Kategori: Challenge-cacher (Side 1 av 2)

En sorteringskategori for å kunne finne igjen bilder eller bloggsider om challenge-cacher på nettsiden

4 jord, 1 FTF og til slutt regn

Etter et litt frekt spørsmål for noen uker siden, så endte vi opp med å planlegge en ny Galskapsturcachetur.no for denne helgen her også. Nå var målet en øy litt ute i havgapet, som naturligvis også måtte logges. For de andre vel og merke. Og de andre i denne sammenhengen er da AnetteSt, kirf og magneos. Og for at vi skulle rekke dette, så var det best å kjøre på fredag etter jobb, og heller ta to overnattinger.

Så temmelig nøyaktig til planlagt tid, så var vi alle samlet ute hos AnetteSt, for å stable oss inn i bilen til magneos som var denne turens farkost. Olga var programmert ved hjelp av fil fra cachetur.no, så det var bare å følge anvisningene. Dagens første cache var ?x%UM=. Her var det litt vanskelig å finne en god parkering, men vi hadde noen koordinater vi hadde funnet på kartet. Og ut fra avstanden til cachen, så var det vel de beste koordinatene vi kunne ha funnet også…

Jeg liker ikke å gå så mye langs vei som er uoversiktlig, så jeg valgte tidlig å ta turen mer ut i terrenget. Ikke minst fordi jeg hadde sett på kartet hvor jeg mente cachen burde ligge. Men før jeg var kommet meg helt bort til rett område en gang, så hadde de andre klart å finne den, og komme seg tilbake på veien de. Så da ble det å streve meg opp, og så heller følge de andres eksempel tilbake til bilen for meg også…

Gjennom disse Galskapsturene, så har vi vært innom omtrent alle kommunene i **Møre og Romsdal. Så i dag var planen å logge Challenge: Møre og Romsdal Rundt også. En artig challenge dette, og den ble raskt funnet også. Ikke akkurat den beste utsikten ved denne cachen, men for å kvalifisere til den, så har vi jo sett veldig mye rundt omkring i dette fylket.

En blank logg gitt

Under planleggingen av turen, så dukket det opp en cache som vi ville løse som gav oss ny kunnskap i mystery-løsningen. Ikke så veldig uvant det akkurat da. Men på versjon 5 (eller noe slikt) av turen, så oppdaget jeg en ulogget mystery som havnet rett i løypa vår. Og den virket som å ha noe av det samme temaet som vi nylig fikk kunnskapen om. Så dermed måtte vi løse Rims? før vi dro. Og her snakker vi bare timer før avreise også. Men når vi dag stod med koordinater, og de fortsatt ikke var så veldig langt unna ruta vår, så var det jo veldig klart at vi måtte innom for å sjekke. Og joda, den var fortsatt ulogget den, så dermed ble det til at vi signerte på FTF-plass med turens felles-nick: MAKK Dette var den tredje cachen på turen, og den tredje med D5 😀

Litt utsikt er det

Vi kjørte ikke den enkleste veien mot Ålesund heller. Vi skulle nemlig innom Averøy kommune for en cache der også. På veien dit hadde jeg lagt inn en stopp ved Bølger på Atlanterhavsveien – D_Leslie_A #107 siden det strider mot all min fornuft å kjøre rett forbi en earthcache. Det er bedre å legge inn litt tid til å finne de rette svarene. For ofte er de finne plasser også. Denne var en fin bergvegg som vi kunne kikke på og ta bilde av. Og naturligvis også se litt på utsikten og Atlanterhavsveien.

Nesten som en munn her

Når opptil flere i bilen mangler en sektor, så tar vi gjerne en liten omvei for å dekke den. I dag gikk denne turen ut til Langvatnet i sektor 338. DNF var ikke en opsjon på denne cachen. Ikke at det var noe særlig problem med å finne denne heller, selv om noen gikk litt mer rett på enn andre da. Jeg velger å skylde på de steinene og den utsikten som forstyrret meg jeg 😀

Så var vi framme i Molde, og her skulle vi rydde unna en del forskjellig. Først ut var en mystery med vanskelighetsgrad 4,5, nemlig Gottesacker. Jeg hadde sett meg ut en helt grei parkering til denne, og selv om det kunne være en liten tur-sti her, så kunne vi la bilen stå mens vi letet. Fram med hodelykter, og så mot gz. Her var det mange muligheter, så vi måtte lete litt før magneos kunne fortelle at han hadde funnet den 🙂

Vi ville også ha en wherigo med oss på denne dagen. En med vanskelighetsgrad 5 er jo vanskelig å hoppe over når vi vet hvor vi skal lete til og med. Dermed ble det til at vi hoppet ut av bilen og gjorde vårt beste for å finne Buttons? på kortest mulig tid. Den var ikke helt der vi hadde forventet, men omsider klarte kirf å få tak på den.

Utsikt i skumring

Vi skulle ha ikke mindre enn 3 earthcacher her, og den første var Flyttblokka på Retiro / Glacial erratic at Retiro. Allerede ved parkeringen fikk jeg høre at det jo var et par tradisjonelle her også, så planleggingen hadde hoppet over noe. Men vi gikk nå bort til denne steinen, og både kjente og så på den. Og til slutt mente jeg at vi hadde nok informasjon om denne også. Så var det innom Retiro, Molde for et lett funn, før jeg og magneos kunne signere Tøndergårdsfjæra som var veldig nærme der vi hadde parkert for den lille gå-turen vår.

Den skulle signeres ja

Det ble et veldig lett funn av Griseprat, før vi tok veien mot Geoklage AS. Dette var en artig oppgave synes nå jeg, så denne måtte bare med i dag. Og forrige gang vi var i bygda her, så hadde vi en DNFUld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Denne ville vi fjerne nå i dag, og siden cachen nå var her, så fikk vi et enkelt funn her. Grei reaksjon på hun som var her for tredje gang i forsøket også 😀

Det var kanskje ikke den lovligste parkeringen som ble foretatt når vi skulle måle litt på Speleothemer – D_Leslie_A #103, men vi parkerte da ikke inn noen. Og i lyset fra hodelyktene fikk vi sett på disse litt rare utvekstene på betongen. Litt artig må jeg si jeg synes disse er. Og så tok vi med oss Molde rådhus som et kjapt funn før vi satte oss i bilen igjen 🙂

Vente på mat

Kveldens fjerde earthcache var Øyegneis – D_Leslie_A #99. Det å gå så tett på denne stadionen er ikke noe jeg gjør hver dag nei. Men etter å ha sett litt på fergen på vei inn, og deretter på disse steinene, så ble kursen lagt via Stadion, MFKs Baner #2 Aker Stadion og Seilet bort til bilen. Greit å rydde litt i området her når det er mulig 😀

Nå måtte vi ha litt mat, så vi fant oss et bord på Egon. Men vi rakk å bli enda mer sulten før maten kom på bordet gitt. For det var tydeligvis fredagskveld ja. Men vi ble servert og vi ble mett. Det var vel det viktigste. Og etter fergeturen, så gjorde vi et forsøk på gode minner. Men i striregnet vi nå hadde, så fant vi ingen logg her. Vi gjennomsøkte det vi kunne komme til. Så kvelden ble altså avsluttet med en DNF. Men jeg hadde hele 19 funn, så det ble en flott kveld dette 😀

Søndagsprekenen

Etter noen timer med søvn, så begynte denne leiligheten å lage lyder litt tidligere enn jeg hadde tenkt meg. Det vil si, det var vel ikke akkurat leiligheten som lagde de lydene, men heller flere av de andre som heller ville sove i bilen på vei tilbake 😀 Det ble laget og spist frokost, og vi var ferdig utpakket og utvasket av leiligheten 10 minutter før oppsatt avreisetidspunkt til og med. Så da ble det å sitte ute i bilen og vente på at det kunne komme en for å ta imot betalingen vår. Og han kom litt seinere enn forventet, da han måtte foreta utsjekk på en tysk familie med et rådyr som kjæledyr… Den første delen av turen vår ble dermed preget av en del forslag til hvordan dette kunne foregå 😀

Det skulle handles litt før vi satte kursen tilbake, så vi dro til en butikk etter å ha sørget for at de fikk en tradisjonell cache som jeg allerede hadde tatt. Men i den butikken hadde de ikke det folket ville ha, så vi dro tilbake til den jeg hadde sett for meg når jeg planla turen vår på cachetur.no. Men til tross for mange drøftinger om kvoter som kunne være med i bilen, så ble det handlet mye mindre enn noen hadde tenkt seg.

Den måtte tenke seg litt om

Vi skulle ha en cache til i Sverige før vi satte kursen mot grensa. Svansjökläppsvägen var den første på planen som jeg skulle kunne logge. Vi kjørte ikke helt ut på denne brua, selv om den sikkert hadde tålt det. Jeg klatret ned noen glatte steiner på den siden cachen skulle ligge, litt etter anvisning fra de andre. Men det viste seg ikke å være noen cache der. Men jeg fikk se hvor den var da. Siden det var litt glatt (i regnværet) så kom jeg meg ikke helt opp så fort som jeg tenkte. Dermed tok Hegefo ansvar og klatret ned til rett plass. Så logging ble det. Men mens vi drev på med dette, så hadde ikke alle (les meg) lukket igjen døra på bilen, slik at en litt nysgjerrig rein ville sjekke plassen inne i bilen. Heldigvis fant reinen ut at det ikke var så kjekt å komme seg inn i bilen da. Og AnetteSt ville forsøke å klappe den. Men det ville den ikke være med på, så da løp den litt unna. Jaja, ingen skal si hun ikke jakter på opplevelser 😀

Lite kontrolltårn?

Nå ble det noen nye kilometer i bil, inntil vi kom fram til Brekken flyplass. Her hadde både cachetur.no og min bil-gps store problemer og mente vi måtte gå langt. Men ikke pokker. Her var det jo vei omtrent helt fram til cachen jo. Selv om den naturligvis ikke var asfaltert da. Men det trenger vi jo ikke. Så vi kjørte helt fram til et veldig lite flytårn (i den grad det kan kalles et tårn da), og kunne jo lett finne cachen på det andre stedet den kunne være på. Og så kunne vi jo også kikke litt på den gresskledde flystripa også. Ikke så veldig mye i bruk sånn ut fra lengden på gresset da 🙂

Fint her

Enda litt mer kjøring måtte til før vi kom fram til neste cache ja. Denne gangen var det Strømmeelva som var målet. I det vi parkerte var det flere som kjente seg litt igjen på plassen her. Og med litt mimring kom de fram til at de hadde vært her, gått over brua her, men stoppet før de kom fram til cachen. Mest fordi det var veldig snø her da. Og cachen hadde ikke noe informasjon om den var vintersikker eller ikke. Vi kom inn til et lite område der det helt tydelig var brent bål, da lukta fortsatt hang i lufta her. Men heldigvis hang cachen i et tre ikke så langt unna, så vi kunne greit logge den.

Sjøen var litt gjemt

Også på neste cache så kjente flere av deltakerne seg igjen. Enda en cache de hadde sett etter, men ikke funnet tidligere. Ikke helt konsekvent nullpunkt for noen av oss, og jeg valgte da å tolke hintet veldig bokstavelig. Jeg gikk nemlig opp langs veien for å komme meg så høyt opp som mulig i forhold til gz. Men det ble Hegefo som kunne finne Hittersjøen et lite stykke lengre ned enn det jeg var på. Men dermed ble det jo i alle fall funn på oss. Jeg gjorde et lite forsøk på å se selve sjøen da, men den utsikten var gjengrodd gitt 🙂

Vi dro innom en cache som vi forventet skulle være borte, og som ble arkivert som et resultat av at vi var innom også. Flere i følget hadde logget cachen fra før, så vi kunne greit konstatere at den ikke var tilstede. Og på veien ut fra Røros fikk jeg de andre til å ta turen innom Dører på Røros som de andre hadde logget forrige helg. Jeg hadde behov for en multi denne uken også, da jeg ville ha den for å dekke gull i denne ukens GGA-challenge. Og selv om de hadde funnet den forrige uke, så ble bilen stoppet litt unna gz, slik at jeg fikk beveget meg litt for å få logget den 🙂

Litt vei opp til dette TB-hotellet

Etter å ha passert (og de andre logget) en mystery kom vi inn til Hedmark og dermed Os kommune. Første stopp her ble Os TBH der det var veldig grei parkering. Opp en liten bakke, og der var vi ved et greit tb-hotell ja. Så inn gikk det noen sporbare og ut gikk det noen andre. Så enkelt kan det gjøres 🙂 Så var det problemet med å klare å huske hvor alle disse sporbare kodene ble lagret da. Jaja, det spiller vel ikke så stor rolle om de blir oppdaget eller ikke da 🙂

Litt rar og tøff bru

Vi var også innom en annen tradisjonell cache som jeg har logget i Os, nemlig Os Stasjon. Her ble det en liten løpekonkurranse mellom de to yngste på turen. Og siden de kom raskt tilbake, så fant de nok den cachen også. Ikke så langt unna ville jeg gjerne få logget Os-bruene, da dette også var en cache den samme gjengen hadde logget uken før. Jeg mener jeg har vært ved denne brua før, og at det trolig var et stykke før denne cachen var lagt ut. Men det ble et greit gjensyn og en cache som ble sett med det samme jeg kom til gz i alle fall.

