Disse så ut til å ha en plan

Etter en fin natt i bilen, så var jeg tidlig klar for å ta fatt på planen jeg hadde laget på cachetur.no. Det startet med en ørliten kjøretur til Turtagrø – AK#1, der jeg fant ut at det beste var å parkere bilen på parkeringsplassen. Det var heldigvis plass nok det. Hilste på en del folk som drev på å komme seg ut av teltene sine, der jeg gikk innover. En fin sti og et fint sted var det. Brukte lengre tid på å stirre disse maurene som tydeligvis hadde en plan, enn jeg gjorde på å finne og logge cachen. Fin morgenstund dette.

Flott utsikt fra steinen

Av og til er det gøy å finne cacher med en litt annerledes D/T-rating. Og når de både er lagt ut veldig tidlig, og har kjentfolk som CO, så er det en bonus. Så dermed hadde jeg lagt inn parkering like nedenfor Valburstein OK67 #1, og tok turen opp til denne steinen for å se etter cachen. At den hadde over 40 favorittpoeng var jo et tegn på noe bra. Skjønte jo fort at jeg måtte opp på selve steinen også, og kom meg opp der jeg synes det så best ut. Og vel oppe ble jeg slått av den flotte utsikten jeg hadde her oppe. Tok meg litt sammen og leita etter cachen, for så å returnere til utsikten igjen etterpå. Helt klart verdt et favorittpoeng denne. Tok det veldig forsiktig ned igjen, men kom meg ned uten uhell, og fikk lest litt om plassen her også, sånn før jeg kjørte videre 🙂

Nydelig utsikt

Det var litt trangt på veien ved Brureferda på Lustrafjorden – AK#27, så jeg måtte kjøre forbi og parkerte litt unna. Gikk greit å finne fram cachen, men jeg brukte en del tid for å ta noen bilder. For jeg skjønner godt tittelen på cachen når jeg står og ser utover denne utsikten ja. Da fikk det bare være at det var noen folk som kikket rart på meg der de luftet bikkja si da. Og denne dagens første nye sektor var i havn, nemlig sektor 243 🙂

Fjorden er flott

Noen rasteplasser må man bare stoppe på når man er ute og cacher. Og den første av disse i dag var Nasjonal turistveg Sognefjellet – Nes rasteplass. Nok et sted med en del utsikt, og som var vel verdt å foreta en stopp for. Og allerede mens jeg satt i bilen, så så jeg hvor denne cachen burde befinne seg. Og siden det stemte, så fikk jeg jo logget den raskt også 🙂

Eller er dette bare pynt?

Nå var det på tide å gå gjennom noen nye sektorer. Det var jo derfor jeg var på denne turen her. Den første i dag var 273. Dermed ble det en liten omvei i bilen for å komme opp til A View to Fåberg. Det så ut som det skulle være virkelig vått å komme seg fram til denne cachen, men det stemte ikke. Så veien ble mye lettere enn jeg hadde notert at den kunne bli sånn på planen min. Like ved cachen stod det noe som jeg tipper kan være en brønn, men om det som hang på siden skulle være en indikator på noe, så tror jeg ikke at jeg vil drikke av det vannet… Men noe utsikt til Fåberg, det så jeg ikke der jeg stod i alle fall. Men det kan sikkert skyldes spenningen foran de neste plassene 😀

En fartsfylt elv

Så skulle jeg til sektor 272. Jeg valgte å stoppe litt unna, og gikk bort for å lete etter cachen Elvekrok først. Den var ikke av det vanskelige slaget, så jeg fikk raskt signert loggen. Så kunne jeg kikke litt på den fine elva som hadde ganske bra fart like bortenfor. Passet også på å ta med meg et par reisende som lå i denne cachen, slik at jeg kunne ta de med opp til Trøndelag 🙂

Stilig isbre

En av de cachene jeg virkelig ikke ville hoppe over i dag var JOSTEDALEN GLACIER. Både fordi den ligger i sektor 274 og fordi jeg har lyst til å se området. Så her var det bare å kjøre inn til parkeringen, og få på seg rett skotøy. For det var jo litt å gå inn. Jeg kunne sikkert ha betalt noen kroner for å bli fraktet et stykke med båt, men det ville jeg ikke. Jeg var på plass såpass tidlig at jeg forventet at det skulle være greit å gå i mitt eget tempo. Og det stemte det altså. Det gikk fint selv om det jo tok sin tid. Pauser må jeg jo ta. Men jeg kom meg nå fram til rett område sånn omsider. Og så ble det litt leting. Og ikke bare litt heller. Men denne måtte jeg jo finne. Så etter både en og to ganger med å tenke meg om, så kunne jeg omsider få øye på beholderen. Det er ekte glede det. Nå drakk jeg opp så mye av vannet mitt at jeg ikke hadde mulighet til å gå bort til selve isbreen, men jeg fikk se at den kalvet da. Et imponerende syn selv på avstand. Og veien tilbake til bilen gikk greit, selv om bilen var veldig varm når jeg kom tilbake.

