Kategori: 2016

En sorteringskategori for å kunne finne igjen bilder og bloggsider fra 2016 på nettsiden.

Mengde-caching (i alle fall 9 stk)

Allerede i går hadde magneos gitt beskjed om at han ville ha mange funn i dag. Det er visst noe om en challenge han har signert gitt 😀 Og den enkleste måten å få det til på er jo å ta en tur ut i Skaun-trailen. Det ble funnet en fin avstikker på denne som kunne bli dagens tur. Jeg har riktignok vært i deler av denne løypa før, men ikke helt i enden av den. Så hvorfor ikke bli med? Det vil jo gi noen funn uansett, og i tillegg til trim, så er jo ikke turen bortkastet uansett.

Litt etter klokka 09.15 var magneos på plass sammen med thomasnb2 for å plukke opp Snilja og undertegnede. Greit å kunne utnytte dagslyset mens det finnes var tanken. Og kanskje det var like så greit…. For på første forsøk endte vi opp med å kjøre til et helt annet sted enn planlagt, slik at vi måtte snu for å komme rett. Heldigvis for de andre, så var det en cache der som de kunne logge sånn at ikke turen var helt bortkastet 😀

Så etter å ha kommet oss mer i den retningen som var planlagt, så kunne vi parkere bilen på et for meg veldig kjent område… Vi valgte en liten avstikker inn mot selve trailen, også for å ha noe å logge for de andre på tur ut igjen. Dermed la vi turen inn fra parkeringen mot Trollskatten ved Rossvatnet, en cache som nok en gang er like artig å se på.

Her har ingen noe å si

Videre innover var det periodevis glatt. Tre av oss stolpret oss litt over eller langs isen, mens thomasnb2 måtte teste hvor holdbar isen var, og deretter leke litt Bambi på isen… I mens kom vi oss sakte, men sikkert inn mot Hølberget og etterhvert inn mot cachen Eremitten (The Hermit) som skulle bli mitt første funn for dagen 🙂

Bambi på isen 🙂

Her inne er det en liten historie om en huleboer som het Per som skal ha bodd her fram til 1870-årene, da han hadde kommet langveisfra uten å ha noe ønske om å bosette seg sammen med andre  folk. Det å se den hulen han skal ha bodd i gav noen tanker om hvor ille han måtte ha hatt det for å ønske å bo der, og fikk meg til å tenke på at jeg aldri skal la meg selv komme så langt ned selv i alle fall. Men det var et spennende sted å oppleve, og cachen ble veldig greit funnet.

Selve eremitt-hula

Deretter gikk turen innom et par cacher som jeg nå fikk se området til siden jeg var der i mørket sist. Det var jo faktisk utsikt ved Svenskrommet gitt 😀

Svenskrommet sett i dagslys 🙂

Nå kom vi inn på den delen av trailen som jeg ikke har logget før, så omsider kunne det bli noen flere funn på meg også. Det gikk litt mer og mer oppover, så i utgangspunktet ble det til at thomasnb2 sprang i forveien, for så forsøke å treffe oss andre med snøball i det vi kom etter. Og med de blinkene han nå hadde, så viser det ikke helt den store presisjonen i kastearmen når han ikke traff med en eneste en 😀

Flere forsøk på å treffe med snøball

Etter nr 199 fant Snilja ut at hun ikke ville gå helt til enden, så hun snudde og gikk rolig mot den forrige (som enda var ulogget av oss), mens vi tre andre sakte og sikkert bevegde oss videre opp mot toppen. Jepp, det var tungt, så det var en kjærkommen hvile å logge nr 201, selv om den var funnet alt for raskt etter min mening 😀 Men omsider kom vi oss helt opp og fram til enden av denne trailen også. Og det ble veldig klart hvorfor denne ikke forsetter videre. Selv i det lette regnet som var, så var det en flott utsikt.

Flott utsikt

Etter en liten pause måtte vi jo snu å komme oss nedover igjen også, og første stopp ble da nr 202. Her kunne det nesten virke som om vi var helt ute på vidda.

