Kategori: 05 – Mai 2018

Bike in the Park

Like greit å innrømme noe først som sist, er det ikke? Joda, jeg kan fort bli litt hekta på et par ting som ikke er helt rett fram. Ser jeg noe jeg har lyst til å jobbe mot, så gjør jeg fort det. Og slik er det med Challenger også. Og til og med challenger som ikke gir meg noe eget funn…

For noen uker siden, så hørte jeg om en online challenge der alle kan delta. Ok, den har base i USA, og gir sikkert noen premier til de lokale som deltar der, men hvem som helst kan i prinsippet delta. Og disse utfordringene er gradert på en slik måte at det er lett å komme med på de, men du kan velge vanskelighetsgrad selv. Og så deler de ut poeng. Alt dette er jo rett og slett litt uimotståelig da. Og når utfordringene går fra mandag til søndag, så gir det meg et lite spark bak, i alle fall. Organiseringen av denne er det Georgia Geocachers Association som står bak, og det er 3 ulike nivåer hver uke. Og du velger det nivået du vil den ene uka, og kan velge annet uka etter.

Alle disse utfordringene har titler etter sanger, og denne ukas utfordring er Stagefright. Og da snakker vi jo frykten for alle de stegene som en multi kan gi. For å kvalifisere til bronse må du logge nok multier til å dekke 3 steg. For sølv er det 6 steg, mens for gull er kravet 10 steg. Vi snakker ikke at alle stegene må dekkes av 1 multi, det kan godt være 5 multier med 2 steg for å nå opp. Og siden jeg er en av de som liker multier veldig godt, så var det naturlig for meg å strekke meg etter gull-nivået. Men så er problemet at jeg har tatt så mange av multiene i Trondheim, at jeg måtte se litt utenfor for denne oppgaven. Og da falt valget fort på Orkanger.

Siden det skulle være event her i dag, så kunne jo dette kombineres med en liten sykkeltur også. Og da må det litt planlegging til. Jeg laget meg en liten tur på cachetur.no der jeg kunne fått 19 funn om jeg hadde gått inn for det. Så da var det bare å sette sykkelen fast i stativet på bilen, og sette kursen utover etter jobb.

Nei, her var heldigvis ikke cachen

Jeg traff på litt kø på vei ut, men mindre enn jeg hadde trodd. Så jeg følte jeg var veldig innafor i det jeg kommer inn mot E 39 – Norges første OPS-vei og E 39 – Fanget mellom to tunneler. Dette er cacher jeg har passert mange nok ganger nå, og i dag skulle de logges. I det jeg kommer fram til plassen ser jeg at det står en bil der, og lurer på om det er en annen geocacher som er på farten. Men nei, det var bare en som tydeligvis måtte lette litt på trykket. Så dermed gikk jeg alene bort til første cache. Og når jeg kom tilbake til bilen, så var vedkommende borte. Så tok jeg turen bort til den andre cachen, for hvorfor ha den ulogget???

I det jeg kommer inn mot gz kommer det enda en bil inn på parkeringen, og nok en gang var det bare en som måtte lette litt på trykket. Tydelig hva dette området mest brukes til ja. Så etter å ha fått signert den andre cachen, følte jeg ikke særlig for å bli igjen her lengre 🙂

For en rullestol 🙂

En annen cache som jeg har passert (og faktisk også sett litt etter) er Damphuset. Første gangen jeg var her, så ble det en DNF på den. Andre gangen var det alt for vått der til at jeg ville gjøre et forsøk til og med (veldig åpne sko kombinert med mer liten innsjø enn gressplen…) Men hvorfor ikke gjøre et tredje forsøk? Like artig å komme inn til denne plassen, se skiltet om handicap-parkering og rett under den den noe slitne kjerra 😀 Og etter å ha signert loggen, så kunne jeg også kikke litt på de andre tingene som står her. Hadde det jo ikke travelt i dag 🙂

Jeg valgte nå å kjøre bort mot plassen der eventet skulle avholdes, og benytte sykkelen derfra. I strålende sol kunne jeg sykle bort til starten av Orklaparken. Alle delstegene var lagt inn på gps’en slik at jeg skulle kunne manøvrere meg greit rundt på sykkelen også. I tillegg var det jo en del cacher langs den samme løypa, så jeg måtte jo av og på sykkelen noen ganger 🙂

Jeg hadde ikke noe å grille

Ikke så mange meter unna delsteg 1 skulle jeg også innom Zett på makan. Denne cachen har jeg både sett før og sett lignende av før også. Jeg var nesten deltakende på FTF-jakten på denne, selv om jeg da var mange kilometer unna. Så jeg visste jo hva jeg skulle se etter før jeg kom bort til den. Så dermed brukte jeg ikke så veldig lang tid på å lokalisere den. Og etter å ha notert ned svaret på delsteget også, så gikk turen videre.

Ikke alltid man er under brua sånn

Helt bort til Gjølme Bru, dog etter å ha fått med meg informasjonen på delsteg 2 også. Og etter å ha parkert sykkelen var det en liten tur inn under brua. Artig å se denne delen av den også 🙂 Selve boksen fant jeg greit, men den var ikke helt lukket igjen, for lokket ramlet av i det jeg tok den ned. Men loggen var i god stand den, så etter å ha signert den kunne jeg sette den tilbake, ta noen nye bilder og returnere til sykkelen min.

Ikke så mye informasjon 🙂

Heldigvis så går det også en trail av tradisjonelle cacher langs denne elva her, og siden jeg nå skulle utover mot fjorden, så ble det til at Riverside trail #5 ble den første av disse cachene. Skjønte jo fort at sykkelen ikke kunne bli med helt inn til cachen, så det ble å gå inn i skogen, på føttene, med sykkelhjelm på. Og da henger man seg jo fort opp i kvister og slikt ja. Men etter et raskt funn fant jeg samme veien ut igjen, og kunne kikke litt på den enorme mengden med informasjon som hang på info-tavla her 😀

Snart på tide å snu 🙂

Etter å ha fått med meg enda to av delstegene kom jeg meg til Riverside trail #4. Og kort tid etterpå var jeg på sykkelen på vei til Riverside Trail #3 også. Her ble jeg et lite øyeblikk i tvil om noen hadde murt inn cachen, for gps’en hang ikke helt med på hastigheten min 😀 Men så snart jeg hadde kommet meg av sykkelen, så var både gps’en og jeg på samme sted, og jeg kunne innskrive meg i manntallet også her. Og ikke minst benytte meg av anledningen til å kikke litt ned i elva og litt rundt meg også.

Ikke helt sykkelsti nei

Etter enda et delsteg var det plutselig nødvendig å hoppe litt i planene mine. Det var liksom ikke muligheter for å komme meg inn til den neste plassen uten å omtrent parkere sykkelen oppe på panseret på en bil eller to, så da syklet jeg heller litt videre, til jeg kom ut til Riverside trail #1. Ikke at jeg kunne sykle helt fram til denne da, det ble litt vel mye offroad for meg altså. Men jeg fikk nå kravlet meg over steinene og ned på den lille stien som gikk her. Og da ble det ikke så veldig lang tid før cachen ble funnet nei 🙂

Men nå måtte jeg jo tilbake til Riverside trail #2 også da. Og heldigvis, så var de fleste dratt derfra nå, så da kunne jeg parkere sykkelen og raskt komme meg inn under trærne her. Men her brukte jeg kanskje mest tid på selve letingen av en eller annen rar årsak. Men funn ble det, og da var det bare å summere tallene foran bonusen. Og konkludere med at den sikkert ligger fint en annen tur 😛

Dagens framkomstmiddel 🙂

Etter å ha vært innom de to siste delstegene også, så kunne jeg sette gps’en til å peke mot gz for Orklaparken også. Og det var jo omtrent som forventet, den plasseringen der. Og cachen ble lett funnet. Det vil si, jeg fant ut nøyaktig hvor den skulle være, men måtte vente ut ikke mindre enn 2 mugglere som var ute på hundelufting før jeg kunne komme til og få signert loggen. Men dermed var også en god multi logget 🙂

Elva skjulte seg litt 🙂

Nå hadde jeg en del cacher på planen som hadde lavere prioritet, det vil si jeg skulle logge dem om jeg rakk det. Så da syklet jeg avgårde da. Og i det jeg ankommer event-området ser jeg at det allerede er samlet noen der. Jeg hilste litt på, men fant ut at jeg skulle sykle en tur til Orklaparken Fannrem 11 også. Så litt til på sykkelen fikk jeg klare 🙂 Der kom jeg rett på cachen, og kunne enkelt signere den før jeg fant veien tilbake.

Nei, ikke bade

nedlov var vertinne for Månedsevent #17 – Mai «En typisk geocacher» som var månedens siste event for min del. Som vanlig var det godt med oppmøte og timen (og de ekstra minuttene) gikk fort i godt selskap. Og etter at eventet var ferdig, så skulle en del plukke en mystery også. Og det er klart at jeg slengte meg med her også jeg.

Litt mistenkelig 😀

QR? har jeg funnet løsningen på etter mye dytting av hodet mitt. Og når det i tillegg nå var en del hjelp å få med det fysiske også, så kunne jeg jo ikke dra før mitt nick stod i den loggen også. Og med tanke på at dette er en 5 / 5 skal jeg ikke si stort mer heller 🙂 Men det ble en skikkelig artig stund, det kan jeg si. Og i tillegg var den også ensom 😀

Men nå var det på tide å feste sykkelen bak bilen igjen, og komme seg hjemover med til sammen 14 funn på meg i dag. En god ettermiddag i strålende vær altså 🙂

Sjarmøretappen

Så var det klart for den siste etappen på turen. Som alle andre dager var også denne planlagt på cachetur.no. På denne delen av turen, så hadde jeg alle de kommunene vi skulle gjennom, men siden noen manglet mange av de, så kunne vi jo ikke bare kjøre rett forbi heller. Og siden vi allerede skulle logge kommuner, så kunne jeg jo gjøre et forsøk på å få tak i en del sektorer for de andre samtidig da. For litt utpå dagen i dag, så hadde jeg noen sektorer som jeg bare MÅTTE få tak i nå. Vi hadde en deadline for når vi skulle være tilbake i Trondheim, så planen måtte følges den 🙂

Litt etter klokka halv åtte var kursen satt fra Stovner. Første cache var heller ikke så veldig langt unna. Oslo Boundary 5 – Lørenskog St. – Catch #44 skulle få æren av å starte denne dagen. Ingen av de tre andre hadde nemlig Lørenskog kommune. Vi parkerte på nedsiden av cachen, og satser på at en slik mandag ikke medførte kø. Så tok vi veien opp bakken og kunne greit finne cachen også. Jeg hadde litt små problemer med turen nedover igjen jeg da…

Hvor er ringeklokka?

I vinter hadde magneos et lite forsøk på å logge RAUMERJUL 2015/06 – Julegrisens julebrev, men med litt styr med tallene, og i litt mer småsko, så ble det en DNF på han da. I dag skulle denne gjøres om til et smilefjes. Munkeli manglet Skedsmo kommune og så var det et par som heller ikke hadde denne sektoren. Så valget av cache her var dermed veldig naturlig. Jeg hadde regnet meg fram til et sett koordinater på bakgrunn av magneos sitt forrige forsøk, men de stemte ikke med de koordinatene magneos hadde fått fra CO. Jeg forsøkte å reversere de koordinatene vi hadde fått tilsendt, men de ble bare feil, så jeg hadde min løsning på min gps. Etter parkering på del egnet sted tok vi veien bort. Feil vei først, men kom oss rundt, og fant cachen på gode koordinater i forhold til min gps i alle fall. Så da kunne vi jo greit logge den da.

Mystery løses jo jevnlig, og av og til må vi logge de også. Så neste cache på planen var RAUMERNE – de krigerske romerikinger del 2. Det var en ørliten omvei for oss, men ikke mer enn at det burde vi jo tillate oss. Ikke akkurat så mange ute enda heller, så vi parkerte bare like ved de koordinatene vi hadde. Og etter litt leting, så ble loggen signert den.

Lurer på hvor vi skulle

Så var det ut langs E6 litt igjen, og opp til Sørum kommune. Også denne kommunen manglet alle de tre andre, og det var jo noen som manglet også sektor 138 bilen. Så her ble det en liten avkjøring bort til Grankrysset TB-hotell. Ikke så veldig langt å gå bort til cachen her, så stoppet ble av det korte slaget. Og ikke fant vi noen reisende vi kunne ta med oss videre heller. Men en helt ok cache, det var det.

