Kategori: Tur-årsak (Side 1 av 4)

En sorteringskategori for å kunne finne igjen bilder eller bloggsider om spesielle ting (se underkategorier)

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. Så kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC1AE9R

GC7B7TJ

GC539H4

GC7AN3P

GC7Z2FB

GC3QG7Y

GC7B91Y

GC7YD1T

GC7QGNR

GC640WP

GC4XB7T

GC83R0R

GC7YA12

Tre borger

Nå var vi på et helt annet sted enn vi (les jeg) hadde planlagt på Cachetur.no, så vi var litt foran tidsskjema i dag. Og det er det jo greit å være i starten, for plutselig er tiden brukt opp den… Og dagen startet inne i Landkreis Alzey-Worms.

Det var egentlig fine veier inn til både Challenge – Trackable fever II og Challenge – Trackable fever I, men det stod noen skilt som sa at det var bare for spesielle biler. Og så spesiell er nok ikke denne franske bilen. Så vi parkerte midt mellom cachene, og gikk dagens første gåtur. På vei inn til den første cachen kom det en liten kanin hoppende over veien, så han var nok glad for at vi lot bilen stå. Og etter et raskt funn gikk vi ned til den andre, som var litt vanskeligere å finne. Vi tolket nok hintet litt feil. Etter en stund sjekket jeg den ene vinduskarmen, og det var det en stein jeg måtte flytte litt på. Og nei og nei, der var cachen. Samt to veldig dovne veps. Jeg fikk ristet de av boksen uten at de ble sure (eller kanskje de ble det, men ikke rakk å reagere så fort?) Og så ble boksen signert, lagt tilbake uten veps og vi gikk opp igjen til bilen. Enklest det.

Det var faktisk ikke noe skilt ved den veien vi gikk som sa at vi ikke kunne kjøre helt inn til Steinerne Dokumente der Weinheimer Bucht, men da hadde vi allerede parkert bilen må vite. Men på den måten fikk vi kikket på de flotte tulipanene som stod i full blomst like ved veien. Deretter var det mange vinranker som stod på vei ned til det flotte samlingsstedet som var bygget opp her. Både steiner vi kunne se på, gamle vin-presser og noe nyttig informasjon som vi kunne lese på. Og like bortenfor drev også noen bønder på med å vedlikeholde vinranker etter vinteren. Et godt sted å være sånn en tidlig torsdag morgen.

Inne i Donnersbergkreis hadde jeg sett meg ut LB #17 Donnersberger AKL – Das verrückte Labyrinth som en flott tur. Og det var det, selv om ikke alle delsteg var like enkle. Det kan også være årsaken til at vi ikke fant cachen da. Området kunne sikkert ha stemt, men vi er ikke sikre på noe i denne saken. Jeg la nå inn en **DNF* for min egen del jeg.

Det var nesten så vi kjørte forbi Formsande und Eisenerze uten å tenke over det. En rask liten snuoperasjon måtte til før vi kunne gå ut av bilen og kikke litt på denne sandsteinen her. Det var også et kult område med andre ting her, så kameraet fikk litt jobb, både med bildet til oppgavene og til forlystelse senere 🙂

En park med flere utstilte dinosaurer som også har en earthcache. Det gjorde at jeg stoppet ved Back to the past. Mye trafikk gjorde at vi valgte enkleste måte for å logge denne på nå i dag. Tror vi ville ha brukt mye tid på å finne parkering slik det var med folk her. Men vi fikk se det vi skulle, og det var det viktigste, slik at vi var sikre på at Kaiserslautern var logget.

Vi skulle også sikre oss denne kommunen ved å logge en fysisk boks, og valget hadde falt på KdoFhr Weiger. Slike reverse wherigoer volder ikke så veldig mye bry, så her var det bare å parkere bilen så tett på cachens plassering som overhode mulig, og deretter stille og rolig gå opp mot vårt gz. Det var overhode ikke noe vanskelig å finne den, og dette stedet har sikkert en større betydning som vi som turister ikke får med oss. Men et funn er et funn her også 🙂

Det var helt greit å parkere bilen for å gå inn mot Arkanum IX – Der Eremit. Et flott turområde som var brukt av flere her. På veien samlet vi også noe informasjon til en earthcache. Men den ble litt glemt av meg i det koordinatene til multi-cachen skulle finnes. Hadde håp om å finne de inne i den hula som denne eremitten hadde bodd i, men der inne var det bare andre ting jeg så. Så da ble det å søke rundt etter alternativet, og det ble heldigvis funnet. Så gikk det langt innover langs stien før vi kunne konstatere at vi måtte over bekken etter cache. Skikkelig ulendt terreng ble det også. Så her gikk det mye tid til leting før loggen ble signert.

På veien tilbake mot bilen ble det nå tid til å gjøre de siste oppgavene på Karlstalschlucht også. Skulle jo bare mangle at ikke den ble logget, når vi gikk forbi alle disse stedene uansett. Det var jo ikke så mange folk her, så vi brukte ikke mye tid på venting når vi skulle måle ting i alle fall. Og etter en stund var vi tilbake i en veldig varm bil. Og det var veldig på tide å forlate Landkreis Kaiserslautern og etterhvert også Tyskland i denne omgang.

Dermed var vi nå i Frankrike og i fylket Grand Est. I dette landet har aldri Snilja cachet, så dermed ble Moselle den første kommunen hun fikk logget. På veien inn til grès (Sandstein/Sandstone) la Citadelle de Bitche ble vi jaggu lurt av Olga nok en gang. Vi ble dirigert inn mot en parkering som var planlagt, men den veien var stengt. Med en parkeringsplass nede ved bommen. Så da parkerte jeg der, og vi gikk opp bakken til første steg på denne earthcachen. Det var litt moro å gå opp her også, for stedet var nesten oversvømmet med firfisler. De fartet rundt opp og ned på veggene her i stor fart. Når vi da kom opp på platået fikk vi jo se parkeringen vi skulle vært på, og den fine veien vi kunne ha kjørt. Men nå var vi nå der en gang da. Det var enda et godt stykke å gå opp til selve cachen, så det ble en fin liten trimtur av det. Flott utsikt både til denne borgen og til en annen stor plass, i tillegg til utsikt over byen. I det jeg går og tar noen bilder kommer det en og begynner å snakke til meg på fransk. Det viste seg at han ville spørre meg som turist om hvordan mitt opphold var. Kanskje litt tidlig siden jeg kom for under en time siden, sa nå jeg. Det skjønte han, men jeg kunne få delta via e-post etterpå da. Artig påfunn det der, så jeg gav han muligheten til å få noen sære tilbakemeldinger på e-post senere jeg 😀

På planen nå var vi innom en multi, i alle fall første steg av den. Fant noen koordinater, men rakk egentlig ikke å lete så veldig lenge etter den. Så vi dro til The non-traditional easter 2019 – Breitenstein som plutselig kom veldig nærme tidsmessig. Det kom først noen motorsykler (med førere), men det var nok ikke geocachere. Så kom det en bil, og føreren av denne var ikke bare deltaker på eventet. Han var også eier av den nærmeste tradisjonelle som Snilja burde logge, og den multi-cachen vi hadde startet på. Så etter litt prat om både sted, bauta og cacher kunne han tipse om en virtuell han hadde fått lagt ut. Slikt kan man like.

Etter eventet ble han med Snilja bort til den tradisjonelle hun ikke hadde funnet, og deretter ble han også med til La Colonne. Og godt er det. For selv med han, hadde vi trøbbel med å finne cachen. Men sånn er det når kamuflasjen endres i takt med omgivelsene sine. Og løsningen var jo egentlig veldig kul.

Det ble jo en liten omvei på en drøy mil å komme ned til En souvenir de HECKEBUE, men det var faktisk verdt det. Ikke bare fordi det ble anbefalt, men det var en kul plass. Etter parkering gikk vi oppover mot en gammel borg som hadde huset en slekt ved navn Ramstein. Borgen var bygget i 1250, og allerede i 1335 ble den styrtet av lokale bønder som var lei av Ramstein. Og slik har restene stått til i dag. Det eneste de har gjort er å fikse noen av trappene og støttet opp taket i to huler. Restene av denne borgen står slik de har gjort siden den gang. Og i solnedgangen var det en flott opplevelse.

Neste stopp var også en borg. I kommunen Bas-Rhin ligger det nemlig ikke mindre enn 5 earthcacher på samme plass. Så her var det bare å holde tunga på rett plass for de forskjellige delstegene som måtte besvares. Mens mørket kom sigende inn ble følgende cacher besvart: HB 02 – Quelle fossilisation d’un lit mineur ?, HB 04 – Ichnofossiles au Haut Barr, HB 03 – Quelle fossilisation d’un lit majeur ?, Le Mont du Haut Barr og til slutt HB 01 – Quelles roches au Haut Barr ?. Noen litt mer vanskelig enn andre, men det var mye spennende her. Og selve denne borgen og de ruinene var i seg selv verdt et besøk. Og det er noe med at disse plassene virkelig rager opp i høyden 🙂

Det var på tide å få seg litt mat nå, så vi kjørte ned til nærmeste by og kjøpte oss kebab på en sjappe som egentlig holdt på å stenge. Jeg så lettelsen til innehaveren når vi sa vi ville ta de med oss, og dermed fikk jeg en god porsjon kebab og kanskje den minste gaffelen jeg har forsøkt å spise middag med på de siste 45 årene i alle fall. Men godt var det.

Som dagens siste cache hadde vi 9 PARCOURS VTT ET VTC – LA LETTERBOX ET HOTEL TB på planen. Her var det skikkelig moro. Jeg hadde knapt kommet meg ut av bilen før Snilja meldte funn, for så å rope ut fort etterpå. Her var nok ikke loggen der hun trodde nei. Vi sjekket rundt, men konkluderte med at vi måtte utvide leteområdet litt. Og fant jo noe som kunne passe da. Med Stealth required passet det vel egentlig ikke helt at det blinket røde lys mens vi signerte, men dette var en kul avslutning på dagen. Så det ble å kjøre for å finne en plass å sove på med til sammen 18 funn og da 1 DNF i dag. Og utrolig fine opplevelser som satte sine spor 😀

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC5D3ZV

GC30E7Y

GC4TXDN

GC2WM8K

GC3Y9WC

GCD8AF

GC2YD00

GC5AAN2

GC82Z9W

GC6AHJY

GC7B9PQ

GC71RQN

Sen middag

Et sent event

Første etappe på årets påsketur skulle bli en kort en. Som vanlig var den planlagt ved hjelp av Cachetur.no, men med avreise fra Trondheim etter jobb var det ikke håp om mange funn i dag.

På første flytur kunne jeg faktisk ha ladet opp telefonen min om jeg hadde hatt behov for det, men da var alle enheter fulle av strøm. Så med Avantasia på ørene var det bare å ta tiden til hjelp. Fram kom jeg. Og etter å ha kommet meg til Frankfurt og fått med meg bagasjen denne gangen, så gikk turen til Avis for å hente ut bilen for turen. Og etter å ha fått nøklene og mange formaninger om viktigheten av å ha gps i bilen (han ville jeg skulle kjøpe det nemlig), fant jeg Snilja sittende klar. Dermed kunne turen begynne.

Etter å ha montert opp Olga og gjort klart for grei lading av det som måtte ha strøm, ble kursen satt mot Thorge -Schwanheimer Dünenlandschaft/Dunelandscape. Mot er vel det rette ordet her, for flere av de veiene som ble foreslått av Olga var det umulig å komme fram på. Men omsider kom vi nå til den planlagte parkeringen, og kunne gå inn mot cachen. Veldig greit å gå på dette underlaget, og vi gjorde nå vårt til å besvare disse spørsmålene. Og det å gå ute når det nærmer seg midnatt i april. Og bare gå i t-skjorte er jo litt kult da.

Det ble litt sirkling etter en vei vi ikke kunne kjøre på allikevel når vi kom frem til plassen der The non-traditional easter 2019 – Kelsterbach skulle være. Så da ble det parkert bil, og heller rigget opp til et lite event. Det kom nå etterhvert et ektepar som deltok, så det ble en trivelig halvtime ut av det. Men de skulle hjem, så vi kjørte litt videre.

