Når det begynner å gå mot slutten av suvenir-kampanjen Cache Carnival, så er det på tide for de andre å samle de siste poengene som trengs. Dermed hadde magneos laget grunnfjellet av en tur på Cachetur.no, mens jeg benyttet anledningen til å legge inn et par andre cacher som ville gi flere smilefjes, selv om jeg ikke trengte disse poengene 😀

Klokka 09:00 var vi alle på plass utenfor casa Munkeli, klare for en liten dag på rundtur. Vi, var i dag ingunntv, magneos og Munkeli. Ja, og så var naturligvis jeg også med da. Dermed ble alle cachene signert med KIMM. Dette medførte jo naturligvis en del merknader om Kim Ing Gunn og flere i den retningen. Skulle da bare mangle…

Stille morgen

Første cache i dag var Insektshotellet. Her ble det jo temmelig fort klart at vi ikke hadde en så enkel oppgave som det først så ut for. For det å finne fram til en logg-strimmel som vi kunne signere var ikke bare rett fram her nei. Det tok mye lengre tid å finne denne enn det vi hadde sett for oss. Men til slutt kunne magneos signere den, og vi hadde startet dagen 🙂

Fin lekeplass

Neste stopp var oppe ved Svartberget. Det høres ut som en veldig lang tur inn i skogen, men det stemmer nå ikke helt. Vi parkerte fint i veikanten, og gikk en liten sløyfe for ikke å få det bratteste terrenget, og deretter bort til rett område. Jeg var lenge litt usikker på om jeg skulle, men jeg mente nå at siden min gps pekte på denne plassen her, og siden jeg så en del annet som ikke helt stemte, så måtte det være cachen jeg kikket på. Og dermed la jeg igjen et favorittpoeng her når vi dro videre. På vei tilbake gjennom lekeplassen kunne vi også konstatere at det ikke helt var rett disse for oss voksne mannfolk, den som gikk gjennom her i alle fall. Selv om det sikkert hadde vært litt av et syn…

Chicago?

Når vi er sånn ute på tur, så har jeg forhåndsprogrammert Olga til å vise veien for oss. Men hva hjelper vel det når de to i forsetet sitter og prater så mye at de ikke følger med på veiviseren? Jeg måtte ikke bare en, men to ganger fortelle de at vi skulle svinge av. Heldigvis klarte vi å komme oss av på den siste muligheten, slik at vi slapp å snu helt rundt. Derfra var det kort vei bort til Chicagobrua. Ved signeringen av loggen ble nye versjoner av denne cachebeholderen høylydt diskutert, med nye muligheter som kan komme 😀

Skisesongen er over

Vi kjørte nesten litt på tursti ned til parkeringen vi hadde på Setter du Pris på denne? hadde jeg litt følelsen av. Lurer på om han mannen med hund synes det også. Han stod i alle fall veldig stille og ble litt overrasket når vi svingte av der vi gjorde. Jaja, ut i skogen med oss. Og der ble vi virrende en god del rundt gitt. For ingen av oss kunne finne noe der vi hadde gz i alle fall. Vi gjorde store søk, og etter nokså lang tid kunne jeg oppdage boksen. Fikk tilkalt de andre, og benyttet anledningen til å skifte batteri i gps’en og få midlet noen nye koordinater mens de andre startet på felt-oppgaven. Den skal jeg ikke si så veldig mye mer om, da noe utfordring må andre ha også. Men de nye koordinatene ble videreformidlet CO slik at neste på tur hit kan finne den litt enklere. Boksen i alle fall 😛

Vårtegn

Gamle togskinner er morsomme, så jeg trodde kanskje vi kunne se noen slike her. Men det viste seg å ikke stemme. Nå hadde ikke vi lest den anbefalte veien til cachen (hvem gjør vel det, kan du spørre), så vi tok den bratteste veien opp. Vi kom oss da på rett plass. Og det tok heller ikke lang tid før Munkeli hadde sett Thamshavnbanens gamle spor, og jaggu skulle ikke den mannen bedrive litt mer klatring også da. Skulle nesten tro han var våryr jo 😀