Tilbake ut på E6 for det siste stykket av den veien på en stund. Vi skulle opp til Ullensaker kommune og Ut i Skogen og opp i Trærne #9 med Tom&Jerry. Her var det håp om at AnetteSt skulle få klatre litt, men det var ikke store klatringen som måtte til her. Så magneos, han tok klatringen opp, mens jeg stod på bakken og signerte cachen. Vi hadde tenkt at vi kanskje kom oss litt raskt videre, men neida. Vi måtte ha en liten ventepause før alle var klare til å dra videre 😀

Så tidlig på turen, så var det jo rom for å plukke enda en sektor i denne kommunen her. Derfor ble det også en veldig kjapp stopp for å logge BORGEN BUSSTOP – En Tom&Jerry cache også. Inne på en slik pendler-holdeplass, så var det ikke så veldig mye som kunne skjule cachen. Så ikke alle rakk å komme seg ut av bilen en gang før cachen var signert.

Siste kommune i Akershus var Nes. Her hadde vi både en mystery og en tradisjonell på planen. Libom Libom var den vi kom til først, og her klarte vi først å komme helt feil. Så det ble litt leting uten noe som helst resultat gitt. Men etter å ha konsultert litt og tenkt litt, så kom AnetteSt med beskjeden om at vi var på feil nivå, og dermed kunne vi sette oss inn i bilen, og finne rett plass i stedet. Og da ble det også enklere å finne cachen…

Hjemmelaget sikring

Når jeg planlegger slike turer, så ser jeg ofte på en del kriterier for hvilke cacher jeg skal ta. Og favorittpoeng er jo en av de. Og Thorsetn på Vormsund hadde nesten 80 av de. Så her skulle vi stoppe. Ikke så vanskelig å finne parkering her, og godt var det, for vi måtte lete litt før blikket havnet på rett plass, og en logg kunne signeres. Har jo vært bort i samme type cache før, men denne tok det litt tid før jeg kunne se allikevel. Kanskje jeg var litt for opptatt av den sikringen som eier av huset her hadde satt opp for å hindre at noen tok en for smal sving rundt hushjørnet?

En ørliten gløtt av utsikt

Ytterligere 2 mil i bil, og Sør.Odal kommune var første stopp i Hedmark. Planen var at det skulle gå litt fort oppover nå, så rasteplasser var det foretrukne. Og i denne kommunen var det Oppstad Rasteplass. Vi trodde alle sammen at vi visste hvor cachen var i det vi kom fram til rasteplassen, men det stemte ikke helt. Og ut fra cachebeskrivelsen, så visste vi at koordinatene ikke nødvendigvis pekte på rett plass. Men det tok ikke lang tid før hintet hadde ledet oss til rett plass uansett. Og jeg ble i alle fall fascinert av vannet i elva her.

En kul rasteplass

I Nord-Odal kommune skulle magneos finne den cachen som dekket hele Hedmark fylke for han. Og denne gangen var det Rasteplassen Hanor som ble besøkt. Dette var en fin rasteplass, og i tillegg fikk vi et kjapt funn her også. Så hva skal vi kunne klage på da? Kanskje det faktum at vi ikke kjørte innom challengen for å ha fylt Hedmark? Det er jo noen år siden jeg kvalifiserte for den nå, men enda er den jo ikke logget…

Vi fulgte gps’en vi

Munkeli manglet også Stange kommune, så det var bra for han at jeg ville ha med en wherigo på denne etappen også. Antall favorittpoeng på Gorgon Vaktmester tilsa jo at vi ikke bare kunne kjøre forbi denne. Hadde på forhånd også kommentert til CO at denne var på dagens plan. Og gode wherigoer, de liker jeg. Og når til og med sluttboksen er kvalitet, da var jeg veldig glad for at vi stoppet her, og la igjen et favorittpoeng i det vi dro videre.

En litt annerledes kirke

Gamle cacher er også verdt å få med seg, så derfor hadde jeg også satt inn Vallset Church – ntr#46 på planen. Det kunne jo ha vært at vi ikke hadde funnet forrige cache, da jeg har opplevd problemer med spill-kassettene innimellom. Så her parkerte vi bilen på parkeringsplassen, og gikk bort mot gz. En fin kirke med en litt annerledes kirkemur vil jeg si. Og det tok oss heller ikke så veldig lang tid å kunne finne fram til cachen heller, da hintet var veldig til hjelp i hvor vi skulle starte å lete 🙂

Gjennomført

Den siste kommunen som var ny for noen på denne turen, det var Løten kommune som Munkeli manglet. Her skulle vi inn til rasteplassen på baksiden av vektstasjonen, og inn i skogen til Husum TB-Hotell. Ikke helt sikker på om vi valgte riktig vei inn mot cachen, men vi kom oss nå fram. Det var en fin cache vi fant her, men opplevelsen ble litt skjemmet av at vi ikke fant den beste stien på vei tilbake. Her var det nemlig mye dopapir og tydelig bruk av skogen til annet enn å gå tur i alle fall…

Hvor stort orkester kan øve her?

Nå skulle vi samle de sektorene som jeg hadde planlagt for returen 😀 Første sektor var 83 der vi skulle innom Ytre Rendal kirke. Men her brukte vi mye tid på å lete etter en cache som vi dessverre ikke fant. Så da måtte jeg kikke litt på andre cacher i området da. Og valget falt på Musikkstua. Så da kjørte vi opp for å se litt på denne bygningen da. Det var heldigvis ikke noe orkester som møtte oss når vi kom opp hit i dag, så da kunne vi greit plukke fram cachen og signere loggboka her også. 🙂

Sektor 81 var heller ikke av de sektorene som var logget tidligere, og med enda en gammel cache, så ville jeg gjøre noe med det. En grei parkering ikke så langt unna cachen, og en liten spasertur til et idyllisk område. Selve funnet av cachen var raskt og greit, og vi kunne se litt utover det som da trolig er Glomma? Så i alle fall ut som litt kaldt vann her.

Rykk tilbake til start…

Nest siste sektor i dag var 75. Her hadde jeg til og med lagt inn 2 cacher, og den første var Adventsnatt Rendalen #9 Trollskogen. Her ble det et raskt stopp med et kjapt funn. Jeg ble omtrent mer opptatt av hvor lang denne veien må være, når husnummeret her er 4771… Så jaggu godt jeg ikke trenger å gå hele denne veien her 🙂

Ikke akkurat verdens største stabbur

Bare et par hundre meter videre, så befinner Adventsnatt Rendalen #13 Filmen om Tater-Kristen seg. Dette skal være en filmlokasjon, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har sett den filmen. Men det var et fint sted, og cachen var lett å finne, selv om jeg startet på feil ende da. Men det var jo ikke så langt område å lete på 🙂 Hadde litt lyst til å sjekke innsiden av begge disse husene da, men de var jo ikke tilgjengelige. Sikkert like greit det 🙂

På planen stod det nå igjen 1 cache og 1 sektor. Lydløypa #5 Operasjon Isbjørn skulle dekke opp sektor 74, og dermed være den siste cachen på denne turen. Vi kjørte av på rett sted, og stoppet slik at vi kunne gå nedenfor og begynne å lete. Og heldigvis ble dette et lett funn også. Men det kunne ha vært enda enklere, viste det seg til og med. 🙂

Nå var det klart at vi bare skulle dra strake veien til Orkanger for å bytte bil, og deretter hjem. Nå var 6 dager på reisefot over, og i dag endte jeg da opp med 18 funn og 1 DNF. Og med et godt reisefølge, mye humor og god tålmodighet, så gikk turen unna på null tid føltes det som 🙂

Q-jakten

Heldigvis ikke der vi sov

Så var det på tide å sette nesa nordover igjen. Etter en god natt på Froland hostel måtte vi naturligvis tilbake til Tromøya en siste gang. Planen jeg hadde laget på cachetur.no skulle jo plukkes opp og følges 🙂 Det var noen sektorer, og mange kommuner som skulle dekkes opp i dag.

Men aller først foretok vi et stopp ved E18 Arendal TB & Coin Hotel, som vi har kjørt forbi mange nok ganger nå. Sånn tidlig en søndags morgen, så kunne vi parkere omtrent som vi ville. Men det hindret oss naturligvis ikke i å ta en litt feil vei på tur inn til selve cachen må vite 😀 Men den var en artig variant som jeg ikke har sett før, så da ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Her spørs det hvor lenge treet står

Så skulle vi delta på Vikings leaves no trace, da et CITO aldri er å forakte. Igjen var det mange folk som hadde møtt opp, så det ble å ta en skikkelig runde for å finne noe søppel. Underveis ble det også snakket med opptil flere andre cachere, og vi logget unna Hove leir, Hove Teltscenen og #1 Folkestien sammen med forskjellige personer. Og til slutt, rett etter at søppelet var avlevert, så logget vi Velkommen til Hove siden dette passet bra til å bli siste cache på denne øya her. I alle fall for denne gangen.

Leker de gjemsel?

Så var det å begynne å sanke nye kommuner igjen. Vel, den første hadde jeg fra før da. Det var Gjerstad kommune. Dette var kommunen som de andre nå manglet for å ha cachet i alle kommunene i Aust-Agder. Så en DNF var jo helt utelukket. Men for å sikre oss, så hadde jeg plukket ut 5* TB Hotel & Apartments «Under Construction» som cachen vi skulle besøke. Og vi var jo ikke de eneste heller. I det vi kom kjørende inn, så kunne vi lett se hvor cachen var. Det stod allerede noen og logget den… Jeg lurer litt på hva de som satt på benken omkring tenkte når det kommer kjørende flere biler, alle går inn under et skilt, og når de kommer ut igjen, så drar de 😀 Men helt klart, dette TB hotellet hadde stor klasse og var vel verdt tiden det tok å logge det, og mere til 🙂

Naturen tar tilbake hintet 🙂

Så skulle vi tilbake til Telemark igjen. Kragerø kommune er jo en av de kommunene man alltids passerer på vei rundt sørlandet. Det har jeg jo gjort mange ganger etterhvert. Og har cachet i den kommunen også. Så hvordan gjøre dette mer spennende? Joda, vi tar en liten avstikker naturligvis. Dermed blir det en stopp ved Bjortjenn. Dette var en fin liten plass, der vi så litt på vannet, og enda mer på sporene etter beveren som tydeligvis holder på å jobbe med et lite prosjekt her. Så det kan være litt problematisk å finne hintet igjen neste år 😀 Men var dette så veldig spennende da?

Her har jeg aldri vært før

Ikke helt, jeg skal innrømme det. Men under planleggingen av turen, så hadde jeg fått det for meg at også jeg skal få en ny kommune her, så da tok vi turen opp til Drangedal kommune også. Det var jo ikke mange kilometerne med avstikker for denne. Og den første vi kom til var Drangedal Kommune. Parkering veldig rett ved og et enkelt funn var det også. Men denne var så på grensen av kommunen at jeg ville sikre meg litt. Så derfor dro vi også noen hundre meter lengre inn, bort til Fanthåla. Det ble rett ut og et raskt funn før bilen ble snudd og vi kunne sette kursen tilbake mot E18 igjen.

Utsikt ved cachen var det

Så skulle vi gjennom Bamble kommune også. Her hadde vel planleggingen min ikke helt fulgt mine egne retningslinjer, for cachen som vi hadde på planen lå i feil retning. Jeg hadde gått etter favorittpoeng på denne utvelgelsen. Men heldigvis var det en cache med nesten like mange favorittpoeng på denne veien vi kjørte også, nemlig Nano TB-hotel – E18 Bakkevann – Øst. Dette med et nano TB-hotell, det har vi sett før, noen av oss. Men det gjorde ikke funnet mindre morsomt for det. Og på samme rasteplass, så kunne vi også logge Julestemning som også var en god cache, så her ble det valuta for stoppet. 🙂

Jeg liker jo earthcacher, så da setter jeg jo gjerne disse på planen også. Og i dag skulle siste earthcache på denne turen logges. Rugtvedt – Høgenhei ble det litt styr for å finne en parkering til, men selv med litt omkjøring, så kom vi jo fram og fikk tatt bilder nok til at tegninger kunne lages. Og det å se på dette landskapet, det synes jeg var kult. 🙂

Har noen kjørt litt fort?