Reine vidda 🙂

Men vi toget da videre innom nummer 200 og ned til nr 198. Der ble det en liten rådslagning. For vi fikk nullpunkt på et sted som det sikkert kunne befinne seg en cache, men den var ikke tilgjengelig i alle fall. Det var nemlig nylig hogd skog i dette området, og alle de trærne som var kappet ned lå i en haug på bakken, og i tillegg dekket med snø. Etter at thomasnb2 hadde forsøkt å sparke bort nok snø uten å se noe fornuftig, så fant vi ut at vi skulle henge ut en ny cache på tilsvarende hint, og ta ut noen nye koordinater til denne. Og håpe at vi da ikke fikk en grønn flekk midt inne i kartet vårt 😀

Her skulle det vært en gran med et pet-rør i

Deretter gikk turen til nummer 196 som ble mitt siste funn for dagen. Det er klart, jeg ble med og gikk sammen med de andre innom 194, 193 og 192 også selv om det ikke akkurat var den raskeste veien til bilen da. Men siden det var bilen til magneos, så fikk jeg jo ikke kommet meg noe sted allikevel 😀 Så da ble det å se litt på skogen i mens vi gikk der.

Det var noen mosegrodde trær her

Vel tilbake til parkeringen ble det i alle fall 9 funn på meg i dag, så da er jeg strålende fornøyd med dagen jeg 😀

 

Estenstad Multi

Etter en lang biltur i går, så kjente jeg at kroppen trengte mer bevegelse. Og når sola viste seg fram fra helt blå himmel, så bestemte jeg meg for å ta en tur ut i Estenstad-marka i dag. Det var på tide å få logget unna en multi som har ligget og godgjort seg lenge nok på min GPS nå, nemlig Estenstad Multi – TTM#6. Denne var opprinnelig lagt ut som en del av en julekalender i 2010, og jeg har vært en runde før for å se etter den. Uten å lykkes den gangen.

I dag fant jeg ut at jeg ville ha en liten rundløype, så jeg parkerte bilen ved en parkeringsplass langs Jonsvannsveien, siden jeg allerede hadde gått delstegene tidligere. Med kaffe, vann og mat medbragt i sekken var alt klart for en fin tur. Jeg hadde bestemt meg for å starte med å gå til den nevnte multien, både for å gjøre unna de fleste av høydemetrene først, og fordi det tross alt var denne som var målet for dagens tur. Så da gikk jeg oppover i mitt eget tempo, og ble riktignok forbipassert av enkelte som absolutt skulle jogge der, men det gadd ikke jeg å bry meg stort om. Naturen var verdt å ta litt tid på. Riktignok klarte jeg som man pleier å velge feil vei inn mot cachen, men slikt er jo mer vanlig enn uvanlig som tidligere nevnt. Vel framme ved det som var utregnet gz, tok det ikke så lang tid før boksen var funnet. Men du så lang tid det da har tatt fra jeg startet på denne…..

Knall vær på tur

Så var det å finne veien til Estenstad-hytta for litt mat og litt kaffe. Der kan man ikke akkurat si at jeg var alene nei. Men jeg fant meg et hjørne på et bord, og kunne sette fra meg både sekk og kopp, og spise maten min mens jeg hadde en flott utsikt over byen. Det er på slike dager man kjenner at man er i live 🙂

Utsikten fra matpausen

På vei ned mot bilen igjen hadde jeg 3 tradisjonelle cacher på planen min. Riktignok hadde jeg kunnet plukke minst 1 av de på veien opp, men det er greit å holde seg til planen innimellom også 🙂 Så dermed ble det å gå først ned mot På tur i skogen #2. Riktignok ble det litt mer kjølig når jeg kom inn i skyggene nedover her, men jeg var da godt nok kledd. Så etter litt leting dukket også denne boksen fram.

Neste cache på planen var Vikeraunet. På den måten jeg hadde valgt å angripe cachene i dag, så måtte jeg litt opp igjen fra stien. Men nå kom jeg opp i sola igjen, og ble også belønnet med en flott utsikt. Det er jo nesten så man glemmer å lete etter cachene. Men etter først å ha sett litt feil, så så jeg der hvor cachen måtte være gjemt. Og da var det jo en enkel sak å få signert loggen.

Utsikten fra cachen

Den siste cachen på dagens plan var Ztokkanbakken. Her ble jeg litt lurt av den litt høye T-ratinga som denne har. Det er jo da godt mulig at jeg ville ha følt det anderledes om jeg ikke kom ovenfra og ned mot den, men jeg leita i alle fall litt høyt først, før jeg så på hintet, og fant fort ut hvor jeg heller burde lete. Og da var også den cachen plutselig logget. Så ble det å forsere noen hinder på vei ned mot bilen, og kjenne at denne turen gjorde tross alt veldig mye godt for kroppen.

