Kategori: Event (Side 1 av 2)

En sorteringskategori for å kunne finne igjen bilder eller bloggsider om eventer på nettsiden

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. Så kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC1AE9R

GC7B7TJ

GC539H4

GC7AN3P

GC7Z2FB

GC3QG7Y

GC7B91Y

GC7YD1T

GC7QGNR

GC640WP

GC4XB7T

GC83R0R

GC7YA12

Tre borger

Nå var vi på et helt annet sted enn vi (les jeg) hadde planlagt på Cachetur.no, så vi var litt foran tidsskjema i dag. Og det er det jo greit å være i starten, for plutselig er tiden brukt opp den… Og dagen startet inne i Landkreis Alzey-Worms.

Det var egentlig fine veier inn til både Challenge – Trackable fever II og Challenge – Trackable fever I, men det stod noen skilt som sa at det var bare for spesielle biler. Og så spesiell er nok ikke denne franske bilen. Så vi parkerte midt mellom cachene, og gikk dagens første gåtur. På vei inn til den første cachen kom det en liten kanin hoppende over veien, så han var nok glad for at vi lot bilen stå. Og etter et raskt funn gikk vi ned til den andre, som var litt vanskeligere å finne. Vi tolket nok hintet litt feil. Etter en stund sjekket jeg den ene vinduskarmen, og det var det en stein jeg måtte flytte litt på. Og nei og nei, der var cachen. Samt to veldig dovne veps. Jeg fikk ristet de av boksen uten at de ble sure (eller kanskje de ble det, men ikke rakk å reagere så fort?) Og så ble boksen signert, lagt tilbake uten veps og vi gikk opp igjen til bilen. Enklest det.

Det var faktisk ikke noe skilt ved den veien vi gikk som sa at vi ikke kunne kjøre helt inn til Steinerne Dokumente der Weinheimer Bucht, men da hadde vi allerede parkert bilen må vite. Men på den måten fikk vi kikket på de flotte tulipanene som stod i full blomst like ved veien. Deretter var det mange vinranker som stod på vei ned til det flotte samlingsstedet som var bygget opp her. Både steiner vi kunne se på, gamle vin-presser og noe nyttig informasjon som vi kunne lese på. Og like bortenfor drev også noen bønder på med å vedlikeholde vinranker etter vinteren. Et godt sted å være sånn en tidlig torsdag morgen.

Inne i Donnersbergkreis hadde jeg sett meg ut LB #17 Donnersberger AKL – Das verrückte Labyrinth som en flott tur. Og det var det, selv om ikke alle delsteg var like enkle. Det kan også være årsaken til at vi ikke fant cachen da. Området kunne sikkert ha stemt, men vi er ikke sikre på noe i denne saken. Jeg la nå inn en **DNF* for min egen del jeg.

Det var nesten så vi kjørte forbi Formsande und Eisenerze uten å tenke over det. En rask liten snuoperasjon måtte til før vi kunne gå ut av bilen og kikke litt på denne sandsteinen her. Det var også et kult område med andre ting her, så kameraet fikk litt jobb, både med bildet til oppgavene og til forlystelse senere 🙂

En park med flere utstilte dinosaurer som også har en earthcache. Det gjorde at jeg stoppet ved Back to the past. Mye trafikk gjorde at vi valgte enkleste måte for å logge denne på nå i dag. Tror vi ville ha brukt mye tid på å finne parkering slik det var med folk her. Men vi fikk se det vi skulle, og det var det viktigste, slik at vi var sikre på at Kaiserslautern var logget.