Hengt opp til skrekk og advarsel?

Det er noen avstander på slike turer, og de bør brytes opp med noen cacher. Så da blir det automatisk noen som enkelte har tatt allerede. Så nå var det 2 gamle cacher som stod på planen. Greie funn begge to på den måten. Og mitt neste var Tolga Amfi. Her virka det nesten som om AnetteSt skulle forsøke på en drive-in, men det ble nok litt for vanskelig. Et fint område dette, men jeg ble mer opptatt av at de hadde hengt opp instrumenter i vinduene i bygget ved siden av jeg. Var det til skrekk og advarsel liksom? 😀

Skikkelig rot ja

Bare rot var neste på vår liste nå. Da vi startet turen i går, så var denne ubesøkt på 11 måneder, så jeg var litt usikker på om den faktisk var tilstede. Men det hindrer naturligvis ikke oss i å gjøre et lite forsøk. Og etter et raskt funn, så kunne vi konstatere at denne hadde besøk i går også, så nå er den den mest hyppig besøkte cachen på denne turen 😀

På vei inn til Sverige i går, så mente torfla at hun hadde en DNFFull stopp på sitt kart. Og etter litt diskusjon så viste det seg at det var en annen cache de hadde DNF på forrige helg. Så litt opprydning måtte til. Men nå stod jo denne på planen for i dag, så nå skulle vi se om den ikke kunne bli funnet da. En cache som ligger inne i et lite skogholt kan være litt tidkrevende, men heldigvis så gikk det ikke så veldig lang tid før jeg hadde oppdaget hvor cachen skjulte seg. Så da kunne vi alle slippe det blå fjeset på cache-kartet her 🙂

Etter å ha vært innom en togstasjon, så var det klart for å sette kursen i retning vest igjen. Det vil si, første stopp kom ikke så veldig lenge etter at vi kjørte ut fra Alvdal da, nemlig Plassen #6. Her fant vi dessverre en boks som var ødelagt, og mange loggark spredt litt utover et lite område. Vi plukket de opp, og satte den ødelagte boksen litt inn i et lite rom i busskuret, slik at den skulle være litt i skjul. Det var i alle fall ingen vits i å forsøke å sette den opp på rett plass, så her må eier gjøre noe.

Litt stille kapell

Ved det lille Egnund kapell var det rett og slett bratt. Det var en ganske kraftig stigning opp mot der cachen ligger. Så noe konkurranse om å komme seg først fram til den plassen, det ble det da ikke. Men funn ble det nå i alle fall, og kapellet gjemte seg selv på en ganske fin måte også, synes nå jeg da. Ikke akkurat en prangende kirke dette nei 🙂

Badestrand?

Av og til må man ta en liten avstikker. Det må inn noen cacher på en så lang biltur. Så derfor kjørte vi av hovedveien og inn til Kvanslettbrua også. En cache med 3 stjerner i vanskelighetsgrad må jo kunne finnes når vi er så mange på tur. Og det ble den. Til og med så raskt at ikke alle rakk seg ut av bilen en gang. Jeg så litt på denne elva som gikk forbi da, greit å få noen inntrykk av plassen også, sånn før vi kjørte videre 🙂

En disse?

Neste stopp ble en stor favoritt for flere. Vi dro nemlig til NWG #16 Folldal Mine and View, en cache fra 2006. Og her kom vi til et fint sted. Vi tok turen opp til cachen først, og gikk dermed gjennom litt av en natursti som noen hadde satt opp i stien her. Og etter å ha funnet cachen, og signert loggen, kunne vi nyte litt av utsikten før vi gikk ned til området igjen. Dessverre hadde toget som gikk inn i den nedlagte gruva gått mens vi var oppe ved cachen, og det tok litt lang tid før det neste gikk, så da måtte jo en annen togvogn prøve-sittes i stedet da. 🙂 Deretter gikk turen litt rundt på området til AnetteSt og Hegefo fant sin egen lille huske de ville prøve. Mario-kart ja 😀 Og på tur ut av området, så stoppet vi for et skikkelig utsiktsbilde ved parkeringen også. Så det ble et soleklart favorittpoeng som ble lagt igjen her.

Dagens stopp i Oppland var en cache langs jernbanelinja som jeg har plukket før, så det ble å sørge for at den ble raskt funnet. Og deretter bare komme seg inn i Trøndelag igjen. Her foretok vi et stopp ved souvernirshop, der vi måtte lete en del før vi omsider kunne plukke fram cachen gitt. Men vi skulle jo ikke gi oss så lett heller da. Godt det ikke var så mange inne på den butikken på andre siden av veien, der vi gikk og saumfarte dette strømhuset 😀

Nå var vi begynt å bli litt sultne, men vi bestemte oss for å ta turen ut til de to cachene i Møre og Romsdal før det ble noe mat. På veien innover hadde jeg litt kontakt med Kawlii om forventet ankomst til parkeringen vi skulle foreta oss på den stoppen. Uten at alle (noen) i bilen fikk det med seg. Så ved parkeringen fikk jeg med meg det som vi trengte til cachen, og så gikk vi inn via Rusletur langs Driva og inn til Gøy med Driva. Disse to hadde jeg logget i fjor, så det var for at de andre skulle få nok fylker nå da. Og i det vi står og holder på med felt-oppgaven på den siste cachen, så kommer Kawlii ut og serverer nystekte boller til oss. Det er snakk om service det. Og når vi sliter litt med å få tak i beholderen, så henter hun litt ekstra ting for å få den løs også. Så dermed får vi tak i beholderen, signert den, samt sjekket om koordineringen mellom tur-deltakerne er god nok. Det er vel ikke til å stikke under en stol at noen nok synes det kunne vært litt mer koordinering 😀

Litt bortgjemt denne stasjonen 🙂

På vei inn til Trøndelag igjen, kommer temaet mat opp. Det eneste forslaget som kommer opp er å spise etter at vi hadde passert Oppdal, så da ble det besøkt en mystery der det nesten klarte å bli en drive-in, før vi dro opp til Fagerhaug stasjon. Der ble det litt leting før Hegefo var på rett plass, og så ble det mat på serveringsstedet like ved. Vel var vi sultne, men det burde vi kanskje ikke ha gjort? Etter mye tenking, så ble det bestilt mat av noen som det viste seg at de ikke hadde allikevel. Dermed måtte de bestille noe annet, og havnet bakerst i køen på kjøkkenet. Jeg fant lite jeg hadde lyst på av de rettene der, så jeg endte opp med en litt dårlig grillet panini som stilnet magen litt i alle fall. Mens AnetteSt valgte en pølse som hun nok fortsatt angrer på…..

Nå skulle vi videre opp til det som før var Nord-Trøndelag, for i denne challengen er jo fortsatt Trøndelag delt i to. Så vi dro til Stjørdal kommune. Første cache der var Alchemy. Jeg hadde sett på kartet hvordan vi burde kjøre, så det ble parkert på grei plass. Vi fikk beskjed om å kjappe oss litt i letingen, av en eller annen grunn 😉 Jeg trodde jeg visste hvor den var, men der endte jeg opp noen meter unna gz. Men det tok ikke lange stunden før den var lokalisert på veldig gode koordinater. Så da var det bare raskt inn i bilen.

Nå begynte spørsmålet om en bensinstasjon og melde seg, men først skulle vi plukke Hvor i all verden? også. Vi kom oss så tett inn på den som vi kunne med bil, og deretter var det full fart for å lete etter den. Heldigvis tok det ikke så mange sekundene før den var funnet (selv om noen nok syntes det var veldig mange sekunder da. Men så kunne vi sette kursen mot Orkanger igjen, dog med et par stopp som ikke var cache-relaterte på veien…

For meg så ble dette da 18 funn i dag, og dermed en god cache-dag i veldig godt selskap. Og hvem vet hvor lenge det er til neste tur av denne typen går av stabelen?

Lørdagsberetningen

Litt etter skjema, ca klokka 15.15 var bilen til AnetteSt okkupert av gjengen som denne helgen skulle logge under nicket LAKKTH. Dette var da livgi, AnetteSt, kirf, Korsgat, torfla og Hegefo. Dagens mål var å få de fem andre kvalifisert til Challenge: 5 Fylker i Midt-Norge i løpet av 1 dag. For å klare dette var naturligvis en plan laget på cachetur.no som skulle sikre både kjørerute, en tidsplan og at alle fem fikk funn i alle fem fylkene. For noen har cachet mer enn andre i disse områdene vi skulle gjennom…

Sliter Liv litt med brua?

Vi startet med å kjøre fra Orkanger og inn i Møre og Romsdal. Nærmere bestemt skulle vi inn i Sunndal kommune. Det var det nærmeste jeg kunne finne som ikke minst en av de andre hadde plukket fra før av. Så da fikk det jo bare være at jeg hadde funnet Velkommen til Brooklyn på en tidligere tur. Jeg skulle tross alt ikke kvalifisere flere ganger 🙂 Det ble en lang kjøretur nedover, men humoren satt løst, med gode historier, noe mimring, noe alvor og mest latter. Så fram kom vi, og tok turen over Brooklyn bro. Ikke alle var like trygge på veien over, og noen syntes det svaiet en del etter at vi kom på jorda igjen også. Men cachen var fortsatt der, så det første fylket var sikret.

Denne siden av kirken var bedre 🙂

Etter enda flere mil var vi framme i Dovre kommune også. Der ble det en snartur bortom Hjerkinn railway station – Lynvilja #4 for å sikre et funn for kirf i dette fylket også. Siden jeg har vært innom her før, så tok det null tid å plukke denne fram i dag også. Og etter signeringen gikk turen videre opp til Eysteinkyrkja på Dovre. Denne har jeg sett på kartet flere ganger mens jeg har kjørt forbi her, men aldri svingt innom. Men i dag fikk den litt merkelige kirka et lite besøk. På kartet mitt så det ut som denne lå like ved toalettet, men der fant jeg ingen cache. Men kirf kunne jo plukke den fram når hun bare fikk tenkt seg litt om 😀

Litt vann er alltid fint

Deretter gikk turen ned til Eysteinkyrkja(Myter og sagn over Dovrefjell 25/25). Her ble det et kjapt funn gjort av livgi. Deretter kunne vi kikke litt på den nevnte kirka i en annen posisjon. Og denne posisjonen likte jeg bygningen bedre i. Nå så den mye mer majestetisk ut der den stod 🙂 Og med den framtoningen, så legger jo folk merke til den, så det er kanskje ikke så viktig at baksiden ser like kul ut da…

Hva kan man skyte med denne?

Så var vi klar for det tredje fylket, nemlig Hedmark. Opptil flere i følget hadde aldri logget Folldal kommune heller, så det ble opptil flere gode ting her. Vi startet med Folldal Skytterlag som dermed skulle sikre fylket for alle sammen. Etter å ha kjørt så nærme som vi kom, så var det en smal sak å komme seg fram til cachen. Greit funn med andre ord. Jeg måtte også benytte sjansen til å se litt over på dette skytefeltet når jeg først var her da. Og naturligvis fikk jeg noen sære tanker når jeg så at de skyter over elva her. Er det da snakk om å ha en noe annerledes form for triatlon her, der spenningsmomentet i større grad blir hvem som i det hele tatt kommer seg opp til standplass? 😀

Litt av en grop

Videre skulle vi også innom Stasjonen hass Arne Best som ikke så ut som noe særlig til stasjon lenger spør du meg. Men en cache som ikke helt passet til hintet lengre ble i alle fall signert. Og da kunne vi dra innom På tur til Einunndalen fra Moskaret også. Her ble det nesten en berg og dalbane å gå, for det var en skikkelig grop som var like ved cachen. Hegefo hoppa nedi, og det var så vidt jeg så panna hennes der hun stod. Jaggu godt for henne at det ikke var noe der som hun satt seg fast i, for jeg er ikke sikker på om vi hadde fått henne opp igjen 😉

Litt støvete bøker 🙂

Inn i Alvdal kommune står det Mjølkerampebiblioteket som naturligvis måtte få et besøk. Noen støvete bøker må man jo si dette biblioteket hadde, men når det bare er å bytte til seg, legge igjen eller ta med seg bøker må jo ikke alt være helt sterilt heller. Et solcellepanel fanget strøm til lysene som vi ikke trengte å ha på i alle fall. Men vi måtte naturligvis sjekke ut skapene som stod her for å se innholdet da.

