Kategori: 12 – Desember 2018

Børnekaffe

Kaffe for barn?

Siste dag på tur for denne gangen. Siden jeg hadde sovet et lite stykke unna Odense så gikk jeg inn og kjøre meg en kaffe jeg trengte på turen videre. Jaja, det ble en barnekaffe. Hørtes egentlig ut som noe helt annet en det egentlig var, for det var vanlig svart kaffe som ble servert i en annerledes kopp bare, men der noen penger gikk til tiltak for barn. Og med varm kaffe klar, så ble det på tide å gå løs på den korte planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Forsøkte å rappe veska

Inne i Odense ble det til å finne en parkering som ikke var så ille i forhold til de to cachene jeg hadde her inne. Først skulle jeg ut og hilse på H.C.Andersen ved Virtual Reward – The Ugly Duckling. Denne er jo rett utenfor et hotell, så det var en del som kikket litt der jeg satt og tok bilder, men det er nå deres sak da.

Trangt her

Deretter gikk jeg bort til Fynsk Jul 2017 #16 – Jul i Bangs Boder, og tok til med felt-oppgaven som jeg måtte gjøre her. Ikke av den vanskeligste sorten, men litt tid tok det da. Men jeg fikk åpnet låsen og kunne signere den siste fysiske loggen på denne turen. Og på vei tilbake til bilen begynte enda fler å komme ut fra det hotellet, så det var greit å ta det i den rekkefølgen jeg gjorde.

Litt dårlig sikt

Dagens siste cache var enda en virtuell. Jeg hadde lyst til å logge Storebæltsbroen set fra Nyborg, og parkerte på de koordinatene som var anbefalt. Dette gjorde jo at jeg fikk en fin liten fottur med sjøluft på vei bort så langt som jeg kunne komme. Og der ble det noen flere bilder før turen cache-messig var over.

Nå kjørte jeg tilbake til Kastrup og parkerte bilen, ryddet den og pakket om til flyreisen. Og etter å ha sendt kofferten i bagasjen kom jeg på at hodetelefonene var lagt igjen i kofferten. Jaja, det er jo bare en kort flyreise… Men hva skjer da? Jo, vi blir sittende inne i flyet i nesten 2 timer, så bytter vi fly. Over til et mer bråkete fly, og jeg savner de hodetelefonene veldig på siste del.

Men jeg kom meg nå hjem og avsluttet denne dagen med 3 funn, akkurat etter planen 🙂

Drageborgen

Så var tiden kommet for å sette kursen mot Danmark og etter hvert også flyplassen. Jeg hadde laget en plan for denne dagen på Cachetur.no. Den skulle ta meg innom en del fine cacher, og sikre at jeg fikk med meg noen kommuner også. Så det var bare å pakke sammen fra rommet, og finne bilen til rett tid.

Rolig liten krabat

Siden jeg hadde latt bilen stå like ved Bratwurstfischen am Straßburger Platz i flere dager nå, så gjorde jeg et forsøk på å finne denne også. Og jeg tror nok at jeg fant plassen. Men loggen, den klarte jeg ikke å få tak i i dag. Så da startet dagen like ille som gårsdagen sluttet, nemlig med en DNF. Men en fin plass var det da.

Skikkelig cache

En cache jeg hadde gledet meg til var Dragonsthale ,die dunkle Burg. Bare tittelen gode meg nysgjerrig. Og på vei ned under brua ser jeg jo boksen greit. Finn og forseggjort allerede ved ankomst. Måtte jobbe litt for å komme meg inn i den også, men belønningen i det jeg åpnet den var helt klart verdt strevet. For denne var det veldig klart at skulle få et favorittpoeng fra meg ja. Og jeg lurer litt på hva de ungene tenke det jeg kom opp fra under brua med det smilet 🙂

Lite vann?

Jeg hadde skjønt at jeg måtte gå litt for å komme til Tag der offenen Tür, men det trenger jeg jo til tider. Fant det best å gå langs fortauet på andre siden av veien og se litt på det vannet som var her også. Ikke akkurat det dypeste jeg har sett, men noen skulle nå stå her og fiske likevel… Inne ved gz var det også et fint område, så jeg fikk kikket litt på dette også, mens jeg forsøkte å finne cachen. For her måtte jeg lete nye. Nesten litt for mye, men jeg klarte jo ikke å gi opp heller da 😀

En grønn flekk 🙂

Litt snirklete kjøring for å komme fram til Ross Tea, og jeg kunne se på et stort område der gps’en min ikke klarte å fokusere på noe som helst område jeg burde lete på. Egentlig pekte den godt inne på det åpne landskapet innenfor her, og det så ut som en fin plass å bevege seg også. Men så var det noe med at det egentlig ikke skulle være noe sted vi skulle trenge å gå inn på. Så etter en liten stund hadde jeg klart å få i alle fall mitt hode til å fokusere på en plass der jeg ville lete mer, og heldigvis dukket den fint opp der 🙂