Vi skulle også sikre oss denne kommunen ved å logge en fysisk boks, og valget hadde falt på KdoFhr Weiger. Slike reverse wherigoer volder ikke så veldig mye bry, så her var det bare å parkere bilen så tett på cachens plassering som overhode mulig, og deretter stille og rolig gå opp mot vårt gz. Det var overhode ikke noe vanskelig å finne den, og dette stedet har sikkert en større betydning som vi som turister ikke får med oss. Men et funn er et funn her også 🙂

Det var helt greit å parkere bilen for å gå inn mot Arkanum IX – Der Eremit. Et flott turområde som var brukt av flere her. På veien samlet vi også noe informasjon til en earthcache. Men den ble litt glemt av meg i det koordinatene til multi-cachen skulle finnes. Hadde håp om å finne de inne i den hula som denne eremitten hadde bodd i, men der inne var det bare andre ting jeg så. Så da ble det å søke rundt etter alternativet, og det ble heldigvis funnet. Så gikk det langt innover langs stien før vi kunne konstatere at vi måtte over bekken etter cache. Skikkelig ulendt terreng ble det også. Så her gikk det mye tid til leting før loggen ble signert.

På veien tilbake mot bilen ble det nå tid til å gjøre de siste oppgavene på Karlstalschlucht også. Skulle jo bare mangle at ikke den ble logget, når vi gikk forbi alle disse stedene uansett. Det var jo ikke så mange folk her, så vi brukte ikke mye tid på venting når vi skulle måle ting i alle fall. Og etter en stund var vi tilbake i en veldig varm bil. Og det var veldig på tide å forlate Landkreis Kaiserslautern og etterhvert også Tyskland i denne omgang.

Dermed var vi nå i Frankrike og i fylket Grand Est. I dette landet har aldri Snilja cachet, så dermed ble Moselle den første kommunen hun fikk logget. På veien inn til grès (Sandstein/Sandstone) la Citadelle de Bitche ble vi jaggu lurt av Olga nok en gang. Vi ble dirigert inn mot en parkering som var planlagt, men den veien var stengt. Med en parkeringsplass nede ved bommen. Så da parkerte jeg der, og vi gikk opp bakken til første steg på denne earthcachen. Det var litt moro å gå opp her også, for stedet var nesten oversvømmet med firfisler. De fartet rundt opp og ned på veggene her i stor fart. Når vi da kom opp på platået fikk vi jo se parkeringen vi skulle vært på, og den fine veien vi kunne ha kjørt. Men nå var vi nå der en gang da. Det var enda et godt stykke å gå opp til selve cachen, så det ble en fin liten trimtur av det. Flott utsikt både til denne borgen og til en annen stor plass, i tillegg til utsikt over byen. I det jeg går og tar noen bilder kommer det en og begynner å snakke til meg på fransk. Det viste seg at han ville spørre meg som turist om hvordan mitt opphold var. Kanskje litt tidlig siden jeg kom for under en time siden, sa nå jeg. Det skjønte han, men jeg kunne få delta via e-post etterpå da. Artig påfunn det der, så jeg gav han muligheten til å få noen sære tilbakemeldinger på e-post senere jeg 😀

På planen nå var vi innom en multi, i alle fall første steg av den. Fant noen koordinater, men rakk egentlig ikke å lete så veldig lenge etter den. Så vi dro til The non-traditional easter 2019 – Breitenstein som plutselig kom veldig nærme tidsmessig. Det kom først noen motorsykler (med førere), men det var nok ikke geocachere. Så kom det en bil, og føreren av denne var ikke bare deltaker på eventet. Han var også eier av den nærmeste tradisjonelle som Snilja burde logge, og den multi-cachen vi hadde startet på. Så etter litt prat om både sted, bauta og cacher kunne han tipse om en virtuell han hadde fått lagt ut. Slikt kan man like.

Etter eventet ble han med Snilja bort til den tradisjonelle hun ikke hadde funnet, og deretter ble han også med til La Colonne. Og godt er det. For selv med han, hadde vi trøbbel med å finne cachen. Men sånn er det når kamuflasjen endres i takt med omgivelsene sine. Og løsningen var jo egentlig veldig kul.

Det ble jo en liten omvei på en drøy mil å komme ned til En souvenir de HECKEBUE, men det var faktisk verdt det. Ikke bare fordi det ble anbefalt, men det var en kul plass. Etter parkering gikk vi oppover mot en gammel borg som hadde huset en slekt ved navn Ramstein. Borgen var bygget i 1250, og allerede i 1335 ble den styrtet av lokale bønder som var lei av Ramstein. Og slik har restene stått til i dag. Det eneste de har gjort er å fikse noen av trappene og støttet opp taket i to huler. Restene av denne borgen står slik de har gjort siden den gang. Og i solnedgangen var det en flott opplevelse.