Kveld med flott vær

Nå var det på tide å ta turen innom det som i denne utfordringen fortsatt er et eget fylke, nemlig Sør-Trøndelag. Vi var i Røros kommune og her var det temmelig rensket opp av cacher som var veinære nok for denne kvelden her. Så vi endte opp med å kjøre noen kilometer på en grusvei for å komme fram til Engan. Et funn der det mest spennende var den nylagte grusen som vi kjente vi sank ned i, i det vi gikk ut på den 🙂

De har stått litt når trærne kommer opp

Dagens siste fylke skulle være Jämtland län der vi skulle inn i Härjedalen kommun. Også her var det mye som ikke var aktuelt for denne challengen, så vi måtte et stykke innover før vi kom til West Side Defence I. Dette var et skikkelig kult sted for meg. Jeg har sett noen lignende ting tidligere, men en så lang rekke med «tenner» var kult. Og så kom vi også opp til en bunker som det fristet litt å gå inn i, samt en liten metal-sopp som jeg lurer på var en eller annen form for lufteluke der. Og med dette funnet hadde de kvalifisert seg for dagens challenge. 🙂

God reklame

Vi hadde dog enda en cache på planen for dagen, nemlig Hamrafjället. Her ble det et raskt funn av cache, og litt kikking på de skiltene som pekte mot en jernalder-tur. Jeg vet ikke om det helt var alvor bak spørsmålet fra AnetteSt om hvor langt det var til den jernalder-plassen. Men jeg er helt enig i at det fristet litt med en tur dit. Det er ikke helt usannsynlig at jeg vil ta turen dit en gang i framtida nei. 🙂

Flott solnedgang

Nå var tiden kommet til å sjekke inn på Funäs Ski Lodge som skulle gi oss tak over hodet for natten. Vi kom fram til og med litt før jeg hadde trodd, sånn tidsmessig. Og etter litt sightseeing i leiligheten, og litt kveldsmat, så ble det greit å legge seg også. For min del tok jeg med meg 9 funn inn i solnedgangen. 🙂

Scandinavia blir grønt

Dette skulle bli en lang dag, det hadde jeg sett tidlig under planleggingen på cachetur.no. Jeg hadde tidlig bestemt meg for å plukke Danmarks eldste cache som dagens første, og i og med at jeg nå skulle ta de siste to regionene i Danmark også, så ville jeg kvalifisere til å ta Danmark rundt på en dag. Så turen måtte da legges innom alle de 5 regionene, og så kunne jeg jo ikke kjøre forbi noen kommuner heller….. Tidlig hadde jeg funnet ut at jeg da måtte benytte meg av ferge over Fynshav, og hadde bestilt meg billett til denne turen. Så da måtte oppstarten på dagen tilpasses når jeg skulle være framme på ferga da.

Kunne jeg ha sovet her?

Så etter noen timers søvn, så var det å følge den vanlige døgnrytmen min på hverdager: opp klokka 05:30. Etter å ha fått i gang beina litt, så var det på tide å gå innover mot Kippers in the Jungle (Denmark’s first). Langs veien fikk jeg først selskap av et par ender, før jeg skremte et rådyr (ikke så mye da, det stod stille en liten stund og kikket på meg). Og etter å ha unngått det meste av blaut myr, så kom jeg fram til den geocachen som var utplassert som den 87. i hele verden. Et veldig greit funn var det, og så klart måtte det taes bilder til denne. Og etter behørig signering gikk jeg rolig nok tilbake til bilen, og lurte litt på om jeg egentlig kunne ha overnattet i den lille hytta jeg så langs stien 🙂

Her er det vår

Nå hadde jeg tenkt å fylle flere kommuner. Så i og med at Gladsaxe kommune var ferdig nå, og dermed Region Hovedstaden, så var det ned til Region Sjælland og først ut Solrød kommune. Har hadde jeg løst et Nonogram som ledet meg til (FTFM #41) Logic Puzzles #1: Nonogram. Jeg parkerte bilen på en parkeringsplass ikke så langt unna, og vandret med freidig mot inn mot gz. Men jeg hadde ikke studert kartet så godt tydeligvis, for jeg havnet litt feil først. Så da måtte jeg gå litt tilbake før jeg kunne komme meg rett til cachen. Skjønte da fort hvor den kunne være, og fikk signert loggen med litt vind i håret 😀

En morgenstund av de gode

Så var det å kjøre til Køge kommune der jeg skulle logge Yderholm. Det gikk fort å signere denne når jeg først skjønte at jeg hadde parkert bilen nærmere enn jeg trodde. Og så gikk turen til Ringsted kommune. Ved Ringsted TB Hotel #1 var det naturlig nok veldig god parkeringsmulighet, men på slike plasser hender det at det er noen mugglere også. Og det var naturligvis tilfellet i dag også. Så jeg måtte vente litt før jeg kunne komme meg ned mot rett område. Men når jeg først kom meg dit fikk jeg jo se et flott vann i fin morgensol.

Så rein skal den ikke være på slutten av uka

Ved cachen i Sorø kommune var det bare å parkere langs veien, og rusle inn for å logge TB & GC Motel, Sorø før jeg kom meg ut i trafikken igjen og ned til Slagelse kommune. Her hadde jeg egentlig en cache på planen som jeg måtte hoppe over, da den var inne til vedlikehold. Så da hadde jeg Vårby Bakke som min back-up for kommunen. Og etter først å ha kjørt forbi, og fått snudd bilen, så kom jeg meg inn på en for meg noe uvanlig rasteplass. Og med et raskt funn var siste kommune i Region Sjælland unnagjort for denne gang.

Kult skilt

Region Syddanmark var neste region etter at jeg hadde kommet over Storebælt-broen. Cachebeskrivelsen på TB Hotel Nyborg hadde gitt meg håp om en fin cache, og skiltet jeg passerte på vei inn var like godt. Og gjennom en grei skog kunne jeg da gå og finne cachen lett. Men det var en logg jeg ikke ville signere. Den var rett og slett muggen. Jeg var usikker på om penna ville bli infisert om jeg lot den berøre papiret, så her tok jeg bare et bilde og lukket igjen lokket fortest mulig. Denne trenger veldig sårt litt omsorg ja. Men jeg anser dog Nyborg kommune som logget uansett da.

Er det portalen til resten av dagen?

I Kerteminde kommune hadde jeg funnet meg en multi som jeg mente ville passe bra på en tur som denne. Og i rundkjøringen flere hundre meter før cachen fant jeg ut at jeg bare måtte få logget denne. Og få tatt et bilde på den ene siden av rundkjøringen jeg måtte gjennom. Industrikvarteret var akkurat en så enkel multi som jeg hadde sett for meg, og jeg fant både sluttkoordinater og cachen greit. Litt kult at denne hadde en gul kork også. Slikt passer bra for min CDO (altså så sterk OCD at bokstavene må stå i rett rekkefølge også). Men jeg hadde glemt å ta med meg pennen ut fra bilen, så jeg fikk en liten strafferunde før jeg kunne kjøre videre 🙂

Godt jeg ikke skulle parkere der

I Odense kommune hadde jeg sett for meg Moduli Fioniae Ventitranus som cachen jeg ville ta. Og her viste det seg at det var greit at jeg både hadde planlagt på forhånd, og ikke minst sett meg ut parkeringsplass. For cachen hadde jeg neppe fått logget om jeg ikke hadde parkerings-koordinater inne på bil-gpsen å forholde meg til. Måtte gå et lite stykke bort til den, men frisk luft har da aldri gjort så veldig vondt 🙂

Svaner med morgenstell også

På en rasteplass i Faaborg-Midtfyn kommune kunne jeg lett finne fram Groven. Men ble litt satt ut da denne hadde blå kork, og ikke grønn siden det var en tradisjonell cache. FY 😀 Og så var det inn i Svendborg kommune. Her hadde jeg flere cacher på planen som enten ville ta for lang tid, eller som var inne til vedlikehold, så jeg foretok et enkelt stopp ved Grøndal Mejeri for å sikre kommunen dersom jeg ikke fikk tid til cachen ved fergeleiet. Men jeg kom greit frem til Bøjden Færgehavn og kunne til lyden av alle fuglene signere en nødlogg som også begynner å bli fuktig gitt. Men etter å ha tatt bilder kom ferga, og jeg måtte sitte veldig i ro i 45 minutter 😀

Kirka var kul

Men etter ferga var det litt mer å gjøre. Hadde sett meg inn på en webcam-cache jeg ville passere, og de lar jeg jo ikke gå fra meg. Så jeg foretok en parkering på et lovlig sted, og tok en liten runde slik at jeg fikk logget Chris Cross, selv om jeg ikke klarte å få til å stå i en X når jeg skulle operere alt selv, og deretter gikk en liten runde opp til De 6. Dette var en plass jeg ikke hadde sett for meg. Gikk forbi en innhegning som skulle ha huset noen geiter, men de var ikke hjemme. Gikk en liten runde, så jeg kom rett på cachen. Men allerede på avstand så jeg jo statuene som cachen viser fram. Og etter å ha signert loggen kunne jeg se videre på de, naturligvis. Og da var Sønderborg kommune også blitt grønn 🙂

En liten cachesti ja 🙂

Nå ble det en kjapp stopp ved Kliplev TB / Coin Hotel (Reloaded) i Aabenraa kommune der en cache-sti ledet meg vei helt fram. Og så skulle jeg inn til Haderslev kommune. Første stopp var en mystery: Challenge: Den internationale cacher. Dette er en challenge som jeg jo lett kvalifiserer til bare ved å være nordmann, men siden jeg har såpass mange funn i andre land også, så kunne jeg ikke la denne være. Det ble litt leting etter den, siden jeg ikke kjente godt nok etter på første forsøk da. Men det var ikke så veldig mange plasser den kunne være heller.

Trestøtte?

En kirke-cache er alltid en god ting, og nå skulle Jyllands Kirker – Bevtoft Kirke logges. Dette var en av de høyere kirkene jeg besøkte på denne turen, så på den måten skilte den seg litt ut. Og når jeg i tillegg ikke får med meg at denne er lagt ut så tidlig at det ikke er krav om rullestoltilgjengelighet på T1, så ble det litt leting før jeg fant cachen, gitt. Og på vei tilbake til bilen ser jeg at det er en letterbox hybrid som kommer som nærmeste på min gps. Leser fort gjennom beskrivelsen, og finner ut at denne kan jeg klare nå. Gjør et litt rart valg med tanke på veien til cachen, men får en veldig flott runde ut av det. Og når stemplet lett kan settes på arket mitt, og jeg får signert loggen, så kan jeg jo si at Bevtoft Letterbox var en fin opplevelse 🙂

Et klokketårn for seg selv

I Tønder kommune hadde jeg satt opp Jyllands Kirker – Tirslund Kirke som plassen jeg skulle besøke. Siden det var ingen på parkeringsplassen foran kirken, så satte jeg bare fra meg bilen og så at cachen lå på andre siden av kirkegården. Tok derfor turen rundt og kom fort inn til rett område. Så en fin stein som sikkert kunne skjult cachen, men den var litt langt unna i følge gps’en. Så da gikk jeg bort til rett område, og fant den med det samme. Etter å ha satt den tilbake på plass igjen, så gikk jeg gjennom kirkegården mot bilen, og kunne se litt på det klokketårnet som stod der, sånn litt for seg selv, og en nokså liten kirke, ut fra hva som pleier å være størrelsen på disse bygningene 🙂

Kul fontene

Det var plass for enda en kirke i Esbjerg kommune. Men Sct. Catharinæ kirke var det litt mer størrelse på. Bil-gps’en trodde jeg skulle forsøke denne som en ren drive-in, men det var nok lurere å parkere ute i veien. Fikk derfor et godt inntrykk av kirken på veien bort. Jeg måtte også se litt lengre på den for å vente ut noen mugglere som kom ruslende rett mot meg. Men så snart de var gått, så var det et raskt funn. Og siden det nå begynte å bli slutt på skoledagen, så måtte jeg ta det litt med ro på vei ut av denne byen også. Og fikk dermed sett mer på noen statuer også. Ikke så ille det 🙂

Hvor er alle fugler?

Varde kommune var siste kommune i Region Syddanmark i dag. Og her ble det også foretatt et litt uplanlagt stopp. Jeg kjente jeg måtte strekke litt på beina, og kikket da litt raskt på gps’en min i et lyskryss. Fant der fram til The Flying Duck som så ut som en artig stopp. Så da kjørte jeg bort dit. Tok naturligvis feil vei inn mot cachen, så jeg fant et lite tjern som var forlatt av alle fuglene. Men ved å gå litt rundt, så kunne jeg oppdage den stakkars flyvende fuglen som ikke hadde kommet seg avgårde enda. En flott cache var det. Og noen minutter etterpå var jeg framme ved Rasteplads – Stavskær Ø også. Her ble det et mye raskere funn enn jeg hadde sett for meg, selv om jeg måtte tilbake til bilen en liten strafferunde fordi jeg ikke hadde med meg rett verktøy da….