Litt rart skilt

På slike helligdager som denne, så er det vel ofte at noen har familieselskaper og slikt for å samle folk. Og det var tydeligvis et populært sted å holde slike ved Bismarck-Denkmal auf dem Aschberg i alle fall. Jeg kom vel midt mellom to bordsetninger, slik at jeg fikk plassert bilen min oppe ved det øverste platået, og deretter kunne jeg først ta turen opp i dette utkikkstårnet for å se utover landskapet. Det blåste nokså friskt der oppe. Deretter gjorde jeg et forsøk på å finne en do, men ble litt skremt over dørskiltet. Det så litt ut som om julenissen hadde fanget Rudolf inne på denne plassen. Nå hørte jeg ikke noe bråk, så jeg tok sjansen på å gå inn. Og litt lettet tok jeg også turen bort til Bismarck selv før jeg fant ut at det sikkert var noen som hadde behov for denne parkeringen mer enn det jeg hadde 😀

Kul rot

Midt inne i et lite viking-område, finnes det et tre der rota kan minne om Yggdrasil. Og der, akkurat der, hadde noen plassert den virtuelle cachen Der Baum «Yggdrasil» beim Unesco-Weltkulturerbe. En fin park å gå i var det, og hyggelige folk møtte jeg langs veien også. Det eneste som var litt synd var at jeg ikke kunne komme meg inn i denne rota for å få tatt bilde av meg, da hendene mine ikke var lange nok. Så da måtte jeg bare ta bilde utenfor da. Men et artig påfunn var det 🙂

Resepsjonen

Av og til kommer man til et temmelig flatt område uten noe spesielt å se på, og plutselig oppdager man at det faktisk er selve cachen som er årsakene til alle favorittpoengene som ligger der. En slik opplevelse fikk jeg på TB-Hotel «Wohndose» -Reload- som allerede i det jeg tar av for å gå inn mot cachen slår meg som en artig opplevelse. Det at vedkommende før meg hadde gått glipp av koden for å åpne cachen, det skjønner jeg egentlig ikke, for den kunne jeg jo ikke klare å overse. Og selve cachen var jo glimrende. Mer er det ikke å si om den saken, annet enn at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også 🙂

Jeg hadde sett på beskrivelser og kart og funnet ut hvor jeg mente at FS02.09 – Letterbox am Strandfrieden burde befinne seg. Så dermed dro jeg dit. På veien så jeg jo alle de kjennemerkene som jeg hadde beskrevet foran meg også, og plutselig kunne jeg stoppe ved det siste, og gå ut for å lete etter cachen. Men det skulle da vise seg å ta litt mer tid enn jeg hadde sett for meg. For her fant jeg jo ingenting som kunne tyde på at det var en cache som kunne bli logget av en i rullestol her. Jeg klikket inn en DNF på gps’en, mens jeg litt forbitret gikk tilbake til bilen. Der ble jeg kikkende mer på denne utskriften min, og konkluderte med at jeg var i rett område. Og fikk det for meg at jeg ville ut og se en gang til. Denne gangen utvidet jeg søket til steder som jeg mener ikke er T1, og joda, plutselig oppdaget jeg noe som jeg ikke hadde tenkt kunne være mulig å nå fra en rullestol. Men der var nå en gang loggen i det minste. Så kunne jeg også klikke inn en Funnet også da 😀

Bedre utsikt

Det er en del som fikk de nye virtuelle som fikk mye ut av den cachen. Det er jeg ikke så helt sikker på at jeg synes CO gjorde med Flensburg bringt es auf den Punkt -Virtual Reward. For her var det veldig lite å se. Skulle nesten tro at den var lagt ut fordi CO mislikte at det kom nye virtuelle. Jeg for min del tok nå et bilde med den blokka i bakgrunnen, og brukte mer tid på å se på den kirken som stod ikke så veldig langt unna. Den så mye penere ut 😀

Øde område

Det var virkelig ikke noe problem med å finne parkering når jeg skulle til TB/COIN Hotel Kupfermühle/Kobbermølle, for her var det helt tomt for folk. Litt uvanlig når det er en grensebutikk, men det var jo bra for meg da. En rask tur inn i den øde skogen, og enda en brevboks var signert. Dessverre var stemplet på denne noe ødelagt, men et slags stempel ble det da i boka mi…

Rolig plass

Første cache i Danmark igjen, skulle bli WWAC` 18 NFC Julehygge. En cache meg høy vanskelighet, og mange favorittpoeng må jo om ikke annet sjekkes ut. Og jeg kunne jo raskt komme meg inn i første del av denne installasjonen. Og fant instruksjonene til hvordan jeg skulle komme meg videre. Det ble en del leting før jeg plutselig kunne komme til og åpne inn til loggboka også. Og da begynte cachen å spille musikk for meg også. Denne kunne jeg helt klart legge igjen enda et favorittpoeng på, ja 😀

Badeplass?