I Porsgrunn kommune var det en cache som det virket som vi måtte ta en del omveier for å komme til, nemlig Telemark TB and coin motel. Men vi fikk ikke så veldig mange omveier av det. Veien var jo allerede en omkjøring grunnet noe veiarbeid, så vi sneglet oss fram mot de avkjøringene vi skulle ta. Og midt oppe i en lang strekning med veiarbeid, der kunne vi kjøre av og parkere bilen for å gå noen få meter. På en sånn ekstra helligdag, så var det jo ingen som jobbet her heller, så vi kunne gå veldig uforstyrret bort til rett plass. Men uten å finne noen tb’er (noe som er veldig naturlig denne helga), så var vi raskt tilbake i bilen igjen 🙂

Litt utsikt ikke så langt unna cachen

Det normale nå ville jo ha vært å fortsatt videre langs E18, men hvorfor skal man nå gjøre det da? I alle fall ikke om man jakter litt på noen av disse utfordringene som enkelte av de blå spørsmålstegnene på kartet gir. Og i dag skulle vi sørge for at Munkeli kunne kvalifisere seg til en slik i Trondheim. Selv om det betydde at vi tok en litt annen rute. Så derfor satte vi nå kursen mot Skien. Og langs den veien (omtrent i alle fall) befant Huset Med Det Rare I – TNB#26 seg også. Vi parkerte ikke så veldig langt unna selve installasjonen, og tok en liten titt på den. AnetteSt begynte å skulle tenke litt på hva oppgaven her kunne være, når Munkeli plutselig sørget for at vi kunne signere loggen. Noen ganger er det greit å ha vært på andre cacher før 😉

Inngangen til alleen

Nå var ikke avstanden så veldig stor opp til Skien kommune heller, så det tok ikke mange minuttene før vi var parkert ikke så veldig langt unna Borgestadalléen. Dette var en flott rekke med trær, bare så synd at ikke denne cachen var like flott som jeg tror den har vært i sin tid. Noen hadde gjort noe med boksen, slik at vi ikke kunne finne noen logg på stedet. Og det å legge igjen en nødlogg ville mest sannsynlig føre til søppel ute i naturen. Så hva gjorde vi da? Joda, denne gangen signerte vi i stedet selve cachen vi. Dermed kan jo CO se at vi har vært her, når cachen blir renovert 😀

Men for å sikre oss litt, så hadde vi enda en cache i denne kommunen, nemlig Kjente personer 1. Her hadde allerede magneos logget denne, så det ble derfor et veldig lett funn for oss andre tre. Ikke alle funn trenger å ta lang tid, nei…

Siste kommune i Telemark på denne turen, det var Siljan. Her var det antall favorittpoeng som gjorde at AUTO´N var satt på planen. Og idet vi kommer kjørende inn mot rett plass, så reklamerte de veldig for den beste softisen i området. Og det var mange som tydeligvis hadde planer om å teste denne. Vi hadde forsåvidt ikke det, så vi fant en annen softis i stedet vi. En godt gjennomført cache ble funnet på gode koordinater. Og siden den soft-isen tydeligvis var veldig god her, så var det ingen av de som satt eller sto ute som la merke til oss heller 😀

Multier er jo av de cachetypene jeg liker å logge. Og da er det vel ikke noen stor overraskelse at jeg planlegger en del i forkant av turer heller. Og samler informasjon der jeg har muligheten. Nettopp av den årsaken, så sto også Samarbeid i Grenland – Siljan på planen for logging i dag. Ikke at vi skulle innom hele løypa, men vi skulle signere sluttboksen på den. Så en av oss måtte holde litt oversikt etter Pompel eller Pilt, mens vi andre leita fram cachen og signerte den slik at vi kunne sette kursen inn mot Vestfold.

En gammel kirke

Dette var nemlig et fylke som både AnetteSt og Munkeli manglet. Så et funn her var rett og slett påkrevd. Nå pleier jo ikke kirkecacher å være så veldig vanskelige, og det var jo heller ikke Styrvoll kirke. En skikkelig gammel kirke som vi fikk oppleve på denne plassen her. Og slike bygninger er flotte der de står, badet i sol på slike fine dager som denne 🙂

Etter noen flere mil på veien (2 er tross alt flertall), så skulle vi innom På vei til jobb #84 Advent i Hvittingfoss. Og her var det folksomt. En del folk, og enda flere hestekrefter var samlet på dette stedet nå i dag. Så det ble litt kikking på biler for de som er veldig intressert i det. Så mens Munkeli siklet på slike dyre biler, så var magneos mer opptatt av å få logget cachen i en kommune og et fylke han ikke hadde fra før. Jeg liker mer tankegangen til magneos her jeg altså 😀 Deretter hadde vi et lite stopp ved en Norgesboks som jeg hadde fra før av, før vi dro ut i ingenmannsland…

Munkeli manglet nemlig en utlegger som starter på bokstaven Q, og den hadde vi funnet for ham i Flesberg kommune. Det var jo en kommune som heller ikke jeg hadde, så det å kjøre innom her var ikke en stor omvei da 😀 Første stopp her ble Juvenesveien siden den lå i avkjøringen vi skulle ta. Det ble et raskt funn før vi måtte ut med litt bompenger for å komme oss helt opp dit vi måtte.

Et flott vann her

For Djupevatnet N var den utvalgte cachen der en DNF var helt klart en umulighet for oss 🙂 Vi kom oss opp til rett område etter å ha kjørt noen svinger og lurt litt på hvorfor en cache blir lagt så langt inn. Men etter å ha passert en litt spesiell plass, så kom vi inn til den planlagte snuplassen. Derfra ble det litt terreng i form av ned-kappede trær som skulle danne hindringene fram til selve cachen. Men med god innsatsvilje ble også denne logget, naturlig nok.

Hvor er dansken?

På tur innover passerte vi noe som så ut som tatt ut fra en sang av Øystein Sunde. Nemlig den plassen som plutselig oppstod etter at en danske med campingvogn hadde fått motorstopp. Og derfor måtte vi jo se litt på om det fantes en cache her også. Og joda, det gjorde det. Så derfor måtte vi ta en liten stopp for å logge Blåberg fjellstue også. Etter litt leting og enda noen flere bilder, så var vi fornøyde nok til å kjøre videre 🙂

Under planleggingen av denne turen, så satt jeg sammen med magneos og kikket på kartet. Når vi allikevel skulle ha en avstikker opp denne kommunen her, så var vi jo ikke så langt unna Rollag kommune heller. Helt klart en kommune vi ikke bare stikker innom. Og vi så et par mystery som var de nærmeste for ruta vår. Vi klarte å løse Fossanåsen, så da tok vi turen bort til denne. Vi kjørte inn på rett område, og så ble det litt leting. Uten en geosjekker på cachen, så er vi jo litt spent på om vi har løst den på rett måte. selv om denne typen oppgave var kjent nok den, altså. Og så lurer vi jo på om koordinatene er gode nok også. Men etter å ha spredt oss litt ut over området, så kunne jeg plukke fram boksen, og vi kunne alle krysse av enda en kommune på listen vår.

Ikke den vakreste stavkirka

Når vi kjører såpass langt, så forsøker vi jo å holde oss til planen vår, men det hender seg at vi ser noe som gjør at vi gjerne vil ta en ekstra stopp. Vi så et skilt til en stavkirke, og de er jo ofte et flott syn. Så en kjapp kikk på gps’en min viste at det befant seg en cache her også. Så da svingte vi av. Og ble litt skuffet. For denne stavkirka var ikke like fin som noen av de andre stavkirkene vi har sett. Og det har blitt noen av de, både på denne og på andre turer. Men når vi først har stoppet, så måtte vi jo logge cachen også, det var nå veldig sikkert 🙂 Så på den måten ble det et smilefjes ved Flesberg stavkirke også.

Så skulle vi også logge en letterbox hybrid. Så vi skulle inn på litt privat område. Det hadde vi jo sett på cachebeskrivelsen, og siden jeg hadde gjort et forsøk på å løse den hjemmefra, så hadde jeg også sett det på kartet. Men til tross for små protester fra AnetteSt, så ville jeg se Nissekonas kjøkken. Vi kjørte inn til rett område, og så var det bare å følge beskrivelsen veldig nøye. Og fram kom en flott cache som jeg veldig godt skjønner at CO vil ha oppsikt med. Så jeg tror vi alle la igjen et favorittpoeng når vi dro derfra. For til og med AnetteSt måtte ut og se, etter at vi andre hadde åpnet cachen da 😀

Nei, dette var ikke cachen nei

Selv om vel strengt tatt hadde passert inn i Øvre Eiker kommune nå, så het cachen Kongsberg Jazzfestival på det neste stoppet vårt. Vi satte fra oss bilen inn på en liten lomme, og så hadde vi fokuset på veldig feil objekt. AnetteSt var først oppe, og kunne konstatere at vi var på litt feil plass. Deretter fikk vi justert oss inn i henhold til koordinatene også, og på de riktige koordinatene, så kunne vi lett finne en kreativ cachebeholder, helt i tråd med cachens tittel ja. Slike funn er fine å ha på turene 🙂

Skal vel ikke være så mye spenning på en flyplass vel

Ikke visste jeg at vi har en internasjonal flyplass ute i Hokksund, men vi kjørte nå i alle fall inn til Hokksund International Airport som neste plass. På vei innover oppdaget vi at det var en god del aktivitet i området her, så vi fant det egentlig best å bare snu bilen, finne en grei parkering og deretter logge cachen vi 🙂 Ikke var det noen fly å se på heller, så da var det beste vi kunne gjøre, bare å kjøre videre 🙂

Kirke?

Har man vært i Øvre Eiker, så må man jo stoppe i Nedre Eiker også. Her hadde AnetteSt allerede logget det som var mest interessant, så da tok vi først turen innom en noget merkelig kirke, nemlig Mjøndalen kirke. Denne kirken tar veldig greit prisen for denne turens merkeligste kirke, med veldig klar margin også. Ikke at det hindret meg i å ta noen bilder, men mest fordi jeg ville ha noe å vise til når noen evt spurte om den 🙂

Wildenwey

Så var det klart for å finne enda en av de nye virtuelle cachen som har kommet, nemlig Wildenveys plass – Virtual Reward. Her hadde som sagt AnetteSt vært før, så vi tre andre fikk klare oss selv. Ikke akkurat så vanskelig oppgave, det må sies, og bilder ble derfor også tatt. Og så ble også Knudsensmia – IHINE #5 logget siden den jo ligger så nærme. Og også her ble det jo et enkelt funn siden AnetteSt hadde logget den også før.

Så var turen kommet til Drammen kommune og her var det satt opp 2 cacher. DEn første var en wherigo ved navn Ælvebyen Drammen. Gode wherigoer er artige å plukke. Så i dag var dette det egentlige målet her inne. Og denne wherigoen ledet oss jo rett bort til rett plass, slik at det ikke var noe tvil om hvor boksen befant seg heller. Og siden dette gikk som smurt, så dro vi også innom Drammenshallen vi. Fra denne hallen har jeg mitt første konsert-minne, men Kiss tilbake i min ungdom, så å rusle ned langs hallen gav noen minner. Heldigvis kunne vi lett komme til og få logget den også, selv om vi et lite øyeblikk var litt i tvil når vi kom inn mot gz. Artig å logge denne hallen nå 🙂

I Lier kommune skulle vi plukke Dagens. Ikke dagens middag, og heller ikke dagens cache. For sånn streak, det holder vi ikke på med. Og ikke var det dagens kommune heller… Men det var bra vi var her på en litt sen søndag kveld, for her kunne det jo fort ha vært veldig folksomt. Men i dag kunne vi parkere og bare gå noen få meter bort til cachen. Egentlig ganske så greit, siden klokka nå begynte å komme langt utpå kvelden 🙂

For min del ble den siste cachen plukket i Asker kommune. Ingen av de andre hadde logget denne kommunen før, og her hadde jeg igjen sett en del på favorittpoengene når jeg valgte cache. Vi kjørte inn og parkerte på en litt gråsone-parkering, slik at vi måtte kjappe oss litt i letingen. Hintet var jo egentlig så greit at vi kunne lett hilse på, og Steinar hilser tilbake ca#4 kunne avsløres som en kul cache, og nå også med vårt felles-nick i loggen 🙂

Vi foretok også et stopp ved en cache i Bærum kommune som jeg hadde fra før, og deretter ble det rett opp til Stovner der vi skulle overnatte. De andre fikk da signere webcam-cachen min som ble plassert ut igjen etter å ha vært forsvunnet litt, før vi tok kvelden. For min del endte denne dagen med 36 funn totalt. Veldig innafor denne dagen også 😀

En stor vikingdag

Etter en kort natt, så var det tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på cachetur.no måtte jeg jo skrive om i natt, da de andre plutselig ville ha 11 ikoner i dag. Ikke at jeg ville få det, jeg gidder ikke stresse med å logge LAB-cacher, da jeg synes de bare blir et tall i statistikken. Jeg ble jo naturligvis med på de andre cachene, så kom det noen andre planer min vei en liten periode også 🙂

Mye folk tidlig

Vel, etter å ha kommet oss opp, inn i bilene i den tidligere morgenen, så kom vi fram til stranda der eventet EN » MEGA » DAG PÅ SØRLANDET ble holdt. Været var jo fortsatt glimrende, og det var en del folk her. Ikke bare en liten del heller. Så det å finne noen å snakke med, det var enkelt. Det var klart at mange hadde forskjellige planer for denne dagen 🙂

Det som ikke var helt enkelt var å skille et event fra et annet. For plutselig var vi over på VI RYDDER PÅ HOVE STRAND der vi skulle rydde en helt ryddig strand. Veldig mange fikk noen få sekker, slik at vi ikke brukte mer søppel enn vi samlet selv i alle fall. Så ble vi oppfordret om å ta turen litt unna. Så da kunne vi jo gjøre det da. Sammen med AnetteSt, doffen66, Madam Schancke, magneos og Munkeli tok jeg turen opp til en annen del av øya som fristet. Og på veien fant vi mye søppel også, det er noe med det å ikke begi seg bare langs hovedveiene.

