For selve dagen for MEGA-eventet hadde jeg merkelig nok også en plan laget på cachetur.no. Eller, det var egentlig mange planer. Fordi det var litt tidsfrist på dagen i dag. Jeg skulle nemlig holde et lite foredrag som en del av programmet under eventet.

Så etter frokost og litt styr var vi klare for å gi oss i gang med de første cachene. Første stopp var Arkham Horror. Her ble det mye leting på oss, veldig uten å finne en eneste antydning til en cache. Så dermed endte vi opp med en DNF på dagens første forsøk.

Fin utsikt her 🙂

Dermed kjørte vi opp til Full Metal Jacket med visshet om at denne ville vi i alle fall klare å finne 😀 Vi kom til en fin plass der det var flere andre cacher som hadde vært og som skulle dit. Vi traff blant annet strandum som hadde gjort seg ferdig med cachen når vi kom. Så etter litt prat til vi turen ned også. Etter de vanlige bildene, så måtte jeg også ta noen bilder av skiltet her. Sikkert veldig naturlig for de som bor her, men for meg ble dette bare morsomt 🙂

Litt kø for signering?

Nevnte strandum fortalte om en D4 han hadde måttet gi pass på tidligere her, og den var neste på listen vår faktisk. Vi kjørte inn og parkerte ved GC Sundsvalls Julkalender 2012 #6 St Nicholaus og begynte letingen. Og vi måtte lete lenge ja. Og flere kom til. Både svensker, finner og nordmenn var det i det cachen omsider ble funnet. Skikkelig lite mini-event ble det til slutt. Og da var det morsomt at det også var magneos som ble han som fant den.

Treet hold ikke helt

Jeg liker jo letterboxer, og har som mål at jeg skal logge nr 100 i løpet av 2018. Så da hadde jeg flere på dagens plan også. Dessverre kan man kanskje si. Fordi vi startet med Problem i smurfskogen – Rädda smurfan, og det ble virkelig et problem også. Et så stort problem at vi er usikker på om vi faktisk fulgte sporet i det hele tatt. Vi vandret skikkelig rundt i skogen, og endte opp tilbake der vi var kommet fra, helt uten å se en eneste smurf. Så dermed kastet vi inn håndkleet, og lot Gargamel beholde Smurfine…

Artig loggbok

Nå var det på tide å komme seg opp til Mega Sweden FAD 2018. Med en litt terrengbil som magneos har, så kunne vi finne oss parkering ikke så galt til. Vi gikk inn og fikk registrert oss, og så tok vi turen til lokalet jeg skulle holde foredrag i. Før meg var det de svenske reviewerne og Annie Love som brukte tiden til prat og spørsmål fra salen. En fin seanse det. Og deretter var det min tur til å forsøke å selge inn cachetur.no til de som var tilstede. Jeg gjorde i alle fall mitt beste. Etter foredraget signerte vi dragen som var loggbok for eventet.

Fin utsikt da

Rett utenfor lokalet omtrent. Der ligger det et par multi-cacher med mange favorittpoeng. Disse skulle vi ta før vi dro videre ut. Vi gikk med oss kawlii og thomfre på disse også, og kan trygt anbefale både The Hurt Locker og Mission Impossible: Laikasyndikatet til alle som vil ha en god opplevelse eller to. Begge cachene var gode og med oppgaver som måtte løses underveis. Og da var det bare å legge igjen et favorittpoeng på hver av de da.

Litt utsikt i alle fall

Nå trodde jeg vi skulle ha litt mat, men de andre hadde spist, så da dro vi bare til med neste plan. Det var bare en earthcache på denne turen, og den kom nå. Vi kjørte så nærme Fläsian Tombolo vi kunne komme, og gikk det siste stykket bort. Der ble det litt diskusjoner gjør vi hadde kommet fram til noen svar. Og så ble det enda noen diskusjoner om vi ikke skulle ta en cache litt lengre unna. Men planen var allerede full nok synes jeg.

Spor i trær?

Nå var det en liten løype med en del cacher med kule attributter eller kombinasjoner av D og T, samt et par andre ting. Først ute var Ny trail på gång? #9 som var løst hjemmefra. Den var grei å finne, selv om det var litt kupert terreng på vei inn da. Men vi kom oss fint fram. Og på vei tilbake til bilen stakk thomasnb2 bort til Ny trail på gång? #8 og logget den også. Så mye for å holde planen liksom…

Solen på vei ned

Litt langt over bakken det det en liten minion. Egentlig hadde det det ut som han hadde sittet det veldig ensom, men i løpet av denne helgen hadde han fått besøk før vi kom hit. Men vi måtte jo se om vi kunne Hjälp minion Jerry ner! Vi har jo med oss litt av hvert på tur, og med alt vi hadde, så kunne vi fint finne denne rømlingen. Men vi lot han bli igjen der oppe vi. Det var til pass for han det.

