Kategori: 2018 (side 1 av 5)

Børnekaffe

Kaffe for barn?

Siste dag på tur for denne gangen. Siden jeg hadde sovet et lite stykke unna Odense så gikk jeg inn og kjøre meg en kaffe jeg trengte på turen videre. Jaja, det ble en barnekaffe. Hørtes egentlig ut som noe helt annet en det egentlig var, for det var vanlig svart kaffe som ble servert i en annerledes kopp bare, men der noen penger gikk til tiltak for barn. Og med varm kaffe klar, så ble det på tide å gå løs på den korte planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Forsøkte å rappe veska

Inne i Odense ble det til å finne en parkering som ikke var så ille i forhold til de to cachene jeg hadde her inne. Først skulle jeg ut og hilse på H.C.Andersen ved Virtual Reward – The Ugly Duckling. Denne er jo rett utenfor et hotell, så det var en del som kikket litt der jeg satt og tok bilder, men det er nå deres sak da.

Trangt her

Deretter gikk jeg bort til Fynsk Jul 2017 #16 – Jul i Bangs Boder, og tok til med felt-oppgaven som jeg måtte gjøre her. Ikke av den vanskeligste sorten, men litt tid tok det da. Men jeg fikk åpnet låsen og kunne signere den siste fysiske loggen på denne turen. Og på vei tilbake til bilen begynte enda fler å komme ut fra det hotellet, så det var greit å ta det i den rekkefølgen jeg gjorde.

Litt dårlig sikt

Dagens siste cache var enda en virtuell. Jeg hadde lyst til å logge Storebæltsbroen set fra Nyborg, og parkerte på de koordinatene som var anbefalt. Dette gjorde jo at jeg fikk en fin liten fottur med sjøluft på vei bort så langt som jeg kunne komme. Og der ble det noen flere bilder før turen cache-messig var over.

Nå kjørte jeg tilbake til Kastrup og parkerte bilen, ryddet den og pakket om til flyreisen. Og etter å ha sendt kofferten i bagasjen kom jeg på at hodetelefonene var lagt igjen i kofferten. Jaja, det er jo bare en kort flyreise… Men hva skjer da? Jo, vi blir sittende inne i flyet i nesten 2 timer, så bytter vi fly. Over til et mer bråkete fly, og jeg savner de hodetelefonene veldig på siste del.

Men jeg kom meg nå hjem og avsluttet denne dagen med 3 funn, akkurat etter planen 🙂

Drageborgen

Så var tiden kommet for å sette kursen mot Danmark og etter hvert også flyplassen. Jeg hadde laget en plan for denne dagen på Cachetur.no. Den skulle ta meg innom en del fine cacher, og sikre at jeg fikk med meg noen kommuner også. Så det var bare å pakke sammen fra rommet, og finne bilen til rett tid.

Rolig liten krabat

Siden jeg hadde latt bilen stå like ved Bratwurstfischen am Straßburger Platz i flere dager nå, så gjorde jeg et forsøk på å finne denne også. Og jeg tror nok at jeg fant plassen. Men loggen, den klarte jeg ikke å få tak i i dag. Så da startet dagen like ille som gårsdagen sluttet, nemlig med en DNF. Men en fin plass var det da.

Skikkelig cache

En cache jeg hadde gledet meg til var Dragonsthale ,die dunkle Burg. Bare tittelen gode meg nysgjerrig. Og på vei ned under brua ser jeg jo boksen greit. Finn og forseggjort allerede ved ankomst. Måtte jobbe litt for å komme meg inn i den også, men belønningen i det jeg åpnet den var helt klart verdt strevet. For denne var det veldig klart at skulle få et favorittpoeng fra meg ja. Og jeg lurer litt på hva de ungene tenke det jeg kom opp fra under brua med det smilet 🙂

Lite vann?

Jeg hadde skjønt at jeg måtte gå litt for å komme til Tag der offenen Tür, men det trenger jeg jo til tider. Fant det best å gå langs fortauet på andre siden av veien og se litt på det vannet som var her også. Ikke akkurat det dypeste jeg har sett, men noen skulle nå stå her og fiske likevel… Inne ved gz var det også et fint område, så jeg fikk kikket litt på dette også, mens jeg forsøkte å finne cachen. For her måtte jeg lete nye. Nesten litt for mye, men jeg klarte jo ikke å gi opp heller da 😀

En grønn flekk 🙂

Litt snirklete kjøring for å komme fram til Ross Tea, og jeg kunne se på et stort område der gps’en min ikke klarte å fokusere på noe som helst område jeg burde lete på. Egentlig pekte den godt inne på det åpne landskapet innenfor her, og det så ut som en fin plass å bevege seg også. Men så var det noe med at det egentlig ikke skulle være noe sted vi skulle trenge å gå inn på. Så etter en liten stund hadde jeg klart å få i alle fall mitt hode til å fokusere på en plass der jeg ville lete mer, og heldigvis dukket den fint opp der 🙂

Litt rart skilt

På slike helligdager som denne, så er det vel ofte at noen har familieselskaper og slikt for å samle folk. Og det var tydeligvis et populært sted å holde slike ved Bismarck-Denkmal auf dem Aschberg i alle fall. Jeg kom vel midt mellom to bordsetninger, slik at jeg fikk plassert bilen min oppe ved det øverste platået, og deretter kunne jeg først ta turen opp i dette utkikkstårnet for å se utover landskapet. Det blåste nokså friskt der oppe. Deretter gjorde jeg et forsøk på å finne en do, men ble litt skremt over dørskiltet. Det så litt ut som om julenissen hadde fanget Rudolf inne på denne plassen. Nå hørte jeg ikke noe bråk, så jeg tok sjansen på å gå inn. Og litt lettet tok jeg også turen bort til Bismarck selv før jeg fant ut at det sikkert var noen som hadde behov for denne parkeringen mer enn det jeg hadde 😀

Kul rot

Midt inne i et lite viking-område, finnes det et tre der rota kan minne om Yggdrasil. Og der, akkurat der, hadde noen plassert den virtuelle cachen Der Baum «Yggdrasil» beim Unesco-Weltkulturerbe. En fin park å gå i var det, og hyggelige folk møtte jeg langs veien også. Det eneste som var litt synd var at jeg ikke kunne komme meg inn i denne rota for å få tatt bilde av meg, da hendene mine ikke var lange nok. Så da måtte jeg bare ta bilde utenfor da. Men et artig påfunn var det 🙂

Resepsjonen

Av og til kommer man til et temmelig flatt område uten noe spesielt å se på, og plutselig oppdager man at det faktisk er selve cachen som er årsakene til alle favorittpoengene som ligger der. En slik opplevelse fikk jeg på TB-Hotel «Wohndose» -Reload- som allerede i det jeg tar av for å gå inn mot cachen slår meg som en artig opplevelse. Det at vedkommende før meg hadde gått glipp av koden for å åpne cachen, det skjønner jeg egentlig ikke, for den kunne jeg jo ikke klare å overse. Og selve cachen var jo glimrende. Mer er det ikke å si om den saken, annet enn at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også 🙂

Jeg hadde sett på beskrivelser og kart og funnet ut hvor jeg mente at FS02.09 – Letterbox am Strandfrieden burde befinne seg. Så dermed dro jeg dit. På veien så jeg jo alle de kjennemerkene som jeg hadde beskrevet foran meg også, og plutselig kunne jeg stoppe ved det siste, og gå ut for å lete etter cachen. Men det skulle da vise seg å ta litt mer tid enn jeg hadde sett for meg. For her fant jeg jo ingenting som kunne tyde på at det var en cache som kunne bli logget av en i rullestol her. Jeg klikket inn en DNF på gps’en, mens jeg litt forbitret gikk tilbake til bilen. Der ble jeg kikkende mer på denne utskriften min, og konkluderte med at jeg var i rett område. Og fikk det for meg at jeg ville ut og se en gang til. Denne gangen utvidet jeg søket til steder som jeg mener ikke er T1, og joda, plutselig oppdaget jeg noe som jeg ikke hadde tenkt kunne være mulig å nå fra en rullestol. Men der var nå en gang loggen i det minste. Så kunne jeg også klikke inn en Funnet også da 😀

Bedre utsikt

Det er en del som fikk de nye virtuelle som fikk mye ut av den cachen. Det er jeg ikke så helt sikker på at jeg synes CO gjorde med Flensburg bringt es auf den Punkt -Virtual Reward. For her var det veldig lite å se. Skulle nesten tro at den var lagt ut fordi CO mislikte at det kom nye virtuelle. Jeg for min del tok nå et bilde med den blokka i bakgrunnen, og brukte mer tid på å se på den kirken som stod ikke så veldig langt unna. Den så mye penere ut 😀

Øde område

Det var virkelig ikke noe problem med å finne parkering når jeg skulle til TB/COIN Hotel Kupfermühle/Kobbermølle, for her var det helt tomt for folk. Litt uvanlig når det er en grensebutikk, men det var jo bra for meg da. En rask tur inn i den øde skogen, og enda en brevboks var signert. Dessverre var stemplet på denne noe ødelagt, men et slags stempel ble det da i boka mi…

Rolig plass

Første cache i Danmark igjen, skulle bli WWAC` 18 NFC Julehygge. En cache meg høy vanskelighet, og mange favorittpoeng må jo om ikke annet sjekkes ut. Og jeg kunne jo raskt komme meg inn i første del av denne installasjonen. Og fant instruksjonene til hvordan jeg skulle komme meg videre. Det ble en del leting før jeg plutselig kunne komme til og åpne inn til loggboka også. Og da begynte cachen å spille musikk for meg også. Denne kunne jeg helt klart legge igjen enda et favorittpoeng på, ja 😀

Badeplass?

Det å finne fram til brevbokser kan av og til gjøres mye på forhånd, sånn om forklaringene er gode nok. Mosekonen er helt klart en slik brevboks. Jeg hadde sett nok på beskrivelsen i forkant, og konkludert med at dersom jeg kjørte til et bestemt punkt, så ville jeg kunne være så nær at jeg så gjemmestedet som var beskrevet. Så turen ble naturligvis lagt den veien nå i dag, og ganske så riktig. I det jeg kommer til der jeg skal parkere bilen min, så ser jeg jo hvor cachen må være. Stort enklere kan det jo da ikke være 😀

Andre brevbokser kan det være litt mer problem å finne tak i. Det fikk jeg jo erfare allerede på neste cache, Dr. Lund – Team – luf123 #6K. Inne på denne gamle stasjonsbygningen gikk jeg rundt og rundt og sjekket etter en QR-kode som jeg trengte for å komme meg videre. Fikk noen blikk fra de som jobbet i kiosken der også. Så til slutt kjente jeg at jeg var blitt sulten, og kjøpte meg litt mat før jeg kikket videre mens jeg spiste. Og til slutt dukket den opp. Ikke helt som forventet, men jeg fikk nå de nye instruksene. Det vil si, ikke helt med en gang da. Det tok noen forsøk på å få den rette programvaren. Men så kunne jeg bevege meg langs noen nye veier, og komme fram til loggen til slutt. 🙂

Nå ble det litt prioritering her. Jeg fant ut at jeg sikkert trengte litt mer søvn en jeg hadde planlagt, og ville likevel ut for å logge en ny kommune. Dermed ble det en lang kjøring opp til Esbjerg og ferga videre ut til Fanø kommune.

Fra halloween

Jeg hadde flere mulige cacher her ute, men den første var litt for privat for meg. Så da ble det til å kjøre til Helt i hegnet. Det var det mye forvirring med både gresskar og reinsdyr som dekorasjon på samme sted omtrent, men det passet jo turen min bra det. Kom fram til en boks som jeg måtte tenke litt på før jeg kunne få fram beholderen. Og enda mer før jeg kunne få den replassert. Men den var skikkelig kul.