Men flere innbyggere her

Siden også doffen66 og Madam Schancke skulle ha nok ikoner i dag, så hadde vi avtalt at vi skulle plukke en mystery sammen med de. Og det valget var Hove #3 – Regelbau 618SK. Her var det en gammel bunkers som skulle inspiseres litt. Hodelykter ble tatt i bruk, og vi gikk innover denne gamle installasjonen. Mye vedlikehold trengs om denne noen gang skulle bli operativ igjen gitt. Men vi kom oss greit fram til boksen. Og fikk signert loggen. Noen stod der og grøsset fordi det kunne være edderkopper der, og det var det jo. Til og med egg-sekker som hang i taket. Skikkelig grøsser-stemning 🙂

Etter å ha levert fra oss søppelet på rett plass, og tatt et foreløpig farvel med de to andre, så satte vi kursen litt ut av Arendal vi. Nå skulle ikonene samles. Første stopp var ved Cghove’s Stige spill. Stigespillet her var ordnet opp allerede, slik at vi i dag kun hadde behov for å ta turen innom boksen for en signatur. Og da ble det et kjapt stopp bare 🙂

Ikke så lett å se fra stien

Nå tok vi turen så langt inn som vi skulle, for deretter å kjøre tilbake mot Mega-eventet igjen. Og så langt inne som vi skulle, det var Kaperjul Øst 2015: 24 – «Von-der-baum». På denne strekningen her, så hadde jeg gått gjennom favoritt-markerte cacher, og lagt de inn i turen. Noen av cachene hadde jeg sett litt på fra før av også. Så jeg var spent når vi nærmet oss denne som den første av de gode cachene. Og i det vi runder svingen og kommer inn mot cachen, så var det veldig umulig å ikke se den i alle fall. Et skikkelig godt gjennomført håndverk, og en glimrende ide gjorde at dagens første favorittpoeng ble lagt igjen her.

Ikke helt trygg stol

Når vi er i Von-Der-Land, så står favoritt-poengene i kø. Så vi kjørte til Kaperjul 2014: A box to remember….. En grei parkering, og så kunne vi ikke unngå å finne denne heller. For et påfunn, og for noen detaljer på denne. Det er bare å bøye seg i støvet for denne kreativiteten. Og det ble liksom ikke så veldig mye dårligere når vi kom til May the Trash be a Cache?! #2 heller. En liten felt-oppgave måtte til her, men vi gikk løs på oppgaven med dødsforakt. Et øyeblikk der trodde vi at vi hadde funnet ut hvor loggen var, men vi manglet noe for å få tak i den. Den raskeste av oss skulle hente det, mens vi litt mer sedate stod igjen. I mellomtiden fant vi ut at vi skulle se litt på noe av de andre tingene, og plutselig hadde vi loggen klar likevel. Så da ble det ikke behov for den lille løpeturen for AnetteSt

Hadde alt annet rast?

Von-Der-World har jeg sett på film, så denne skulle vi ha, selv om vi allerede hadde en letterbox i dag. Vi parkerte på en plass som virket grei, og gikk opp til installasjonen. Og nok en gang, for et arbeid som er gjort her. Det kom noen andre til mens vi skulle logge også, og en av de var halvparten av eierne. Og han forklarte bakgrunnen for denne, og hvordan den opprinnelig var ment å være. Og på veien ned igjen, så møter vi igjen doffen66 og Madam Schancke som nå har følge av den andre halvparten av CO 🙂

En liten racerbåt

Med alle disse kreative cachene, så hadde de fått en Virtuell de kunne legge ut også, og den skulle vi innom. På veien tok vi ett delsteg på en mystery som skulle logges også. Der kom vi til en plass med litt utsikt, selv om vi helst holdt øynene ned mot bakken for å fikse delsteget 🙂 Og med det både løst og funnet, så kunne vi kjøre videre.

Utsikt over havet ja

Mot Von-Der-Wife. En enkel virtuell, som dog hadde en oppgave jeg ikke synes like godt om. Men en variant av den ble da gjort 🙂 Og så kjørte vi videre inn til sluttpunktet til Flosta Kommune Puzzle!. Her ble det litt leting før vi klarte å finne cachen til slutt. Artig måte å gjemme denne på. Og med så bra gjennomført oppgave, så ble det jo igjen enda et favorittpoeng her da.

Litt lite vann?

Nå skulle vi plukke multi også. Og ikke bare 1… Munkeli hadde ønsker om at hans funn nummer 3000 skulle bli en multi, så hvorfor da ikke legge inn en liten rekke av de. Vi kjørte (etter en del krangel med bil-gps’en) inn til #101 MULTI RIO for å starte på en liten trail av multier. Vi dro nemlig innom bare multier fra denne i rekkefølge ned til #063 MULTI RIO. Mye raskt ut og inn av bil for å signere logger. Til tider ble ikke en gang gps’en med ut, fordi jeg tenkte det var raskere å lete uten den. Og nedover langs veien ble Munkeli gitt en milepæl av type multi også. Han rotet en del på en av de, så vi mente det trolig var den som var nr 3000, men der bomma vi med 1 🙂

En litt uheldig orm

På veien her kjørte vi også over en hoggorm som vi måtte ut og kikke litt på når vi snudde bilen. Reaksjonen til Munkeli når han pirket borti den, og den fortsatt levde var noe for seg. Mannen skvatt godt 🙂 Men ormen var så ødelagt, at den ikke kunne være noen som helst trussel for noen egentlig. Men på denne måten fikk de andre også oppleve levende hoggorm på cachetur da…

Loggboken signert av en del

Så var tiden kommet for å delta på dagens hoved-element, nemlig Vikingevent 2018. Her skulle de andre løpe rundt etter LAB-cacher, mens jeg skulle prøve å finne en svenske med et kamera. Nemlig mitt kamera. Etter mega-eventet i Uppsala i fjor, klarte jeg nemlig å glemme igjen kameraet mitt i leiebilen. Heldigvis kunne en svenske hjelpe meg med å få plukket det opp, og sikre meg bildene mine. Jeg hadde egentlig avskrevet kameraet, men rett før avreise denne helgen, så kom det en beskjed om at det kameraet ble med en annen svenske på veien hit. Så da ble det noen timer for meg å vente på en ukjent mann. Vi klarte heldigvis å få det til slik at kameraet ble innlevert til informasjonen, og så kunne jeg hente det ut der. Dermed ble det en lykkelig utgang på denne saken.

Noen har jobbet hardt

Mens jeg stod der og ventet, og før jeg hadde fått avtalen helt på plass om overlevering via informasjonen, så ble det tid til å logge Von-Der-Viking også. Denne cachen skulle flyttes etter eventet, så jeg vet ikke helt hvor den nå står, men der den stod midt ute på plenen for eventet, så var det umulig å ikke se den i alle fall. Og mens jeg satt der, så var det opptil flere av mine bekjente som benyttet seg av meg som fotograf for diverse bilder ved denne cachen her 🙂

Her ble det mye leting

Nå hadde vi igjen 1 cachetype for å la de få disse 11, så etter at avtalen var klargjort, så tok vi en liten runde til en ny plass på denne øya. Vi tenkte å gå rett bort til earth-cachen først, men på veien bort oppdager vi en rekke mennesker som holder på med noe leting. Det var etter cachen Spornesstranda Ver.2. Her måtte vi jo hoppe inn og gjøre et forsøk vi også. Men denne var ikke så lett å finne. Til slutt var det en muggler som ble den som fant cachen. Han er bare med og leter for at det ikke skal ta så lang tid når hans kone cacher, kunne han fortelle oss 🙂

Så kunne vi kikke litt på denne stranda her også, for å kunne besvare Freak Tides – Spornes stranda. En fascinerende historie om denne. Så det ble litt diskusjoner omkring årsaken her. Og mens vi lot svarene synke litt inn, så ble også Spornes Ver.2 logget. Her ble det gjort et forsøk på å lure AnetteSt av ei som påstod hun var muggler, at hun satt på cachen, og nektet å flytte seg 🙂 Man har ikke mer moro enn man lager selv 😀

Fint mønster på denne

Siste stopp på øya her var Istid II – Flyttblokk. For en kul stein. Her ble det til å måle litt, se litt og tenke en god del. Til slutt mente jeg at vi hadde det vi trengte, og så kunne vi se litt på de andre steinene som var her også. Det fantes flere med kule motiv på seg 🙂 Deretter tenkte jeg egentlig å få meg litt mat, men det var ikke akkurat så mye her som fristet gitt.

Finalekastet

Nå klarte Munkeli å kvalifisere seg til finalen i øksekast underveis i eventet, så vi ble sittende en god stund og prate med andre i påvente av denne finalen. Munkeli mente vi kunne dra, men han måtte jo få muligheten til å prøve seg. I tillegg er det jo greit å vite hvor neste års mega-event skal arrangeres også. Nå røk han fort ut av den finalen, og etter litt tid, så kom beskjeden om at Harstad er neste års arrangør. Det vil bety at jeg neppe rekker å delta på det eventet, og at det vil bli det første mega-eventet i Norge jeg ikke får deltatt på. Men jeg skal nok komme på andre morsomme ting å gjøre jeg 🙂 Men en ting er veldig sikkert, dette var et flott mega-event. Det eneste var at det var litt langt til toalettet. Ellers så det meste ut til å fungere utmerket.

Noen vil ha mat…

Etter at eventet nå var over, så måtte vi logge en ny kommune. Men på veien dit, så måtte vi ha litt mat. Det er befinner seg en utgave av Pizzabakeren ikke så langt unna Tromøya, så vi dro dit og bestilte noe mat. Og mens vi ventet på den, så tok vi en tur innom Mortenstø for å logge denne også. Her kom det også noen andre kjørende, som benyttet anledningen til å logge den samtidig som oss. Men hvem det var, det ble borte med det samme. 🙂

Etter å ha spist litt, så ble kursen satt inn til Norgesboksen 50 cacher – Arendal v.2. Noe kronglete å kjøre inn i denne byen her, så det var greit å gjøre oppholdet her så kort som overhode mulig. Hintet gjorde at det gikk rask unna, heldigvis. Tror ikke noen av de festklare folka skjønte helt hva vi gjorde her inne på en lørdag kveld 🙂

En siste flik av sol?

For å gjøre ferdig Aust-Agder for de andre, så måtte vi innom Grimstad kommune i dag. Og som vanlig, vi kan jo ikke kjøre for lenge uten å stoppe heller, så vi foretok en liten rast ved BLÅMSTÅ Å SÅNN. Her lurte jeg veldig på hvorfor denne cachen er lagt ut her før vi kom hit, og jeg tror at jeg fikk en liten forklaring i det minste 🙂 Men det ble mest statistikk-mat i dag.

Hadde denne kunnet ta bilder flere veier…

Det blir stadig vekk klaget over at det er for lette cacher på planen, så i dag hadde jeg satt opp litt treklatring for AnetteSt. Først ute var T5 #1 Nedenes. Etter å ha parkert noen meter unna, så gikk vi til rett tre. Ikke vanskelig å skjønne hvor den var, og med bruk av litt hjelpemiddel i form av magneos og Munkeli, så kom AnetteSt seg greit opp i treet. Og hun mente det var et greit tre å klatre i. Men det var enda godt at ikke den fotoboksen like ved tok bilder av treet her. Skjønt, det kunne vært en morsom tanke å snu den og benytte denne som et webcam da 😀

Så var vi inne i Grimstad kommune, og den først cachen ble en skikkelig flott earth-cache, nemlig Der rødt blir grått. For et sted. Skikkelig kult å se på denne fjellveggen her. Kan tenke meg at det dessverre er mange som kjører rett forbi uten å ta seg tid til å stoppe her. Og det er veldig synd. For en slik vegg fortjener mer oppmerksomhet 🙂

Det er greit å plukke en tradisjonell i kommunen også, så her falt valget mitt på et lite busstopp, nemlig Birketveit bussbu. Egentlig ikke så mye å stoppe for, annet enn en signatur i loggen, som vi fant veldig kjapt.

Idyllisk

Deretter begynte vi å sette kursen mot overnattingen igjen. Dog med et par plasser på veien. Først ute var Gråtass. Her hadde jeg et lite håp om å få se en skikkelig gråtass, og litt usikker på om cachen var til å finne med tanke på de tidligere loggene, men her var det ikke noen traktor å se nei. Men neida. Det var bare et jorde å se utover. Men, cachen så jeg jo i det vi kom fram til rett område da, så det ble nå i alle fall et funn her 🙂

En litt annerledes kirke

Det ble tid til å besøke Øyestad gamle kirke på veien også. Kirker er jo ofte veldig greie plasser å lete etter cacher på, og denne var ikke noe unntak heller. Og dagens siste cache ble Puzzle MANIAC som vi naturligvis måtte logge når vi var her nede. Parkering et lite stykke unna cachen, og så var det rett bort til rett tre. Og der forsvant AnetteSt opp igjen. Og når hun kom ned igjen, så var det bare siste biten bort til Froland Hostel igjen.