Så var tiden kommet til å logge en ny region. Region Midtjylland stod for tur, og først ut var Ringkøbing-Skjern Kommune. Her hadde jeg sett meg ut E.T. phone home som en god cache, med mange favorittpoeng skulle dette kunne bli artig. Men det stemte ikke helt. Altså: det var både et artig område og en artig cache-løsning, men jeg hadde da knapt begynt å lete blant all søpla som var på området, før det kom to personer kjørende og kunne fortelle meg at dette var privat område. De var opptatt av at jeg ikke skulle kaste noe søppel på området her. Jeg fikk forklart mitt ærend, og fikk aller nådigst lov til å lete litt, selv om han ene ikke helt så ut som han trodde på meg. Så når jeg da fant cachen, kunne jeg signere den (uten en veldig god penn), og plasserte den tilbake. Men jeg tok ikke sjansen på å ta bilder som jeg pleier, i frykt for at de enten fjernet cachen eller at de stoppet meg igjen. Så da fikk jeg heller komme meg litt videre jeg 🙂

I og med at jeg nå hadde en nødvendig omprogrammering av bil-gps’en foran meg (den hadde jeg jo planlagt å gjøre før jeg kjørte fra forrige cache), så fant jeg meg en plass å stoppe for å gjøre dette. Litt sikkerhet må jeg jo gjennomføre i bilen 🙂 Og i det jeg står stille, så ser jeg også på min Oregon 600, og oppdager at jeg omtrent står parkert på et ikon for en wherigo. Dette viste seg å være NREJKS-GNIBØKGNIR, altså en revers geocache. Nå har man sine måter å få kortest mulig distanse på denne, og det fungerte jo greit nå også. For jeg fikk jo litt lyst til å få så mange ikoner på dagen som mulig da. Kjørte ut til rett område, og fant cachen etter en kort liten gåtur og leteaksjon. Og der fant jeg da turens desidert merkeligste loggbok. Det var nesten så jeg fikk lyst til å legge igjen et favorittpoeng. Men det ble med tanken 🙂

Er dette alt vannet?

I Herning kommune ble det et veldig kjapt stopp ved Præstbjerg Bakke før jeg kom til NR. XI som ligger i Holstebro Kommune. Her hadde jeg sett for meg et område med rikt dyreliv, men det var kanskje feil tidspunkt jeg kom hit da, for det ble bare en rask stopp her også. Og jeg så cachen allerede i det jeg gikk ut av bilen, så det tok ikke så lang tid å signere loggen heller.

En flott mølle

Dagens eneste DNF skulle komme ved Humlum Skole. Jeg hadde vel ikke nødvendigvis den største tiltroen til at jeg skulle finne noe her heller, sånn ut fra de loggene jeg hadde lest på forhånd, men denne var den enkleste jeg hadde sett under planleggingen. Men området var akkurat så fritt for en cache som jeg hadde en mistanke om. Så etter en liten stund, valgte jeg da å melde DNF og heller kjøre ut til Lemvig Kommune. Det var naturligvis en liten avstikker, men nå skulle det jo samles noen kommuner her. Og Å-Mølle – En tur ad drivvejen så ut til å være et godt valg også. En gammel mølle gir jo en litt annen opplevelse i seg selv. Og med et flott område, så får jeg bare godta at det var plassert en nano på stedet. Jeg skjønner at det ble gjort, selv om jeg hadde litt problemer med å få tak i selve cache-beholderen med mine fingre da 🙂

Det er flatt ja

Nå ville jeg jo ha med meg Struer Kommune også da, så jeg siktet meg inn på Appetit på Bratwurst ? Kun 643 km …. Ikke at jeg er særlig stor fan av disse pølsene, men cacher liker jeg jo 😀 Det ble litt leting etter denne, jeg vet ikke helt hvorfor den ikke lå der min gps mente den burde ligge, men jeg kunne ikke gi meg på denne. Og etter en stund kom den fram, og jeg kunne begi meg inn mot dagens siste region 🙂

Målet er nådd 🙂

For nå skulle Scandinavia gjøres grønt ved å logge Region Nordjylland også. Og i Thisted Kommune skulle Thy få den æren. Her var det et flott område som virkelig luktet sjøluft som møtte meg. Cachen var lett å finne, og jeg kunne ta de obligatoriske bildene når en challenge og en utfordring er nådd 😀 Og nå kan jeg jo dra til Haugalandet og logge den challengen der som jeg selv har sagt jeg nå ha logget alle 45 fylker / län / regioner for å kunne si jeg har klart 🙂

Et yrende fugleliv her ute

Men dagen var enda ikke helt over. Så jeg tok en liten avstikker inn til Morsø Kommune for å logge Mors vs Thy også. En cache som omtrent kunne ha blitt logget fra bilvinduet hadde jeg på følelsen av. Og så gikk turen inn mot Jammerbugt Kommune der jeg først skulle logge en earth-cache om Sandsten ved Bygholmvejlevej. Riktignok var det blitt litt mørkt ute nå, men i fuglelyden, og med god lykt, så kunne spørsmålene greit besvares de. Og jeg kunne også lete etter Naturreservatet Vejlerne med det samme. Og så kunne jeg stå litt i nattemørket og bare ta livet litt med ro 🙂

Jeg hadde også en virtuell på dagens plan, nemlig Pigs Feet. Men her hadde jeg litt dårlige kart, både under planleggingen og på turen. For jeg kjørte i et dyrerikt område til jeg plutselig ikke kom lenger. Det var privat vei, men jeg var da enda mye lenger unna cachen enn jeg hadde tenkt meg. Og foten min tenkte jeg ikke hadde godt av å gå så langt, så jeg fant ut at det fikk heller være med denne nå i dag. Og kjørte litt videre da. Men i det jeg kommer opp til veien igjen, og kjører litt videre, så finner jeg et skilt som jeg finner noe informasjon på. Dette fikk meg til å sette kursen innover denne veien, og selv om da min bil-gps klaget over at jeg ikke fulgte noen kjent vei, så kom jeg jo stadig nærmere den virtuelle. Og så var jeg jo så nærme at jeg kunne logge denne allikevel jo. Dermed fikk jeg 8 forskjellige cachetyper i dag. 😀

Nå satte jeg kursen opp til den siste cachen jeg hadde på dagens plan, men fant ut ved parkeringen at jeg heller kunne vente med å logge denne til i morgen. Så da tok jeg kvelden med 33 funn og 1 DNF. Og med både Danmarks eldste cache og alle regionene logget, så var dette virkelig en glimrende dag 🙂

En «ensom» start på turen

I dag var det endelig ferie. Og denne ferien skal jo da benyttes i Danmark. Jeg har jo planlagt min Tour De Denmarkcachetur.no må vite 🙂

Men aller først var det en ensom cache som skulle logges også. Etter å ha sett på ensomme cacher for en god stund siden, så fikk vi løst en mystery. Men siden denne ikke var helt park & grab, så ble den lagt inn i bunken over løste mystery som kan plukkes en eller annen gang. Og i etterkant hadde jeg en liten kikk på denne med ujevne mellomrom. Og nylig var det klart for at den også ble 2 år ensom. Altså at ingen hadde logget denne på 24 måneder. Men nå skulle den til pers.

Vei eller elveleie?

Etter å ha pakket ferdig og nesten blitt ferdig med oppdateringer av gps, ble jeg og bagasjen min hentet av magneos i det som var siste mulighet vi så for å kunne rekke denne turen før jeg måtte være på Værnes. Så kjørte vi til en parkeringsplass i Hommelvika der vi møtte Munkeli som kom i egen bil. Her ble det skifte av litt fottøy før vi tok beina fatt i noen saftige motbakker. Og det ikke helt på rette veier heller. Det var vel mest som et elveleie der vi gikk. Men opp skulle vi.

Noen vi kjenner ville hengt cachen her

Første stopp på veien var Svian Husmannsplass. Det var godt å kunne trekke pusten litt ekstra, og se litt på de nedgrodde restene av gårds-muren som stod her. For selve cachen, den fant vi veldig fort og greit. Det hjelper jo på at det ikke er så veldig mange gjemmesteder på plassen her da 😀 Så etter en liten pause var vi klare for enda litt mer stigning, opp mot dagens første mål.

Naturlig eller bygd?

For TV historie i snart hundre år var sist logget på nett i april 2016, og siden i alle fall jeg samler på slike ensomme cacher, så ville jeg gjerne få denne som en ensom cache på min statistikk også. Og da måtte vi jo slite litt. På veien fram mot gz måtte vi over en del råtten snø, som igjen skjulte en del vann. Så jeg var veldig glad for at jeg hadde på meg støvler på veien opp. Men vi kom oss da greit fram egentlig, og så begynte letingen. Og det tok litt tid. Vi forsøkte både høyt og lavt i et forsøk på å få fram loggen. men det gikk bare ikke. Det var litt mange plasser den kunne være på, tydeligvis. Så dermed gjorde vi også et forsøk på å ringe en tidligere finner, uten at vi helt klarte å bli særlig klokere av den grunn. Men så kunne vi omsider få fram et spoiler-bilde som gjorde at vi klarte å snevre inn søket noe. Nå var de andre veldig nervøse for at jeg ikke skulle rekke flyet mitt, og jeg kjente litt på det selv, men vi måtte bare sjekke det som spoileren gav oss. Og joda, der var den. Så raskt ble loggboka sjekket ut, og vi kunne konstatere at ingen har denne i sin backlogg, i alle fall ikke fra etter april 2016, så vi kunne notere oss for enda en ensom cache.

Og nå ble turen lagt rett ned til bilene igjen. Tanken på å finne flere cacher ble veldig satt til side. Nå hadde jeg et nytt mål 😀

En invitasjon?

Etter å ha kommet meg med flyet, og fått tak i leiebilen som skulle være min trofaste følgesvenn i den neste uken, så satte jeg opp bil-gps’en inn mot Brøndby kommune, og en liten samling med challenge-cacher som jeg hadde satt opp som dagens plan. Jeg skulle bare cache til midnatt. De jeg ikke hadde funnet før den tid, de fikk heller bare være. Rett og slett fordi jeg skulle ha Danmarks eldste cache som mitt første funn på torsdag. Og på planen min på cachetur.no så det ut til at jeg skulle klare å plukke 4 av disse utfordringene innen min egen tidsgrense. Og så vise at jeg har viljestyrke nok til å gå fra cacher på et gitt tidspunkt også 😀

Her var det morsomt

Jeg kjørte egentlig litt langt i forhold til den første jeg hadde på planen min, da jeg så den kunne jeg lukket på veien til den parkeringen jeg hadde sett for meg. Men litt usikker på stedet, og bilen, og trafikken …. Ja så ble det til at jeg kjørte til den parkeringsmuligheten allikevel. Og fant ut at det nå sikkert var like så raskt å gå til første cache som å finne en kjørevei. Dermed gikk jeg ned til Challenge: Event – 2 lande for å finne den første i Danmark på denne turen. Det var litt mer usikkerhet på første cache, da det jo kan være store forskjeller på måten cacher er plassert på i de forskjellige landene. Men etter å ha sett at min gps ikke plasserte meg på nøyaktig nullpunkt enda (litt liten tid til kalibrering kanskje?) så kunne cachen finnes raskt nok den. Og alle de neste challengene har jeg blitt kvalifisert til mer enn en gang, siden det holder med 2 land. Jeg går jo etter de forskjellige cache-typene når jeg er ute på tur 🙂

Noe å henge seg opp i 🙂

Deretter ble det å rusle rolig i nattemørket bortover en litt annen vei inn mot først Challenge: Multi – 2 lande før jeg endte opp med å lyse opp en liten gårdsplass på vei inn i noen busker for å plukke Challenge: Letterbox – 2 lande. Og så enda litt videre til jeg var inn i en liten krok ute ved bilveien og plukket Challenge: Wherigo – 2 lande også. Her var jeg litt i tvil om det ville være et gjerde som sperret meg ute, men cachen var jo på rett side, og jeg klarte å unngå å tråkke i for mye søppel også.

Fikk jeg godt eller dårlig signal?