Det å finne fram til brevbokser kan av og til gjøres mye på forhånd, sånn om forklaringene er gode nok. Mosekonen er helt klart en slik brevboks. Jeg hadde sett nok på beskrivelsen i forkant, og konkludert med at dersom jeg kjørte til et bestemt punkt, så ville jeg kunne være så nær at jeg så gjemmestedet som var beskrevet. Så turen ble naturligvis lagt den veien nå i dag, og ganske så riktig. I det jeg kommer til der jeg skal parkere bilen min, så ser jeg jo hvor cachen må være. Stort enklere kan det jo da ikke være 😀

Andre brevbokser kan det være litt mer problem å finne tak i. Det fikk jeg jo erfare allerede på neste cache, Dr. Lund – Team – luf123 #6K. Inne på denne gamle stasjonsbygningen gikk jeg rundt og rundt og sjekket etter en QR-kode som jeg trengte for å komme meg videre. Fikk noen blikk fra de som jobbet i kiosken der også. Så til slutt kjente jeg at jeg var blitt sulten, og kjøpte meg litt mat før jeg kikket videre mens jeg spiste. Og til slutt dukket den opp. Ikke helt som forventet, men jeg fikk nå de nye instruksene. Det vil si, ikke helt med en gang da. Det tok noen forsøk på å få den rette programvaren. Men så kunne jeg bevege meg langs noen nye veier, og komme fram til loggen til slutt. 🙂

Nå ble det litt prioritering her. Jeg fant ut at jeg sikkert trengte litt mer søvn en jeg hadde planlagt, og ville likevel ut for å logge en ny kommune. Dermed ble det en lang kjøring opp til Esbjerg og ferga videre ut til Fanø kommune.

Fra halloween

Jeg hadde flere mulige cacher her ute, men den første var litt for privat for meg. Så da ble det til å kjøre til Helt i hegnet. Det var det mye forvirring med både gresskar og reinsdyr som dekorasjon på samme sted omtrent, men det passet jo turen min bra det. Kom fram til en boks som jeg måtte tenke litt på før jeg kunne få fram beholderen. Og enda mer før jeg kunne få den replassert. Men den var skikkelig kul.

Nå måtte jeg sjekke fergetider før jeg gjorde noe annet. Og kom ned til en ferge som akkurat kom inn. Så da ble det brått til at jeg ble med den, og kjørte til en rasteplass der jeg kunne sove litt. Så da sluttet dagen med 13 funn og den stakkarslige DNFen jeg startet dagen med, selv om det egentlig står 2 DNF på gpsen 😀

GeoTour på julaften

Improvisert loggbok

Nå startet dette døgnet med et lite event. Eller lite og lite. Heilig Morgen im Hafen – Alle Jahre wieder er et tradisjonsrikt event fra midnatt til klokka ett natt til julaften her, så det var godt over 50 cachere som hadde med mat som de delte på, og mange historier og planer. Et fint område selv om det ikke var veldig sentralt. Det eneste som manglet var verten selv. Ingen kunne få tak i CO. Dermed ble det improvisert fram en loggbok i form av en av papptallerkene der folk signerte helt etter mitt hjerte 🙂

Podcast

Når eventet begynte å være ferdig var det på tide for meg å finne veien til leiligheten igjen. Jeg hadde nemlig en avtale med [GeocacheTalk] om at jeg skulle prate om Cachetur.no på sendingen denne natta. Så etter litt testing av utstyr ble det raskt sending, og tiden gikk fort. Det ble tidlig morgen før jeg var under dyna.

Hestegris?

Selv på julaften er det helt greit å ha en plan for turen, og den var kort med tanke på den foregående natta. Men jeg startet med Es klappert die Mühle…. som viste meg en skikkelig kul plass. Mange ting jeg kunne gå rundt og se på her.Jeg bare måtte passe meg litt for de dyrene som gikk rundt her også. Det var et par av de hønene som ikke flyttet seg, så jeg holdt på å tråkke på de. Makelige dyr ja 😀

Tyngende fugler?

Gårsdagens planlagte webcam, kom som nummer to i dag i stedet. Det var da et veldig greit sted å gå tatt dette bildet på. Egentlig litt synd at det ikke var gjort mer ut av denne plassen enn den ene cachen DEL – Webcamcache, for her var det flere ting jeg kunne kikke på. Men kaffe fikk jeg ikke her, for selv fast-food-kjeden her hadde stengt før klokka 14.00. Sikkert fordi det er julaften da.

Kvelden kommer tidlig

Så var tiden kommet til å starte på enda en GeoTour. Planen min var å kunne gjøre hele denne på samme dag her. Det holdt jo på å gå feil allerede ved Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek, siden jeg fant boksen, men min medbrakte rekvisitt ikke fungerte helt som den skulle.. Så da tok jeg turen ned til Klimaschätze in Oldenburg – Wasserkraft som den første jeg kunne logge. Et flott område var det, og jeg hadde planlagt hvordan jeg skulle få tak i loggen også. Mange av disse hadde jo behov for litt utstyr. Men her ble det allikevel ikke bruk for det, da jeg fant loggen liggende rett under beholderen. Så jeg signerte den, men kunne ikke styre den sammen igjen siden jeg ikke helt visste hvordan den skulle være da.

Her er det vår

Så tok jeg turen innom en bensinstasjon og kjøpte en ny rekvisitt for en ny tur opp til Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek. Heldigvis hang boksen fortsatt det den skulle, og med rett varme gikk jeg fram de forløsende tallene til loggboka også. Artig konsept dette. Og jeg skjønte hvordan de hadde tenkt ved å legge opp denne GeoTouren ja.

Kjørt seg fast?

