Så var siste feriedag kommet. Det var på tide å sette kursen hjemover igjen. På planen jeg hadde igjen fra cachetur.no stod det bare 4 cacher i dag, men det stod en kommentar om «å plukke noen fra bil-gps’en om lysten var der» også. Litt klok av skade i forhold til å ha for store planer på turens siste dag 😀 Men i dag var ikke det noe problem i det hele tatt.

Dagens fylker

Etter å ha hatt en rolig start på dagen i strålende sol, og fått pakket ned en etterhvert veldig skitten sovepose, så ble kursen satt mot Trollveggen som første stopp. Snilja hadde jo ikke logget denne enda, så da måtte vi jo stoppe der. Det er alltid litt rart å stå slik å kikke opp på en fjellvegg slik.

Et imponerende skue fortsatt

Så var det å sitte litt i kø på enda litt mer veiarbeid før vi kom oss fram til første cache for meg i dag. Det ble nemlig et raskt stopp for å se hvordan det stod til med Mannen. Men cachen Venter på Mannen var raskt logget, og det var ikke særlig spennende å stå der og se på Mannen heller…

Utsikten var flott

Litt kronglete avkjøring må man si det er om man skal inn til Kors gamle kyrkjegard. Men etter å ha parkert ved anvist plass litt innenfor gården, så kunne vi gå opp til en gammel kirkegård der de fleste så ut til å ha omkommet enten i brann eller i skred ved plassen der inne. En stille stund med å gå rundt og kikke på alle korsene og platene som stod igjen som minnesmerker. Det må ha vært et tøft liv akkurat her inne.

Den gamle minneplata

Det ble deretter et raskt stopp ved Verma stasjon. på vei mot Kyllingbrua. Heldigvis var denne satt opp på min plan for dagen i dag, for ellers hadde jeg trolig gått glipp av den. Men etter parkering oppe ved veien var det en godt merket sti med advarsel om ferdsel på eget ansvar , og en grei tur ned til utkikks-området. Der hadde de både godt med informasjon om byggingen av den aktuelle brua, bruksområdet til den og ikke minst et flott utkikkspunkt mot den. Vel verdt et lite besøk den plassen der 🙂 Det ble dagens første favoritt for min del.

En flott bro å se på

Noen ganger liker jeg å bare bla litt over cachene på bil-gps’en bare for å se hva som kommer fram. Leser litt om cachene før jeg bestemmer meg for om de er verdt å kjøre til eller ikke. For Slettafossen sin del ble det til at hintet fanget min oppmerksomhet nok til at jeg ville sjekke ut hvordan dette hintet kunne passe. Det ble en liten leting før cachen ble funnet, og først da stemte hintet…. Men jeg fikk jo sett litt av en flott foss også da, så stoppet var helt klart ikke bortkastet 🙂

Vannet fosset bra ned

Deretter ble det to greie stopp på henholdsvis På vei til Sagelva og Siste før Romsdalen uten at det ble stort mer enn en strekk på beina. Men så var turen kommet til Dompap. Den var vintersikker, og det kunne nesten trengs enda. Heldigvis var det skare nok til at jeg slapp å gå helt gjennom, men jeg måtte allikevel tømme skoene for snø etterpå. Men cachen skal ha et favorittpoeng, for den var det lagt en del jobb i 🙂

Ikke helt vår enda 🙂

Av og til ser jeg informasjoner som jeg egentlig ikke hadde tenkt var viktige informasjoner: Ting som Facebook sender ut er ikke alltid det. Men ved cachen Olav den hellige viste det seg at slik innsjekking på et sted var vanlig før i tiden også. Og så er det enkelte som ikke klarer å fjerne den statusen så lett 😀 Forøvrig var dette en cache som forrige logger hadde logget at den trolig var borte, men det stemte ikke. Vi fant en godt gjemt logg som vi kunne signere før vi dro videre mot neste spennende sted.

En tidlig utgave av Facebook 😀

Det å komme ned til Lesjaverk-jernverket var et fint valg. For her var det historie å se på, og det som fascinerte mest var restene av pipa på en smelteovn som bare stod der som en litt trolsk etterlatenskap. Og med benker rundt i en halvsirkel så det ut til at stedet gjerne hadde en forestilling som brukte denne ovnen som bakgrunn. Jeg kunne lett begynne å tenke meg til forestillinger som hadde passet fint inn der 🙂

Et spennende sted

Det ble to stopp til før Dombås, nemlig et funn på Lesja Sentrum og en DNF på Joramo. På den sistnevnte var hintet igjen av en type som trolig er veldig ubrukelig inntil man faktisk finner cachen. Men vi fant den ikke, så da fikk vi ikke bekreftet det. Deretter var det på tide for Snilja å sette seg på toget (eller helst togstasjonen først) mens jeg la veien mot nord igjen.

Jeg hadde planlagt to stopp over Dovre, et for bare å kunne ha et lite avbrekk, og et for å dekke opp sektoren 45 – 46 grader. Både Elgtårn? (Myter og sagn over Dovrefjell 9/13) og Gautåsætre (Myter og sagn over Dovrefjell 22/25) ble enkle og greie funn, selv om det var både en del vind og litt snø i lufta. Og på den måten var nå turen egentlig ferdig.

Opp en liten høyde i alle fall

Men i morges så jeg at earth-cachen Dovre Geologi: Magalaupet ravine fremdeles ikke hadde fått noen logger, så jeg bestemte meg for å ta turen innom når jeg allikevel passerte her. Jeg var jo innom dette stedet i september også, men da var det den tradisjonelle cachen jeg besøkte. Så etter parkering på kjent plass, så kunne jeg nok en gang rusle ned stien til dette flotte stedet. Jeg er like fascinert over dette fenomenet enda, men siden dette er en earth-cache må det bare være med et bilde av utsikten for ikke å ødelegge moro for andre 🙂 Men cachen ble i alle fall logget klokka 15.58, så dermed ble turen avsluttet med en FTF 😀

Utsikten ved gz

Dermed ble det bare å kjøre i ett på vei hjem, og kunne parkere bilen litt før klokka 18:10, ikke så veldig langt fra 1 uke på veien 🙂

Dagens etappe gikk over 329 kilometer, og gav 14 funn og 1 DNF.

Slik ble dagens rute 😀