Alt klart

Årets sommerferie er snart over, men kanskje man skulle få gjort noe ut av den siste langhelga? Jeg har satt opp en tur i cachetur.no for å kunne dekke noen av de siste sektorene jeg mangler for å ha 360 grader av Norge. Etter at gutta dro til sin mor i går kveld, så har jeg vurdert litt fram og tilbake om dette var helga å ta denne turen på. Ingen som hadde anledning til å være med, men jeg trives jo i selskap med meg selv også. Og med en veldig ny gps, så måtte jo denne testes ut også. Så litt utpå torsdagen bestemte jeg meg, og pakka ut i bilen det jeg trengte. Og mere til tror jeg. Men jeg skulle i alle fall ikke mangle noe.

Stereoanlegget 🙂

Nå har stereoen i bilen ikke hatt godt av at jeg byttet pære i parklyset, så den krever en kode som jeg ikke har. Løsningen da blir å sette opp en telefon med spotify på offline. Lyd skulle det i alle fall kunne bli på turen. Det er liksom ikke bare bare å sitte å prate med seg selv eller synge a capella for seg selv heller. Og det var veldig langt til første cache…

Fint område da

Dagens første stopp var nemlig Ilka, en liten avkjøring nedenfor Dovre. Så det gikk et par timer med bare kjøring 😀 Men i det jeg svinger av og inn mot cachen, oppdager jeg flere sauer. Prøver å passe på å ikke skremme de i det jeg går ut av bilen. Litt hensyn skal man jo ta. Jeg så også en fin elv, så bildet skulle jeg ta tenkte jeg. Og kikket så mye etter motivet at jeg ikke så de nærmeste sauene. De ble jo skikkelig skremt når jeg omtrent tråkka rett på det nærmeste lammet. Så de skvatt jo opp. Så mye for det hensynet. Så da gikk jeg for å finne cachen først, mens de fikk roet seg litt, og så gikk jeg tatt noen bilder etterpå.

Kunne ha badet

Inne på en rasteplass i Vågå, hadde jeg en cache planlagt. I det jeg kjører inn og skal parkere er det en annen cache som dukker opp på bil-gpsen. Litt nysgjerrig tar jeg titten bort til Nesset Bru først, og det er jeg fornøyd med. Denne brua går over en flott elv med fine farger i. Så jeg er veldig godt fornøyd med at jeg oppdaget denne også.

Litt skog

Deretter ble det tid for å ta turen inn til Batman. Dette var en cache som jeg var veldig spent på. Jeg regnet med at løsningen var litt spesiell, men at jeg hadde sett den typen før. Og det stemte. Men samtidig var det noen logger som sa at den var vanskelig å finne, og at området ikke var helt ok. Men ingen av de tingene var riktig i dag i alle fall. Cachen ble observert med det samme jeg kom til gz den, og jeg kom meg helt tørrskodd både fram og tilbake. Det eneste var at utsikten ved cachen ikke var så god. Men utsikt hadde jo den andre cachen her sørget for.

Fin utsikt

Det er greit å ikke har for lange kjøre-etapper også. Det blir litt ensformig til tider. Så etter en drøy mil, så var det klart for å ta en liten stopp igjen. Denne gangen skulle jeg sjekke ut om det hele var Bare rør… Dette stoppestedet hadde en god utsikt over vannet her, og kunne se dette blågrønne vannet litt nedenfor der jeg stod. Men bading kom ikke på tale gitt. Jeg kunne derimot finne cachen temmelig greit, og det er jo ikke det verste det. 🙂

Av og til må man bare plukke med seg cacher som har litt høyere D-rating enn 1,5 også. Og med bilen full av utstyr og godt pågangsmot tok jeg turen bort til Picnic som neste cache. Utsikten her var mye den samme som på forrige plass, men løsningen på cachen var jo helt annerledes da. Jeg sjekka en del forskjellige muligheter før jeg konkluderte med hvor jeg kunne finne loggen. Men derfra og til signatur i loggen, gikk det greit 🙂

Det er enda godt at jeg ikke trengte å finne Utgard 29-30 #360 for å dekke denne sektoren. For her ble det veldig mye leting, og veldig lite funn. Jeg sjekket omtrent alt jeg kunne tenke meg, leste litt logget, sjekket enda litt mer, leste enda flere logger, men uansett hva jeg prøvde på, så dukket det ikke opp noen cache her. Liker ikke at jeg føler meg lurt av denne nå altså 😀

Løste mystery har jeg noen av rundt om i landet, og i dag skulle jeg kjøre forbi Rom. Eller, jeg gjorde jo ikke det da. Jeg stoppet naturligvis opp og kikket etter cachen. Og den gikk det raskt å finne også. Så da hadde jeg enda et smilefjes på kartet. Eller en åpnet skattekiste på gpsen da.