I det jeg kom inn mot Klimaschätze in Oldenburg – Baumhaus, måtte jeg rundt for å parkere på en litt annen plass enn jeg hadde tenkt, da det var veldig mye veiarbeid i det området. Dermed ble det også en lang spasertur som jeg sikkert hadde godt av før jeg kom fram til en finurlig cache. Jeg har sett tilsvarende tidligere i år, på en måte, men allikevel ikke helt. Det som var det morsomste var dog blikkene fra alle de som nå brukte den parkeringsplassen jeg hadde sett for meg, fordi de da visste kjøremønsteret. Og de var alle pyntet til å gå i kirken på julaften. Mens jeg definitivt ikke ville passet inn der 😀

Flott julekveld

Det ble et kjapt funn på Klimaschätze in Oldenburg – Verschenkmarkt som ligger like ved en gjenbrukssentral, og her hadde de omtrent tatt gjenbruk på cachebeholderen også. Deretter var det på tide å teste om termosen min hadde så god holdbarhet på varmtvannet som jeg hadde håpet på. Jeg skulle nemlig helle så varmt vann som overhode mulig inn i cachen Klimaschätze in Oldenburg – Stadthafen for å få fram de tallene som jeg trengte til å logge denne. Og heldigvis så er det ikke noe i veien med utstyret mitt 😀

Hvor er Tobias?

Jeg er litt usikker på om jeg mener at Klimaschätze in Oldenburg – Alte FleiWa egentlig er en tradisjonell cache, selv om den jo ligger på de oppgitte koordinatene. For etter å ha åpnet cachen fikk jeg en liten manual som jeg måtte følge for å finne tall som kunne åpne den neste delen av den. Og da måtte jeg rundt om på området omkring. Men tallene ble greit funnet, og jeg kunne komme meg videre. Og få tilgang til en lader for en liten el-bil som da igjen skulle gi meg de riktige tallene. Så selv om jeg har tvil om cachetypen, så likte jeg denne veldig godt 🙂

Lang sti

Jeg hadde jo lagt disse planene ut fra at jeg skulle ta disse cachene på en helt annen tid på døgnet, og det holdt på å straffe seg når jeg kom til Klimaschätze in Oldenburg – Fliegerhorst. Etter en liten tur langs en helt fin gangsti, så kom jeg fram til en cache som trengte UV-lys for å kunne fungere. Og min lille UV-lykt gav helt klart ikke nok til dette. Det var jo egentlig sola som skulle stå for denne åpningen. Så da ble plutselig gode råd dyre. Jeg gikk raskt tilbake til bilen, og tok med meg alle de lyktene jeg hadde, og gjorde et nytt forsøk på å åpne cachen. Og joda, kombinasjonen mellom 2 hodelykter, 1 lommelykt og 1 UV-lykt gjorde susen det. Jeg så at lysene klarte å gi meg koden til åpningen av boksen her også 🙂

Skogens vokter?

Det første som møtte meg på vei inn på parkeringen jeg hadde planlagt var en liten vokter som stod langs veikanten. Jeg tenkte han fikk passe bilen, og gikk innover langs en flott skogs-sti til jeg kom fram til Klimaschätze in Oldenburg – Stadtwald. Her ble det litt pusling før jeg kunne få frem de riktige tallene. Men så var denne også logget. Og jeg hadde alle bonus-tall for å regne ut hvor den siste boksen lå.

Dette stusset jeg på

Men jeg går jo ikke så lett fra en earthcache, så jeg tok runden rundt i skogen her og kom fram til An allem ist die Eiszeit schuld! Denne var en oppgave jeg var usikker på, men jeg sjekket nå det jeg kunne og fant fram til noen svar som jeg kunne bruke i besvarelsen min. Deretter gikk jeg tilbake til bilen, dog under litt oppsyn fra skogens beboere. Men ingen kom så nærme at jeg kunne fotografere de da.

Så dro jeg inn til Og kunne lokalisere boksen her. Men da viste det seg at noe hadde sviktet i min planlegging. For det manglet noen tall som skulle åpne denne. Litt febrilsk leting på kart og beskrivelser, og jeg hadde enda tre bokser til jeg skulle besøke…

Greit varsel

Først ute var da Klimaschätze in Oldenburg – Das Everstenmoor som litt inne i en liten sti. Og her demonstrerte de at endringer i klimaet skjer sakte. For her var det bare å smøre seg med masser av tålmodighet før de rette tallene kom fram. Men etter å ha logget den og fått mere info, så må jeg si jeg likte tanken.

Deretter tok jeg titten bort til Klimaschätze in Oldenburg – Das Klärwerk. Og egentlig dagens nedtur. For her fant jeg kassen, men uansett hvordan jeg kjente og forsøkte, så kunne jeg ikke få tak i noe som skulle gi meg de rette tallene. Og med en firesifret låskasse fant jeg ut at her ble det nok en DNF. Sendte en melding til CO om det, siden det kunne være noe galt, men sånn utpå julekvelden hadde jeg ikke forventet noe svar i alle fall. Så da fant jeg også ut at jeg skulle la den siste cachen være, og heller kjøre tilbake til Hamburg.

Dermed endte jeg opp med 13 funn i dag. Bare så synd det ble 1 DNF og naturligvis ikke fullføring av den GeoTouren da. Men dermed så må jeg jo også tilbake hit for å fullføre den en gang. Men ikke før påske i alle fall 😀

Bilde for jubileum

Så var det klart for den andre dagen i på denne turen. Etter en god natts søvn tok jeg fatt i de planene jeg hadde laget meg på Cachetur.no og fant ut at de måtte endres litt. Både fordi det er litt andre åpningstider på de fleste butikkene her i Hamburg, men mest fordi jeg ikke hadde fått nok funn i går til å klare min egen plan for funn nummer 8000. Så da tok jeg heller fram planen jeg hadde for julaften, og prioriterte litt før jeg gikk ut i bilen.