Planen var å stoppe på en rasteplass, men den var litt full, og jeg følte at jeg kunne kjøre litt lengre. Dermed fortsatte vi litt innover i natta. Men det skulle jeg sikkert ikke ha gjort. For Olga fant ut at hun ville dirigerte meg ned mot en nedlagt (?) ferge, og ikke langs motorveien som jeg hadde planlagt. Men det oppdaget jeg ikke i mørket. Så plutselig var veien stengt, og vi måtte kjøre delvis tilbake for å komme på rett spor igjen. Og i det jeg tenkte at jeg nå hadde kontroll igjen, fant jeg ut at det var best å ta kvelden. Vi hadde passert midnatt for lenge siden, så det hadde uansett blitt med de 2 funnene på turens første etappe 🙂

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

Jeg var jo ladet opp jo

GC1N3PY

GC82X10

4 jord, 1 FTF og til slutt regn

Etter et litt frekt spørsmål for noen uker siden, så endte vi opp med å planlegge en ny Galskapsturcachetur.no for denne helgen her også. Nå var målet en øy litt ute i havgapet, som naturligvis også måtte logges. For de andre vel og merke. Og de andre i denne sammenhengen er da AnetteSt, kirf og magneos. Og for at vi skulle rekke dette, så var det best å kjøre på fredag etter jobb, og heller ta to overnattinger.

Så temmelig nøyaktig til planlagt tid, så var vi alle samlet ute hos AnetteSt, for å stable oss inn i bilen til magneos som var denne turens farkost. Olga var programmert ved hjelp av fil fra cachetur.no, så det var bare å følge anvisningene. Dagens første cache var ?x%UM=. Her var det litt vanskelig å finne en god parkering, men vi hadde noen koordinater vi hadde funnet på kartet. Og ut fra avstanden til cachen, så var det vel de beste koordinatene vi kunne ha funnet også…

Jeg liker ikke å gå så mye langs vei som er uoversiktlig, så jeg valgte tidlig å ta turen mer ut i terrenget. Ikke minst fordi jeg hadde sett på kartet hvor jeg mente cachen burde ligge. Men før jeg var kommet meg helt bort til rett område en gang, så hadde de andre klart å finne den, og komme seg tilbake på veien de. Så da ble det å streve meg opp, og så heller følge de andres eksempel tilbake til bilen for meg også…

Gjennom disse Galskapsturene, så har vi vært innom omtrent alle kommunene i **Møre og Romsdal. Så i dag var planen å logge Challenge: Møre og Romsdal Rundt også. En artig challenge dette, og den ble raskt funnet også. Ikke akkurat den beste utsikten ved denne cachen, men for å kvalifisere til den, så har vi jo sett veldig mye rundt omkring i dette fylket.

En blank logg gitt

Under planleggingen av turen, så dukket det opp en cache som vi ville løse som gav oss ny kunnskap i mystery-løsningen. Ikke så veldig uvant det akkurat da. Men på versjon 5 (eller noe slikt) av turen, så oppdaget jeg en ulogget mystery som havnet rett i løypa vår. Og den virket som å ha noe av det samme temaet som vi nylig fikk kunnskapen om. Så dermed måtte vi løse Rims? før vi dro. Og her snakker vi bare timer før avreise også. Men når vi dag stod med koordinater, og de fortsatt ikke var så veldig langt unna ruta vår, så var det jo veldig klart at vi måtte innom for å sjekke. Og joda, den var fortsatt ulogget den, så dermed ble det til at vi signerte på FTF-plass med turens felles-nick: MAKK Dette var den tredje cachen på turen, og den tredje med D5 😀

Litt utsikt er det

Vi kjørte ikke den enkleste veien mot Ålesund heller. Vi skulle nemlig innom Averøy kommune for en cache der også. På veien dit hadde jeg lagt inn en stopp ved Bølger på Atlanterhavsveien – D_Leslie_A #107 siden det strider mot all min fornuft å kjøre rett forbi en earthcache. Det er bedre å legge inn litt tid til å finne de rette svarene. For ofte er de finne plasser også. Denne var en fin bergvegg som vi kunne kikke på og ta bilde av. Og naturligvis også se litt på utsikten og Atlanterhavsveien.

Nesten som en munn her

Når opptil flere i bilen mangler en sektor, så tar vi gjerne en liten omvei for å dekke den. I dag gikk denne turen ut til Langvatnet i sektor 338. DNF var ikke en opsjon på denne cachen. Ikke at det var noe særlig problem med å finne denne heller, selv om noen gikk litt mer rett på enn andre da. Jeg velger å skylde på de steinene og den utsikten som forstyrret meg jeg 😀

Så var vi framme i Molde, og her skulle vi rydde unna en del forskjellig. Først ut var en mystery med vanskelighetsgrad 4,5, nemlig Gottesacker. Jeg hadde sett meg ut en helt grei parkering til denne, og selv om det kunne være en liten tur-sti her, så kunne vi la bilen stå mens vi letet. Fram med hodelykter, og så mot gz. Her var det mange muligheter, så vi måtte lete litt før magneos kunne fortelle at han hadde funnet den 🙂

Vi ville også ha en wherigo med oss på denne dagen. En med vanskelighetsgrad 5 er jo vanskelig å hoppe over når vi vet hvor vi skal lete til og med. Dermed ble det til at vi hoppet ut av bilen og gjorde vårt beste for å finne Buttons? på kortest mulig tid. Den var ikke helt der vi hadde forventet, men omsider klarte kirf å få tak på den.

Utsikt i skumring

Vi skulle ha ikke mindre enn 3 earthcacher her, og den første var Flyttblokka på Retiro / Glacial erratic at Retiro. Allerede ved parkeringen fikk jeg høre at det jo var et par tradisjonelle her også, så planleggingen hadde hoppet over noe. Men vi gikk nå bort til denne steinen, og både kjente og så på den. Og til slutt mente jeg at vi hadde nok informasjon om denne også. Så var det innom Retiro, Molde for et lett funn, før jeg og magneos kunne signere Tøndergårdsfjæra som var veldig nærme der vi hadde parkert for den lille gå-turen vår.

Den skulle signeres ja

Det ble et veldig lett funn av Griseprat, før vi tok veien mot Geoklage AS. Dette var en artig oppgave synes nå jeg, så denne måtte bare med i dag. Og forrige gang vi var i bygda her, så hadde vi en DNFUld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Denne ville vi fjerne nå i dag, og siden cachen nå var her, så fikk vi et enkelt funn her. Grei reaksjon på hun som var her for tredje gang i forsøket også 😀

Det var kanskje ikke den lovligste parkeringen som ble foretatt når vi skulle måle litt på Speleothemer – D_Leslie_A #103, men vi parkerte da ikke inn noen. Og i lyset fra hodelyktene fikk vi sett på disse litt rare utvekstene på betongen. Litt artig må jeg si jeg synes disse er. Og så tok vi med oss Molde rådhus som et kjapt funn før vi satte oss i bilen igjen 🙂

Vente på mat

Kveldens fjerde earthcache var Øyegneis – D_Leslie_A #99. Det å gå så tett på denne stadionen er ikke noe jeg gjør hver dag nei. Men etter å ha sett litt på fergen på vei inn, og deretter på disse steinene, så ble kursen lagt via Stadion, MFKs Baner #2 Aker Stadion og Seilet bort til bilen. Greit å rydde litt i området her når det er mulig 😀

Nå måtte vi ha litt mat, så vi fant oss et bord på Egon. Men vi rakk å bli enda mer sulten før maten kom på bordet gitt. For det var tydeligvis fredagskveld ja. Men vi ble servert og vi ble mett. Det var vel det viktigste. Og etter fergeturen, så gjorde vi et forsøk på gode minner. Men i striregnet vi nå hadde, så fant vi ingen logg her. Vi gjennomsøkte det vi kunne komme til. Så kvelden ble altså avsluttet med en DNF. Men jeg hadde hele 19 funn, så det ble en flott kveld dette 😀

Søndagsprekenen

Etter noen timer med søvn, så begynte denne leiligheten å lage lyder litt tidligere enn jeg hadde tenkt meg. Det vil si, det var vel ikke akkurat leiligheten som lagde de lydene, men heller flere av de andre som heller ville sove i bilen på vei tilbake 😀 Det ble laget og spist frokost, og vi var ferdig utpakket og utvasket av leiligheten 10 minutter før oppsatt avreisetidspunkt til og med. Så da ble det å sitte ute i bilen og vente på at det kunne komme en for å ta imot betalingen vår. Og han kom litt seinere enn forventet, da han måtte foreta utsjekk på en tysk familie med et rådyr som kjæledyr… Den første delen av turen vår ble dermed preget av en del forslag til hvordan dette kunne foregå 😀

Det skulle handles litt før vi satte kursen tilbake, så vi dro til en butikk etter å ha sørget for at de fikk en tradisjonell cache som jeg allerede hadde tatt. Men i den butikken hadde de ikke det folket ville ha, så vi dro tilbake til den jeg hadde sett for meg når jeg planla turen vår på cachetur.no. Men til tross for mange drøftinger om kvoter som kunne være med i bilen, så ble det handlet mye mindre enn noen hadde tenkt seg.

Den måtte tenke seg litt om

Vi skulle ha en cache til i Sverige før vi satte kursen mot grensa. Svansjökläppsvägen var den første på planen som jeg skulle kunne logge. Vi kjørte ikke helt ut på denne brua, selv om den sikkert hadde tålt det. Jeg klatret ned noen glatte steiner på den siden cachen skulle ligge, litt etter anvisning fra de andre. Men det viste seg ikke å være noen cache der. Men jeg fikk se hvor den var da. Siden det var litt glatt (i regnværet) så kom jeg meg ikke helt opp så fort som jeg tenkte. Dermed tok Hegefo ansvar og klatret ned til rett plass. Så logging ble det. Men mens vi drev på med dette, så hadde ikke alle (les meg) lukket igjen døra på bilen, slik at en litt nysgjerrig rein ville sjekke plassen inne i bilen. Heldigvis fant reinen ut at det ikke var så kjekt å komme seg inn i bilen da. Og AnetteSt ville forsøke å klappe den. Men det ville den ikke være med på, så da løp den litt unna. Jaja, ingen skal si hun ikke jakter på opplevelser 😀

Lite kontrolltårn?

Nå ble det noen nye kilometer i bil, inntil vi kom fram til Brekken flyplass. Her hadde både cachetur.no og min bil-gps store problemer og mente vi måtte gå langt. Men ikke pokker. Her var det jo vei omtrent helt fram til cachen jo. Selv om den naturligvis ikke var asfaltert da. Men det trenger vi jo ikke. Så vi kjørte helt fram til et veldig lite flytårn (i den grad det kan kalles et tårn da), og kunne jo lett finne cachen på det andre stedet den kunne være på. Og så kunne vi jo også kikke litt på den gresskledde flystripa også. Ikke så veldig mye i bruk sånn ut fra lengden på gresset da 🙂

Fint her

Enda litt mer kjøring måtte til før vi kom fram til neste cache ja. Denne gangen var det Strømmeelva som var målet. I det vi parkerte var det flere som kjente seg litt igjen på plassen her. Og med litt mimring kom de fram til at de hadde vært her, gått over brua her, men stoppet før de kom fram til cachen. Mest fordi det var veldig snø her da. Og cachen hadde ikke noe informasjon om den var vintersikker eller ikke. Vi kom inn til et lite område der det helt tydelig var brent bål, da lukta fortsatt hang i lufta her. Men heldigvis hang cachen i et tre ikke så langt unna, så vi kunne greit logge den.

Sjøen var litt gjemt

Også på neste cache så kjente flere av deltakerne seg igjen. Enda en cache de hadde sett etter, men ikke funnet tidligere. Ikke helt konsekvent nullpunkt for noen av oss, og jeg valgte da å tolke hintet veldig bokstavelig. Jeg gikk nemlig opp langs veien for å komme meg så høyt opp som mulig i forhold til gz. Men det ble Hegefo som kunne finne Hittersjøen et lite stykke lengre ned enn det jeg var på. Men dermed ble det jo i alle fall funn på oss. Jeg gjorde et lite forsøk på å se selve sjøen da, men den utsikten var gjengrodd gitt 🙂

Vi dro innom en cache som vi forventet skulle være borte, og som ble arkivert som et resultat av at vi var innom også. Flere i følget hadde logget cachen fra før, så vi kunne greit konstatere at den ikke var tilstede. Og på veien ut fra Røros fikk jeg de andre til å ta turen innom Dører på Røros som de andre hadde logget forrige helg. Jeg hadde behov for en multi denne uken også, da jeg ville ha den for å dekke gull i denne ukens GGA-challenge. Og selv om de hadde funnet den forrige uke, så ble bilen stoppet litt unna gz, slik at jeg fikk beveget meg litt for å få logget den 🙂

Litt vei opp til dette TB-hotellet

Etter å ha passert (og de andre logget) en mystery kom vi inn til Hedmark og dermed Os kommune. Første stopp her ble Os TBH der det var veldig grei parkering. Opp en liten bakke, og der var vi ved et greit tb-hotell ja. Så inn gikk det noen sporbare og ut gikk det noen andre. Så enkelt kan det gjøres 🙂 Så var det problemet med å klare å huske hvor alle disse sporbare kodene ble lagret da. Jaja, det spiller vel ikke så stor rolle om de blir oppdaget eller ikke da 🙂

Litt rar og tøff bru

Vi var også innom en annen tradisjonell cache som jeg har logget i Os, nemlig Os Stasjon. Her ble det en liten løpekonkurranse mellom de to yngste på turen. Og siden de kom raskt tilbake, så fant de nok den cachen også. Ikke så langt unna ville jeg gjerne få logget Os-bruene, da dette også var en cache den samme gjengen hadde logget uken før. Jeg mener jeg har vært ved denne brua før, og at det trolig var et stykke før denne cachen var lagt ut. Men det ble et greit gjensyn og en cache som ble sett med det samme jeg kom til gz i alle fall.

