Alle turer må da ta slutt også, og i dag var det på tide å sette kursen hjemover etter årets siste MEGA for min del. Vi kunne jo ikke kjøre den raskeste veien, så jeg hadde laget en plan på cachetur.no for å kunne dekke opp de siste kommunene i Västernorrland for min del, og i Jämtland for magneos og Munkeli sin del. thomasnb2 vil enda mangler en her. Men han skulle få en i Trøndelag da. Og i tillegg skulle Munkeli kvalifisere til en challenge ved å ta alle terreng-ratingene i dag. Så vi hadde litt å holde styr på.

Etter frokost og utsjekk var vi klare til å sette kursen til Stolen with pride. En mystery som var ferdig løst, og som kunne være litt vanskelig å finne. Det stemte ikke helt da, for vi skjønte fort hvor denne var, og vi klarte å se den også. Men derfra til å få tak i den og logge den, det var litt mer problematisk gitt. Vi måtte etter hvert gi opp og starte også denne dagen med en DNF. Ikke den beste starten på dagen nei.

Ikke noe rart syn dette

Det ble litt bedre når vi kom bort til Gott Nytt År Sundsvall 2. Her var det jo klart hvor vi – les thomasnb2 – måtte se etter cachen da. Og som vanlig på slike cacher, så er han nesten kommet halvveis opp før vi andre har rukket å se på hvordan vi kunne ha kommet oss litt opp. Fordelen for oss er jo at det da går raskt å logge cachene 🙂

Litt skog her

Har jeg noensinne nevnt at jeg liker multi-cacher, så er TRANSFORMERS «The Quest For The Allspark» enda en glimrende forklaring på hvorfor. For her var det en skikkelig gjennomført boks som møtte oss. Litt kronglete å finne veien opp først, da noen velger å gå mer rett fram enn andre, men etter hvert var vi alle samlet på rett plass. Dessverre var noe av beskyttelsen for første delsteg blitt ødelagt, men ikke noe som var noe ødeleggende for vår opplevelse. Så her var det bare å gå i gang med løsing av oppgaver og finne nye delsteg i denne skogen. Området passet også flott til oppgaven, slik at det ble et soleklart favorittpoeng på denne i det vi fant loggen også. Og etter oss kom det flere cachere i flere grupper.

Hjemme fra kontorstolen hadde jeg løst Birsta Letterbox, så her var det bare å kjøre innom for å finne cachen. Vi parkerte så nærme vi kunne, og gikk opp den litt bratte bakken rett opp til cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne den heller, når den har rett størrelse. Så var det bare å velge seg ut noen bokstaver til å stemple i boka mi da, for det var litt for mange til at jeg ville stemple alle. 😀

Tørrlagt ja

Vi skulle delta på noe sosialt i dag også, og kom opp til CITO dagen efter FAD 2018 Sundsvall i god tid til oppstart. Fikk tak i en sekk og tok en runde sammen med opptil flere forskjellige cachere der vi også gikk rundt og samlet informasjonen til Norra Berget – Virtual Reward også. Og naturligvis også litt søppel da. Selv om det var veldig mange som skulle gjøre akkurat det på de samme plassene da 🙂

Gravstein?

Etter at vi hadde levert fra oss søppelet hadde vi litt tid fram til neste event, så vi tok med oss en liten gjeng og gikk til CSI Sundsvall: Murder at North Mountain. Her ble det et veldig greit funn, og trolig flere som så hvor de skulle finne en cache der vi stod en såpass stor gruppe litt inne i skogen. Så var det tilbake til utgangspunktet og delta litt på After FAD 2018 Sundsvall – Norra Stadsberget. Det vil si, deltakelsen ble jo mest å si ha det til alle bekjente før vi gikk til bilen og satte kursen hjemover. Dog via noen små omveier…

Først ute var Timrå kommun som var en ny kommune for meg også. Vi hadde plukket ut Wherigo Timrå som den første her. Vi kom fram til et område som godt kunne inneholde cachen, men det ble litt leting etter den. På det stedet vi hadde som sannsynlig gz, hadde alle mulige spor etter andre geocachere, så vi kikket veldig nøye etter cachen. Men det var den jo ikke. Så måtte vi utvide litt, og etter en liten stund kunne jeg kjenne ble som ikke helt passet inn. Og med litt makt kunne vi få fram cachen og signerte loggen også.

Wifstavarf

I området her var det flere wherigoer vi skulle innom, og den første var TGCJ-161205 Klappar överallt. Det nærmer seg jo jul, så skulle artige oppgaver kan man jo ta med seg på veien mot Wifstavarfs brukssamhälle – Virtual Reward. For denne skulle vi ha med oss, naturligvis. Et fint bygg ble vi vist fram, og vi la merke til at vi ikke var de eneste som skulle stoppe her i dag 🙂 Og etterpå skulle vi også få logget TGCJ-161209 Julmemory slik at vi ikke fikk tom for wherigoer i statistikken 🙂

Noen gjør en innsats

Den siste cachen i Timrå var en cache med mange favorittpoeng. Men ikke hadde jeg skjønt den cachen helt under planleggingen. Men heldigvis, i det vi kommer fram til Miss Decibel er det allerede noen svensker som er her og holder på med å løse den. Og siden jeg ikke skal røpe for mye, så får jeg bare si at dette var en kul opplevelse, og at vi lovte svenskene at vi bare skulle logge og låse igjen cachen vi. Og denne var det helt klart flere som ville ta, da det kom noen nye mens vi pakket sammen.

