Kategori: CITO-event

En sorteringskategori for å kunne finne igjen bilder eller bloggsider om CITO-eventer på nettsiden

Q-jakten

Heldigvis ikke der vi sov

Så var det på tide å sette nesa nordover igjen. Etter en god natt på Froland hostel måtte vi naturligvis tilbake til Tromøya en siste gang. Planen jeg hadde laget på cachetur.no skulle jo plukkes opp og følges 🙂 Det var noen sektorer, og mange kommuner som skulle dekkes opp i dag.

Men aller først foretok vi et stopp ved E18 Arendal TB & Coin Hotel, som vi har kjørt forbi mange nok ganger nå. Sånn tidlig en søndags morgen, så kunne vi parkere omtrent som vi ville. Men det hindret oss naturligvis ikke i å ta en litt feil vei på tur inn til selve cachen må vite 😀 Men den var en artig variant som jeg ikke har sett før, så da ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Her spørs det hvor lenge treet står

Så skulle vi delta på Vikings leaves no trace, da et CITO aldri er å forakte. Igjen var det mange folk som hadde møtt opp, så det ble å ta en skikkelig runde for å finne noe søppel. Underveis ble det også snakket med opptil flere andre cachere, og vi logget unna Hove leir, Hove Teltscenen og #1 Folkestien sammen med forskjellige personer. Og til slutt, rett etter at søppelet var avlevert, så logget vi Velkommen til Hove siden dette passet bra til å bli siste cache på denne øya her. I alle fall for denne gangen.

Leker de gjemsel?

Så var det å begynne å sanke nye kommuner igjen. Vel, den første hadde jeg fra før da. Det var Gjerstad kommune. Dette var kommunen som de andre nå manglet for å ha cachet i alle kommunene i Aust-Agder. Så en DNF var jo helt utelukket. Men for å sikre oss, så hadde jeg plukket ut 5* TB Hotel & Apartments «Under Construction» som cachen vi skulle besøke. Og vi var jo ikke de eneste heller. I det vi kom kjørende inn, så kunne vi lett se hvor cachen var. Det stod allerede noen og logget den… Jeg lurer litt på hva de som satt på benken omkring tenkte når det kommer kjørende flere biler, alle går inn under et skilt, og når de kommer ut igjen, så drar de 😀 Men helt klart, dette TB hotellet hadde stor klasse og var vel verdt tiden det tok å logge det, og mere til 🙂

Naturen tar tilbake hintet 🙂

Så skulle vi tilbake til Telemark igjen. Kragerø kommune er jo en av de kommunene man alltids passerer på vei rundt sørlandet. Det har jeg jo gjort mange ganger etterhvert. Og har cachet i den kommunen også. Så hvordan gjøre dette mer spennende? Joda, vi tar en liten avstikker naturligvis. Dermed blir det en stopp ved Bjortjenn. Dette var en fin liten plass, der vi så litt på vannet, og enda mer på sporene etter beveren som tydeligvis holder på å jobbe med et lite prosjekt her. Så det kan være litt problematisk å finne hintet igjen neste år 😀 Men var dette så veldig spennende da?

Her har jeg aldri vært før

Ikke helt, jeg skal innrømme det. Men under planleggingen av turen, så hadde jeg fått det for meg at også jeg skal få en ny kommune her, så da tok vi turen opp til Drangedal kommune også. Det var jo ikke mange kilometerne med avstikker for denne. Og den første vi kom til var Drangedal Kommune. Parkering veldig rett ved og et enkelt funn var det også. Men denne var så på grensen av kommunen at jeg ville sikre meg litt. Så derfor dro vi også noen hundre meter lengre inn, bort til Fanthåla. Det ble rett ut og et raskt funn før bilen ble snudd og vi kunne sette kursen tilbake mot E18 igjen.

Utsikt ved cachen var det

Så skulle vi gjennom Bamble kommune også. Her hadde vel planleggingen min ikke helt fulgt mine egne retningslinjer, for cachen som vi hadde på planen lå i feil retning. Jeg hadde gått etter favorittpoeng på denne utvelgelsen. Men heldigvis var det en cache med nesten like mange favorittpoeng på denne veien vi kjørte også, nemlig Nano TB-hotel – E18 Bakkevann – Øst. Dette med et nano TB-hotell, det har vi sett før, noen av oss. Men det gjorde ikke funnet mindre morsomt for det. Og på samme rasteplass, så kunne vi også logge Julestemning som også var en god cache, så her ble det valuta for stoppet. 🙂

Jeg liker jo earthcacher, så da setter jeg jo gjerne disse på planen også. Og i dag skulle siste earthcache på denne turen logges. Rugtvedt – Høgenhei ble det litt styr for å finne en parkering til, men selv med litt omkjøring, så kom vi jo fram og fikk tatt bilder nok til at tegninger kunne lages. Og det å se på dette landskapet, det synes jeg var kult. 🙂

Har noen kjørt litt fort?

I Porsgrunn kommune var det en cache som det virket som vi måtte ta en del omveier for å komme til, nemlig Telemark TB and coin motel. Men vi fikk ikke så veldig mange omveier av det. Veien var jo allerede en omkjøring grunnet noe veiarbeid, så vi sneglet oss fram mot de avkjøringene vi skulle ta. Og midt oppe i en lang strekning med veiarbeid, der kunne vi kjøre av og parkere bilen for å gå noen få meter. På en sånn ekstra helligdag, så var det jo ingen som jobbet her heller, så vi kunne gå veldig uforstyrret bort til rett plass. Men uten å finne noen tb’er (noe som er veldig naturlig denne helga), så var vi raskt tilbake i bilen igjen 🙂

Litt utsikt ikke så langt unna cachen

Det normale nå ville jo ha vært å fortsatt videre langs E18, men hvorfor skal man nå gjøre det da? I alle fall ikke om man jakter litt på noen av disse utfordringene som enkelte av de blå spørsmålstegnene på kartet gir. Og i dag skulle vi sørge for at Munkeli kunne kvalifisere seg til en slik i Trondheim. Selv om det betydde at vi tok en litt annen rute. Så derfor satte vi nå kursen mot Skien. Og langs den veien (omtrent i alle fall) befant Huset Med Det Rare I – TNB#26 seg også. Vi parkerte ikke så veldig langt unna selve installasjonen, og tok en liten titt på den. AnetteSt begynte å skulle tenke litt på hva oppgaven her kunne være, når Munkeli plutselig sørget for at vi kunne signere loggen. Noen ganger er det greit å ha vært på andre cacher før 😉

Inngangen til alleen

Nå var ikke avstanden så veldig stor opp til Skien kommune heller, så det tok ikke mange minuttene før vi var parkert ikke så veldig langt unna Borgestadalléen. Dette var en flott rekke med trær, bare så synd at ikke denne cachen var like flott som jeg tror den har vært i sin tid. Noen hadde gjort noe med boksen, slik at vi ikke kunne finne noen logg på stedet. Og det å legge igjen en nødlogg ville mest sannsynlig føre til søppel ute i naturen. Så hva gjorde vi da? Joda, denne gangen signerte vi i stedet selve cachen vi. Dermed kan jo CO se at vi har vært her, når cachen blir renovert 😀

Men for å sikre oss litt, så hadde vi enda en cache i denne kommunen, nemlig Kjente personer 1. Her hadde allerede magneos logget denne, så det ble derfor et veldig lett funn for oss andre tre. Ikke alle funn trenger å ta lang tid, nei…

Siste kommune i Telemark på denne turen, det var Siljan. Her var det antall favorittpoeng som gjorde at AUTO´N var satt på planen. Og idet vi kommer kjørende inn mot rett plass, så reklamerte de veldig for den beste softisen i området. Og det var mange som tydeligvis hadde planer om å teste denne. Vi hadde forsåvidt ikke det, så vi fant en annen softis i stedet vi. En godt gjennomført cache ble funnet på gode koordinater. Og siden den soft-isen tydeligvis var veldig god her, så var det ingen av de som satt eller sto ute som la merke til oss heller 😀

Multier er jo av de cachetypene jeg liker å logge. Og da er det vel ikke noen stor overraskelse at jeg planlegger en del i forkant av turer heller. Og samler informasjon der jeg har muligheten. Nettopp av den årsaken, så sto også Samarbeid i Grenland – Siljan på planen for logging i dag. Ikke at vi skulle innom hele løypa, men vi skulle signere sluttboksen på den. Så en av oss måtte holde litt oversikt etter Pompel eller Pilt, mens vi andre leita fram cachen og signerte den slik at vi kunne sette kursen inn mot Vestfold.

En gammel kirke

Dette var nemlig et fylke som både AnetteSt og Munkeli manglet. Så et funn her var rett og slett påkrevd. Nå pleier jo ikke kirkecacher å være så veldig vanskelige, og det var jo heller ikke Styrvoll kirke. En skikkelig gammel kirke som vi fikk oppleve på denne plassen her. Og slike bygninger er flotte der de står, badet i sol på slike fine dager som denne 🙂

Etter noen flere mil på veien (2 er tross alt flertall), så skulle vi innom På vei til jobb #84 Advent i Hvittingfoss. Og her var det folksomt. En del folk, og enda flere hestekrefter var samlet på dette stedet nå i dag. Så det ble litt kikking på biler for de som er veldig intressert i det. Så mens Munkeli siklet på slike dyre biler, så var magneos mer opptatt av å få logget cachen i en kommune og et fylke han ikke hadde fra før. Jeg liker mer tankegangen til magneos her jeg altså 😀 Deretter hadde vi et lite stopp ved en Norgesboks som jeg hadde fra før av, før vi dro ut i ingenmannsland…

Munkeli manglet nemlig en utlegger som starter på bokstaven Q, og den hadde vi funnet for ham i Flesberg kommune. Det var jo en kommune som heller ikke jeg hadde, så det å kjøre innom her var ikke en stor omvei da 😀 Første stopp her ble Juvenesveien siden den lå i avkjøringen vi skulle ta. Det ble et raskt funn før vi måtte ut med litt bompenger for å komme oss helt opp dit vi måtte.