Oppmerksomhetssyk

Den første cachen jeg nå hadde på planen var en earthcache. Her var det en fin parkeringsplass som var brukt av flere turgåere denne søndagen. Jeg måtte starte opp gps’ en og gikk dermed mot det jeg trodde var den beste ruta. Det er jeg nå ikke så sikker på stemte helt, men en tur ble det jo. Jeg fant de svarene jeg trengte for å kunne logge Der Krupunder See – ein Toteissee, og kikket på alle disse fuglene som drev på i vannet her. Fine bevegelser og artig samspill.

Fikk selskap

Jeg ville også ha med meg en multi-cache som ligger her, og gikk litt bort fra stien for å finne første delsteg til Krupunder See. Det viste seg å være den tungvinte måten å komme seg fram på, men det visste jo ikke jeg. Men jeg kom meg nå fram til både første og andre delsteg på denne, og hadde et sett koordinater å lete på. Men det gikk litt trått gitt. Lurte et øyeblikk på om det ødelagte fuglehuset kunne inneholde loggen, men fant ikke noe. Gikk litt rundt et par runder før jeg kom fra rett vinkel og plutselig kunne se cachen veldig greit 🙂

Flott cache

Den neste på listen hadde mange favorittpoeng, så her var jeg litt spent. Det føltes litt ut som jeg kjørte på privat vei, men ingen stoppet meg da. Parkerte bilen og kikket meg litt rundt. Og kunne fôret finne cachen også. For dessverre var Vollgas blitt litt ødelagt, så jeg ikke fikk den fulle opplevelsen av den. Men etter å ha signert loggen, som også var kul, satte jeg den sammen igjen, og skjønte alle poengene den har også 🙂

Venter på frukt

Tidlig i planleggingen min var jeg klar på at jeg ville signere loggen til Butendiek på denne turen. Dette er en cache jeg trenger for å kvalifisere til en challenge. Så her ble det å kjøre inn mot rett område, og stoppe når det ikke var særlig mer kjørbar vei videre. Da var det noen meter å gå bort til det tornekrattet jeg måtte inn i for å få logget denne. En veldig våt boks, men en gammel letterbox er herved logget 🙂

Jeg hadde sett litt på hva multi-cachen Hausfrauenalltag kunne innebære, og ville gjøre et lite forsøk. Etter en liten feilkjøring kunne jeg parkere like ved delsteg 1. Og joda, jeg fant noe som gav meg koordinater til delsteg 2. Artig delsteg var det også. Men så tok det slutt. Jeg klarte ikke å finne det neste delsteget og dro til slutt videre.

Skog å springe i

Den parkeringen jeg hadde sett for meg ved Der Froschkönig, var full av folk som skulle kjøpe juletre. De så nesten litt rart på meg når jeg gikk i den andre retningen. Så midt ute i skogen var det på tide å lete etter cachen. Jeg kunne ikke finne noe egentlig, men 11 meter unna det jeg hadde som gz, der var det noe interessant. Midt oppe på et lokk stod det en frosk gitt. Jeg sjekket denne, men skjønte det måtte være noe mer. Fjernet forsiktig dette lokket, som var morkent, og kikket ned. Her kunne det være noe. Men jeg skulle opp igjen også. Fant fram hjelpemidler, og benyttet de til å komme meg ned. Man har jo ting i sekken som kan være nyttige, som slynger f,eks. Og der fikk jeg signert cachen, og klarte etter litt strev å komme meg opp igjen også. Joda cachen var ment for samarbeid, men den gikk alene den 😀

Noen torner

Når jeg parkerte for å gå til Generation Golf, tenkte jeg at raskeste veien er den beste. Men det er jeg jaggu ikke så sikker på. For her var det torner. Mange torner. Små torner. Og skarpe torner. Men jeg kom meg bort, og fikk åpnet cachen. En artig feltoppgave gjorde det hele langt bedre nå, og på vei ut kunne jeg også finne en litt lettere vei, selv om det først var litt torner her også…

Litt mørk kirke

Nå er jo ikke jeg helt kjent med hvordan kirketiden er her nede, og heller ikke om det er mange som er i kirken siste søndag før jul. Men jeg parkerte nå uansett på parkeringsplassen nærmest Tresor am Breiten Weg. Tok turen bort til cachen først, og deretter til det nærmeste busskuret for litt nødvendig informasjon. Hadde jo da tallene til koden, og regnet med rask logging av cachen. Men neida. Ikke fikk jeg opp låsen. Tok turen innom det andre busskuret jeg så, men hadde de samme tallene der. Så da fikk jeg tilbake til bilen. Men jeg ville ikke helt gi opp heller. Så etter litt fundering og et par raske konklusjoner tok jeg turen ut igjen. Og nå fungerte det. Så da kunne jeg få logget denne også 🙂

Reiselysten, Roland?