En gjemt kirke

Ikke så langt unna skulle jeg også innom Skjåk Kyrkje! Dette var en veldig fin kirke, men den var temmelig godt gjemt. Kirken altså. Litt vanskelig å få til et klart bilde av denne kirken ute fra parkeringsplassen. Jeg måtte gå litt rundt for å finne et godt nok motiv for det bildet jeg ville ha. Men jeg fikk det til slutt da. Jeg måtte forøvrig lete mye mindre etter selve cachen 😀

Cachetur.no hjelper til

Det å få ut koordinater til slike reverserte cacher er ikke alltid så veldig vanskelig. Så her visste jeg godt hvor jeg skulle kjøre for å være raskest mulig på plass. Fikk parkert greit til, og gikk litt bort fra bilen for å kunne logge ogirehW esreveR 1. kåjkS ,neknabiniM. Jeg liker utforming på cachene, og denne var derfor en fin cache å finne, selv om jeg har sett lignende flere ganger før. Men det gir avbrekk i opplevelsene med cachene. Og slikt liker jeg 🙂

Jeg likte utsikten

På vei innover så jeg en utrolig flott plass, så Ofossen Mølle måtte bare gå en stopp. Riktig nok litt unna det virkelige fine stedet, men nært nok til at jeg kunne legge inn bilder på loggen. Jeg gikk meg temmelig rett på selve cachen, så det tok ikke så veldig lang tid her. Det meste av tiden ble brukt på å ta de bildene som jeg ville ha, og nyte utsikten.

Kult tre

Nå ville Olga ha meg til å kjøre en litt sær vei. Det vil si, det oppdaget jeg jo først etter at jeg hadde stoppet bilen, og da så at det veldig trolig var en langt bedre vei å kjøre hit enn den jeg hadde tatt. Men det ble en liten opplevelse av å kjøre over selve brua også, allerede før jeg gikk ut for å lette etter Bokkeodden bro. Jeg klarte først å gå forbi cachen, siden jeg ikke hadde blikket helt med meg. Men jeg kom meg raskt på rett sted, og fant en morsom cache jeg kunne logge.

Gammelt og nytt?

Store cacher er alltid en favoritt, så derfor hadde jeg også Funnstad «Eiesar» (Austin – Trio-innspelingsplass) på dagens plan. Det ligger jo nokså mange cacher i dette området som har dette temaet. Ikke at jeg har sett den produksjonen det refererte til, men den kan jo være bra for det. Det ble noen meter å gå fra bilen og bort til rett plass, men det gikk fort å finne cachen het også. Skulle jo egentlig bare mangle. Men om det lille byggverket like ved her har vært med i produksjonen, det vet jeg ikke noe om.

Fin utsikt

Helt inn til Hæradalen skulle jeg. Dette var nemlig sektor 338 som jeg ikke hadde logget enda. Jeg hadde sett at det var en grei parkering på den andre siden av veien, så det var ikke så lang tid jeg brukte før jeg var oppe ved cachen. Og den ble heldigvis også greit funnet. Og litt utsikt var det jo herfra også 🙂

Foss er bra

Jeg parkerte i krysset like ved Eiebakken (Eiebakkjen). Det var en grei vei å stå i fant jeg ut. Skjønte jo fort hvor selve cachen måtte befinne seg, om ikke akkurat på cm, men jeg måtte faktisk vente ut en muggler før jeg kunne lete skikkelig. Benyttet anledningen til å se litt på naturen, og lenge at dette var en skikkelig god tur å begi seg ut på nå i dag. Når hunden hadde fått snust seg ferdig, og når hund og eier hadde gått noen meter gikk det fort å finne cachen, og få den signert. Og dermed var også sektor 340 sikret.

