Så skulle turen gå inn gjennom et par nye fylker i Sveits. Nok en plan laget på Cachetur.no ble plukket fram, og tidsskjema ble stilt inn. Dette var i alle fall ikke dagen til å ende på villspor. Men vi startet jo inne i Frankrike må vite 🙂

En voktende engel

Vi startet opp i Vosges med litt styr for å finne de riktige koordinatene til In memoriam. Dette var en rundkjøring med statuer og minnesmerker både i rundkjøringen, og rundt den. Så vi gikk nå fram og tilbake litt før vi hadde klart å få et troverdig sluttpunkt. Og heldigvis klarte vi å finne boksen der vi til slutt trodde den skulle være, så vi startet dagen med et funn i alle fall. 🙂

Insekter…

Ved vannet der vi skulle se på et informasjonsskilt for La roche du lac, var det veldig mange. Noen joggere var det, og de joggerne var det lett å skille på hvem som var erfaren i området og hvem som ikke var det. For det som tok mest oppmerksomhet for meg var de flyvende som var her. Enorme mengder med insekter i stor fart rundt dette vannet. Det var nesten vanskelig å puste uten at det svirret noen inn i munn eller nese. Så her ble oppgaven fotografert fort, og det var best å komme seg inn i bilen uten at noen av de fulgte med inn…

Stille start

Det var rolig ved enden av sjøen i det vi parkerte på nedsiden av LA LETTERBOX DU PERE NOEL. Noen folk drev på med litt ro-trening ute på sjøen her, men vi skulle opp i skogen vi. Stien var ikke så bratt, det var bare den siste delen som var litt kronglete. Men det ble funn av en flott dekorert cache som belønning for strevet 🙂

Sikter

Litt kjøring inne i nesten tettbygd strøk, var ruten inn mot neste stopp. Her kunne vi finne både Un filon de Bussangite og Les Migmatites du Fossard. Det ble jo til å lese litt på skilt, men naturligvis konstatere at de måtte oversettes. Så igjen ble det tatt bilder for hjelp under besvarelsen. I det vi kommer tilbake mot bilen ser jeg to ekorn som herjer litt rundt. Det ene drar fort opp i et tre, og finner seg en kongle. Og kastet den kongla med mot den andre. Deretter finner den enda en kongle, og sitter og sikter til det ekornet er borte. Så forsvinner også kasteren, og alt er stille igjen. En kort og dramatisk stund i det ene ekornets liv i alle fall 🙂

Påskeøya?

Av og til er det veldig merkelig hvor man finner cacher. Som oftest er earthcacher av den enkle sorten å finne fram til. Det var forsåvidt Les Xénolithes des Moaï de Granite – FR/EN også. Men den lå jo midt i en rundkjøring. Og ikke nok med det, i denne rundkjøringen stod det så mange statuer som minnet om Påskeøya, at man kunne ledd høyt av mindre. Nå skulle vi over på denne rundkjøringen, og studere ikke mindre enn 4 av disse hodene. Så det ble å sikte seg inn når trafikken tilsa det, og komme seg fort over. Det ble noen rare blikk igjen, men vi så nå etter feil og fossiler vi. Når jeg glemte å ta bilde ute på rundkjøringen, så gikk jeg ikke tilbake for det altså. Det fikk holde med et med noen av hodene i bakgrunnen 🙂

Kom til meg

Vi klarte å finne en fin parkering ved Remiremont : Les Fontaines, for å gå litt gjennom denne plassen. Mange fine fontener kunne vi se på her. Og det finnes helt klart mange ting som man kan lage oppgaver om. Til slutt hadde vi et sett koordinater som vi gikk bort til, men der var det veldig lite vi kunne sjekke som ville inneholde loggen. Vi gjorde et forsøk på det vi kunne tenke oss, men etter en stund ble det bare å melde en DNF for å komme oss videre.