Neste stopp var også en borg. I kommunen Bas-Rhin ligger det nemlig ikke mindre enn 5 earthcacher på samme plass. Så her var det bare å holde tunga på rett plass for de forskjellige delstegene som måtte besvares. Mens mørket kom sigende inn ble følgende cacher besvart: HB 02 – Quelle fossilisation d’un lit mineur ?, HB 04 – Ichnofossiles au Haut Barr, HB 03 – Quelle fossilisation d’un lit majeur ?, Le Mont du Haut Barr og til slutt HB 01 – Quelles roches au Haut Barr ?. Noen litt mer vanskelig enn andre, men det var mye spennende her. Og selve denne borgen og de ruinene var i seg selv verdt et besøk. Og det er noe med at disse plassene virkelig rager opp i høyden 🙂

Det var på tide å få seg litt mat nå, så vi kjørte ned til nærmeste by og kjøpte oss kebab på en sjappe som egentlig holdt på å stenge. Jeg så lettelsen til innehaveren når vi sa vi ville ta de med oss, og dermed fikk jeg en god porsjon kebab og kanskje den minste gaffelen jeg har forsøkt å spise middag med på de siste 45 årene i alle fall. Men godt var det.

Som dagens siste cache hadde vi 9 PARCOURS VTT ET VTC – LA LETTERBOX ET HOTEL TB på planen. Her var det skikkelig moro. Jeg hadde knapt kommet meg ut av bilen før Snilja meldte funn, for så å rope ut fort etterpå. Her var nok ikke loggen der hun trodde nei. Vi sjekket rundt, men konkluderte med at vi måtte utvide leteområdet litt. Og fant jo noe som kunne passe da. Med Stealth required passet det vel egentlig ikke helt at det blinket røde lys mens vi signerte, men dette var en kul avslutning på dagen. Så det ble å kjøre for å finne en plass å sove på med til sammen 18 funn og da 1 DNF i dag. Og utrolig fine opplevelser som satte sine spor 😀

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC5D3ZV

GC30E7Y

GC4TXDN

GC2WM8K

GC3Y9WC

GCD8AF

GC2YD00

GC5AAN2

GC82Z9W

GC6AHJY

GC7B9PQ

GC71RQN

Sen middag

Et sent event

Første etappe på årets påsketur skulle bli en kort en. Som vanlig var den planlagt ved hjelp av Cachetur.no, men med avreise fra Trondheim etter jobb var det ikke håp om mange funn i dag.

På første flytur kunne jeg faktisk ha ladet opp telefonen min om jeg hadde hatt behov for det, men da var alle enheter fulle av strøm. Så med Avantasia på ørene var det bare å ta tiden til hjelp. Fram kom jeg. Og etter å ha kommet meg til Frankfurt og fått med meg bagasjen denne gangen, så gikk turen til Avis for å hente ut bilen for turen. Og etter å ha fått nøklene og mange formaninger om viktigheten av å ha gps i bilen (han ville jeg skulle kjøpe det nemlig), fant jeg Snilja sittende klar. Dermed kunne turen begynne.

Etter å ha montert opp Olga og gjort klart for grei lading av det som måtte ha strøm, ble kursen satt mot Thorge -Schwanheimer Dünenlandschaft/Dunelandscape. Mot er vel det rette ordet her, for flere av de veiene som ble foreslått av Olga var det umulig å komme fram på. Men omsider kom vi nå til den planlagte parkeringen, og kunne gå inn mot cachen. Veldig greit å gå på dette underlaget, og vi gjorde nå vårt til å besvare disse spørsmålene. Og det å gå ute når det nærmer seg midnatt i april. Og bare gå i t-skjorte er jo litt kult da.