Et flott vann her

For Djupevatnet N var den utvalgte cachen der en DNF var helt klart en umulighet for oss 🙂 Vi kom oss opp til rett område etter å ha kjørt noen svinger og lurt litt på hvorfor en cache blir lagt så langt inn. Men etter å ha passert en litt spesiell plass, så kom vi inn til den planlagte snuplassen. Derfra ble det litt terreng i form av ned-kappede trær som skulle danne hindringene fram til selve cachen. Men med god innsatsvilje ble også denne logget, naturlig nok.

Hvor er dansken?

På tur innover passerte vi noe som så ut som tatt ut fra en sang av Øystein Sunde. Nemlig den plassen som plutselig oppstod etter at en danske med campingvogn hadde fått motorstopp. Og derfor måtte vi jo se litt på om det fantes en cache her også. Og joda, det gjorde det. Så derfor måtte vi ta en liten stopp for å logge Blåberg fjellstue også. Etter litt leting og enda noen flere bilder, så var vi fornøyde nok til å kjøre videre 🙂

Under planleggingen av denne turen, så satt jeg sammen med magneos og kikket på kartet. Når vi allikevel skulle ha en avstikker opp denne kommunen her, så var vi jo ikke så langt unna Rollag kommune heller. Helt klart en kommune vi ikke bare stikker innom. Og vi så et par mystery som var de nærmeste for ruta vår. Vi klarte å løse Fossanåsen, så da tok vi turen bort til denne. Vi kjørte inn på rett område, og så ble det litt leting. Uten en geosjekker på cachen, så er vi jo litt spent på om vi har løst den på rett måte. selv om denne typen oppgave var kjent nok den, altså. Og så lurer vi jo på om koordinatene er gode nok også. Men etter å ha spredt oss litt ut over området, så kunne jeg plukke fram boksen, og vi kunne alle krysse av enda en kommune på listen vår.

Ikke den vakreste stavkirka

Når vi kjører såpass langt, så forsøker vi jo å holde oss til planen vår, men det hender seg at vi ser noe som gjør at vi gjerne vil ta en ekstra stopp. Vi så et skilt til en stavkirke, og de er jo ofte et flott syn. Så en kjapp kikk på gps’en min viste at det befant seg en cache her også. Så da svingte vi av. Og ble litt skuffet. For denne stavkirka var ikke like fin som noen av de andre stavkirkene vi har sett. Og det har blitt noen av de, både på denne og på andre turer. Men når vi først har stoppet, så måtte vi jo logge cachen også, det var nå veldig sikkert 🙂 Så på den måten ble det et smilefjes ved Flesberg stavkirke også.

Så skulle vi også logge en letterbox hybrid. Så vi skulle inn på litt privat område. Det hadde vi jo sett på cachebeskrivelsen, og siden jeg hadde gjort et forsøk på å løse den hjemmefra, så hadde jeg også sett det på kartet. Men til tross for små protester fra AnetteSt, så ville jeg se Nissekonas kjøkken. Vi kjørte inn til rett område, og så var det bare å følge beskrivelsen veldig nøye. Og fram kom en flott cache som jeg veldig godt skjønner at CO vil ha oppsikt med. Så jeg tror vi alle la igjen et favorittpoeng når vi dro derfra. For til og med AnetteSt måtte ut og se, etter at vi andre hadde åpnet cachen da 😀

Nei, dette var ikke cachen nei

Selv om vel strengt tatt hadde passert inn i Øvre Eiker kommune nå, så het cachen Kongsberg Jazzfestival på det neste stoppet vårt. Vi satte fra oss bilen inn på en liten lomme, og så hadde vi fokuset på veldig feil objekt. AnetteSt var først oppe, og kunne konstatere at vi var på litt feil plass. Deretter fikk vi justert oss inn i henhold til koordinatene også, og på de riktige koordinatene, så kunne vi lett finne en kreativ cachebeholder, helt i tråd med cachens tittel ja. Slike funn er fine å ha på turene 🙂

Skal vel ikke være så mye spenning på en flyplass vel

Ikke visste jeg at vi har en internasjonal flyplass ute i Hokksund, men vi kjørte nå i alle fall inn til Hokksund International Airport som neste plass. På vei innover oppdaget vi at det var en god del aktivitet i området her, så vi fant det egentlig best å bare snu bilen, finne en grei parkering og deretter logge cachen vi 🙂 Ikke var det noen fly å se på heller, så da var det beste vi kunne gjøre, bare å kjøre videre 🙂

Kirke?

Har man vært i Øvre Eiker, så må man jo stoppe i Nedre Eiker også. Her hadde AnetteSt allerede logget det som var mest interessant, så da tok vi først turen innom en noget merkelig kirke, nemlig Mjøndalen kirke. Denne kirken tar veldig greit prisen for denne turens merkeligste kirke, med veldig klar margin også. Ikke at det hindret meg i å ta noen bilder, men mest fordi jeg ville ha noe å vise til når noen evt spurte om den 🙂

Wildenwey

Så var det klart for å finne enda en av de nye virtuelle cachen som har kommet, nemlig Wildenveys plass – Virtual Reward. Her hadde som sagt AnetteSt vært før, så vi tre andre fikk klare oss selv. Ikke akkurat så vanskelig oppgave, det må sies, og bilder ble derfor også tatt. Og så ble også Knudsensmia – IHINE #5 logget siden den jo ligger så nærme. Og også her ble det jo et enkelt funn siden AnetteSt hadde logget den også før.

Så var turen kommet til Drammen kommune og her var det satt opp 2 cacher. DEn første var en wherigo ved navn Ælvebyen Drammen. Gode wherigoer er artige å plukke. Så i dag var dette det egentlige målet her inne. Og denne wherigoen ledet oss jo rett bort til rett plass, slik at det ikke var noe tvil om hvor boksen befant seg heller. Og siden dette gikk som smurt, så dro vi også innom Drammenshallen vi. Fra denne hallen har jeg mitt første konsert-minne, men Kiss tilbake i min ungdom, så å rusle ned langs hallen gav noen minner. Heldigvis kunne vi lett komme til og få logget den også, selv om vi et lite øyeblikk var litt i tvil når vi kom inn mot gz. Artig å logge denne hallen nå 🙂

I Lier kommune skulle vi plukke Dagens. Ikke dagens middag, og heller ikke dagens cache. For sånn streak, det holder vi ikke på med. Og ikke var det dagens kommune heller… Men det var bra vi var her på en litt sen søndag kveld, for her kunne det jo fort ha vært veldig folksomt. Men i dag kunne vi parkere og bare gå noen få meter bort til cachen. Egentlig ganske så greit, siden klokka nå begynte å komme langt utpå kvelden 🙂

For min del ble den siste cachen plukket i Asker kommune. Ingen av de andre hadde logget denne kommunen før, og her hadde jeg igjen sett en del på favorittpoengene når jeg valgte cache. Vi kjørte inn og parkerte på en litt gråsone-parkering, slik at vi måtte kjappe oss litt i letingen. Hintet var jo egentlig så greit at vi kunne lett hilse på, og Steinar hilser tilbake ca#4 kunne avsløres som en kul cache, og nå også med vårt felles-nick i loggen 🙂

Vi foretok også et stopp ved en cache i Bærum kommune som jeg hadde fra før, og deretter ble det rett opp til Stovner der vi skulle overnatte. De andre fikk da signere webcam-cachen min som ble plassert ut igjen etter å ha vært forsvunnet litt, før vi tok kvelden. For min del endte denne dagen med 36 funn totalt. Veldig innafor denne dagen også 😀

En stor vikingdag

Etter en kort natt, så var det tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på cachetur.no måtte jeg jo skrive om i natt, da de andre plutselig ville ha 11 ikoner i dag. Ikke at jeg ville få det, jeg gidder ikke stresse med å logge LAB-cacher, da jeg synes de bare blir et tall i statistikken. Jeg ble jo naturligvis med på de andre cachene, så kom det noen andre planer min vei en liten periode også 🙂

Mye folk tidlig

Vel, etter å ha kommet oss opp, inn i bilene i den tidligere morgenen, så kom vi fram til stranda der eventet EN » MEGA » DAG PÅ SØRLANDET ble holdt. Været var jo fortsatt glimrende, og det var en del folk her. Ikke bare en liten del heller. Så det å finne noen å snakke med, det var enkelt. Det var klart at mange hadde forskjellige planer for denne dagen 🙂

Det som ikke var helt enkelt var å skille et event fra et annet. For plutselig var vi over på VI RYDDER PÅ HOVE STRAND der vi skulle rydde en helt ryddig strand. Veldig mange fikk noen få sekker, slik at vi ikke brukte mer søppel enn vi samlet selv i alle fall. Så ble vi oppfordret om å ta turen litt unna. Så da kunne vi jo gjøre det da. Sammen med AnetteSt, doffen66, Madam Schancke, magneos og Munkeli tok jeg turen opp til en annen del av øya som fristet. Og på veien fant vi mye søppel også, det er noe med det å ikke begi seg bare langs hovedveiene.

