Kategori: 05 – Mai

En sorteringskategori for å kunne finne igjen bilder og bloggsider fra mai 2017 på nettsiden

Besøke elgen og noen sektorer

Dagens kommune 😀

Med noen dager fri, følger muligheten for å ta seg en tur også. Og når gutta mine skulle være sammen med meg, og min søster i tillegg har bursdag, så skulle det legges en liten tur nedover. Som vanlig har jeg laget meg en liten plan på cachetur.no, siden jeg vet vi må ha noen stopp på veien, og det er enda noen sektorer som ikke er besøkt. Og et par av de kunne da helt klart få et lite besøk nå.

Etter jobb var bilen allerede ferdig pakket, og dermed var det bare å kjøre rett ut til Byneset for å hente Junior_Korsgat og Dan-Man K. Riktignok hadde de en del ting å vise meg før vi kom oss i gang med turen, men ca klokka 16.00 var vi på veien. Akkurat i tide til rushtrafikken ned mot Klett. Juhu. Så da fant vi ut at det beste nok var å kjøre et godt stykke før vi stoppet for litt påfyll av drikke og mat for turen. Faktisk helt fram til Berkåk. Men da var jeg også kaffe-tørst ja 🙂

Denne så litt liten ut.

Videre gikk turen ned til elgen i Stor-Elvdal. Dette var et ønske fra minstemann om å få lov til å stoppe der litt. Vi har cachen fra før av, men klart vi kan stoppe for det. Gutta fikk ut og lekt seg litt, og jeg kunne betrakte elgen fra en litt annerledes vinkel enn jeg pleier 😀

En ikke vanlig vinkel av elgen da 🙂

Deretter kom vi inn i et område der det kommer cacher vi ikke har. Første stopp på veien ble derfor Evenstad stasjon. Denne cachen så egentlig ut til å ligge inne på et litt privat område, men med tanke på navnet og på at det var en cache, så måtte vi jo prøve da. Og bil-gps’en mente vi skulle kjøre til Styggskogen… Jeg kjørte greit inn til nærmeste parkeringsplass. Og derfra var det jo ikke mer enn 4 meter bort til cachen 😀

Skogen er jo ikke så stygg da 🙂

Så var det en ny sektor på plass, nemlig ved å stoppe ved Søkkunda skole. Det var ikke så veldig mye å se ved denne plassen her, men en cache ble raskt funnet da. Og så var det en haug der ved veien som Junior_Korsgat kunne bruke til å leke kongen på haugen på. Og da ble det jo et vellykket stopp på alle mulige måter da 🙂

Kongen på haugen 🙂

Jeg hadde en reserve på denne sektoren også, nemlig Kobberslageren. Og vi hadde så god flyt at vi stoppet her også. En liten klatretur opp på en liten sanddyne, og vi kunne observere cachen temmelig fort. Og der oppe, der var det en fin plass for å leke litt baseball. Alle muligheter skal utnyttes. Jeg benyttet anledningen til å se etter spor etter denne kobberslageren, men det var det lite av i dette området…

Denne er vel neppe laget av kobberslageren som cachen omhandler 🙂

Neste stopp ble Gamle Opphus skole. På vei inn hit, så virket det ikke akkurat så veldig gjestmildt kan man si. Skilt om at dette var privat område dominerte innkjøringen. Men vi valgte å kjøre ved siden av den plassen og inn mot cachen for å lete litt likevel vi. Ikke verdens beste område å lete i, men det tok heldigvis ikke så veldig lang tid før cachen var funnet. Så da kunne vi krysse av denne sektoren på lista også, og kjøre videre.

Ikke helt en gjennomfartsvei 🙂

Nede ved Over Glomma III – Opphus bru har vi vært og lett etter cachen før, da med en DNF. Så i dag hadde jeg blandede følelser ved å stoppe her. Men alle husket området fra sist, og sjekket nærmere det som ikke var tilstede da. Og etter kort tid hadde Dan-Man K funnet gjemmestedet. Så da var det bare å få ut loggen og signere oss inn. Godt å være ferdig med denne nå 😀

På en grønnmalt benk….

Vi hadde et stopp til på veien nedover, sånn på planen i alle fall. Men det begynte å bli mørkt, så vi fant fort ut at 5 funn var bra det, og vi kunne fint klare oss med det. Så da ble det kjøring videre ned til Stovner for å kunne ta kvelden, godt fornøyd med dagen i dag. Resultatet var 482 kilometer i kjøring og altså 5 funn 😀

Dagens kjørerute 🙂

En challenge gjøres ferdig

Kart over hvor dagens tur gikk

Over lengre tid har det vært jobbet mot å kunne kvalifisere til challengen 555-Klubben Trøndelag – TTM#11. Etter noen stormskritt i fjor og en litt spontan tur tidligere i år, så stod det bare igjen 1 cache på lista vår. Det vil si, på lista til magneos, Munkeli og undertegnede. Vår siste sammensvorne, thomasnb2, har fortsatt igjen en tradisjonell cache også, muhahaha. Men for oss tre førstnevnte, så har det kun vært BP#04 Løkkstadåsen som har manglet en liten stund nå. Og gjennom vinteren har vi lagt angrepsplaner for å kunne plukke denne også. Og da jeg på fredag la ut agn til de tre andre om å plukke denne i dag, så ble det klart for tur.

Utpå formiddagen ble det begynt å avtale tidspunkt, og plutselig var det på tide for meg å ta bussen ned til thomasnb2 for å møte magneos der. Munkeli hadde et annet ærend på veien, slik at vi møttes litt innover på veien vi planla å kjøre så langt vi kunne. Vi hadde et greit utgangspunkt, Munkeli kjente noen som bodde i nærheten, og vi skulle være høflige og spørre om lov til å parkere til og med. Det vil si, det fikk være Munkeli sin jobb 😀 Og den gjorde han med glans, da vi fikk lov til å stå der mens vi gikk på jakt.