Hengt opp til skrekk og advarsel?

Det er noen avstander på slike turer, og de bør brytes opp med noen cacher. Så da blir det automatisk noen som enkelte har tatt allerede. Så nå var det 2 gamle cacher som stod på planen. Greie funn begge to på den måten. Og mitt neste var Tolga Amfi. Her virka det nesten som om AnetteSt skulle forsøke på en drive-in, men det ble nok litt for vanskelig. Et fint område dette, men jeg ble mer opptatt av at de hadde hengt opp instrumenter i vinduene i bygget ved siden av jeg. Var det til skrekk og advarsel liksom? 😀

Skikkelig rot ja

Bare rot var neste på vår liste nå. Da vi startet turen i går, så var denne ubesøkt på 11 måneder, så jeg var litt usikker på om den faktisk var tilstede. Men det hindrer naturligvis ikke oss i å gjøre et lite forsøk. Og etter et raskt funn, så kunne vi konstatere at denne hadde besøk i går også, så nå er den den mest hyppig besøkte cachen på denne turen 😀

På vei inn til Sverige i går, så mente torfla at hun hadde en DNFFull stopp på sitt kart. Og etter litt diskusjon så viste det seg at det var en annen cache de hadde DNF på forrige helg. Så litt opprydning måtte til. Men nå stod jo denne på planen for i dag, så nå skulle vi se om den ikke kunne bli funnet da. En cache som ligger inne i et lite skogholt kan være litt tidkrevende, men heldigvis så gikk det ikke så veldig lang tid før jeg hadde oppdaget hvor cachen skjulte seg. Så da kunne vi alle slippe det blå fjeset på cache-kartet her 🙂

Etter å ha vært innom en togstasjon, så var det klart for å sette kursen i retning vest igjen. Det vil si, første stopp kom ikke så veldig lenge etter at vi kjørte ut fra Alvdal da, nemlig Plassen #6. Her fant vi dessverre en boks som var ødelagt, og mange loggark spredt litt utover et lite område. Vi plukket de opp, og satte den ødelagte boksen litt inn i et lite rom i busskuret, slik at den skulle være litt i skjul. Det var i alle fall ingen vits i å forsøke å sette den opp på rett plass, så her må eier gjøre noe.

Litt stille kapell

Ved det lille Egnund kapell var det rett og slett bratt. Det var en ganske kraftig stigning opp mot der cachen ligger. Så noe konkurranse om å komme seg først fram til den plassen, det ble det da ikke. Men funn ble det nå i alle fall, og kapellet gjemte seg selv på en ganske fin måte også, synes nå jeg da. Ikke akkurat en prangende kirke dette nei 🙂

Badestrand?

Av og til må man ta en liten avstikker. Det må inn noen cacher på en så lang biltur. Så derfor kjørte vi av hovedveien og inn til Kvanslettbrua også. En cache med 3 stjerner i vanskelighetsgrad må jo kunne finnes når vi er så mange på tur. Og det ble den. Til og med så raskt at ikke alle rakk seg ut av bilen en gang. Jeg så litt på denne elva som gikk forbi da, greit å få noen inntrykk av plassen også, sånn før vi kjørte videre 🙂

En disse?

Neste stopp ble en stor favoritt for flere. Vi dro nemlig til NWG #16 Folldal Mine and View, en cache fra 2006. Og her kom vi til et fint sted. Vi tok turen opp til cachen først, og gikk dermed gjennom litt av en natursti som noen hadde satt opp i stien her. Og etter å ha funnet cachen, og signert loggen, kunne vi nyte litt av utsikten før vi gikk ned til området igjen. Dessverre hadde toget som gikk inn i den nedlagte gruva gått mens vi var oppe ved cachen, og det tok litt lang tid før det neste gikk, så da måtte jo en annen togvogn prøve-sittes i stedet da. 🙂 Deretter gikk turen litt rundt på området til AnetteSt og Hegefo fant sin egen lille huske de ville prøve. Mario-kart ja 😀 Og på tur ut av området, så stoppet vi for et skikkelig utsiktsbilde ved parkeringen også. Så det ble et soleklart favorittpoeng som ble lagt igjen her.

Dagens stopp i Oppland var en cache langs jernbanelinja som jeg har plukket før, så det ble å sørge for at den ble raskt funnet. Og deretter bare komme seg inn i Trøndelag igjen. Her foretok vi et stopp ved souvernirshop, der vi måtte lete en del før vi omsider kunne plukke fram cachen gitt. Men vi skulle jo ikke gi oss så lett heller da. Godt det ikke var så mange inne på den butikken på andre siden av veien, der vi gikk og saumfarte dette strømhuset 😀

Nå var vi begynt å bli litt sultne, men vi bestemte oss for å ta turen ut til de to cachene i Møre og Romsdal før det ble noe mat. På veien innover hadde jeg litt kontakt med Kawlii om forventet ankomst til parkeringen vi skulle foreta oss på den stoppen. Uten at alle (noen) i bilen fikk det med seg. Så ved parkeringen fikk jeg med meg det som vi trengte til cachen, og så gikk vi inn via Rusletur langs Driva og inn til Gøy med Driva. Disse to hadde jeg logget i fjor, så det var for at de andre skulle få nok fylker nå da. Og i det vi står og holder på med felt-oppgaven på den siste cachen, så kommer Kawlii ut og serverer nystekte boller til oss. Det er snakk om service det. Og når vi sliter litt med å få tak i beholderen, så henter hun litt ekstra ting for å få den løs også. Så dermed får vi tak i beholderen, signert den, samt sjekket om koordineringen mellom tur-deltakerne er god nok. Det er vel ikke til å stikke under en stol at noen nok synes det kunne vært litt mer koordinering 😀

Litt bortgjemt denne stasjonen 🙂

På vei inn til Trøndelag igjen, kommer temaet mat opp. Det eneste forslaget som kommer opp er å spise etter at vi hadde passert Oppdal, så da ble det besøkt en mystery der det nesten klarte å bli en drive-in, før vi dro opp til Fagerhaug stasjon. Der ble det litt leting før Hegefo var på rett plass, og så ble det mat på serveringsstedet like ved. Vel var vi sultne, men det burde vi kanskje ikke ha gjort? Etter mye tenking, så ble det bestilt mat av noen som det viste seg at de ikke hadde allikevel. Dermed måtte de bestille noe annet, og havnet bakerst i køen på kjøkkenet. Jeg fant lite jeg hadde lyst på av de rettene der, så jeg endte opp med en litt dårlig grillet panini som stilnet magen litt i alle fall. Mens AnetteSt valgte en pølse som hun nok fortsatt angrer på…..

Nå skulle vi videre opp til det som før var Nord-Trøndelag, for i denne challengen er jo fortsatt Trøndelag delt i to. Så vi dro til Stjørdal kommune. Første cache der var Alchemy. Jeg hadde sett på kartet hvordan vi burde kjøre, så det ble parkert på grei plass. Vi fikk beskjed om å kjappe oss litt i letingen, av en eller annen grunn 😉 Jeg trodde jeg visste hvor den var, men der endte jeg opp noen meter unna gz. Men det tok ikke lange stunden før den var lokalisert på veldig gode koordinater. Så da var det bare raskt inn i bilen.

Nå begynte spørsmålet om en bensinstasjon og melde seg, men først skulle vi plukke Hvor i all verden? også. Vi kom oss så tett inn på den som vi kunne med bil, og deretter var det full fart for å lete etter den. Heldigvis tok det ikke så mange sekundene før den var funnet (selv om noen nok syntes det var veldig mange sekunder da. Men så kunne vi sette kursen mot Orkanger igjen, dog med et par stopp som ikke var cache-relaterte på veien…

For meg så ble dette da 18 funn i dag, og dermed en god cache-dag i veldig godt selskap. Og hvem vet hvor lenge det er til neste tur av denne typen går av stabelen?

Lørdagsberetningen

Litt etter skjema, ca klokka 15.15 var bilen til AnetteSt okkupert av gjengen som denne helgen skulle logge under nicket LAKKTH. Dette var da livgi, AnetteSt, kirf, Korsgat, torfla og Hegefo. Dagens mål var å få de fem andre kvalifisert til Challenge: 5 Fylker i Midt-Norge i løpet av 1 dag. For å klare dette var naturligvis en plan laget på cachetur.no som skulle sikre både kjørerute, en tidsplan og at alle fem fikk funn i alle fem fylkene. For noen har cachet mer enn andre i disse områdene vi skulle gjennom…

Sliter Liv litt med brua?

Vi startet med å kjøre fra Orkanger og inn i Møre og Romsdal. Nærmere bestemt skulle vi inn i Sunndal kommune. Det var det nærmeste jeg kunne finne som ikke minst en av de andre hadde plukket fra før av. Så da fikk det jo bare være at jeg hadde funnet Velkommen til Brooklyn på en tidligere tur. Jeg skulle tross alt ikke kvalifisere flere ganger 🙂 Det ble en lang kjøretur nedover, men humoren satt løst, med gode historier, noe mimring, noe alvor og mest latter. Så fram kom vi, og tok turen over Brooklyn bro. Ikke alle var like trygge på veien over, og noen syntes det svaiet en del etter at vi kom på jorda igjen også. Men cachen var fortsatt der, så det første fylket var sikret.

Denne siden av kirken var bedre 🙂

Etter enda flere mil var vi framme i Dovre kommune også. Der ble det en snartur bortom Hjerkinn railway station – Lynvilja #4 for å sikre et funn for kirf i dette fylket også. Siden jeg har vært innom her før, så tok det null tid å plukke denne fram i dag også. Og etter signeringen gikk turen videre opp til Eysteinkyrkja på Dovre. Denne har jeg sett på kartet flere ganger mens jeg har kjørt forbi her, men aldri svingt innom. Men i dag fikk den litt merkelige kirka et lite besøk. På kartet mitt så det ut som denne lå like ved toalettet, men der fant jeg ingen cache. Men kirf kunne jo plukke den fram når hun bare fikk tenkt seg litt om 😀

Litt vann er alltid fint

Deretter gikk turen ned til Eysteinkyrkja(Myter og sagn over Dovrefjell 25/25). Her ble det et kjapt funn gjort av livgi. Deretter kunne vi kikke litt på den nevnte kirka i en annen posisjon. Og denne posisjonen likte jeg bygningen bedre i. Nå så den mye mer majestetisk ut der den stod 🙂 Og med den framtoningen, så legger jo folk merke til den, så det er kanskje ikke så viktig at baksiden ser like kul ut da…

Hva kan man skyte med denne?

Så var vi klar for det tredje fylket, nemlig Hedmark. Opptil flere i følget hadde aldri logget Folldal kommune heller, så det ble opptil flere gode ting her. Vi startet med Folldal Skytterlag som dermed skulle sikre fylket for alle sammen. Etter å ha kjørt så nærme som vi kom, så var det en smal sak å komme seg fram til cachen. Greit funn med andre ord. Jeg måtte også benytte sjansen til å se litt over på dette skytefeltet når jeg først var her da. Og naturligvis fikk jeg noen sære tanker når jeg så at de skyter over elva her. Er det da snakk om å ha en noe annerledes form for triatlon her, der spenningsmomentet i større grad blir hvem som i det hele tatt kommer seg opp til standplass? 😀

Litt av en grop

Videre skulle vi også innom Stasjonen hass Arne Best som ikke så ut som noe særlig til stasjon lenger spør du meg. Men en cache som ikke helt passet til hintet lengre ble i alle fall signert. Og da kunne vi dra innom På tur til Einunndalen fra Moskaret også. Her ble det nesten en berg og dalbane å gå, for det var en skikkelig grop som var like ved cachen. Hegefo hoppa nedi, og det var så vidt jeg så panna hennes der hun stod. Jaggu godt for henne at det ikke var noe der som hun satt seg fast i, for jeg er ikke sikker på om vi hadde fått henne opp igjen 😉

Litt støvete bøker 🙂

Inn i Alvdal kommune står det Mjølkerampebiblioteket som naturligvis måtte få et besøk. Noen støvete bøker må man jo si dette biblioteket hadde, men når det bare er å bytte til seg, legge igjen eller ta med seg bøker må jo ikke alt være helt sterilt heller. Et solcellepanel fanget strøm til lysene som vi ikke trengte å ha på i alle fall. Men vi måtte naturligvis sjekke ut skapene som stod her for å se innholdet da.