Nå måtte jeg sjekke fergetider før jeg gjorde noe annet. Og kom ned til en ferge som akkurat kom inn. Så da ble det brått til at jeg ble med den, og kjørte til en rasteplass der jeg kunne sove litt. Så da sluttet dagen med 13 funn og den stakkarslige DNFen jeg startet dagen med, selv om det egentlig står 2 DNF på gpsen 😀

GeoTour på julaften

Improvisert loggbok

Nå startet dette døgnet med et lite event. Eller lite og lite. Heilig Morgen im Hafen – Alle Jahre wieder er et tradisjonsrikt event fra midnatt til klokka ett natt til julaften her, så det var godt over 50 cachere som hadde med mat som de delte på, og mange historier og planer. Et fint område selv om det ikke var veldig sentralt. Det eneste som manglet var verten selv. Ingen kunne få tak i CO. Dermed ble det improvisert fram en loggbok i form av en av papptallerkene der folk signerte helt etter mitt hjerte 🙂

Podcast

Når eventet begynte å være ferdig var det på tide for meg å finne veien til leiligheten igjen. Jeg hadde nemlig en avtale med [GeocacheTalk] om at jeg skulle prate om Cachetur.no på sendingen denne natta. Så etter litt testing av utstyr ble det raskt sending, og tiden gikk fort. Det ble tidlig morgen før jeg var under dyna.

Hestegris?

Selv på julaften er det helt greit å ha en plan for turen, og den var kort med tanke på den foregående natta. Men jeg startet med Es klappert die Mühle…. som viste meg en skikkelig kul plass. Mange ting jeg kunne gå rundt og se på her.Jeg bare måtte passe meg litt for de dyrene som gikk rundt her også. Det var et par av de hønene som ikke flyttet seg, så jeg holdt på å tråkke på de. Makelige dyr ja 😀

Tyngende fugler?

Gårsdagens planlagte webcam, kom som nummer to i dag i stedet. Det var da et veldig greit sted å gå tatt dette bildet på. Egentlig litt synd at det ikke var gjort mer ut av denne plassen enn den ene cachen DEL – Webcamcache, for her var det flere ting jeg kunne kikke på. Men kaffe fikk jeg ikke her, for selv fast-food-kjeden her hadde stengt før klokka 14.00. Sikkert fordi det er julaften da.

Kvelden kommer tidlig

Så var tiden kommet til å starte på enda en GeoTour. Planen min var å kunne gjøre hele denne på samme dag her. Det holdt jo på å gå feil allerede ved Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek, siden jeg fant boksen, men min medbrakte rekvisitt ikke fungerte helt som den skulle.. Så da tok jeg turen ned til Klimaschätze in Oldenburg – Wasserkraft som den første jeg kunne logge. Et flott område var det, og jeg hadde planlagt hvordan jeg skulle få tak i loggen også. Mange av disse hadde jo behov for litt utstyr. Men her ble det allikevel ikke bruk for det, da jeg fant loggen liggende rett under beholderen. Så jeg signerte den, men kunne ikke styre den sammen igjen siden jeg ikke helt visste hvordan den skulle være da.

Her er det vår

Så tok jeg turen innom en bensinstasjon og kjøpte en ny rekvisitt for en ny tur opp til Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek. Heldigvis hang boksen fortsatt det den skulle, og med rett varme gikk jeg fram de forløsende tallene til loggboka også. Artig konsept dette. Og jeg skjønte hvordan de hadde tenkt ved å legge opp denne GeoTouren ja.

Kjørt seg fast?

I det jeg kom inn mot Klimaschätze in Oldenburg – Baumhaus, måtte jeg rundt for å parkere på en litt annen plass enn jeg hadde tenkt, da det var veldig mye veiarbeid i det området. Dermed ble det også en lang spasertur som jeg sikkert hadde godt av før jeg kom fram til en finurlig cache. Jeg har sett tilsvarende tidligere i år, på en måte, men allikevel ikke helt. Det som var det morsomste var dog blikkene fra alle de som nå brukte den parkeringsplassen jeg hadde sett for meg, fordi de da visste kjøremønsteret. Og de var alle pyntet til å gå i kirken på julaften. Mens jeg definitivt ikke ville passet inn der 😀

Flott julekveld

Det ble et kjapt funn på Klimaschätze in Oldenburg – Verschenkmarkt som ligger like ved en gjenbrukssentral, og her hadde de omtrent tatt gjenbruk på cachebeholderen også. Deretter var det på tide å teste om termosen min hadde så god holdbarhet på varmtvannet som jeg hadde håpet på. Jeg skulle nemlig helle så varmt vann som overhode mulig inn i cachen Klimaschätze in Oldenburg – Stadthafen for å få fram de tallene som jeg trengte til å logge denne. Og heldigvis så er det ikke noe i veien med utstyret mitt 😀

Hvor er Tobias?

Jeg er litt usikker på om jeg mener at Klimaschätze in Oldenburg – Alte FleiWa egentlig er en tradisjonell cache, selv om den jo ligger på de oppgitte koordinatene. For etter å ha åpnet cachen fikk jeg en liten manual som jeg måtte følge for å finne tall som kunne åpne den neste delen av den. Og da måtte jeg rundt om på området omkring. Men tallene ble greit funnet, og jeg kunne komme meg videre. Og få tilgang til en lader for en liten el-bil som da igjen skulle gi meg de riktige tallene. Så selv om jeg har tvil om cachetypen, så likte jeg denne veldig godt 🙂

Lang sti

Jeg hadde jo lagt disse planene ut fra at jeg skulle ta disse cachene på en helt annen tid på døgnet, og det holdt på å straffe seg når jeg kom til Klimaschätze in Oldenburg – Fliegerhorst. Etter en liten tur langs en helt fin gangsti, så kom jeg fram til en cache som trengte UV-lys for å kunne fungere. Og min lille UV-lykt gav helt klart ikke nok til dette. Det var jo egentlig sola som skulle stå for denne åpningen. Så da ble plutselig gode råd dyre. Jeg gikk raskt tilbake til bilen, og tok med meg alle de lyktene jeg hadde, og gjorde et nytt forsøk på å åpne cachen. Og joda, kombinasjonen mellom 2 hodelykter, 1 lommelykt og 1 UV-lykt gjorde susen det. Jeg så at lysene klarte å gi meg koden til åpningen av boksen her også 🙂

Skogens vokter?

Det første som møtte meg på vei inn på parkeringen jeg hadde planlagt var en liten vokter som stod langs veikanten. Jeg tenkte han fikk passe bilen, og gikk innover langs en flott skogs-sti til jeg kom fram til Klimaschätze in Oldenburg – Stadtwald. Her ble det litt pusling før jeg kunne få frem de riktige tallene. Men så var denne også logget. Og jeg hadde alle bonus-tall for å regne ut hvor den siste boksen lå.

Dette stusset jeg på

Men jeg går jo ikke så lett fra en earthcache, så jeg tok runden rundt i skogen her og kom fram til An allem ist die Eiszeit schuld! Denne var en oppgave jeg var usikker på, men jeg sjekket nå det jeg kunne og fant fram til noen svar som jeg kunne bruke i besvarelsen min. Deretter gikk jeg tilbake til bilen, dog under litt oppsyn fra skogens beboere. Men ingen kom så nærme at jeg kunne fotografere de da.

Så dro jeg inn til Og kunne lokalisere boksen her. Men da viste det seg at noe hadde sviktet i min planlegging. For det manglet noen tall som skulle åpne denne. Litt febrilsk leting på kart og beskrivelser, og jeg hadde enda tre bokser til jeg skulle besøke…

Greit varsel

Først ute var da Klimaschätze in Oldenburg – Das Everstenmoor som litt inne i en liten sti. Og her demonstrerte de at endringer i klimaet skjer sakte. For her var det bare å smøre seg med masser av tålmodighet før de rette tallene kom fram. Men etter å ha logget den og fått mere info, så må jeg si jeg likte tanken.

Deretter tok jeg titten bort til Klimaschätze in Oldenburg – Das Klärwerk. Og egentlig dagens nedtur. For her fant jeg kassen, men uansett hvordan jeg kjente og forsøkte, så kunne jeg ikke få tak i noe som skulle gi meg de rette tallene. Og med en firesifret låskasse fant jeg ut at her ble det nok en DNF. Sendte en melding til CO om det, siden det kunne være noe galt, men sånn utpå julekvelden hadde jeg ikke forventet noe svar i alle fall. Så da fant jeg også ut at jeg skulle la den siste cachen være, og heller kjøre tilbake til Hamburg.

Dermed endte jeg opp med 13 funn i dag. Bare så synd det ble 1 DNF og naturligvis ikke fullføring av den GeoTouren da. Men dermed så må jeg jo også tilbake hit for å fullføre den en gang. Men ikke før påske i alle fall 😀

Bilde for jubileum

Så var det klart for den andre dagen i på denne turen. Etter en god natts søvn tok jeg fatt i de planene jeg hadde laget meg på Cachetur.no og fant ut at de måtte endres litt. Både fordi det er litt andre åpningstider på de fleste butikkene her i Hamburg, men mest fordi jeg ikke hadde fått nok funn i går til å klare min egen plan for funn nummer 8000. Så da tok jeg heller fram planen jeg hadde for julaften, og prioriterte litt før jeg gikk ut i bilen.

Oppmerksomhetssyk

Den første cachen jeg nå hadde på planen var en earthcache. Her var det en fin parkeringsplass som var brukt av flere turgåere denne søndagen. Jeg måtte starte opp gps’ en og gikk dermed mot det jeg trodde var den beste ruta. Det er jeg nå ikke så sikker på stemte helt, men en tur ble det jo. Jeg fant de svarene jeg trengte for å kunne logge Der Krupunder See – ein Toteissee, og kikket på alle disse fuglene som drev på i vannet her. Fine bevegelser og artig samspill.

Fikk selskap

Jeg ville også ha med meg en multi-cache som ligger her, og gikk litt bort fra stien for å finne første delsteg til Krupunder See. Det viste seg å være den tungvinte måten å komme seg fram på, men det visste jo ikke jeg. Men jeg kom meg nå fram til både første og andre delsteg på denne, og hadde et sett koordinater å lete på. Men det gikk litt trått gitt. Lurte et øyeblikk på om det ødelagte fuglehuset kunne inneholde loggen, men fant ikke noe. Gikk litt rundt et par runder før jeg kom fra rett vinkel og plutselig kunne se cachen veldig greit 🙂

Flott cache

Den neste på listen hadde mange favorittpoeng, så her var jeg litt spent. Det føltes litt ut som jeg kjørte på privat vei, men ingen stoppet meg da. Parkerte bilen og kikket meg litt rundt. Og kunne fôret finne cachen også. For dessverre var Vollgas blitt litt ødelagt, så jeg ikke fikk den fulle opplevelsen av den. Men etter å ha signert loggen, som også var kul, satte jeg den sammen igjen, og skjønte alle poengene den har også 🙂

Venter på frukt

Tidlig i planleggingen min var jeg klar på at jeg ville signere loggen til Butendiek på denne turen. Dette er en cache jeg trenger for å kvalifisere til en challenge. Så her ble det å kjøre inn mot rett område, og stoppe når det ikke var særlig mer kjørbar vei videre. Da var det noen meter å gå bort til det tornekrattet jeg måtte inn i for å få logget denne. En veldig våt boks, men en gammel letterbox er herved logget 🙂

Jeg hadde sett litt på hva multi-cachen Hausfrauenalltag kunne innebære, og ville gjøre et lite forsøk. Etter en liten feilkjøring kunne jeg parkere like ved delsteg 1. Og joda, jeg fant noe som gav meg koordinater til delsteg 2. Artig delsteg var det også. Men så tok det slutt. Jeg klarte ikke å finne det neste delsteget og dro til slutt videre.