Utsikt da vi startet

Utrustet med vann, joggesko og gps skulle vi takle det meste, så vi fulgte noen stier så langt vi kunne. På veien oppover Løkkstadåsen fant vi noen edelgraner, og det resulterte naturligvis i et lite foredrag fra Munkeli om hvordan disse trærne bærer sine kongler, og et påfølgende foredrag fra magneos om hvordan det kan ha seg at Munkeli har så mange edelgraner på rekke og rad i hagen sin. Jeg sier bare stakkars den fuglen som stod bak den spredningen med sin edelgran-sjuttu, sånn i følge magneos 😀

Edelgran gav grobunn for informasjon…

Og enda gikk det mer opp. Og litt ned, og enda litt opp og så var det bratt mens det gikk nedover igjen. Det var plasser der det ikke fristet å sette foten for hardt ned i tilfelle mosen ikke holdt helt, og det var litt usikkert hvor første tre var, som ville holde et voksent menneske i fri fart nedover.

Bratt var det gitt

Men sakte og sikkert kom vi oss fram til leteområdet vårt. Vi spredte oss litt utover for å dekke et greit område, og plutselig hadde vi funnet boksen. Jeg synes det er litt morsomt med loggbøker som er litt mer enn de vanlige, og denne var helt klart hjemmelaget. En ekstra spiss på å finne den siden cachen er såpass gammel også 🙂

Egenlaget loggbok 🙂

Etter å ha forsøkt å få et godt bilde av utsikten, så bushet vi litt mer til vi kom fram til våre egne spor på gps’en. Derfra var det jo bare stiene tilbake til bilen, men det tok likevel litt tid. Og når man da oppdager både hytter som ikke er helt ferdigbygget og andre ting som trigger humoren i oss, så er det klart at vi utnyttet tiden bra 😀

Ikke helt ferdig kanskje?

Nå gjenstår det bare å signere selve challenge-loggen, men det blir ikke gjort bare sånn som en vanlig cache. Den challengen skal jeg ha som en milepæl. Jeg vet bare ikke hvilken enda 🙂

5000!

Klar for tur 🙂

Så er det klart for det som var planlagt til å være den dagen med minst funn på denne turen. Nå stod det flere fergeturer på planen, og med lav tetthet på cacher, så var planen som var lagt på cachetur.no temmelig skranten. Men det må innimellom være slike dager. I alle fall så startet vi dagen med å gjøre et forsøk på å få fjernet min gamle DNFFerdamannen i Vadheim. Sist jeg var i dette området, så var det komplett umulig for meg å klare å finne denne, og det hjalp vel ikke akkurat at det var kaldt og seint den kvelden heller. Men i dag så kunne det jo tenkes at Snilja kunne hjelpe til med å finne den. Nå var det faktisk noen mugglere ved plassen, de holdt på og gjøre seg klare til litt fisking. Så vi ventet de ut litt med å fotografere selve Ferdamannen, og så fikk vi omsider muligheten til å lete etter den. Og da gikk det fort. Plutselig hadde vi den gitt. Litt trøbbel med å få den åpnet faktisk, men funn var det 😀 En god følelse når en DNF blir til et smilefjes.

Ikke akkurat en motorvei 🙂

Siden vi var foran dagens plan, så valgte vi å ta en tur opp til Velkommen til Ullebø også. Det var en vei som var kronglete å kjøre, og heldigvis med få biler mot oss. Men utsikten der oppe var fin. Og det tok ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet cachen også. Men hallo da!!!!! Hvorfor i huleste skal det være nødvendig med en så liten cache på et så avsidesliggende sted? Ut fra logger som har kommet her, så er det en liten mulighet for at det ikke er CO som har plassert den nanoen her da, det skal kunne sies. Men det var nå en beholder her, og den hadde papir inni som vi kunne signere. Så da gjorde vi jo det 🙂

Hva gjør dere her da?

Nå skulle vi ut til en liten øygruppe, men på veien var vi jo innom Hyllestad kommune også. Og en stopp ved View of Sognefjorden passet oss bra. Vi kom oss jo greit over på den andre siden av veisperringen, og kunne lete litt før vi fant boksen. Men etterpå kunne vi jo se litt på fjorden her også. Og det kom både store ting her, og ikke minst små ting. For etter å ha sett litt på et lasteskip som seilte litt fram og tilbake, så kom det en liten fugl som satte seg ikke så langt unna oss. Så da var det litt underholdning i å se på denne også 🙂

Ikke overfylt ferge

Så skulle vi ut til Solund kommune. Denne kommunen må vi ta en ferge som bruker noe rundt 1 time på å komme seg over på, og deretter må vi kjøre i nokså mange kilometer for å komme til de 2 cachene som er i denne kommunen. Så glad som jeg er i earth-cacher, så var det veldig naturlig at vi skulle ha med oss Devonian conglomerates som første. Og der ble det både notert ned svar og tatt en del bilder. Og samtidig så blåste det en god del her. Og da tok vi en kanskje litt dum avgjørelse, vi lot den andre cachen bli igjen ulogget av oss. Det føltes akkurat da mye viktigere å rekke den ferga over igjen. Noe jeg i etterkant naturligvis angrer på nå. Men det vil jo si at jeg kommer tilbake ut hit en annen gang det da 😀

Nyter vårsola

I strålende sol kom vi fram til Atterås, en cache med hint bak og under. Jaja, det gikk temmelig lett å finne denne cachen. Så hva skal man klage over da? Vel, jeg skal ikke akkurat klage, men etter å ha signert og replassert cachen, så oppdaget jeg noe et par meter unna som jeg måtte sjekke ut. Og der var det en orm som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Jeg måtte naturligvis finne fram kameraet og fotografere den, og da oppdaget jeg at den ikke var alene…. Jeg talte 5 av de som beveget seg rundt blant steinene og gresset her. Litt fascinert blir man jo av disse skapningene, og ganske lettet over at de ikke var akkurat der cachen lå 😀