Nå var det enda litt tid til midnatt, så jeg gikk over veien for å se etter de challenge-cachene som lå på andre siden av veien også. Riktignok ble jeg litt distrahert av en frosk som naturligvis måtte fotograferes, men jeg kom bort til rett område, for så å lete litt mye. Det var mange trær der som passet hintet jeg hadde på min gps, men ingen av de inneholdt en cache. Ved midnatt gikk alarmen på telefonen min også, som skulle fortelle meg at jeg skulle slutte dagens caching. Da så jeg også at cachen veldig nylig var flyttet, så kanskje den var litt unna der jeg lette også? Uansett fant jeg de cachene som stod som godt prioriterte på min liste i alle fall, så da fikk det være at Challenge: Traditionel – 2 lande ble turens første DNF.

Så gikk jeg tilbake til bilen, og kjørte opp til parkeringsplassen jeg hadde sett for meg som nattens lille overnatting også. Og kunne få noen timer med søvn, godt fornøyd med 6 funn i dag, selv om jeg nok helst skulle vært uten den ene DNFen da. Men turen er nå i alle fall startet nå 😀

Den siste finpussen på dag 1

I dag tenkte jeg å gjøre ferdig den siste lille finpussen på onsdag 18. april. Dette er ikke noe som jeg alltid gjør så langt unna turen min, men siden denne dagen er så kort, og den har noen gode eksempler å vise fram, så gjør jeg den like så godt ferdig med det samme.

Korrigerte koordinater

På mange av mine turer er det mange forskjellige cachetyper som skal besøkes. Mystery-cacher kan jo både være challenger (som gjerne ligger på oppgitte koordinater) eller oppgaver som må løses på stedet. For at jeg ikke skal bomme på en cache, så liker jeg å ha korrigerte koordinater inne på de cachene som det er naturlig, altså mystery, letterbox, wherigo eller multi. Er det slik at jeg må på stedet for å finne informasjoner, så er de oppgitte koordinatene de som bør stå, men er det slik at jeg har opplysninger om hvor cachen befinner seg, så vil jeg at dette skal vises.

På turen her er det challenge-cacher alt sammen. Og når jeg går inn på cachesidene, så står det at de ligger på de oppgitte koordinatene. Dette liker jeg da at turen min også skal vise, slik at jeg går inn på hver enkelt cache, og endrer det slik at det vises at de har korrigerte koordinater inne på cachesiden.

Legge inn koordinater

Det er mange grunner til at jeg gjør dette:

  1. Dersom alt annet skulle feile, og jeg må benytte meg av mobiltelefonen for caching, så vil jeg lett kunne se om cachen er forventet å ligge der. Også challenge-cacher kan ligge på andre plasser enn der ikonet ligger.
  2. Jeg vil ha en oppdatert database i GSAK, og korrigerte koordinater vises på en annen måte enn cacher uten de korrigerte koordinatene.
  3. I og med at geocaching.com nå viser andre symboler på kartet når løste koordinater ligger på cachesiden, så kan jeg raskt se om en cache kan legges inn i en tur, også om jeg nå endrer denne turen, og heller drar innom det samme området om et år eller to.
  4. Jeg benytter meg til tider av kartene på Project-GC til å se om en løsning av en cache kan ha en sannsynlig plassering der min løsning peker. Da er det veldig greit at kartet kan indikere med forskjellige farger på cachene om det er et område som er okkupert av en cache der.
  5. Det hender seg at jeg får spørsmål om cacher på tidspunkt der jeg ikke har tilgang på annet enn mobiltelefonen min også. Da er det greit å kunne slå opp informasjonen på mobiltelefonen.
  6. Jeg kan mye enklere overføre mange korrigerte koordinater til turene mine på cachetur.no

Derfor legger jeg også inn noe informasjon både i User notes i GSAK og eksporterer de ved hjelp av en makro til cachenotatene på geocaching.com. Der kan jeg legge noe om løsningsmetoder om det er mystery, info om delsteg om det er multi eller letterbox, viktige opplysninger om evt koder som må være med eller rett og slett informasjon om hvorfor jeg er kvalifisert for den enkelte challenge som jeg ser på.

Sjekker kjørt

Challenge-sjekker

Når jeg allikevel er innom og sjekker en challenge for å se om jeg liker den nok til å ville logge den, så kjører jeg gjerne sjekkeren på den dersom denne er tilgjengelig. Så får jeg da en mulig loggtekst som jeg oversetter og legger inn i mitt brukernotat. På den måten gjør jeg allerede nå klart for en logging av cachen dersom jeg finner den en gang. Ikke at jeg stresser med loggingen, men når jeg først er innom slik…..

En liten bom

Etter å ha lagt inn alle de sju cachene jeg har på planen, så gikk jeg inn på kartet på geocaching.com for å se at alt stemmer der. Til min lille overraskelse var det tydeligvis en challenge jeg hadde gått glipp av i går. Og siden den da så og si ligger rett i gata der jeg kanskje skal gå, så må jo denne også legges til som en mulig cache da 🙂

Oppdaget en jeg glemte 🙂

Korrigert på Project-GC

I og med at jeg benytter meg av Project-GC såpass mye som jeg gjør, så er det like greit å sørge for at ikonene er på rett plass på kartet der også. Derfor benytter jeg meg av den Virtuelle GPS på den måten at jeg sender cachene som trenger en oppdatering dit. Når alle de cachene ligger i den virtuelle gps’en, så ber jeg om at Project-GC lager en GPX-fil for meg, og at alle korrigerte koordinater blir oppdatert i den prosessen. På den måten får jeg nå tvunget cachene til å få den korrekte plasseringen og den korrekte fargen på ringene om jeg viser avstandssirklene på kartet 🙂

Kartet på Project-GC

Også på cachetur.no

Når jeg nå har de korrigerte koordinatene på plass på cachesidene, så er det på tide å overføre de til del-turen min også. Under Endre tur kan jeg benytte Importer korrigerte koordinater. Da vil cachetur.no lete gjennom de aktuelle cachene i turen, og plassere inn de korrigerte koordinatene som jeg allerede har lagt inn.

En enkel prosess

Siden dette er challenge-cacher, og de ligger på oppgitte koordinater, så endrer det ikke noe på kjøreruten min. Men på listen over cacher har de nå fått en blyant som viser at det er korrigerte koordinater på cachene, og på kartet mitt har de fått en annen farge som lar meg lett se at de er løste mystery-cacher. Jeg liker alt slikt som kan være visualisert for meg 🙂

Et oversiktlig kart 🙂

Oversiktlig plan

Jeg liker også å benytte meg av overskrifter på turene mine. Det kan sikre meg enda litt bedre oversikt over hva jeg planlegger å ta. Nå er det bare en kommune på denne dagens tur, men jeg setter den inn for det. Da klikker jeg på linjen som skal komme først etter overskriften min, og får opp en stiplet linje mellom cachen og linjen over. Nå vet jeg at det jeg setter inn i turen havner her, enten om det er fra cacheturassistenten eller direkte fra cachetur.no.

Overskift skal her

Informasjonen jeg trenger for den enkelte turen varierer naturligvis. Og min bruk av overskrifter varierer også på den måten. Er det en tur over flere land vil landene ofte være overskriften, og så benytter jeg meg av kommentarer, advarsel og serie for å indikere lavere nivå av overskriftene. Fylker blir da gjerne kommentarer og kommuner advarsel dersom de er nye kommuner og serie dersom de er logget før. Dette for å vise meg selv lettest både under planleggingen og ute på tur hvor det er viktig å følge ekstra nøye med. Er jeg innenfor et land eller evt innenfor et fylke lar jeg overskriften gjelde enten fylker eller kommuner alt ettersom. 🙂

Drar jeg på tur sammen med andre, og planlegger for flere, så liker jeg å legge inn koder i overskriften som sikrer funn for de som trenger det. Har jeg f.eks. en kommune, men en eller flere av de jeg drar sammen med ikke, så legger jeg inn det i overskriften (eller kommentaren eller advarselen) slik at vi ikke hopper over den selv om jeg har den. Tur er jo sosialt 🙂

Utskriftsmulighet

Jeg har det nå klart for utskrift av turen. Men det er litt for mye som kan skje enda, så jeg vil naturligvis ha mye ferskere data på utskriften min før turen. Så derfor legger jeg inn et gjøremål for meg selv om at turen skal skrives ut senere. Og når jeg nå også kom på et par andre ting jeg må sikre meg, så la jeg det inn samtidig i denne lista. Denne lista blir jo nå litt lenger, men da slipper jeg å huske slikt underveis, men kan stole på at jeg får gjort alt jeg skal 🙂

Huskelisten min

Og bare for å vise litt om hvordan dette nå blir til slutt, her er slik utskriften min vil bli:

Eksempel på utskrift

Og dermed kan jeg vel si at den 18. april 2018 er så godt som ferdig planlagt. Bare resten av turen igjen nå 😀

Nede på stasjonen, tidlig en morgen….

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta! Det er visst et ordtak som enkelte lever etter. I alle fall de som setter opp et event sånn litt før hanen galer og fuglene fiser. Og joda, er man gal nok, så deltar man jo på slike eventer også…

Kunne jeg greie å holde fokus i dag?

Så i det klokka drar meg ut av søvnen, er jeg litt i tvil om jeg skal lystre denne klokka. Det er torsdag morgen (natt vil vel enkelte hevde), tiden som klokka viser er 04:40, og jeg har ferie…. Men så måtte jeg opp uansett en tur, og da var jeg jo godt i gang. Sekken var for så vidt pakket allerede i går kveld den, og med litt mat smurt sånn i halvmørket, så var jeg klar til å se på at sola stod opp. I går hadde det regnet mye, så det var godt å kjenne både frisk og varm luft der jeg gikk mot t-banen.

Disse kom for seint til å delta på eventet 😀

For å komme meg på eventet måtte jeg bytte til buss ved Grorud. Bussen skulle gå helt opp til Åsbråten stod det, men denne gangen hadde jeg ikke behov for å dra så langt. Men en kaffe var greit å få med seg da, siden det var noen minutter til denne bussen skulle gå. Men så var også bussen på veien, og jeg kunne sortere litt med noen papirer og sørge for å få droppet en tb i eventet – Early Bird #3 – Sommeren er kort – også. Og i det jeg ankommer Haugerud T-bane ser jeg en liten ansamling med folk. Flere som var oppe tidlig ja. Praten gikk livlig hele tiden, og diskusjoner om duer som ble vekket for å sørge for å skite på de som skulle ta t-banen, noen små betraktninger omkring deres forsøk på å organisere seg, og snakk om hvordan folk oppfører seg når de bommer litt på en t-bane. Praten gikk så livlig at EO mistet første bane han skulle ta, og nesten klarte å miste den neste også. Og jeg holdt på å glemme å legge fra meg den nevnte tb’en. Den som gikk sist fra eventet fikk den kastet etter seg 😀

Et stille vannfall

Jeg hadde laget meg en liten plan etter eventet. Eller liten? Det var i alle fall en plan som var satt opp på cachetur.no. Jeg hadde nemlig sett på noen sektorer i challengen Oslo rundt – og rundt – og rundt – 360° Challenge som kunne dekkes opp. Så jeg startet på den planen for å se hvor langt jeg kom. Første cache var dog på en sektor jeg hadde før, nemlig sektor 114. Der lå nemlig Tveita Rundt – «Storer’n». Jeg fikk derfor en fin liten tur nedover mot denne plassen her. Og inn mot cachen kunne jeg la gps’en henge fritt i beltet også, for det var ikke vanskelig å finne denne. En fin cache var det.

Dette var ikke cachen nei…

Deretter gikk turen opp mot Tveita rundt – Luren. Her så jeg vel litt skeivt på kartet, så jeg valgte å forsøke meg på en snarvei, men det var neppe noen snarvei gitt. Det ble litt slit for å komme seg på rett nivå. (Og etterpå oppdaget jeg at jeg kunne gått mye lettere rundt). Og så var det bort mot gz. Og der ble det en god del leting. Jeg forsøkte på mange angrepsvinkler på alt det som kunne stemme med hintet, men det ble dårlig med funn. Ikke før jeg var over 12 meter unna på min gps. Der var rakkeren. Og jada, også her var det noe som stemte med hintet ja. Men nå var i alle fall sektor 116 dekket opp 😀

Elven svinger pent avgårde

Neste del på planen min var å gå opp multicachen Alnaelva – Smalvollen. Så da gjorde jeg det. Og fikk en fin tur helt i mine egne tanker. Jeg kunne greit finne de objektene jeg var på jakt etter, men det ble et par usikkerhetsmomenter underveis. Fint å se på naturen her, selv om noe av den elva var litt møkkete. Men når jeg hadde funnet alle postene, så var det noe med denne utregningen som jeg ikke fikk til å stemme. Jeg fant ikke noe koordinater som passet inn. Så da fant jeg ut at jeg heller skulle gå videre på planen min.

Hvem ville egentlig sette opp telt her da?