Månen kom på plass

En nokså tidlig kveld til oss å være, men så hadde dagen pågått en god stund allikevel da. Og med 64 funn i dag, så var det helt greit å legge hodet ned på puta og få noen timer søvn før vi startet på returen 🙂

Grønt Agder

Nå var vi i den litt rare (men ikke spesielle eller unike) situasjonen at gårsdagens tur strakk seg godt inn i dagen i dag. Og vi ville jo ha med oss de cachene som stod igjen på planen også. Vi er fortsatt i Bygland kommune, og på Store Straumen rasteplass skulle vi foreta oss et ørlite stopp. Med hodelykter på og vannet susende litt unna, så klarte vi å få til et veldig raskt stopp. Det er jo litt begrenset av hva man får med seg av omgivelsene sånn rett etter midnatt her.

Når man kjører sånn midt på natten, så er det jo ikke fritt for at noen blir litt mer sigen i øya enn andre. Og når kjøre-strekningen er på nesten 3 mil, så er det forståelig at AnetteSt tok en liten dupp i passasjersetet. Men skal si hun våknet godt når Munkeli brølte ut at han hadde sett gaupa som gikk over veien. Den gikk såpass sakte over at AnetteSt også rakk å se den. Og på den måten var hun veldig våken når vi kom til Bjoren også. Det var jo like mørkt her som på forrige stopp, så det ble å finne cachen så fort som mulig.

Den siste cachen på gårsdagens plan var Byglandsfjord Dam #1: Dagens dam. Her hørte vi veldig godt vannmassene som buldret i mørket. Ikke fritt for at jeg hadde tatt overnattingen her om jeg hadde kjørt alene. Men etter et raskt funn ble det naturligvis til at vi kjørte videre til Fennefoss camping som skulle gi oss noen timer med søvn.

Vi parkerte like ved bilen til en annen cacher, og fant både hytte og seng. Og etter kort tid, så var det ikke stille i hytta, men søvn var det i alle fall.

En rolig start på dagen

Tidlig på morgenen var det klart for å starte opp igjen. Vi hadde jo en liten tidsplan som var lagt i det jeg planla denne turen. For cachetur.no finner jo fort ut hvordan tidsbruken er stipulert til å være i det minste. Og dagens etappe, den skulle gå både litt hit og litt dit. Det var noen kommuner som måtte besøkes nå, da de ikke er helt i de retningene vi til vanlig kjører når man er nede i distriktene her 🙂 Og vi måtte naturligvis starte med en cache ikke så langt unna campingen også. Hornnes Kirke burde være veldig lite besøkt på en tid som denne. Men neida. Det var da noen som var tidligere ute enn oss her også, så vi måtte passe litt på der vi gikk gjennom kirkegården på vei mot cachen. En fin kirke også. Og med elva like ved, og i skikkelig sol, så var det en rolig morgenstund. Og etter funn av loggen, så gikk vi utenom kirkegården på vei tilbake 🙂

Så skulle vi ta en ørliten avstikker. Vi skulle inn til Iveland kommune for å sikre denne. Og her hadde jeg satt opp to cacher på planen. Vi tok den andre først, nemlig Ivelandsveggen / The Wall of Iveland – M#40. Og for en vegg dette var. Dette er en fjellknaus som er skåret rett over, og dermed viser kule formasjoner på bergartene her. Stilig rett og slett. Så dette var verdt den lille omveien for min del. Jeg hadde jo kommunen fra før av jeg 🙂

Snart avleggs grensestein

I tillegg kjørte vi naturligvis opp til Iveland Kirke også, slik at vi kunne sikre oss med en tradisjonell også. Det kan jo av og til hende at ikke alle svar på earthcacher er korrekte, og det er litt langt å kjøre tilbake dersom det er noe veldig feil 🙂 Men vi kunne ha et greit funn her ved denne kirka i det minste. Og så tok vi retur samme vei som vi kom, inn i Evje og Hornnes kommune for så å passere den uten flere funn, og rett inn i Audnedal kommune Spørsmålet skulle være om vi var i Vest-Agder eller Aust-Agder?, men her velger jeg bare å se framover jeg, og konstatere at vi er i Agder 😀 Det ble et raskt funn når vi var på rett side av veien her. Og et lite bevis for at det var greit å se seg litt for, det fikk vi av den litt flate ormen som lå i veibanen der vi krysset veien. Slik ville i alle fall ikke jeg at turen skulle ende.

En litt avsides plass?

En av de målene jeg hadde satt opp for min egen del på denne del-turen her, var at vi skulle innom Åseral kommune. Dette er jo en kommune som vi ikke bare kan stikke innom uansett liksom. Jeg har kjørt noen ganger i Vest-Agder nå, men har aldri bare kommet innom denne kommunen her. Så nå var turen lagt opp til at vi skulle innom Øyulvstad for å sikre denne. Bare en liten omvei på 16 km hver vei det. Ingenting i cache-sammenheng det vel 🙂 I det vi kommer opp til cachen blir vi møtt av noen hunder. Ikke akkurat vaktbikkjer da. De var mer i veien enn for å beskytte. Vi kunne lett finne fram cachen, men hadde større problemer med å komme oss derfra igjen fordi disse hundene var litt over alt 🙂

Fin himmel da

Så skulle vi sikre Hægebostad kommune for de andre. Valget her var cachen Bom. Vi snakker ikke her om en veldig enkel drive-in langs gode veier nei. Det gikk mye opp, og det gikk i svinger. Og rundt en liten sving til .Men så var vi kommet fram til rett plass . Og da ble det gjort et veldig enkelt funn. Det var ikke all verdens utsikt her, siden det stod en del trær her, så da fikk vi heller kjøre samme veien tilbake vi.

Gammel kirke

Etter de 16 kilometerne som vi hadde til cachen i Åseral var det jo nesten litt lite når det var 14 kilometer fram til Grindheim kirke. Her var vi som snarest innom Audnedal kommune en liten tur igjen. Vi var litt usikre på hvor lett det var å finne cachen i det vi kom inn til området her, men det tok ikke lange stunden før magneos hadde fått tak i loggen, og kunne meddele at det var litt fuktig, Men ikke mer enn at den fint kunne logges altså. Og så kunne vi kjøre fra denne kirken også 🙂

Det kan bli flom

Nå var turen kommet til Marnadal kommune. Dette er nå den nest siste kommunen jeg mangler i Vest-Agder. Første cache ut her var Bjelland bro. Denne har en vanskelighetsgrad på 2,5, men fra den vinkelen vi kom, så kunne jeg se cachen på temmelig lang avstand. Så det var bare å gå rett bort til den, og signere loggen. Nå var det et temmelig dypt elveleie som denne broen gikk over, men allikevel var det noen som så ut som de hadde redningsbåt i hagen her. Da er du litt paranoid da 🙂

Bjelland kirke

Det er nesten så man blir gudfryktig når man kjører rundt på Sørlandet. Eller ikke. Men det blir en del kirker da. Den neste var Bjelland kyrkje. Et hint som på forhånd ikke sa oss stort, men cachen ble raskt funnet slik at vi ikke gadd å tenke så mye mer på det. Kirken stod der i sollyset den, og lignet en del på flere andre kirker på denne delen av turen 🙂

Finsland kirke

Nemlig på Finsland kirke som da var neste funn også. Nå var vi inne i Songdalen kommune, der de andre enda ikke hadde noen funn. Vi kjørte nå så nærme cachen som vi kunne, men den var ikke helt klar for noen drive-in denne heller. Så da ble det ut for å signere loggen da… På veien hit har jeg fått høre litt om hvordan bil-gpsen ikke alltid tar den beste veien, så nå tenkte jeg at jeg skulle overstyre den litt, og bestemme litt mer om hvilken vei vi skulle ta. Med det resultatet at vi måtte hoppe over en av cachene på dagens etappe 😀

Så da ble den neste cachen The city, der det ikke akkurat så ut som noen storby altså. Men gps’ene hoppet omtrent som det skulle vært noen skikkelige høyhus her. Men når 4 geocachere sprer seg litt utover for å dekke et litt bedre leteområde, så tar det heldigvis ikke så lang tid før cachen er funnet 🙂

Er det en haug bak der?

Så var tiden kommet for å gjøre ferdig Vest-Agder for min del. Vennesla kommune er siste kommune for meg i dette fylket. Og første stopp her var Stallemo gravfelt. Med en slik tittel på cachen, så forventer jeg at jeg kan se og kanskje til og med lære noe på et slikt sted. Det å oppleve ting fra tidligere tider, det er en av de mange tingene jeg liker med denne hobbyen. Men akkurat her, så var det liksom ikke så veldig mye å oppleve. Det var noen bakker, men de kunne du knapt se på grunn av all vegetasjonen som var her. Så da ble det egentlig raskt å kjøre videre altså.

Et område for en micro

Deretter ble det en liten stopp i veikanten for å plukke med oss Poddetjønn også. Fint at dette ble et greit funn, da parkeringen ikke var helt den beste. Da var det bedre ved Just for Fun på Riksvei 9. Her hadde jeg hatt litt dialog med CO siden noen hadde hatt trøbbel med å finne den litt tidligere i år. Og når vi fikk bekreftet at denne var tilstede, så måtte vi jo ta en tur innom den. Hadde en liten mistanke om at det ikke var et veldig standard funn vi skulle innom, og ja, det stemte jo det. 🙂

Så kom vi til denne dagens eneste DNF gitt. Jeg hadde ikke stor tro på å finne La Lona leve grunnet de siste loggene, og i det vi kommer fram skjønner vi fort at den ikke er der. Nå skal det sies at mellom vårt besøk og våre logger var CO der og plasserte ut en ny cache, så derfor ser det rett og slett ut som vi er dårlige letere i cachens rekkefølge på logger, men det får man jo ta med seg 🙂

Ned her gikk vi, litt langt

Vi måtte en liten tur innom Kristiansand kommune også, så da var Sørlandsbanen: Mosby stasjon – H#69 den utvalgte. Vi parkerte bilen oppe ved butikken, slik at vi kunne handle litt etterpå også. Så ble det en liten spasertur inn mot cachen. Dog ble det litt uoppmerksomhet, slik at vi gikk litt langt. Men det tok ikke lange stunden før vi hadde kommet på rett plass, og kunne signere en litt våt logg. Deretter ble det tid for litt handling, slik at vi hadde både mat og drikke videre for dagen. 🙂

Noen ble nesten litt skuffet

Det var ikke meningen å dra langt inn i alt for tettbygde strøk, så vi satte kursen ut igjen vi. Ut mot Sørlandsbanen: Vennesla stasjon – H#68. Ikke at vi skulle ta hele denne serien nei, men noen av de ligger jo greit til da. Denne cachen ble jo et greit funn, men noen ble nesten litt oppgitt over at vi akkurat hadde spist litt, da denne stasjonen jo var gjort om til en avdeling av Pizzabakeren da. Litt opphengt i den, eller?

Ser nesten ut som kirka gjemmer seg

På veien videre, så var det på sin plass å ta enda et lite kirke-stopp. Det er jo så mange stygge ord som blir uttalt på slike cacheturer, så da måtte vi innom Vennesla Kirke også. Og etter det greie funnet, så tok vi en liten avstikker (planlagt sådan) ut til Ta bussen til cachen på Samkom. Ikke tok vi buss, men vi ville da allikevel plukke denne cachen. Her var det bare å komme seg under på rett plass, og deretter plukke med seg cachen bort til bilen for å signere den. For denne skulle rett og slett signeres med en litt annen penn enn de andre, det hadde jeg bestemt meg for. Så da ble det signert med UV-penn da. For det står jo ikke noe sted i retningslinjene at det må være synlig for alle??? 😀

Gå den veien…

Nå var det på tide å komme tilbake til prosjektet med å dekke hele Aust-Agder fylke igjen, og da var turen kommet til Birkenes kommune. Den første her var Svalandsgubben #53. Jeg hadde sett at det å ta hele denne gubben ikke passet inn med dagens tur, men å plukke siste er jo lov det. Så da parkerte vi nede ved veien på en plass jeg hadde sett for meg at det ville passe bra å la bilen stå, og gikk opp i terrenget litt. Det var jo til og med skiltet hvor vi skulle gå. Og i vår egen lille verden, så kunne vi her gå gjennom noen portaler og dermed ikke være en del av den vanlige verden. Vi kom oss opp til cachen, og klarte greit å finne den. Og på veien ned igjen, var det noen som ikke ville gjennom de portalene, og heller forbli i vår rare verden 😀

Deretter tok vi turen bort for å signere Topp 15 Birkenes også. Når man har dratt litt rundt omkring, gjort en del ting som enda ikke er logget og rett og slett bare samlet opp alle mulige koordinater, så ender man opp med å ha sluttboksene innenfor rekkevidde når man planlegger turer. Denne var en slik som nå bare måtte ha en liten stopp for å kunne bli signert. Mener å huske at jeg hadde en liten plan om å ta denne som ensom cache en gang i tiden, men så har jeg etter hvert funnet nok av de ensomme til at jeg plasserte denne på planen for i dag. Og etter litt leting, så dukket også boksen opp den.