Så ble det enda mer kjøring opp til Fjaler kommune og et besøk ved Fure Ferjekai før vi tok ferga over fjorden. God utsikt og stille vann er en god kombinasjon 🙂

Deretter stod Askvoll kommune for tur. Og her ble det en skikkelig god fangst. Første funn ble Holmedal som viste både en kirke og en bauta som jeg jo liker å se ute på tur. Og når du samtidig så litt utover vannet, så kunne jeg ikke klage. 🙂

For en utsikt

Nå hadde jeg satt meg et lite mål, og for å kunne nå det målet, så måtte jeg opp til Bakkekletten 155 moh og logge denne. Vi startet turen opp i feil vei, så vi fant ut at vi måtte snu. Da fant Snilja ut at dette var ikke en cache som hun hadde behov for å være med på, så dermed tok jeg turen opp alene. Og for en plass jeg ble vist her. Dette var utsikt som i dette været helt klart gjorde at jeg måtte legge igjen et favorittpoeng her. Og nesten så jeg ble litt lei meg for at jeg ikke hadde klart å ha et funn til før jeg gikk opp her. For dette er en sjelden besøkt cache som helt klart viser fram en utsikt som flere burde oppleve 🙂

Funn nummer 5000

Men da i henhold til min plan (som har blitt omarbeidet og bearbeidet i mitt hode i lang tid), så skulle det bli en historisk cache som ble mitt funn nummer 5000. Ikke at cachen er så veldig gammel (jaja, den er fra 2009 da), men den omhandlet en historisk person. Cachen var nemlig ved en statue av Ingolfr Arnason, den mannen som sies å være den første kjente faste bosetteren på Island. Og med både en kjent personlighet og en fin utsikt, så ble dette akkurat det funnet jeg hadde sett for meg. Og nesten så bra som det forrige ville ha vært 😀

Månen var kommet opp 🙂

Nå var nok en gang dagens plan ferdig, men det var enda noen timer igjen med dagslys. Så da dro vi videre til Gaular kommune og først et stopp ved TB Hotell Bringeland. En cache som ligger like ved en flyplass, og som det kan være nødvendig å vade til måtte jo undersøkes 🙂 Vi parkerte greit ved flyplassen, i det håp at det ikke skulle være så veldig mange som trengte å ut og fly nå en sein lørdagskveld, og kunne greit finne cachen her også.

Noen har faste plasser…

Førde kommune var neste steg på min plan. Først en tur innom en morsom park der vi skulle finne Tusenkunstnaren. Det var en del ungdommer her siden det jo var lørdagskveld og fint vær, men ingen av de tok så veldig notis av oss der vi ruslet litt rundt og kikket på skulpturer og benker, og fant cachen også. Fint med hint som dette 🙂

Når sola går ned 😀

En sektor som skulle logges var 263, og dermed cachen Son of a Beach. Her var det virkelig ikke noen drive-in nei. Litt kronglete både å komme seg ned til cachen, det å finne cachen og det å komme seg opp igjen. Men denne var det ikke meningen å gi opp i alle fall. Og i det solen er på vei ned, så kan vi kikke utover fjorden, og konstatere at dette gikk bra det også 🙂

Skilting langs bakken 😀

Så var vi over til enda en kommune med veldig få cacher. Naustdal kommune har jo hele 2 cacher den også. Og i alle fall skulle vi finne Slettehaug i dag. Parkerte nede ved museumet, og gikk oppover ca den veien vi forventet vi burde gå. Altså for en gangs skyld ikke følge pila på gps’en. Ble møtt av beboere av huset som lurte litt på hva vi skulle. Etter en kort forklaring ble vi ønsket god tur, og kunne gå opp langs en fin traktorvei opp mot cachen. Det var til og med skiltet for oss 😀 Vi fant et flott område her. Fin bro og mye natur. Så mye natur at vi klart fant ut at vi ikke skulle gjøre noe forsøk på den andre i kommunen i alle fall. Det ble litt leting etter selve cachen også, men heller ikke her kunne vi gi oss. Og vi fant, vi fant også 🙂 Og kunne rolig gå ned igjen til bilen, dog med en liten tur innom for å fotografere noe av det som stod på utsiden av dette museet 🙂

Så var vi inne i Flora kommune. Her stoppet vi ved Eikefjord rasten, og kunne fort konstatere at vi skulle ta overnattingen her. Så da fyrte vi opp en grill for å steke litt mat sånn i nattemørket, før vi gikk på leting etter cachen. Et veldig greit funn var det, og maten var også god å få i seg før vi tok kvelden etter det som for meg ble 14 funn og ingen DNF i dag. Men mange kilometer tilbakelagt ja 🙂

Førstemann til Leikanger

Tidlig morgen lover godt

Nok en gang er dagen i gang tidlig. Og det skulle vise seg å være en god ting. Som vanlig var det laget en plan på cachetur.no som skulle ta oss ned til Leikanger i dag. Nå hadde vi jo startet på den allerede i går, så hvor langt kom vi til å komme? Vel, allerede klokka 06.15 var både Snilja og undertegnede i gang med morgenstellet. Og deretter var planen å kjøre over fjellet inn mot Skjåk for å fjerne et par gamle nesten-DNFer langs veien. De er bare nesten, fordi de rett og slett ikke var mulige å stoppe ved sist jeg var idet området. Men så var det disse vinterstengte veiene da. De stoppet oss i dag også. Så da var det bare en vei for å komme oss ut av Geiranger da, nemlig vannveien…

Herlig foss

Men først var det da på sin plass å ta en liten morgentrim opp og ned en del trapper for å finne WaterStairs. Sånn grytidlig på en lørdagsmorgen var det ingen her som kunne kikke rart på meg i det jeg gikk og kikket på fossen her. Og bilder ble det jo nok en gang tatt mange av. Et flott område nok en gang. Og med en lett funnet cache, så kunne jeg konstatere at det tross alt ikke var det største problemet at vi ikke kom oss over fjellet som planlagt da.

