Vi våknet opp et stykke unna der dagens plan på Cachetur.no hadde sagt vi skulle være, men til tider er det slik det blir også. Det viste seg jo at det befant seg en earthcache som startet omtrent rett utenfor bildørene, så da startet dagen med å gå opp til Sandgrube for å se på denne. Kanskje ikke den mest spennende plassen vi besøkte på turen, en fin morgentrening var det da.

Etter både litt kjøring, litt mat og enda litt mer kjøring, så kom vi fram til SAV-12-OG-Waldhausen. Her hadde jeg deler av løsningen klar på forhånd, men det var en del usikkerhet i denne oppgaven her. Mye av det kan nok skyldes problemet med å oversette også. Men vi parkerte nå bilen, og tok en liten tur langs den gata vi skulle sjekke. Og vi telte, og vi vurderte, og vi telte litt til. Og omsider hadde vi noen koordinater som vi ville forsøke i alle fall. Og heldigvis gikk det bra 🙂

Neste stopp var en virtuell. Her var det bedt om at vi skulle ha med en melon, men hvor pokker har man det med seg på en slik tur da? Så for å logge Virtual Reward 2017/2018 – Daimlers Geheimnis tok jeg et bilde, og så ble det en liten photoshop hjemme for å tilfredsstille CO her 😀

Det var nesten tilløp til kaos når vi skulle finne koden for å åpne Am Brunnen vor dem Tore. Plutselig var det opptil flere yrkesbiler som skulle i samme område. Vi fikk nå hentet informasjonen, og så opp til en skikkelig brev-boks. Slike du ser på amerikansk tv. Artig lite innslag denne boksen ja 🙂

I det vi kommer bort til GLÜCKSBRINGER var det en søppelbil som stod parkert rett ved. Og flere av arbeiderne fant ut at de trengte å få fjernet noe av all den søppel-lukta ved å vaske både hansker og seg selv i denne fontenen. Så det var litt vanskelig å få tatt et skikkelig bilde en stund. Så da måtte vi jo bare ta det med ro vi da. De dro til slutt videre slik at denne også kunne logges til slutt i alle fall 🙂

Inne i Sindelfingen skulle vi sjekke noen fossiler i en fontene. Først var vi innom en vegg der det var noen slike fossiler, før vi kom til hovedmålet med Fossilien – ‘Weder Kaugummi noch Vogeldreck’. Her var det en del unger som lekte litt rundt, men vi fikk nå gå litt rundt og se etter disse fossilene nokså uforstyrret uansett. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt tanken på at en fontene kunne inneholde så mange spor etter de gamle tidene 🙂

Nå ble det et par skogsturer på oss. Jeg hadde satt opp både 4 Länder, 2 Caches, ein Tag – Challenge og Die Challenge der einsamen Caches på planen. Det var greit å gå inn til den ene, men vi ble litt mer i tvil på den andre, da det var merket som en flott skogsveg inn dit, men vi kom vel mer inn på en sykkelsti, og knapt nok det. Mens der vi gikk på fin og flott vei, der var det merket som en liten sti bare. Jaja, vi kom oss nå fram til rett plass uansett da, så vi fikk logget begge cachene.

Nå hadde vi 4 earthcacher på planen, men endte bare opp med å ta 2 av de. Den første var Herrenberger Earthcache #4 – Stubensandstein, som egentlig ikke klarte å vise oss all verden av et sted, selv om vi fikk strukket litt på beina da. Den andre, Herrenberger Earthcaches #2 – Schilfsandstein, skulle ha vist oss noen fossiler, men der var det veldig lite å se. Så da hoppet vi over de to siste, og heller gikk en liten tur inn i skogen for å finne negnitteJ. Det var en fin sti å gå der, så vi kom lett fram til cachen, og fant den greit 🙂

Den neste cachen var en av de multi-cachene som kan ta litt tid, viste det seg. Når de to delstegene er nesten 10 kilometer fra hverandre, så vet du at det lønner seg å ha bil. Uansett, vi fant nå både delsteg 1 og delsteg 2 til MoCache158 – Eutingen, for så å måtte dra noe tilbake igjen for å kunne finne sluttboksen. Men jeg var til dels forberedt på det 😀