Skog å springe i

Den parkeringen jeg hadde sett for meg ved Der Froschkönig, var full av folk som skulle kjøpe juletre. De så nesten litt rart på meg når jeg gikk i den andre retningen. Så midt ute i skogen var det på tide å lete etter cachen. Jeg kunne ikke finne noe egentlig, men 11 meter unna det jeg hadde som gz, der var det noe interessant. Midt oppe på et lokk stod det en frosk gitt. Jeg sjekket denne, men skjønte det måtte være noe mer. Fjernet forsiktig dette lokket, som var morkent, og kikket ned. Her kunne det være noe. Men jeg skulle opp igjen også. Fant fram hjelpemidler, og benyttet de til å komme meg ned. Man har jo ting i sekken som kan være nyttige, som slynger f,eks. Og der fikk jeg signert cachen, og klarte etter litt strev å komme meg opp igjen også. Joda cachen var ment for samarbeid, men den gikk alene den 😀

Noen torner

Når jeg parkerte for å gå til Generation Golf, tenkte jeg at raskeste veien er den beste. Men det er jeg jaggu ikke så sikker på. For her var det torner. Mange torner. Små torner. Og skarpe torner. Men jeg kom meg bort, og fikk åpnet cachen. En artig feltoppgave gjorde det hele langt bedre nå, og på vei ut kunne jeg også finne en litt lettere vei, selv om det først var litt torner her også…

Litt mørk kirke

Nå er jo ikke jeg helt kjent med hvordan kirketiden er her nede, og heller ikke om det er mange som er i kirken siste søndag før jul. Men jeg parkerte nå uansett på parkeringsplassen nærmest Tresor am Breiten Weg. Tok turen bort til cachen først, og deretter til det nærmeste busskuret for litt nødvendig informasjon. Hadde jo da tallene til koden, og regnet med rask logging av cachen. Men neida. Ikke fikk jeg opp låsen. Tok turen innom det andre busskuret jeg så, men hadde de samme tallene der. Så da fikk jeg tilbake til bilen. Men jeg ville ikke helt gi opp heller. Så etter litt fundering og et par raske konklusjoner tok jeg turen ut igjen. Og nå fungerte det. Så da kunne jeg få logget denne også 🙂

Reiselysten, Roland?

Nå ble det parkering for et par cacher, da jeg først skulle besøke Roland von Wedel. Jeg d forsøkte både å gi ham en smertestillende og deretter et reklamekort fra cachetur.no. Men han ville da ikke ta imot noen av delene. Så da fikk jeg heller for å finne Der Roland. Og da var det enda godt det ikke var så mange ute i gatene. Jeg måtte klatre litt opp for å få tak i den der oppe i skiltet. Og etter signering måtte jeg jo opp igjen 🙂

Værstasjon ja

Jeg har jo ofte cacher med mange favorittpoeng på lista mi når jeg er ute på slike turer. Og en jeg hadde merket meg var Wetterstation 2.0. Jeg gikk ned til denne, siden den ikke var så langt unna, og det var jo ikke tvil om hvor cachen burde være når jeg kom dit. Men at den var så kul, det hadde jeg ikke helt tenkt på forhånd. Her snakker vi en god gjennomføring som krever et favorittpoeng ja.

Party-båt?

På veien tilbake til bilen stoppet jeg også ved Die Entstehung der Wedeler Landschaft. Earthcacher er jo alltid godt å ta med. En veldig fin liten plass med mange steiner å se på i alle fall. Og det å gå ned til brua nedenfor å kikke på elva likte jeg godt. Og de to endene var ikke så ille de heller. Og så satte jeg kursen for bilen igjen.

Stilig busk

Jeg kjørte så langt mot den veien jeg kunne komme, men det viste seg at veien stoppe bare noen meter fra den forrige cachen… Snakk om å tro at alle kart er riktig konfigurert. For Olga mente jeg kunne kjøre nærmere. Det var et godt stykke å gå fra parkeringen og bort til neste cache. Jeg vurderte et lite øyeblikk, men siden Pommes… hadde så mange favorittpoeng måtte jeg nesten ta turen. Og det er jeg jo glad for da. Helt fint å gå på bar asfalt innover her, og se på de trærne som venter på å skyte knopper igjen. Kom nå fram til området og kikket litt på veldig feil objekt. Til slutt flyttet jeg fokus litt, og oppdaget noe som kunne matche de opplysningene jeg hadde. Og joda, der var det en kul løsning som jeg kunne signere gitt. Og selv om det nå begynte å bli litt mørkt, så gikk jeg tatt noen bilder på vei tilbake til bilen også.

Utgangspunkt

Jeg hadde gjort den beregning av hvor jeg trodde Wedeler Letterbox skulle ligge, men denne var jeg veldig usikker på. Så jeg oppsøkte det området jeg skulle starte på for å ta utgangspunkt herfra. Skjønte fort at jeg ikke var så veldig på villspor i alle fall, og etter en liten stund hadde jeg funnet boksen også. Riktignok var den noen meter fra mitt beregnede punkt, men veldig innafor. Så her skal jeg ikke klager på gjennomføring eller oppgave 🙂

Fornøyd etter 8000

Nå var tiden inne for å finne cache nummer 8000. Og siden jeg ville ha et webcam som dette jubileet, så gikk jeg litt framover på planen min, og dro til Willkomm-Hoeft. Et veldig stille område på en ettermiddag som dette. Bare noen som det på en uterestaurant ved vet jeg parkerte bilen min. Og et par familier som gikk en tur. Men i dette mørket, så var det liksom ikke så mye å se, så de dro fort igjen. Så det var lett å få tatt et bilde der jeg var den eneste tilstede. Selv om du ikke helt det meg tydelig heller. Men jeg brukte rett kamera da. Og måtte naturligvis feire dette med et par andre bildet også 🙂

Den nærmeste tradisjonelle cachen til jubileet var Wedeler Hafencache. Den måtte jo også plukkes før jeg kjørte videre. Det var et veldig greit funn, der jeg klarte å rote til det meste selv. Jeg glemte nemlig skrivesaker i bilen, så jeg måtte da ta med meg cachen til bilen, signerte der før jeg raskt gikk bort for å sette den tilbake. Da var det noen som kikket en del på den restauranten kan du si. Men de så jo ikke cachen da.

Badeplass?

Etter omsider å ha funnet en ledig parkering, så kunne jeg få inn på dette havneområdet her. En fin plass ut fra det jeg kunne se i alle fall. Startet med å gå bort til Wedels Herz for å logge denne. Det var kjapt funnet det. Og med en helt fin løsning på selve loggen også. Og på vei utover igjen måtte jeg jo tenke litt på hvordan det hadde vært å bo på et sted som dette 🙂

Rekker jeg båten?

Så var det ut for å se etter båter. For å logge Schulauer Hafen skulle jeg nemlig ta bilde av en båt som kjørte forbi. Og i det jeg er ikke så langt unna gz, kommer det et stort lasteskip i nokså stor fart. Jeg gikk fram kameraet, og tok bilder, men i vind, småregn og mørke, så ble dette et temmelig dårlig bilde. Jeg stod der en stund og ventet om det var flere båter som kom, men alt som dukket opp nå var bølgene etter den som hadde passet.

I beskrivelsen av Holzwurm Hannes var det advart om at det kunne være mange mugglere her. Men jeg tenkte at det ikke helt var så problematisk på det tidspunktet jeg parkerte her. Og det stemte det ja. For om det var mugglere, så var de godt skjult. Det var forøvrig cachen også, noe jeg hadde skjønt med alle de favorittpoengene som den hadde. Og siden jeg fant den greit nok, så la jeg igjen et slikt poeng jeg også 🙂

Måtte litt opp ja

Ved parkeringen jeg hadde laget meg for Jasmer Challenge – mal anders – 2001 begynte det virkelig å regne. Jeg venter ut det som virket som å være det verste utbruddet, og tok sjansen på å gå ut når det ble litt lettere. Lurte litt på hvorfor jeg hadde satt parkeringen så langt unna, men plutselig stemte det i det jeg kom mot cachen. Her kunne jeg naturligvis ikke ha stoppet. Så da var det bare å klatre opp og signere denne loggen også, og skynde seg tilbake til bilen før regnet økte på.

Nå skulle jeg starte det neste cache-døgnet med et event, og jeg rakk ikke meg innom leiligheten før eventet. Dermed kjørte jeg først og logget Schnelle Nummer am Kattwykhafen som dagens siste cache. Raskt funnet før jeg kjørte opp mot event-plassen for en drøy time med søvn før midnatt.

Dermed endte jeg opp med 20 funn i dag, og med to av målene jeg hadde satt meg oppfylt også. Det må man si var en god dag da 🙂

En stor avslutning

Årets juleferie fikk en litt treg start. Jeg burde sikkert ha forventet det, men akkurat der var jeg litt urutinert gitt. Flyet mitt tok av etter planen, og landet også etter planen. Bare litt etter planen altså. Men så ble vi sittende inne i flyet og vente på plass for at vi skulle bli sluppet av. Og det tok tid. Lang tid. I følge planen jeg hadde laget meg på Cachetur.no skulle jeg kjøre når bilutleie stengte, altså klokka 23.00. Men da hadde ikke en gang bagasjen min kommet på båndet enda. Så det ble noen spennende minutter. Heldigvis var det kø ved bilutleie-kontoret også, slik at jeg fikk ut bil, men det betydde også at jeg ikke startet på turen min før etter midnatt. Med de endringene det måtte gi.

En start

Jeg fikk etterhvert startet bil-gpsen ( Olga ), og kom meg bort til Cirklen / The Circle – Photo report. Ikke så veldig mye å se i dette regnet og dette mørket, men cachen klarte jeg i alle fall å se. Og etterpå tok jeg meg tid til litt handling. Greit å ha noe i bilen gjennom natta også. Det er jo ikke så mye man får med seg på et fly 😀

Av en eller annen grunn endte jeg opp med å kjøre til Challenge: All-round som neste. Her ble det et veldig greit funn, men jeg tok med meg beholderen inn i bilen for signering. For det var litt privat sånn midt på natten 🙂

Deretter tok jeg titten innover til Challenge: 20 lande/Countries. Et par taxisjåfører kikket rart på meg der jeg kom såpass sent, men enten fikk de oppdrag eller så gav de meg opp, for de kjørte etter en kort stund. Og jeg trosset nok en gang regn, og her også mye vind for å finne cachen. Greit å ha bilen i nærheten for signering i alle fall.

Ikke lett alene

Nå hoppet jeg over en cache på planen, og kjørte rett til ARKEN (Virtual Reward). Hadde jo hele området for meg selv, og tenkte å teste selfie-stanga mi. Men den hadde jeg faktisk glemt å lade opp. Så da ble det forsøk på å ta noen greie bilder med lang arm da. Ikke så gode bilder som jeg hadde håpet, men bildet ble det.

Ut fra Danmark

Nå var neste stopp ferga ved Rødby, for å ta den på billigste tid. Men jeg kjente at jeg ikke burde kjøre så lenge, og fant meg en rasteplass jeg kunne overnatte på. Greit å kjøre tryggere. Dermed kom jeg til ferga veldig mye seinere enn jeg hadde tenkt, men jeg kom meg nå over til Tyskland sånn i passelig tid i alle fall. Selv om denne fergen ikke akkurat er av de mest morsomme fergene å kjøre med da.

Need maintainance?

I dag hadde jeg en klar tidsgrense for caching, så noe måtte jeg nok hoppe over. Men det var både noen kommuner jeg ville innom, og en ny delstat også. Den første cachen på tysk jord i denne omgangen ble Nessendorferwegschatz. Den ligger i Plön kommune. Det ble bare et raskt stopp med et hurtig funn, da det ikke akkurat var flust av plasser å lete på heller. Greit med slike cacher innimellom ja.

