Når man først våkner opp på et fergeleie i Nordland, så er det jaggu godt at jeg hadde planlagt å våkne opp der også. For også denne dagen hadde jeg lagt planer for turen på cachetur.no. Og denne planen inneholdt en god del morsomt. I alle fall slik jeg ser det 🙂

Den første fergen gikk klokka 08.15, slik at denne dagen her startet seint i forhold til hva jeg pleier. Jeg havnet naturligvis først på fergen, og måtte kjøre litt rart (slik andre så det i alle fall) for å kunne ta en stopp på det virtuelle punktet for en earthcache som jeg skulle besøke. Deretter ble det ikke så mange kilometer etter fergeleiet at de første fysiske cachene skulle komme. Og den første var What country is it?. Egentlig burde denne cachen ha vært logget mye raskere enn jeg gjorde det. Rett og slett fordi jeg gikk feil vei. Så på den måten gikk jeg en liten tur forbi cachen, før jeg kom meg på rett plass og fikk funnet loggen også.

Et lite stykke unna

Neste mystery på lista mi var Learning something new # 7. Her gikk jeg litt for langt før jeg begynte å tenke litt. Greit å ha tankene med seg når man skal finne cachene også. Så da ble det et greit funn allikevel. Deretter var det på tide med dagens første earthcache. Jeg var innom anbefalt parkering, men fant ut at jeg heller tok turen på en litt annen måte. Men etter litt akrobatikk, så var jeg kommet fram til Vevelstadgranitt EarthCache!. Dermed ble det brukt en del tid til å gå rundt og kikke på denne granitten, for å ha nok informasjon til å kunne besvare denne. Og naturligvis også et par bilder 🙂

Fin utsikt her

Nå kom det noen kjappe funn igjen, i form av Kryssordet # 3 og Kryssordet # 2. Det er jo greit å ikke ta alle cachene i samme rekkefølge som de er utgitt 😀 Det ble også et raskt funn av Sagnet om Helgelandsfjellene, men her måtte jeg ta meg noe bedre tid. For ikke bare var det en beholder som ikke hadde holdt vannet helt ute, det var så vått i området her at lynlåsposen som loggen lå i, den hadde veldig mye vann inni seg. Så mye at jeg ikke kunne signere cachen. Så da ble det en tur inn i bilen, og hente noe papir for å tørke ut beholderen, og så valgte jeg å legge inn en ny logg. Men siden jeg ikke hadde noen ny lynlåspose med meg, så benyttet jeg meg av et Rite-in-rain-ark, og la denne inn i beholderen. Så tok jeg med meg den vannfylte posen slik at den kunne tørkes før jeg sender den til CO 🙂

Ved Learning something new # 10 fikk jeg en telefon som tok litt tid, så jeg valgte å begynne å lete mens jeg snakket. Det resulterte vel i at jeg brukte mye mer tid på letingen enn om jeg hadde lest litt på loggene først. For jeg må innrømme at jeg har et litt annet forhold til atributtet vintersikker enn det som jeg etterhvert leste meg til etter at telefonsamtalen var over….

Da var det nokså befriende å kunne ta et kjapt funn både ved Learning something new # 3 og ved FENCES. Og jeg hadde veldig stor tro på at ting skulle gå min vei i det jeg parkerte ved I am Evil # 2 også. Men det skulle jeg jo få bite i meg da… Altså, selve cachen fant jeg fort, og det var omtrent det som var positivt på en lang stund. For i det jeg skulle starte opp bilen igjen, så ville ikke den være med lengre. Ikke pokker om jeg klarte å få den til å komme seg på veien igjen. Så til slutt måtte jeg ringe etter hjelp. Men siden dette ikke nødvendigvis er verdens navle, så ville det ta lang tid før denne hjelpen kom…

Bygge tårn når man kjeder seg?