Nå ble det parkering for et par cacher, da jeg først skulle besøke Roland von Wedel. Jeg d forsøkte både å gi ham en smertestillende og deretter et reklamekort fra cachetur.no. Men han ville da ikke ta imot noen av delene. Så da fikk jeg heller for å finne Der Roland. Og da var det enda godt det ikke var så mange ute i gatene. Jeg måtte klatre litt opp for å få tak i den der oppe i skiltet. Og etter signering måtte jeg jo opp igjen 🙂

Værstasjon ja

Jeg har jo ofte cacher med mange favorittpoeng på lista mi når jeg er ute på slike turer. Og en jeg hadde merket meg var Wetterstation 2.0. Jeg gikk ned til denne, siden den ikke var så langt unna, og det var jo ikke tvil om hvor cachen burde være når jeg kom dit. Men at den var så kul, det hadde jeg ikke helt tenkt på forhånd. Her snakker vi en god gjennomføring som krever et favorittpoeng ja.

Party-båt?

På veien tilbake til bilen stoppet jeg også ved Die Entstehung der Wedeler Landschaft. Earthcacher er jo alltid godt å ta med. En veldig fin liten plass med mange steiner å se på i alle fall. Og det å gå ned til brua nedenfor å kikke på elva likte jeg godt. Og de to endene var ikke så ille de heller. Og så satte jeg kursen for bilen igjen.

Stilig busk

Jeg kjørte så langt mot den veien jeg kunne komme, men det viste seg at veien stoppe bare noen meter fra den forrige cachen… Snakk om å tro at alle kart er riktig konfigurert. For Olga mente jeg kunne kjøre nærmere. Det var et godt stykke å gå fra parkeringen og bort til neste cache. Jeg vurderte et lite øyeblikk, men siden Pommes… hadde så mange favorittpoeng måtte jeg nesten ta turen. Og det er jeg jo glad for da. Helt fint å gå på bar asfalt innover her, og se på de trærne som venter på å skyte knopper igjen. Kom nå fram til området og kikket litt på veldig feil objekt. Til slutt flyttet jeg fokus litt, og oppdaget noe som kunne matche de opplysningene jeg hadde. Og joda, der var det en kul løsning som jeg kunne signere gitt. Og selv om det nå begynte å bli litt mørkt, så gikk jeg tatt noen bilder på vei tilbake til bilen også.

Utgangspunkt

Jeg hadde gjort den beregning av hvor jeg trodde Wedeler Letterbox skulle ligge, men denne var jeg veldig usikker på. Så jeg oppsøkte det området jeg skulle starte på for å ta utgangspunkt herfra. Skjønte fort at jeg ikke var så veldig på villspor i alle fall, og etter en liten stund hadde jeg funnet boksen også. Riktignok var den noen meter fra mitt beregnede punkt, men veldig innafor. Så her skal jeg ikke klager på gjennomføring eller oppgave 🙂

Fornøyd etter 8000

Nå var tiden inne for å finne cache nummer 8000. Og siden jeg ville ha et webcam som dette jubileet, så gikk jeg litt framover på planen min, og dro til Willkomm-Hoeft. Et veldig stille område på en ettermiddag som dette. Bare noen som det på en uterestaurant ved vet jeg parkerte bilen min. Og et par familier som gikk en tur. Men i dette mørket, så var det liksom ikke så mye å se, så de dro fort igjen. Så det var lett å få tatt et bilde der jeg var den eneste tilstede. Selv om du ikke helt det meg tydelig heller. Men jeg brukte rett kamera da. Og måtte naturligvis feire dette med et par andre bildet også 🙂

Den nærmeste tradisjonelle cachen til jubileet var Wedeler Hafencache. Den måtte jo også plukkes før jeg kjørte videre. Det var et veldig greit funn, der jeg klarte å rote til det meste selv. Jeg glemte nemlig skrivesaker i bilen, så jeg måtte da ta med meg cachen til bilen, signerte der før jeg raskt gikk bort for å sette den tilbake. Da var det noen som kikket en del på den restauranten kan du si. Men de så jo ikke cachen da.

Badeplass?

Etter omsider å ha funnet en ledig parkering, så kunne jeg få inn på dette havneområdet her. En fin plass ut fra det jeg kunne se i alle fall. Startet med å gå bort til Wedels Herz for å logge denne. Det var kjapt funnet det. Og med en helt fin løsning på selve loggen også. Og på vei utover igjen måtte jeg jo tenke litt på hvordan det hadde vært å bo på et sted som dette 🙂

Rekker jeg båten?

Så var det ut for å se etter båter. For å logge Schulauer Hafen skulle jeg nemlig ta bilde av en båt som kjørte forbi. Og i det jeg er ikke så langt unna gz, kommer det et stort lasteskip i nokså stor fart. Jeg gikk fram kameraet, og tok bilder, men i vind, småregn og mørke, så ble dette et temmelig dårlig bilde. Jeg stod der en stund og ventet om det var flere båter som kom, men alt som dukket opp nå var bølgene etter den som hadde passet.