Men flere innbyggere her

Siden også doffen66 og Madam Schancke skulle ha nok ikoner i dag, så hadde vi avtalt at vi skulle plukke en mystery sammen med de. Og det valget var Hove #3 – Regelbau 618SK. Her var det en gammel bunkers som skulle inspiseres litt. Hodelykter ble tatt i bruk, og vi gikk innover denne gamle installasjonen. Mye vedlikehold trengs om denne noen gang skulle bli operativ igjen gitt. Men vi kom oss greit fram til boksen. Og fikk signert loggen. Noen stod der og grøsset fordi det kunne være edderkopper der, og det var det jo. Til og med egg-sekker som hang i taket. Skikkelig grøsser-stemning 🙂

Etter å ha levert fra oss søppelet på rett plass, og tatt et foreløpig farvel med de to andre, så satte vi kursen litt ut av Arendal vi. Nå skulle ikonene samles. Første stopp var ved Cghove’s Stige spill. Stigespillet her var ordnet opp allerede, slik at vi i dag kun hadde behov for å ta turen innom boksen for en signatur. Og da ble det et kjapt stopp bare 🙂

Ikke så lett å se fra stien

Nå tok vi turen så langt inn som vi skulle, for deretter å kjøre tilbake mot Mega-eventet igjen. Og så langt inne som vi skulle, det var Kaperjul Øst 2015: 24 – «Von-der-baum». På denne strekningen her, så hadde jeg gått gjennom favoritt-markerte cacher, og lagt de inn i turen. Noen av cachene hadde jeg sett litt på fra før av også. Så jeg var spent når vi nærmet oss denne som den første av de gode cachene. Og i det vi runder svingen og kommer inn mot cachen, så var det veldig umulig å ikke se den i alle fall. Et skikkelig godt gjennomført håndverk, og en glimrende ide gjorde at dagens første favorittpoeng ble lagt igjen her.

Ikke helt trygg stol

Når vi er i Von-Der-Land, så står favoritt-poengene i kø. Så vi kjørte til Kaperjul 2014: A box to remember….. En grei parkering, og så kunne vi ikke unngå å finne denne heller. For et påfunn, og for noen detaljer på denne. Det er bare å bøye seg i støvet for denne kreativiteten. Og det ble liksom ikke så veldig mye dårligere når vi kom til May the Trash be a Cache?! #2 heller. En liten felt-oppgave måtte til her, men vi gikk løs på oppgaven med dødsforakt. Et øyeblikk der trodde vi at vi hadde funnet ut hvor loggen var, men vi manglet noe for å få tak i den. Den raskeste av oss skulle hente det, mens vi litt mer sedate stod igjen. I mellomtiden fant vi ut at vi skulle se litt på noe av de andre tingene, og plutselig hadde vi loggen klar likevel. Så da ble det ikke behov for den lille løpeturen for AnetteSt

Hadde alt annet rast?

Von-Der-World har jeg sett på film, så denne skulle vi ha, selv om vi allerede hadde en letterbox i dag. Vi parkerte på en plass som virket grei, og gikk opp til installasjonen. Og nok en gang, for et arbeid som er gjort her. Det kom noen andre til mens vi skulle logge også, og en av de var halvparten av eierne. Og han forklarte bakgrunnen for denne, og hvordan den opprinnelig var ment å være. Og på veien ned igjen, så møter vi igjen doffen66 og Madam Schancke som nå har følge av den andre halvparten av CO 🙂

En liten racerbåt

Med alle disse kreative cachene, så hadde de fått en Virtuell de kunne legge ut også, og den skulle vi innom. På veien tok vi ett delsteg på en mystery som skulle logges også. Der kom vi til en plass med litt utsikt, selv om vi helst holdt øynene ned mot bakken for å fikse delsteget 🙂 Og med det både løst og funnet, så kunne vi kjøre videre.

Utsikt over havet ja

Mot Von-Der-Wife. En enkel virtuell, som dog hadde en oppgave jeg ikke synes like godt om. Men en variant av den ble da gjort 🙂 Og så kjørte vi videre inn til sluttpunktet til Flosta Kommune Puzzle!. Her ble det litt leting før vi klarte å finne cachen til slutt. Artig måte å gjemme denne på. Og med så bra gjennomført oppgave, så ble det jo igjen enda et favorittpoeng her da.

Litt lite vann?

Nå skulle vi plukke multi også. Og ikke bare 1… Munkeli hadde ønsker om at hans funn nummer 3000 skulle bli en multi, så hvorfor da ikke legge inn en liten rekke av de. Vi kjørte (etter en del krangel med bil-gps’en) inn til #101 MULTI RIO for å starte på en liten trail av multier. Vi dro nemlig innom bare multier fra denne i rekkefølge ned til #063 MULTI RIO. Mye raskt ut og inn av bil for å signere logger. Til tider ble ikke en gang gps’en med ut, fordi jeg tenkte det var raskere å lete uten den. Og nedover langs veien ble Munkeli gitt en milepæl av type multi også. Han rotet en del på en av de, så vi mente det trolig var den som var nr 3000, men der bomma vi med 1 🙂

En litt uheldig orm

På veien her kjørte vi også over en hoggorm som vi måtte ut og kikke litt på når vi snudde bilen. Reaksjonen til Munkeli når han pirket borti den, og den fortsatt levde var noe for seg. Mannen skvatt godt 🙂 Men ormen var så ødelagt, at den ikke kunne være noen som helst trussel for noen egentlig. Men på denne måten fikk de andre også oppleve levende hoggorm på cachetur da…

Loggboken signert av en del

Så var tiden kommet for å delta på dagens hoved-element, nemlig Vikingevent 2018. Her skulle de andre løpe rundt etter LAB-cacher, mens jeg skulle prøve å finne en svenske med et kamera. Nemlig mitt kamera. Etter mega-eventet i Uppsala i fjor, klarte jeg nemlig å glemme igjen kameraet mitt i leiebilen. Heldigvis kunne en svenske hjelpe meg med å få plukket det opp, og sikre meg bildene mine. Jeg hadde egentlig avskrevet kameraet, men rett før avreise denne helgen, så kom det en beskjed om at det kameraet ble med en annen svenske på veien hit. Så da ble det noen timer for meg å vente på en ukjent mann. Vi klarte heldigvis å få det til slik at kameraet ble innlevert til informasjonen, og så kunne jeg hente det ut der. Dermed ble det en lykkelig utgang på denne saken.

Noen har jobbet hardt

Mens jeg stod der og ventet, og før jeg hadde fått avtalen helt på plass om overlevering via informasjonen, så ble det tid til å logge Von-Der-Viking også. Denne cachen skulle flyttes etter eventet, så jeg vet ikke helt hvor den nå står, men der den stod midt ute på plenen for eventet, så var det umulig å ikke se den i alle fall. Og mens jeg satt der, så var det opptil flere av mine bekjente som benyttet seg av meg som fotograf for diverse bilder ved denne cachen her 🙂

Her ble det mye leting

Nå hadde vi igjen 1 cachetype for å la de få disse 11, så etter at avtalen var klargjort, så tok vi en liten runde til en ny plass på denne øya. Vi tenkte å gå rett bort til earth-cachen først, men på veien bort oppdager vi en rekke mennesker som holder på med noe leting. Det var etter cachen Spornesstranda Ver.2. Her måtte vi jo hoppe inn og gjøre et forsøk vi også. Men denne var ikke så lett å finne. Til slutt var det en muggler som ble den som fant cachen. Han er bare med og leter for at det ikke skal ta så lang tid når hans kone cacher, kunne han fortelle oss 🙂

Så kunne vi kikke litt på denne stranda her også, for å kunne besvare Freak Tides – Spornes stranda. En fascinerende historie om denne. Så det ble litt diskusjoner omkring årsaken her. Og mens vi lot svarene synke litt inn, så ble også Spornes Ver.2 logget. Her ble det gjort et forsøk på å lure AnetteSt av ei som påstod hun var muggler, at hun satt på cachen, og nektet å flytte seg 🙂 Man har ikke mer moro enn man lager selv 😀

Fint mønster på denne

Siste stopp på øya her var Istid II – Flyttblokk. For en kul stein. Her ble det til å måle litt, se litt og tenke en god del. Til slutt mente jeg at vi hadde det vi trengte, og så kunne vi se litt på de andre steinene som var her også. Det fantes flere med kule motiv på seg 🙂 Deretter tenkte jeg egentlig å få meg litt mat, men det var ikke akkurat så mye her som fristet gitt.

Finalekastet

Nå klarte Munkeli å kvalifisere seg til finalen i øksekast underveis i eventet, så vi ble sittende en god stund og prate med andre i påvente av denne finalen. Munkeli mente vi kunne dra, men han måtte jo få muligheten til å prøve seg. I tillegg er det jo greit å vite hvor neste års mega-event skal arrangeres også. Nå røk han fort ut av den finalen, og etter litt tid, så kom beskjeden om at Harstad er neste års arrangør. Det vil bety at jeg neppe rekker å delta på det eventet, og at det vil bli det første mega-eventet i Norge jeg ikke får deltatt på. Men jeg skal nok komme på andre morsomme ting å gjøre jeg 🙂 Men en ting er veldig sikkert, dette var et flott mega-event. Det eneste var at det var litt langt til toalettet. Ellers så det meste ut til å fungere utmerket.

Noen vil ha mat…

Etter at eventet nå var over, så måtte vi logge en ny kommune. Men på veien dit, så måtte vi ha litt mat. Det er befinner seg en utgave av Pizzabakeren ikke så langt unna Tromøya, så vi dro dit og bestilte noe mat. Og mens vi ventet på den, så tok vi en tur innom Mortenstø for å logge denne også. Her kom det også noen andre kjørende, som benyttet anledningen til å logge den samtidig som oss. Men hvem det var, det ble borte med det samme. 🙂

Etter å ha spist litt, så ble kursen satt inn til Norgesboksen 50 cacher – Arendal v.2. Noe kronglete å kjøre inn i denne byen her, så det var greit å gjøre oppholdet her så kort som overhode mulig. Hintet gjorde at det gikk rask unna, heldigvis. Tror ikke noen av de festklare folka skjønte helt hva vi gjorde her inne på en lørdag kveld 🙂

En siste flik av sol?