Dermed bestemte jeg meg for å ta beina fatt for å utnytte tiden litt. Jeg ville jo få beskjed når hjelpen var på vei, så jeg gikk meg en tur bort til Skuringsstriper på Helgeland!. Dette var en fin plass for å se på berget, og for å tenke litt. Og jeg synes disse spørsmålene var nokså greie å svare på. Så etter å ha kikket litt utover havet, så ville jeg gå litt videre. For jeg kunne lett konstatere at jeg ikke hadde behov for å fortsette på den byggingen av tårnene som noen hadde startet med her ute 🙂

Fristende øy å besøke

Jeg fant ut at jeg ville gjøre et forsøk på å komme meg bort til Andalshatten Batholith også. Så fikk jeg se om det gikk sånn tidsmessig. Etter å ha gått langs veien uten å møte noen som helst, så ville jeg heller ned og gå litt langs vannkanten. Litt mer slitsomt, men jeg fikk se noen flotte områder. Og i det jeg ankommer GZ, og fikk se både utsikten og temaet for denne earthcachen, så var jeg solgt. Denne opplevelsen veide opp for det at bilen ikke startet til og med. Så da var det å bevege seg til de forskjellige veipunktene, og forsøke å finne de svarene jeg skulle ha. Og så gikk jeg opp på veien, og fant ut at jeg måtte legge kursen tilbake mot bilen.

Litt farlig rafting?

Nå var det en tradisjonell cache som lå omtrent i løypa der jeg skulle gå, så naturligvis tok jeg turen innom Lauknes Nord også. Litt humrende etter mine egne tanker om rafting i den lille elva jeg passerte, så ble det litt leting før jeg kunne finne cachen her. Litt usikker på om jeg likte dette, helt fram til at jeg fant cachen. Da skjønte jeg at det mer var meg som hadde vært litt for sikker på hva jeg skulle lete etter, og dermed ikke hadde hatt øynene mine med meg. Så cachen var veldig grei den, egentlig 🙂

Naturen er vakker

Jeg gikk også innom Fricampen og signerte denne, som var et veldig lett funn. Jeg hadde jo planlagt denne når jeg fant ut at jeg skulle prøve den siste earthcachen, så det var rett bort og så videre her. Og vel framme ved bilen fikk jeg omsider melding om at hjelpen var på vei Skjønt, den var enda langt unna. Det var noe med fergetider… Så jeg spiser litt mat og rigger meg til for å hvile litt da det banker på ruten min. Jeg hadde satt opp panseret på bilen, og det var det en turgåer som hadde sett. Hun lurte på om jeg trengte litt hjelp, og plutselig hadde hun ringt etter sin mann som kom kjørende med en litt kraftig bil. Og med noen startkabler, så ville bilen starte igjen den. Så tusen takk til den hjelpsomme familien. Dermed kunne jeg kjøre mot ferga, ringe til veihjelpen og avlyse den, og så stå med motoren i gang mens jeg ventet på fergen også. Så all caching ble avlyst fordi jeg gjerne ville komme meg hjem…

Har haien spist litt?

Nå startet bilen fint etter fergeturen, men jeg tok ikke noen sjanser. Så det ble kjøring for å ta inn litt av det tapte, samt forsøke å rekke ferga som jeg hadde planlagt som dagens siste. Det så jeg også fint ut til å klare. Det var bare det at jeg ikke hadde tenkt på at det kanskje var flere enn meg som skulle ta denne ferga. Så jeg ankommer en liten kø, akkurat i tide til å se at 4 biler foran meg, der ble det stopp for ombordkjøring, og vi ble dirigert over til vente-linje 1 for å vente på neste ferge. Da var det jo god tid til å ta en liten tur bort til Hai-ku-badekar siden jeg jo allikevel måtte stoppe bilen her da. Tok litt feil vei bortover, men det gjorde ikke meg så mye. Kom fram til denne veldig merkelige installasjonen, og kunne konstatere at haien her så ut til å ha begynt å spise litt av kua. Så gikk jeg for å logge cachen også.

Resten av turen gikk helt greit, og når regnet kom var det i alle fall like så greit at jeg ikke skulle stoppe for å cache mer. Dermed kom jeg meg hjem i relativt grei tid, og kunne jo likevel konstatere at jeg hadde 15 funn på dagens lille etappe 😀