Dekorert busskur

Deretter ble det et stopp ved Kaköhler – Schatz også. Parkerte like ved det som kan ha vært et busskur, selv om veien den lå langs ikke helt minnet om en vei for buss da… Tok turen opp i noe mat for å lete etter cachen, og etter et par torner var den jo funnet også. Så da rakk jeg å kjøre videre før det kom noen buss gitt 😀

Litt slitt stein

Ved Grenzsteine – Schatz ble jeg litt lurt av at gpsen ikke helt ville slå seg til ro. Så det ble en tur inn i skogen for å lete. Men jeg fikk jo ikke noe godt punkt å lete på det inne heller, så det ble ikke noe funn det. Men jeg skulle i alle fall se litt på hvordan disse steinene var som delte grensen, og da oppdaget jeg jo også noe annet rart. Og det var jo også cachen gitt. Dermed ble det jo et funn på meg allikevel her 🙂

Historisk

Nå var planen Mechelen-Vorpommern, og dermed inn i det gamle Øst-Tyskland. Men aller først skulle jeg også logge Lübeck kommune Vel, avkjøringen til Grenznah kom litt brått på, slik at jeg måtte ta en liten omvei før jeg kunne parkere bilen ikke så langt unna cachen. Og dermed hadde jeg allerede frest gjennom den grensen 2 ganger før jeg hadde funnet cachen. Og her hadde de også skilt som markerte dagen da denne grensen ikke lengre var noen grense 🙂

Enslig tårn

Godt inne i Landkreis Nordwestmecklenburg stoppet jeg ved Bardowiek (Lost Place). Slike plasser fascinerer litt, så jeg tok først med meg kameraet bort og tok noen bilder og bare skannet lett over området. Deretter ble kameraet lagt i bilen, og jeg tok turen tilbake til en litt mer grundig leting. Jeg hadde en forestilling om hvordan denne var, og hang meg litt opp i det. Men etter lang nok tid fikk jeg brutt meg selv ut av den tanken, og da ble jo en grei cache funnet.

Jeg hadde enda en slik plass på planen, men først var det II. Der falsche Pfosten. Her så jeg jo klart hvor loggen var glemt, men jeg måtte vente ut noen som satt på utsiden av et hus og fulgte meg nøye før jeg kunne gå etter cachen. Tok den like så godt med meg inn i bilen for signering også, for ikke å skape for mye oppmerksomhet.

Deretter gikk turen bort til III. Alte Pumpstation (Lost Place). Ikke like spennende plass som det tårnet, og ikke like bra sted å finne cachen heller. Det ble en del leting før jeg omsider gav opp og måtte dra videre.

Eventyrlig

Tilbake inn i Schleswig-Holstein hadde jeg et par nye kommuner også. Jeg startet i Herzogtum Lauenburg med først Spardose, da jeg også trengte noen euro til kveldens store begivenhet. Jeg gikk naturligvis feil vei først, og fikk den lengste ruten til cachen. Deretter ble det litt leting før jeg måtte vente ut noen mugglere ved å ta ut de pengene jeg ville ha, før jeg kunne lete videre, og tilslutt finne cachen.

Litt snurt?

Deretter gikk turen til det første webcam på planen. Veldig stille og rolig å gå bort til Askanierblick og kikke ut over elven herfra. Et fint område. De som var her når jeg kom gikk temmelig fort, så jeg hadde god tid til å finne rett plass for å få tatt bilde med det rette kameraet. Måtte også ta noen bilder av det samme området med mitt eget kamera, da bildene blir litt bedre da.

Litt lite utsikt

Deretter kjørte jeg videre til Hamburg, som jeg har logget tidligere. Jeg hadde egentlig mange earthcacher på dagens plan, men tiden gjorde at jeg bare endte opp med Bergedorfer Geesthang. Selv i litt dritt-vær var det noen som var og gikk her også. Og på gz stod det til og med noen ungdommer og fordrev litt tid. Jeg kikket nå på det jeg ville, og gjorde et godt forsøk på å få ut de riktige tallene på min gps. Men jeg måtte streve litt ja. Men svar fikk jeg ut til slutt.

Kul sel

Siste cache på dagen ble Blind Date ?! i Stormarn. Nå høljet regnet med, men allikevel gikk det folk ute her også. Det var mange morsomme skulpturer liker ved denne cachen, så jeg kunne se litt på de mens jeg vurderte hvor jeg skulle lete. Men det ble mye leting allikevel ja. Den hadde jo mange favorittpoeng, så jeg ville gjerne finne den også. Og etter en lang stoff kom jeg på noe lurt, og sjekket kanskje det mest opplagte stedet. Og det var det en stor boks 😀 Tok den med bort til bilen og signerte loggen i regnværet. Og kunne konkludere med at fangsten var bra nok den.

Farlig do

Jeg kjørte til rommet jeg hadde leid meg, og slapp inn for å sette fra meg bagasjen og ta stedet litt under oppsyn. Helt greit rom, omtrent som forventet, men med en do som var noe utenom det vanlige. For selve dolokket var dekorert med en ost og en mus. Og når du åpnet det, så var bakenden an musa på den andre siden. Slike ting finner man sjelden på hotell, men tydeligvis på AirBnb.

Kiske og Hansen 🙂

Så var det på tide å komme seg til turens store høydepunkt. I kveld skulle nemlig Helloween avslutte sin verdensturné i Hamburg. Og jeg hadde billett her. Ankom parkeringen en stund etter at inngangen var åpnet, men fikk grei plass til bilen, og ikke minst gikk det kjapt gjennom køen inn. Jeg var inne 4 minutter etter at bilen var låst. Så ble det naturligvis litt venting på at Helloween skulle gå på scenen, særlig siden det ikke var noe annet band som skulle spille. Men det var mye å se på. Og i det konserten dundret i gang, og Helloween med både Michael Kiske og Kai Hansen i besetningen, kunne jeg trygt si at det var verdt turen allerede.

Avslutningen

Konserten varte i to timer og førtifem minutter, og hadde ikke et eneste dødpunkt for meg. Og når siste slag i gulv-tamen hadde dundret seg ferdig i ørene mine (den var trigget til en saftig lyd) var jeg godt på vei til litt mat før jeg dro tilbake til rommet og noen timer med litt søvn. Og til sammen fikk jeg 14 funn og 1 DNF på det som ble turens første etappe.

Tidlig hjemme

Old-timer?

I dag skulle det bli en veldig utradisjonell avslutning på en tur. Vi skulle nemlig være veldig tidlig hjemme. Planen som lå på cachetur.no mente vi skulle være hjem rundt klokka 15. Det er ikke ofte vi planlegger for. Men siden AnetteSt skulle få hjem sine håpefulle tidlig i dag, så var det tidsplanen vår. Og enkelte planer er faktisk til for å holdes 🙂

Vi startet fra leiligheten omtrent etter planen, og var først innom en challenge jeg neppe kommer til å kvalifisere til uansett. Jeg mangler jo det FTF-genet enkelte har. Så jeg legger heller ikke inn noe notat på denne siden det bare vil ødelegge for meg. Men de som er kvalifiserte må jo få logge den. Og lurer du på hvilken det var, ja da kan du bare lure 🙂

Stable ved?

Min første cache i dag ble derfor Alla Hjärtans Dag. Det ble en kjapp stopp, for cachen ble veldig greit funnet. Og ikke var det noe spesielt her vi burde se på heller gitt. Den neste på min plan var Krokoms omgivningar L. Men her hadde jeg ikke lest nok logger. Rart det der når det bare står funn i rekken, da tror man at alt er bra. Men så viser det seg at cachen ikke er å finne av oss, og at den heller ikke har vært å finne av de som har logget den før oss. De hadde fått lov av CO til å logge selv om de ikke fant boksen. Og det var en stund siden. Så derfor logget i alle fall jeg denne som en DNF i håp om at den er tilbake neste gang jeg kjører forbi her.

Litt rim

Innimellom er statistikk en kjapp cache i veikanten. Det må vel kunne sies å være tilfellet med både Å så en till og Quick stop or flowershop(ping). Det var klart at noen her omkring har nylig gjødslet jordene, så det å bare få et par kjappe funn var helt greit. Og greit at ikke lukta hang for lenge i bilen også da 😀

Kommer toget?

Da var det litt mer artig å finne loggen på X- mas 0817 Tut tut sa tåget. Vi fikk jo en veldig grei posisjon der den burde være, men ble litt blind i letingen. Noen begynte å utvide søket også. Men heldigvis kunne jeg få øye på noe som ikke stemte helt, og vi kunne signere loggen omtrent på gz. Det er artig med cache-opplevelser som ikke er helt A4, jeg må innrømme det altså 😀

Artig maskin

Forrige gang jeg var ved Åse Kalkmuseum ble jeg veldig oppringt av arbeidskolleger som måtte få greie på en del ting. Dermed ble det litt dårlig leting, og jeg måtte melde en DNF da. Flere ganger har jeg tenkt at jeg må stoppe her, men det var først i dag at det ble anledning til det. Jeg hadde en tanke om at det kunne bli en del leting her, men det var ikke AnetteSt helt enig i. Hun bare kjente på en plass, og der var den. At ikke jeg hadde sett den forrige gang er ikke lett å forstå 🙂

Litt utsikt da

Den siste cachen på dagens plan var Trångt i Trång. Denne har jo en rating som tilsvarer litt leting. Vi kom vel fort fram til plasseringen av cachen, men hadde en del tanker om hvordan vi skulle få tak i loggen. Etter en liten stund skulle vi i alle fall gjøre et forsøk på å se om vi hadde rett i plasseringen, og nok en gang ble den letteste sendt opp. Og det ble vi overrasket over hvor lett hun kunne signere loggen. Men ikke oss imot 🙂

Dermed var cache-delen av denne turen over før klokka var 10.30 til og med. Det var litt shopping og litt mer shopping og en god del kjøring igjen før vi var hjemme. Blant annet måtte vi forbi en kassebil som på sommerdekk hadde hatt en skikkelig ulykke, men vi kom oss vel hjem med for meg 6 funn og 1 DNF som avslutning på en flott helg.

Rundt igjen

SSå var det klart for den dagen vi skulle fylle resten av Jämtland for AnetteSt og kirf. Dette gjorde jo magneos for 2 uker siden, men ingen av oss sier nei til en kul tur. Planen var nok en gang laget på cachetur.no, og inneholdt muligens litt mange cacher… Men det fikk vi se på underveis.

Hansken er kastet

Min første cache for dagen var Ännu ett PET-rör, og her var det ikke vanskelig å finne denne cachen. Helt tomt på denne parkeringen nå, og vi kunne bare gå rett bort og signere loggen. Det var ikke det ryddige området her, så en liten CiTo hadde nok gjort seg. Men dagens første funn var greit funnet da. Det formelig lyste mot oss 😀

Luftig elg

Det var det dessverre ikke med Stångparken. For her ble vi gående rundt i lang tid for å finne cachen. Jeg tror vi alle fire sjekket samtlige passer vi trodde den kunne være, og flere plasser opptil to ganger også. Men uansett hvor mye så kunne vi ikke finne den. Så til slutt gav vi på, og fikk dagens første DNF. Det er jo en del av spillet det.

Åpne døren

Jeg hadde 17 – Julkalender 2014 – Vi Komma,Vi Komma på planen forrige tur, men da fant vi ikke noen parkering for å logge den. Så etter at vi hadde tatt noen jeg hadde logget fra før, så kjørte vi opp hit i dag. I dagslys er det enklere å parkere, ikke minst siden vi i dag kom den rette veien. Og da kunne vi gå innom denne. Greit funnet i dag 🙂

Er det ny klubb der nå?