For å gjøre ferdig Aust-Agder for de andre, så måtte vi innom Grimstad kommune i dag. Og som vanlig, vi kan jo ikke kjøre for lenge uten å stoppe heller, så vi foretok en liten rast ved BLÅMSTÅ Å SÅNN. Her lurte jeg veldig på hvorfor denne cachen er lagt ut her før vi kom hit, og jeg tror at jeg fikk en liten forklaring i det minste 🙂 Men det ble mest statistikk-mat i dag.

Hadde denne kunnet ta bilder flere veier…

Det blir stadig vekk klaget over at det er for lette cacher på planen, så i dag hadde jeg satt opp litt treklatring for AnetteSt. Først ute var T5 #1 Nedenes. Etter å ha parkert noen meter unna, så gikk vi til rett tre. Ikke vanskelig å skjønne hvor den var, og med bruk av litt hjelpemiddel i form av magneos og Munkeli, så kom AnetteSt seg greit opp i treet. Og hun mente det var et greit tre å klatre i. Men det var enda godt at ikke den fotoboksen like ved tok bilder av treet her. Skjønt, det kunne vært en morsom tanke å snu den og benytte denne som et webcam da 😀

Så var vi inne i Grimstad kommune, og den først cachen ble en skikkelig flott earth-cache, nemlig Der rødt blir grått. For et sted. Skikkelig kult å se på denne fjellveggen her. Kan tenke meg at det dessverre er mange som kjører rett forbi uten å ta seg tid til å stoppe her. Og det er veldig synd. For en slik vegg fortjener mer oppmerksomhet 🙂

Det er greit å plukke en tradisjonell i kommunen også, så her falt valget mitt på et lite busstopp, nemlig Birketveit bussbu. Egentlig ikke så mye å stoppe for, annet enn en signatur i loggen, som vi fant veldig kjapt.

Idyllisk

Deretter begynte vi å sette kursen mot overnattingen igjen. Dog med et par plasser på veien. Først ute var Gråtass. Her hadde jeg et lite håp om å få se en skikkelig gråtass, og litt usikker på om cachen var til å finne med tanke på de tidligere loggene, men her var det ikke noen traktor å se nei. Men neida. Det var bare et jorde å se utover. Men, cachen så jeg jo i det vi kom fram til rett område da, så det ble nå i alle fall et funn her 🙂

En litt annerledes kirke

Det ble tid til å besøke Øyestad gamle kirke på veien også. Kirker er jo ofte veldig greie plasser å lete etter cacher på, og denne var ikke noe unntak heller. Og dagens siste cache ble Puzzle MANIAC som vi naturligvis måtte logge når vi var her nede. Parkering et lite stykke unna cachen, og så var det rett bort til rett tre. Og der forsvant AnetteSt opp igjen. Og når hun kom ned igjen, så var det bare siste biten bort til Froland Hostel igjen.

Månen kom på plass

En nokså tidlig kveld til oss å være, men så hadde dagen pågått en god stund allikevel da. Og med 64 funn i dag, så var det helt greit å legge hodet ned på puta og få noen timer søvn før vi startet på returen 🙂

Et ryddig Scandinavia?

Ikke mange biler nå

I dag skulle jeg både sikre meg et suvenir, og markere at jeg hadde dekket opp alle fylkene i hele Scandinavia i løpet av denne uka. Og som vanlig har jeg laget den planen på cachetur.no. Men jeg vet egentlig ikke helt ferdig med gårsdagens plan, så jeg stod opp tidlig nok til å kunne starte turen med å besøke TB HOTELLET i Suddjurs kommune. Der var det tomt når jeg kom inn til plassen, og jeg kunne bruke god tid på å se på en meget velgjort cache 🙂

Overnattingssted?

Inne i Århus kommune hadde jeg først et stopp ved en boks i størrelse Stor, nemlig Nissen Geo ønsker alle en glædelig 24 dec. 2014. Og dermed hadde helt klart rett størrelse også. Ingen problemer med å finne fram til den, eller til å åpne den. Men det var lite innhold i den da. Men enda en for statistikken 🙂

En liten stein

Jeg hadde også en earthcache på planen, nemlig Skæringstenen / The Stone of Skæring. Dette var en ikke helt liten stein som de har funnet under noe graving og bare plassert på denne plassen her. Jeg innrømmer at jeg gikk noen rare blikk av kundene på butikken ved siden av der jeg gikk rundt en stein tidlig en søndag morgen mens de andre handlet inn til frokost. Men de gikk nå bare lure da 😀

Nå var jeg inne i Skanderborg kommune der jeg skulle delta på CiTo. Men jeg hadde god tid før dette startet, så jeg skulle logge noen mystery jeg hadde klart før jeg dro på tur. Jeg startet med CITO #3 som jeg var litt usikker på. Jeg hadde sett på kart at jeg kunne være i rett område, så da ville jeg sjekke det før det ble for mange folk som kunne følge med. Og funn ble det.

Jeg hadde da også løst CITO #1 hjemme, og tok naturligvis turen inn mot denne plassen også. Her var det en del søppel som lå, slik at jeg bestemte meg for å ta turen bort hit etterpå for å rydde opp litt. Men nå var det å se etter cachen. Og det gikk temmelig greit 🙂

Jeg var på jakt etter å logge en multi-cache også, men med så mange mugglere som kom til dette området, så ble det bare å samle tallene jeg trengte. Og så kjøre videre. Ved CITO #2 var det liksom ikke så mange plasser der det kunne befinne seg en cache, så det ble mer som et raskt stopp og regne. En grei oppgave hadde det jo vært og løse også 🙂

En sabotør?

På veien mot oppmøte-plassen tok jeg et lite stopp ved Jernbanesabotage også. Et fint lite området var satt av til å minnes de som bedrev litt aktiv krigføring i dette området også. Det eneste jeg stusset litt på var plasseringen av selve cachen. Den kunne nok gjerne ha vært flyttet noen meter om den hadde vært min cache ja. Men nå var den jo logget, så da kunne jeg trygt kjøre videre.

Litt å teste ut

Jeg kom opp til området for CiTo og hentet meg en sekk. Så tok jeg en liten runde der jeg hadde logger før, for der var det søppel. Så gikk jeg ned til Georg Gearløs Geokasse for å prøve meg på denne. Den gikk ikke opp med det første, men man gir jo ikke opp så lett. Selv om det ligger en død fugl like oppå cachen når man kommer til den. Mens jeg satt der og strevde kom det noen lokale forbi, og de hjalp meg et lite stykke på veien. Og dermed fikk jeg åpnet den og satt nicket mitt i loggen her også.

Den tok jeg ikke med

Så ryddet jeg noe mer søppel før jeg gikk tilbake til CITO & Souvenir. På veien lå det også noe større søppel, men det kunne jeg liksom ikke ta med meg synes jeg. Så jeg plasserte sekken like ved de andre og ble med på bildet de skulle ta. Men når de skulle inn med sekkene på avfallsmottaket, så var det ikke noen sekk igjen til meg. Så da fant jeg ut at jeg heller skulle finne bilen min.

Det kom vann ja

Jeg hadde egentlig lagt en plan om at jeg skulle innom dette området igjen i morgen, men med så mange DNF på gårsdagen, så ville jeg ta en litt annen rute. Men da måtte jeg jo innom Vestermølle ved Skanderborg Sø nå i dag. Her ble det rigget opp til noe fest i området, slik at jeg brukte litt mindre tid enn jeg pleier på slike interessante plasser nå i dag.

Star Wars på eventet

Og så kjørte jeg via On the Road to Memphis Mansion 28,5 km på vei mot mitt eget CiTo, Scandinavia ryddes. For i og med at jeg nå hadde ryddet alle fylkene ville jeg bidra med å rydde litt søppel her også. Og det kom da noen deltakere her også. Noen ville ha litt mer om cachetur.no så det ble lytt snakk før jeg selv kom meg ut på litt rydding.

Tagging, eller kunst?

Nå var det ikke så mye å rydde, men jeg tok nå turen innom Tintin og alfabetkunsten på veien jeg gikk. Og kikket så godt jeg kunne etter søppel hele veien rundt. I det jeg kom tilbake til området kunne jeg konstatere at vi hadde ryddet 2 fulle søppelsekker til sammen. Og så kunne vi jo fortsette litt prat her før vi skulle dra videre.

Husvegg?

Siden jeg hadde bestemt meg for å endre planen i morgen, så skulle jeg ta multien Den Jyske Hingst også i dag. Og sammen med Team Danielsen studerte jeg alt jeg kunne finne, og fikk noen koordinater som så temmelig riktig ut. Sammen gikk vi bort til rett plass, men det ble litt leting før vi kunne finne cachen. Og i det vi kunne se den, så ble det en del krumspring før vi kunne logge den også. Så dette ble en litt mer vrien multi en jeg hadde trodd 🙂

Blir tråkket på

Jeg måtte opp og fjerne det søppelet som jeg hadde latt stå ved eventet, og fikk stappet det inn i bilen. Deretter gikk jeg tilbake til denne statuen, og tok noen flere bilder slik at jeg kunne logge Den Jyske Hingst – Virtual Reward også. Så får heller et par av de andre være igjen til senere turer. Jeg vet jo jeg skal tilbake en gang 🙂

Viktig plass

Nå var det på tide å dra tilbake til Geotour Randers for å fortsette på denne. Og dagens første var jeg litt spent på. Mustard Point, Geotour Randers har nemlig en T-rating som jeg da gikk DNF på i går. Og joda, det ble da en ny DNF på meg. Jeg kunne jo fint se cachen, men med min for kunne jeg ikke komme meg opp til den. Men en artig cache var det.