I beskrivelsen av Holzwurm Hannes var det advart om at det kunne være mange mugglere her. Men jeg tenkte at det ikke helt var så problematisk på det tidspunktet jeg parkerte her. Og det stemte det ja. For om det var mugglere, så var de godt skjult. Det var forøvrig cachen også, noe jeg hadde skjønt med alle de favorittpoengene som den hadde. Og siden jeg fant den greit nok, så la jeg igjen et slikt poeng jeg også 🙂

Måtte litt opp ja

Ved parkeringen jeg hadde laget meg for Jasmer Challenge – mal anders – 2001 begynte det virkelig å regne. Jeg venter ut det som virket som å være det verste utbruddet, og tok sjansen på å gå ut når det ble litt lettere. Lurte litt på hvorfor jeg hadde satt parkeringen så langt unna, men plutselig stemte det i det jeg kom mot cachen. Her kunne jeg naturligvis ikke ha stoppet. Så da var det bare å klatre opp og signere denne loggen også, og skynde seg tilbake til bilen før regnet økte på.

Nå skulle jeg starte det neste cache-døgnet med et event, og jeg rakk ikke meg innom leiligheten før eventet. Dermed kjørte jeg først og logget Schnelle Nummer am Kattwykhafen som dagens siste cache. Raskt funnet før jeg kjørte opp mot event-plassen for en drøy time med søvn før midnatt.

Dermed endte jeg opp med 20 funn i dag, og med to av målene jeg hadde satt meg oppfylt også. Det må man si var en god dag da 🙂

En stor avslutning

Årets juleferie fikk en litt treg start. Jeg burde sikkert ha forventet det, men akkurat der var jeg litt urutinert gitt. Flyet mitt tok av etter planen, og landet også etter planen. Bare litt etter planen altså. Men så ble vi sittende inne i flyet og vente på plass for at vi skulle bli sluppet av. Og det tok tid. Lang tid. I følge planen jeg hadde laget meg på Cachetur.no skulle jeg kjøre når bilutleie stengte, altså klokka 23.00. Men da hadde ikke en gang bagasjen min kommet på båndet enda. Så det ble noen spennende minutter. Heldigvis var det kø ved bilutleie-kontoret også, slik at jeg fikk ut bil, men det betydde også at jeg ikke startet på turen min før etter midnatt. Med de endringene det måtte gi.

En start

Jeg fikk etterhvert startet bil-gpsen ( Olga ), og kom meg bort til Cirklen / The Circle – Photo report. Ikke så veldig mye å se i dette regnet og dette mørket, men cachen klarte jeg i alle fall å se. Og etterpå tok jeg meg tid til litt handling. Greit å ha noe i bilen gjennom natta også. Det er jo ikke så mye man får med seg på et fly 😀

Av en eller annen grunn endte jeg opp med å kjøre til Challenge: All-round som neste. Her ble det et veldig greit funn, men jeg tok med meg beholderen inn i bilen for signering. For det var litt privat sånn midt på natten 🙂

Deretter tok jeg titten innover til Challenge: 20 lande/Countries. Et par taxisjåfører kikket rart på meg der jeg kom såpass sent, men enten fikk de oppdrag eller så gav de meg opp, for de kjørte etter en kort stund. Og jeg trosset nok en gang regn, og her også mye vind for å finne cachen. Greit å ha bilen i nærheten for signering i alle fall.

Ikke lett alene

Nå hoppet jeg over en cache på planen, og kjørte rett til ARKEN (Virtual Reward). Hadde jo hele området for meg selv, og tenkte å teste selfie-stanga mi. Men den hadde jeg faktisk glemt å lade opp. Så da ble det forsøk på å ta noen greie bilder med lang arm da. Ikke så gode bilder som jeg hadde håpet, men bildet ble det.

Ut fra Danmark

Nå var neste stopp ferga ved Rødby, for å ta den på billigste tid. Men jeg kjente at jeg ikke burde kjøre så lenge, og fant meg en rasteplass jeg kunne overnatte på. Greit å kjøre tryggere. Dermed kom jeg til ferga veldig mye seinere enn jeg hadde tenkt, men jeg kom meg nå over til Tyskland sånn i passelig tid i alle fall. Selv om denne fergen ikke akkurat er av de mest morsomme fergene å kjøre med da.

Need maintainance?

I dag hadde jeg en klar tidsgrense for caching, så noe måtte jeg nok hoppe over. Men det var både noen kommuner jeg ville innom, og en ny delstat også. Den første cachen på tysk jord i denne omgangen ble Nessendorferwegschatz. Den ligger i Plön kommune. Det ble bare et raskt stopp med et hurtig funn, da det ikke akkurat var flust av plasser å lete på heller. Greit med slike cacher innimellom ja.

Dekorert busskur

Deretter ble det et stopp ved Kaköhler – Schatz også. Parkerte like ved det som kan ha vært et busskur, selv om veien den lå langs ikke helt minnet om en vei for buss da… Tok turen opp i noe mat for å lete etter cachen, og etter et par torner var den jo funnet også. Så da rakk jeg å kjøre videre før det kom noen buss gitt 😀

Litt slitt stein

Ved Grenzsteine – Schatz ble jeg litt lurt av at gpsen ikke helt ville slå seg til ro. Så det ble en tur inn i skogen for å lete. Men jeg fikk jo ikke noe godt punkt å lete på det inne heller, så det ble ikke noe funn det. Men jeg skulle i alle fall se litt på hvordan disse steinene var som delte grensen, og da oppdaget jeg jo også noe annet rart. Og det var jo også cachen gitt. Dermed ble det jo et funn på meg allikevel her 🙂