Nydelig natur

Deretter gikk turen ned til fergekaien og nokså raskt over på båten til Hellesylt. Jeg hadde sjekket fra før av når denne ferga gikk, slik at vi skulle slippe å bli stående i en halv evighet også. Og i det vi var på plass på ferga, så var det bare å finne en stol, sørge for at jakka var godt kneppet igjen og bare la inntrykkene komme. Og de ble det mange av på denne ferden her gitt. Det å bare sitte helt rolig, se all den naturen og få forklaringer på de forskjellige bosetningene og de forskjellige fjell og fosser mens båten gikk på veldig stille vann var en ren nytelse. Og det ble så mange bilder, at jeg rett og slett må legge noen flere av de inn på denne bildesiden.

Blir nesten våt

Når vi så var kommet av ferga, så var det en lang kjøretur foran oss. Joda, nå kjørte vi forbi en god del cacher så vi på bil-gps’en, men de er på en plan for en annen dag. Og skulle vi klare å komme oss rundt som planlagt, så var vi rett og slett nødt til å gjøre et forsøk på å følge planen da. 🙂 Dermed ble det en lang kjøretur før vi kom fram til første plassen det virkelig gikk å lete etter en cache. Ved Gamle Strynefjellvegen – Øvstebrofossen var det en foss som det var verdt å stoppe ved. Godt merket og alt, så det å nyte naturen ble enkelt. Men det å finne cachen var ikke like greit. Så her ble det dagens første DNF gitt.

Flott utsikt

Da var det mye enklere å finne cachen Oppstrynsvatnet. Her var det en fin liten rasteplass vi kunne stoppe på, og en fin utsikt vi kunne nyte litt av også. Deretter ble det en stopp nede ved Physignathus, selv om jeg allerede har logget denne. Men en så fin plass måtte jo også Snilja få med seg. Inne i Stryn måtte vi lete en del etter Per Spelmann som det viste seg var på et godt hint når vi først klarte å finne cachen 😀

Fint mot fjellet

Deretter ble det et kort stopp ved Tyvaneset – Avleinvika før vi fikk litt problemer med å finne den beste veien opp til Ei vikinggrav på Hilde / Hilde Vikinggrave. Det var ikke mye å se til noen graver her, men jorder var det. Og dermed måtte vi jo ta turen rundt for ikke å risikere å gå på jord som var nylig sådd. Og dermed var det litt mer komplisert å komme seg fram og forsåvidt tilbake igjen også da. Men cachen ble i alle fall greit funnet.

Flott syn

I januar hadde jeg tenkt å logge earth-cachen BØYABREEN – A CHANGING GLACIER OUTLET (NORWAY), men på det tidspunktet var det overhode ikke mulig å sette fra seg bilen på annen måte enn langs veien, og det fristet ikke på det føret jeg hadde da. Så med litt tungt hjerte måtte jeg da konstatere at denne ble ulogget på den turen. Men nå var det veldig lite snø igjen, så det gikk fint å kjøre inn til parkeringsplassen her. Vi kunne nok også ha kjørt litt lenger, men noe trim må vi jo ha. Og inne ved veipunktet for earth-cachen var det kult å stå og se opp mot breen, og utover det brevannet som ligger der. Og før vi kjørte videre, så logget vi naturligvis også TB-Hotel Bøyabreen må vite 🙂

Flott foss

Av og til må man kjøre et lite stykke lenger for å oppnå et mål, og slik var det i alle fall for Distadfossen. For her ble det en liten omvei på 8 kilometer en vei for å kunne logge en cache i sektor 250. Men heldigvis så var det ikke bare en simpel cache her heller. En foss kan jo ofte være et flott syn, og denne var også det. Så dermed ble det en glede å ta denne omveien også 🙂

Working Class Hero?

Av og til er det litt for langt å kjøre mellom stoppene som jeg har planlagt også, så det ble lagt inn en liten stopp ved Vatnasete for en rasteplass som skal være litt spesiell. Ikke at jeg klarte å merke det på den tiden det tok oss å finne denne cachen da. Men så kom vi inn i Sogndal etter noen flere kilometer i bilen. Første stopp ble Velkommen til Sogndal #3. Deretter ble det litt leting etter Stedjemølla før vi sjekket ut Gjest Baardsen i form av Town Hero. Men Sogndal var ikke stedet vi skulle slutte dagen ved, så det var bare å kjøre videre 🙂

En ørliten bauta

Det ble til at vi plukket Leirviki i det vi kjørte inn for å parkere for å gå etter cachen The battle of Fimreite. Jeg fulgte nemlig veiskiltingen til det som var severdigheten, og da havnet vi veldig kort unna den første boksen. Og vi fikk også noe ekstra informasjon ved den severdigheten. Deretter ble det å kjøre litt privat for å komme litt nærmere den boksen vi hadde planlagt. Og opp på den lille høyden fikk vi også litt selskap av noen sauer skulle det vise seg. Men de var snille nok til å la oss få logge i fred da 🙂

Liten kai

Under planleggingen av turen, så hadde jeg lagt merke til atdet var en ulogget wherigo i Leikanger. Og med så få cacher som det er i den kommunen, så kunne jo den absolutt være den cachen som gjorde at vi var ferdig med kommunen også. Så da parkerte vi like ved starten av Strandavegen på Leikanger, og fikk en fin liten runde i dette området her. Og i det vi kommer fram til sluttboksen, så er loggen fortsatt blank den, så da blir det FTF for andre dag på rad gitt. 😀

Nå var vi kommet omtrent så langt som dagens plan skulle tilsi, men det var da enda noen timer igjen med lys. Og dersom vi hoppet over en cache, så ville vi rekke fergen over til Vik kommune også. Og siden det er mye kjøring på morgendagens plan, så fortsatte vi bare. Så etter en liten fergetur og litt kjøring, så var vi ved Kristianhus. Et sted med interessant historie også. Slike plasser er alltid fine å være innom.