Ble nesten en hinderløype her

Men dagens caching var ikke helt over enda. Det er jo tross alt Earthcache-dagen, og denne måtte jo også markeres med et funn da. Og når høstferieuka er på vei til å innledes, så skulle jeg jo hente gutta også. Dermed ble det til at vi tok en liten omvei på turen hjem, slik at vi kunne titte litt på Tinghuset, og dermed finne svarene til cachen Trondhjemitt, slik at alle tre kunne få dagens suvenir 🙂

5 fylker i Midt-Norge

Kart over Norges-delen

Kart over Norges-delen

Kart over svenske-delen

Kart over svenske-delen

En challenge som er overkommelig må naturligvis fullføres. Og siden jeg har tatt både 3 og 6 fylker i Midt-Norge på 1 dag, så visste jeg jo at 5 fylker ville gå veldig greit. Det er klart, her defineres Midt-Norge relativt vidt. Vi er jo generøse her oppe. Så dermed inkluderer vi mange. Så derfor har jeg da sett litt nå og da på det å gjennomføre denne challengen også. Og etterhvert kom det til et samarbeid med magneos, Munkeli og thomasnb2 om denne også. Og siden thomasnb2 ikke har noen av de andre challengene, så måtte vi jo dra til med 6 fylker når vi først gikk i gang. Så gjennom en liten tid har vi planlagt og lagt opp en liten løype ved bruk av cachetur.no. Og i dag var den dagen kommet at vi skulle iverksette disse planene. Med strålende sol og godt humør gikk vi til verks fra klokka var 8 om morgenen for å kunne utnytte dagslyset så mye som mulig.

Første cache kom ikke så veldig lenge etter oppstart, men siden jeg hadde denne fra før ble jeg bare sittende i bilen under denne. Så ble det en del kjøring, det ble alt i alt en god del kjøring i dag, til Lånke kirke, som ligger i Nord-Trøndelag. Her kom vi fram til en kirke som speilet seg fint i morgensola. Vi parkerte sånn i passe gå-avstand til cachen, og fikk en liten beinstrekk mens vi lette etter boksen. Den ble egentlig funnet veldig enkelt, men vi tolket hintet litt for mye, og jeg ble i alle fall litt lattermild av funnet. Og mens vi signerte med dagens fellesnick, KTMM, begynte thomasnb2 å fabulere om en mystery som lå like ved. Men siden det var så tidlig at han ikke klarte å lese skikkelig, og så etter kano-skurene i stedet for kanonskurene til forsvaret, så lot vi denne ligge i dag. Vi hadde tross alt en del cacher på dagens plan også.

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Hadde noen lekt seg med kornsekker?

Dermed skulle det være en laaaang kjøretur til neste fylke vi skulle logge i, nemlig Jämtland. Men siden vi kjørte gjennom en kommune som noen ikke hadde cachet i enda, så måtte vi rett og slett finne en cache som ikke stod på planen. Det ble et par slike stopp…… I Tydal kommune måtte vi da finne en cache for thomasnb2, og da stoppet vi på en som ingen av oss hadde fra før. Dermed fikk Tydal Skisenter et lite besøk. Cachen hang greit til for oss, og det var en fin plass til å ta litt kaffe og fjase litt. Selv fant jeg ut at det var helt greit at det ikke var snø her i dag. Jeg liker nok bedre å cache enn å stå på nedover-ski 😀

En skistadion uten snø

En skistadion uten snø

Men så var det klart for å kjøre inn til Sverige. Og vi måtte et stykke inn også, siden magneos har plukket de nærmeste her fra før av. Cachen vi hadde på planen var Flyttfågel, og selv om den hadde en høy T-rating var den ikke så vanskelig å få tak i. Vi kunne nok ha skrevet oss inn med veldig store bokstaver uten at det hadde betydd mye. Loggen var så lang at det omtrent tok lengre tid å rulle den sammen enn det tok å finne den. Og når vi nå var kommet så langt inn, så kunne vi kjøre enda litt lengre inn for å handle litt. Det var litt billigere enn å benytte bensinstasjonen til å handle på. Man må jo spare der man kan.