Det ble litt sirkling etter en vei vi ikke kunne kjøre på allikevel når vi kom frem til plassen der The non-traditional easter 2019 – Kelsterbach skulle være. Så da ble det parkert bil, og heller rigget opp til et lite event. Det kom nå etterhvert et ektepar som deltok, så det ble en trivelig halvtime ut av det. Men de skulle hjem, så vi kjørte litt videre.

Planen var å stoppe på en rasteplass, men den var litt full, og jeg følte at jeg kunne kjøre litt lengre. Dermed fortsatte vi litt innover i natta. Men det skulle jeg sikkert ikke ha gjort. For Olga fant ut at hun ville dirigerte meg ned mot en nedlagt (?) ferge, og ikke langs motorveien som jeg hadde planlagt. Men det oppdaget jeg ikke i mørket. Så plutselig var veien stengt, og vi måtte kjøre delvis tilbake for å komme på rett spor igjen. Og i det jeg tenkte at jeg nå hadde kontroll igjen, fant jeg ut at det var best å ta kvelden. Vi hadde passert midnatt for lenge siden, så det hadde uansett blitt med de 2 funnene på turens første etappe 🙂

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

Jeg var jo ladet opp jo

GC1N3PY

GC82X10

Bike in the Park

Like greit å innrømme noe først som sist, er det ikke? Joda, jeg kan fort bli litt hekta på et par ting som ikke er helt rett fram. Ser jeg noe jeg har lyst til å jobbe mot, så gjør jeg fort det. Og slik er det med Challenger også. Og til og med challenger som ikke gir meg noe eget funn…

For noen uker siden, så hørte jeg om en online challenge der alle kan delta. Ok, den har base i USA, og gir sikkert noen premier til de lokale som deltar der, men hvem som helst kan i prinsippet delta. Og disse utfordringene er gradert på en slik måte at det er lett å komme med på de, men du kan velge vanskelighetsgrad selv. Og så deler de ut poeng. Alt dette er jo rett og slett litt uimotståelig da. Og når utfordringene går fra mandag til søndag, så gir det meg et lite spark bak, i alle fall. Organiseringen av denne er det Georgia Geocachers Association som står bak, og det er 3 ulike nivåer hver uke. Og du velger det nivået du vil den ene uka, og kan velge annet uka etter.

Alle disse utfordringene har titler etter sanger, og denne ukas utfordring er Stagefright. Og da snakker vi jo frykten for alle de stegene som en multi kan gi. For å kvalifisere til bronse må du logge nok multier til å dekke 3 steg. For sølv er det 6 steg, mens for gull er kravet 10 steg. Vi snakker ikke at alle stegene må dekkes av 1 multi, det kan godt være 5 multier med 2 steg for å nå opp. Og siden jeg er en av de som liker multier veldig godt, så var det naturlig for meg å strekke meg etter gull-nivået. Men så er problemet at jeg har tatt så mange av multiene i Trondheim, at jeg måtte se litt utenfor for denne oppgaven. Og da falt valget fort på Orkanger.

Siden det skulle være event her i dag, så kunne jo dette kombineres med en liten sykkeltur også. Og da må det litt planlegging til. Jeg laget meg en liten tur på cachetur.no der jeg kunne fått 19 funn om jeg hadde gått inn for det. Så da var det bare å sette sykkelen fast i stativet på bilen, og sette kursen utover etter jobb.

Nei, her var heldigvis ikke cachen

Jeg traff på litt kø på vei ut, men mindre enn jeg hadde trodd. Så jeg følte jeg var veldig innafor i det jeg kommer inn mot E 39 – Norges første OPS-vei og E 39 – Fanget mellom to tunneler. Dette er cacher jeg har passert mange nok ganger nå, og i dag skulle de logges. I det jeg kommer fram til plassen ser jeg at det står en bil der, og lurer på om det er en annen geocacher som er på farten. Men nei, det var bare en som tydeligvis måtte lette litt på trykket. Så dermed gikk jeg alene bort til første cache. Og når jeg kom tilbake til bilen, så var vedkommende borte. Så tok jeg turen bort til den andre cachen, for hvorfor ha den ulogget???