Fargerikt

Inne i Haute-Saône hadde vi flere cacher på planen. Men den multien vi skulle starte med var det vanskelig å finne både noen av punktene på, og ikke minst svarene på de plassene vi fant. Så da gikk vi heller i gang med Alteration gréseuse som ikke var en veldig lett oppgave. Vi gjorde nå så godt som vi kunne i alle fall. Og på samme område var også Les eaux de Luxeuil som vi da samlet inn det vi kunne av informasjon til samtidig 🙂

Mer utsikt

Dagens siste franske kommune var Doubs. Her var vi inne ved en liten park. Det var en god parkering like ved starten av Géocacheurs en herbe #4: Le parc des Miches. Nå tok vi hver vår vei ned, jeg og Snilja, vi har forskjellige preferanser på stivalg. Men vi fikk nå telt det som skulle telles, og sjekket det som skulle sjekkes på alle fire plassene. Og fikk et sluttpunkt som passet godt inn. Det fant vi også loggen, så dette var en grei multi ja.

Bra med uteområde

Overgangen inn til Sveits og District de Porrentruy gikk som vanlig veldig greit. I det vi stoppet ved starten på A combien d’heures de Berne? Cornol ser vi en del høner som går rundt på et jorde på andre siden. Jeg blir litt opptatt med de, og glemmer litt når jeg er ute etter info på delsteg 1. Det medfører at jeg må ut for å hente neste del av info for å gå tilbake til bilen og regne ut hvor vi skal. Og da var det greit å gå ut av bilen en tredje gang for å gå det lille stykket bort til plassen det vi fant loggen enkelt og greit. Jeg likte måten denne multien var satt sammen på. Og dermed var også fylket Jura logget.

Kul kirke da

Det er ikke alltid så lett å få funnet de riktige cachene når man planlegger en tur for å dekke opp forskjellige fylker. I alle fall ikke når man ikke skal plukke noen tradisjonelle på turen. Så i Solothurn endte vi opp inne i Bezirk Thierstein på jakt etter 28. um d’Rütti. Her skjønte vi ikke stort av de oppgitte parkeringskoordinatene når vi så hvor langt unna det første punktet vi var, så vi kjørte heller for å se hvor vi kunne parkere bilen. Vi kom oss til delsteg i, og der fant vi det vi lette etter. Og sakte men sikkert kjørte vi løypa som CO mente vi burde gå. På et punkt mente vi at vi så logoen til geocaching på en boks, og Snilja gikk for å logge den. I det hun kom nærmere ble det klart at det ikke var boksen, men de som satt i den hagen der kunne fortelle oss hvor vi egentlig skulle. Og de var så overrasket at det gikk ann å cache ved hjelp av bil, også 😀

Det diskuteres mye

Så klarte jeg å komme forsent til mitt eget event – The non-traditional easter 2019 – Muttenz – gitt. Jeg hadde ikke sett nøye nok på Olga, så hun tok meg med opp til et område der det var en earthcache som skulle hoppes over. Fint område da, men en liten omvei ble det jo. VI skulle egentlig bare rett til Bezirk Arlesheim i Basel-Landschaft vi. Men jeg klarte å finne en rask parkering så det var ikke så mye jeg ble forsinket. Og vel framme, var det mange samlet allerede. Fikk noen nye tips til cacher i området, og flere gode samtaler underveis. Og når jeg måtte dra videre, så var det flere som ble sittende igjen slik at dette eventet var vellykket. Og ikke minst morsomt at jeg fikk en påskehare med på veien 🙂

Geoff Tate

Nå var det slutt på cachingen for i dag. Neste stopp var legendariske Z7, en verkstedhall som er omgjort til konsertlokale. Med så lite endring som mulig. Så her var det å stå på asfalt og se skinnene etter maskinene i veggene. Og med støymåler godt synlig. Og her skulle jeg da feire sammen med Tobias Sammet’s Avantasia. Og for en feiring. For meg var denne konserten rett og slett fantastisk og en reise i gode opplevelser. Så umulig å trekke ut noen få ting som var bedre enn det andre også. Så du kan trygt si jeg var lykkelig i det jeg kom tilbake til bilen og klokken omtrent passerte midnatt. Dermed hadde jeg fått 12 funn og 1 DNF på dagens etappe.

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.