😀

Gå den veien…

Nå var det på tide å komme tilbake til prosjektet med å dekke hele Aust-Agder fylke igjen, og da var turen kommet til Birkenes kommune. Den første her var Svalandsgubben #53. Jeg hadde sett at det å ta hele denne gubben ikke passet inn med dagens tur, men å plukke siste er jo lov det. Så da parkerte vi nede ved veien på en plass jeg hadde sett for meg at det ville passe bra å la bilen stå, og gikk opp i terrenget litt. Det var jo til og med skiltet hvor vi skulle gå. Og i vår egen lille verden, så kunne vi her gå gjennom noen portaler og dermed ikke være en del av den vanlige verden. Vi kom oss opp til cachen, og klarte greit å finne den. Og på veien ned igjen, var det noen som ikke ville gjennom de portalene, og heller forbli i vår rare verden 😀

Deretter tok vi turen bort for å signere Topp 15 Birkenes også. Når man har dratt litt rundt omkring, gjort en del ting som enda ikke er logget og rett og slett bare samlet opp alle mulige koordinater, så ender man opp med å ha sluttboksene innenfor rekkevidde når man planlegger turer. Denne var en slik som nå bare måtte ha en liten stopp for å kunne bli signert. Mener å huske at jeg hadde en liten plan om å ta denne som ensom cache en gang i tiden, men så har jeg etter hvert funnet nok av de ensomme til at jeg plasserte denne på planen for i dag. Og etter litt leting, så dukket også boksen opp den.

En gammel sag

Nå tenkte jeg å overstyre bil-gpsen litt, men da skjedde naturligvis det at vi ikke kom innom den neste på planen vår. Så da ble det i stedet inn i Lillesand kommune og et stopp ved Kornbrekke sag. Litt usikker på parkeringen og det å komme seg på rett side, men vi måtte jo gjøre et lite forsøk. Det viste seg mye enklere enn forventet, og vi kom til et kult sted, dog med mange plasser å lete på. Så det ble litt gjennomsøkning før magneos først trodde han hadde funnet den, for deretter melde falsk alarm, og så finne den litt etterpå igjen. Vi fikk nå et funn ut av det, og på veien tilbake til bilen, så kunne vi se litt på en del fisk som fartet rundt i den lille elva her 🙂

En enkel minnestein

Nå satte vi kursen nedover igjen (var jo meningen vi skulle kommet ovenfra på denne), og hadde et par cacher inne langs denne veien her. Så da ble første stopp Ludmila Tallaksen som viste en minnebauta over en snart 100 år gammel trafikkulykke. Et raskt funn før vi dro videre til Under E-18, #2. Nok et veldig raskt funn. Greit med slike cacher der det ikke er stort med trafikk når man skal stoppe og lete litt 😀

Under planleggingen av turen, så hadde jeg sett litt på noen av disse adventscachene her nede. Og la noen av de inn på planen også. I dag skulle vi innom Kaperjul Oest 2017: 21 – Rudolph. Vi foretok en grei parkering langs veien, og tok turen inn i skogen. Det var ikke spesielt vanskelig å finne cachen, og etter noen bilder og litt morsomheter, så fant vi ut at julenissen ikke var i nærheten, så vi gikk tilbake til bilen vi.

Cacher som ligger i boligområder er ikke de morsomste cachene bestandig, men når vi først gjør denne turen, så måtte vi jo innom og signere Aust-Agder rundt (challenge) da. Alle vil jo bli kvalifisert før vi forlater Sørlandet, så da ble det å greit finne denne cachen, selv om spesielt AnetteSt ikke var særlig høy i hatten på vei til eller fra den 😀

Nå skulle vi innom et par brev-bokser i Lillesand. Jeg har jo et mål om å ha logget 100 av de i løpet av året, og når de da også har mange favorittpoeng, så er det jo klart at jeg skal logge de også ved anledning. Vi parkerte på et sted der AnetteSt kunne bestille seg en pizza til kveldsmaten, og så gikk vi for å finne Lillesand Letterbox. Jeg hadde en liten formening om hvor denne var, men vi måtte lete litt lenger enn jeg hadde sett for meg, før vi kunne signere oss inn i denne loggen også.

Er det mine øyne eller taket?

På veien videre, så passerte vi også Lillesand som da måtte signeres, og så gikk vi til reikve’s jubileum. Denne boksen hadde vi jo sluttkoordinater på, så det var bare å se på husene vi passerte, og se litt ekstra rundt på gz før vi hadde enda en stor brev-boks logget. Det å få flere cacher i stor størrelse logget er jo også en god ting når man er ute på tur. Jeg er jo veldig klar over statistikken og alle disse mulighetene, så det er viktig å pass på under planleggingen av turene 🙂

Kult bibliotek

Etter at AnetteSt hadde fått tak i kveldsmaten sin, så kjørte vi til Verven – STYREHUSBIBLIOTEKET som var interessant ut fra alle de favorittpoengene den hadde. Og vi ble jo ikke skuffet heller. Det var både greit å komme inn til cachen, en fin plass og god utsikt, og ikke minst, lett å signere loggen. En artig sak dette, så da ble det lagt igjen et favorittpoeng her også. 🙂