En liten elv her ja

Så var vi inne i Härnösands kommun. Her skulle vi ha vært en tur i går, men litt omprioritering da gjorde at denne kommunen ikke var logget enda. Men det skulle vi nå sikre i dag i alle fall. Først skulle vi gå etter en cache med litt høy T-rating på. Det passet jo bra for Munkeli også. Og dermed kom vi fram til et fint lite område som skulle inneholde Ågrena. Vi hadde en tanke om hvordan denne kunne være laget, så vi delte oss opp. 2 gikk mot delsteg 1, samt at 2 gikk mot der vi forventet at finalen skulle være. Og begge delstegene ble funnet omtrent samtidig også. Så her gikk det unna 🙂

En liten kirke

Vi hadde naturligvis også en tradisjonell cache på planen for å sikre oss denne kommunen her. Og dermed stoppet vi også på Gott Nytt År Viksjö. Egentlig bare et raskt stopp i veikanten, for cachen ble veldig raskt funnet. Og den hang litt lavere enn vi hadde forventet ut fra T-ratingen også. Men det kunne da også ha vært en kirke-cache dette da 😀

Mer overvann enn elv

Så skulle jeg gjøre ferdig Västernorrland også. Og den siste kommunen var Sollefteå. Vi skulle jo bare ha en enkel cache, og på planen hadde jeg satt opp Åkroken. Nå parkerte vi ikke nærmest cachen, men det var jo ikke så langt å gå da. Et greit lite område, men vi måtte lete litt da. Men letingen gav et funn av en litt morsom beholder, så stoppet var vel verdt tiden det altså 😀

Titt titt

Nå var vi på vei inn i Jämtland igjen. De andre hadde noen flere kommuner de ikke har logget enda. Den første av de var Ragunda, der den første cachen var en med en del favorittpoeng på seg. Vi stoppet like ved Skoogstokig #11 Peek a Boom, og gikk bort til den. Jeg ble i alle fall litt overrasket over hele denne installasjonen her. Det kikket en liten kar ut på oss i det vi kom fram, og etter litt latter fra min side, så var loggen også fremme. Artig 🙂

Bygge i høyden?

Jeg hadde lagt opp Fors Kyrka på dagens plan, siden det både var en multi og en kirke-cache. Ved første delsteg kom vi fort fram til koordinater som vi dro innom etterpå. Og der ble det også et kjapt nok funn. Men jeg rakk å ta bilder av kirken da. Sånn om det faktisk var kirken jeg tok bilde av da… 🙂

Her skiltes det

Nå dro vi ut på en liten tur for å finne en cache som Munkeli trengte til din challenge, men den ble for langt unna for dagens tur ja. Dermed fulgte vi planen videre, og dro til Stigen till Hängbron SiR#14 2018. Jeg hadde sett det var en del enkle letterbox-cacher i dette området her, og når de er løst, er det jo greit å kjøre innom. Her ble det litt leting etter rett plass, men vi holdt skjemaet ganske bra.

Det ble litt den samme letingen etter Sudoku også, før vi stoppet innom Söndags puzzle SiR-2016 #17 siden også løste mystery bør besøkes. Det kan jo være lenge til vi er tilbake i dette området igjen må vite.

En liten flokk

Nå hadde Munkeli funnet fram T5 on Fire SiR #11 2016 for at han skulle få dekket de fem stjernene i terreng-ratingen i dag. Og dette var en skikkelig T5. Etter å ha funnet ut hvor cachen var måtte vi rigge til med tau slik at thomasnb2 kunne komme seg opp i treet. Det gikk vel sånn akkurat etter planen. Men dette treet var så full av kvae at noe satte seg fast i tauet. Eller noe? Faktisk så mye at thomasnb2 ikke kom seg ned igjen slik han hadde planlagt. Og det å la han henne der som en bytteting i cachen var vel ikke helt fint heller. Men heldigvis er den mannen en forsiktig mann, slik at han hadde med seg noe ekstra opp i treet. Så under litt nervepirrende observasjon (og sikkert teite spørsmål) måte vi se at han koblet seg av den bremsen han satt på, og over på ekstrautstyret han hadde med før han kunne komme seg ned. Men han kom ned i et uskadd stykke da, godt var det 🙂

Så stoppet vi også innom den siste letterboxen vi hadde i denne kommunen, nemlig Letterbox af Ragunda SiR #25 2017. Nok et greit funn, og en letterbox til på statistikken.

Ikke mye igjen

Da vi kom til parkeringen for Selsvikens TB-hotell SiR #14 2017 ble vi litt overrasket. Hele området her var et stort hogstfelt. Det sto bare igjen et tre på hele området. Vi måtte jo ta turen bort til treet, og joda, det var det treet som cachen var i. Det var ganske utrolig. Så vi logget cachen, og jeg tok med meg alle de tb’ene som lå der. Mest i frykt for at også det treet skulle forsvinne før CO rakk å se til cachen.