Enda en kul isbre

Fra en bre til den neste. Jeg måtte også innom Bergsetbreen for å dekke sektor 271. Her var det nesten fullt på parkeringen, men jeg fant en plass jeg kunne bruke. Gikk i mitt eget tempo inn turstien her, selv om hun som gikk foran meg så ut til å ikke like det så godt. Men siden hun tok en annen retning enn meg, så tipper jeg hun ble fornøyd til slutt. Jeg kom meg nå fram for jeg skulle jeg også. Men før jeg kunne lete etter cachen, så måtte jeg vente ut en familie som var på tur rett etter meg. Så jeg kikket meg litt rundt og tok noen bilder. Så snart de hadde gått, var boksen framme og jeg kunne fornøyd signere cachen.

En blandingsbru

Så var turen kommet inn til Rønneidsbrui, der jeg fikk se en bro som nesten så ut til å være en blanding mellom det gamle og det nye når det gjelder konstruksjoner av broer. Men artig å se den var det. Fikk også kjørt på den, da Olga har en tendens til å lede på litt ville veier 😀 Stoppet i veikanten her, til noen rare blikk fra andre som kjørte forbi. Så ble det ørlite leting før tankevirksomheten slo helt inn, og jeg kunne finne en godt gjennomført cache 🙂

En fin kirke

Jeg liker ikke helt å lete gjennom murer, men innimellom så er det tydeligvis nødvendig. Kom jo greit fram til gz her, og fikk se en flott kirke som stod der. Men det ble allikevel en del leting før Gaupne gamle kyrkje/Gaupne old church kunne markeres som funnet på min gps. Men jeg kunne dra med god samvittighet i og med at alt stod på samme plass som da jeg kom 🙂

Utsikt ved badet

Inne i Lustrabadet var det en god del unger som badet og brukte den flotte sommerdagen til slik aktivitet. Jeg funderte litt på hvor jeg ville lete før jeg gikk i gang med søket mitt. Og heldigvis så hadde jeg temmelig rett i mine antakelser, for cachen ble raskt funnet. Det var nesten mer problematisk å finne en plass i loggen der jeg kunne signere uten å skrive over noen andre 😀

Stort skilt

Jeg kjørte så ned til Marifjøra kai/Marifjøra dock, enda en cache med litt favorittpoeng. Og utsikten kan forsvare disse poengene også. Det var fint å kikke ut over vannet her, og nesten drømme seg litt bort. Og selve området var også nokså fint. Dessverre var cache-beholderen ikke helt i topp stand, men jeg fikk da signert loggen allikevel da. 🙂

En pjusket kar

Jeg hadde også en liten stopp ved Hafslo Kyrkje. På veien mot cachen ble jeg oppmerksom på en liten kar som så temmelig pjuskete ut. Det var litt vind, men han så mer ut som han akkurat hadde badet om jeg må si det sånn. Kikket også litt på den minnestøtten som stod mellom kirken og vannet, før jeg gikk for å lete opp selve boksen. Den ble greit funnet. Og etter å ha sett litt på kirken også, så var det greit å gå tilbake til bilen.

Fin utsikt

Oppe ved En liten rast ved Hafslovatnet var det så fint å være nå i dag, så her fant jeg ut at jeg skulle ta en litt lengre pause, og finne fram grillen min for å lage meg litt middag. Temmelig tidlig for meg å være, men man må jo kunne utnytte de gode mulighetene man finner. Så mens grillen stekte litt mais og en liten burger, så fant jeg cachen og signerte den også. Og når jeg hadde spist ferdig, så var grillen kald nok til at jeg kunne pakke sammen og kjøre videre 🙂

Fint utover fjorden

Når jeg nå har kommet meg inn i Sogndal kommune tenkte jeg å gjøre ferdig en liten serie når jeg allikevel er her. Dermed stoppet jeg ved Velkommen til Sogndal #2 først. Følte nesten at jeg var litt på tynn is her, for ikke så langt unna drev det noen på med litt bading. Ikke at de var i veien for at jeg kunne finne cachen, men jeg kunne ikke se like mye etter motiver for bilder som jeg pleier. Så jeg var veldig klar på å ta opp kameraet mens jeg stod med ryggen til de som badet i alle fall. Men jeg fikk jo bilde av en fin utsikt allikevel da 🙂

Kanskje cachebåt?

Jeg er ikke helt enig i at Velkommen til Sogndal #1 har T1 som rating. Jeg måtte nemlig gjennom en del brennesle før jeg kunne komme fram til denne cachen. Og rullestoler har det ikke helt greit på denne typen underlag etter det jeg vet. Men cachen ble nå funnet, så da har jeg logget alle i denne serien.

Liker kunsten

Nå var det en lang kjørestrekning igjen fram til Astruptunet. Her hadde jeg sett for meg at det skulle være et flott område, og det stemte også. Noen mugglere var det naturligvis på et område som dette, men det var jo som forventet det. Men det jeg ikke forventet var å ikke finne cachen. Det ble mye leting og saumfaring på mange plasser, men ikke snakk om at jeg kunne finne noen beholder her. Så kanskje et litt mer presist hint hadde kunnet hjelpe meg? Til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte kjøre videre gitt.