Fine blomster

Over på den andre siden, eller egentlig den tredje siden, av fjorden, så var vi nå i Balestrand kommune. Helt innerst i Esefjorden var det jo en cache som vi måtte plukke med oss for sektorens skyld igjen, og så kom vi inn til selve Balestrand. Der kom vi til en utrolig flott Cideruset orchard/ Ciderhushagen der vi kunne rusle omkring blant trær som blomstret og kikke oss litt rundt. I det vi også naturligvis leter etter cachen, så kommer det en mann ut og snakker litt med oss. Vi forteller hva vi er ute i slags ærend, og til vår store glede så kunne han vise oss hvor cachen var på vinterlagring. Av og til skal man ha skikkelig flaks også. 🙂

Snilja har flere uloggede sektorer i dette segmentet enn jeg har, så derfor skulle vi jo tette litt av de også. Så en stopp ved Kvamsøy var også på planen. Nå var det begynt å bli så mørkt rundt oss, at vi ikke så så veldig mye av omgivelsene da. Men kirka lyste jo opp ute på øya der, det kunne vi se. 🙂

Noe buskas mot cachen

Så kjørte vi til Høyanger kommune også. I tillegg til selve kommunen, så var det her et par sektorer på planen også. På den første plassen, så var det et interessant skulptur, og overhode ingen plasser vi kunne finne en cache. Så dermed ble dette dagens andre DNFTell – The Man. Dermed måtte vi jo inn til en kirke-cache igjen da 🙂 Den Heilage And(e)/The Holy Ghost(duck) måtte vi komme inn fra rett side for å kunne plukke. Og etter litt skogsvandring fant vi en cache, slik at sektor 249 også var sikret. Og når vi kom til Mrs. Nansen’s maple i neste sektor, og kunne finne den, så var det blitt på tide å avrunde denne dagen. Så etter å ha parkert bilen på en grei plass, var det fram med soveposer og konstatere at denne dagen hadde gitt 21 funn og 2 DNF. Det er helt greit det i et såpass cache-fattig fylke som Sogn og Fjordane vil jeg si 😀

Ferga til Hellesylt

Her er det bare en rekke bilder fra fergeturen mellom Geiranger og Hellesylt en fantastisk fredags formiddag.

Nydelig himmel

En liten foss

Kraftig skille

Plutselig veldig bratt

Brått slutt på skogen

Majestetiske fjell

Vann ned i fjorden

Vannet bare kommer ned fjellet

Innbydende vann

Blikkstille

Avsidesliggende gård

En av mange fosser

En tidligere fruktgård

Innover den andre fjorden

Fjellene når helt ned til vannet

Bare ferga lager krusninger på vannet

Hvor stopper fjellet?

Et postkortmotiv

Stille foran oss

Vår vs vinter

Tilbake til dagsturen

Eagle fly free

Natten varte ikke i mange timene. Det blir gjerne sånn når reisefølget kommer opp med natttoget. Planen var derfor laget slik at vi skulle starte tidlig, og kunne avslutte tidlig også. Og som vanlig var planen laget på cachetur.no. Det var nemlig både nye kommuner som skulle besøkes og ikke minst nye sektorer som kunne krysses av på lista. Og for å kunne sikre at både Snilja og undertegnede fikk med det vi trengte, ja da er en detaljert plan nødvendig.

Det stod en staur her ja

Siden toget var inne til klokka 05.00, så kunne vi få stablet bagasjen til Snilja inn i bilen, og deretter gå bort for å finne Hazelnut – Paint by numbers. En slik mystery var jo greit å starte dagen med når vi først var i dette området allikevel. Og når er det bedre enn å lete etter en cache her enn rett etter at toget hadde forsvunnet 🙂 Vi hadde enda et par cacher på planen i Oppdal, så vi kunne like så godt begynne med det samme. Første stopp ble Litjskoginj, men her var det da ikke noe særlig skog igjen. Det meste var stablet i noe som lignet på en tre-tipi. Men det betydde også at vi ikke hadde så veldig mange ting vi kunne lete gjennom. Men uansett hvor lite det var, så fant vi ikke noen cache her i alle fall. Så derfor fikk dette da bli dagens første DNF. Ikke den beste starten på turen da, men også DNF er en del av spillet her.

Hvem har vært så sint?

Vi hadde jo veldig god tid, så hvorfor ikke sette kursen innom et gravfelt som ikke stod på planen? Som sagt, så gjort, vi fikk parkert bilen på parkeringsplassen til denne severdigheten, selv om det lå en del snø på enkelte plasser. Så var det å gå gjennom et veldig interessant område til vi kom fram til Fjellviking på Vang. Det er utrolig hvor mange ble begravet her. Så derfor ble det å rusle litt rundt i tanker, og ikke minst også ta turen innom litt informasjon på vei tilbake til bilen 🙂

Eit krasafaren trehus?

Vi foretok også et stopp ved Maret På Vang for å kunne logge dagens første kirke-cache, før vi dro til Jakobstuggu. Dette var en fin plass, som heldigvis ikke var inngjerdet enda. Og dermed kunne vi lete uten noen form for muglere tilstede også. Med en så høy D-rating hadde jeg forventet å måtte lete en god stund, men det tok ikke så veldig lang tid før vi hadde lokalisert hva som var beholderen. Og derfra til signering gikk det heller ikke så veldig lang tid. Så på mange måter var dette en veldig enkel D5 😀

En rolig elv

Det ble et raskt stopp ved Vindøla også, selv om denne brua var på et kult område. Men vi skulle ut av Oppldal kommune og inn i Sunndal kommune nå. Første stopp her var ved Velkommen til Brooklyn. Her parkerte vi greit ved veien, og gikk over brua og fikk se litt en kul gapahuk på andre siden av elven. Et flott sted for et event kan jeg tenke meg. Vi tok turen bort til cachen, og kunne lett finne hvor den var. Nå har jeg vært innom en annen cache av samme CO og visste skjønte fort hvordan denne skulle logges da. Og etter kort tid hadde vi signert oss inn som STF på denne. Og jeg tok meg god tid på vei tilbake mot bilen også. Det var jo mange ting å se på, så resultatet ble at dette ble den første cachen som fikk favorittpoeng i dag.