En gammel sag

Nå tenkte jeg å overstyre bil-gpsen litt, men da skjedde naturligvis det at vi ikke kom innom den neste på planen vår. Så da ble det i stedet inn i Lillesand kommune og et stopp ved Kornbrekke sag. Litt usikker på parkeringen og det å komme seg på rett side, men vi måtte jo gjøre et lite forsøk. Det viste seg mye enklere enn forventet, og vi kom til et kult sted, dog med mange plasser å lete på. Så det ble litt gjennomsøkning før magneos først trodde han hadde funnet den, for deretter melde falsk alarm, og så finne den litt etterpå igjen. Vi fikk nå et funn ut av det, og på veien tilbake til bilen, så kunne vi se litt på en del fisk som fartet rundt i den lille elva her 🙂

En enkel minnestein

Nå satte vi kursen nedover igjen (var jo meningen vi skulle kommet ovenfra på denne), og hadde et par cacher inne langs denne veien her. Så da ble første stopp Ludmila Tallaksen som viste en minnebauta over en snart 100 år gammel trafikkulykke. Et raskt funn før vi dro videre til Under E-18, #2. Nok et veldig raskt funn. Greit med slike cacher der det ikke er stort med trafikk når man skal stoppe og lete litt 😀

Under planleggingen av turen, så hadde jeg sett litt på noen av disse adventscachene her nede. Og la noen av de inn på planen også. I dag skulle vi innom Kaperjul Oest 2017: 21 – Rudolph. Vi foretok en grei parkering langs veien, og tok turen inn i skogen. Det var ikke spesielt vanskelig å finne cachen, og etter noen bilder og litt morsomheter, så fant vi ut at julenissen ikke var i nærheten, så vi gikk tilbake til bilen vi.

Cacher som ligger i boligområder er ikke de morsomste cachene bestandig, men når vi først gjør denne turen, så måtte vi jo innom og signere Aust-Agder rundt (challenge) da. Alle vil jo bli kvalifisert før vi forlater Sørlandet, så da ble det å greit finne denne cachen, selv om spesielt AnetteSt ikke var særlig høy i hatten på vei til eller fra den 😀

Nå skulle vi innom et par brev-bokser i Lillesand. Jeg har jo et mål om å ha logget 100 av de i løpet av året, og når de da også har mange favorittpoeng, så er det jo klart at jeg skal logge de også ved anledning. Vi parkerte på et sted der AnetteSt kunne bestille seg en pizza til kveldsmaten, og så gikk vi for å finne Lillesand Letterbox. Jeg hadde en liten formening om hvor denne var, men vi måtte lete litt lenger enn jeg hadde sett for meg, før vi kunne signere oss inn i denne loggen også.

Er det mine øyne eller taket?

På veien videre, så passerte vi også Lillesand som da måtte signeres, og så gikk vi til reikve’s jubileum. Denne boksen hadde vi jo sluttkoordinater på, så det var bare å se på husene vi passerte, og se litt ekstra rundt på gz før vi hadde enda en stor brev-boks logget. Det å få flere cacher i stor størrelse logget er jo også en god ting når man er ute på tur. Jeg er jo veldig klar over statistikken og alle disse mulighetene, så det er viktig å pass på under planleggingen av turene 🙂

Kult bibliotek

Etter at AnetteSt hadde fått tak i kveldsmaten sin, så kjørte vi til Verven – STYREHUSBIBLIOTEKET som var interessant ut fra alle de favorittpoengene den hadde. Og vi ble jo ikke skuffet heller. Det var både greit å komme inn til cachen, en fin plass og god utsikt, og ikke minst, lett å signere loggen. En artig sak dette, så da ble det lagt igjen et favorittpoeng her også. 🙂

Nå fant vi ut at vi måtte prioritere litt tøffere gjennom resten av dagen, så derfor måtte noen cacher hoppes over. Vi skulle opp mot Froland kommune og på veien ble det et raskt stopp ved Tveide Næringspark siden denne cachen kom fort fram. Og deretter ble det også et veldig raskt funn på Herefoss kyrkje også. Faktisk gikk det så raskt at jeg ikke husket på å ta bilde av kirka før vi hadde dratt videre gitt 😀

Litt lite utsikt 🙂

Nå var vi inne i Froland kommune, og cachen vi skulle finne her var Sørlandsbanen: Hynnekleiv stasjon – H#62. Her ble det et kjapt funn av en litt våt logg. Mens vi stod der kom toget også. I og med at denne stasjonen ikke lenger er i drift, så kunne vi jo bare fortsette med vårt uten særlig store bekymringer om mugglere da 🙂

En kirke i det skjulte

Nå var turen kommet til en ny kommune for meg også, nemlig Åmli kommune. Nå visste vi jo at tiden var begynt å telle ned mot event, så vi valgte bare å ta turen innom Åmli kirke siden kirkecacher ofte blir prioritert på slike turer. Vi parkerte helt greit på en ok plass, og så ble det rask leting til cachen var funnet. Rakk også å få tatt bilde av kirka før vi forlot plassen da 🙂

Kul og ukul i ett

Før vi dro ut av kommunen, så var det enda en sektor som skulle dekkes opp, så da stoppet vi også ved Stien opp til Hovdefjell #1 – Parkering. Vi skulle jo ikke gå hele denne stien opp, så det ble å stå så nærme cachen som vi kunne. Og etter signeringen av loggen, så måtte jeg se litt nærmere på de litt mer hjemmelaga parkeringsskiltene, selv om de ikke helt er festet på en måte som jeg ville ha gjort da.

Utsikt når fylket gjøres ferdig

Så skulle vi inn i Vegårshei kommune, den siste kommunen jeg manglet i Aust-Agder skulle nå logges. Jeg hadde plukket ut #1 Vegårshei på x og tvers, Fidalen som så ut som det var et enkelt funn, men det viste seg å bli litt mer leting enn forventet. Vi måtte flere ganger utvide søkeområdet litt før boksen omsider ble funnet, og vi kunne sette kursen mot Tromøya

En skikkelig sommerkveld

Vi ankom Vikings Welcome – Meet And Greet en god stund ut i selve eventet, og der var det flust av folk å prate med. Det ble truffet kjente fra mange deler av landet, så det var omtrent bare å sette seg ned på en plass, og bare nyte at man hadde kommet fram. Det ble naturligvis snakket en del om planene vi hadde, og planer som andre hadde. Til slutt var eventet over, og vi ruslet ned mot #6 Folkestien som var den nærmeste tradisjonelle cachen. Og ikke var vi ensomme når vi skulle signere den heller, så det ble fortsettelse av eventet her. 🙂

Noen rare trær

Nå tok vi en liten runde sammen med Madam Schancke og doffen66 rundt på øya her, og fant i rekkefølge Hovecachen, Hoveskogen, #5 Folkestien, #4 Folkestien, #3 Folkestien og Hove #4 – Hove Mystery. Gjennom samtalene fant vi jo ut hvilke planer de to hadde for morgendagen, og fant ut at vi kunne bidra litt inn mot deres planer. Det er jo bare greit 🙂

Nesten der…

Det var en cache her på Tromøya som kunne fylle matrisen for AnetteSt, og det var PET Invasjon. Så vi tok turen innom denne på vei mot bilen igjen. Her var det allerede noen oppe i treet og lette, men AnetteSt ville jo ikke stå nede og se på. Så hun klatret opp, og begynte å sjekke på en del av treet. Det tok litt tid, og mange teknikker ble prøvd ut, men hun fant loggen til slutt. Dermed kunne hun signere oss inn, og dermed ha fått fyllt ut hele brettet på runde 1 🙂

Nå dro vi opp til campingplassen og møtte en del ambassadører og utvikleren av cachetur.no for litt grilling og sosial sammenkomst. Mye latter og prat igjen, og ikke minst, alltid noen bilder som trenger forklaring for andre dersom de skal vises fram 🙂 Etter en stund her, så måtte vi ta turen bort til det hostellet vi skulle benytte oss av.

På veien hadde vi dog en planlagt stopp, nemlig ved 24 cacher – 24 timer – Challenge. Dette er en challenge som vi alle 4 har kvalifisert oss for gjennom turer i Motala, og da ville vi jo gjerne logge denne også. Vi fant oss en parkering på siden av veien, og gikk en kanskje ikke helt offisiell vei ned mot cachen. Den ble raskt funnet i skumringen, og så kunne vi dra for å finne overnattingen.

Planene måtte skrives om

Vi ble innkvartert på Froland Hostel på et firemannsrom med to køyesenger. Jeg klatret opp i den ene for å legge om på morgendagens planer, da det plutselig ble veldig aktuelt for de andre å kunne logge 11 cachetyper på samme dag. Så etter litt planlegging, så kunne jeg legge meg for noen timer med søvn og med 48 funn og 1 DNF på denne hele dagen. Og ikke minst, en del kommuner er nå logget 🙂

Hopp og sprett ved 7000

Nasjonaldagen, 17. mai, har ankommet, og vi er oppe i rett tid. Vi er fortsatt AnetteSt, magneos og Munkeli. I dag er det en skikkelig lang etappe fra Beitostølen og ned til Evje som står på planen vår. Veilengden er ikke overskyggende stor, men i planen som er laget på cachetur.no er det tatt med cacher i alle kommunene vi passerer, og ikke minst lagt inn en del sektorer som en eller flere mangler funn i også. Og på den måten, så ble det en plan på 64 cacher. Nå har jeg allerede en del av de, siden det i enkelte kommuner ikke akkurat florerer av cacher, så utvalget var ikke det beste. Men det må jeg jo tåle på en slik fellestur 🙂

Litt dårlig skiføre?

Allerede før planlagt avreise, så hadde vi fått sjekket ut fra leiligheten / hotellet, og møtt på jekker og o’mikk som var klare i sin bil. De skulle ta en helt annen ruten enn oss nedover, så det ble litt lykkeønskninger før vi andre gjorde et tappert forsøk til å få Munkeli, dagens sjåfør, til å komme seg nærmere cachen Vinterstengt/Closed during winter slik at vi kunne få logget denne. Den var riktignok ikke på planen, men vi kan da ikke ha sovet så nærme en cache uten å logge den 😀

Ikke så mange ute i dag

Deretter ble bil-gps’en tatt i bruk, og vi skulle legge veien over fjellet. Dog ikke så langt i første omgang. Alle muligheter var nemlig en cache som hadde mange favoritt-poeng, så den skulle vi stoppe ved. Og her ble det en del leting ja. Vi hadde ingen rundt oss som vi måtte ta hensyn til, men allikevel brukte vi noen runder rundt det antatte objektet før vi omsider kunne plukke fram cachen. Vi har vært innom andre slike cacher før, men denne var på en litt annen måte. Så for meg ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Men denne veien var det bedre

Bare noen hundre meter unna befinner det seg enda en cache med flere favorittpoeng, og siden det ikke var særlig fare for stor trafikk sånn på morgenen, så parkerte vi langs veien ved Stortingssvingen for å bruke litt tid her også. Dette stedet kunne sikkert hatt enda bedre utsikt om litt av skogen hadde vært vedlikeholdt, men vi kom nå fram til en benk som det gikk ann å sette seg på. Og her måtte vi naturligvis også lete litt etter denne cachen da. Etter noen forsøk på å sjekke kjente steder, så oppdaget jeg noe som ikke var helt symmetrisk. Og det medførte at vi kunne finne fram loggen og legge igjen enda et favorittpoeng på denne turen, så tidlig.

En stille hyllest

Vi hadde en cache til på planen for Øystre Slidre, og det var Minne um Nils. Her var det en minnestein over en musiker. Det skulle jo passe bra på denne hornmusikkens dag. Særlig siden det var veldig stille her. 😀 Akkurat passe for meg. magneos var den som hadde best los på cachen også, så jeg rakk bare å komme meg fram til minnesteinen før han hadde tatt fram pennen for å logge den. Så skulle vi videre over fjellet.

Flott foss her også

Eller skulle vi det? Vi kom ikke så veldig mye lengre før det først viste seg å være en bomvei, og deretter en stengt vei. Og den kjettingen som hang over veien, den fant vi ut at ikke helt harmonerte med å kjøre videre med bilen til AnetteSt i alle fall. Så da ble det til å snu og ta en annen rute inn mot Kongevegen. Og langs den ruta, så ble det såpass kjedelig at vi tok en vente-cache også. Og det var bra, for Dyr i Eventyr #1 Bukkene Bruse var verdt en stopp den. En kreativ cache, det liker jeg godt.