Kveld med flott vær

Nå var det på tide å ta turen innom det som i denne utfordringen fortsatt er et eget fylke, nemlig Sør-Trøndelag. Vi var i Røros kommune og her var det temmelig rensket opp av cacher som var veinære nok for denne kvelden her. Så vi endte opp med å kjøre noen kilometer på en grusvei for å komme fram til Engan. Et funn der det mest spennende var den nylagte grusen som vi kjente vi sank ned i, i det vi gikk ut på den 🙂

De har stått litt når trærne kommer opp

Dagens siste fylke skulle være Jämtland län der vi skulle inn i Härjedalen kommun. Også her var det mye som ikke var aktuelt for denne challengen, så vi måtte et stykke innover før vi kom til West Side Defence I. Dette var et skikkelig kult sted for meg. Jeg har sett noen lignende ting tidligere, men en så lang rekke med «tenner» var kult. Og så kom vi også opp til en bunker som det fristet litt å gå inn i, samt en liten metal-sopp som jeg lurer på var en eller annen form for lufteluke der. Og med dette funnet hadde de kvalifisert seg for dagens challenge. 🙂

God reklame

Vi hadde dog enda en cache på planen for dagen, nemlig Hamrafjället. Her ble det et raskt funn av cache, og litt kikking på de skiltene som pekte mot en jernalder-tur. Jeg vet ikke om det helt var alvor bak spørsmålet fra AnetteSt om hvor langt det var til den jernalder-plassen. Men jeg er helt enig i at det fristet litt med en tur dit. Det er ikke helt usannsynlig at jeg vil ta turen dit en gang i framtida nei. 🙂

Flott solnedgang

Nå var tiden kommet til å sjekke inn på Funäs Ski Lodge som skulle gi oss tak over hodet for natten. Vi kom fram til og med litt før jeg hadde trodd, sånn tidsmessig. Og etter litt sightseeing i leiligheten, og litt kveldsmat, så ble det greit å legge seg også. For min del tok jeg med meg 9 funn inn i solnedgangen. 🙂

Bike in the Park

Like greit å innrømme noe først som sist, er det ikke? Joda, jeg kan fort bli litt hekta på et par ting som ikke er helt rett fram. Ser jeg noe jeg har lyst til å jobbe mot, så gjør jeg fort det. Og slik er det med Challenger også. Og til og med challenger som ikke gir meg noe eget funn…

For noen uker siden, så hørte jeg om en online challenge der alle kan delta. Ok, den har base i USA, og gir sikkert noen premier til de lokale som deltar der, men hvem som helst kan i prinsippet delta. Og disse utfordringene er gradert på en slik måte at det er lett å komme med på de, men du kan velge vanskelighetsgrad selv. Og så deler de ut poeng. Alt dette er jo rett og slett litt uimotståelig da. Og når utfordringene går fra mandag til søndag, så gir det meg et lite spark bak, i alle fall. Organiseringen av denne er det Georgia Geocachers Association som står bak, og det er 3 ulike nivåer hver uke. Og du velger det nivået du vil den ene uka, og kan velge annet uka etter.

Alle disse utfordringene har titler etter sanger, og denne ukas utfordring er Stagefright. Og da snakker vi jo frykten for alle de stegene som en multi kan gi. For å kvalifisere til bronse må du logge nok multier til å dekke 3 steg. For sølv er det 6 steg, mens for gull er kravet 10 steg. Vi snakker ikke at alle stegene må dekkes av 1 multi, det kan godt være 5 multier med 2 steg for å nå opp. Og siden jeg er en av de som liker multier veldig godt, så var det naturlig for meg å strekke meg etter gull-nivået. Men så er problemet at jeg har tatt så mange av multiene i Trondheim, at jeg måtte se litt utenfor for denne oppgaven. Og da falt valget fort på Orkanger.

Siden det skulle være event her i dag, så kunne jo dette kombineres med en liten sykkeltur også. Og da må det litt planlegging til. Jeg laget meg en liten tur på cachetur.no der jeg kunne fått 19 funn om jeg hadde gått inn for det. Så da var det bare å sette sykkelen fast i stativet på bilen, og sette kursen utover etter jobb.

Nei, her var heldigvis ikke cachen

Jeg traff på litt kø på vei ut, men mindre enn jeg hadde trodd. Så jeg følte jeg var veldig innafor i det jeg kommer inn mot E 39 – Norges første OPS-vei og E 39 – Fanget mellom to tunneler. Dette er cacher jeg har passert mange nok ganger nå, og i dag skulle de logges. I det jeg kommer fram til plassen ser jeg at det står en bil der, og lurer på om det er en annen geocacher som er på farten. Men nei, det var bare en som tydeligvis måtte lette litt på trykket. Så dermed gikk jeg alene bort til første cache. Og når jeg kom tilbake til bilen, så var vedkommende borte. Så tok jeg turen bort til den andre cachen, for hvorfor ha den ulogget???

I det jeg kommer inn mot gz kommer det enda en bil inn på parkeringen, og nok en gang var det bare en som måtte lette litt på trykket. Tydelig hva dette området mest brukes til ja. Så etter å ha fått signert den andre cachen, følte jeg ikke særlig for å bli igjen her lengre 🙂

For en rullestol 🙂

En annen cache som jeg har passert (og faktisk også sett litt etter) er Damphuset. Første gangen jeg var her, så ble det en DNF på den. Andre gangen var det alt for vått der til at jeg ville gjøre et forsøk til og med (veldig åpne sko kombinert med mer liten innsjø enn gressplen…) Men hvorfor ikke gjøre et tredje forsøk? Like artig å komme inn til denne plassen, se skiltet om handicap-parkering og rett under den den noe slitne kjerra 😀 Og etter å ha signert loggen, så kunne jeg også kikke litt på de andre tingene som står her. Hadde det jo ikke travelt i dag 🙂

Jeg valgte nå å kjøre bort mot plassen der eventet skulle avholdes, og benytte sykkelen derfra. I strålende sol kunne jeg sykle bort til starten av Orklaparken. Alle delstegene var lagt inn på gps’en slik at jeg skulle kunne manøvrere meg greit rundt på sykkelen også. I tillegg var det jo en del cacher langs den samme løypa, så jeg måtte jo av og på sykkelen noen ganger 🙂

Jeg hadde ikke noe å grille

Ikke så mange meter unna delsteg 1 skulle jeg også innom Zett på makan. Denne cachen har jeg både sett før og sett lignende av før også. Jeg var nesten deltakende på FTF-jakten på denne, selv om jeg da var mange kilometer unna. Så jeg visste jo hva jeg skulle se etter før jeg kom bort til den. Så dermed brukte jeg ikke så veldig lang tid på å lokalisere den. Og etter å ha notert ned svaret på delsteget også, så gikk turen videre.

Ikke alltid man er under brua sånn

Helt bort til Gjølme Bru, dog etter å ha fått med meg informasjonen på delsteg 2 også. Og etter å ha parkert sykkelen var det en liten tur inn under brua. Artig å se denne delen av den også 🙂 Selve boksen fant jeg greit, men den var ikke helt lukket igjen, for lokket ramlet av i det jeg tok den ned. Men loggen var i god stand den, så etter å ha signert den kunne jeg sette den tilbake, ta noen nye bilder og returnere til sykkelen min.

Ikke så mye informasjon 🙂

Heldigvis så går det også en trail av tradisjonelle cacher langs denne elva her, og siden jeg nå skulle utover mot fjorden, så ble det til at Riverside trail #5 ble den første av disse cachene. Skjønte jo fort at sykkelen ikke kunne bli med helt inn til cachen, så det ble å gå inn i skogen, på føttene, med sykkelhjelm på. Og da henger man seg jo fort opp i kvister og slikt ja. Men etter et raskt funn fant jeg samme veien ut igjen, og kunne kikke litt på den enorme mengden med informasjon som hang på info-tavla her 😀

Snart på tide å snu 🙂

Etter å ha fått med meg enda to av delstegene kom jeg meg til Riverside trail #4. Og kort tid etterpå var jeg på sykkelen på vei til Riverside Trail #3 også. Her ble jeg et lite øyeblikk i tvil om noen hadde murt inn cachen, for gps’en hang ikke helt med på hastigheten min 😀 Men så snart jeg hadde kommet meg av sykkelen, så var både gps’en og jeg på samme sted, og jeg kunne innskrive meg i manntallet også her. Og ikke minst benytte meg av anledningen til å kikke litt ned i elva og litt rundt meg også.

Ikke helt sykkelsti nei

Etter enda et delsteg var det plutselig nødvendig å hoppe litt i planene mine. Det var liksom ikke muligheter for å komme meg inn til den neste plassen uten å omtrent parkere sykkelen oppe på panseret på en bil eller to, så da syklet jeg heller litt videre, til jeg kom ut til Riverside trail #1. Ikke at jeg kunne sykle helt fram til denne da, det ble litt vel mye offroad for meg altså. Men jeg fikk nå kravlet meg over steinene og ned på den lille stien som gikk her. Og da ble det ikke så veldig lang tid før cachen ble funnet nei 🙂

Men nå måtte jeg jo tilbake til Riverside trail #2 også da. Og heldigvis, så var de fleste dratt derfra nå, så da kunne jeg parkere sykkelen og raskt komme meg inn under trærne her. Men her brukte jeg kanskje mest tid på selve letingen av en eller annen rar årsak. Men funn ble det, og da var det bare å summere tallene foran bonusen. Og konkludere med at den sikkert ligger fint en annen tur 😛

Dagens framkomstmiddel 🙂

Etter å ha vært innom de to siste delstegene også, så kunne jeg sette gps’en til å peke mot gz for Orklaparken også. Og det var jo omtrent som forventet, den plasseringen der. Og cachen ble lett funnet. Det vil si, jeg fant ut nøyaktig hvor den skulle være, men måtte vente ut ikke mindre enn 2 mugglere som var ute på hundelufting før jeg kunne komme til og få signert loggen. Men dermed var også en god multi logget 🙂

Elva skjulte seg litt 🙂

Nå hadde jeg en del cacher på planen som hadde lavere prioritet, det vil si jeg skulle logge dem om jeg rakk det. Så da syklet jeg avgårde da. Og i det jeg ankommer event-området ser jeg at det allerede er samlet noen der. Jeg hilste litt på, men fant ut at jeg skulle sykle en tur til Orklaparken Fannrem 11 også. Så litt til på sykkelen fikk jeg klare 🙂 Der kom jeg rett på cachen, og kunne enkelt signere den før jeg fant veien tilbake.

Nei, ikke bade

nedlov var vertinne for Månedsevent #17 – Mai «En typisk geocacher» som var månedens siste event for min del. Som vanlig var det godt med oppmøte og timen (og de ekstra minuttene) gikk fort i godt selskap. Og etter at eventet var ferdig, så skulle en del plukke en mystery også. Og det er klart at jeg slengte meg med her også jeg.

Litt mistenkelig 😀

QR? har jeg funnet løsningen på etter mye dytting av hodet mitt. Og når det i tillegg nå var en del hjelp å få med det fysiske også, så kunne jeg jo ikke dra før mitt nick stod i den loggen også. Og med tanke på at dette er en 5 / 5 skal jeg ikke si stort mer heller 🙂 Men det ble en skikkelig artig stund, det kan jeg si. Og i tillegg var den også ensom 😀

Men nå var det på tide å feste sykkelen bak bilen igjen, og komme seg hjemover med til sammen 14 funn på meg i dag. En god ettermiddag i strålende vær altså 🙂

Q-jakten

Heldigvis ikke der vi sov

Så var det på tide å sette nesa nordover igjen. Etter en god natt på Froland hostel måtte vi naturligvis tilbake til Tromøya en siste gang. Planen jeg hadde laget på cachetur.no skulle jo plukkes opp og følges 🙂 Det var noen sektorer, og mange kommuner som skulle dekkes opp i dag.