Nå kom vi til noen cacher som magneos hadde logget før, og på my first Geocashe kunne han lett peke hvor det skulle letes. Siden dette var en veldig privat plass, så fant jeg ut at 2 til å signere var mer enn nok, så jeg valgte å forbli i bilen jeg. Og det var sikkert like greit, for det kom noen på terrassen som gjerne ville guide oss inn til døra på huset. Dit skulle jo ikke vi 🙂

Vinterelv 🙂

Foran cachen Olskastet fikk vi beskjed av magneos hvor denne skulle finnes, så jeg regnet egentlig med at de to andre fant den fort. Men siden det tok litt tid, så begynte jeg å gå rundt det gjerdet som står her. Da klarte Munkeli å se cachen, og gikk for å få tak i den. De hadde sett litt for lite inn i hjørnet. Og i det han tar fram en sort liten plastpose, så utbryter han: Men innholdet er jo helt mykt jo. Til et litt forskrekket uttrykk i ansiktet til ingunntv. Joda, det er mye spenning i å være med oss på tur 😀

magneos bare pekte i retningen mot Kråkhaugen også, og så fikk jeg håpe at skareføret holdt meg oppe. Og det gjorde den jo. Et kjapt funn av en cache jeg kanskje kunne ha lagt ut selv også, ble resultatet av den turen ut av bilen. Klager ikke da nei 🙂

Kaldt vann

Så måtte vi enda en gang til med å lete litt da. For nå parkerte vi like ved Hvor er loggen da ?? # IngeborgAR, og selve kassen fant vi jo som forventet temmelig enkelt. Så var det å ta med seg innholdet bort til bilen, og begynne gjennomsøkingen da. Siden vi var 4 personer, så gikk det jo ikke så veldig lang tid før vi hadde vært gjennom det vi måtte, og loggen jo var signert. Fint lite sted dette, selv om jeg ikke helt tror at denne elva inneholder noe badetemperatur å snakke høyt om enda altså 🙂

Flere vannmerker?

Av og til er det veldig raskt å se hvor cachen er. Og når den til og med har ramlet ut av gjemmestedet sitt, så har vi i alle fall ikke noe problem med å finne den. Syrstad vannmerke lå nemlig nede på bakken, og ingunntv foreslo at det var nissen som bor i det huset som hadde dytta den ut. Jaja, om han bor der, så må han i alle fall passe seg når han bruker trappa, for der gikk det temmelig rett ned altså.

Spor av ikånn?

Det var litt terreng å gå opp til Ikånn gitt. Kjente godt at det har blitt få turer i vinter ja. Så temmelig andpusten kom vi opp til rett høyde. Litt utsikt var det, og litt langt ned til bilen også. Men cachen fant vi veldig greit da. Og ikke trengte dette ikånnet noen form for bestikkelser for å la oss signerte loggen heller gitt 🙂

Innesperret stein

Ikke så veldig langt unna ligger STALL GEO. Vi burde kanskje brukt beina hele veien, men vi kjørte nå litt opp på en åker og parkerte det mens vi gikk de nye høydemeterene som vi måtte for å komme fram til denne kule cachen. En skikkelig forseggjort beholder er dette. Og etter signering gikk jeg og kikket litt omkring, og kunne konstatere en temmelig vilter stein siden den var sperret inne av mange stolper 😀

Snøfjell enda

Det var nesten så man synes litt synd på stakkars Piip Kvirrevipp. For når han ble funnet, så kom det veldig mange kommentarer og enda flere tanker om andre kommentarer i alle fall. En cache til som var godt laget, så det var tydelig at vi var inne på et område der CO ikke bare henger ut et lite pet-rør på hver mulige stopp i alle fall 🙂

Vi var ikke helt sikre på hvor langt vi kunne kjøre mot Rikstadveien fotballbane # IngeborgAR, men vi kom nesten helt fram til cachen. Og den oppdaget ingunntv så fort at ingen av oss andre rask å reagere en gang, gitt.