Det ble FTF 🙂

Ved planleggingen av turen, så hadde jeg sett en cache som jeg syntes var interessant. Nå var vi ved starten av den lille løypa der denne cachen var. Så aller først ble det til at vi logget Rusletur langs Driva før vi gikk videre inn mot Gøy med Driva. Denne cachen hadde jeg tydeligvis fått beskjed om fra CO ved at hun klaget over at ingen logget denne selv om den andre ble logget. Ikke at jeg hadde skjønt at det var denne før mye nærmere avreisen. Og nå kom vi fram til en liten gadget-cache som trengte litt utstyr for å kunne logges. Jaja, ved første øyekast kunne vi konstatere at vi ikke hadde med oss det vi trengte, men at en liten tur tilbake i bilen lett kunne hjelpe på det. Og det er jo ikke lange strafferunden det. Dermed var det klart for å plukke fram loggen. Og som forventet, så var den loggen blank, og en FTF var et faktum. Bilder ble naturligvis tatt, notat sendt inn og et bilde sendt til CO også. Så etter å ha konkludert med at dette ble dagens andre favorittpoeng, så gikk turen tilbake til bilen. Og der kom beskjeden om at CO hadde forlatt området like før. Jaja, hun visste jo ikke at denne stod på dagens plan, og at den var så tidlig heller 😀

En service for cachere

Siste cache i denne kommunen var Øksendal kirke. Enda var jo klokka bare så vidt passert 08.00 så kirken var ikke særlig besøkt enda. Vi parkerte ved siden av kirken, og gikk mot gz. Der ble vi møtt av en penn som stod fast i låsen på døra. Det virket som det var en spesialservice for geocachere på tur det der. Vi fant loggen, men lot pennen være, da vi tross alt hadde med vår egen. Så om den hadde noe annen funksjon for noen, det vet vi enda ikke. Vi fikk i alle fall et smilefjes, og kunne forlate Sunndal med kurs for Nesset kommune.

En fin kirke

Først ute her var FILL UP SERIES #9 – Eidsvåg SH. En slik cache trodde jeg var veldig enkel å finne, men det ble litt leting før den kom fram. Deretter gikk turen til Nesset kirke. I strålende sol kunne vi se litt på omgivelsene før vi gikk bort og plukket fram cachen. For å ha hendene fri til signeringen, så hengte jeg fra meg gps’en min på autovernet i stedet for i beltespenna som jeg pleier. Og naturligvis var jeg kommet helt tilbake til bilen også før jeg husket på den igjen. Så da ble det en liten strafferunde for å få den med meg 🙂 FILL UP SERIES #8 – Eidsvåg YX ble så en veldig rask stopp på veien videre.

Elgen

Oppe ved Nesset Prestegård var det litt historisk sus over plassen. Dette var jo barndomshjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson. Artig å se hvordan disse bygningene er godt bevarte. Og litt tid til å nyte utsikten var det også. Og deretter ble det også en stopp ved Elgen og dyreflokken. Den stoppen ble på en måte nøyaktig det motsatte av hva som pleier å være det som skjer på cachetur. Til vanlig så finner jeg jo kule steder fordi det er en cache der. Men her oppdaget jeg faktisk skiltet om helleristninger og bestemte meg for å ta turen innom for å se på de. Og først deretter oppdaget jeg at det var en cache her også 🙂 Det ble i alle fall parkert på det området som var avsatt til parkering, og så gikk vi ned mot denne severdigheten. Ingen av de som stod oppe ved parkeringen og diskuterte så ut til å t nevneverdig notis av oss da. Og så kom vi fram til noen skikkelig flotte helleristninger. De måtte jeg legge igjen dagens tredje favorittpoeng på 🙂

Ved Stevne fikk vi det reneste postkortmotivet vi kunne nyte, før i alle fall jeg måtte lure litt på hvordan de parkerer syklene sine i Eresfjord. For ikke så veldig langt fra FILL UP SERIES #7 – Eresfjord BO hang det en rød, nummerert sykkel, og vi så mange flere slike sykler rundt langs veiene også. Får håpe de vet hvordan de kan plukke de ned når de trenger de igjen 🙂

Noe har rast ja

Nå var det klart for Sira kyrkje som ble et effektivt stopp langs veien. Enda bedre stopp ble det ved Utsikt i svingen, der vi kunne både se litt på bergveggen som de hadde måttet fjerne noe av, og en ganske grei utsikt også, til tross for at det var litt skyet her. Og enda litt mer utsikt var det ved Kvithammaren i Vistdal. Skjønt den utsikten ble mer inn på det noe merkelige fjell-partiet som klart tiltrakk seg oppmerksomheten.

Så var vi inne i Rauma kommune, og først til en liten rød kirke. Holm Kirke er nemlig ikke helt som de andre kirkene (ok, en litt for generell påstand der), men fargen er i alle fall litt mer egenartet. Og når det i tillegg er en liten bauta på stedet, så synes jeg stoppet var mer enn bra jeg. Og med litt leting etter Holmemstranda så fikk vi enda litt mer frisk luft. Hint som under stein er ikke nødvendigvis det mest effektive når man er i vannkanten….