Men aller først foretok vi et stopp ved E18 Arendal TB & Coin Hotel, som vi har kjørt forbi mange nok ganger nå. Sånn tidlig en søndags morgen, så kunne vi parkere omtrent som vi ville. Men det hindret oss naturligvis ikke i å ta en litt feil vei på tur inn til selve cachen må vite 😀 Men den var en artig variant som jeg ikke har sett før, så da ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Her spørs det hvor lenge treet står

Så skulle vi delta på Vikings leaves no trace, da et CITO aldri er å forakte. Igjen var det mange folk som hadde møtt opp, så det ble å ta en skikkelig runde for å finne noe søppel. Underveis ble det også snakket med opptil flere andre cachere, og vi logget unna Hove leir, Hove Teltscenen og #1 Folkestien sammen med forskjellige personer. Og til slutt, rett etter at søppelet var avlevert, så logget vi Velkommen til Hove siden dette passet bra til å bli siste cache på denne øya her. I alle fall for denne gangen.

Leker de gjemsel?

Så var det å begynne å sanke nye kommuner igjen. Vel, den første hadde jeg fra før da. Det var Gjerstad kommune. Dette var kommunen som de andre nå manglet for å ha cachet i alle kommunene i Aust-Agder. Så en DNF var jo helt utelukket. Men for å sikre oss, så hadde jeg plukket ut 5* TB Hotel & Apartments «Under Construction» som cachen vi skulle besøke. Og vi var jo ikke de eneste heller. I det vi kom kjørende inn, så kunne vi lett se hvor cachen var. Det stod allerede noen og logget den… Jeg lurer litt på hva de som satt på benken omkring tenkte når det kommer kjørende flere biler, alle går inn under et skilt, og når de kommer ut igjen, så drar de 😀 Men helt klart, dette TB hotellet hadde stor klasse og var vel verdt tiden det tok å logge det, og mere til 🙂

Naturen tar tilbake hintet 🙂

Så skulle vi tilbake til Telemark igjen. Kragerø kommune er jo en av de kommunene man alltids passerer på vei rundt sørlandet. Det har jeg jo gjort mange ganger etterhvert. Og har cachet i den kommunen også. Så hvordan gjøre dette mer spennende? Joda, vi tar en liten avstikker naturligvis. Dermed blir det en stopp ved Bjortjenn. Dette var en fin liten plass, der vi så litt på vannet, og enda mer på sporene etter beveren som tydeligvis holder på å jobbe med et lite prosjekt her. Så det kan være litt problematisk å finne hintet igjen neste år 😀 Men var dette så veldig spennende da?

Her har jeg aldri vært før

Ikke helt, jeg skal innrømme det. Men under planleggingen av turen, så hadde jeg fått det for meg at også jeg skal få en ny kommune her, så da tok vi turen opp til Drangedal kommune også. Det var jo ikke mange kilometerne med avstikker for denne. Og den første vi kom til var Drangedal Kommune. Parkering veldig rett ved og et enkelt funn var det også. Men denne var så på grensen av kommunen at jeg ville sikre meg litt. Så derfor dro vi også noen hundre meter lengre inn, bort til Fanthåla. Det ble rett ut og et raskt funn før bilen ble snudd og vi kunne sette kursen tilbake mot E18 igjen.

Utsikt ved cachen var det

Så skulle vi gjennom Bamble kommune også. Her hadde vel planleggingen min ikke helt fulgt mine egne retningslinjer, for cachen som vi hadde på planen lå i feil retning. Jeg hadde gått etter favorittpoeng på denne utvelgelsen. Men heldigvis var det en cache med nesten like mange favorittpoeng på denne veien vi kjørte også, nemlig Nano TB-hotel – E18 Bakkevann – Øst. Dette med et nano TB-hotell, det har vi sett før, noen av oss. Men det gjorde ikke funnet mindre morsomt for det. Og på samme rasteplass, så kunne vi også logge Julestemning som også var en god cache, så her ble det valuta for stoppet. 🙂

Jeg liker jo earthcacher, så da setter jeg jo gjerne disse på planen også. Og i dag skulle siste earthcache på denne turen logges. Rugtvedt – Høgenhei ble det litt styr for å finne en parkering til, men selv med litt omkjøring, så kom vi jo fram og fikk tatt bilder nok til at tegninger kunne lages. Og det å se på dette landskapet, det synes jeg var kult. 🙂

Har noen kjørt litt fort?

I Porsgrunn kommune var det en cache som det virket som vi måtte ta en del omveier for å komme til, nemlig Telemark TB and coin motel. Men vi fikk ikke så veldig mange omveier av det. Veien var jo allerede en omkjøring grunnet noe veiarbeid, så vi sneglet oss fram mot de avkjøringene vi skulle ta. Og midt oppe i en lang strekning med veiarbeid, der kunne vi kjøre av og parkere bilen for å gå noen få meter. På en sånn ekstra helligdag, så var det jo ingen som jobbet her heller, så vi kunne gå veldig uforstyrret bort til rett plass. Men uten å finne noen tb’er (noe som er veldig naturlig denne helga), så var vi raskt tilbake i bilen igjen 🙂

Litt utsikt ikke så langt unna cachen

Det normale nå ville jo ha vært å fortsatt videre langs E18, men hvorfor skal man nå gjøre det da? I alle fall ikke om man jakter litt på noen av disse utfordringene som enkelte av de blå spørsmålstegnene på kartet gir. Og i dag skulle vi sørge for at Munkeli kunne kvalifisere seg til en slik i Trondheim. Selv om det betydde at vi tok en litt annen rute. Så derfor satte vi nå kursen mot Skien. Og langs den veien (omtrent i alle fall) befant Huset Med Det Rare I – TNB#26 seg også. Vi parkerte ikke så veldig langt unna selve installasjonen, og tok en liten titt på den. AnetteSt begynte å skulle tenke litt på hva oppgaven her kunne være, når Munkeli plutselig sørget for at vi kunne signere loggen. Noen ganger er det greit å ha vært på andre cacher før 😉

Inngangen til alleen

Nå var ikke avstanden så veldig stor opp til Skien kommune heller, så det tok ikke mange minuttene før vi var parkert ikke så veldig langt unna Borgestadalléen. Dette var en flott rekke med trær, bare så synd at ikke denne cachen var like flott som jeg tror den har vært i sin tid. Noen hadde gjort noe med boksen, slik at vi ikke kunne finne noen logg på stedet. Og det å legge igjen en nødlogg ville mest sannsynlig føre til søppel ute i naturen. Så hva gjorde vi da? Joda, denne gangen signerte vi i stedet selve cachen vi. Dermed kan jo CO se at vi har vært her, når cachen blir renovert 😀

Men for å sikre oss litt, så hadde vi enda en cache i denne kommunen, nemlig Kjente personer 1. Her hadde allerede magneos logget denne, så det ble derfor et veldig lett funn for oss andre tre. Ikke alle funn trenger å ta lang tid, nei…

Siste kommune i Telemark på denne turen, det var Siljan. Her var det antall favorittpoeng som gjorde at AUTO´N var satt på planen. Og idet vi kommer kjørende inn mot rett plass, så reklamerte de veldig for den beste softisen i området. Og det var mange som tydeligvis hadde planer om å teste denne. Vi hadde forsåvidt ikke det, så vi fant en annen softis i stedet vi. En godt gjennomført cache ble funnet på gode koordinater. Og siden den soft-isen tydeligvis var veldig god her, så var det ingen av de som satt eller sto ute som la merke til oss heller 😀

Multier er jo av de cachetypene jeg liker å logge. Og da er det vel ikke noen stor overraskelse at jeg planlegger en del i forkant av turer heller. Og samler informasjon der jeg har muligheten. Nettopp av den årsaken, så sto også Samarbeid i Grenland – Siljan på planen for logging i dag. Ikke at vi skulle innom hele løypa, men vi skulle signere sluttboksen på den. Så en av oss måtte holde litt oversikt etter Pompel eller Pilt, mens vi andre leita fram cachen og signerte den slik at vi kunne sette kursen inn mot Vestfold.

En gammel kirke

Dette var nemlig et fylke som både AnetteSt og Munkeli manglet. Så et funn her var rett og slett påkrevd. Nå pleier jo ikke kirkecacher å være så veldig vanskelige, og det var jo heller ikke Styrvoll kirke. En skikkelig gammel kirke som vi fikk oppleve på denne plassen her. Og slike bygninger er flotte der de står, badet i sol på slike fine dager som denne 🙂

Etter noen flere mil på veien (2 er tross alt flertall), så skulle vi innom På vei til jobb #84 Advent i Hvittingfoss. Og her var det folksomt. En del folk, og enda flere hestekrefter var samlet på dette stedet nå i dag. Så det ble litt kikking på biler for de som er veldig intressert i det. Så mens Munkeli siklet på slike dyre biler, så var magneos mer opptatt av å få logget cachen i en kommune og et fylke han ikke hadde fra før. Jeg liker mer tankegangen til magneos her jeg altså 😀 Deretter hadde vi et lite stopp ved en Norgesboks som jeg hadde fra før av, før vi dro ut i ingenmannsland…

Munkeli manglet nemlig en utlegger som starter på bokstaven Q, og den hadde vi funnet for ham i Flesberg kommune. Det var jo en kommune som heller ikke jeg hadde, så det å kjøre innom her var ikke en stor omvei da 😀 Første stopp her ble Juvenesveien siden den lå i avkjøringen vi skulle ta. Det ble et raskt funn før vi måtte ut med litt bompenger for å komme oss helt opp dit vi måtte.

Et flott vann her

For Djupevatnet N var den utvalgte cachen der en DNF var helt klart en umulighet for oss 🙂 Vi kom oss opp til rett område etter å ha kjørt noen svinger og lurt litt på hvorfor en cache blir lagt så langt inn. Men etter å ha passert en litt spesiell plass, så kom vi inn til den planlagte snuplassen. Derfra ble det litt terreng i form av ned-kappede trær som skulle danne hindringene fram til selve cachen. Men med god innsatsvilje ble også denne logget, naturlig nok.

Hvor er dansken?

På tur innover passerte vi noe som så ut som tatt ut fra en sang av Øystein Sunde. Nemlig den plassen som plutselig oppstod etter at en danske med campingvogn hadde fått motorstopp. Og derfor måtte vi jo se litt på om det fantes en cache her også. Og joda, det gjorde det. Så derfor måtte vi ta en liten stopp for å logge Blåberg fjellstue også. Etter litt leting og enda noen flere bilder, så var vi fornøyde nok til å kjøre videre 🙂

Under planleggingen av denne turen, så satt jeg sammen med magneos og kikket på kartet. Når vi allikevel skulle ha en avstikker opp denne kommunen her, så var vi jo ikke så langt unna Rollag kommune heller. Helt klart en kommune vi ikke bare stikker innom. Og vi så et par mystery som var de nærmeste for ruta vår. Vi klarte å løse Fossanåsen, så da tok vi turen bort til denne. Vi kjørte inn på rett område, og så ble det litt leting. Uten en geosjekker på cachen, så er vi jo litt spent på om vi har løst den på rett måte. selv om denne typen oppgave var kjent nok den, altså. Og så lurer vi jo på om koordinatene er gode nok også. Men etter å ha spredt oss litt ut over området, så kunne jeg plukke fram boksen, og vi kunne alle krysse av enda en kommune på listen vår.

Ikke den vakreste stavkirka

Når vi kjører såpass langt, så forsøker vi jo å holde oss til planen vår, men det hender seg at vi ser noe som gjør at vi gjerne vil ta en ekstra stopp. Vi så et skilt til en stavkirke, og de er jo ofte et flott syn. Så en kjapp kikk på gps’en min viste at det befant seg en cache her også. Så da svingte vi av. Og ble litt skuffet. For denne stavkirka var ikke like fin som noen av de andre stavkirkene vi har sett. Og det har blitt noen av de, både på denne og på andre turer. Men når vi først har stoppet, så måtte vi jo logge cachen også, det var nå veldig sikkert 🙂 Så på den måten ble det et smilefjes ved Flesberg stavkirke også.