Elva ved siden av cachen :)

Elva ved siden av cachen 🙂

Og etter at vi hadde handlet ferdig konstaterte vi at den nærmeste trad-boksen nå var funnet av Duracell-mannen thomasnb2. Vi andre kom oss opp til Hotet från Ovan vi også, og fikk se en stor stein som nok var temmelig skremmende når den kom gjennom lufta. Faktisk var den så skremmende at de hadde satt opp en plakett på den, og et lite infoskilt om hvorfor rett ved siden av. Det var en fin ting. Selv fikk jeg noen absurde tanker om take-away-pizza i det jeg så åpningen midt oppe på veggen på pizzeriaen ved siden av. Jeg fikk meg en god liten latter av den.

En så stor stein er skremmende

En så stor stein er skremmende

På vei ut fra Sverige, så fikk vi en stopp ved en liten kirke slik at vi fikk logget multien Ingeborg och Johan. Og kirken var virkelig liten også. Jeg er ikke sikker på om det var plass til noen der inne. Men cachen fant vi enkelt dog. Og så ble det en liten stopp rett ved grensen slik at thomasnb2 og undertegnede kunne logge BORDERLINE. Slike funn bidrar mest til statistikken, men det er nå et funn da.

En liten kirke ja

En liten kirke ja

Vel tilbake i Norge ble det et lite besøk ved en mystery som magneos hadde løst tidligere, og deretter et besøk ved Røros kobberverk. Her har jeg vært ved tidligere cacheturer også, og nok en gang var det fint vær ved besøket. Denne gangen ble det logging av den tradisjonelle cachen Røros Kobberverk også. Her var det bare thomasnb2 og undertegnede som skulle logge, og siden den skulle ligge litt opp, så klatret thomasnb2 opp for å hente den. Selv tok jeg livet litt mer med ro, og kikket litt oppi de nederste «hyllene». Og dermed ble det jeg som kunne plukke fram loggen 😀

Vann er kult

Vann er kult

Deretter ble det en tur innom noen gamle cacher som både magneos og undertegnede hadde logget fra før, men som er av de eldste cachene i Trøndelag, slik at de to andre måtte logge de. Og så var vi på vei videre. Vi hadde dog en mystery til på Røros, nemlig Rørosmyst 3, som vi da kunne stoppe ved langs veien. Ved cachen ble vi stående og lure på om det huset som stod i nærheten var fordelt på 2 fylker, slik at man kunne gå inn i et annet fylke om man kranglet for mye i det ene fylket 😀

Så ble det 2 kommuner som ikke stod på planen, men som måtte bli logget på veien også. Den første var Os der vi kom til en gammel cache ved navn GlommaRelax-5. Et flott sted med et fint vann som var demmet opp og med et enkelt og greit funn for oss, selv om vi måtte bedrive litt CiTo i cachen. Smørbukken vi fant der kunne ikke bli liggende. Men den hadde nok ligget så lenge at ingen ville spise den heller.

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Et stille og fredelig vann på denne dagen

Så var det Tolga der Ivaregga-15 ble valgt ut. Nok et fint sted. I det vi kom opp til plassen oppdaget magneos en Fossekall som satt ved dammen. Vi fikk noen sekunder med synet av den før den fløy videre og vi kunne både se litt på anlegget her og ikke minst finne cachen som var her.

Litt kraft i dette vannet :)

Litt kraft i dette vannet 🙂

Deretter var vi framme ved en av de cachene vi var mest spent på for denne turen, nemlig Butikken ved SPARken. Selve sparken er forså vidt en liten attraksjon i seg selv, men i dag fikk den god konkurranse av denne cachen. Vi toget inn alle mann etter å ha sett litt rundt døren og slikt. Deretter ble det å gå rundt og se hva vi kunne finne. Jeg hadde en formening om hva som skulle finnes, men jeg ble overrasket over den for det. En riktig fin løsning. Så med nye koordinater i hende, og litt handling unnagjort, så dro vi og fikk logget denne også. Og den blir en liten favoritt for meg.

Nå begynte klokka å gå litt fort. Vi hadde enda 2 fylker som skulle besøkes, og vi måtte prioritere litt. Dog var det kun meg som hadde cachet i Folldal før, så vi måtte se å finne en cache her også. Derfor fikk Einunna bridge besøk av oss. Og det var et godt valg. Her står det en bauta til minne om kampene under andre verdenskrig, og slike ting er det alltid fint å få med seg. Siden denne ikke var på planen, så var den ikke studert fra før av meg. Men når jeg fikk se cachebeskrivelsen etter hvert fikk jeg enda en bedre følelse.