Kult med bunker

Det å besøke gamle festninger og bunkerser kan gi mye tanker, og i dag var turen lagt oppom Festung Kalveneset. Etter å ha kjørt litt langt ble det til at vi parkerte ved bussholdeplassen nedenfor, og tok beina fatt oppover. Det virket ikke så veldig bratt, men i det vi står oppe på anlegget og ser ned, så er det egentlig bratt nok det. Selve cachen ble greit funnet, og jeg synes det var et skikkelig fint område her oppe. Så det ble tatt noen bilder her også ja 🙂

Vi skulle ikke treffe dyr…

Så var vi inne i et område med noen nye sektorer som skulle dekkes opp. Først 345 med Welcome to Isfjorden. Et raskt stopp litt over cachen holdt nå i dag. Deretter tok vi turen opp til Isfjorden Skytebane for å dekket sektor 346. Her kunne vi sikkert ha kjørt enda litt lenger, men vi kom oss nå greit fram til cachen uten å bli skutt. Det kan nok også ha noe med at det ikke var noen andre her oppe, i alle fall ikke med våpen på seg 🙂 Og så skulle 344 bli logget ved hjelp av Freshwater. Dette var en mystery som var mye lettere å løse enn jeg hadde sett for meg da den hadde 4 i vanskelighet. Men cachen befant seg akkurat der hvor jeg mente den burde være, så da var alt strålende vel.

Etter litt styr med å komme til parkeringskoordinatene jeg hadde satt opp, så kunne vi gå over broen og se litt på Rauma på vei mot Riverview Rauma. Det ble litt leting etter selve cachen, og med så stort avvik at jeg midlet noen nye koordinater og sendte til CO for bruk om hun ville. Og vi kunne ha parkert ikke så langt fra cachen om vi hadde villet. Men da hadde vi jo ikke sett så mye av elva, så på den måten så fikk parkeringen sin misjon i forhold til cachens misjon også 🙂

En rar stein

Etter å ha parkert bilen like ved en åker, så kunne vi omtrent føle traktor-sjåførens undrende blikk i det vi gikk mot Utopia 2009. Men det kunne jo ikke hindre oss. Så vi kom oss greit fram til cachen og fikk signert også den loggen. Deretter var det å se hvor langt opp mot Trollstigen vi faktisk kom. Det stod jo at den fortsatt var vinterstengt for et par dager siden, men man vet jo aldri. 😀 Så derfor kjørte vi opp så langt vi kom. Fantastisk flott natur var det i alle fall, men plutselig var veien stengt, og skiltet med troll var alt vi kunne se. Dermed ble det å snu for å kjøre rundt for å se hvor langt vi kunne komme oppover på andre siden for da å kunne ta igjen resten av turen der.

Ikke helt badekulp

Etter mange timer i bilen kom vi ikke helt så langt opp som vi hadde ønsket. Veien så ut til å kunne ha blitt kjørt litt lenger, men helt øverst lå det flekkvis mye snø i veibanen. Så dermed fant jeg ut at det var tryggest å snu, og heller da ta fatt på den planen jeg hadde laget på cachetur.no igjen nå. Det vil si, den første cachen var ikke på den planen da. Valldal – Mitt ferieparadis var et fint lite område det gikk greit å gå i, selv om deler av det var litt vått. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at snøen lå på andre plasser der. Men funn ble det, og jeg holdt meg tørr på beina også 🙂

Fant en regnbue

Deretter skulle Gudbrandsjuvet, a tourist attraction. og Gudbrandsjuvet besøkes. Dette var et kjempeflott anlegg som helt klart kan huse mange turister på en gang. I dag var vi de eneste som gikk omkring på dette området, og dermed kunne vi lett både lete etter cachene og se på vannmassene og se etter regnbuer i lufta uten å forstyrre noen andre. Og dermed gikk det mange minutter her i alle fall. Og jeg la igjen det fjerde favorittpoenget i den første cachen her oppe også.

Det lille kraftverket

Ikke så mange kilometer unna kunne det femte favorittpoenget deles ut også. Hoelsfossen – OK#03 viste meg et kjempefint område. Så mens Snilja gikk rundt og snakket i telefonen, så gikk jeg rundt og tok flere bilder. Dette kraftverket var plassert glimrende i terrenget, og med laksetrapp og en fin foss var det mer enn nok å se på her. Og rasteplassen gav også en fin plass å sette seg ned på også. Det var nesten så det var litt trist å kjøre avgårde igjen etterpå.

Vinteren trekker seg tilbake

Ved Gjerde tok vi et kort stopp for å kravle litt under veien, mens det ble et stopp ved Raudebrua for å sikre oss å få med oss sektor 327 også. Et hint som ikke nødvendigvis gav hint og en D/T2,5/2,5 var vi ikke helt sikre på funn her. Men vi måtte jo rett og slett gjøre et forsøk i alle fall. Og heldigvis kunne vi signere loggen også. Og deretter kjøre videre til Leirdua for å fylle opp sektor 324 også.

Enda en kirke på turen 🙂

Sektorene ligger temmelig tett i dette området, så vi trengte ikke å kjøre særlig lenge for å komme til 323. Vi gjorde et lite forsøk på å ta Bedringens veg som en drive-in, men det var ikke helt planlagt. Så dermed måtte jeg sende ut Snilja for å begynne å lete mens jeg fikk snudd bilen og parkert den. Og deretter kunne jeg også delta litt i letingen før vi kunne konstatere et funn, og deretter begi oss videre bort til Sylte Kyrkje. Dette ble et kjapt funn siden vi nok en gang var helt alene på området der vi skulle lete etter cachen 😀

Så skulle vi ned til Lingekaia og ta ferga over til Eidsdal, og planen var en fergecache der. Men køen til båten var såpass stor, at vi heller kunne konstatere at vi var Sist i køa, og dermed parkere bilen litt og plukke denne cachen i stedet for den vi hadde planlagt. Og vi rakk til og med den første ferga over.

