Nå var vi på et helt annet sted enn vi (les jeg) hadde planlagt på Cachetur.no, så vi var litt foran tidsskjema i dag. Og det er det jo greit å være i starten, for plutselig er tiden brukt opp den… Og dagen startet inne i Landkreis Alzey-Worms.

Cachens vokter

Det var egentlig fine veier inn til både Challenge – Trackable fever II og Challenge – Trackable fever I, men det stod noen skilt som sa at det var bare for spesielle biler. Og så spesiell er nok ikke denne franske bilen. Så vi parkerte midt mellom cachene, og gikk dagens første gåtur. På vei inn til den første cachen kom det en liten kanin hoppende over veien, så han var nok glad for at vi lot bilen stå. Og etter et raskt funn gikk vi ned til den andre, som var litt vanskeligere å finne. Vi tolket nok hintet litt feil. Etter en stund sjekket jeg den ene vinduskarmen, og det var det en stein jeg måtte flytte litt på. Og nei og nei, der var cachen. Samt to veldig dovne veps. Jeg fikk ristet de av boksen uten at de ble sure (eller kanskje de ble det, men ikke rakk å reagere så fort?) Og så ble boksen signert, lagt tilbake uten veps og vi gikk opp igjen til bilen. Enklest det.

Gammel vinpresse

Det var faktisk ikke noe skilt ved den veien vi gikk som sa at vi ikke kunne kjøre helt inn til Steinerne Dokumente der Weinheimer Bucht, men da hadde vi allerede parkert bilen må vite. Men på den måten fikk vi kikket på de flotte tulipanene som stod i full blomst like ved veien. Deretter var det mange vinranker som stod på vei ned til det flotte samlingsstedet som var bygget opp her. Både steiner vi kunne se på, gamle vin-presser og noe nyttig informasjon som vi kunne lese på. Og like bortenfor drev også noen bønder på med å vedlikeholde vinranker etter vinteren. Et godt sted å være sånn en tidlig torsdag morgen.

Malte vinduer

Inne i Donnersbergkreis hadde jeg sett meg ut LB #17 Donnersberger AKL – Das verrückte Labyrinth som en flott tur. Og det var det, selv om ikke alle delsteg var like enkle. Det kan også være årsaken til at vi ikke fant cachen da. Området kunne sikkert ha stemt, men vi er ikke sikre på noe i denne saken. Jeg la nå inn en **DNF* for min egen del jeg.

Drikkevann?

Det var nesten så vi kjørte forbi Formsande und Eisenerze uten å tenke over det. En rask liten snuoperasjon måtte til før vi kunne gå ut av bilen og kikke litt på denne sandsteinen her. Det var også et kult område med andre ting her, så kameraet fikk litt jobb, både med bildet til oppgavene og til forlystelse senere 🙂

Fargerikt

En park med flere utstilte dinosaurer som også har en earthcache. Det gjorde at jeg stoppet ved Back to the past. Mye trafikk gjorde at vi valgte enkleste måte for å logge denne på nå i dag. Tror vi ville ha brukt mye tid på å finne parkering slik det var med folk her. Men vi fikk se det vi skulle, og det var det viktigste, slik at vi var sikre på at Kaiserslautern var logget.

Vi skulle også sikre oss denne kommunen ved å logge en fysisk boks, og valget hadde falt på KdoFhr Weiger. Slike reverse wherigoer volder ikke så veldig mye bry, så her var det bare å parkere bilen så tett på cachens plassering som overhode mulig, og deretter stille og rolig gå opp mot vårt gz. Det var overhode ikke noe vanskelig å finne den, og dette stedet har sikkert en større betydning som vi som turister ikke får med oss. Men et funn er et funn her også 🙂

Kul plass

Det var helt greit å parkere bilen for å gå inn mot Arkanum IX – Der Eremit. Et flott turområde som var brukt av flere her. På veien samlet vi også noe informasjon til en earthcache. Men den ble litt glemt av meg i det koordinatene til multi-cachen skulle finnes. Hadde håp om å finne de inne i den hula som denne eremitten hadde bodd i, men der inne var det bare andre ting jeg så. Så da ble det å søke rundt etter alternativet, og det ble heldigvis funnet. Så gikk det langt innover langs stien før vi kunne konstatere at vi måtte over bekken etter cache. Skikkelig ulendt terreng ble det også. Så her gikk det mye tid til leting før loggen ble signert.

Fram og tilbake

På veien tilbake mot bilen ble det nå tid til å gjøre de siste oppgavene på Karlstalschlucht også. Skulle jo bare mangle at ikke den ble logget, når vi gikk forbi alle disse stedene uansett. Det var jo ikke så mange folk her, så vi brukte ikke mye tid på venting når vi skulle måle ting i alle fall. Og etter en stund var vi tilbake i en veldig varm bil. Og det var veldig på tide å forlate Landkreis Kaiserslautern og etterhvert også Tyskland i denne omgang.