Historisk

Nå var planen Mechelen-Vorpommern, og dermed inn i det gamle Øst-Tyskland. Men aller først skulle jeg også logge Lübeck kommune Vel, avkjøringen til Grenznah kom litt brått på, slik at jeg måtte ta en liten omvei før jeg kunne parkere bilen ikke så langt unna cachen. Og dermed hadde jeg allerede frest gjennom den grensen 2 ganger før jeg hadde funnet cachen. Og her hadde de også skilt som markerte dagen da denne grensen ikke lengre var noen grense 🙂

Enslig tårn

Godt inne i Landkreis Nordwestmecklenburg stoppet jeg ved Bardowiek (Lost Place). Slike plasser fascinerer litt, så jeg tok først med meg kameraet bort og tok noen bilder og bare skannet lett over området. Deretter ble kameraet lagt i bilen, og jeg tok turen tilbake til en litt mer grundig leting. Jeg hadde en forestilling om hvordan denne var, og hang meg litt opp i det. Men etter lang nok tid fikk jeg brutt meg selv ut av den tanken, og da ble jo en grei cache funnet.

Jeg hadde enda en slik plass på planen, men først var det II. Der falsche Pfosten. Her så jeg jo klart hvor loggen var glemt, men jeg måtte vente ut noen som satt på utsiden av et hus og fulgte meg nøye før jeg kunne gå etter cachen. Tok den like så godt med meg inn i bilen for signering også, for ikke å skape for mye oppmerksomhet.

Deretter gikk turen bort til III. Alte Pumpstation (Lost Place). Ikke like spennende plass som det tårnet, og ikke like bra sted å finne cachen heller. Det ble en del leting før jeg omsider gav opp og måtte dra videre.

Eventyrlig

Tilbake inn i Schleswig-Holstein hadde jeg et par nye kommuner også. Jeg startet i Herzogtum Lauenburg med først Spardose, da jeg også trengte noen euro til kveldens store begivenhet. Jeg gikk naturligvis feil vei først, og fikk den lengste ruten til cachen. Deretter ble det litt leting før jeg måtte vente ut noen mugglere ved å ta ut de pengene jeg ville ha, før jeg kunne lete videre, og tilslutt finne cachen.

Litt snurt?

Deretter gikk turen til det første webcam på planen. Veldig stille og rolig å gå bort til Askanierblick og kikke ut over elven herfra. Et fint område. De som var her når jeg kom gikk temmelig fort, så jeg hadde god tid til å finne rett plass for å få tatt bilde med det rette kameraet. Måtte også ta noen bilder av det samme området med mitt eget kamera, da bildene blir litt bedre da.

Litt lite utsikt

Deretter kjørte jeg videre til Hamburg, som jeg har logget tidligere. Jeg hadde egentlig mange earthcacher på dagens plan, men tiden gjorde at jeg bare endte opp med Bergedorfer Geesthang. Selv i litt dritt-vær var det noen som var og gikk her også. Og på gz stod det til og med noen ungdommer og fordrev litt tid. Jeg kikket nå på det jeg ville, og gjorde et godt forsøk på å få ut de riktige tallene på min gps. Men jeg måtte streve litt ja. Men svar fikk jeg ut til slutt.

Kul sel

Siste cache på dagen ble Blind Date ?! i Stormarn. Nå høljet regnet med, men allikevel gikk det folk ute her også. Det var mange morsomme skulpturer liker ved denne cachen, så jeg kunne se litt på de mens jeg vurderte hvor jeg skulle lete. Men det ble mye leting allikevel ja. Den hadde jo mange favorittpoeng, så jeg ville gjerne finne den også. Og etter en lang stoff kom jeg på noe lurt, og sjekket kanskje det mest opplagte stedet. Og det var det en stor boks 😀 Tok den med bort til bilen og signerte loggen i regnværet. Og kunne konkludere med at fangsten var bra nok den.

Farlig do

Jeg kjørte til rommet jeg hadde leid meg, og slapp inn for å sette fra meg bagasjen og ta stedet litt under oppsyn. Helt greit rom, omtrent som forventet, men med en do som var noe utenom det vanlige. For selve dolokket var dekorert med en ost og en mus. Og når du åpnet det, så var bakenden an musa på den andre siden. Slike ting finner man sjelden på hotell, men tydeligvis på AirBnb.

Kiske og Hansen 🙂

Så var det på tide å komme seg til turens store høydepunkt. I kveld skulle nemlig Helloween avslutte sin verdensturné i Hamburg. Og jeg hadde billett her. Ankom parkeringen en stund etter at inngangen var åpnet, men fikk grei plass til bilen, og ikke minst gikk det kjapt gjennom køen inn. Jeg var inne 4 minutter etter at bilen var låst. Så ble det naturligvis litt venting på at Helloween skulle gå på scenen, særlig siden det ikke var noe annet band som skulle spille. Men det var mye å se på. Og i det konserten dundret i gang, og Helloween med både Michael Kiske og Kai Hansen i besetningen, kunne jeg trygt si at det var verdt turen allerede.

Avslutningen

Konserten varte i to timer og førtifem minutter, og hadde ikke et eneste dødpunkt for meg. Og når siste slag i gulv-tamen hadde dundret seg ferdig i ørene mine (den var trigget til en saftig lyd) var jeg godt på vei til litt mat før jeg dro tilbake til rommet og noen timer med litt søvn. Og til sammen fikk jeg 14 funn og 1 DNF på det som ble turens første etappe.