Det er ikke alltid at beskrivelsen på en cache lar seg forstå. Dette var i alle fall tilfellet med Unterdosiert ! Jeg hadde skjønt hvor vi skulle, og litt om hvordan vi skulle lete, men allikevel ble det å gå mye rundt i ring for å ikke finne noe som helst. Men etter å ha lest gjennom teksten og tenkt litt på stedet, så måtte vi i alle fall konsentrere letingen på et bestemt område. Og det var egentlig noe unaturlig med alle de hermetikkboksene som hang på et gjerde midt inne i skogen. Etter en liten stund ble jeg oppmerksom på at Snilja hadde funnet loggen, og loggens vokter også. For det inne satt det en temmelig skremt mus som ikke akkurat skjønte hvorfor hjemmet ble invadert av store skapninger i alle fall. Men den forsvant fort når den fikk muligheten, og vi kunne signere loggen som var like hel.

Ved Der Adler mit den vier Klauen fant vi en fin kirke, og noen morsomme statuer. Det er jo noe i det at det føles litt som å snegle seg rundt når man har valgt en utradisjonell påske som dette, men det er jo litt moro å gjøre det også da. Og når det er enkelt nok å finne tallene man trenger, både på delsteg 1 og delsteg 2, så vet du at det å finne beholderen også vil være en grei sak 🙂

Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at jeg bare måtte logge Finns Geburtstagscache 2014. Ikke hadde den mange favorittpoengene, så hva det var som var så tiltalende, er jeg ikke helt sikker på. Kanskje var det rett og slett ideen som var morsom? Jeg hadde sett at det var en liten runde jeg måtte gå, og her fant Snilja ut at hun ikke ville ta runden. Så da gikk jeg alene rundt og kunne greit finne alle plassene jeg trengte. Og før jeg hadde kommet meg helt til boksen, så møtte jeg på Snilja igjen, så hun kunne bli med på signeringen i det minste. Jeg hadde nå fått trim med det samme 🙂

Allerede i planleggingen av turen, så oppdaget jeg at MoCache257 – Dornhan kunne logges, da det i beskrivelsen av den var skrevet at vi skulle en god del kilometer videre langs den veien vi hadde som rute. Så vi kikket på disse tallene vi trengte, og kalkulerte et sluttpunkt som var passe langt unna. Og der ble det enda en multi vi fikk signert gitt 🙂

Jeg hadde sett litt på hvordan jeg skulle oppfylle kravene til Baden in der Mitte Badens, det meningen var å bade i fontenen her. Men det viste seg å bli noe vanskelig å bli våt her i dag, siden fontenen var knusktørt. Så det ble å komponere et bilde uten vann på da. Mye mer moro var det for meg å finne Glatt Cafe like ved, og ta et selfie der, med nokså mye skjegg i trynet. Små gleder innimellom 🙂

Turens siste event var inne i Baden Baden. The non-traditional easter 2019 – Baden Baden var også det eneste eventet som varte lengre enn 30 minutter. Og det var folk tilstede hele tiden. Tilreisende fra andre plasser i Tyskland var det til og med. Som vanlig på disse eventene var det nå flere tips om gode cache i området, slik at alle må sies å være vellykket på sin måte i alle fall. Det kom også noen travel bugs som skulle være med videre, og blant de en litt små-skitten jerrykanne som hadde vært funnet på et CiTo forrige måned. Jaja, nå fikk den bli med til Norge den da.

Dermed var det på tide å avrunde dagen som da fikk 18 funn. De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC1T0PE

GC1T0PE

GC1T0PE

GC5TPMN

GC7B79X

GC2VXXB

GC2VXXB

GC7B7EZ

GC7B7EZ

GC5E01V

GC5E01V

GC5AZAD

GC5Q7EK

GC4BX60

GC5EPN4

GC7B7AN

GC7B7AN

GC84NRC

GC84NRC

GC84NRC

GC84NRC