På jakt

Dermed var vi nå i Frankrike og i fylket Grand Est. I dette landet har aldri Snilja cachet, så dermed ble Moselle den første kommunen hun fikk logget. På veien inn til grès (Sandstein/Sandstone) la Citadelle de Bitche ble vi jaggu lurt av Olga nok en gang. Vi ble dirigert inn mot en parkering som var planlagt, men den veien var stengt. Med en parkeringsplass nede ved bommen. Så da parkerte jeg der, og vi gikk opp bakken til første steg på denne earthcachen. Det var litt moro å gå opp her også, for stedet var nesten oversvømmet med firfisler. De fartet rundt opp og ned på veggene her i stor fart. Når vi da kom opp på platået fikk vi jo se parkeringen vi skulle vært på, og den fine veien vi kunne ha kjørt. Men nå var vi nå der en gang da. Det var enda et godt stykke å gå opp til selve cachen, så det ble en fin liten trimtur av det. Flott utsikt både til denne borgen og til en annen stor plass, i tillegg til utsikt over byen. I det jeg går og tar noen bilder kommer det en og begynner å snakke til meg på fransk. Det viste seg at han ville spørre meg som turist om hvordan mitt opphold var. Kanskje litt tidlig siden jeg kom for under en time siden, sa nå jeg. Det skjønte han, men jeg kunne få delta via e-post etterpå da. Artig påfunn det der, så jeg gav han muligheten til å få noen sære tilbakemeldinger på e-post senere jeg 😀

Rocka disipel

På planen nå var vi innom en multi, i alle fall første steg av den. Fant noen koordinater, men rakk egentlig ikke å lete så veldig lenge etter den. Så vi dro til The non-traditional easter 2019 – Breitenstein som plutselig kom veldig nærme tidsmessig. Det kom først noen motorsykler (med førere), men det var nok ikke geocachere. Så kom det en bil, og føreren av denne var ikke bare deltaker på eventet. Han var også eier av den nærmeste tradisjonelle som Snilja burde logge, og den multi-cachen vi hadde startet på. Så etter litt prat om både sted, bauta og cacher kunne han tipse om en virtuell han hadde fått lagt ut. Slikt kan man like.

Ut på tur

Etter eventet ble han med Snilja bort til den tradisjonelle hun ikke hadde funnet, og deretter ble han også med til La Colonne. Og godt er det. For selv med han, hadde vi trøbbel med å finne cachen. Men sånn er det når kamuflasjen endres i takt med omgivelsene sine. Og løsningen var jo egentlig veldig kul.

Det som stod igjen

Det ble jo en liten omvei på en drøy mil å komme ned til En souvenir de HECKEBUE, men det var faktisk verdt det. Ikke bare fordi det ble anbefalt, men det var en kul plass. Etter parkering gikk vi oppover mot en gammel borg som hadde huset en slekt ved navn Ramstein. Borgen var bygget i 1250, og allerede i 1335 ble den styrtet av lokale bønder som var lei av Ramstein. Og slik har restene stått til i dag. Det eneste de har gjort er å fikse noen av trappene og støttet opp taket i to huler. Restene av denne borgen står slik de har gjort siden den gang. Og i solnedgangen var det en flott opplevelse.

Litt vind

Neste stopp var også en borg. I kommunen Bas-Rhin ligger det nemlig ikke mindre enn 5 earthcacher på samme plass. Så her var det bare å holde tunga på rett plass for de forskjellige delstegene som måtte besvares. Mens mørket kom sigende inn ble følgende cacher besvart: HB 02 – Quelle fossilisation d’un lit mineur ?, HB 04 – Ichnofossiles au Haut Barr, HB 03 – Quelle fossilisation d’un lit majeur ?, Le Mont du Haut Barr og til slutt HB 01 – Quelles roches au Haut Barr ?. Noen litt mer vanskelig enn andre, men det var mye spennende her. Og selve denne borgen og de ruinene var i seg selv verdt et besøk. Og det er noe med at disse plassene virkelig rager opp i høyden 🙂

Sen middag

Det var på tide å få seg litt mat nå, så vi kjørte ned til nærmeste by og kjøpte oss kebab på en sjappe som egentlig holdt på å stenge. Jeg så lettelsen til innehaveren når vi sa vi ville ta de med oss, og dermed fikk jeg en god porsjon kebab og kanskje den minste gaffelen jeg har forsøkt å spise middag med på de siste 45 årene i alle fall. Men godt var det.

Som dagens siste cache hadde vi 9 PARCOURS VTT ET VTC – LA LETTERBOX ET HOTEL TB på planen. Her var det skikkelig moro. Jeg hadde knapt kommet meg ut av bilen før Snilja meldte funn, for så å rope ut fort etterpå. Her var nok ikke loggen der hun trodde nei. Vi sjekket rundt, men konkluderte med at vi måtte utvide leteområdet litt. Og fant jo noe som kunne passe da. Med Stealth required passet det vel egentlig ikke helt at det blinket røde lys mens vi signerte, men dette var en kul avslutning på dagen. Så det ble å kjøre for å finne en plass å sove på med til sammen 18 funn og da 1 DNF i dag. Og utrolig fine opplevelser som satte sine spor 😀

Dette var andre dag på min påsketur i 2019, bare skrevet litt etter påsken 🙂

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.