Selve monumentet

Selve monumentet

Deretter skulle Oppland logges, og vi hadde valgt ut The Dovre lines highest point – Lynvilja #5 som cachen vi trengte. Her parkerte vi for så vidt greit, men jeg trodde vi måtte komme oss på baksiden av den veggen som beskytter for fokk så tidlig som mulig. Så da ble det å klatre over et gjerde og bushe seg fram mot cachen. Litt stygge ord senere kommer vi fram til gz, og må spre oss ut for å lete. Det tok ikke så veldig langt tid før funn var gjort, og dermed klatret thomasnb2 opp i gjerdet, bare fordi han hadde litt mye energi. Selv ble jeg stående å se på kunstverket som var litt unna. Jeg trodde først det var et pinnsvin……. Så da gikk vi den veien på turen tilbake (litt enklere vei ja), og der så vi et kunstverk og en info-sak som fikk oss til å lure på om dette kunne ha vært en litt stor field-puzzle 😀 Så ble det en rask stopp ved cachen Enig og tro til Dovre faller før vi dro mot Møre og Romsdal for å ta siste fylke.

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Det så ut som et pinnsvin på avstand

Vi hadde planlagt noe som ville gi oss en lang runde, men fant ut at vi ville prøve å få tatt en som var litt nærmere. Det gikk nemlig bilvei nesten helt fram til Grødal_2. De siste meterne fram til cachen gikk vi i en flott solnedgang over et fint vann. Og med litt is på vannet frista det ikke å bade. Men heller å klatre opp i det treet som vi også passerte. Dermed var siste funn gjort, og vi hadde bare kjøringen tilbake til Trondheim. Det tok noen timer det også, men på veien kunne vi da konkludere med at det hadde vært en flott tur som det var greit at vi gjorde unna før vinteren kom.

Et utrolig fint tre

Et utrolig fint tre

Og med 16 funn og 0 DNF i dag, er selve challenge-boksen nå klar til og signeres. 😀

På vei mot 1000 – dag 2

Dagens kommune i Jämtland

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Etter å ha våknet opp relativt tidlig på morgenen, og konstatert at det var liv i teltet til triiiwa også, kunne jo dagen like så godt starte selv om klokka knapt var blitt 07.00 enda. Og det var jaggu meg godt vi tok den bestemmelsen. For ikke før hadde vi fått ryddet sammen teltene og plassert alt i bilen, så begynte det å regne. Og regnet skulle forfølge oss litt utover dagen. Kjøre fra regnet og lete etter cachen til regnet kom igjen ble liksom melodien.

Teltet stod enda på morgenen gitt 🙂

Vi startet dagen med 2 mysterys før vi startet på returen mot Norge. Og på veien tilbake ble det logget en kirkecache før vi kom til noen betongtenner midt ute i skogen. Det så i alle fall slik ut, og det er vel ikke noen tvil om hvorfor denne cachen hadde fått navnet «Hajen«. Det er utrolig hva som plutselig dukker opp i fantasien når man ser slike ting. 🙂

Kan fantasere om en hai ja.

Deretter ble det en irriterende DNF på en Petroleum Tango-cache som til slutt ble gitt opp fordi regnet kom så veldig på oss. Så da ble det å kjøre videre inn til en flott ruin av en kirke, Medeltida kyrkoruin, Undersåker, Åre. Selve cachen ble lett funnet, men jeg måtte ta meg en liten runde rundt på området og kikke litt når jeg først var her. Et riktig så fint sted.

Fin ruin og et fint lite område.

Deretter ble det nok en kirkecache før det ble tid for å traske litt inn i naturen. Copparhyttan Canyon, Hålland, Åre lå ikke så langt fra parkeringen, men den virket å være langt inne i skogen når vi var der inne. Og jeg fikk se og fotografere en liten foss til 🙂

En fin liten foss

Vi var også innom det som kanskje har vært en plass for en stavkirke, uten at den plassen gav særlig stort inntrykk… Og etter en rask stopp på en jernbanestasjon kom turen til Designad Stolpe. Her ble det jaggu alt for mye bushing til at det kunne være sunt. Det ble omtrent å sirkle inn cachen omsider. Men naturligvis fant vi den raskeste veien ut igjen etterpå. Og da måtte jeg jo bort å se på denne stolpen også da…..