Greit hus

Nå var det på tide at jeg faktisk fikk logget en Geotour-cache igjen. Og da skulle Blichers Mindestue, Geotour Randers være en grei sak. En dikter-prests bolig bør vel ikke tilsi store problemer. Nå var jo ikke cachen helt ved denne boligen, men godt innenfor syns-avstand var den jo. Og den var jo akkurat så enkel som jeg hadde forventet 🙂

Vanlig kirke nå

Ved Spentrup Kirke og Blichers grav, Geotour Randers møtte jeg en mann med en hund. Og denne duoen tilbragte mye tid i området her nå. Jeg ble nesten litt utålmodig der jeg måtte vente før jeg gikk ut for å kunne lete etter cachen. Jeg brukte naturligvis litt av tiden til å se på denne kirken, det pleier jeg jo å gjøre. Men jeg valgte å ikke lete etter denne graven som cachen snakker om. Det synes jeg ikke er helt innafor å gjøre. Men omsider ble det såpass klart at jeg kunne lete fram loggen også.

Fuglehotell 🙂

Det var i alle fall ingen som kunne forstyrre meg ved Randrup Kirkeruin, Geotour Randers, om du da ikke forventet at det som lignet på et fuglehotell kunne stå for mugglingen. Men det var ikke noe problem. Det var et stort og fint område som sikkert kunne vært litt mer ivaretatt dersom noen hadde ønsket å vise fram disse ruinene skikkelig. Men det var godt å rusle litt rundt her uansett 🙂

Litt grått for bading 🙂

Nå var jeg virkelig spent. For Fussing sø, Geotour Randers var den cachen med høyest T-rating i Touren, nemlig 4,5. Men dette ble en veldig enkel skal. Været var ikke så innbydende at det var så mange her akkurat nå, så jeg kunne veldig lett plukke fram cachen, og logge den. Så kunne jeg også se litt utover denne sjøen før jeg grublet på hvorfor denne ratingen…

Gror det igjen?

Jeg kunne ta meg god tid inne ved Gammelhave med slotsruinen, Geotour Randers, og rusle rundt her sammen med mange andre som også ville nyte en fin søndag. Et fint område som det er litt synd at de har måttet klippe så ned på. Jeg tror dette ville vært utrolig flott dersom alle disse trærne kunne så i all sin prakt. Og med slike ruiner stress jo fantasien i sving også.

Så kom jeg til den eneste virkelige DNF jeg fikk i denne Geotouren. For uansett hvor mye jeg kikket, løftet, flyttet på eller bare gikk forbi, så ville ikke Fussingø slot, Geotour Randers Bli funnet av meg i dag. Skikkelig kjipt, men av og til er det bare slik det er…

Da var det mye greier å finne Fussingø Challengecache # 2 – Multier. Det ble noen meter til fots innover i skogen her, men cachen ble greit funnet Og i det jeg kommer tilbake til bilen er det noen som forsøker å parkere meg inne, så jeg måtte kjapt sette meg inn i bilen og kjøre videre jeg.

Noen har nylig gått

Etter å ha parkert nede ved veien, og gått opp stien, så var det nesten litt synd at det ikke var noen andre som var ved Madpakkehuset i Udskovene, Geotour Randers. Jeg kunne nemlig se på bålet at det ikke var så veldig lenge siden noen hadde vært her. Det var varme igjen her enda. Men de var det jo heller ingen som kunne hindre meg i å lete da i alle fall. Ikke noe stort problem å finne rett plass her heller, og uten noen andre her, så gikk jeg tilbake til bilen. På veien ned møtte jeg noen andre som skulle opp, men det tar seg liksom ikke ut å snu for å se hvor langt de skal gå 😀

Kanskje litt lavt?

Ved NørreÅ Shelterplads, Geotour Randers klarte jeg ikke å få parkert bilen der jeg hadde fått oppgitt parkering-koordinater, så det ble noen meter lengre å gå. Men det gjorde ikke så mye akkurat. Et fint sted dette, selv om jeg syntes det var litt lavt under taket på disse konstruksjonene. Ikke akkurat noe jeg kunne tenke meg å benytte faktisk. Men om jeg hadde måttet overnatte her, så hadde de nok fungert bra til det bruket 🙂

Godt med informasjon

Så skulle jeg logge en cache i Favrskov kommune også. Litt spent på hvordan utsikten var ved Udsigt til Nørre ådal, Ålum kirke, Geotour Randers. Den var for så vidt helt grei den altså. Og med en grei cache, så var jo det meste helt ok. Helt til jeg kom opp på toppen av bakken. Der stod det altså et skilt som sa at jeg hadde forsert Tour de France-bakken… Og jeg som har trodd at jeg er i Danmark enda 😀

Noe flatt ja

Ved Mandbjerghøj helleristningssten, Geotour Randers var det faktisk litt mer utsikt å se på enn jeg hadde forventet. Og disse helleristningssteinene, de var ikke like fine og se på. Det var litt synd, for jeg liker jo å se på slike ting når jeg er ute på tur. Altså, jeg fikk jo se de, men de satte liksom ikke skikkelige spor i minnet 🙂

Kult tog

Ved Langå Station, Geotour Randers var det mye å se på. Et skikkelig velholdt tog som står inne på et lite togspor må man naturligvis kikke nærmere på. Og jeg brukte opptil flere runder rundt dette toget før jeg begynte å lete. Og siden cachen var på toget, så måtte jeg jo fikle og sjekke veldig mye da 🙂 Det tok litt tid før jeg kunne plukke fram cachen, mest fordi jeg hadde en helt annen beholder i tankene når jeg skulle lete. Men til slutt kom den fram, og jeg kunne signere denne også 🙂

En fin kirke

Enda en cache med litt feil T-rating etter min mening. Det var det jeg fikk oppleve ved Runesten ved Langå Kirke, Geotour Randers. Det er ikke alltid like lett å komme seg helt opp i toppen av et skilt når man skal gjøre det helt uten hjelpemidler. Jaja, denne gangen var det veldig greit at det ikke var noen andre her, så jeg kunne gjøre et forsøk på å benytte meg av bilen som det hjelpemiddelet. Fikk manøvrert meg til, og klarte med nød og neppe å fikse til ting her. Denne hadde nok jeg hatt en annen rating på ja. Og i den lille skuffelsen jeg hadde over opplevelsen, så glemte jeg å faktisk sjekke om jeg kunne se på selve runesteinen da…

Våren er på vei

Jeg foretok bare et kjapt og enkelt funn av Langå Egeskov, Geotour Randers på min vei mot Langå Marina, Geotour Randers. For her ble det til at jeg gikk meg en liten tur etter å ha parkert bilen min. Et fint syn med noen trær som jeg ble litt fascinert over, og et fint område å ta noen minutters pause fra all bilkjøringen. Ikke så veldig store problemer med å finne fuglehuset heller. Men i det jeg kommer tilbake til bilen, så begynner det å bli noen som kikker veldig rart på meg fra campingplassen. Selv om jeg ikke har parkert på deres område. Så da valgte jeg greit å kjøre litt til jeg 🙂

Så ingen bro

Ved Amtmand Hoppes bro, Geotour Randers lurte jeg egentlig på hva jeg skulle ha sett. For her var det ingenting som jeg klarte å se som var spennende i alle fall. Selve cachen klarte jeg jo fint å oppdage, og til tross for noen greiner som ikke ville samarbeide, så gikk det da greit å signere loggen også. Jeg klarte jo fint å både få den ned og få den på plass igjen også.

Flott plass

Det første som slo meg i det jeg kom fram til Laurbjerg mølleskov shelterplads, Geotour Randers, var at dette måtte jo være en glimrende plass for et event. Både romslig område, muligheter for ly og sitteplasser var jo tilstede her. Så jeg måtte ta meg en liten tur for å se på de forskjellige byggene som stod her. Og samtidig ble det jo da et greit funn også.

Så skulle jeg i alle fall logge Fru Larsen, Geotour Randers, om jeg ikke skulle innom etablisementet. Og her ble det litt leting. For jeg sjekket jo ting der jeg mente at en rullestol kunne komme til. Men der jeg omsider fant cachen, der måtte det i alle fall ha vært helt tomt for biler om cachen skulle ha vært mulig å få tak i. Så litt unaturlig med T1 på denne, i mine øyne.

Her ser du langt

Så skulle jeg opp i høyden ja. Opp på svimlende 131 meter. Opp til Udsigtspunktet Lysnet, Geotour Randers. Og den turen var det faktisk veldig verdt å ta også. For i sen kveldssol, så så jeg temmelig langt utover, til tross for at det ikke var så veldig høyt. Det var litt kult å gå rundt oppe på plassen her, og bare kikke seg rundt til alle kanter, og vite at egentlig så bor jeg jo høyere opp enn dette selv, men så bra utsikt har jo ikke jeg 🙂

Kul plass for B & B

Den siste cachen i Geotouren for denne gang var Retroworld, Geotour Randers. Her ble jeg skikkelig overrasket over hva som kan benyttes til gjenbruk, og like godt utformingen på dette Bed & Breakfast-etablissementet. Hadde jeg visst dette fra før, så hadde jeg trolig det om jeg kunne ha tatt en overnatting her. Og det er ikke så ofte jeg tenker når jeg er alene ut på tur altså…

Litt lenge siden siste buss?

I det jeg parkerer bilen for å finne Truust Camping og Kanoudlejning cache serie 1, så ser jeg at denne bussholdeplassen ikke akkurat er i hyppig drift. Så jeg kunne ta det veldig med ro i forhold til om det skulle komme noen som jeg måtte flytte meg for i alle fall. Men med et kjapt funn her, så kunne jeg konstatere at Silkeborg kommune også har blitt logget.