Det ble bare et kjapt stopp for å logge Fågel Rosa i tillegg til en annen cache jeg har logget før. Deretter kom vi opp til Bringåsen. Denne hadde en artig rating, og jeg tenkte jeg skulle klatre opp til den. Men jeg ville vite hvilken side jeg burde starte på, så jeg sjekket et par rør som jeg egentlig ikke trodde på, men som jeg bare ville gjerne all tvil på. Men da kom AnetteSt og bare klatret opp før jeg rakk å starte. Og dermed ble det hun som fant denne.

Litt villmark

En liten avstikker for å logge en cache som både er stor og har mange favorittpoeng, det er innafor. Så vi dro opp til ST:Priffeleden «KUNG» vi. Parkeringen var grei, og så fulgte vi noen stier. Men de gikk litt feil, så vi tok av fra de, og tok heller den veien som gikk mest rett fram. Og kom fram til en kul cache. Det ble litt diskusjoner om den faktisk var stor, men at den var verdt favorittene et sikkert. Og så ble det den letteste veien tilbake til bilen igjen.

Og hvorfor?

Det er utrolig hva folk kan finne på å sette opp av såkalte kunstverk. Vi var innom Sten på sten, på sten… og kunne se en flott varde, og var glad for at cachen ikke var på toppen av den, for å si det sånn. Den kunne jeg derimot signere etter å ha balansert litt på noen steiner. Og slått kirf i en ørliten konkurranse om å komme først. Ikke ofte jeg gjør det 🙂

Trenger vedlikehold?

Hva Vildhussen er visste jeg ikke når vi kom dit, men vi var i alle fall Välkommen till Vildhussens land. Ikke dårlig bare det. Det landet er i alle fall flott å se på, og det gikk greit å finne denne cachen også. Men hva Vildhussen er, det vet jeg egentlig ikke fortsatt. Og like fint var det jo også ved Sehr schön: Indalsälven, så vi kan trygt si at dette er gode plasser å besøke i fint vær i alle fall 🙂

Fint bygg

Siden vi hadde vært innom den nye kirken i Stugun for to uker siden, så måtte vi jo innom Stuguns Gamla Kyrka #12 2017 nå på denne turen. Ja, strengt tatt sett dro vi innom begge på denne turen da. Her var det i alle fall en fin gammel kirke som stod. Lave kirker er det ikke så ofte at vi ser. Det ble en rask tur ut av bilen for å logge denne, for det var ikke særlig tvil om hvor jeg skulle se etter den. Men denne var en liten smule fuktig. Jeg kunne feste loggen fast på en stolpe like ved når jeg signerte den, så litt omsorg har den sikkert litt godt av 🙂

Blikkstille vann

Nå var vi kommet inn i Bräcke kommun, og den første som stod på planen her var Sehr schön: Laxsjön. Her var det skikkelig idyllisk. Ikke en krusning på vannet, noe som gjorde at jeg bare måtte ta bilder her. Det å se disse trærne speile seg i vannet og på den andre siden se en liten soloppgang gjorde skikkelig godt, kjente jeg 🙂

Vi foretok et kjapt stopp ved BilSpan #2, selv om vi ikke hadde noe særlig tro på at den kunne finnes. Vi sjekket en del passer, men konkluderte fort at det var gjort en del ting i området her det siste året, så vi meldte DNF, enkelt og greit.

Is med utsikt

Nå kom det noen kjappe stopp på veien. Først innom en litt annerledes informasjonstavle på Välkomna till Sundsjö, før vi tok turen bort til en grusbane for å logge Stenhammarn #1 Nissavallen. Deretter kom vi til en fin liten plass i skogen der vi skulle logge The Intruders. Her var det så vidt kommet litt is på vannet, men overhode ikke så tykk at den tålte mer enn at vi skulle puste på den. Og dermed dro vi raskt videre til Dansställen i Jämtland – Furuborg

Av og til er enkelte cacher mye mer vanskelig å finne en mann skulle tro. Vi gikk rundt i skogen for å se etter S:t Olavsleden 11 Slåtte-Svedje. Og vi passerte nok cachen flere ganger før den kom til syne for oss. Og det var nesten tilfeldigheter som gjorde det. Men det gikk heldigvis bra. Jeg tror om denne hadde hatt annet som størrelse, så hadde det gått mye bedre 🙂

Litt kveldsstemning

Multi-cacher må være med, og i dag var vi veldig tett på Bandel 114 – Svänglingens hållplats. Vi stoppet i veien og kunne identifisere det tallet vi skulle ha. Etter en rask liten utregning hadde vi noen sluttkoordinater vi kunne prøve oss på. Og de stemte de. Cachen var kjapt funnet Og da var det fint å se litt utover denne sjøen her før vi kjørte videre.

Ser du han?

Det blir noen raske funn når man planlegger for å dekke et helt län på kort tid. Ikke fordi vi vil kjøre kortest mulig, men fordi vi jo skal sikre oss. Så derfor legges det jo inn en del andre cacher på turen enn de vi bare må ta. En slik var S:t Olavsleden 5 Slåtte-Svedje, som egentlig bare er et kjapt funn i forbifarten. Det trodde vi jo egentlig av Trash Bin – Håll Sverige rent også skulle være, men her kunne vi ikke finne noe som vi mener kunne skulle være cachen. Selv om vi kikket på alt vi kom over. Så her ble det enda en DNF gitt.

Ikke inn her

Ved Kryddstark 1 hadde jeg noe problemer med å få et godt nullpunkt jeg kunne forholde meg til, men heldigvis gjaldt det bare meg. Så dermed ble cachen funnet kjapt allikevel den. Kjapt funnet ble også 15-Julkalendern-2012 Skyttepaviljongens dansbana, og dermed var vi kjapt videre 🙂

Ikke mye brukt

Det å gå inn for å lete etter en cache rundt en togstasjon er av og til litt rart, særlig slik den er plassert ved Inlandsbanan Brunflo Station. Her var det egentlig mye som ikke stemte for meg, og vi kikket litt rundt for å se om vi kunne finne noe som kunne være cachen også. Jeg påpekte for de andre at det var et objekt som det kunne ha vært, men at det var alt for høyt til å være T 1,5. Men magneos mente vi burde sjekke den allikevel, og etter å ha ryddet og ordnet litt, så kunne han faktisk finne loggen allikevel. Jeg må si denne hadde fått en høyere T hos meg ja.

Let her?

Vi logget kjapt unna Bandel 114-Brunflo station och post på vei mot Lasses Lilla Nano – Nummer Två. For på denne cachen, så måtte vi lete. Her var det veldig mange plasser der en cache kunne gjemmes, og den hadde et hint som vi ikke helt skjønte heller. Heldigvis gav vi ikke opp så veldig lett, og når magneos utvidet søket litt lengre unna, så kunne han omsider signere oss inn i loggen også 🙂

Litt sånn 60-tall?

Ved Dansställen i Jämtland – Furuparken trodde vi at AnetteSt hadde los på cachen, for hun fulgte en flott sti fra bilen og mot vårt nullpunkt. Men hun gikk da rett forbi den. Vi andre så den litt mer fra avstand, så jeg kunne gå bort og signere den jeg. Deretter var jeg først ut av bilen ved 17 – Julkalender 2016- Tomten, slik at jeg var den som fikk lov til å se nissen på denne plassen også 😀

Radiostudio?

Ved Odens Ängar, ett nybyggt bostadsområde parkerte vi bilen på den andre siden av en liten jordvoll, slik at vi fikk en liten hindring på vei mot cachen. Men det tok jo ikke lang tid å finne den da. Og inne ved Populärast i landet ble et par objekter gjennomsøkt før cachen ble funnet. Egentlig et raskt funn, selv om magneos brukte litt tid på å få løsnet den slik at vi kunne få signert den da.

Stille

En cache jeg hadde gledet meg til var Östersunds bibliotek. Så planen var lagt slik at vi skulle rekke åpningstidene på denne. Men det var litt vanskelig å finne parkering her. Men vi kom oss til starten av den, og fikk begynt å lete. Og det tok litt tid før det omsider kom opp noe. Dermed visste vi hvor vi nå skulle. Men så var det å komme seg helt til siste steg da. Vi måtte spørre litt om hjelp før vi kunne få et mulig resultat. Mens de andre sjekket opp litt, så startet jeg letingen. Og etter at de andre hadde funnet ut at jeg var på rett sted, så kunne jeg plukke fram loggen og signere oss inn også 🙂

Etterpå var planen til damene at de skulle innom Systembolaget en tur, så da tok vi turen inn på det kjøpesenteret. Det gikk jeg handlet litt mat (det gjorde vel alle) og så fikk de handle det de trengte av alkohol, de som ville. Jeg hadde ikke behov for det.

På vei mot Klurigt värre møtte vi faktisk CO på en annen plass i byen. Så etter en kort samtale kjørte vi videre, og parkerte på en grei plass. Fint terreng å gå inn til cachen, og mens magneos og kirf er inne og signerer, så tenker noen andre på at de burde tatt en tur ut i buskene. Ikke så veldig tette busker, så det blir litt speiding. Og før et egnet sted er funnet kommer det en turgåer forbi. Lurer på hva vedkommende tenkte om oss som stod der og nesten sperret veien 😀

Flott solnedgang

Nå var det på tide med en wherigo, og vi dro til Arnljot. Og vi endte opp i et flott område med en skikkelig flott solnedgang. Denne måtte jeg bare forsøke å få tatt bilde av, så da litt jeg de andre så for letingen etter boksen til slutt. Men de klarte ikke å finne den før jeg kom fram til samme område da 😉

Nå kom vi til en litt kjedelig seksjon. For nå ble det fire DNF på rad for oss. Vi kom oss til delsteg 2 på Insomnade F4, Hunddagis, men fant ikke noe info videre. Så hadde vi ikke verktøyet til å få åpnet Key West. På The key is the key er det ikke sikkert vi skjønte hele oppgaven som var etter at vi hadde funnet delsteg 1, og så kom vi oss heller ikke videre på Taxfree. Da begynte noen av deltakerne å snakke om at vi ikke var så gode på multi-cacher gitt.

Da gikk det mye bedre på Krokoms omgivningar XL som faktisk lå der vi hadde regnet ut hvor den skulle være. Og humøret steg litt igjen.

Titte litt

Nok til at vi gikk løs på en multi til vi. Vi kjørte innom 13 – Julkalender 2014 – Luciakansliet, og fikk prøvd oss litt på et par field-puzzle igjen. Og denne gangen gikk det langt bedre gitt. Vi fant første steg og kunne pusle dette fram til nye koordinater. Og på disse fant vi en flott boks som vi måtte streve litt med før vi kom oss inn til loggen. Men vel verdt stoppet her.

Så kom dagens mest dramatiske opplevelse. Vi parkerte langs veien og gikk opp til MacGyverit 4. Men litt mørkt og glatt på veien, så satte vi igjen AnetteSt i bilen. Vi andre gikk opp til cachen. Og ble spekulerende en del på hva vi skulle gjøre. Vi kom oss litt videre, men det var noe som manglet. Vi sjekket cachebilen, og kirf gikk tilbake for å hente noe vi kunne jobbe med. Før hun var tilbake til oss, så begynte det å stoppe biler nede på veien. Og det kom en samtale fra sjåføren vår. Noen måtte komme ned til bilen, for det var kommet politi der nede. kirf tok turen nedover, og møtte på en politimann på veien. Men hun fortsatt ned for å støtte AnetteSt mens jeg og magneos gjorde forsøkte på å åpne cachen. Det gikk ikke, den gikk i stedet i stykker. Så det ble en klar DNF dessverre. Og så ble det også litt prat med politiet nede på veien før vi kjørte videre, politiet litt før oss. Men nå hadde de andre også mulighet til å krysse av det å møte politiet på cachetur å servere bingoer 😀

Der var den

Neste cache var en jeg hadde en litt sur DNF for 2 år siden. Jeg fant Cachomaten, men klarte ikke å få åpnet cachen da. Trolig var den litt frosset. Men i dag skulle vi innom. Jeg visste jo hvor den var, så det gikk greit å finne tilbake. Og heldigvis, i dag fungerte mekanismen, og loggen kom til syne. Enda en kul cache er logget. 🙂

Nå var det på toget med litt mat. Jeg har en tradisjon om å være innom MAX når jeg er i Östersund, og den kunne ikke brytes. Så da tok vi en pause her, fikk både mat og kaffe for min del, og så litt på resten av dagens plan. Vi måtte prioritere litt.