Og denne stolpen skal være prisbelønnet ja

Nå begynte vi å bli kaffetørste, men hadde et mystery til som måtte logges før vi kom fram til Åre. Heldigvis ble denne funnet lett slik at vi kunne kjøre inn og ta litt handling av det man bør ha med seg fra Sverige. Og så fant vi oss litt kaffe på et bakeri slik at vi kunne forsøke å få kroppen skikkelig i gang. Jeg kjente at det ikke gjorde noe nei.

Dagens første kaffekopp….

Etter å ha satt oss i bilen kom dagens første cache som fikk favorittpoeng: View with a house. Her stoppa vi, og skjønte egentlig ikke noe i det vi gikk ut fra bilen om hvorfor denne cachen skulle ha over 20 favorittpoeng, men i det vi kom bort til gz, og kikka oss rundt skjønte jeg fort hvorfor ja. Og plutselig var tittelen på cachen forklarende også. Dette er helt klart et syn jeg aldri ville ha fått sett om jeg ikke holdt på med denne hobbyen her.

Hvem stopper egentlig for å se litt her, unntatt cachere?

Etter et raskt stopp ved en golfbane var vi på vei mot Verdal. Her var det lagt opp til cacher ved noen Stenvalvsbroer. Vi tok cachene fra nummer 16 til nummer 8, og fant de stort sett veldig bra. Det var vel egentlig bare den siste vi måtte leite etter. Og det var sikkert de som satt i bilen som sperret oss inne som ville det skulle ta så lang tid. Uansett var det både noen fine broer og noen fine utsikter på denne serien.

Fint å se utover

Som siste cache i Sverige for denne gangen ble turen lagt innom en stor cache rett ved grensen. Vi hadde litt problemer med å få til parkeringen, så vi måtte improvisere litt. Men en så stor boks er jo aldri vanskelig å finne. Uansett hvor kamuflert den er 😀

Og så var vi i gang i Norge. Først en liten multi før vi også stoppet på den andre i serien Norge på tvers. Begge cachene ble funnet veldig enkelt. Det føltes helt greit å ikke måtte lete lenge etter boksene nå. Og dermed ble neste boks på lista vår virkelig det motsatte.

Det var faktisk en bauta her også gitt 🙂

Nå var vi kommet til den cachen på turen som triiiwa hadde ønsket skulle være med, Galleri Nord (De Værdalske Befestninger). Og når det var eneste cache hun hadde satt opp, var det klart at den måtte besøkes. Det var noen meter fra oppgitte parkeringskoordinater, men vi har da bein å gå på. Selv over noen broer som rister litt, og opp noen kronglete stier og opp noen trapper. Det var virkelig et fint sted å gå gjennom, og det å se på fossen som kom ned rett ved den ene broen likte jeg veldig godt. Og synet av triiiwa som skulle logge cachen til tross for høydeskrekken var med på å gi denne meg en slik opplevelse at jeg deler ut en blå sløyfe på denne også.

Så var det å vente på å bli våt…..

Så ble det en DNF på en cache før vi fikk ryddet opp i en gammel DNF for triiiwa på en annen cache. Og så var turen kommet til den siste cachen som stod på planen. Her fikk jeg tyn for planleggingen gitt. For jaggu skulle jeg ikke bushe her også. Var triiiwas ord. Og da regnet jeg med hun visste hva som ventet, så jeg bega meg i kast med noen sølefylte stier på vei inn fra bilen. Og gikk rundt og sleit litt med å få nullpunkt. Og så var jeg blaut på føttene…. Når jeg så omsider fant denne cachen, så viste det seg at bushing overhode ikke hadde vært nødvendig. Jeg tok to skritt ut fra den, og der var jeg omtrent ved bilen. Hmmm, hvorfor skal man høre på andre?

Det ble ytterligere et cachestopp på veien tilbake, og vi fikk hentet det neste turfølget til triiiwa før vi klarte å finne igjen bilen min der den ble parkert. Dermed var en vellykket tur over, og jeg sitter igjen med mange gode bilder i hodet etter disse timene. Tusen takk for turfølget, triiiwa 🙂 For meg endte dagens tur med 29 funn og 2 DNF 😀

På vei mot 1000 – dag 1

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Dagens kommuner i Jämtland

Når planer plutselig blir endret, så må man slenge seg rundt og foreta enda større endringer. Og ut av det kan det komme en skikkelig fin tur 🙂 Siden jeg plutselig hadde et døgn til gode, og triiiwa skulle samle cacher for å kunne logge sitt funn nr 1000 på Galdhøpiggen senere i helga, så bestemte vi oss for å ta en cacherunde denne helgen. Og med de forskjellige områdene vi har cachet i, så ble det på tide å la henne få sine første funn i Sverige…..