I det jeg kommer inn mot gz kommer det enda en bil inn på parkeringen, og nok en gang var det bare en som måtte lette litt på trykket. Tydelig hva dette området mest brukes til ja. Så etter å ha fått signert den andre cachen, følte jeg ikke særlig for å bli igjen her lengre 🙂

For en rullestol 🙂

En annen cache som jeg har passert (og faktisk også sett litt etter) er Damphuset. Første gangen jeg var her, så ble det en DNF på den. Andre gangen var det alt for vått der til at jeg ville gjøre et forsøk til og med (veldig åpne sko kombinert med mer liten innsjø enn gressplen…) Men hvorfor ikke gjøre et tredje forsøk? Like artig å komme inn til denne plassen, se skiltet om handicap-parkering og rett under den den noe slitne kjerra 😀 Og etter å ha signert loggen, så kunne jeg også kikke litt på de andre tingene som står her. Hadde det jo ikke travelt i dag 🙂

Jeg valgte nå å kjøre bort mot plassen der eventet skulle avholdes, og benytte sykkelen derfra. I strålende sol kunne jeg sykle bort til starten av Orklaparken. Alle delstegene var lagt inn på gps’en slik at jeg skulle kunne manøvrere meg greit rundt på sykkelen også. I tillegg var det jo en del cacher langs den samme løypa, så jeg måtte jo av og på sykkelen noen ganger 🙂

Jeg hadde ikke noe å grille

Ikke så mange meter unna delsteg 1 skulle jeg også innom Zett på makan. Denne cachen har jeg både sett før og sett lignende av før også. Jeg var nesten deltakende på FTF-jakten på denne, selv om jeg da var mange kilometer unna. Så jeg visste jo hva jeg skulle se etter før jeg kom bort til den. Så dermed brukte jeg ikke så veldig lang tid på å lokalisere den. Og etter å ha notert ned svaret på delsteget også, så gikk turen videre.

Ikke alltid man er under brua sånn

Helt bort til Gjølme Bru, dog etter å ha fått med meg informasjonen på delsteg 2 også. Og etter å ha parkert sykkelen var det en liten tur inn under brua. Artig å se denne delen av den også 🙂 Selve boksen fant jeg greit, men den var ikke helt lukket igjen, for lokket ramlet av i det jeg tok den ned. Men loggen var i god stand den, så etter å ha signert den kunne jeg sette den tilbake, ta noen nye bilder og returnere til sykkelen min.

Ikke så mye informasjon 🙂

Heldigvis så går det også en trail av tradisjonelle cacher langs denne elva her, og siden jeg nå skulle utover mot fjorden, så ble det til at Riverside trail #5 ble den første av disse cachene. Skjønte jo fort at sykkelen ikke kunne bli med helt inn til cachen, så det ble å gå inn i skogen, på føttene, med sykkelhjelm på. Og da henger man seg jo fort opp i kvister og slikt ja. Men etter et raskt funn fant jeg samme veien ut igjen, og kunne kikke litt på den enorme mengden med informasjon som hang på info-tavla her 😀

Snart på tide å snu 🙂

Etter å ha fått med meg enda to av delstegene kom jeg meg til Riverside trail #4. Og kort tid etterpå var jeg på sykkelen på vei til Riverside Trail #3 også. Her ble jeg et lite øyeblikk i tvil om noen hadde murt inn cachen, for gps’en hang ikke helt med på hastigheten min 😀 Men så snart jeg hadde kommet meg av sykkelen, så var både gps’en og jeg på samme sted, og jeg kunne innskrive meg i manntallet også her. Og ikke minst benytte meg av anledningen til å kikke litt ned i elva og litt rundt meg også.