En fin bygning

Inne ved Stuguns Nya Kyrka SiR #20 2017 synes nå jeg det var temmelig privat i det vi ankommer plassen. Det virker nesten som noen skulle ha et arrangement like ved cachen. Men vi måtte jo prøve å finner fram da. Og heldigvis tok det ikke så veldig lang tid før magneos hadde sjekket den rette plassen heller. Og det uten at noen hadde kommet ut til oss gitt 🙂

Inne i Östersund skulle vi spise litt også. Men først passet det å logge Punkt till punkt! Denne var ikke så veldig vanskelig å parkere ved heller. Dermed dro vi alle ut for å lete etter cachen. Og da tar det heldigvis ikke så lang tid før vi finner den heller. Deretter kjørte vi til Max for å spise litt, og se litt mer på hvilke prioriteringer vi skulle gjøre for resten av turen.

Jeg har en gang tidligere vært ved Mail by train sitt første delsteg, men hadde nok helt klart ikke øynene med meg den gangen. Nå i dag var situasjonen veldig mye annerledes. I dag kunne jeg lett finne det jeg ikke fant sist, og en artig oppgave kunne løses for å finne sluttpunktet til denne. Og siden den ikke var så langt unna, så tok vi naturligvis titten innom i dag for å logge den. Fint å få slike gamle DNFer ut av verden 🙂

Den siste nye kommunen som skulle logges var Krokum. For magneos og thomasnb2 i alle fall. Og den første cachen her var da 24 – Julkalender 2016 – Nu är det jul igen. Slike puslespill er jo greie å løse, slik at vi hadde de riktige koordinatene klare. I det vi kommer opp dit, viser det seg at helgen har tatt litt på thomasnb2, så han trenger en liten luftepause mens vi andre leter etter cachen. Og litt etter at den var funnet kom han tilbake til bilen, og var sterkt redusert. Men vi måtte jo hjemover da.

Nå skulle vi innom en butikk, da noen trengte litt snus. Harryhandel altså. Jeg fant ut at jeg skulle se etter noe annet, og endte opp med å bli veldig sein ut av butikken. Dermed hadde de andre logget Krokoms gåslinga 11 mens de ventet på meg. Så da ble det jo et enkelt funn for meg.

Så skulle vi følge planen igjen. Neste stopp var Krokoms TB-Hotell. ** magneos** kjørte sånn der Olga dirigerte, men vi er ikke helt sikre på om det var vei eller sykkelsti kjørte på. Vi skylder på at det var mørkt. Uansett fikk han puslet oss temmelig nærme, og vi fikk logget cachen greit 🙂

Nå var det på tide å logge enda en ekstra cache. Munkeli måtte ha en cache med 3,5 stjerner i T-rating også. Og han hadde da sett seg ut Fiskevägen via mobilen sin. Vi parkerte på et greit sted ikke så langt unna, og kunne gå de få meterne bort til rett plass. Nå tok fortsatt thomasnb2 på seg klatre-jobben, selv om jeg tror flere av oss hadde klart å komme opp til denne. Men i alle fall burde Munkeli takke nevnte herre godt for å få gjort ferdig denne challengen 🙂

Namaste #013 ble etterlatt forrige gang jeg logget cacher i denne serien i Mörsil. Og siden den gangen har den faktisk rukket å bli ensom også. Så den var satt på planen for å se om den fortsatt var tilstede. Koordinatene har jeg jo hatt liggende lenge må vite. Og vi fikk oss en liten fottur gjør vi begynte å lete etter cachen. Noen fikk til å lete i rett område uten å finne den, men heldigvis gikk thomasnb2 over en gang til, og kunne finne den fram. Og ingen hadde logget den denne helgen heller, før nå da 🙂

Var vi på rømmen?

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke The war is over. Og har lest en del logger som sitter at det er usikkert å finne delsteg 1. Men de andre var med på å prøve. Vi parkerte utenfor bommen, og gikk bort til de angitte koordinatene. Her fant vi jo en bunker som vi måtte gjennomsøke, men vi fant ikke noe informasjon vi kunne bruke videre. Men vi gjort litt som andre cachere har gjort, vi utvidet vår horisont litt. Da kunne vi finne flere slike bunkere, og i en av disse kunne vi jo også finne en logg vi kunne signere. Synd den ikke er helt i orden denne, for slike er artige å besøke.

Dagens siste cache skulle bli den eneste i Norge på denne turen. thomasnb2 har nemlig ikke logget noen cacher i Meråker enda, og det må vi jo gjøre noe med. Derfor var det lagt inn et stopp ved Kyllofallet i mørket nå. Vi var litt usikre på hva det var vi egentlig skulle se etter, men det ble et kjapt funn allikevel. Og dermed var det bare å sette kursen mot Trondheim igjen. For nå var det greit å finne sin egen seng etter 33 funn og 1 DNF i dag 🙂