Rett etter jobb var bilen min pakket klar til ikke bare en, men mange turer. Og siden jeg da sluttet tidlig kom jeg meg godt avgårde før det var noe trafikk som kunne hindre meg. Og dermed var jeg framme i Stjørdal lenge før avtalt avreisepunkt. Hva gjør man da? Joda, man tar naturligvis og finner noen cacher sånn for å starte turen. Så dermed ble det en liten tur innom 1 mystery og 3 tradbokser som dermed lå laglig til på veien. Men i det jeg har logget mysteryen, og ser på gps’en hvor nærmeste cache befinner seg, kommer det en fugl og passer på å drite mens den flyr over bilen min. Og jeg har vinduet åpent…… Det resulterte i at jeg måtte vaske bilen innvendig før jeg kunne dra etter cachene. Så derfor bare 4 funn før turen egentlig startet.

Helgen var blitt planlagt ved hjelp av cachetur.no, og alle cachene vi skulle besøke ville bli funn for oss begge. Og ruten som var satt opp var inn fra Stjørdal til Mörsil, og retur igjen via Verdal. Dermed lempet jeg over telt, sovepose og sekk i bilen til triiiwa, med håp om at vi klarte å finne igjen min bil etter endt tur. I tillegg var bil-gps’en lastet opp slik at vi lettest mulig skulle komme oss dit vi hadde planlagt. Skjønt, det er ikke alltid disse bil-gps’ene velger letteste vei…..
Vi startet turen med 2 cacher på vei mot svenske-grensa. Den ene av de er en gammel DNF som det alltid er fint å rydde bort. Og på veien skulle mitt gjennomgangstema bli klart: elv. Det ble på en måte noen bilder av en elv her og der på turen. Kanskje ikke så rart siden det var en del cacher som hadde tilknytning til vann på denne turen. Men cachene ble i alle fall greit funnet.

En fin utsikt til elven rett ved cachen 5. Sappør

Vel inne på svensk side ble det 3 funn før vi stoppet for å handle litt mat til turen. Noe brød på veien, og pølser til grilling var en god plan. Men vi holdt på å glemme både å kjøpe grill, og å kjøpe fyrstikker til å få fyr på denne grillen. Det hadde tatt seg ut det. Kald pølse med bacon som ikke er stekt? Ikke helt hva jeg ser for meg er godt på en fredagskveld nei…

Allerede cache nummer 2 etter handlingen viste hvordan vann kan være så fornøyelig i mine øyne. Etter et lett funn ble jeg stående litt og betrakte de kreftene som vannet viser fram i elva her. Deretter ble det enda et par greie funn før vi kom til dagens første cache som fikk favorittpoeng fra meg. På View Snasen – Åsabyn klarte vi nesten å overse cachen i vår leting. Men når det først ble funn, så var denne veldig artig.

Elva var vilter ved cachen Enan

Etter å ha fått logget cachen Lerströmmen Ånn som neste cache, hadde triiiwa funnet fram en brus hun skulle ha for å kose seg med. Men jeg tror nok egentlig at det var meg som hadde det artigst ut av det. For det var definitivt ikke den smaken hun forventet…. Og den reaksjonen og det ansiktsuttrykket var rent sagt ubetalelig. Og for en liten tirade som kom om at den brusen der ikke var drikkende. Hihi, jaggu godt jeg holdt meg til vann.

Ved cachen Gevsjön kunne jeg helt sikkert ha blitt værende en god stund. Det lignet veldig på en fin plass å ha et event der ved vannet også. Vinden blåste litt, men ikke mer enn at det var godt å stå der og se utover vannet.

Utsikt over Gevsjön

Ved Karolinermonumentet i Duved ville jeg opp og se utsikten i det sollyset vi hadde på turen. Jeg var med CO hit på utlegg i sin tid, men da var det overskyet. I dag skinte sola slik at jeg trodde utsikten ville være annerledes. I det vi er på vei opp trappa begynner triiiwa å løpe. Dermed finner jeg ut at jeg skal se hvor langt opp jeg klarer å løpe også, på de trinnene som ikke er jevne trappetrinn. Dermed blir det en kort treningsøkt opp alle trinnene. Ikke helt planlagt, så jeg tror vi begge måtte trekke pusten dypt noen ganger når vi først var kommet opp ja. Og utsikten? Jo den var bra 🙂

Karolinermonumentet i Duved

Etter å ha samlet litt info til en mystery tok vi turen til Ristafallet. Det var en flott plass med en fin foss som fascinerte meg i alle fall. Og det kom stadig vekk mugglere dit for å ta bilder også.  Så vi måtte vente litt før vi kunne begynne letingen etter cachen. Ikke den enkleste å finne, men vi gav oss ikke før vi hadde den i hånden. Og den fikk sitt favorittpoeng på utsikten den gav meg.