Litt merkelig

Vi valgte å dra til X-mas – 2017 – Jullotteriet for å få med oss en letterbox i dag. Og det var et kult valg. Vi fant første steg veldig lett, og det var en artig oppgave. Veldig nøye ble tallene for delsteg 2 funnet fram, og vi skjønte vi måtte gå litt. Damene tok seg av å kjøre frem bilen litt, mens magneos og undertegnede startet på gåturen. Det ble litt terreng før vi kom fram til rett plass, men cachen var grei å finne. Så dermed fikk jeg et nytt stempel i samlingen min.

Unødvendig bru

Når vi først har ødelagt en cache, da forsøker vi vel på den neste også? Det var temaet foran MacGyverit 3. Skjønt vi hadde jo et håp om at denne i alle fall skulle kunne logges. Vi parkerte bilen på et greit sted, og begynte å lete. Og det ble en del leting også. Inntil vi leste litt logger, og utvidet lete-området en god del. Til slutt klarte jeg å finne cachen, og den var ca 22 meter unna. Men altså, når jeg fant den, så var det klart at det var cachen altså. Dog måtte vi trå til litt før vi kunne signere loggen også. 😀

Kult hus

Vi hadde jo plukket en del cacher basert på favorittpoeng, og dermed var SanktOlofskällan et naturlig valg også. Vi parkerte på det vi i alle fall trodde var offentlig parkering, og gikk ned mot plassen. Et fint sted med mye å se på, selv i mørket. Og så var det litt leting, selv om en kul cache fort ble oppdaget. Vi fikk logget, og kommet oss opp igjen til bilen. Kanskje bra det, for der stod det nå folk og kikket på oss fra huset rett over veien. Vi kjørte så fort vi var inne i bilen vi. Og regnet med at om de ringte politiet, så hadde de allerede bilnummeret registrert 😀

Skrekkens skog?

Så tok vi turen innom Skräkkens hus, som er en multi med mye skryt. AnetteSt mente hun ikke ville bli med, men hun ble nå med allikevel. Vi fant delsteg 1 raskt, og kunne gjøre en oppgave for å få ut koordinater her. Og så pakket vi sammen og gikk dit pila pekte. Og ved de koordinatene var det en kul sak. Det ble litt organisering før vi klarte å få ut loggen, men det gikk. En skikkelig kul cache ble nå belønnet med favorittpoeng.

Ikke cache

Min siste cache i dag var Simon says. Denne var kommet til langs en rekke jeg allerede har logget, men virket kul. Derfor hadde vi disse på planen nå. Nå var det overhode ikke noe problem å få tak i loggen på denne da mekanismen var åpen på den. Likevel lot jeg de andre signere mens jeg gjennomførte spillet for å se hvor langt det var.

Og mens de andre logget et par cacher til kunne jeg være fornøyd med 36 funn i dag, selv om det ble hele 7 DNF også. Men vi var tidsnok tilbake i leiligheten slik at vi skulle rekke planen i morgen også 🙂

På kjente veier

Omtrent ikke før jeg har kommet hjem fra Sverige, så blir det enda en tur hit. Ikke fullt så langt denne helgen her da. Destinasjonen er satt til å være Östersund, og med et mål om at AnetteSt og kirf skal gjøre unna de kommunene i Jämtland som de mangler. Dermed blir kjøreruta ikke så veldig forskjellig fra den for 2 uker siden, men cachene blir jo litt forskjellig. Og med på turen er også magneos. Så dermed ble cachene signert med MAKK på denne turen. Som vanlig har turen blitt planlagt på cachetur.no der grunndelen var lagt inn av AnetteSt, og så har jeg litt offensivt lagt inn litt mer.

For min del tok det lang tid før jeg fikk mer enn et funn, da vi hadde en del cacher på planen som jeg allerede hadde logget. Det være seg løste mystery som nå var blitt ensomme, multier vi passerte eller cacher som da lå i forslaget fra starten av. Så da fikk jeg ekstra god tid til å spise den gode maten jeg ble servert i det jeg ble plukket opp hjemme 🙂 Den første cachen jeg skulle få funn av, var räkna med mig. Her leste vi bare den ene delen av hintet, slik at vi gikk litt rundt på måfå før magneos leste resten av hintet og kom seg til rett plass 🙂

Det ble bare en kjapp stopp ved Mattmar Info, da denne var en enkel park & grab. Det er liksom ikke så mye feil man kan gjøre når man bare får sneket seg mellom disse trailerne som stod parkert her. Så vi var kjapt videre, og nå skulle vi ta av den vanligste veien mot Östersund, og ta sørsiden av Storsjöen. Det er noe med disse kommunene da 🙂

Fin bukt da

Her nede ved Hallens ångbåtsbrygga var det både fint og stille i kveld. Du ser jo egentlig ikke så veldig langt, men i og med at det var en fin liten bukt rett bak cachen, så kunne jeg se litt på den og ta livet med ro etter at cachen var funnet. Man må jo kunne nyte noen av de små punktene man kan finne 🙂

Så jo kirkeaktig ut

I det vi parkerer ved Marby Gammelgård, så kan jeg se at dette må være et enda bedre område å se i dagslys. Så etter at vi hadde lett en del på feil sted, og omsider klart å finne cachen, så tok jeg en runde rundt og lot blitzen på kameraet lyse opp litt slik at jeg kunne se litt av området i alle fall. Greit å ha litt peiling på plassen 🙂

En liten ventebu

Berg kommun var årsaken til den lille kjøre-ruten vår. Dette var jo også en kommune som AnetteSt og kirf ikke hadde enda. Vi hadde en cache på planen som ble logget for to uker siden, og deretter ble det tre veldig kjappe funn som sikret at magneos og undertegnede fikk noen funn også. Det ble temmelig likt på både Kårgärde, Sanne og Sanne II. Men da var i alle fall kommunen skikkelig logget 🙂

Annerledes kirke

Dagens siste kommune var Östersund. Her var det kirf som manglet denne. Vi startet med et lite gjensyn på en boks jeg hadde fra før, men som var Stor før vi kjørte til Näs kyrka. Her ble det en del leting før magneos omsider kunne se cachen, og vi kunne få logget denne. Det var bra, for jeg synes denne kirka her var litt annerledes enn mange kirker, og jeg likte den framtoningen denne fikk nå i dette lyset 🙂

Av og til så burde man stole litt mer på andre, sies det. Men stemmer dette alltid da? Jeg var litt usikker på om Olga hadde all den informasjonen som skulle til, så jeg protesterte ikke så veldig mye når vi hadde en litt annen rute enn den jeg så på. Årsaken var at kirf hadde hentet opp neste cache på planen, og navigerte oss inn mot den. Det vil si, det var ikke helt det hun gjorde. For hun hadde ikke redigert hele planen, så hun førte oss inn til Lyransgården som hadde vært på planen tidligere, men som var tatt bort for å spare litt tid. Men det oppdaget ikke vi helt før vi stod 2 meter fra den cachen. Så da logget vi naturligvis den før vi kjørte videre også da 🙂

Ut på post?

Nå kom vi oss da til neste cache på planen i alle fall. Det var Rådjurspasset i Bleka, der vi jo hadde en del tanker om at vi måtte klatre litt, for denne hadde en T3 på seg. Men den var da en alt for enkel 3. Vi fant cachen kjapt og greit, og kunne notere at det ikke var noen som helst rådyr på dette området nå i alle fall. Kanskje like greit sånn på sein-kvelden det da 🙂

Stilig cache

Den cachen som hadde flest favorittpoeng på dagens plan var Trollkors. Her var det greit å finne cachen, og joda, denne skjønte jeg hvorfor hadde fått disse poengene også. Dette var en godt laget cache med mange detaljer som jeg likte. Så da ble det klart at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også. Skulle da bare mangle med en slik cache 😀

Hjemmelaget

Med et navn som Fladdermusen på den neste cachen, så ville ikke AnetteSt være med ut av bilen en gang. Og det var jo synd for henne. For denne cachen synes jeg var litt annerledes, og får et favorittpoeng for gjennomføringen. Det er slike cacher som er artige å finne når man er ute på tur, et lite avbrekk i rutinen så og si.

Hvorfor ikke helt tett?

Ved Glitter vid bäcken ble jeg nesten mer fascinert over hvordan noen har lagt denne bekken i rør på en veldig klumsete måte, enn å se meg omkring etter cachen. Dermed var det veldig greit at jeg ikke trengte å være den som fant cachen også. Grei arbeidsfordeling kan vel det kalles 😀

Når vi kom fram til OSDART – 1 synes vi helt klart at denne ikke har riktig rating på terrenget. For ingen av oss klarte å få tak i den av oss selv. Så til slutt fikk AnetteSt ta i bruk låret mitt for å komme seg opp. Hun er tross alt den letteste av oss. Og så en runde til for å sette den på plass etter signeringen også.

Lett skog med lukt

I beskrivelsen til Svavelosande/malodorous spor det at det kan være en spesiell lukt på denne plassen, og det må jeg jo bare si meg veldig enig i. Det luktet ikke spesielt godt her nei. Så det var litt om å gjøre å finne denne cachen så fort som mulig synes nå jeg i alle fall. Og den var heldigvis ikke så veldig vanskelig å finne heller.

Den siste cachen på min plan var Semesterhemmet. Denne skulle ha vært en grei cache, men her ble vi gående og lete på en type installasjon som jeg ikke synes en cache bør henge på. Og vi måtte lete veldig lenge også. Faktisk så lenge at vi til slutt gav opp og logget DNF på den.

De andre hadde igjen en cache på sin plan, som vi da fant omtrent der jeg hadde funnet den før, så etter litt krumspring var de også ferdige og vi kunne kjøre til den leiligheten vi hadde leid via AirBnb for denne helga. For meg var det nå 15 funn og dessverre da 1 DNF. Men en fin første dag av denne turen 🙂

T-dagen

Alle turer må da ta slutt også, og i dag var det på tide å sette kursen hjemover etter årets siste MEGA for min del. Vi kunne jo ikke kjøre den raskeste veien, så jeg hadde laget en plan på cachetur.no for å kunne dekke opp de siste kommunene i Västernorrland for min del, og i Jämtland for magneos og Munkeli sin del. thomasnb2 vil enda mangler en her. Men han skulle få en i Trøndelag da. Og i tillegg skulle Munkeli kvalifisere til en challenge ved å ta alle terreng-ratingene i dag. Så vi hadde litt å holde styr på.

Etter frokost og utsjekk var vi klare til å sette kursen til Stolen with pride. En mystery som var ferdig løst, og som kunne være litt vanskelig å finne. Det stemte ikke helt da, for vi skjønte fort hvor denne var, og vi klarte å se den også. Men derfra til å få tak i den og logge den, det var litt mer problematisk gitt. Vi måtte etter hvert gi opp og starte også denne dagen med en DNF. Ikke den beste starten på dagen nei.