På forhånd hadde jeg løst Tveita Rundt – Kristins Vei, slik at jeg kunne ta med denne på dagens tur. Nå kom sola skikkelig fram, og det var godt å rusle mot denne cachen. Traff på noen som tydelig var på vei mot jobb, og det gjorde jo min tur enda deiligere. Vel framme ved gz stolte jeg vel litt for lite på min gps, for jeg sjekket et par andre objekter før jeg kom fram til selve cachen. Men akkurat det tok jeg veldig med ro. Cachen ble jo funnet.

En fin himmel lover en god dag

Og så ville jeg også ha en multi med på dagens tur, og så da tok jeg også turen bort til Tveita rundt – Erlendsvei. Ved utgangspunktet for denne multien har jeg jo vært før, men da var det ikke noen multi her. Så da måtte all informasjon innhentes på stedet nå. Og heldigvis var denne multien av det greie slaget der jeg fikk troverdige koordinater fra den med det samme. Så da var det bare å rusle videre i mitt eget tempo til jeg kom fram dit jeg skulle. Og da ble cachen lett funnet.

Nå var klokka på vei mot 09.00, og jeg kjente at det var helt greit å avslutte denne turen nå. Jeg gikk til en t-banestasjon for å komme meg opp til Stovner igjen, og kunne konstatere at det ble med de 5 funnene på denne turen.

Hmmm, når jeg nå sitter og oppsummerer turen ser jeg at noen har lagt inn en merknad på den multien jeg ikke fikk koordinater på, nemlig at noe var forandret ved et av delstegene. Dermed fant jeg ut at jeg skulle se på hvilke muligheter som da var. Og med litt jobbing med et regneark, så hadde jeg plutselig plausible koordinater på denne også. Men slik det er på delsteg 1 på denne akkurat nå, så var det umulig å komme fram til rett plass for meg ute i felten. Men da vet jeg hvor jeg skal dra neste gang 😀

På leit etter Snåsamannen

Dagens kommuner 🙂

Til tross for en tur på mange timer i går, så våknet jeg opp alt for tidlig i dag også. Planen var egentlig bare å ta livet med ro i dag. Men når jeg først var så våken så tidlig, så kunne jeg jo bare rett og slett pakke bilen og se hvor gps’ene mine ledet meg?

Etter å ha ordnet kaffe, matpakke og vannflaske, samt fått lagt soveposen i bilen, så fant jeg ut at jeg kjørte opp mot Steinkjer igjen. Men siden jeg trenger en cache med vanskelighetsgrad 5 og terrenggrad 5 hver dag disse dagene, så fant jeg ut at jeg skulle kjøre innom Challenge: Nord-Trøndelag rundt som jeg kvalifiserte til på julaften i fjor. Den ligger ikke helt på veien ut, men ikke så alt for langt unna ruta, sånn sett med cache-øyne 🙂 Så jeg parkerte bilen på nærmeste plass, og brukte litt tid på å finne boksen, da den ikke helt var der jeg forventet. Og så var heller ikke gps’en helt villig til å vise en stødig vei. Men under overoppsyn fra sheriffen, klarte jeg å finne cachen til slutt, og jeg kunne begi meg på vei videre.

Sheriffen stod og passet på ja

Jeg kjørte rett oppover mot Steinkjer nå, for der oppe var det Cito økoparken som jeg da kunne få med meg. Eventer er alltid artige å delta på, og her traff jeg igjen flere kjente. Jeg fikk samtidig logget dagens første tradisjonelle cache, slik at jeg allerede hadde 3 forskjellige ikoner nå. Når folk så dro avgårde fra event-plassen fikk jeg høre om planene som en litt kjent gruppe hadde for dagen. Thomfre hadde nemlig laget en dagens plan for seg selv, Heltinnen, kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. En plan som innbefattet en strandstol oppe på et fjell. Det hørtes ut som noe jeg ikke hadde sett før, så jeg slengte meg på hjul og dermed ble gjengen fra fjorårets FAD nok en gang gjengen på tur.

Burde noen ryddet i dammen?

Etter litt bunkring av mat og bensin begynte vi manøvreringen etter denne strandstolen. Jeg fikk Pandaklanen med meg i bilen slik at det ikke var så trangt i thomfre sin bil på turen, så praten gikk på veien også. Første sted vi forsøkte å komme oss opp mot denne stolen var stengt. Vi kom ikke helt den opp den veien. Men et raskt blikk på min gps viste en løst mystery innenfor 50 meter fra der vi stoppet. Så da gikk vi ut for å finne Nisser og dverge… Litt leting var alt som skulle til, og vi hadde fått en ny cache logget.

Det stod noen fine blomster på vår vei…

Deretter bar det videre langs veien fordi vi hadde sett en annen mulighet for en vei opp til denne stolen. Men det skulle ikke vise seg å være så lett å finne noen god vei der. Så til slutt måtte vi ta en liten stopp for å sjekke forholdene litt. Valget ble da å stoppe ved Pass fingrene, slik at vi da kunne logge en cache mens vi diskuterte litt. Dette var en litt kreativ utfordring, trodde vi, men det var egentlig en veldig rett fram logging. Men det er mulig at den hadde vært mer utfordrende en gang i tiden?

Det var en fin utsikt ved cachen også.

Vi fortsatte turen mot det som kanskje skulle være veien inn mot Strandstolen, men holdt øynene åpne for flere utfordringer. Og den første kom i form av multi-cachen Perleporten 1. Antall favorittpoeng gjorde at vi stoppet og tok turen litt innover i skogen for første delsteg. Og her kan vi trygt si at favorittpoengene ikke var feilplassert. Uten å røpe for mye om oppgaven blir det vanskelig å si noe mer enn at vi brukte noen minutter før vi hadde noen koordinater å kjøre videre til 🙂 Og vel framme ved det nye punktet fant vi cachen også, så oppgaven løste vi greit 🙂

Liten rådslagning om hvor vi skulle.

Litt lenger fram var det enda en multi-cache med noe av det samme temaet, nemlig Perleporten 2. En litt raskere løsning ble det på denne cachen, men det var nok en artig oppgave, slik at favorittpoengene var velfortjente her også 🙂

Heldigvis var det fin utsikt da

Etter dette fant vi ut at å komme seg opp til den nå så berømte strandstolen ble for slitsomt i henhold til resten av dagens plan, slik at vi satt kursen mer mot Steinkjer igjen. Og på den måten var det i dag min tur til å signere Steinkjer reverse Wherigo, som jeg jo stod over i går. I dag parkerte vi bilene på en fin parkeringsplass, og hadde fine stier innover mot den. Vel framme var det vel ikke så mye utsikt som jeg hadde håpet på, selv ikke om jeg gikk opp på det som så ut som en liten utsikts-stein. Men cachen, og dermed dagens femte cachetype, var i allefall logget nå.

Du kunne se ganske så langt også

På veien ned mot bilen visste jeg at TB-Hotell Trana ikke var så langt unna. De andre i mitt følge hadde signert den tidligere i helga, så jeg tok den lille avstikkeren alene. Og ble helt klart ikke skuffet over denne cachen heller nei. En flott installasjon var dette. Noen har gjort seg god flid med denne 🙂

Å få plass til alt på et skilt er ikke enkelt…

Nå var vi på sporet på flere cacher med favorittpoeng også, så Gadgetcachen i Tranamarka var neste stopp på programmet. Her skjønte vi fort hva vi skulle gjøre, men jeg måtte en tur tilbake til bilen for noe av det utstyret som alltid er med der, før vi kom oss til loggen. Mye latter fikk vi i alle fall ut av denne installasjonen også 🙂

Deretter gikk turen inn til dagens tredje multi; Sound of Music. Her ble vi nesten litt lurt faktisk, men heldigvis tok vi oss god nok tid på delsteg 1, og dermed ble cachen lett funnet også. Og vi dro videre mot en cache som jeg hadde på min gps som en løst mystery: Snorrett. Men helt løst var den jo ikke. For denne hadde jo en felt-oppgave som jeg ikke hadde husket på. Men vi gikk temmelig systematisk til verks i vårt forsøk på å finne denne. Og som vi måtte lete. Vi var sikre på hvor vi skulle gå, men fant ikke noe på alle de plassene vi lette. Og vi var egentlig i ferd med å gi opp. Men så måtte jeg bare ta meg en runde på et par plasser jeg var sikker på at den ikke var. Og jaggu tok jeg feil gitt. Den lå faktisk på en av de plassene, og det tror jeg mitt reisefølge kunne høre temmelig godt også 😀

Vi var også innom Denne kan du studere litt på, som var en mystery som både kawlii og undertegnede hadde som løst på gps’ene våre, før vi dro inn til en bensinstasjon for litt rådslagning om hva resten av dagen skulle bringe. Det var opptil flere forslag på bordet før enden på visa ble at vi tok et par cacher i sentrum av Steinkjer: Bilen, Småplukk #1 og Småplukk #2, før vi dro på det som var en kommune-jakt for de andre. Men før vi kom oss avgårde fant vi noen rør som det gikk an å leke seg litt med ved den siste cachen i Steinkjer 😀

Selfie inne i det ja 😀

Nå gikk turen rundt Snåsavatnet. Første stopp på veien ble Fossembrua, men den hadde jo jeg logget allerede i går, så for meg ble første funn For Kirke. Det er jo slik at kirkecacher ofte blir prioritert på turer, og med et slikt navn fikk jo flere av oss en del artige tanker om hvorfor vi svingte innom. Noen av oss ble i alle fall sultne 😀

Flott kirke dette.

Så plukket vi med oss Kirkebakken på tur ned mot veien igjen før vi skulle gjennomføre en skikkelig drive-in; I forbifarten. Denne bestemte thomfre seg for å ta fra bilvinduet, og da kunne vi andre bare sitte rolig mens han fikk signert loggen for oss alle 😀

Neste stopp ble Stod Samfunnshus som ble et enkelt funn der det artigste jeg fikk ut av det var de hjemmesnekra postkassene ikke langt fra gz 😀

Til og med postkassa er hjemmelaga gitt 😀

Minnesmerker fra krigen skulle prege en del av denne turen, og Jernbaneulykken var en slik cache. Ved dette stedet hadde det vært 3 episoder som var minnet på en plakat, og flere hadde mistet livet i en togulykke tidlig i krigen. Det er klart slike steder også fortjener en cache, men må den være så godt gjemt da? Vi brukte lang tid før cachen omsider ble oppdaget og vi kunne få signert loggen. Og naturligvis få beundret litt av utsikten som det også var her.

Enkel og fin minnestein

På vei til Øyingen «Starten» var en cache som ikke helt var på de koordinatene som våre gps’er mente. Men vi klarte da å komme oss på rett plass allikevel. Men hva er det med de skiltene i området da? Vi ble usikre på om det var avgift for å stoppe eller for å kjøre på veien 😀 For bom var det jo ikke over veien….

Var det avgift for å stoppe?

Camping ble rett og slett en cache vi så vidt stoppet for i veikanten på vei mot Grønøra flyplass. For joda, det fantes en flyplass her oppe. Vi trodde det skulle være en sjøflyplass, men det var bare et stort jorde. Og en cache som vi ikke fant så fort som vi trodde. Vi måtte til og med bruke trikset om å ringe en venn. Og dermed fant vi cachen. Og i det vi signerte den kom det en som skulle inn i flyhangaren. Og han lot døra stå litt oppe. Dermed var det en i følget som spurte om å få se litt der inne, og vi endte opp med å få lov til å komme inn og kikke, samt et lite foredrag om det å fly så små fly som de hadde her. Det var uten tvil dagens høydepunkt for oss alle. Vi gikk rundt og tok bilder, spurte om det vi så, Pandaklanen fikk til og med prøvesittet i et fly og fikk se på litt av de forberedelsene som må til når man skal ut og fly en slik farkost. Utrolig artig 🙂

Bilder måtte man ta 🙂

Etter en slik opplevelse blir det naturlig nok en liten nedtur når vi drar videre mot neste cache, som i dette tilfellet er Jørstadelva Krigsminne. Og når ikke cachen er så veldig i nærheten av minnesmerket heller, så ble det en rask avgang videre. Til Krigsminne Fjellgårdene. Her var det en stor stein med en minneplakett tilegnet 4 av gårdene i området for deres innsats under krigen.

Neste stopp ble en kirke bygd med stein: Snåsa kirke. Kirken var en flott bygning selv om jeg ble mer fascinert av at noen reiser en bauta over at noen flytter fra bygda. Det forundret meg gitt 🙂

En staselig kirke

En rask stopp innom Don it mahte samigiela som jeg er usikker hva betyr. Men her var det greit å være mange i følge når toget skulle til å komme. Så vi virret litt rundt sånn her og der, tok noen bilder og lot kawlii finne fram cachen og signere den. Og så var vi i bilene før toget kom inn på perrongen 😀

Burde det ikke stått på samisk her også?