Så skulle vi også logge en letterbox hybrid. Så vi skulle inn på litt privat område. Det hadde vi jo sett på cachebeskrivelsen, og siden jeg hadde gjort et forsøk på å løse den hjemmefra, så hadde jeg også sett det på kartet. Men til tross for små protester fra AnetteSt, så ville jeg se Nissekonas kjøkken. Vi kjørte inn til rett område, og så var det bare å følge beskrivelsen veldig nøye. Og fram kom en flott cache som jeg veldig godt skjønner at CO vil ha oppsikt med. Så jeg tror vi alle la igjen et favorittpoeng når vi dro derfra. For til og med AnetteSt måtte ut og se, etter at vi andre hadde åpnet cachen da 😀

Nei, dette var ikke cachen nei

Selv om vel strengt tatt hadde passert inn i Øvre Eiker kommune nå, så het cachen Kongsberg Jazzfestival på det neste stoppet vårt. Vi satte fra oss bilen inn på en liten lomme, og så hadde vi fokuset på veldig feil objekt. AnetteSt var først oppe, og kunne konstatere at vi var på litt feil plass. Deretter fikk vi justert oss inn i henhold til koordinatene også, og på de riktige koordinatene, så kunne vi lett finne en kreativ cachebeholder, helt i tråd med cachens tittel ja. Slike funn er fine å ha på turene 🙂

Skal vel ikke være så mye spenning på en flyplass vel

Ikke visste jeg at vi har en internasjonal flyplass ute i Hokksund, men vi kjørte nå i alle fall inn til Hokksund International Airport som neste plass. På vei innover oppdaget vi at det var en god del aktivitet i området her, så vi fant det egentlig best å bare snu bilen, finne en grei parkering og deretter logge cachen vi 🙂 Ikke var det noen fly å se på heller, så da var det beste vi kunne gjøre, bare å kjøre videre 🙂

Kirke?

Har man vært i Øvre Eiker, så må man jo stoppe i Nedre Eiker også. Her hadde AnetteSt allerede logget det som var mest interessant, så da tok vi først turen innom en noget merkelig kirke, nemlig Mjøndalen kirke. Denne kirken tar veldig greit prisen for denne turens merkeligste kirke, med veldig klar margin også. Ikke at det hindret meg i å ta noen bilder, men mest fordi jeg ville ha noe å vise til når noen evt spurte om den 🙂

Wildenwey

Så var det klart for å finne enda en av de nye virtuelle cachen som har kommet, nemlig Wildenveys plass – Virtual Reward. Her hadde som sagt AnetteSt vært før, så vi tre andre fikk klare oss selv. Ikke akkurat så vanskelig oppgave, det må sies, og bilder ble derfor også tatt. Og så ble også Knudsensmia – IHINE #5 logget siden den jo ligger så nærme. Og også her ble det jo et enkelt funn siden AnetteSt hadde logget den også før.

Så var turen kommet til Drammen kommune og her var det satt opp 2 cacher. DEn første var en wherigo ved navn Ælvebyen Drammen. Gode wherigoer er artige å plukke. Så i dag var dette det egentlige målet her inne. Og denne wherigoen ledet oss jo rett bort til rett plass, slik at det ikke var noe tvil om hvor boksen befant seg heller. Og siden dette gikk som smurt, så dro vi også innom Drammenshallen vi. Fra denne hallen har jeg mitt første konsert-minne, men Kiss tilbake i min ungdom, så å rusle ned langs hallen gav noen minner. Heldigvis kunne vi lett komme til og få logget den også, selv om vi et lite øyeblikk var litt i tvil når vi kom inn mot gz. Artig å logge denne hallen nå 🙂

I Lier kommune skulle vi plukke Dagens. Ikke dagens middag, og heller ikke dagens cache. For sånn streak, det holder vi ikke på med. Og ikke var det dagens kommune heller… Men det var bra vi var her på en litt sen søndag kveld, for her kunne det jo fort ha vært veldig folksomt. Men i dag kunne vi parkere og bare gå noen få meter bort til cachen. Egentlig ganske så greit, siden klokka nå begynte å komme langt utpå kvelden 🙂

For min del ble den siste cachen plukket i Asker kommune. Ingen av de andre hadde logget denne kommunen før, og her hadde jeg igjen sett en del på favorittpoengene når jeg valgte cache. Vi kjørte inn og parkerte på en litt gråsone-parkering, slik at vi måtte kjappe oss litt i letingen. Hintet var jo egentlig så greit at vi kunne lett hilse på, og Steinar hilser tilbake ca#4 kunne avsløres som en kul cache, og nå også med vårt felles-nick i loggen 🙂

Vi foretok også et stopp ved en cache i Bærum kommune som jeg hadde fra før, og deretter ble det rett opp til Stovner der vi skulle overnatte. De andre fikk da signere webcam-cachen min som ble plassert ut igjen etter å ha vært forsvunnet litt, før vi tok kvelden. For min del endte denne dagen med 36 funn totalt. Veldig innafor denne dagen også 😀

En stor vikingdag

Etter en kort natt, så var det tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på cachetur.no måtte jeg jo skrive om i natt, da de andre plutselig ville ha 11 ikoner i dag. Ikke at jeg ville få det, jeg gidder ikke stresse med å logge LAB-cacher, da jeg synes de bare blir et tall i statistikken. Jeg ble jo naturligvis med på de andre cachene, så kom det noen andre planer min vei en liten periode også 🙂

Mye folk tidlig

Vel, etter å ha kommet oss opp, inn i bilene i den tidligere morgenen, så kom vi fram til stranda der eventet EN » MEGA » DAG PÅ SØRLANDET ble holdt. Været var jo fortsatt glimrende, og det var en del folk her. Ikke bare en liten del heller. Så det å finne noen å snakke med, det var enkelt. Det var klart at mange hadde forskjellige planer for denne dagen 🙂

Det som ikke var helt enkelt var å skille et event fra et annet. For plutselig var vi over på VI RYDDER PÅ HOVE STRAND der vi skulle rydde en helt ryddig strand. Veldig mange fikk noen få sekker, slik at vi ikke brukte mer søppel enn vi samlet selv i alle fall. Så ble vi oppfordret om å ta turen litt unna. Så da kunne vi jo gjøre det da. Sammen med AnetteSt, doffen66, Madam Schancke, magneos og Munkeli tok jeg turen opp til en annen del av øya som fristet. Og på veien fant vi mye søppel også, det er noe med det å ikke begi seg bare langs hovedveiene.

Men flere innbyggere her

Siden også doffen66 og Madam Schancke skulle ha nok ikoner i dag, så hadde vi avtalt at vi skulle plukke en mystery sammen med de. Og det valget var Hove #3 – Regelbau 618SK. Her var det en gammel bunkers som skulle inspiseres litt. Hodelykter ble tatt i bruk, og vi gikk innover denne gamle installasjonen. Mye vedlikehold trengs om denne noen gang skulle bli operativ igjen gitt. Men vi kom oss greit fram til boksen. Og fikk signert loggen. Noen stod der og grøsset fordi det kunne være edderkopper der, og det var det jo. Til og med egg-sekker som hang i taket. Skikkelig grøsser-stemning 🙂

Etter å ha levert fra oss søppelet på rett plass, og tatt et foreløpig farvel med de to andre, så satte vi kursen litt ut av Arendal vi. Nå skulle ikonene samles. Første stopp var ved Cghove’s Stige spill. Stigespillet her var ordnet opp allerede, slik at vi i dag kun hadde behov for å ta turen innom boksen for en signatur. Og da ble det et kjapt stopp bare 🙂

Ikke så lett å se fra stien

Nå tok vi turen så langt inn som vi skulle, for deretter å kjøre tilbake mot Mega-eventet igjen. Og så langt inne som vi skulle, det var Kaperjul Øst 2015: 24 – «Von-der-baum». På denne strekningen her, så hadde jeg gått gjennom favoritt-markerte cacher, og lagt de inn i turen. Noen av cachene hadde jeg sett litt på fra før av også. Så jeg var spent når vi nærmet oss denne som den første av de gode cachene. Og i det vi runder svingen og kommer inn mot cachen, så var det veldig umulig å ikke se den i alle fall. Et skikkelig godt gjennomført håndverk, og en glimrende ide gjorde at dagens første favorittpoeng ble lagt igjen her.

Ikke helt trygg stol

Når vi er i Von-Der-Land, så står favoritt-poengene i kø. Så vi kjørte til Kaperjul 2014: A box to remember….. En grei parkering, og så kunne vi ikke unngå å finne denne heller. For et påfunn, og for noen detaljer på denne. Det er bare å bøye seg i støvet for denne kreativiteten. Og det ble liksom ikke så veldig mye dårligere når vi kom til May the Trash be a Cache?! #2 heller. En liten felt-oppgave måtte til her, men vi gikk løs på oppgaven med dødsforakt. Et øyeblikk der trodde vi at vi hadde funnet ut hvor loggen var, men vi manglet noe for å få tak i den. Den raskeste av oss skulle hente det, mens vi litt mer sedate stod igjen. I mellomtiden fant vi ut at vi skulle se litt på noe av de andre tingene, og plutselig hadde vi loggen klar likevel. Så da ble det ikke behov for den lille løpeturen for AnetteSt

Hadde alt annet rast?

Von-Der-World har jeg sett på film, så denne skulle vi ha, selv om vi allerede hadde en letterbox i dag. Vi parkerte på en plass som virket grei, og gikk opp til installasjonen. Og nok en gang, for et arbeid som er gjort her. Det kom noen andre til mens vi skulle logge også, og en av de var halvparten av eierne. Og han forklarte bakgrunnen for denne, og hvordan den opprinnelig var ment å være. Og på veien ned igjen, så møter vi igjen doffen66 og Madam Schancke som nå har følge av den andre halvparten av CO 🙂

En liten racerbåt

Med alle disse kreative cachene, så hadde de fått en Virtuell de kunne legge ut også, og den skulle vi innom. På veien tok vi ett delsteg på en mystery som skulle logges også. Der kom vi til en plass med litt utsikt, selv om vi helst holdt øynene ned mot bakken for å fikse delsteget 🙂 Og med det både løst og funnet, så kunne vi kjøre videre.

Utsikt over havet ja

Mot Von-Der-Wife. En enkel virtuell, som dog hadde en oppgave jeg ikke synes like godt om. Men en variant av den ble da gjort 🙂 Og så kjørte vi videre inn til sluttpunktet til Flosta Kommune Puzzle!. Her ble det litt leting før vi klarte å finne cachen til slutt. Artig måte å gjemme denne på. Og med så bra gjennomført oppgave, så ble det jo igjen enda et favorittpoeng her da.

Litt lite vann?

Nå skulle vi plukke multi også. Og ikke bare 1… Munkeli hadde ønsker om at hans funn nummer 3000 skulle bli en multi, så hvorfor da ikke legge inn en liten rekke av de. Vi kjørte (etter en del krangel med bil-gps’en) inn til #101 MULTI RIO for å starte på en liten trail av multier. Vi dro nemlig innom bare multier fra denne i rekkefølge ned til #063 MULTI RIO. Mye raskt ut og inn av bil for å signere logger. Til tider ble ikke en gang gps’en med ut, fordi jeg tenkte det var raskere å lete uten den. Og nedover langs veien ble Munkeli gitt en milepæl av type multi også. Han rotet en del på en av de, så vi mente det trolig var den som var nr 3000, men der bomma vi med 1 🙂

En litt uheldig orm

På veien her kjørte vi også over en hoggorm som vi måtte ut og kikke litt på når vi snudde bilen. Reaksjonen til Munkeli når han pirket borti den, og den fortsatt levde var noe for seg. Mannen skvatt godt 🙂 Men ormen var så ødelagt, at den ikke kunne være noen som helst trussel for noen egentlig. Men på denne måten fikk de andre også oppleve levende hoggorm på cachetur da…

Loggboken signert av en del

Så var tiden kommet for å delta på dagens hoved-element, nemlig Vikingevent 2018. Her skulle de andre løpe rundt etter LAB-cacher, mens jeg skulle prøve å finne en svenske med et kamera. Nemlig mitt kamera. Etter mega-eventet i Uppsala i fjor, klarte jeg nemlig å glemme igjen kameraet mitt i leiebilen. Heldigvis kunne en svenske hjelpe meg med å få plukket det opp, og sikre meg bildene mine. Jeg hadde egentlig avskrevet kameraet, men rett før avreise denne helgen, så kom det en beskjed om at det kameraet ble med en annen svenske på veien hit. Så da ble det noen timer for meg å vente på en ukjent mann. Vi klarte heldigvis å få det til slik at kameraet ble innlevert til informasjonen, og så kunne jeg hente det ut der. Dermed ble det en lykkelig utgang på denne saken.