Nå hadde jeg enda en cache på planen for denne kommunen da. Jeg setter jo gjerne opp TB-hotell på planen. Og denne gangen var det Silkeborg Highway Motel som fikk et besøk. Det ble et kjapt funn, og ingen reisende som var på overnatting som jeg kunne plukke med meg heller. Men da kunne jeg heller kjøre videre til neste kommune.

For i Ikast-Brande kommune skulle jeg ha det første stoppet ved Samkørselsplads – Pårup. På en slik plass er det jo greit å kunne parkere bilen, men ikke alltid like lett å finne cachen. Så her må jeg si det ble litt mer rot for meg enn det jeg liker å innrømme. Men slikt hører jo også med da.

En enkel liten rasteplass-cache var også lagt inn. Jeg hadde lagt merke til at denne hadde blitt litt endret i den siste tiden, så jeg lurte litt på hvor lett det ville være å finne den. Men det viste seg å være veldig ubegrunnet. Rønkilde Nord var nemlig av det enkle slaget, selv uten cache-stien 🙂

Så var det på tide å stoppe ved den siste cachen i denne kommunen, og da var valget havnet på Samkørselsplads – Bording– Ingen andre biler her nå så seint på dagen, så det var nesten så jeg kunne gjort et forsøk på en drive-in. Men jeg valgte av hensyn til leiebilen, at jeg parkerte og gikk ut for å lete 😀

Er dette Karup?

Nå skulle jeg egentlig innom en kirke for å logge en cache i Viborg kommune, men av en eller annen grunn var det veldig mange folk der nå i kveld. I tillegg hadde den flere DNF så jeg på utskriften. Så da kikket jeg heller på gps’en og valgte meg Karup på krigsstien – Slavekrigen. En grei plass å komme til dette også, selv om jeg gikk noen vil fra en som kom gående mot meg her også. Kunne lett finne fram cachen her også, og så kikket jeg litt på disse skulpturene som stod her. Disse hadde jeg helt sikkert ikke sett om det ikke hadde vært for geocachingen.

Det er greit med noen avbrekk når man kjører, og derfor passet det godt med et lite stopp ved Oldtidshøjene ved Kjeldbjerg. En enkel og grei cache å finne, selv om jeg nok hadde hatt mye mer utbytte av å stoppe ved denne cachen i dagslys. Det var liksom ikke så mye å se av disse gravhaugene nå i mørket 🙂

En jord i rundkjøringen

Dagens mål var Skive kommune. Det var her jeg skulle finne meg en overnatting. Men først var det å logge De Fantastiske Rundkørsler i Skive – Tegnet. Dette ble et veldig greit funn da det ikke var noen folk ute nå. Og så skulle jeg forsøke å få kontakt med thomfre som hadde ankommet Skive litt tidligere på kvelden. Først måtte jeg ha noe mat, så det ble litt spising på meg. Deretter ble den nevnte thomfre lokalisert, også han spisende. Og dermed endte denne dagen i en samtale og med 42 funn og 2 DNF for meg. Og rett etter midnatt startet en ny cache-dag…

Det definitive farvel til 2017

Eventdeltakerne kikket opp

Ved midnatt byttet vi ikke bare årstall. Dette klokkeslaget varslet noe mer. Rakettene som tok farvel med året 2017 i minuttene før klokka ble 12, tok også farvel med 2 fylker. I det klokka passerte 00.00 var nemlig både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag historie. Fra nå var vi samlet i et stort fylke, nemlig Trøndelag. Og en slik anledning måtte jo markeres. Derfor befant jeg meg nå på Steinkjer der Trøndelag fylkes første event ble avholdt. Dette startet klokka 00.01 slik at cacheåret kom fort igang i år. Så mens rakettene smalt rundt ørene på oss, og politiet følte de måtte passe på oss, så kunne 12 geocachere forsøke å si noe til hverandre 😀 Det var tider der det ikke var noe vits i å si noen ting, men allikevel var det en hyggelig halvtime. Og når fyrverkeriet var over, og de fulle menneskene skjønte at jeg ikke var lokalkjent der oppe, så var det på tide å finne veien tilbake hjem igjen.

Etter noen timer med søvn og litt mat, så var det på tide å bevege seg opp til Munkeli for felles avreise sammen med magneos og Snilja for en tur ut til Orkanger. I dag var det CITO der ute, og vi hadde en DNF vi måtte få fjernet. Så mens vi var lastet opp med varmt vann og litt mer utstyr satte vi kursen ut mot Vannlek(kasje) med godt mot med oss også. Vi skulle ikke gå på den samme smellen i dag nei. Vel framme ble det gjort litt forarbeid, og så kunne det varme vannet forsøke å tine cachen…. Joda, det burde holdt med mengden vann, men i dag var det mye mer som rant ut enn det var i går. Så derfor fikk vi ikke tak i noen cache. Men vi klarte å oppdage at den var løsnet, så da måtte vi ty til litt saltvann også. Og med mye nok av dette stoffet, så kunne vi omsider få tak i loggen. Så mens Munkeli stod for signeringen ryddet vi andre opp. Men vi måtte forsikre oss om at han hadde signert den før den ble re-plassert 😀

Kul eventbok

Nå hadde vi ikke andre planer enn å dra til CITO-eventet, så vi ankom gz noe for tidlig. Til og med tidligere enn EO. Hva gjør man da? Jo, vi tok en runde og ryddet det vi så var av søppel vi. Så når HELLO 2018 kunne starte, så var det ikke stort igjen å rydde. Men siden det da var reint, så kunne vi med veldig god samvittighet benytte litt mer av tiden til det sedvanlige pratet om cacher man har besøkt og cacher man vil besøke. Det hender jo man får litt inspirasjon av slikt også. Og tiden gikk som vanlig fort. Plutselig skulle magneos dra, og vi andre måtte pent følge med (vi hadde avtalt det da).

Noen klatrer lettere enn andre

Etter å ha hentet bilen hos Munkeli ble det litt mat før jeg fikk forespørsel fra anestejoh om jeg ville være med på tur inn til de cachene i serien En bortgjemt perle som vi ikke var innom i romjula. Og med en mulighet til å plukke en cache til for meg selv, så ble det lett å si ja til den turen. Denne gangen ble turfølget anestejoh, kirf, livgi og Snilja. Vi startet med å gå omtrent rett inn til nummer 2 i serien. Så kunne heller cacher bli plukket på veien ut igjen. Så dermed ble hele denne serien på nytt besøkt, slik at alle fikk logget de. Deretter gikk turen via de to multiene i dag også. Og fortsatt lyste juletreet 🙂

Jeg dannet baktroppen….

Nå var det på tide for meg å få ryddet denne skogen også, så dermed ble det en liten tur innom Bartejul 17-08 – Finner du dette støtende? også. Vi fulgte noen spor i snøen, men jeg er ikke helt sikker på hvilken gps vedkommende hadde brukt, for det gikk litt hit og litt dit. Og en plass gikk det til og med omtrent helt rundt… Men vi kom oss nå fram til installasjonen, og fikk ut boksen. Da satte anestejoh inn cacheblikket, og forkynte før lokket var tatt av «Æ sjer’n» Så da kunne hun raskt plukke fram loggen og signere oss inn. Deretter fulgte vi sporene tilbake igjen, og kom oss fram til bilen etter en liten stopp på en tradisjonell cache på veien ut.

Siste rakett i 2017 jeg så.

Dermed kunne jeg greit konstatere at årets første dag endte med 4 funn og ingen DNF. Og en god trimtur med på kjøpet. 🙂

På leit etter Snåsamannen

Dagens kommuner 🙂

Til tross for en tur på mange timer i går, så våknet jeg opp alt for tidlig i dag også. Planen var egentlig bare å ta livet med ro i dag. Men når jeg først var så våken så tidlig, så kunne jeg jo bare rett og slett pakke bilen og se hvor gps’ene mine ledet meg?

Etter å ha ordnet kaffe, matpakke og vannflaske, samt fått lagt soveposen i bilen, så fant jeg ut at jeg kjørte opp mot Steinkjer igjen. Men siden jeg trenger en cache med vanskelighetsgrad 5 og terrenggrad 5 hver dag disse dagene, så fant jeg ut at jeg skulle kjøre innom Challenge: Nord-Trøndelag rundt som jeg kvalifiserte til på julaften i fjor. Den ligger ikke helt på veien ut, men ikke så alt for langt unna ruta, sånn sett med cache-øyne 🙂 Så jeg parkerte bilen på nærmeste plass, og brukte litt tid på å finne boksen, da den ikke helt var der jeg forventet. Og så var heller ikke gps’en helt villig til å vise en stødig vei. Men under overoppsyn fra sheriffen, klarte jeg å finne cachen til slutt, og jeg kunne begi meg på vei videre.

Sheriffen stod og passet på ja

Jeg kjørte rett oppover mot Steinkjer nå, for der oppe var det Cito økoparken som jeg da kunne få med meg. Eventer er alltid artige å delta på, og her traff jeg igjen flere kjente. Jeg fikk samtidig logget dagens første tradisjonelle cache, slik at jeg allerede hadde 3 forskjellige ikoner nå. Når folk så dro avgårde fra event-plassen fikk jeg høre om planene som en litt kjent gruppe hadde for dagen. Thomfre hadde nemlig laget en dagens plan for seg selv, Heltinnen, kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. En plan som innbefattet en strandstol oppe på et fjell. Det hørtes ut som noe jeg ikke hadde sett før, så jeg slengte meg på hjul og dermed ble gjengen fra fjorårets FAD nok en gang gjengen på tur.

Burde noen ryddet i dammen?