Nå var neste cache på programmet et veldig bevisst valg; Sterk strøm ved Snåsavatnets bredder. Denne cachen skulle nemlig bli muumitrollets funn nummer 3000. Så vi andre lot han lete en god stund alene først. Jeg tok turen ned til vannet og kikket litt utover her mens jeg ventet. Etter en stund ble det klart at vi alle måtte trå til og lete, og omsider ble cachen funnet. Dermed kunne de obligatoriske bildene taes og vi kunne puste lettet ut på hans vegne. Mens vi står der etter funnet kommer det en bil med noen andre cachere inn. Vi funderte på om vi skulle bli stående og se på at de lette, men det var ikke nødvendig…. For der var det rett fram, plukke fram cachen og så kjøre videre. Mon tro om det kan ha noe med at en av de har funnet den før 😀

Loggen blir signert

Den neste cachen som jeg fikk funn ved i dag gav en god følelse. For noen måneder siden hadde jeg nemlig en DNF ved Sjøormen Kudulla. Da var jeg på vei nordover for å logge Nord-Norge, og brukte en del tid på å lete etter denne. Men måtte reise med uforrettet sak den gangen. I dag derimot, da ble det funn omtrent uten at jeg hadde kommet meg ut av bilen en gang. Merkelige greier. Men kjekt å få fjernet en DNF da.

Utsikt minus sjøorm

Etter stopp ved en cache jeg allerede hadde logget, var turen kommet til BMT #257 (Stadion). Denne cachen gikk det raskt å finne, og vi dro via en annen BMT-cache (som jeg hadde logget i desember) til en cache som jeg hadde planlagt å logge i desember; Rasteplass Braseth. Denne cachen er markert som vintersikker, så det var derfor jeg tenkte å kjøre innom den da, men det som var problemet den gangen var at rasteplassen ikke var brøytet. Så da måtte jeg hoppe over den da. Men nå i dag var ikke snø noe problem. Så dermed ble det et stopp på en grei rasteplass, og et greit funn. Men så begynte regnet å komme litt.

Ikke så innbydende å sette seg ned i regnvær

BMT #331 Fifty caches of grey 1 ble logget i litt økende regnvær, der vi gikk inn den ene siden og ut den andre i forhold til cachen. Nå begynte det å bli nok caching for dagen, så vi kjørte til campingplassen de andre bodde på. Der tok jeg farvel med gjengen, og kjørte mot Trondheim. Men siden regnet kom mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en rask stopp for litt mat, og finne meg en grei plass for å overnatte, siden det tross alt er langhelg 😀

Dagen i dag gav meg tilsammen 33 funn, og ikke en eneste DNF. Helt utrolig 😀 Takk til Heltinnen, kawlii, muumitrollet, Pandaklanen og thomfre for en trivelig tur i dag 🙂

Fant vi jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Kristiansund – Trondheim (med omveier)

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Etter noen timer på øyet var det klart for å reise videre. Også denne dagen var blitt planlagt som en deltur på cachetur.no. Rett og slett fordi de var både kommuner som skulle logges og nye sektorer som vi ikke skulle bomme på. Det er jo litt surt å oppdage en sektor man kunne ha logget lenge etter at man har kommet hjem 😀

Stemplet i brevboksen

Første stopp var letterboxen Letterbox via Webkamera – D_Leslie_A #53 som vi oppdaget ikke helt var innenfor regelverket. Vi hadde lett etter den der den burde finnes, utenfor sonen til den tradisjonelle cachen, men ikke funnet den i går kveld. I dag hadde vi litt mer å gå på, og fant den godt inne i den nevnte sonen. Slikt er litt kjedelig, men jeg fikk nå tak i stemplet, og ikke minst, den gav oss anledningen til å se et nokså folketomt Kristiansund en søndag morgen 🙂

På vei ut av Kristiansund forsøkte vi også å se etter cachen BRATTHALLEN, men den har aldri blitt funnet. Og ut fra området og det vi kunne klare å se, så kommer den nok ikke til å bli det heller, da den nok blir arkivert uten funn om ikke CO snart gjør noe. Dermed gikk turen utover Averøya. Der var det flere fine plasser som stod på programmet, først ute var Sveggvika, med informasjonsskiltet som Ylvis-brødrene samlet inn penger for å sette opp. Når det i tillegg er en flott utsikt der, så er det jo en ren vinn / vinn-situasjon for meg.

Her er norsk natur flott

Deretter ble det et stopp på parkeringen til Bremsneshola for å finne denne cachen også, men tur til selve hulen, det ble det ikke denne gangen. Men det frister å ta turen dit på et annet tidspunkt ja. Og deretter ble det tid for en liten klatretur opp til cachen Kirkevågen som jo var litt høyt oppe slik jeg kjenner CO liker de er 🙂 Dessverre var det lite med utsikt der jeg satt og signerte loggen, men ved å gå litt lenger bort, så kunne jeg se hva det var jeg egentlig kunne ha sett om ikke alle de trærne var i veien 🙂

Idyllisk

Deretter var det tur ut til Bruhagen og litt informasjon om dette lille tettstedet, men rett før jeg parkerte bilen så jeg at det befant seg en multi her også, og i det jeg ser navnet på den, så vet jeg at den bare må besøkes. Carl Fredrik Hellevang-Larsens plass kunne jo ikke være ulogget når man først er på disse kanter av landet. Ikke var det en vanskelig multi heller, så det gikk både fort og greit å finne fram til den 🙂

Her måtte vi jo bare stoppe da

Den neste cachen hadde jeg tydeligvis en DNF på tidligere, for i det jeg kommer fram til området kjenner jeg meg igjen. Men neida, ikke denne gangen heller. Nok en gang ble det en DNF på bridge over troubled water. Nå var denne en cache som skulle dekke inn en sektor i den tidligere nevnte challengen, så en kikk på gps’en tilsa et besøk på Bird`s home i stedet. Denne lå i samme sektor, og etter å ha kommet fram til et fint område kunne en sliten cache finnes fram. Denne er til og med i beskrivelsen meldt at CO ikke lenger er aktiv, så hvor lenge den får ligge slik den er nå er vanskelig å si. Den var i alle fall ikke noe trivelig syn. Men den ble nå logget.

Nok et fint stoppested

Vi var nå i Eide kommune, og hadde enda en cache i denne kommunen på planen, nemlig Lydløypa #24 Nostradamus‘ testamente. Med gode parkeringsmuligheter på en søndag, så ble det et enkelt funn. Og dermed var det på vei til Fræna kommune der Aureosen var eneste cache på planen. Aureosen var et flott lite natur-reservat, der det akkurat var i brytning mellom vinter og vår, da det var mye is på vannet, men det var begynt å komme knopper på trærne.

Litt antydning til is på vannet

Så var turen kommet til dagens første nye kommune for meg. Cachen ved navn Hollingen er en av de som ligger på fastlands-siden av Aukra kommune. Ikke nødvendigvis den enkleste cachen å komme til med en høy terreng-grad, men siden den ligger på fergekaia, så var det verdt å se på den. Parkering er jo sett temmelig greit når man er på slike områder, og da var det å se hvor høyt man skulle. Jeg kom meg greit opp på rett nivå, men det tok en del tid før cachen ble lokalisert allikevel. Det viste seg at den var langt enklere å oppdage nedenfra 🙂 Men dermed var kommunen dekket opp i alle fall.

Det var ikke meg som ødela altså 😀

Så ble hjemturen virkelig startet, og veien ble lagt gjennom Molde for å logge noen sektorer der. Først ut var et par cacher i serien The old county road, nemlig #08 og #01. Det virket som disse to var de enkleste å ta på denne turen, da den gamle veien var omgjort til gang- og sykkelsti. Et flott tiltak, som kanskje vil bli benyttet av meg en gang i framtiden, hvem vet?

Godt vi ikke skulle opp her

Deretter ble det et stopp på en liten strand som inneholdt noen helleristninger, men de var dessverre glemt når loggen ble signert, så da ble det bare cachen Storvika og synet av en flott strand som ble utbyttet her. Videre gjennom Molde før bil-gps’en mente at den hadde en lurere rute enn jeg hadde sett for meg. Men siden jeg ikke var enig, så ble det heller et lite stopp for å snu bilen, og det endte opp med at cachen I feel the need … the need for speed (MOL) ble logget også. Selve cachen ble funnet på bakken under det jeg tror var rett tre, men det var konglene i det andre treet som var mest interessante. Et tre med bare kongler, og ikke noe annet på…

Og det var noen av de også 🙂

Etter å ha kommet mer på rett vei, ble turen lagt innom FILL UP SERIES #3 – Årø bensinstasjon selv om både bil og folk hadde nok drivstoff nå 🙂 Så var neste cache planlagt for å dekke en ny sektor. Mystery-cachen Biep Biep Biep var løst fordi den ligger i sektor 338 som jeg manglet før denne turen her 🙂 Vel, helt fram til gz her kom jeg vel egentlig ikke i følge min gps, for denne ville ha meg lengre ut. Men heldigvis ble cachen funnet veldig enkelt uten å trenge noe spesial-utstyr som dykker-drakt 😀

Så var det tid for dagens andre nye kommune, nemlig Gjemnes. Det var en temmelig lang bit å kjøre til den neste på listen, og plutselig oppdager vi et skilt som peker mot en bauta. Med utforskertrang og god nok tid, så tok vi turen nedover, særlig siden det var en cache i den retningen også. Cachen var Furset, men den var lokalisert et godt stykke unna den aktuelle bautaen. Men den var et lite minnesmerke over framgangen på bilveiene i det minste 🙂 Men det er klart, har man først kjørt så langt ned, så må man jo kjøre for å finne bautaen også. Det ble litt sakte kjøring på et parti, da det lå mye is over veien der, men bautaen ble omsider oppdaget. Men det var ikke så mye om å gjøre at den bare ble kjørt forbi altså. Så veldig godt merket var den ikke…

Rugebautaen var ikke helt lett å finne gitt

Den første planlagte cachen i Gjemnes var Hjorten i Miljøgaten som både hadde et godt hint som fikk oss til å se på utskjæringene som hang her, og tydelig henviste til skulpturen som var like ved. Men jeg må innrømme at jeg ble mer opptatt av veinummeret som gikk herfra, og fant ut at det nok kunne være temmelig varmt her, siden vi vel var nær «Highway to Hell» 😀

Litt tørr fiskedam kanskje?

Det ble et greit funn på neste cache også, FILL UP SERIES #5 – Batnfjordsøra BO. Litt usikker på plasseringens mulighet til å bli værende hele tiden, men den er nå logget. Og så måtte jeg kikke meg litt rundt også, og oppdaget en liten «park» inne i buskene her, som helt sikkert hadde vært fin å ta en pause ved om været var enda litt bedre. Ikke at det var dårlig, men akkurat nå var det ikke fristende å sette seg ned 🙂

Hvorfor stod denne midt inne i noe buskas?

Kirke-cacher pleier å være greie å finne, men ikke den neste på lista. Gjemnes kirke hadde et par DNF før også, og det ble ikke noe funn på oss her heller. Så da var det å se litt mer på gps’en og finne ut at Krifast kunne være neste stopp. Vi kom inn på en artig liten plass, med både statue av Keiko og noen for meg ukjente. Og cachen her ble greit funnet også, da det ikke var så mange andre her som kunne observere letingen i dag.

Tingvoll var en kommune som nesten ble en gjennomfarts-kommune på denne turen, men jeg hadde satt opp Bergsøysundbrua som et alternativ dersom sektoren ikke ble dekket i går. Nå ble den jo det, men hvorfor kjøre forbi allikevel? Så et lite stopp ble det tid til. Cachen ble greit funnet, og nedi den lå det smileys. Men den som jeg oppdaget hadde mer formen som en DNF. Dette syntes naturligvis jeg var temmelig moro 🙂

Noen som ikke fant cachen?

Så var det ferga over til Halsa, og utrolig nok ble det omtrent å kjøre rett ombord. Dermed ble det ikke tid til å omprogrammere bil-gps’en før vi var over. Da måtte det jo bli et lite stopp rett etter fergen, og det var jo temmelig bra. For i tillegg til et info-skilt her, så stod det et skap med troll. Dette var virkelig noe å studere litt. Artig med slike opplevelser 🙂 Og joda, det var jo en cache her også…

Artig skap

Den forrige cachen ble funnet på bakken, og tror du ikke den cachen som skulle henge på gjerdet ved Halsa kirke også lå på bakken da? Det ble litt leting etter den, og det var nesten så det ble en DNF før bakken under opphenget ble undersøkt. Og der var den jo. Da ble den hengt tilbake på plassen sin før vi tok fatt på turen mot en ny kommune.