Noen har jobbet hardt

Mens jeg stod der og ventet, og før jeg hadde fått avtalen helt på plass om overlevering via informasjonen, så ble det tid til å logge Von-Der-Viking også. Denne cachen skulle flyttes etter eventet, så jeg vet ikke helt hvor den nå står, men der den stod midt ute på plenen for eventet, så var det umulig å ikke se den i alle fall. Og mens jeg satt der, så var det opptil flere av mine bekjente som benyttet seg av meg som fotograf for diverse bilder ved denne cachen her 🙂

Her ble det mye leting

Nå hadde vi igjen 1 cachetype for å la de få disse 11, så etter at avtalen var klargjort, så tok vi en liten runde til en ny plass på denne øya. Vi tenkte å gå rett bort til earth-cachen først, men på veien bort oppdager vi en rekke mennesker som holder på med noe leting. Det var etter cachen Spornesstranda Ver.2. Her måtte vi jo hoppe inn og gjøre et forsøk vi også. Men denne var ikke så lett å finne. Til slutt var det en muggler som ble den som fant cachen. Han er bare med og leter for at det ikke skal ta så lang tid når hans kone cacher, kunne han fortelle oss 🙂

Så kunne vi kikke litt på denne stranda her også, for å kunne besvare Freak Tides – Spornes stranda. En fascinerende historie om denne. Så det ble litt diskusjoner omkring årsaken her. Og mens vi lot svarene synke litt inn, så ble også Spornes Ver.2 logget. Her ble det gjort et forsøk på å lure AnetteSt av ei som påstod hun var muggler, at hun satt på cachen, og nektet å flytte seg 🙂 Man har ikke mer moro enn man lager selv 😀

Fint mønster på denne

Siste stopp på øya her var Istid II – Flyttblokk. For en kul stein. Her ble det til å måle litt, se litt og tenke en god del. Til slutt mente jeg at vi hadde det vi trengte, og så kunne vi se litt på de andre steinene som var her også. Det fantes flere med kule motiv på seg 🙂 Deretter tenkte jeg egentlig å få meg litt mat, men det var ikke akkurat så mye her som fristet gitt.

Finalekastet

Nå klarte Munkeli å kvalifisere seg til finalen i øksekast underveis i eventet, så vi ble sittende en god stund og prate med andre i påvente av denne finalen. Munkeli mente vi kunne dra, men han måtte jo få muligheten til å prøve seg. I tillegg er det jo greit å vite hvor neste års mega-event skal arrangeres også. Nå røk han fort ut av den finalen, og etter litt tid, så kom beskjeden om at Harstad er neste års arrangør. Det vil bety at jeg neppe rekker å delta på det eventet, og at det vil bli det første mega-eventet i Norge jeg ikke får deltatt på. Men jeg skal nok komme på andre morsomme ting å gjøre jeg 🙂 Men en ting er veldig sikkert, dette var et flott mega-event. Det eneste var at det var litt langt til toalettet. Ellers så det meste ut til å fungere utmerket.

Noen vil ha mat…

Etter at eventet nå var over, så måtte vi logge en ny kommune. Men på veien dit, så måtte vi ha litt mat. Det er befinner seg en utgave av Pizzabakeren ikke så langt unna Tromøya, så vi dro dit og bestilte noe mat. Og mens vi ventet på den, så tok vi en tur innom Mortenstø for å logge denne også. Her kom det også noen andre kjørende, som benyttet anledningen til å logge den samtidig som oss. Men hvem det var, det ble borte med det samme. 🙂

Etter å ha spist litt, så ble kursen satt inn til Norgesboksen 50 cacher – Arendal v.2. Noe kronglete å kjøre inn i denne byen her, så det var greit å gjøre oppholdet her så kort som overhode mulig. Hintet gjorde at det gikk rask unna, heldigvis. Tror ikke noen av de festklare folka skjønte helt hva vi gjorde her inne på en lørdag kveld 🙂

En siste flik av sol?

For å gjøre ferdig Aust-Agder for de andre, så måtte vi innom Grimstad kommune i dag. Og som vanlig, vi kan jo ikke kjøre for lenge uten å stoppe heller, så vi foretok en liten rast ved BLÅMSTÅ Å SÅNN. Her lurte jeg veldig på hvorfor denne cachen er lagt ut her før vi kom hit, og jeg tror at jeg fikk en liten forklaring i det minste 🙂 Men det ble mest statistikk-mat i dag.

Hadde denne kunnet ta bilder flere veier…

Det blir stadig vekk klaget over at det er for lette cacher på planen, så i dag hadde jeg satt opp litt treklatring for AnetteSt. Først ute var T5 #1 Nedenes. Etter å ha parkert noen meter unna, så gikk vi til rett tre. Ikke vanskelig å skjønne hvor den var, og med bruk av litt hjelpemiddel i form av magneos og Munkeli, så kom AnetteSt seg greit opp i treet. Og hun mente det var et greit tre å klatre i. Men det var enda godt at ikke den fotoboksen like ved tok bilder av treet her. Skjønt, det kunne vært en morsom tanke å snu den og benytte denne som et webcam da 😀

Så var vi inne i Grimstad kommune, og den først cachen ble en skikkelig flott earth-cache, nemlig Der rødt blir grått. For et sted. Skikkelig kult å se på denne fjellveggen her. Kan tenke meg at det dessverre er mange som kjører rett forbi uten å ta seg tid til å stoppe her. Og det er veldig synd. For en slik vegg fortjener mer oppmerksomhet 🙂

Det er greit å plukke en tradisjonell i kommunen også, så her falt valget mitt på et lite busstopp, nemlig Birketveit bussbu. Egentlig ikke så mye å stoppe for, annet enn en signatur i loggen, som vi fant veldig kjapt.

Idyllisk

Deretter begynte vi å sette kursen mot overnattingen igjen. Dog med et par plasser på veien. Først ute var Gråtass. Her hadde jeg et lite håp om å få se en skikkelig gråtass, og litt usikker på om cachen var til å finne med tanke på de tidligere loggene, men her var det ikke noen traktor å se nei. Men neida. Det var bare et jorde å se utover. Men, cachen så jeg jo i det vi kom fram til rett område da, så det ble nå i alle fall et funn her 🙂

En litt annerledes kirke

Det ble tid til å besøke Øyestad gamle kirke på veien også. Kirker er jo ofte veldig greie plasser å lete etter cacher på, og denne var ikke noe unntak heller. Og dagens siste cache ble Puzzle MANIAC som vi naturligvis måtte logge når vi var her nede. Parkering et lite stykke unna cachen, og så var det rett bort til rett tre. Og der forsvant AnetteSt opp igjen. Og når hun kom ned igjen, så var det bare siste biten bort til Froland Hostel igjen.

Månen kom på plass

En nokså tidlig kveld til oss å være, men så hadde dagen pågått en god stund allikevel da. Og med 64 funn i dag, så var det helt greit å legge hodet ned på puta og få noen timer søvn før vi startet på returen 🙂

Et ryddig Scandinavia?

Ikke mange biler nå

I dag skulle jeg både sikre meg et suvenir, og markere at jeg hadde dekket opp alle fylkene i hele Scandinavia i løpet av denne uka. Og som vanlig har jeg laget den planen på cachetur.no. Men jeg vet egentlig ikke helt ferdig med gårsdagens plan, så jeg stod opp tidlig nok til å kunne starte turen med å besøke TB HOTELLET i Suddjurs kommune. Der var det tomt når jeg kom inn til plassen, og jeg kunne bruke god tid på å se på en meget velgjort cache 🙂

Overnattingssted?

Inne i Århus kommune hadde jeg først et stopp ved en boks i størrelse Stor, nemlig Nissen Geo ønsker alle en glædelig 24 dec. 2014. Og dermed hadde helt klart rett størrelse også. Ingen problemer med å finne fram til den, eller til å åpne den. Men det var lite innhold i den da. Men enda en for statistikken 🙂

En liten stein

Jeg hadde også en earthcache på planen, nemlig Skæringstenen / The Stone of Skæring. Dette var en ikke helt liten stein som de har funnet under noe graving og bare plassert på denne plassen her. Jeg innrømmer at jeg gikk noen rare blikk av kundene på butikken ved siden av der jeg gikk rundt en stein tidlig en søndag morgen mens de andre handlet inn til frokost. Men de gikk nå bare lure da 😀

Nå var jeg inne i Skanderborg kommune der jeg skulle delta på CiTo. Men jeg hadde god tid før dette startet, så jeg skulle logge noen mystery jeg hadde klart før jeg dro på tur. Jeg startet med CITO #3 som jeg var litt usikker på. Jeg hadde sett på kart at jeg kunne være i rett område, så da ville jeg sjekke det før det ble for mange folk som kunne følge med. Og funn ble det.

Jeg hadde da også løst CITO #1 hjemme, og tok naturligvis turen inn mot denne plassen også. Her var det en del søppel som lå, slik at jeg bestemte meg for å ta turen bort hit etterpå for å rydde opp litt. Men nå var det å se etter cachen. Og det gikk temmelig greit 🙂

Jeg var på jakt etter å logge en multi-cache også, men med så mange mugglere som kom til dette området, så ble det bare å samle tallene jeg trengte. Og så kjøre videre. Ved CITO #2 var det liksom ikke så mange plasser der det kunne befinne seg en cache, så det ble mer som et raskt stopp og regne. En grei oppgave hadde det jo vært og løse også 🙂

En sabotør?

På veien mot oppmøte-plassen tok jeg et lite stopp ved Jernbanesabotage også. Et fint lite området var satt av til å minnes de som bedrev litt aktiv krigføring i dette området også. Det eneste jeg stusset litt på var plasseringen av selve cachen. Den kunne nok gjerne ha vært flyttet noen meter om den hadde vært min cache ja. Men nå var den jo logget, så da kunne jeg trygt kjøre videre.

Litt å teste ut

Jeg kom opp til området for CiTo og hentet meg en sekk. Så tok jeg en liten runde der jeg hadde logger før, for der var det søppel. Så gikk jeg ned til Georg Gearløs Geokasse for å prøve meg på denne. Den gikk ikke opp med det første, men man gir jo ikke opp så lett. Selv om det ligger en død fugl like oppå cachen når man kommer til den. Mens jeg satt der og strevde kom det noen lokale forbi, og de hjalp meg et lite stykke på veien. Og dermed fikk jeg åpnet den og satt nicket mitt i loggen her også.

Den tok jeg ikke med

Så ryddet jeg noe mer søppel før jeg gikk tilbake til CITO & Souvenir. På veien lå det også noe større søppel, men det kunne jeg liksom ikke ta med meg synes jeg. Så jeg plasserte sekken like ved de andre og ble med på bildet de skulle ta. Men når de skulle inn med sekkene på avfallsmottaket, så var det ikke noen sekk igjen til meg. Så da fant jeg ut at jeg heller skulle finne bilen min.

Det kom vann ja

Jeg hadde egentlig lagt en plan om at jeg skulle innom dette området igjen i morgen, men med så mange DNF på gårsdagen, så ville jeg ta en litt annen rute. Men da måtte jeg jo innom Vestermølle ved Skanderborg Sø nå i dag. Her ble det rigget opp til noe fest i området, slik at jeg brukte litt mindre tid enn jeg pleier på slike interessante plasser nå i dag.

Star Wars på eventet

Og så kjørte jeg via On the Road to Memphis Mansion 28,5 km på vei mot mitt eget CiTo, Scandinavia ryddes. For i og med at jeg nå hadde ryddet alle fylkene ville jeg bidra med å rydde litt søppel her også. Og det kom da noen deltakere her også. Noen ville ha litt mer om cachetur.no så det ble lytt snakk før jeg selv kom meg ut på litt rydding.

Tagging, eller kunst?

Nå var det ikke så mye å rydde, men jeg tok nå turen innom Tintin og alfabetkunsten på veien jeg gikk. Og kikket så godt jeg kunne etter søppel hele veien rundt. I det jeg kom tilbake til området kunne jeg konstatere at vi hadde ryddet 2 fulle søppelsekker til sammen. Og så kunne vi jo fortsette litt prat her før vi skulle dra videre.

Husvegg?

Siden jeg hadde bestemt meg for å endre planen i morgen, så skulle jeg ta multien Den Jyske Hingst også i dag. Og sammen med Team Danielsen studerte jeg alt jeg kunne finne, og fikk noen koordinater som så temmelig riktig ut. Sammen gikk vi bort til rett plass, men det ble litt leting før vi kunne finne cachen. Og i det vi kunne se den, så ble det en del krumspring før vi kunne logge den også. Så dette ble en litt mer vrien multi en jeg hadde trodd 🙂

Blir tråkket på

Jeg måtte opp og fjerne det søppelet som jeg hadde latt stå ved eventet, og fikk stappet det inn i bilen. Deretter gikk jeg tilbake til denne statuen, og tok noen flere bilder slik at jeg kunne logge Den Jyske Hingst – Virtual Reward også. Så får heller et par av de andre være igjen til senere turer. Jeg vet jo jeg skal tilbake en gang 🙂

Viktig plass

Nå var det på tide å dra tilbake til Geotour Randers for å fortsette på denne. Og dagens første var jeg litt spent på. Mustard Point, Geotour Randers har nemlig en T-rating som jeg da gikk DNF på i går. Og joda, det ble da en ny DNF på meg. Jeg kunne jo fint se cachen, men med min for kunne jeg ikke komme meg opp til den. Men en artig cache var det.