Nå fant vi ut at vi måtte prioritere litt tøffere gjennom resten av dagen, så derfor måtte noen cacher hoppes over. Vi skulle opp mot Froland kommune og på veien ble det et raskt stopp ved Tveide Næringspark siden denne cachen kom fort fram. Og deretter ble det også et veldig raskt funn på Herefoss kyrkje også. Faktisk gikk det så raskt at jeg ikke husket på å ta bilde av kirka før vi hadde dratt videre gitt 😀

Litt lite utsikt 🙂

Nå var vi inne i Froland kommune, og cachen vi skulle finne her var Sørlandsbanen: Hynnekleiv stasjon – H#62. Her ble det et kjapt funn av en litt våt logg. Mens vi stod der kom toget også. I og med at denne stasjonen ikke lenger er i drift, så kunne vi jo bare fortsette med vårt uten særlig store bekymringer om mugglere da 🙂

En kirke i det skjulte

Nå var turen kommet til en ny kommune for meg også, nemlig Åmli kommune. Nå visste vi jo at tiden var begynt å telle ned mot event, så vi valgte bare å ta turen innom Åmli kirke siden kirkecacher ofte blir prioritert på slike turer. Vi parkerte helt greit på en ok plass, og så ble det rask leting til cachen var funnet. Rakk også å få tatt bilde av kirka før vi forlot plassen da 🙂

Kul og ukul i ett

Før vi dro ut av kommunen, så var det enda en sektor som skulle dekkes opp, så da stoppet vi også ved Stien opp til Hovdefjell #1 – Parkering. Vi skulle jo ikke gå hele denne stien opp, så det ble å stå så nærme cachen som vi kunne. Og etter signeringen av loggen, så måtte jeg se litt nærmere på de litt mer hjemmelaga parkeringsskiltene, selv om de ikke helt er festet på en måte som jeg ville ha gjort da.

Utsikt når fylket gjøres ferdig

Så skulle vi inn i Vegårshei kommune, den siste kommunen jeg manglet i Aust-Agder skulle nå logges. Jeg hadde plukket ut #1 Vegårshei på x og tvers, Fidalen som så ut som det var et enkelt funn, men det viste seg å bli litt mer leting enn forventet. Vi måtte flere ganger utvide søkeområdet litt før boksen omsider ble funnet, og vi kunne sette kursen mot Tromøya

En skikkelig sommerkveld

Vi ankom Vikings Welcome – Meet And Greet en god stund ut i selve eventet, og der var det flust av folk å prate med. Det ble truffet kjente fra mange deler av landet, så det var omtrent bare å sette seg ned på en plass, og bare nyte at man hadde kommet fram. Det ble naturligvis snakket en del om planene vi hadde, og planer som andre hadde. Til slutt var eventet over, og vi ruslet ned mot #6 Folkestien som var den nærmeste tradisjonelle cachen. Og ikke var vi ensomme når vi skulle signere den heller, så det ble fortsettelse av eventet her. 🙂

Noen rare trær

Nå tok vi en liten runde sammen med Madam Schancke og doffen66 rundt på øya her, og fant i rekkefølge Hovecachen, Hoveskogen, #5 Folkestien, #4 Folkestien, #3 Folkestien og Hove #4 – Hove Mystery. Gjennom samtalene fant vi jo ut hvilke planer de to hadde for morgendagen, og fant ut at vi kunne bidra litt inn mot deres planer. Det er jo bare greit 🙂

Nesten der…

Det var en cache her på Tromøya som kunne fylle matrisen for AnetteSt, og det var PET Invasjon. Så vi tok turen innom denne på vei mot bilen igjen. Her var det allerede noen oppe i treet og lette, men AnetteSt ville jo ikke stå nede og se på. Så hun klatret opp, og begynte å sjekke på en del av treet. Det tok litt tid, og mange teknikker ble prøvd ut, men hun fant loggen til slutt. Dermed kunne hun signere oss inn, og dermed ha fått fyllt ut hele brettet på runde 1 🙂

Nå dro vi opp til campingplassen og møtte en del ambassadører og utvikleren av cachetur.no for litt grilling og sosial sammenkomst. Mye latter og prat igjen, og ikke minst, alltid noen bilder som trenger forklaring for andre dersom de skal vises fram 🙂 Etter en stund her, så måtte vi ta turen bort til det hostellet vi skulle benytte oss av.

På veien hadde vi dog en planlagt stopp, nemlig ved 24 cacher – 24 timer – Challenge. Dette er en challenge som vi alle 4 har kvalifisert oss for gjennom turer i Motala, og da ville vi jo gjerne logge denne også. Vi fant oss en parkering på siden av veien, og gikk en kanskje ikke helt offisiell vei ned mot cachen. Den ble raskt funnet i skumringen, og så kunne vi dra for å finne overnattingen.

Planene måtte skrives om

Vi ble innkvartert på Froland Hostel på et firemannsrom med to køyesenger. Jeg klatret opp i den ene for å legge om på morgendagens planer, da det plutselig ble veldig aktuelt for de andre å kunne logge 11 cachetyper på samme dag. Så etter litt planlegging, så kunne jeg legge meg for noen timer med søvn og med 48 funn og 1 DNF på denne hele dagen. Og ikke minst, en del kommuner er nå logget 🙂