Grei kirke

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke lagt inn Nordberg Kyrkje! Altså i planen min. Jeg hadde den nemlig på bil-gpsen. Det oppdaget jeg jo når jeg hadde sett skiltet om kirken langs veien her, og kikket raskt bort på Olga. Da bestemte jeg meg for å ta en liten avstikker her. Parkerte kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men det gjorde ikke noe. Gikk først litt i feil retning, før jeg fikk korrigert meg selv, og dermed kom helt rett på. Og etter et greit funn gikk jeg også bort til det minnesmerket og kikket litt på det også 🙂

Liten knaus 🙂

Jeg gjorde egentlig et forsøk på å parkere like ved Bismo – sentrum i Skjåk (Trio-innspelingsplass), men ble usikker da jeg ikke visste hvor lang tid jeg ville bruke. Så da kjørte jeg heller til en plass som passet bedre henhold til trafikkreglene. Det ble noen meter å gå, men i fint vær er jo det helt greit. Men når jeg kom fram skjønte jeg jo at jeg kunne ha blitt stående, for denne var enkel å logge 😀

Artig skilt

På veien innover så jeg et litt artig skilt som jeg ville stoppe ved på vei ut igjen for å se nærmere på det. For jeg kunne ikke bråstoppe i det jeg oppdaget det. Men nå lå det på rett side av veien, og jeg kunne fint bremse ned. Dette skiltet viste seg å være helt I grenseland. Jeg skjønte fort hvor denne cachen var, så jeg fikk kommet meg på rett plass og signert denne også.

Oppe ved cachen Flåklypa så jeg en mann som gikk og kikket noe veldig etter noe, så jeg tenkte jeg kunne stoppe og sjekke om han var en cacher. Men det var han ikke. Han bare kikket etter en gammel sti som noen mente hadde gått i dette området i riktig gamle dager. Jeg ble med på litt kikking, men vi fant ikke noe. Og siden jeg hadde signert cachen før, så dro jeg videre når han gjorde det.

En konge i natten

En cache jeg hadde lyst til å innom i dag var Challenge # 19 – Bøverdalen. Ikke cachen egentlig, men plassen. Sist jeg var her var det ingen ting å se, så jeg ville se hvordan dette var i dagslys. Og fikk en fin liten runde rundt på området her. Artig plass dette. Tok også turen bort til selve cachen med litt reklame for cachetur.no og se litt på elva her før jeg kjørte videre. Godt å ta seg litt tid her også.

Kul bru

Nå skulle sektor 291 logges, og jeg kjørte ned for å parkere bilen slik at jeg kunne gå for å lette etter Ytterdalsbrua. Men jeg var ikke helt alene på plassen her. En hel buss drev på med litt logistikk. Jeg parkerte bilen og tok beina fatt i motsatt retning som disse speiderne gikk. Fint terreng å gå litt i, og fin temperatur. Det gikk greit å finne cachen, og så stoppet jeg også for å logge Leira med det samme. Bratt terreng var det fra bilen og til cachen, men sektor 293 skulle også dekkes opp 🙂

Ut for å se litt

Jeg ville ha noen gode bilder fra utsikten også, så jeg stoppet for å logge Leirdalen og ta turen utover dette lille utkikkstårnet. Skulle ønske det var litt tidligere på dagen, så jeg hadde fått med meg dette i skikkelig sol, men starter man for sent må man ta konsekvensene selv. Fint var det her uansett.

Skjule seg litt

Etter å ha parkert bilen på trygg avstand til den bomveien som inneholdt Burmavegen 12, kunne jeg være veldig glad for at jeg ikke kjørte nedover. For rett foran meg kom det en liten hareunge hoppende, og den hadde jeg nok ikke sett fra bilen nei. Den var ikke så alt for redd, så jeg kunne ta bilde av den før jeg lot den hoppe videre uten mitt blikk, og heller konsentrerte meg om å finne cachen. Fint å få litt kontakt med naturen på den måten 🙂

Blåklokken tar kveld

Jeg måtte også ha med meg Caves of the Dumma Valley, for å sikre meg sektor 267. Hadde jo sett at jeg måtte parkere noen meter unna siden veien var litt uoversiktlig akkurat her. Greit å ha en hel bil videre også. Litt virring ble det før jeg kunne plukke fram cachen, men denne skulle jeg jo finne. Og kikket litt ekstra på elva som rant på den andre siden av veien også. Men jeg ville litt videre i kveld.

Stille elv nå

Jeg hadde en liten tanke om at jeg kanskje kunne overnatte ved Bøverdalen rasteplass siden jeg skulle dekke opp sektor 265 også. Men denne rasteplassen var full, så jeg måtte sette fra meg bilen litt utenfor selve plassen, og bare gå over veien og lete etter cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne, da spoilerbildet hadde gjort meg veldig klar over hva jeg skulle se etter.

Så da kjørte jeg litt videre til en liten plass der jeg kunne stoppe, ordne meg litt mat og rigge meg til for natten. Dagen hadde gitt meg 22 funn i 6 nye sektorer, og med bare 1 DNF så var denne første etappen veldig god 🙂