Her må steinen beskyttes 😀

Så var vi kommet inn til Vang kommune (igjen på turen), og det var tid for å samle sektorer langs Kongevegen. Siden de andre tre i bilen ikke har like mange sektorer som meg, så var det jo helt på sin plass å legge ruta denne veien nå. Og aller første stopp ble Kongevegen – Grihamar. Her ble vi vist en fin liten rasteplass, og vi fikk en cache som vi ikke har sett på denne måten før. Den var jo rett og slett hjemmelaget. Men det var ikke noe stort problem med å finne den da.

Kul kirke

Deretter var det klart for et stopp ved Kongevegen – St. Tomaskyrkja. Her lå det enda en del snø rundt omkring kirkegården, og vi delte oss litt i veien mot cachen. AnetteSt tok veien gjennom kirkegården, der det ikke var snø, mens vi andre gikk rundt. Snøen var naturlig nok ikke akkurat skare, så vi sank litt nedi. Men fram, det skulle vi. Og midt inne i denne snøen befant det seg en åpen plass, der vi kunne se cachen veldig greit. Så da fikk jeg æren av å signere loggen, og så tok også jeg veien over kirkegården på tur tilbake til bilen. åtte dog tømme sko for snø først, og brukte litt tid på å ta et par bilder også slik at jeg hadde en god unnskyldning for å gå her 😛

Så var vi inne i Sogn og Fjordane, et fylke Munkeli kun har en DNF i fra før av. Så naturligvis var han litt opptatt av at vi skulle ha funn i fylket nå.Dagens første mystery var Kongevegen – over Filefjell – QUIZ. Her hadde vi løst oppgaven på forhånd, men punktet vårt gav liksom ikke noen stor mening. Men vi gjorde nå et godt forsøk på å lete allikevel. Uten noe som helst funn. Skulle det vise seg at Munkeli enda en gang skulle gå glipp av dette fylket? Vi gikk tilbake til bilen for å løse denne en gang til. Det vil si, vi gutta gjorde det. For mens vi gjorde vårt forsøk til å få nettet til å samarbeide, gikk AnetteSt en liten runde på et annet sted. Og før vi hadde fått løst den, så hadde hun funnet cachen hun. Og ved ettersyn av koordinatene, så kan dette rett og slett tilskrives en skrivefeil fra oss også….. Men funn ble det i alle fall.

En fin utsikt fra denne earthcachen

At jeg liker earthcacher er vel ikke så veldig vanskelig å skjønne, så når jeg finner noen som ligger sånn plassert langs veien vi skulle kjøre, og at de også ligger i sektorer som andre mangler, så blir de jo med på planen min. Og dagens første var Norwegian Bedrock – Granite. Her kunne vi studere litt noe granitt som var kommet til syne, og diskutere litt om erosjon og slikt. Og sammen kom vi jo fram til noen svar på denne også.

Litt lenge å vente på drivstoff?

Allerede ved parkeringen til Kongevegen – Borlo Bygdetun kunne vi se litt på noen artige figurer. Her har de veldig tydelig gjort sitt for å skape et fint sted. magneos startet løypa opp mot cachen, og jeg fulgte godt etter. Men midtveis opp kom jeg på at jeg måtte ha med meg kameraet mitt til denne plassen, så jeg måtte ta en liten strafferunde ned til bilen igjen. For her var det klart at jeg måtte ta noen bilder 🙂 Jeg rakk meg fint tilbake for å se at magneos enda ikke hadde funnet boksen, og gikk til den siden jeg hadde sett for meg at den skulle være. Og der ble det funn med det samme. Boksen hadde samme kvalitet som resten av plassen, så favoritt-poenget var aldri truet på denne cachen.

Ikke mye vind her

Videre kom vi til den første sektoren som jeg manglet på ordentlig før denne turen, nemlig sektor 198. Cachen som skulle dekke denne var Kongevegen – Borgundvegen. Et sted som viste oss en flott elv og noen fine fjell. Og med en raskt funnet cache var det bare å begi seg videre til Kongevegen – Fjelly. Her var det et lite forsamlingshus som skulle vises fram. Og der skulle da cachen være ett eller annet sted også. Så alle fire ut og begynte leting på hvert vårt sted. Dermed tok det jo ikke så veldig lang tid før også denne var funnet. Og da var også sektor 199 dekket opp.

Hmm, burde ikke dette skiltet stått på ANDRE siden av huset?

Ved Kongevegen – Hegg ble det enda et greit funn, men her ble vi nesten mer opptatt av en sommerfugl som fløy omkring. Men den fløy slik at vi ikke klarte å fotografere den da. Så gjennom neste sektor ble det bare et kjapt funn på Kongevegen – Berge før vi kom inn til en litt annerledes bensinstasjon ved Borgund. Her kunne vi skjønne hvor cachen var i det vi kom inn på området, og vi så at den godt kunne ha hatt en større størrelse for oss altså. Men funn ble det jo, og dermed var sektor 201, min tredje nye sektor på denne turen også funnet.

Vi hadde naturligvis også backup-planer i denne sektoren, og vi hoppet jo ikke over de enda. Så dermed tok vi en tur innom parkeringsplassen for Kongevegen – Voldum også. Her hadde vi ikke helt et gz som stemte med hvor cachen var, men hva gjør vel det når alternativene ikke akkurat var så store på hvor den kunne være. Men vi kom oss ikke helt så nærme at den kunne plukkes fra bilen da, litt skuffende 😀

Litt synd det ikke gikk an å gå nærmere

Underveis i planlegginga av denne turen, så hadde jeg håpet at jeg skulle kunne klare å få enten Kongevegen – Borgund stavkyrkje eller Borgund Stavkirke/Stave Church som min cache nummer 7000, men dagene gikk for fort i tiden fram mot turen. Så da ble det bare med tanken på det. Men denne stavkirka er jo ikke noe vi kjører forbi om det ligger en cache her. Jeg hadde sett godt på delstegene, og funnet ut at vi kunne ta delstegene til multien først, og så den tradisjonelle på vei tilbake til bilen. Etter å ha sett litt på kirka, så kunne vi jo konstatere at delsteg 2 ikke var så veldig tilgjengelig for oss i dag. Men det spilte ikke så veldig stor rolle i forhold til mulighetene for å finne cachen. Så vi gikk gjennom de to siste delstegene, der jeg var veldig uenig med alternativene som i alle fall var på den beskrivelsen jeg hadde på min gps på det ene delsteget. Jeg viste de andre hvordan jeg tenkte, og de ble med på å lete i det området jeg hadde sett for meg. Og det tok ikke så lang tid før vi hadde funnet en flott boks heller. Og på vei ned til bilen tok vi en annen rute slik at vi kom oss innom den tradisjonelle også. Den ble logget med påholdent hode på magneos 😀

En skikkelig kul del av elva

Jeg hadde før denne turen 6 sektorer i dette området som jeg ikke hadde cachet i, og den neste var sektoren som Kongevegen – Husum ligger i. Her kom vi til en kul foss som vi brukte litt tid på å fotografere. Litt forsiktig, fordi det var temmelig bratt her. Men det var også her vi alle fikk nullpunkt. Så da måtte vi lete litt da. Jeg var ikke helt innstilt på at det skulle bli noen DNF på denne, så etter en stund fant jeg ut at jeg måtte se litt over på den andre siden av veien også. Og der ble det et lett funn på den første plassen jeg kikket. 🙂

En jettegryte

Og i sektor 204 hadde vi både Norwegian Bedrock –Gneiss/Gneis og Kongevegen – Nedre Hegg som skulle dekke opp for oss. Vi parkerte og fikk se et veldig kult område med både gneiss og noen jettegryter som vi måtte ta bilder av. Når vi var ferdige med de vanlige selfiene, og var på vei bort til bilen, så sprang AnetteSt bort for å ta andre bilder. Vi andre fulgte etter, og fant flere fine motiv. Jeg fant også en annen cache på min gps, så jeg gikk mot den mens den nevnte damen tok turen ned mot elva. Der fikk hun noen kule bilder av det sterke vannet, mens jeg sørget for å få Laksehopp som mitt funn nummer 7000. Og naturligvis fikk jeg også tatt noen nye bilder etterpå 🙂 Og dette ble helt klart et sted verdig et jubileum.

Jutlamannen ja

Vi hadde nå igjen 3 cacher i Lærdal kommune, hvorav den første var Kongevegen – Vikingstaden Bjørkum. Her så AnetteSt gjemmeplassen på vei inn, så det ble et veldig kjapt funn. Deretter ble det en stopp for å se etter Kongevegen – Jutlamannen. Om vi nå klarte å se denne mannen, det var vi ikke helt sikre på. Men fin natur var det. Så da kjørte vi videre til Kongevegen – Tønjum kyrkje. Her fant vi en fin cache på gode koordinater, men selve kirken ,den så vi ikke så mye til. Men vi hadde i alle fall gjort ferdig kommunen her, og tok turen videre inn i Aurland kommune nå.

Det spirer godt

På vei inn mot Rastplatz Flåm mente min bil-gps at vi kunne ta av på en liten vei. Og siden det ikke var noe skilt som sa det motsatte, så dirigerte jeg bilen inn dit jeg. De andre mente at dette var en gangvei, men det var ikke noe skilt som sa det. Så da holder jeg på mitt jeg. Vi kom i alle fall fram til cachen på en stille måte 😀

Ikke med disse prisene nei

Nå begynte vi å komme inn på cacher som jeg har tatt tidligere, så mitt neste funn ble nok en earthcache, nemlig Norwegian Bedrock – Phyllite/Fyllitt. Denne var en helt grei oppgave, der vi måtte diskutere litt vinkler, og så kunne vi se litt på den cruisebåten som lå ute i vannet. Og denne kunne vi se litt mer til også, siden vi skulle inn i selve Flåm. Her var det nemlig både Flåm Tourist cache #1 og en is som var ønsket. Cachen ble funnet først, og deretter tok vi turen inn i den reine turistfella. Jeg fant ikke noen is jeg hadde lyst på, men det gjorde andre. Det ble vel omtrent den dyreste isen gitt. Ikke mitt problem 🙂

På vei ut av kommunen, så stoppet vi også ved Rasteplass Gudvangen-Flåm. Der glemte jeg igjen kameraet og telefonen i bilen, men jeg fant cachen da. Og selv om jeg sikkert kunne ha gått ut og tatt bilde av den elva etterpå, så gadd jeg ikke likevel. Full fart inn i Hordaland i stedet.

Imponerende skue

I Voss kommune stoppet vi først ved Tvindefossen – AK#45. Dette var et spektakulært syn. En skikkelig foss og en stor butikk for turister. Vi kunne finne cachen litt unna der vi hadde nullpunkt, men godt unna der alle andre beveget seg også. Og så kunne vi kikke litt ekstra på denne fossen. Og selv om dette var en turistmagnet, så hadde ikke eierne lagt på prisen på is her, så når jeg fant en is jeg ville ha, så var den helt til vanlig pris 😀

Plystring?

Inne i Voss hadde vi både en mystery og en tradisjonell på planen. Vi måtte nemlig innenfor et lite område for av chirpen til Vossachirp skulle treffe oss. Og som forventet, vi kunne inn og plukke Vossvind etterpå, før vi tok turen til nullpunktet for nevnte Vossachirp. Denne ble funnet etter en del leting. En kreativ beholder var det på denne 🙂

En skikkelig rekke ned mot vannet

Så passerte vi både Granvin Herad og Ulvik Herad som hadde cacher jeg har plukket før på planen. Så først inne i Ullensvang Herad kunne jeg finne min neste cache, i form av Ullensvang kirke. Her parkerte vi på rett side av kirken, men det var flere biler her enn jeg hadde tenkt, så vi måtte gå noen meter. Men det gjorde jo også at vi fikk sett litt nærmere på disse rekkene av epletrær som sto plantet ned mot fjorden.

Et flott bygg

Etter enda en cache jeg har var nå turen kommet til Odda kommune. Første stopp var Norsk Vasskraft og Ind.Museum. Her var det et skikkelig flott område vi kom til. Godt vedlikeholdt og god utsikt gjorde et inntrykk på meg i alle fall. Men vi skulle fortsatt videre vi. Inn til selve sentrum og Bikubesong. En cache som etter tittelen kunne være litt mystisk, selv om selve beskrivelsen av den gav en forklaring på tittelen. Vi ble møtt av en katt som først ikke ville flytte seg, men som fant ut at det sikkert var best å skygge banen. Så kunne vi lete litt før vi fant cachen.

Så kom det fram et ønske om Pizzabakeren fra AnetteSt, og et søk på google viste til at en eller annen her i nærheten hadde www.pizzabakeren.no som nettsted, så da kjørte vi i den retningen vi. Men det var en liten bomtur, selv om vi ikke bommet så mye på ruta. Vi fant ikke noe pizza, så vi tok i stedet veien ut til Vekta på Seljestad vi. Der stod det allerede en bil, men vi begynte leting i stedet. Etter å ha passert et par sko som sto etterlatt der, så fant vi raskt en cache vi kunne signere loggen på. Og på vei tilbake til bilen, så kom det to busser også. Dermed kom det ut en dame i bunad fra den parkerte bilen, og skulle reise med buss. Det var de reiseklærne ja….