Kirka var nesten litt godt gjemt fra cachen

Jeg har aldri før cachet i Surnadal kommune, men med cachen Not another church er den saken gjort noe med. Det ble noen ekstra kilometer på bilen for å komme oss innom denne, men hva gjør vel det? Og på strekningen tilbake ble det også et stopp innom Skytter-Tølløv siden den lå på veien. Artig historie om den bautaen som står på denne plassen her. Og jeg lurer fortsatt på hva som var bruken av de to stengene på den lille brua like ved?

Bautaen over Skytter-Tøllev

Nå var vi tilbake på sporet mot Trondheim igjen, og neste stopp ble E39 – lang rett strekning. Dette er en cache som ligger i sektor 0-1 og som da var siste nye sektor for meg på denne turen. En enkel og grei cache, og selv om det stod et skilt som viste vei til Keikos gravhaug herfra, så var det ikke aktuelt med en stor omvei dit. Nå var det heller å komme seg videre, til Valsøyfjord kirke, som var siste cache i Møre og Romsdal på denne turen.

Nesten litt gull-farge på denne kirka jo

Nå var mørket kommet, så det ble mindre å se omkring, så det ble bare 2 korte stopp på E 39 – Staurset / Renndalen og Vinje kirke før resten av turen ble foretatt uten noen flere stopp. Vel framme i Trondheim hadde bilen kjørt ytterligere 376 kilometer, slik at turen tilsammen hadde gått over 624 kilometer. Men med 59 funn, 4 nye kommuner og flere nye sektorer i bagasjen klager man jo ikke. En fin tur ble det.

En fin himmel på kvelden

Hvor er jenta fra Aure Frukt og Tobakk?

Dagens kommuner i Sør-Trøndelag

Dagens kommuner i Møre og Romsdal

Det finnes en rekke kommuner som jeg enda ikke har cachet i. Og sakte, men sikkert blir disse færre og færre. Denne helgen var tanken å få noen nye kommuner i Møre og Romsdal. Derfor ble det til at jeg laget en tur på cachetur.no som jeg delte inn i 4 delturer, for å kunne holde en god oversikt. Med på turen skulle også Snilja være, så da var det godt med selskap på turen også. Så etter en litt lang morgen, ble deltur 1 tatt fram, og bil-gps’en satt opp i retning Edøy.

Trondheim – Sandvika

Turen var naturligvis lagt opp for å kunne samle noen nye sektorer til challengen Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14 når turen uansett skulle passere noen nye sektorer. Derfor ble det til at første stopp ble ved Orkanger der mystery’en Can You Resist Color Elements?? ble første stopp. Til tross for at det er lørdag formiddag, så er det greit å lete og finne denne. Deretter gikk turen til E39, og med det turens første DNF. Nå hadde ikke min gps helt fått med seg hvor i verden den var enda, men uansett hvor mye som ble gjennomsøkt, så var den ikke til å finnes i dag. Men, DNF er en del av spillet det. Så da kan det veldig godt skje at jeg kommer tilbake dit en gang 🙂

Så var det ut til mer landlige områder. Ved Gangåsvatnet lå det tydeligvis god is, for det var flere som gikk på isen der ute. Men etter å ha sett litt rundt, så var det bedre å komme seg litt videre. Det ble litt klatring oppe ved Stokkhaugen Bedehus, etter en cache med terreng-grad 3,5. Greit å ha nok hjelpemidler med seg på slike turer da. Ved Hundså bru ble det litt tid til å kikke litt på isen som lå på elva nedenfor, siden vi stod på en snødekt bru som ingen kom til å kjøre på denne dagen i alle fall.

Bilen var der nede 🙂

Ved cachen E39 – utsikt over Vasslivatnet var det virkelig utsikt som gjorde godt for øynene. Vasslivatnet var dekket med is og snø, og hele badet i en strålende sol. Da gjorde det ikke så mye at bilen tok litt nedpå i det vi kjørte inn på parkeringsplassen. Denne utsikten veiet opp for mye. Men siden vi tok nedi litt på tur ut igjen også, så fant jeg det best å sjekke bilen litt ved neste stopp, som ble Dyrneskafeen. Men siden det ikke var en åpen kafe, så ble det et relativt kort stopp 🙂

Flott utsikt var det 🙂

Nå var det første nye kommune som stod på planen, nemlig Aure. Og for en utsikt å få ved første cache til og med. Navnet på cachen gav klare tanker om både norsk natur og om hyllest til denne: No ser eg atter slike fjell og dalar. Og det gjør man virkelig her. Og i sol er jo dette bare noe av det ypperste man kan se 🙂 Og selve cachen, eller rettere sagt festet og gjemmestedet, var godt arbeid. Bare så synd at jeg synes denne terreng-ratingen var satt for lav. Når jeg trenger hjelpemiddel for å replassere den, så er det høyere enn 1,5…

Det var skikkelig blå himmel også.

Fergekaier og broer er det en del av i denne kommunen. Og mange av disse har en cache i tilknytning også. Men den første var tydeligvis en temmelig nedlagt fergekai, Fergekaier i Aure #10 – Stemshaug fergekai. Selv butikken som hadde skilt her var temmelig forfallen. Men en småbåthavn, det hadde de der. Litt lenger bort var det en skole med en tilhørende gapahuk. Denne gapahuken så fint til, men dessverre var cachen ikke i en så god forfatning som man skulle ønske. Loggboka var så frosset at det var umulig å få åpnet den.

Småbåt-havn, det hadde de…

Deretter gikk turen til Bruer i Aure #2 – «Torsetsundbrua», og en bru som gikk over veldig blått og fint vann. Og så hadde den utsikten som så mange andre steder her også. Deretter gikk turen til en annen cache i samme sektor, nemlig Velkommen til Aure sentrum – Vean. Denne cachen var ikke helt enkel å få tak i, da jeg først stolte litt for mye på gps’en, og dermed ble letende en del på feil sted. Til slutt ble det å stole på at hintet var mer å sjekke, og cachen ble funnet 38 meter unna der min gps mente den burde være. Deretter gikk turen for å finne The BEST cache, men den var overhode ikke å se. Det ble en del leting, men noe cache-funn ble det ikke. Dermed DNF nummer 2 i dag.

Fristende vann

Bruer i Aure #10 – Litlsundbrua gav årets første hestehov også. Vi har ikke passert midten av februar enda, og vårtegnene kommer fram. Det er nesten litt skummelt. Men samtidig er det jo et godt tegn også. Det skal jo bli vår igjen 🙂 Forøvrig var det også en dør ved denne cachen her, som det kunne ha vært morsomt å sjekke litt bak, men den var låst. Og siden beskrivelsen sa det var høyt ned bak den, så fant jeg ut at det var bedre å kunne kjøre videre 🙂

Årets første hestehov

Neste cache var lagt inn på planen fordi den hadde en del favorittpoeng, og i tillegg hadde den en god cachebeskrivelse. Og cachen gav en god opplevelse. Både selve beholderen og plasseringen av cachen stod i stil, og turens første favorittpoeng ble utdelt til Solskjel Battle fra min side. Derfra gikk turen innom Gullstein Kirke som bragte mer leting enn planlagt. Cachen var ikke så lett å finne, og dermed ble det akkurat så vi mistet fergen til Edøy som var målet for første tur. Det ble litt leting etter cachen Sandvika på kaien der, men etter å ha gitt opp den, så fant vi ut at vi skulle hoppe over deltur 2, og heller gå rett på deltur 3. Dermed var de første 14 funn og 194 kilometerne gjort unna. Bare resten igjen 🙂

Cachebeholderen skjuler noe

Sandvika – Kristiansund

I og med at jeg hadde med en TB som helst skulle til en cache på Smøla, så var jeg nødt til å få den plassert i en cache ikke så langt unna. Og den nærmeste med plass til den var den første på den nye planen, nemlig Tustna IL.  Her ble det et stopp temmelig rett ved siden av gz, men det ble litt leting etter cachen, da det var en del områder her som godt kunne inneholde boksen. Men den måtte jo finnes. Og heldigvis, etter en stund kom den fram. Og til alt overmål hadde den også reklame for cachetur.no som jeg ikke hadde sett før.

Egenprodusert reklame liker vi

Neste raske stopp ble en såkalt urban cache, Tustna urban, som ikke var så veldig ofte besøkt. Men det er kanskje slik her ute 🙂 Deretter ble det å se litt på Leira skole og Gammelbutikken som begge hadde mye og god informasjon på cachebeskrivelsen.

Neste cache på planen var valgt ut på bakgrunn av favorittpoeng, så jeg gledet meg litt til å se denne. Dampskipskaia på Leira var cachen, og i det parkering var unnagjort så jeg heldigvis at det gikk an å lete litt uforstyrra etter cachen. Det ble litt leting på de vanlige plassene, før en lur installasjon plutselig åpenbarte seg. Det tok fortsatt litt tid å få tak i loggen, da den satt litt fast, men fram kom den til slutt, og den fortjente turens andre favorittpoeng. Og så gikk det an å nyte litt utsikt etterpå 🙂

Enda en nydelig solnedgang

En stor cache som ligger veinære kan man jo ikke kjøre forbi, så derfor fikk også Linvågvatnet et besøk. Den ble relativt greit funnet , til tross for dårlige koordinater. Men jeg hadde jo lest nok logger til å vite hvor jeg skulle gå da. Deretter gikk turen til den siste cachen i Aure kommune, nemlig Ratatosken. Denne var både i en ny sektor, og hadde en beskrivelse som gjorde den interessant. Og vel framme der gikk det greit å finne cachen også. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det hadde vært moro å klatre litt i det treet der. Men da hadde nok ferga gått uten min bil ombord…

Det kunne jo ha vært en klatre-cache

I køen for ferga ender vi bak en bil som tydeligvis har vært på en mer strabasiøs tur enn min bil har. For min var ikke i nærheten av å være like skitten. Det var helt klart. Men strabasiøs blir letingen etter neste cache, for den lot virkelig vente på seg. Seivika fergekai skulle vel egentlig ha vært en temmelig enkel cache å finne, men når ikke hint stemmer med noe, og nullpunkt blir langt unna alt som kan letes på, så tar det sin tid. Men den ble da til slutt funnet, og det gikk an å kjøre videre til Kr.sund Airport, Kvernberget, Coin & TB Camp.

Så møkkete var ikke min bil altså

På vei mot turens earthcache, K – feldspar – D_Leslie_A #54, ble det en del kronglete kjøring i og med at bil-gps’en ikke helt skjønte om vi var lastebil, sykkel eller bil. Den hadde i alle fall veldig mange forslag til rute bort, men ingen av de passet egentlig helt. På den ene av de møtte vi til og med noen av de mer lokale individene, så det var bare å kjøre sakte og forsiktig bort. Etter litt fram og tilbake kom vi da omsider fram til rett plass, og kunne inspisere de geologiske fenomenene som cachen omhandlet.

Litt feilkjøring, og lokal-befolkningen står og glaner 😀

Et av målene i Kristiansund var multien Kristiansund – The four lands, som ville ta oss over alle fire bydelene. Så derfor var det lagt opp til å besøke noen tradisjonelle cacher i nærheten av de stedene også. Og siden jeg ikke hadde planlagt hvor jeg trodde sluttboksen lå, så startet vi med Norsk klippfiskmuseum. På vei inn mot delsteg og tradisjonell cache møtte vi noen blålys som kjørte foran oss innover. Men heldigvis tok de til slutt en litt annen vei. Og etter litt ordning, så endte vi opp på korrekt plass for den tradisjonelle også. Og fant den omsider etter litt leting.

Et av mange like informasjonsskilt

Neste tradisjonelle i tilknytning til denne multien var Dødeladen Café, et sted som jeg trodde skulle være utenfor drift, men der det helt klart var mange folk på denne lørdagen. Det betydde at man måtte være litt observant ved logging. Heldigvis gikk dette veldig greit, og til alt overmål fikk jeg se et skilt ute på vannet som ble en god humoristisk vending også. Jeg er litt usikker på om det var et stativ for måser eller for de som maser 😀

Var det måse eller mase-stativ?

Så var det inn mot sentrum, og den tradisjonelle Nordmørskafeen, en kafe som var stengt nå så seint på en lørdag. Litt synd at den var stengt da, for det hadde vært artig å kikket inn der. Men vi fikk sett at de hadde merket pynten på utsiden i alle fall. Så ble det plutselig en rask stopp på Midt i mellom, sånn innimellom alle de andre cachene, før det deretter ble å finne multi-cachen. Der kom vi inn på en tidligere kjørt vei, og fant sluttboksen akkurat der den burde være. Og så ble kvelden avsluttet med å lete etter, og finne, cachen Kirkelandet kirke.

Her får du ikke stikke av med pynten nei

Dermed var det blitt 16 funn på denne andre delturen, og da tilsammen 30 funn på hele dagen. Og med det kunne natten senke seg. Og bilen hadde nå gjort unna 248 kilometer på veien 🙂

« Eldre innlegg