Nå hadde vi 2 cacher igjen på planen for dagen, og den første var en liten multi ved navn Eidsdal. Her ble det litt telling ikke så langt fra fergekaia, og ved endt telling så hadde vi noen troverdige koordinater på plass. Siden det heller ikke nå var særlig mange ute på samme sted som oss, så kunne vi lett lete etter denne boksen også. Og vi hadde telt rett, fordi vi kom fram til en logg vi kunne signere 🙂

Deretter kjørte vi for å kunne plukke sektor 320 også, da i form av cachen Svarthammaren. Her var det et sted med fin utsikt, og med litt historie i seg. Men jeg ble allikevel mye mer opptatt av et noe rart hus på andre siden av veien. Her har de vært kreative for å kunne utnytte plassen altså 🙂

Jeg snur rumpa til, jeg

Nå var dagens plan over, men vi tenkte å fortsette litt allikevel. Dermed kjørte vi inn til Norddal kirke, da kirkecacher jo aldri er feil. Vi kjørte litt langt først, og måtte snu før vi kom fram til rett plass. Men der ble det kort leting før vi kunne signere cachen, og vi kunne signere den uten tilskuere siden fuglen på taket valgte å snu ryggen mot oss 😀 Deretter kjørte vi bort til Hauakaia, og fant enda et flott område her. Men nå måtte vi lete temmelig lenge. Faktisk så lenge at en av de lokale kom og lurte på hva vi drev på med. Vi forklarte så godt vi kunne, og fikk på en måte aksept for hva vi gjorde. Men hun mente vi egentlig var på privat område. Og etter enda litt mer leting, så konstaterte vi dagens andre DNF og dro heller litt videre.

Nydelig syn

På vei over mot Geiranger stoppet vi ved Eidsdal Power først. Dette var et flott sted å ta en pust i bakken på. Kraftverket var fint plassert, og trollene som stod der og holdt utkikk over de som var innom virket også vennlige. I alle fall sa de ikke stort til oss. Og deretter kjørte vi over til Stranda kommune og tok den første stoppen ved Eagle Road. Dette var på mange måter mitt store mål for hele denne turen, nemlig å komme hit og oppleve denne plassen her. Og når vi først nå var her, så var det jo ingen andre her heller. Det vil si, det kom 1 annen person innom etterhvert, men det å ta bilder og nyte utsikten, det kunne vi gjøre helt uforstyrret. Og her hadde jeg nesten lyst til å overnatte. Jeg ble bare litt skeptisk til om det kom til å komme mange her i morgen tidlig 😀

En staselig stol

Dermed kjørte vi innom Geirangerfjorden/Geiranger Fjord og besvarte de oppgavene også på vei over for å se Geiranger fra den andre siden. På veien opp stoppet vi ved Fjord og Fjell som også denne var på en stengt plass, og deretter Geiranger Geo-park før vi kom opp til Flydalsjuvet Dronning stolen med tre princesser. Her snakker vi utsikt. Selv så seint på kvelden, så kunne du fint se hvor storslagen denne fjorden er. Og med en kort og grei multi så fikk vi et smilefjes her også. Men utsikten satt best i.

Dagens siste cache ble Geiranger View som også viste den fine utsikten, men nå begynte det å bli mye mørkere. Så dermed ble det grei å kjøre til en parkeringsplass og sette fra seg bilen for natta nå. Det hadde gått 18 timer siden vi startet, og med 47 funn og bare 2 DNF så var denne dagen helt klart en topp dag 🙂

Avmystifisering av Oppdal

Da jeg planla denne ferieturen hadde jeg store planer for å komme fort i gang. Jeg skulle komme meg avgårde så fort jeg var ferdig på jobb denne onsdagen, for å komme meg så langt som jeg hadde behov for. Inne på cachetur.no lå det en plan over en del cacher som ikke var helt veinære, og som det ville passe bra å besøke på denne turen…..

Så måtte et personalmøte og fag-kveld flyttes, og plutselig var det ikke snakk om å komme seg avgårde før etter klokka 20.00. Og etter slike kvelder tar det gjerne litt tid før jeg er organisert nok også, så avreisen ble ikke gjort fra Trondheim før 21.30. Dermed ble enkelte av cachene på planen uaktuelle. Jaja, de er nok der senere også de 🙂

Fortsatt litt vinter igjen her…

Men etter å ha kommet meg avgårde omsider, så gikk det helt greit å kjøre til den første cachen jeg hadde på min plan, nemlig Hazelnut – Speaker has no nest. Dette er en mystery som jeg har vært innom en gang før, men da i veldig feil setting (det å stå oppe på snøen, se ned på lokket av søppelkassen som er under snø-nivået og vite at cachen er merket som ikke vintersikker gjør noe med lysten til å lete etter den. 😀 Og siden har den ligget der på min bil-gps og hånet meg på turene mine til og fra Oslo. Så i dag skulle den gjøres noe med… Og i måneskinnet ble det til slutt et funn også, selv om jeg måtte tilbake til bilen og hente hodelykta mi før jeg klarte å få funnet cachen da….

Lurte et øyeblikk på hvem som hadde lett så kraftig etter cachen 😀

Resten av kjøringen inn mot Oppdal gikk helt som planlagt, og like før oppdaget jeg en cache, E6 Drive-By. Den er riktignok på motsatt side av veien, men med så få biler ute var det ikke noe problem å svinge av her for å finne en grei parkering. Raskt ute av bilen og bort til leteområdet før jeg kom på at hodelykta kunne være grei å ha nå også. Dermed en liten strafferunde før jeg kunne lete opp boksen og få signert cachen. Og i lyset fra hodelykta var det naturligvis noe mer jeg måtte se litt på også 🙂

Godt det ikke stod en kø med mugglere her 😀

Så var det inn til Oppdal. Der er det en del mystery av typen hasselnøtter som etter hvert er blitt løst. 1 har jeg allerede plukket og 3 av de stod på planen i dag. Så først tok jeg turen innom Hazelnut – I ❤ Oppdal, før både Hazelnut – Simple arithmetics og til slutt Hazelnut – Not quite right ble besøkt. Den andre av disse stod riktignok ikke på min plan, men den var for grei til å la bli værende igjen. Så fikk det heller være at klokka passerte midnatt rett etter at jeg logget den siste av disse, slik at den mysteryen som nå stod igjen på min plan fikk vente til dagen etter.

Da var det bare å kjøre hotell Xsara til et passende sted for å få noen timer med søvn før morgendagens reisefølge ville ankomme, på et veldig tidlig tidspunkt 🙂

Dagens etappe gav 5 funn og 0 DNF.