Etter litt bunkring av mat og bensin begynte vi manøvreringen etter denne strandstolen. Jeg fikk Pandaklanen med meg i bilen slik at det ikke var så trangt i thomfre sin bil på turen, så praten gikk på veien også. Første sted vi forsøkte å komme oss opp mot denne stolen var stengt. Vi kom ikke helt den opp den veien. Men et raskt blikk på min gps viste en løst mystery innenfor 50 meter fra der vi stoppet. Så da gikk vi ut for å finne Nisser og dverge… Litt leting var alt som skulle til, og vi hadde fått en ny cache logget.

Det stod noen fine blomster på vår vei…

Deretter bar det videre langs veien fordi vi hadde sett en annen mulighet for en vei opp til denne stolen. Men det skulle ikke vise seg å være så lett å finne noen god vei der. Så til slutt måtte vi ta en liten stopp for å sjekke forholdene litt. Valget ble da å stoppe ved Pass fingrene, slik at vi da kunne logge en cache mens vi diskuterte litt. Dette var en litt kreativ utfordring, trodde vi, men det var egentlig en veldig rett fram logging. Men det er mulig at den hadde vært mer utfordrende en gang i tiden?

Det var en fin utsikt ved cachen også.

Vi fortsatte turen mot det som kanskje skulle være veien inn mot Strandstolen, men holdt øynene åpne for flere utfordringer. Og den første kom i form av multi-cachen Perleporten 1. Antall favorittpoeng gjorde at vi stoppet og tok turen litt innover i skogen for første delsteg. Og her kan vi trygt si at favorittpoengene ikke var feilplassert. Uten å røpe for mye om oppgaven blir det vanskelig å si noe mer enn at vi brukte noen minutter før vi hadde noen koordinater å kjøre videre til 🙂 Og vel framme ved det nye punktet fant vi cachen også, så oppgaven løste vi greit 🙂

Liten rådslagning om hvor vi skulle.

Litt lenger fram var det enda en multi-cache med noe av det samme temaet, nemlig Perleporten 2. En litt raskere løsning ble det på denne cachen, men det var nok en artig oppgave, slik at favorittpoengene var velfortjente her også 🙂

Heldigvis var det fin utsikt da

Etter dette fant vi ut at å komme seg opp til den nå så berømte strandstolen ble for slitsomt i henhold til resten av dagens plan, slik at vi satt kursen mer mot Steinkjer igjen. Og på den måten var det i dag min tur til å signere Steinkjer reverse Wherigo, som jeg jo stod over i går. I dag parkerte vi bilene på en fin parkeringsplass, og hadde fine stier innover mot den. Vel framme var det vel ikke så mye utsikt som jeg hadde håpet på, selv ikke om jeg gikk opp på det som så ut som en liten utsikts-stein. Men cachen, og dermed dagens femte cachetype, var i allefall logget nå.

Du kunne se ganske så langt også

På veien ned mot bilen visste jeg at TB-Hotell Trana ikke var så langt unna. De andre i mitt følge hadde signert den tidligere i helga, så jeg tok den lille avstikkeren alene. Og ble helt klart ikke skuffet over denne cachen heller nei. En flott installasjon var dette. Noen har gjort seg god flid med denne 🙂

Å få plass til alt på et skilt er ikke enkelt…

Nå var vi på sporet på flere cacher med favorittpoeng også, så Gadgetcachen i Tranamarka var neste stopp på programmet. Her skjønte vi fort hva vi skulle gjøre, men jeg måtte en tur tilbake til bilen for noe av det utstyret som alltid er med der, før vi kom oss til loggen. Mye latter fikk vi i alle fall ut av denne installasjonen også 🙂

Deretter gikk turen inn til dagens tredje multi; Sound of Music. Her ble vi nesten litt lurt faktisk, men heldigvis tok vi oss god nok tid på delsteg 1, og dermed ble cachen lett funnet også. Og vi dro videre mot en cache som jeg hadde på min gps som en løst mystery: Snorrett. Men helt løst var den jo ikke. For denne hadde jo en felt-oppgave som jeg ikke hadde husket på. Men vi gikk temmelig systematisk til verks i vårt forsøk på å finne denne. Og som vi måtte lete. Vi var sikre på hvor vi skulle gå, men fant ikke noe på alle de plassene vi lette. Og vi var egentlig i ferd med å gi opp. Men så måtte jeg bare ta meg en runde på et par plasser jeg var sikker på at den ikke var. Og jaggu tok jeg feil gitt. Den lå faktisk på en av de plassene, og det tror jeg mitt reisefølge kunne høre temmelig godt også 😀

Vi var også innom Denne kan du studere litt på, som var en mystery som både kawlii og undertegnede hadde som løst på gps’ene våre, før vi dro inn til en bensinstasjon for litt rådslagning om hva resten av dagen skulle bringe. Det var opptil flere forslag på bordet før enden på visa ble at vi tok et par cacher i sentrum av Steinkjer: Bilen, Småplukk #1 og Småplukk #2, før vi dro på det som var en kommune-jakt for de andre. Men før vi kom oss avgårde fant vi noen rør som det gikk an å leke seg litt med ved den siste cachen i Steinkjer 😀

Selfie inne i det ja 😀

Nå gikk turen rundt Snåsavatnet. Første stopp på veien ble Fossembrua, men den hadde jo jeg logget allerede i går, så for meg ble første funn For Kirke. Det er jo slik at kirkecacher ofte blir prioritert på turer, og med et slikt navn fikk jo flere av oss en del artige tanker om hvorfor vi svingte innom. Noen av oss ble i alle fall sultne 😀

Flott kirke dette.

Så plukket vi med oss Kirkebakken på tur ned mot veien igjen før vi skulle gjennomføre en skikkelig drive-in; I forbifarten. Denne bestemte thomfre seg for å ta fra bilvinduet, og da kunne vi andre bare sitte rolig mens han fikk signert loggen for oss alle 😀

Neste stopp ble Stod Samfunnshus som ble et enkelt funn der det artigste jeg fikk ut av det var de hjemmesnekra postkassene ikke langt fra gz 😀

Til og med postkassa er hjemmelaga gitt 😀

Minnesmerker fra krigen skulle prege en del av denne turen, og Jernbaneulykken var en slik cache. Ved dette stedet hadde det vært 3 episoder som var minnet på en plakat, og flere hadde mistet livet i en togulykke tidlig i krigen. Det er klart slike steder også fortjener en cache, men må den være så godt gjemt da? Vi brukte lang tid før cachen omsider ble oppdaget og vi kunne få signert loggen. Og naturligvis få beundret litt av utsikten som det også var her.

Enkel og fin minnestein

På vei til Øyingen «Starten» var en cache som ikke helt var på de koordinatene som våre gps’er mente. Men vi klarte da å komme oss på rett plass allikevel. Men hva er det med de skiltene i området da? Vi ble usikre på om det var avgift for å stoppe eller for å kjøre på veien 😀 For bom var det jo ikke over veien….

Var det avgift for å stoppe?

Camping ble rett og slett en cache vi så vidt stoppet for i veikanten på vei mot Grønøra flyplass. For joda, det fantes en flyplass her oppe. Vi trodde det skulle være en sjøflyplass, men det var bare et stort jorde. Og en cache som vi ikke fant så fort som vi trodde. Vi måtte til og med bruke trikset om å ringe en venn. Og dermed fant vi cachen. Og i det vi signerte den kom det en som skulle inn i flyhangaren. Og han lot døra stå litt oppe. Dermed var det en i følget som spurte om å få se litt der inne, og vi endte opp med å få lov til å komme inn og kikke, samt et lite foredrag om det å fly så små fly som de hadde her. Det var uten tvil dagens høydepunkt for oss alle. Vi gikk rundt og tok bilder, spurte om det vi så, Pandaklanen fikk til og med prøvesittet i et fly og fikk se på litt av de forberedelsene som må til når man skal ut og fly en slik farkost. Utrolig artig 🙂

Bilder måtte man ta 🙂

Etter en slik opplevelse blir det naturlig nok en liten nedtur når vi drar videre mot neste cache, som i dette tilfellet er Jørstadelva Krigsminne. Og når ikke cachen er så veldig i nærheten av minnesmerket heller, så ble det en rask avgang videre. Til Krigsminne Fjellgårdene. Her var det en stor stein med en minneplakett tilegnet 4 av gårdene i området for deres innsats under krigen.

Neste stopp ble en kirke bygd med stein: Snåsa kirke. Kirken var en flott bygning selv om jeg ble mer fascinert av at noen reiser en bauta over at noen flytter fra bygda. Det forundret meg gitt 🙂

En staselig kirke

En rask stopp innom Don it mahte samigiela som jeg er usikker hva betyr. Men her var det greit å være mange i følge når toget skulle til å komme. Så vi virret litt rundt sånn her og der, tok noen bilder og lot kawlii finne fram cachen og signere den. Og så var vi i bilene før toget kom inn på perrongen 😀

Burde det ikke stått på samisk her også?

Nå var neste cache på programmet et veldig bevisst valg; Sterk strøm ved Snåsavatnets bredder. Denne cachen skulle nemlig bli muumitrollets funn nummer 3000. Så vi andre lot han lete en god stund alene først. Jeg tok turen ned til vannet og kikket litt utover her mens jeg ventet. Etter en stund ble det klart at vi alle måtte trå til og lete, og omsider ble cachen funnet. Dermed kunne de obligatoriske bildene taes og vi kunne puste lettet ut på hans vegne. Mens vi står der etter funnet kommer det en bil med noen andre cachere inn. Vi funderte på om vi skulle bli stående og se på at de lette, men det var ikke nødvendig…. For der var det rett fram, plukke fram cachen og så kjøre videre. Mon tro om det kan ha noe med at en av de har funnet den før 😀

Loggen blir signert

Den neste cachen som jeg fikk funn ved i dag gav en god følelse. For noen måneder siden hadde jeg nemlig en DNF ved Sjøormen Kudulla. Da var jeg på vei nordover for å logge Nord-Norge, og brukte en del tid på å lete etter denne. Men måtte reise med uforrettet sak den gangen. I dag derimot, da ble det funn omtrent uten at jeg hadde kommet meg ut av bilen en gang. Merkelige greier. Men kjekt å få fjernet en DNF da.