Skikkelig vannfall i Ristafallet

Etter å ha kjørt forbi neste cache på planen, og konkludert med at den kunne vi ta på returen, så kom vi fram til Mörsil. Den første cachen der var plassert på et sted der jeg i sin tid tok mitt funn nummer 1000. Så jeg fulgte det jeg hadde i tankene da, og klarte glatt å overse denne cachen. Til stor latter fra triiiwa naturligvis.

Så var tiden inne til å logge noen mysteryer som var ferdigløst, men ikke alle var å finne. Den første fant vi greit, mens den neste leita vi lenge etter uten å klare å finne spor av den. Men vi fant en veldig fin overnattingsplass, så vi bestemte oss for å returnere dit etter å ha logget noen av de andre vi skulle ha. Og så ble turen lagt innom 1 tradisjonell, 1 multi og 1 mystery som skulle logges før teltene skulle settes opp. Det vil si, vi skulle ha en mystery til, men bil-gps’en ville ikke sende oss til rett plass, så til slutt gav vi opp den.

Utsikten ved stedet vi satte opp teltene

Vel tilbake på plassen vi hadde sett oss ut, så ble grillen tent. Og vi rakk godt å sette opp teltene før den ble varm nok til at pølsene kunne grilles. Men da passet det greit med litt mat også. Deretter fikset triiiwa et lite bål på en ferdig oppsatt plass slik at vi kunne få litt varme mens vi knotet litt med hver vår datamaskin for å kunne registrere antall funn helt korrekt. Og ikke så lenge etter midnatt sov i alle fall jeg godt. Og dagen endte med 23 funn og bare 1 DNF for min del.

Bålet som ble tent på kvelden

Vassfjellet kapell

Etter litt hjelp med min wherigo og forsøk på å teste den sist lørdag avtalte jeg sånn løslig en tur sammen med InsaneTTM i dag. En klar plan ble ikke lagt da, og så ble det heller ikke lagt noen god plan i disse dagene heller. Men i det jeg tok kontakt med InsaneTTM begynte han å se på hva som kunne passe som en liten trimtur til to velfødde mannfolk. Da slang han fram Vassfjellet kapell som en mulighet. Jeg er stort sett med på artige ting jeg, så dermed tok jeg bussen opp mot Lerkendal. Så satte vi oss i hans bil, og så kjørte vi ut til egnet parkeringsplass.

Vel framme fant jeg fram første nano mens InsaneTTM fikk skifta sko. Etter signering benyttet vi et verktøy for å få replassert cachen til rett punkt. Så begynte vi å gå oppover. For ja, det gikk en del opp. Så i perioder ble det veldig stille på oss, da formen ikke tilsier at vi klarer å holde en god konversasjon i motbakke……

Etter et par små pustepauser kom vi oss opp til cachen Liten dings. En cache som var full og som dermed trenger litt vedlikehold. Og det er jaggu godt fortjent, for her oppe er det ingen vits i å legge ut en nano. Det er ikke mangel på plass eller så stor fare for mugglere her oppe. Sånn det var dagens lille frustrasjonsutbrudd. 😀

Kirkeklokkene til Vassfjellet kapell

Deretter gikk vi opp til Vassfjellet kapell. Det ble noen høydemetre til, men plutselig var vi framme ved cachen. Jeg hadde lest hintet på vei opp, slik at det var et lett funn. Deretter gikk vi opp til kapellet også, når vi først var her oppe. InsaneTTM så på muligheten for noen flere cacher, men vi var vel ikke helt kledd for myr. Jeg gikk nemlig i sommer-sko, og det ville blitt veldig vått der ute. Så da var det enklere å gå nedover mot bilen igjen.

Vassfjellet kapell

Stien opp til kapellet var i alle fall veldig god å gå på, selv om det var noen småglatte partier på tresvillene. Det vil nok bli en ny tur opp hit en annen gang, og da lover jeg å være bedre forberedt…..