Vi så stavkirken på avstand

Kursen var satt i retning av et nytt fylke, men vi hadde enda noen cacher igjen i denne kommunen også. Første stopp var i den siste sektoren jeg manglet på denne delen av turen, nemlig 205. E134 Haukelivegen ble et kjapt funn på en plass der de hedrer en av ildsjelene for en helårsvei over Haukelifjell. Deretter ble det et kjapt funn på E134 Til Telemarken der vi bare kikket ned på Røldal stavkirke mens vi kjørte derfra. Og så kom dagens eneste DNF. Ved Ojaoja in Norway var det alt for mye snø enda til at vi kunne klare å finne noen cachebeholder. Litt synd for de andre, for dette var den eneste vi hadde i sektor 200….

Ikke helt åpent?

Nå var vi framme i Telemark, enda et fylke som Munkeli som den eneste av oss ikke hadde cachet i før. Første stopp ble Borderline Te-Ho som var veldig lett å finne ut hvor var, men som ikke var like lett å få tak i. Terreng 1,5 som jeg ikke når opp til…. Men Munkeli klarte å få tak i den våte loggen, slik at fylket og også Vinje kommune var sikret.

Store blomster her

Deretter ble det et kjapt funn ved Vågslivatnet der vi ikke fant en cachebeholder, men en logg pakket inn i en plastpose. Det spørs om den overlever om den ramler ned. Men vi har nå logget den. Og i det vi skulle ta av fra E134 tok vi et stopp ved E134 Haukeligrend også. Her ble det en god del leting på oss. For min del hoppet jeg over objektet den sitter på fordi jeg rett og slett ikke trodde den ville være der. Den var for langt unna der jeg hadde gz også. Men AnetteSt klarte å få øye på den, slik at den kunne bli signert litt i påsyn av en muggler også. Men jeg tror ikke han helt skjønte noe der han stod 😀

Med en fot i hver landsdel

Nå kom vi inn i Aust-Agder et fylke hvor de tre andre aldri har cachet før. Og på denne turen, så skal de fullføre alle kommunene 😀 Første kommune er Bykle der heller ikke jeg har noen funn enda, så dermed får jeg en ny kommune også. Vi stopper allerede ved grensen, og går for å finne Grense stein aust-agder – telemark. Her var det egentlig bare to muligheter for å finne cachen, og AnetteSt var den første til å komme seg til det rette punktet.

Er det tidlig varsel?

Et raskt stopp i veikanten, det er hva vi forventet fra Rikslinje. Og selv om denne lå litt lenger unna veien enn det så ut til under planleggingen, så tok det ikke så veldig lang tid før den var funnet. Den var synlig på veien inn mot rett plass for oss. Deretter kjørte vi til Galten Parkering. Dette er en cache jeg satte på planen under stor latter. Tilbake for mange år siden, så hørte jeg mange historier om en fantasifigur som het for Galten. Den gjorde alt mulig av ugagn. Så nå ville jeg se hvor den var parkert når den ikke dro rundt. Vi kom inn til en parkeringsplass med et infoskilt som inneholdt en del plakater som helt klart var gått ut på dato. Var det det som var ugagnet Galten kunne gjøre her? 😀

Stille her

Dagens fjerde earthcache lå litt innenfor Jernutvinning på Hovden #2, så vi tok det som et lett funn på vei inn til Myrmalm. Dette området var nok litt for overfylt med vann i forhold til hva som hadde vært riktig for earthcachen, men vi klarte nå å se de tingene som vi skulle her allikevel. Litt artig å se rundt på disse fjellene her, og tenke litt på hvordan de benyttet seg av denne myrmalmen her i tidligere tider 🙂

Hvem mistet denne?

Nå var det noen rasteplasser som skulle ha et lite stopp på seg også, og den første var Steinsland # Rasteplasser langs RV 9. Rett og slett en liten rasteplass der vi bare plukket cachen, konstaterte at kjentfolk i form av EiFlei og anirt hadde vært her tidligere på dagen, og så kjørte videre til Finnflaten#rasteplasser langs RV9. Her ble det litt kikking på elven og for min del den store steinen som lå ute i elva og tok oppmerksomheten min 🙂

Siste cache i Bykle ble Bykle Kyrkje – Oppdagerne #13. En kirkecache er ofte enkel å finne, men denne måtte vi lete litt etter. Jeg kom plutselig til å tenke på at denne kanskje ikke var helt plassert etter mine standarder, og fant dermed cachen inne på kirkegården slik jeg ser det. Men da ble det i alle fall funn før vi dro videre 🙂

Litt annerledes med blits…

Så var det Valle kommune. Her skulle vi innom Hengebrua som den første cachen. En litt kul bru, og et veldig greit funn. Og naturligvis måtte vi da også innom Den nye hengebrua som lå noen kilometer unna 🙂 Her var det til og med en opplyst hengebru, slik at AnetteSt fant ut at hun ville teste hvordan den var å løpe på også. Tydeligvis litt moro det der 🙂

Hva brukes denne til?

Siste cache i Valle var Sylvartun. Her måtte jeg bruke litt tid på å finne fram hodelykta mi, og i mellomtiden hadde de andre kommet seg fram og begynt å lete. I det jeg kommer fram til området, og begynner å gå mot der jeg mener den cachen ligger, så kunne Munkeli finne den fram siden han var nærmest. Da passet det meg bra å kikke litt på omgivelsene også. Dette stedet tror jeg kunne være enda bedre i dagslys 🙂

En kirke rett veien

Så var det Bygland kommune og enda en rasteplass. De er jo greie cacher å plukke når man er på en slik biltur. Ved Hækni # Rasteplasser langs Rv9 måtte vi dog lete litt, da vi hadde hengt oss litt mye opp i hintet. Så når vi utvidet søkeområdet litt ,så kunne vi finne cachen også. Men det var jo så mørkt at vi ikke så stort av resten av rasteplassen, det må innrømmes. Deretter var turen kommet til Austad Kirke. Selv om klokken begynte å nærme seg midnatt, så ble dette et veldig greit funn. Dog var det ikke så enkelt å få tatt et godt bilde av kirken på dette tidspunktet 😀

Men mens vi fortsatt var i bilen på vei mot campingen, så ebbet dette døgnet ut lenge før cache-turen var over. Men jeg endte opp med 54 funn og 1 DNF på denne dagen jeg. Og med både en ny kommune og flere sektorer tettet, så skal jeg overhode ikke klage på noe som helst. Det hadde sikkert vært litt dumt også, siden det jo var min planlegging 🙂

Vikingetokt til Beito

Turen er planlagt

Nå var det jaggu på tide. Etter en god del planlegging, så var dagen kommet for avreise nedover mot Arendal og Vikingeventet 2018. Etter et foredrag kjørte jeg ut til Munkeli og satte igjen bilen der. Sammen med magneos kjørte vi ut til Orkanger for å møte cache-mobilens eier og fjerde person på denne turen, nemlig AnetteSt. Og nå skulle egentlig lite være overlatt til tilfeldighetene om alt var opp til meg i alle fall. For turen var som vanlig planlagt på cachetur.no og lagt opp slik at alle i bilen skulle få alle kommunene de manglet der ruten gikk. Og kanskje til og med litt til. Og når du da legger med litt planlegging av sektorer og milepæler, så hadde vi en tettpakket plan vi.

En trivelig stasjon

De første cachene på turen hadde jeg allerede fra før. Faktisk var det bare 1 som manglet begge de to, men det var ikke den samme personen på begge cachene. Men både magneos og Munkeli fikk nå dekket opp en sektor de manglet til vi kom ned til Sel kommune i alle fall. Vi hadde jo alle også denne kommunen, men ved å plukke Sel trainstation kunne jeg få dekket opp sektor 68 som jeg inntil nå hadde manglet. Og med funn for bare litt siden på denne av to i bilen, så var det et lett funn.

Trollet i buret dekket opp en ny sektor for de to andre herremennene, så vi måtte ha en stopp her også. Og dette var en kul cache. For min del gikk turens første favorittpoeng til denne installasjonen, selv om jeg klarte å knøle det litt til ved loggingen da. Men det skal jo egentlig ikke cachen ha skylden for 😀

Nok vann i alle fall

Så fikk AnetteSt ha oss litt unnskyldt for at vi også tok en femte cache på planen uten at hun kunne få et funn ut av det. Vi var nemlig kommet inn i Vågå kommune som var mangelvare hos både m og M. Så da måtte vi bare ha en stopp ved Vågåvatnet for å sikre kommunen da. Her var det nok mye mer vann enn det pleier å være, men vi klarte fint å finne cachen for det vi. Selv om vi hadde litt strev med å få cachen ut. Det må innrømmes.

Og jeg som hadde lyst på kaffe, så var de stengt

Deretter startet vi på litt sektor-jakt også. Sektor 71 var nemlig en sektor som vi alle manglet, og det kunne de Lemonbridge rette på. Og i det vi kommer frem til parkeringen, så var det veldig klart at denne skulle AnetteSt ha ja. Hun var omtrent først ute av bilen, og helt klart raskest mot cachen. Så der kunne vi bare konstatere at det ble et funn vi. Og kikke litt på dette området også. Langt der borte oppdaget jeg gjennom kameraet en plass de kunne ha hatt kaffe. Men det var nok litt for mye å håpe på i dag 🙂

Jeg holdt meg på avstand jeg

Vi hadde planlagt et lite stopp over Valdresflya også, men det fristet ikke mest å bevege seg ut i så dyp snø, så vi kjørte videre til PO #3. Bygdins første blå – en matteutfordring. Her oppe var det etterhvert litt kaldt, men det skulle da ikke hindre oss. Vi lokaliserte raskt nok hvor cachen skulle befinne seg (vel og merke om vi hadde rett løsning da, men det tok likevel litt tid før den var funnet. Og nok en gang var det AnetteSt som var først både ned og opp gitt…. Vi andre ble mer tilskuere til den letingen hun gjorde 😀

Noe oppussing må nok påregnes

Siden vi skulle ha med oss denne kommunen, så hadde vi også lagt inn en tradisjonell boks på kartet, og siden det var en såpass gammel boks, så passet det veldig bra å forsøke å logge PPJ #58 Camping High også. Det er ikke hver dag vi er i dette området. Etter å ha funnet parkering , så gikk vi de siste meterne bort til cachen. Og da var det noen som hadde mer enn nok energi igjen ja. Snøballkasting naturligvis. Og da bruke han som går i shorts som mål. Det skal sies, hun kaster med litt mer treffsikkerhet enn det thomasnb2 gjør da, for det ble litt kaldt. Men jeg overlevde jo. Og med funn av cachen fra magneos kunne vi kikke litt på den falleferdige hytta i stedet vi. Den burde virkelig ha blitt fikset opp litt.

En del hytter her ja

Så var vi framme i Øystre Slidre kommune og til plassen vi skulle overnatte på. Men før sengetid måtte vi ha med oss noen cacher også her. Første stopp ble Welcome to Beitostølen – Letterbox. Dette var en allerede løst letterbox, så det var et veldig greit funn. Bare så synd det ikke var noe stempel i denne. Det er en av de tingene jeg liker best med letterboxer nemlig….. Men nå var vi litt sultne, og måtte sjekke muligheten for litt varm mat også. Og vi fant jo en kina-restaurant som fristet, og da viste det seg at vi måtte spise før vi ble ferdige med cachene for å sikre oss. Utenfor møtte vi også jekker og o`mikk for en liten prat, men de hadde allerede spist de. Dermed ble det et måltid på bare oss gitt 🙂

Jeg liker vann

Deretter tok vi turen opp til et flott område med en fin cache også, nemlig Beitostølen TB Hotell. Ikke noe stort problem med å finne den, men jaggu hadde vi ikke helt gjort alle jobbene i forkant, så vi måtte google litt på stedet. Men svar fant vi og inn kom vi. Og jeg ble nesten like fascinert av området rundt også jeg da. 🙂

Når vi først er i et nytt område, så er det jo greit å samle med seg forskjellige cachetyper også da 🙂 Og en revers Wherigo, de har man jo tatt såpass mange av at det er lett å få med seg sluttboksen på den. Og selv om vi måtte lete litt, før hintet omtrent slo inn i oss, så var ikke Beitostølens first Wherigo noen særlig utfordring heller.

Jeg likte dette kunstverket godt 🙂

Og cache-dagen ble avsluttet med en earthcache, nemlig Fyllit/Phyllite in Jotunheimen. Etter parkering gikk vi forbi en kul tegning før vi kom opp til steinene som skulle studeres. Kjekt med en så lett tilgjengelig plass. Og selv om en av de andre gikk til rett gz for feil cache, så klarte vi å finne fram til svar på denne også. Så da var det bare å komme seg til hotellet, og få ladet opp batterier til neste etappe.

For meg ble det funn i 2 nye sektorer i dag. Og til sammen 10 funn. En god start på turen dette 😀