Utsikt minus sjøorm

Etter stopp ved en cache jeg allerede hadde logget, var turen kommet til BMT #257 (Stadion). Denne cachen gikk det raskt å finne, og vi dro via en annen BMT-cache (som jeg hadde logget i desember) til en cache som jeg hadde planlagt å logge i desember; Rasteplass Braseth. Denne cachen er markert som vintersikker, så det var derfor jeg tenkte å kjøre innom den da, men det som var problemet den gangen var at rasteplassen ikke var brøytet. Så da måtte jeg hoppe over den da. Men nå i dag var ikke snø noe problem. Så dermed ble det et stopp på en grei rasteplass, og et greit funn. Men så begynte regnet å komme litt.

Ikke så innbydende å sette seg ned i regnvær

BMT #331 Fifty caches of grey 1 ble logget i litt økende regnvær, der vi gikk inn den ene siden og ut den andre i forhold til cachen. Nå begynte det å bli nok caching for dagen, så vi kjørte til campingplassen de andre bodde på. Der tok jeg farvel med gjengen, og kjørte mot Trondheim. Men siden regnet kom mer og mer, bestemte jeg meg for å ta en rask stopp for litt mat, og finne meg en grei plass for å overnatte, siden det tross alt er langhelg 😀

Dagen i dag gav meg tilsammen 33 funn, og ikke en eneste DNF. Helt utrolig 😀 Takk til Heltinnen, kawlii, muumitrollet, Pandaklanen og thomfre for en trivelig tur i dag 🙂

Plukke tyttebær i april

Suvenir for deltakelse på CITO-event i april

Suvenir for 3 millioner aktive cacher

Joda, jeg er jo opptatt av statistikk og utfordringer. Til tider kanskje litt vel opptatt av det? Og så har jeg klart å få Munkeli opptatt av noe av det også. Så når vi visste om et par cacher vi trenger i en sektor vi ikke har, og det kommer et CITO-event i den samme sektoren, så ble det lagt en liten plan. Denne planen ble laget på cachetur.no for å kunne sikre at alle fikk de sektorene de manglet. Men planen ble nok i overkant ambisiøs, så det ble bare deler av den som ble brukt. Men i og med at det ble en suvenir for deltakelse på dagens CITO, og en mulighet for suvenir om man tok en cache denne helgen, så var det klart at bilen til magneos skulle fylles opp med reiselystne geocachere for en liten ekspedisjon ut til de litt mer grisgrendte strøk. Reisefølget skulle være magneos, Munkeli og thomasnb2. I tillegg til meg selv da. Og siden avreise skulle være 09.00 fra Sandmoen, så var det bare å passe på å ha smurt matpakke og traktet nok kaffe til turen i god tid for å rekke oppmøtet.

Dagens kommuner 🙂

I nysnø la vi i vei. Ikke så mye at det la seg på veien, men det var i lufta. Vi fant ut at vi skulle starte cachingen i Orkanger, og dermed ble første stopp Thams som er en mystery jeg plukket sammen med magneos på en tidligere tur. Men de to andre måtte jo få logget den. Deretter ble det et stopp ved Damphuset som er en cache som jeg manglet, og som jeg fortsatt mangler. For til tross for at både magneos og Munkeli har logget den før, så klarte vi ikke å finne den i dag. Så da får det bli en annen gang. Dermed ble Langbrua mitt første funn for dagen. Det ble et raskt stopp, for thomasnb2 var ute av bilen og hadde boksen fram omtrent før vi andre klarte å få innstilt gps’en 😀

Litt utsikt over vannet 🙂

Videre skulle vi jo, og da ble det stoppet ved Vannspeilet, nok en cache som jeg har plukket tidligere. Og så hadde vi enda et forsøk på å plukke Take A Deep Breath. Men dette blir andre DNF på denne for meg. Må vel satse på at alle gode ting er 3 kanskje? Jeg gir meg ikke altså 😀 Men da var det greit å ta et stopp på Bårdshaug stasjon, Thamshavnbanen 02 slik at det ble et funn igjen for meg også.

Litt snø i luften

E39 hadde jeg DNF på i februar, så når gutta ville bli med, så regnet jeg med et raskt funn. Men neida. Denne lille rakkeren var ikke så lett å finne. Det tok oss en del minutter med fram og tilbake, opp og ned før thomasnb2 omsider kunne sette seg ned og logge den ja. Og på hans uttrykk skulle man nesten tro han også hadde hatt en DNF på den 😀

My prescious….

Nå fant vi ut at vi hadde så god tid til eventet at vi ville kjøre ut rundt om Kyrksæterøra for å se om vi kunne redde en ensom cache ut av forglemmelsen, så dermed ble det til at planene ble lagt om enda litt til, og vi stoppet der vi så det var en cache. Så i rask rekkefølge ble det da stoppet på Gangåsvatnet (der thomasnb2 fikk en DNF), Stokkhaugen Bedehus og Hundså bru som alle er cacher jeg har besøkt tidligere i år. Så min første ble derfor Søvatnet. Skjønt, denne hadde jeg ikke full kontroll på, siden jeg sa til gutta at jeg hadde logget denne mens vi var på vei bort. Men i det vi ankommer gz skjønner jeg at her har jeg ikke vært før. Så da kunne jeg jo bli med i loggingen på denne.

Mere snø 🙁

Jeg har sett at det ligger en cache ved navn Crashed plane her ute, men jeg har regnet den for å være en cache man må gå til, så den har liksom aldri blitt gitt noe mer oppmerksomhet fra min side. I dag ble det en drive-in. En del snø i området gjorde at vi ikke var sikker på om vi klarte å finne cachen, men etter en del kaving og roting i snøen, så fant vi boksen, og kunne markere denne som funnet også.

Ikke noe fly her 🙂

Så var turen kommet til den cachen jeg trodde vi var på vei til tidligere, nemlig E39 – utsikt over Vasslivatnet. Og siden jeg hadde den fra før, så ble det et greit funn for de tre andre selv om snøen lå såpass høyt her at bilen til magneos fikk vasket understellet sitt 😀 Deretter ble det mye kjøring. Ingen cacher på veldig stort område. Faktisk så stort område at det ble til at vi la ut en cache her ute bare for å ikke kjede oss. dermed ble Her var det ensomt utplassert med pre-signert logg, slik at vi ikke var nødt til å ta turen ut hit igjen 😀

Ikke så mye å se her

Etter å ha latt de andre logge Tisse i kryss var det klart for leting etter en ensom cache. NorthWest #21 by ½Z har vært uten besøk i over 1,5 år, så det var på tide å gjøre et forsøk på den nå. Vi kom til et fint område der det ikke var så mye som kunne skjule cachen. Så det tok ikke så alt for lang tid før denne var funnet. En cache-beholder som omtrent ikke så brukt ut en gang 😀 Det anbefales å ta turen innom denne altså.

En flott foss

Deretter ble det et kort stopp ved Wackre Holla for å finne denne også. Et veldig greit funn på en søndag i alle fall. For nå var neste mål Bærdalsbugen. Dette er den eneste cachen som ligger i sektor 13-14 i challengen 360° av Norge som ikke krever ferge å komme til for oss. Så den var et mål for dagen i dag. Vi parkerte fint i veikanten, og tok turen inn mot cachen. Vi hadde lest beskrivelsen, og brukte den, selv om vi klarte å gå feil på første forsøk da. Det endte med litt knall og fall for Munkeli, men han holdt ut. Deretter fant vi rett vei ned til vannet, for så å oppleve at det begynte å hagle i det vi skulle opp igjen mot cachen. Men beholderen ble funnet, og denne sektoren er nå sikret også 😀

Vannet var litt urolig 🙂

Nå tok vi turen innom Ven Camping for 3 cacher her. Men vi endte opp med DNF på både Ven Marina 1 og Ven Marina 2 slik at det kun var Ven Camping TB og GC Hotell som fikk vår signatur. Men det var jo en stor boks, så da fikk vi være fornøyd med det da 🙂

Nå begynte det å nærme seg eventet, men vi stoppet ved de to veinære cachene Knubben Rundt #19 og Julegaven til nedlov før vi kom til parkeringen for eventet.  Siden Månedsevent – April CITO skulle rydde søppel, så forventet jeg mye rusk og rask her, men det var det ikke. Så da ble det mer tid til prat og til å gå rundt på området der. For det var laget en quiz der vi skulle rundt på forskjellige poster for å finne spørsmål. Ikke alle var noe jeg har svar på, og noen ble litt vel «gjett hva jeg tenker» for min del. Men jeg fikk sett området da, samtidig som Selnesbugen ble logget også. Den ble jo publisert i forkant av dette eventet.

Hmmm, kan man ha event på en slik plass da?

Underveis i eventet hadde mystery-cachen Tyttebær? blitt løst, og når eventet var over fant vi ut at vi skulle hoppe over de tradisjonelle cachene på veien hjem, og forsøke på en FTF her. Vi kjørte så langt inn som magneos kunne, og gikk de siste meterne opp til gz. Og det så lovende ut, ingen spor i området. Og etter et par minutter fikk jeg plukket fram boksen, og vi kunne konstatere at loggen fortsatt var tom. Dermed ble det plutselig en ny FTF på meg 🙂

Nå var det på tide å kjøre hjemover. Turen hadde tatt ca 9 timer, vi kjørte 185 kilometer, jeg fikk 15 funn og 4 DNF underveis. Og nok en tur med flott turfølge var ferdig 🙂

Slik ble dagens tur til slutt 🙂