Vann er alltid moro

Det frister litt når en multi har både UV og en artig kombinasjon, så derfor stoppet vi ved starten på En Liten Multi. Det gikk vi gjennom det vi kunne, og var litt i tvil om alt vi så. Men så gikk lyset opp for oss, og vi fikk koordinater til neste steg. Ved det steget klarte vi også å få ut koordinater, og så ble det til at vi tok både steg tre og det siste steget også. Enda en artig cache vi fikk logget.

Ikke helt islagt 🙂

På planleggingen hadde noen lagt inn Walk on Water, og den ble det tid for nå. Men ingen av oss er helt Jesus gitt. Selv om thomasnb2 gjorde så godt han kunne. Jaja, han ble nå veldig våt av dette stuntet, så etter logging fikk han løpe til bilen og forsøke å få litt vane i seg. Så kjørte vi treet til hotellet slik at han kunne bytte til varmere klær. Det skulle da bare mangle.

De fant den

Nå begynte det å nærme seg tid for cache-slipp på eventet, så vi satte kursen oppover igjen. På veien stoppet vi for å logge Big før vi fant igjen den samme parkeringen som i stad, og logget Först ut før vi gikk inn. Det som slo meg nå var at dette var en litt annerledes opplevelse en det jeg har hatt før. Jeg gikk litt rundt, og tok kontakt med Annie Love, og fikk satt henne i kontakt med thomfre også. Og hun hadde mye bra å si om cachetur.no.

Så samlet jeg med meg noen TB som skulle til Norge og fikk faktisk tanket opp gps’en med de nye cachene. Og så satte jeg meg og ventet på at de fleste skulle ha kommet seg ut fra lokalet. Og så diskuterte vi noen flere planer for kvelden.

Artig delsteg

Det endte opp med at vi dro ut til Arkadia som ikke stod på planen. Etter å ha funnet koordinatene til delsteg to kjørte vi dit. Der var det omtrent fullt på parkeringen, så magneos parkerte litt unna, mens kawlii fant en plass der hun kunne sette fra seg bilen. Så venter vi på at de gjør oss ble ferdige før vi gikk ned for å se på neste oppgave. Og det var det bra at vi gjorde, for denne var en kul sak. Vi måtte gjøre noen forsøk, først ved thomfre og deretter ved thomasnb2 før vi fikk koden for å kunne logge cachen. En artig sak. Men dessverre ikke det morsomste for kawlii, for mens vi står der nede ved installasjonen, så hører vi et smell. Der blir hennes bil påkjørt av en som skulle rygge seg ut av parkeringen der. Det må jeg kunne si var temmelig talentløst. Og garantert ikke noe problem med skyldfordelingen der nei. Men da måtte jo hun bli stående igjen og skrive skademelding da. Og det er kjedelig.

Død beskytter av cachen

Vi tok i stedet turen ned til sentrum, og satte igjen bilen ved hotellet igjen vi. Så gikk vi først til The Fountain – Virtual Reward 2017/2018. Litt vanskelig å se alle tingene der i mørket, men etter et par runder rundt fontenen, så mente i alle fall jeg at jeg nå hadde alle de svarene jeg måtte ha. Så da ble det funn her også 🙂 Deretter gikk vi bort til Vängåvan, der vi egentlig ikke fikk noe godt nullpunkt. Men vi kikket nå litt rundt, og plutselig hadde vi klart å få den fram i natten også 🙂

Så gikk vi bort til Sundsvalls minsta letterbox. Vi visste en del om hva vi kunne finne, og vi fikk bekreftet det allerede før vi kom fram. Det var nemlig noen andre som hadde vært innom startpunktet for denne, og hadde informasjonen klar. Vi gikk dog bort dit, mens jeg beregnet ny plassering. Og sammen med disse andre gikk vi da i rett retning, og fikk logget cachen helt greit.

Nå skulle vi tilbake mot bilen, og på veien langs der var vi innom Sundsvalls stadspromenad som det var veldig greit å få logget når vi nå gikk rundt i byen her allikevel. Deretter gikk vi løs på The Walking Dead. Her snakker vi en helt annen opplevelse enn vi har hatt på andre cacher. For her måtte vi høre på lydfilen og finne vår vei fram til den plassen der vi kunne finne nye koordinater. En tøff opplevelse. I det vi hadde koordinatene, så valgte de andre å spise litt mat før vi dro for å logge cachen 😀

Kul hule

Før vi gikk inn for å vite hvor neste års FAD skal være, så så vi at det var en multi av størrelse Stor som startet like utenfor lokalet. Så vi satte igang med FAD Sundsvall 2018 #1 – Tarzanstigen. Vi kunne finne de tallene vi trengte underveis, og fikk gått i et kult område, selv om det ikke alltid var like lett å se hvor vi skulle gå. Men vi kom oss nå fram, og til en veldig liten boks…. Det var en liten nedtur da.

Så gikk vi inn til et band som ikke imponerte meg, og ventet sammen med mange andre på at de skulle bli ferdige med band og loddtrekning, og kunne annonsere at neste års FAD går i Lidköping. Og joda, vel tilbake på hotellet måtte jeg jo sjekke litt avstander og slikt, så det blir vel tur i 2019 også. Og dermed var dagen over med til sammen 20 funn og 2 DNF på meg.