Greit hus

Nå var det på tide at jeg faktisk fikk logget en Geotour-cache igjen. Og da skulle Blichers Mindestue, Geotour Randers være en grei sak. En dikter-prests bolig bør vel ikke tilsi store problemer. Nå var jo ikke cachen helt ved denne boligen, men godt innenfor syns-avstand var den jo. Og den var jo akkurat så enkel som jeg hadde forventet 🙂

Vanlig kirke nå

Ved Spentrup Kirke og Blichers grav, Geotour Randers møtte jeg en mann med en hund. Og denne duoen tilbragte mye tid i området her nå. Jeg ble nesten litt utålmodig der jeg måtte vente før jeg gikk ut for å kunne lete etter cachen. Jeg brukte naturligvis litt av tiden til å se på denne kirken, det pleier jeg jo å gjøre. Men jeg valgte å ikke lete etter denne graven som cachen snakker om. Det synes jeg ikke er helt innafor å gjøre. Men omsider ble det såpass klart at jeg kunne lete fram loggen også.

Fuglehotell 🙂

Det var i alle fall ingen som kunne forstyrre meg ved Randrup Kirkeruin, Geotour Randers, om du da ikke forventet at det som lignet på et fuglehotell kunne stå for mugglingen. Men det var ikke noe problem. Det var et stort og fint område som sikkert kunne vært litt mer ivaretatt dersom noen hadde ønsket å vise fram disse ruinene skikkelig. Men det var godt å rusle litt rundt her uansett 🙂

Litt grått for bading 🙂

Nå var jeg virkelig spent. For Fussing sø, Geotour Randers var den cachen med høyest T-rating i Touren, nemlig 4,5. Men dette ble en veldig enkel skal. Været var ikke så innbydende at det var så mange her akkurat nå, så jeg kunne veldig lett plukke fram cachen, og logge den. Så kunne jeg også se litt utover denne sjøen før jeg grublet på hvorfor denne ratingen…

Gror det igjen?

Jeg kunne ta meg god tid inne ved Gammelhave med slotsruinen, Geotour Randers, og rusle rundt her sammen med mange andre som også ville nyte en fin søndag. Et fint område som det er litt synd at de har måttet klippe så ned på. Jeg tror dette ville vært utrolig flott dersom alle disse trærne kunne så i all sin prakt. Og med slike ruiner stress jo fantasien i sving også.

Så kom jeg til den eneste virkelige DNF jeg fikk i denne Geotouren. For uansett hvor mye jeg kikket, løftet, flyttet på eller bare gikk forbi, så ville ikke Fussingø slot, Geotour Randers Bli funnet av meg i dag. Skikkelig kjipt, men av og til er det bare slik det er…

Da var det mye greier å finne Fussingø Challengecache # 2 – Multier. Det ble noen meter til fots innover i skogen her, men cachen ble greit funnet Og i det jeg kommer tilbake til bilen er det noen som forsøker å parkere meg inne, så jeg måtte kjapt sette meg inn i bilen og kjøre videre jeg.

Noen har nylig gått

Etter å ha parkert nede ved veien, og gått opp stien, så var det nesten litt synd at det ikke var noen andre som var ved Madpakkehuset i Udskovene, Geotour Randers. Jeg kunne nemlig se på bålet at det ikke var så veldig lenge siden noen hadde vært her. Det var varme igjen her enda. Men de var det jo heller ingen som kunne hindre meg i å lete da i alle fall. Ikke noe stort problem å finne rett plass her heller, og uten noen andre her, så gikk jeg tilbake til bilen. På veien ned møtte jeg noen andre som skulle opp, men det tar seg liksom ikke ut å snu for å se hvor langt de skal gå 😀

Kanskje litt lavt?

Ved NørreÅ Shelterplads, Geotour Randers klarte jeg ikke å få parkert bilen der jeg hadde fått oppgitt parkering-koordinater, så det ble noen meter lengre å gå. Men det gjorde ikke så mye akkurat. Et fint sted dette, selv om jeg syntes det var litt lavt under taket på disse konstruksjonene. Ikke akkurat noe jeg kunne tenke meg å benytte faktisk. Men om jeg hadde måttet overnatte her, så hadde de nok fungert bra til det bruket 🙂

Godt med informasjon

Så skulle jeg logge en cache i Favrskov kommune også. Litt spent på hvordan utsikten var ved Udsigt til Nørre ådal, Ålum kirke, Geotour Randers. Den var for så vidt helt grei den altså. Og med en grei cache, så var jo det meste helt ok. Helt til jeg kom opp på toppen av bakken. Der stod det altså et skilt som sa at jeg hadde forsert Tour de France-bakken… Og jeg som har trodd at jeg er i Danmark enda 😀

Noe flatt ja

Ved Mandbjerghøj helleristningssten, Geotour Randers var det faktisk litt mer utsikt å se på enn jeg hadde forventet. Og disse helleristningssteinene, de var ikke like fine og se på. Det var litt synd, for jeg liker jo å se på slike ting når jeg er ute på tur. Altså, jeg fikk jo se de, men de satte liksom ikke skikkelige spor i minnet 🙂

Kult tog

Ved Langå Station, Geotour Randers var det mye å se på. Et skikkelig velholdt tog som står inne på et lite togspor må man naturligvis kikke nærmere på. Og jeg brukte opptil flere runder rundt dette toget før jeg begynte å lete. Og siden cachen var på toget, så måtte jeg jo fikle og sjekke veldig mye da 🙂 Det tok litt tid før jeg kunne plukke fram cachen, mest fordi jeg hadde en helt annen beholder i tankene når jeg skulle lete. Men til slutt kom den fram, og jeg kunne signere denne også 🙂

En fin kirke

Enda en cache med litt feil T-rating etter min mening. Det var det jeg fikk oppleve ved Runesten ved Langå Kirke, Geotour Randers. Det er ikke alltid like lett å komme seg helt opp i toppen av et skilt når man skal gjøre det helt uten hjelpemidler. Jaja, denne gangen var det veldig greit at det ikke var noen andre her, så jeg kunne gjøre et forsøk på å benytte meg av bilen som det hjelpemiddelet. Fikk manøvrert meg til, og klarte med nød og neppe å fikse til ting her. Denne hadde nok jeg hatt en annen rating på ja. Og i den lille skuffelsen jeg hadde over opplevelsen, så glemte jeg å faktisk sjekke om jeg kunne se på selve runesteinen da…

Våren er på vei

Jeg foretok bare et kjapt og enkelt funn av Langå Egeskov, Geotour Randers på min vei mot Langå Marina, Geotour Randers. For her ble det til at jeg gikk meg en liten tur etter å ha parkert bilen min. Et fint syn med noen trær som jeg ble litt fascinert over, og et fint område å ta noen minutters pause fra all bilkjøringen. Ikke så veldig store problemer med å finne fuglehuset heller. Men i det jeg kommer tilbake til bilen, så begynner det å bli noen som kikker veldig rart på meg fra campingplassen. Selv om jeg ikke har parkert på deres område. Så da valgte jeg greit å kjøre litt til jeg 🙂

Så ingen bro

Ved Amtmand Hoppes bro, Geotour Randers lurte jeg egentlig på hva jeg skulle ha sett. For her var det ingenting som jeg klarte å se som var spennende i alle fall. Selve cachen klarte jeg jo fint å oppdage, og til tross for noen greiner som ikke ville samarbeide, så gikk det da greit å signere loggen også. Jeg klarte jo fint å både få den ned og få den på plass igjen også.

Flott plass

Det første som slo meg i det jeg kom fram til Laurbjerg mølleskov shelterplads, Geotour Randers, var at dette måtte jo være en glimrende plass for et event. Både romslig område, muligheter for ly og sitteplasser var jo tilstede her. Så jeg måtte ta meg en liten tur for å se på de forskjellige byggene som stod her. Og samtidig ble det jo da et greit funn også.

Så skulle jeg i alle fall logge Fru Larsen, Geotour Randers, om jeg ikke skulle innom etablisementet. Og her ble det litt leting. For jeg sjekket jo ting der jeg mente at en rullestol kunne komme til. Men der jeg omsider fant cachen, der måtte det i alle fall ha vært helt tomt for biler om cachen skulle ha vært mulig å få tak i. Så litt unaturlig med T1 på denne, i mine øyne.

Her ser du langt

Så skulle jeg opp i høyden ja. Opp på svimlende 131 meter. Opp til Udsigtspunktet Lysnet, Geotour Randers. Og den turen var det faktisk veldig verdt å ta også. For i sen kveldssol, så så jeg temmelig langt utover, til tross for at det ikke var så veldig høyt. Det var litt kult å gå rundt oppe på plassen her, og bare kikke seg rundt til alle kanter, og vite at egentlig så bor jeg jo høyere opp enn dette selv, men så bra utsikt har jo ikke jeg 🙂

Kul plass for B & B

Den siste cachen i Geotouren for denne gang var Retroworld, Geotour Randers. Her ble jeg skikkelig overrasket over hva som kan benyttes til gjenbruk, og like godt utformingen på dette Bed & Breakfast-etablissementet. Hadde jeg visst dette fra før, så hadde jeg trolig det om jeg kunne ha tatt en overnatting her. Og det er ikke så ofte jeg tenker når jeg er alene ut på tur altså…

Litt lenge siden siste buss?

I det jeg parkerer bilen for å finne Truust Camping og Kanoudlejning cache serie 1, så ser jeg at denne bussholdeplassen ikke akkurat er i hyppig drift. Så jeg kunne ta det veldig med ro i forhold til om det skulle komme noen som jeg måtte flytte meg for i alle fall. Men med et kjapt funn her, så kunne jeg konstatere at Silkeborg kommune også har blitt logget.

Nå hadde jeg enda en cache på planen for denne kommunen da. Jeg setter jo gjerne opp TB-hotell på planen. Og denne gangen var det Silkeborg Highway Motel som fikk et besøk. Det ble et kjapt funn, og ingen reisende som var på overnatting som jeg kunne plukke med meg heller. Men da kunne jeg heller kjøre videre til neste kommune.

For i Ikast-Brande kommune skulle jeg ha det første stoppet ved Samkørselsplads – Pårup. På en slik plass er det jo greit å kunne parkere bilen, men ikke alltid like lett å finne cachen. Så her må jeg si det ble litt mer rot for meg enn det jeg liker å innrømme. Men slikt hører jo også med da.

En enkel liten rasteplass-cache var også lagt inn. Jeg hadde lagt merke til at denne hadde blitt litt endret i den siste tiden, så jeg lurte litt på hvor lett det ville være å finne den. Men det viste seg å være veldig ubegrunnet. Rønkilde Nord var nemlig av det enkle slaget, selv uten cache-stien 🙂

Så var det på tide å stoppe ved den siste cachen i denne kommunen, og da var valget havnet på Samkørselsplads – Bording– Ingen andre biler her nå så seint på dagen, så det var nesten så jeg kunne gjort et forsøk på en drive-in. Men jeg valgte av hensyn til leiebilen, at jeg parkerte og gikk ut for å lete 😀

Er dette Karup?

Nå skulle jeg egentlig innom en kirke for å logge en cache i Viborg kommune, men av en eller annen grunn var det veldig mange folk der nå i kveld. I tillegg hadde den flere DNF så jeg på utskriften. Så da kikket jeg heller på gps’en og valgte meg Karup på krigsstien – Slavekrigen. En grei plass å komme til dette også, selv om jeg gikk noen vil fra en som kom gående mot meg her også. Kunne lett finne fram cachen her også, og så kikket jeg litt på disse skulpturene som stod her. Disse hadde jeg helt sikkert ikke sett om det ikke hadde vært for geocachingen.

Det er greit med noen avbrekk når man kjører, og derfor passet det godt med et lite stopp ved Oldtidshøjene ved Kjeldbjerg. En enkel og grei cache å finne, selv om jeg nok hadde hatt mye mer utbytte av å stoppe ved denne cachen i dagslys. Det var liksom ikke så mye å se av disse gravhaugene nå i mørket 🙂

En jord i rundkjøringen

Dagens mål var Skive kommune. Det var her jeg skulle finne meg en overnatting. Men først var det å logge De Fantastiske Rundkørsler i Skive – Tegnet. Dette ble et veldig greit funn da det ikke var noen folk ute nå. Og så skulle jeg forsøke å få kontakt med thomfre som hadde ankommet Skive litt tidligere på kvelden. Først måtte jeg ha noe mat, så det ble litt spising på meg. Deretter ble den nevnte thomfre lokalisert, også han spisende. Og dermed endte denne dagen i en samtale og med 42 funn og 2 DNF for meg. Og rett etter midnatt startet en ny cache-dag…

« Eldre innlegg