Ikke noe rart syn dette

Det ble litt bedre når vi kom bort til Gott Nytt År Sundsvall 2. Her var det jo klart hvor vi – les thomasnb2 – måtte se etter cachen da. Og som vanlig på slike cacher, så er han nesten kommet halvveis opp før vi andre har rukket å se på hvordan vi kunne ha kommet oss litt opp. Fordelen for oss er jo at det da går raskt å logge cachene 🙂

Litt skog her

Har jeg noensinne nevnt at jeg liker multi-cacher, så er TRANSFORMERS «The Quest For The Allspark» enda en glimrende forklaring på hvorfor. For her var det en skikkelig gjennomført boks som møtte oss. Litt kronglete å finne veien opp først, da noen velger å gå mer rett fram enn andre, men etter hvert var vi alle samlet på rett plass. Dessverre var noe av beskyttelsen for første delsteg blitt ødelagt, men ikke noe som var noe ødeleggende for vår opplevelse. Så her var det bare å gå i gang med løsing av oppgaver og finne nye delsteg i denne skogen. Området passet også flott til oppgaven, slik at det ble et soleklart favorittpoeng på denne i det vi fant loggen også. Og etter oss kom det flere cachere i flere grupper.

Hjemme fra kontorstolen hadde jeg løst Birsta Letterbox, så her var det bare å kjøre innom for å finne cachen. Vi parkerte så nærme vi kunne, og gikk opp den litt bratte bakken rett opp til cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne den heller, når den har rett størrelse. Så var det bare å velge seg ut noen bokstaver til å stemple i boka mi da, for det var litt for mange til at jeg ville stemple alle. 😀

Tørrlagt ja

Vi skulle delta på noe sosialt i dag også, og kom opp til CITO dagen efter FAD 2018 Sundsvall i god tid til oppstart. Fikk tak i en sekk og tok en runde sammen med opptil flere forskjellige cachere der vi også gikk rundt og samlet informasjonen til Norra Berget – Virtual Reward også. Og naturligvis også litt søppel da. Selv om det var veldig mange som skulle gjøre akkurat det på de samme plassene da 🙂

Gravstein?

Etter at vi hadde levert fra oss søppelet hadde vi litt tid fram til neste event, så vi tok med oss en liten gjeng og gikk til CSI Sundsvall: Murder at North Mountain. Her ble det et veldig greit funn, og trolig flere som så hvor de skulle finne en cache der vi stod en såpass stor gruppe litt inne i skogen. Så var det tilbake til utgangspunktet og delta litt på After FAD 2018 Sundsvall – Norra Stadsberget. Det vil si, deltakelsen ble jo mest å si ha det til alle bekjente før vi gikk til bilen og satte kursen hjemover. Dog via noen små omveier…

Først ute var Timrå kommun som var en ny kommune for meg også. Vi hadde plukket ut Wherigo Timrå som den første her. Vi kom fram til et område som godt kunne inneholde cachen, men det ble litt leting etter den. På det stedet vi hadde som sannsynlig gz, hadde alle mulige spor etter andre geocachere, så vi kikket veldig nøye etter cachen. Men det var den jo ikke. Så måtte vi utvide litt, og etter en liten stund kunne jeg kjenne ble som ikke helt passet inn. Og med litt makt kunne vi få fram cachen og signerte loggen også.

Wifstavarf

I området her var det flere wherigoer vi skulle innom, og den første var TGCJ-161205 Klappar överallt. Det nærmer seg jo jul, så skulle artige oppgaver kan man jo ta med seg på veien mot Wifstavarfs brukssamhälle – Virtual Reward. For denne skulle vi ha med oss, naturligvis. Et fint bygg ble vi vist fram, og vi la merke til at vi ikke var de eneste som skulle stoppe her i dag 🙂 Og etterpå skulle vi også få logget TGCJ-161209 Julmemory slik at vi ikke fikk tom for wherigoer i statistikken 🙂

Noen gjør en innsats

Den siste cachen i Timrå var en cache med mange favorittpoeng. Men ikke hadde jeg skjønt den cachen helt under planleggingen. Men heldigvis, i det vi kommer fram til Miss Decibel er det allerede noen svensker som er her og holder på med å løse den. Og siden jeg ikke skal røpe for mye, så får jeg bare si at dette var en kul opplevelse, og at vi lovte svenskene at vi bare skulle logge og låse igjen cachen vi. Og denne var det helt klart flere som ville ta, da det kom noen nye mens vi pakket sammen.

En liten elv her ja

Så var vi inne i Härnösands kommun. Her skulle vi ha vært en tur i går, men litt omprioritering da gjorde at denne kommunen ikke var logget enda. Men det skulle vi nå sikre i dag i alle fall. Først skulle vi gå etter en cache med litt høy T-rating på. Det passet jo bra for Munkeli også. Og dermed kom vi fram til et fint lite område som skulle inneholde Ågrena. Vi hadde en tanke om hvordan denne kunne være laget, så vi delte oss opp. 2 gikk mot delsteg 1, samt at 2 gikk mot der vi forventet at finalen skulle være. Og begge delstegene ble funnet omtrent samtidig også. Så her gikk det unna 🙂

En liten kirke

Vi hadde naturligvis også en tradisjonell cache på planen for å sikre oss denne kommunen her. Og dermed stoppet vi også på Gott Nytt År Viksjö. Egentlig bare et raskt stopp i veikanten, for cachen ble veldig raskt funnet. Og den hang litt lavere enn vi hadde forventet ut fra T-ratingen også. Men det kunne da også ha vært en kirke-cache dette da 😀

Mer overvann enn elv

Så skulle jeg gjøre ferdig Västernorrland også. Og den siste kommunen var Sollefteå. Vi skulle jo bare ha en enkel cache, og på planen hadde jeg satt opp Åkroken. Nå parkerte vi ikke nærmest cachen, men det var jo ikke så langt å gå da. Et greit lite område, men vi måtte lete litt da. Men letingen gav et funn av en litt morsom beholder, så stoppet var vel verdt tiden det altså 😀

Titt titt

Nå var vi på vei inn i Jämtland igjen. De andre hadde noen flere kommuner de ikke har logget enda. Den første av de var Ragunda, der den første cachen var en med en del favorittpoeng på seg. Vi stoppet like ved Skoogstokig #11 Peek a Boom, og gikk bort til den. Jeg ble i alle fall litt overrasket over hele denne installasjonen her. Det kikket en liten kar ut på oss i det vi kom fram, og etter litt latter fra min side, så var loggen også fremme. Artig 🙂

Bygge i høyden?

Jeg hadde lagt opp Fors Kyrka på dagens plan, siden det både var en multi og en kirke-cache. Ved første delsteg kom vi fort fram til koordinater som vi dro innom etterpå. Og der ble det også et kjapt nok funn. Men jeg rakk å ta bilder av kirken da. Sånn om det faktisk var kirken jeg tok bilde av da… 🙂

Her skiltes det

Nå dro vi ut på en liten tur for å finne en cache som Munkeli trengte til din challenge, men den ble for langt unna for dagens tur ja. Dermed fulgte vi planen videre, og dro til Stigen till Hängbron SiR#14 2018. Jeg hadde sett det var en del enkle letterbox-cacher i dette området her, og når de er løst, er det jo greit å kjøre innom. Her ble det litt leting etter rett plass, men vi holdt skjemaet ganske bra.

Det ble litt den samme letingen etter Sudoku også, før vi stoppet innom Söndags puzzle SiR-2016 #17 siden også løste mystery bør besøkes. Det kan jo være lenge til vi er tilbake i dette området igjen må vite.

En liten flokk

Nå hadde Munkeli funnet fram T5 on Fire SiR #11 2016 for at han skulle få dekket de fem stjernene i terreng-ratingen i dag. Og dette var en skikkelig T5. Etter å ha funnet ut hvor cachen var måtte vi rigge til med tau slik at thomasnb2 kunne komme seg opp i treet. Det gikk vel sånn akkurat etter planen. Men dette treet var så full av kvae at noe satte seg fast i tauet. Eller noe? Faktisk så mye at thomasnb2 ikke kom seg ned igjen slik han hadde planlagt. Og det å la han henne der som en bytteting i cachen var vel ikke helt fint heller. Men heldigvis er den mannen en forsiktig mann, slik at han hadde med seg noe ekstra opp i treet. Så under litt nervepirrende observasjon (og sikkert teite spørsmål) måte vi se at han koblet seg av den bremsen han satt på, og over på ekstrautstyret han hadde med før han kunne komme seg ned. Men han kom ned i et uskadd stykke da, godt var det 🙂

Så stoppet vi også innom den siste letterboxen vi hadde i denne kommunen, nemlig Letterbox af Ragunda SiR #25 2017. Nok et greit funn, og en letterbox til på statistikken.

Ikke mye igjen

Da vi kom til parkeringen for Selsvikens TB-hotell SiR #14 2017 ble vi litt overrasket. Hele området her var et stort hogstfelt. Det sto bare igjen et tre på hele området. Vi måtte jo ta turen bort til treet, og joda, det var det treet som cachen var i. Det var ganske utrolig. Så vi logget cachen, og jeg tok med meg alle de tb’ene som lå der. Mest i frykt for at også det treet skulle forsvinne før CO rakk å se til cachen.

En fin bygning

Inne ved Stuguns Nya Kyrka SiR #20 2017 synes nå jeg det var temmelig privat i det vi ankommer plassen. Det virker nesten som noen skulle ha et arrangement like ved cachen. Men vi måtte jo prøve å finner fram da. Og heldigvis tok det ikke så veldig lang tid før magneos hadde sjekket den rette plassen heller. Og det uten at noen hadde kommet ut til oss gitt 🙂

Inne i Östersund skulle vi spise litt også. Men først passet det å logge Punkt till punkt! Denne var ikke så veldig vanskelig å parkere ved heller. Dermed dro vi alle ut for å lete etter cachen. Og da tar det heldigvis ikke så lang tid før vi finner den heller. Deretter kjørte vi til Max for å spise litt, og se litt mer på hvilke prioriteringer vi skulle gjøre for resten av turen.

Jeg har en gang tidligere vært ved Mail by train sitt første delsteg, men hadde nok helt klart ikke øynene med meg den gangen. Nå i dag var situasjonen veldig mye annerledes. I dag kunne jeg lett finne det jeg ikke fant sist, og en artig oppgave kunne løses for å finne sluttpunktet til denne. Og siden den ikke var så langt unna, så tok vi naturligvis titten innom i dag for å logge den. Fint å få slike gamle DNFer ut av verden 🙂

Den siste nye kommunen som skulle logges var Krokum. For magneos og thomasnb2 i alle fall. Og den første cachen her var da 24 – Julkalender 2016 – Nu är det jul igen. Slike puslespill er jo greie å løse, slik at vi hadde de riktige koordinatene klare. I det vi kommer opp dit, viser det seg at helgen har tatt litt på thomasnb2, så han trenger en liten luftepause mens vi andre leter etter cachen. Og litt etter at den var funnet kom han tilbake til bilen, og var sterkt redusert. Men vi måtte jo hjemover da.

Nå skulle vi innom en butikk, da noen trengte litt snus. Harryhandel altså. Jeg fant ut at jeg skulle se etter noe annet, og endte opp med å bli veldig sein ut av butikken. Dermed hadde de andre logget Krokoms gåslinga 11 mens de ventet på meg. Så da ble det jo et enkelt funn for meg.

Så skulle vi følge planen igjen. Neste stopp var Krokoms TB-Hotell. ** magneos** kjørte sånn der Olga dirigerte, men vi er ikke helt sikre på om det var vei eller sykkelsti kjørte på. Vi skylder på at det var mørkt. Uansett fikk han puslet oss temmelig nærme, og vi fikk logget cachen greit 🙂

Nå var det på tide å logge enda en ekstra cache. Munkeli måtte ha en cache med 3,5 stjerner i T-rating også. Og han hadde da sett seg ut Fiskevägen via mobilen sin. Vi parkerte på et greit sted ikke så langt unna, og kunne gå de få meterne bort til rett plass. Nå tok fortsatt thomasnb2 på seg klatre-jobben, selv om jeg tror flere av oss hadde klart å komme opp til denne. Men i alle fall burde Munkeli takke nevnte herre godt for å få gjort ferdig denne challengen 🙂

Namaste #013 ble etterlatt forrige gang jeg logget cacher i denne serien i Mörsil. Og siden den gangen har den faktisk rukket å bli ensom også. Så den var satt på planen for å se om den fortsatt var tilstede. Koordinatene har jeg jo hatt liggende lenge må vite. Og vi fikk oss en liten fottur gjør vi begynte å lete etter cachen. Noen fikk til å lete i rett område uten å finne den, men heldigvis gikk thomasnb2 over en gang til, og kunne finne den fram. Og ingen hadde logget den denne helgen heller, før nå da 🙂

Var vi på rømmen?