Skitne spor

Så klarte vi å kjøre litt feil. Olga hadde nemlig fått det for seg at vi hadde besøkt en cache allerede, og dirigerte oss inn mot Rotvelte. Etter en kort sjekk kunne vi konstatere at vi kunne følge den villfarne damen litt, og kjøre opp til denne turstien. Etter parkering gikk vi innover, og med så skikkelig skare at selv vi gutta gikk oppe på den, så ble det et lett og morsomt funn. Enda en kreativ beholder som fikk flere poeng i dag 😀

Å, der var den

Så kjørte vi med mot Skogheim BINGO. Å den andre veien kom vi nå fram, og kjøpt begynne å spille bingo. Det vil si, vi gjorde litt forskjellig. Jeg spilte bingo med magneos, mens Munkeli kikket på låsen. Og med litt variasjon i tekstene i cachen, så fant vi et tall hver. Munkeli prøve å rope bingo, men ingen reaksjon fra huset ved siden av. Så da signerte vi bare og kjørte videre, vi 🙂

Noen små spor

Nå startet vi på en rekke med cacher som ingunntv allerede hadde tatt. Så dermed valgte hun å spise litt mat mens vi andre gikk for å logge Einer. På veien fulgte jeg et spor som ikke var etter cachere i alle fall. Men det ledet da nesten til cachen også. Men jeg tror nok at jeg ville ha funnet stedet selv uten de sporene altså…

Stuggu med historie

På veien mot Jutulstuggu fikk vi en liten innføring i historien til denne stua av ingunntv. Det er veldig greit å ha med seg noen som kan litt mer om plassen enn det som står i cachebeskrivelsene også. Fin lita stue var det vi fikk se også, selv om den ikke var åpen i dag da. Det er vel ikke helt sesongen enda. Så vi fikk nøye oss med å se den utenfra, vi da 🙂

Vi hadde en veldig kjapp stopp ved Nonogram # IngeborgAR for å logge denne også. Slike er jo artige å løse, og bonusen her var enda en flott cachebeholder 🙂

Stille bauta

Historiske plasser fortjener gode cacher, og i så måte er Trefningen ved Kotsøy 3.mai 1940 veldig bra. En viktig hendelse er det jo, og her var det også lagt ned mye arbeid i å få cachen til å være bra. Vi ble i alle fall litt lurt i starten vi, og selv om vi fikk veiledning av ingunntv så klarte vi ikke å se den. Så her ble det enda et favorittpoeng lagt igjen. Det har blitt mange av disse i løpet av denne turen. 🙂

Bauta man kjører fort forbi

Det er veldig ofte at jeg har kjørt forbi den grønne flekken like ved veien som heter Minne om kamphandlingene. For hver gang jeg har kjørt her, så har det jo vært for seint til å svinge av. Så i dag var denne lagt inn på turen for å slippe at den bare ligger det og irriterer meg. Vi måtte jo da kjøre gjennom sentrum av Støren før vi kom til rett plass. Ikke så mye problemer med å parkere her, og et kjapt funn ble det. Rakk til og med å se litt på bautaen jo 🙂

Byggesett til cache

Den siste cachen på planen var Rønningan. Med mange favorittpoeng var jo gleden stor over at den jo var så bra også. Men siden vi ikke visste hva vi skulle møte (i alle fall tre av oss), så fikk jeg en liten absurd tanke om at vi måtte bygge vår egen cache ut av de taksteinene som lå der ved parkeringen. Dette medførte jo et oppkomme av ordspill må vite. Og tak for det 😀

Da var det bare returen til byen igjen, og vi var hjemme veldig tidlig til oss å være på tur. For min del ble det da 22 funn i dag. Og vi fant jaggu alle vi skulle se etter også. Og gjennom cachetur.no har jeg også laget en tur-rapport 🙂