Fint å se på elva

Det hender at man må lete temmelig mye etter cacher. Og noen av de er det mer forventet å lete lenge etter enn andre. Men med D1,5 så har i alle fall jeg en formening om at jeg ikke skal trenge å bruke alt for lang tid på letingen. Men det måtte jeg på Stakaldefossen #2 – Holsabrua. Greit nok at dette er en cache med mer terreng enn en vanlig cache, men det skal da ikke være så vanskelig å finne den for det. Jeg klarte å komme fram til rett sted til slutt da, og fikk både signert loggen og kikket litt oppover elva før jeg dro videre mot en ny sektor. 🙂

Noe utsikt her ja

Nå skulle jeg få dekket opp sektor 257 ved å se litt på utsikten ved Hawk valley view. Parkerte bilen kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men den stod godt der den gjorde. Så tok jeg turen opp i naturen. For her gikk det litt oppover. Og vinden kom inn samtidig. Så det ble en temmelig luftig affære dette. Men skikkelig fin utsikt, det var det. Gikk litt rundt for å unngå de våteste plassene, men kom meg fram til cachen etter hvert. Om enn litt svett da. Tok en litt rettere linje på vei tilbake, selv om jeg også nå måtte gå noen små omveier da 🙂

Du ser litt her også

Selv om jeg nå hadde klart å få på plass denne sektoren, så tok jeg fortsatt veien innom Haukedalen, som var min reserve-cache. Jeg hadde jo fortsatt god tid, og da kan man besøke de plassene man vil. Her kunne jeg fort konkludere med at dette hintet var temmelig verdiløst for meg, men cachen ble likevel funnet raskt. Ikke like bra utsikt fra dette nivået, men litt var det jo å se da.

Nesten i fossen

Så skulle sektor 256 logges også. Jeg hadde sett meg ut Eikelandsfossen – Hestadfjorden #1, og parkerte på et for meg temmelig logisk sted. Så gikk jeg tilbake langs veien, og kom til den plassen jeg mente jeg burde komme meg ned til rett nivå. Dette var tross alt en cache med T2,5, så litt klatring hadde jeg forventet. Kom meg nå relativt lett ned, men så litt mørkt på veien opp igjen. Men i det jeg kom meg ned til denne fossen, så var alle de mørke tankene borte. For dette var virkelig et flott sted. Denne fossen buldret bra, og jeg var jo så nærme den. Så her var det bare å finne cachen, for dette stedet skulle virkelig få et favorittpoeng fra meg. Og naturligvis: når jeg skulle gå tilbake til bilen, da fant jeg ut at det var en mye enklere vei hit, med en sti. Og den stien startet rett bak bilen min gitt 😛

Greit sted å ta pause på

Nå var det igjen en lang kjøretur som stod foran meg. Jeg hadde et lite stopp for å ta bilder av en bro jeg husket fra et tidligere besøk på denne kanten av landet, men det skulle være en del kilometer til neste cache. Og enda flere ble det når det viste seg at den veien jeg hadde planlagt ut fra, nå var stengt. Så jeg måtte ta en kraftig omvei for å komme meg fram. Underveis fant jeg ut at jeg skulle lage meg litt mat, og tok en liten stopp på en rasteplass med god utsikt, og fant nok en gang fram grillen og fikset litt varm mat. Det gjorde godt for resten av kjøreturen. 🙂

Inn i hjortens rike ja?

For nå skulle jeg inn i riket til hjorten. Det var i alle fall det som stod i cachebeskrivelsen til den serien av cacher som skulle hjelpe meg med å dekke sektorene 254 og 255. Jeg kunne sikkert ha tatt de i en annen rekkefølge enn jeg hadde planlagt de, nå som jeg kom fra en helt annen vei enn jeg trodde. Men så godt fungerte ikke hodet. Så derfor startet jeg med I hjortens rike #1, for å fortsette med I hjortens rike #2, I hjortens rike #3 og sånn fortsatte det da.

En muggler?

Det var mye fin natur å se på, selv om lyset forsvant og mørket kom. Men det gikk utrolig fort unna med de fleste av disse. Det var først ved I hjortens rike #8 at det plutselig dukket opp noen mugglere. Og de var temmelig nærgående også. Ikke at jeg tenkte at de kunne ta cachen, men de skulle da så tett inntil meg. Så jeg foretok et så raskt søk og en så rask signering som jeg kunne her. Ikke at de var farlige, men jeg hadde heller ikke lyst til å bli veltet i noe av den kumøkka som jo var i området her 😀

Både I hjortens rike #9 og I hjortens rike #10 gikk mye enklere, mens i det jeg kom bort til I hjortens rike #11 stod det noen i området der og ventet. Så jeg måtte vente litt før jeg kunne lete. Og ved I hjortens rike #12 kom det noen andre mens jeg var ute og signerte. Så jeg var ikke helt alene her.

Nå hadde klokken kommet helt opp til midnatt, så dette døgnet endte med 32 funn i til sammen 9 nye sektorer for meg. Og med bare 1 DNF har dette døgnet virkelig gitt uttelling. Og siden jeg ikke hadde sovnet enda, så fortsatte jeg litt inn i det neste døgnet også jeg 😀