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke The war is over. Og har lest en del logger som sitter at det er usikkert å finne delsteg 1. Men de andre var med på å prøve. Vi parkerte utenfor bommen, og gikk bort til de angitte koordinatene. Her fant vi jo en bunker som vi måtte gjennomsøke, men vi fant ikke noe informasjon vi kunne bruke videre. Men vi gjort litt som andre cachere har gjort, vi utvidet vår horisont litt. Da kunne vi finne flere slike bunkere, og i en av disse kunne vi jo også finne en logg vi kunne signere. Synd den ikke er helt i orden denne, for slike er artige å besøke.

Dagens siste cache skulle bli den eneste i Norge på denne turen. thomasnb2 har nemlig ikke logget noen cacher i Meråker enda, og det må vi jo gjøre noe med. Derfor var det lagt inn et stopp ved Kyllofallet i mørket nå. Vi var litt usikre på hva det var vi egentlig skulle se etter, men det ble et kjapt funn allikevel. Og dermed var det bare å sette kursen mot Trondheim igjen. For nå var det greit å finne sin egen seng etter 33 funn og 1 DNF i dag 🙂

Årets siste mega

For selve dagen for MEGA-eventet hadde jeg merkelig nok også en plan laget på cachetur.no. Eller, det var egentlig mange planer. Fordi det var litt tidsfrist på dagen i dag. Jeg skulle nemlig holde et lite foredrag som en del av programmet under eventet.

Så etter frokost og litt styr var vi klare for å gi oss i gang med de første cachene. Første stopp var Arkham Horror. Her ble det mye leting på oss, veldig uten å finne en eneste antydning til en cache. Så dermed endte vi opp med en DNF på dagens første forsøk.

Fin utsikt her 🙂

Dermed kjørte vi opp til Full Metal Jacket med visshet om at denne ville vi i alle fall klare å finne 😀 Vi kom til en fin plass der det var flere andre cacher som hadde vært og som skulle dit. Vi traff blant annet strandum som hadde gjort seg ferdig med cachen når vi kom. Så etter litt prat til vi turen ned også. Etter de vanlige bildene, så måtte jeg også ta noen bilder av skiltet her. Sikkert veldig naturlig for de som bor her, men for meg ble dette bare morsomt 🙂

Litt kø for signering?

Nevnte strandum fortalte om en D4 han hadde måttet gi pass på tidligere her, og den var neste på listen vår faktisk. Vi kjørte inn og parkerte ved GC Sundsvalls Julkalender 2012 #6 St Nicholaus og begynte letingen. Og vi måtte lete lenge ja. Og flere kom til. Både svensker, finner og nordmenn var det i det cachen omsider ble funnet. Skikkelig lite mini-event ble det til slutt. Og da var det morsomt at det også var magneos som ble han som fant den.

Treet hold ikke helt

Jeg liker jo letterboxer, og har som mål at jeg skal logge nr 100 i løpet av 2018. Så da hadde jeg flere på dagens plan også. Dessverre kan man kanskje si. Fordi vi startet med Problem i smurfskogen – Rädda smurfan, og det ble virkelig et problem også. Et så stort problem at vi er usikker på om vi faktisk fulgte sporet i det hele tatt. Vi vandret skikkelig rundt i skogen, og endte opp tilbake der vi var kommet fra, helt uten å se en eneste smurf. Så dermed kastet vi inn håndkleet, og lot Gargamel beholde Smurfine…

Artig loggbok

Nå var det på tide å komme seg opp til Mega Sweden FAD 2018. Med en litt terrengbil som magneos har, så kunne vi finne oss parkering ikke så galt til. Vi gikk inn og fikk registrert oss, og så tok vi turen til lokalet jeg skulle holde foredrag i. Før meg var det de svenske reviewerne og Annie Love som brukte tiden til prat og spørsmål fra salen. En fin seanse det. Og deretter var det min tur til å forsøke å selge inn cachetur.no til de som var tilstede. Jeg gjorde i alle fall mitt beste. Etter foredraget signerte vi dragen som var loggbok for eventet.

Fin utsikt da

Rett utenfor lokalet omtrent. Der ligger det et par multi-cacher med mange favorittpoeng. Disse skulle vi ta før vi dro videre ut. Vi gikk med oss kawlii og thomfre på disse også, og kan trygt anbefale både The Hurt Locker og Mission Impossible: Laikasyndikatet til alle som vil ha en god opplevelse eller to. Begge cachene var gode og med oppgaver som måtte løses underveis. Og da var det bare å legge igjen et favorittpoeng på hver av de da.

Litt utsikt i alle fall

Nå trodde jeg vi skulle ha litt mat, men de andre hadde spist, så da dro vi bare til med neste plan. Det var bare en earthcache på denne turen, og den kom nå. Vi kjørte så nærme Fläsian Tombolo vi kunne komme, og gikk det siste stykket bort. Der ble det litt diskusjoner gjør vi hadde kommet fram til noen svar. Og så ble det enda noen diskusjoner om vi ikke skulle ta en cache litt lengre unna. Men planen var allerede full nok synes jeg.

Spor i trær?

Nå var det en liten løype med en del cacher med kule attributter eller kombinasjoner av D og T, samt et par andre ting. Først ute var Ny trail på gång? #9 som var løst hjemmefra. Den var grei å finne, selv om det var litt kupert terreng på vei inn da. Men vi kom oss fint fram. Og på vei tilbake til bilen stakk thomasnb2 bort til Ny trail på gång? #8 og logget den også. Så mye for å holde planen liksom…

Solen på vei ned

Litt langt over bakken det det en liten minion. Egentlig hadde det det ut som han hadde sittet det veldig ensom, men i løpet av denne helgen hadde han fått besøk før vi kom hit. Men vi måtte jo se om vi kunne Hjälp minion Jerry ner! Vi har jo med oss litt av hvert på tur, og med alt vi hadde, så kunne vi fint finne denne rømlingen. Men vi lot han bli igjen der oppe vi. Det var til pass for han det.

Vann er alltid moro

Det frister litt når en multi har både UV og en artig kombinasjon, så derfor stoppet vi ved starten på En Liten Multi. Det gikk vi gjennom det vi kunne, og var litt i tvil om alt vi så. Men så gikk lyset opp for oss, og vi fikk koordinater til neste steg. Ved det steget klarte vi også å få ut koordinater, og så ble det til at vi tok både steg tre og det siste steget også. Enda en artig cache vi fikk logget.

Ikke helt islagt 🙂

På planleggingen hadde noen lagt inn Walk on Water, og den ble det tid for nå. Men ingen av oss er helt Jesus gitt. Selv om thomasnb2 gjorde så godt han kunne. Jaja, han ble nå veldig våt av dette stuntet, så etter logging fikk han løpe til bilen og forsøke å få litt vane i seg. Så kjørte vi treet til hotellet slik at han kunne bytte til varmere klær. Det skulle da bare mangle.

De fant den

Nå begynte det å nærme seg tid for cache-slipp på eventet, så vi satte kursen oppover igjen. På veien stoppet vi for å logge Big før vi fant igjen den samme parkeringen som i stad, og logget Först ut før vi gikk inn. Det som slo meg nå var at dette var en litt annerledes opplevelse en det jeg har hatt før. Jeg gikk litt rundt, og tok kontakt med Annie Love, og fikk satt henne i kontakt med thomfre også. Og hun hadde mye bra å si om cachetur.no.

Så samlet jeg med meg noen TB som skulle til Norge og fikk faktisk tanket opp gps’en med de nye cachene. Og så satte jeg meg og ventet på at de fleste skulle ha kommet seg ut fra lokalet. Og så diskuterte vi noen flere planer for kvelden.

Artig delsteg

Det endte opp med at vi dro ut til Arkadia som ikke stod på planen. Etter å ha funnet koordinatene til delsteg to kjørte vi dit. Der var det omtrent fullt på parkeringen, så magneos parkerte litt unna, mens kawlii fant en plass der hun kunne sette fra seg bilen. Så venter vi på at de gjør oss ble ferdige før vi gikk ned for å se på neste oppgave. Og det var det bra at vi gjorde, for denne var en kul sak. Vi måtte gjøre noen forsøk, først ved thomfre og deretter ved thomasnb2 før vi fikk koden for å kunne logge cachen. En artig sak. Men dessverre ikke det morsomste for kawlii, for mens vi står der nede ved installasjonen, så hører vi et smell. Der blir hennes bil påkjørt av en som skulle rygge seg ut av parkeringen der. Det må jeg kunne si var temmelig talentløst. Og garantert ikke noe problem med skyldfordelingen der nei. Men da måtte jo hun bli stående igjen og skrive skademelding da. Og det er kjedelig.

Død beskytter av cachen

Vi tok i stedet turen ned til sentrum, og satte igjen bilen ved hotellet igjen vi. Så gikk vi først til The Fountain – Virtual Reward 2017/2018. Litt vanskelig å se alle tingene der i mørket, men etter et par runder rundt fontenen, så mente i alle fall jeg at jeg nå hadde alle de svarene jeg måtte ha. Så da ble det funn her også 🙂 Deretter gikk vi bort til Vängåvan, der vi egentlig ikke fikk noe godt nullpunkt. Men vi kikket nå litt rundt, og plutselig hadde vi klart å få den fram i natten også 🙂

Så gikk vi bort til Sundsvalls minsta letterbox. Vi visste en del om hva vi kunne finne, og vi fikk bekreftet det allerede før vi kom fram. Det var nemlig noen andre som hadde vært innom startpunktet for denne, og hadde informasjonen klar. Vi gikk dog bort dit, mens jeg beregnet ny plassering. Og sammen med disse andre gikk vi da i rett retning, og fikk logget cachen helt greit.

Nå skulle vi tilbake mot bilen, og på veien langs der var vi innom Sundsvalls stadspromenad som det var veldig greit å få logget når vi nå gikk rundt i byen her allikevel. Deretter gikk vi løs på The Walking Dead. Her snakker vi en helt annen opplevelse enn vi har hatt på andre cacher. For her måtte vi høre på lydfilen og finne vår vei fram til den plassen der vi kunne finne nye koordinater. En tøff opplevelse. I det vi hadde koordinatene, så valgte de andre å spise litt mat før vi dro for å logge cachen 😀

Kul hule

Før vi gikk inn for å vite hvor neste års FAD skal være, så så vi at det var en multi av størrelse Stor som startet like utenfor lokalet. Så vi satte igang med FAD Sundsvall 2018 #1 – Tarzanstigen. Vi kunne finne de tallene vi trengte underveis, og fikk gått i et kult område, selv om det ikke alltid var like lett å se hvor vi skulle gå. Men vi kom oss nå fram, og til en veldig liten boks…. Det var en liten nedtur da.

Så gikk vi inn til et band som ikke imponerte meg, og ventet sammen med mange andre på at de skulle bli ferdige med band og loddtrekning, og kunne annonsere at neste års FAD går i Lidköping. Og joda, vel tilbake på hotellet måtte jeg jo sjekke litt avstander og slikt, så det blir vel tur i 2019 også. Og dermed var dagen over med til sammen 20 funn og 2 DNF på meg.

« Eldre innlegg