Ikke helt sykkelsti nei

Etter enda et delsteg var det plutselig nødvendig å hoppe litt i planene mine. Det var liksom ikke muligheter for å komme meg inn til den neste plassen uten å omtrent parkere sykkelen oppe på panseret på en bil eller to, så da syklet jeg heller litt videre, til jeg kom ut til Riverside trail #1. Ikke at jeg kunne sykle helt fram til denne da, det ble litt vel mye offroad for meg altså. Men jeg fikk nå kravlet meg over steinene og ned på den lille stien som gikk her. Og da ble det ikke så veldig lang tid før cachen ble funnet nei 🙂

Men nå måtte jeg jo tilbake til Riverside trail #2 også da. Og heldigvis, så var de fleste dratt derfra nå, så da kunne jeg parkere sykkelen og raskt komme meg inn under trærne her. Men her brukte jeg kanskje mest tid på selve letingen av en eller annen rar årsak. Men funn ble det, og da var det bare å summere tallene foran bonusen. Og konkludere med at den sikkert ligger fint en annen tur 😛

Dagens framkomstmiddel 🙂

Etter å ha vært innom de to siste delstegene også, så kunne jeg sette gps’en til å peke mot gz for Orklaparken også. Og det var jo omtrent som forventet, den plasseringen der. Og cachen ble lett funnet. Det vil si, jeg fant ut nøyaktig hvor den skulle være, men måtte vente ut ikke mindre enn 2 mugglere som var ute på hundelufting før jeg kunne komme til og få signert loggen. Men dermed var også en god multi logget 🙂

Elva skjulte seg litt 🙂

Nå hadde jeg en del cacher på planen som hadde lavere prioritet, det vil si jeg skulle logge dem om jeg rakk det. Så da syklet jeg avgårde da. Og i det jeg ankommer event-området ser jeg at det allerede er samlet noen der. Jeg hilste litt på, men fant ut at jeg skulle sykle en tur til Orklaparken Fannrem 11 også. Så litt til på sykkelen fikk jeg klare 🙂 Der kom jeg rett på cachen, og kunne enkelt signere den før jeg fant veien tilbake.

Nei, ikke bade

nedlov var vertinne for Månedsevent #17 – Mai «En typisk geocacher» som var månedens siste event for min del. Som vanlig var det godt med oppmøte og timen (og de ekstra minuttene) gikk fort i godt selskap. Og etter at eventet var ferdig, så skulle en del plukke en mystery også. Og det er klart at jeg slengte meg med her også jeg.

Litt mistenkelig 😀

QR? har jeg funnet løsningen på etter mye dytting av hodet mitt. Og når det i tillegg nå var en del hjelp å få med det fysiske også, så kunne jeg jo ikke dra før mitt nick stod i den loggen også. Og med tanke på at dette er en 5 / 5 skal jeg ikke si stort mer heller 🙂 Men det ble en skikkelig artig stund, det kan jeg si. Og i tillegg var den også ensom 😀

Men nå var det på tide å feste sykkelen bak bilen igjen, og komme seg hjemover med til sammen 14 funn på meg i dag. En god ettermiddag i strålende vær altså 🙂

En stor vikingdag

Etter en kort natt, så var det tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på cachetur.no måtte jeg jo skrive om i natt, da de andre plutselig ville ha 11 ikoner i dag. Ikke at jeg ville få det, jeg gidder ikke stresse med å logge LAB-cacher, da jeg synes de bare blir et tall i statistikken. Jeg ble jo naturligvis med på de andre cachene, så kom det noen andre planer min vei en liten periode også 🙂

Mye folk tidlig

Vel, etter å ha kommet oss opp, inn i bilene i den tidligere morgenen, så kom vi fram til stranda der eventet EN » MEGA » DAG PÅ SØRLANDET ble holdt. Været var jo fortsatt glimrende, og det var en del folk her. Ikke bare en liten del heller. Så det å finne noen å snakke med, det var enkelt. Det var klart at mange hadde forskjellige planer for denne dagen 🙂

Det som ikke var helt enkelt var å skille et event fra et annet. For plutselig var vi over på VI RYDDER PÅ HOVE STRAND der vi skulle rydde en helt ryddig strand. Veldig mange fikk noen få sekker, slik at vi ikke brukte mer søppel enn vi samlet selv i alle fall. Så ble vi oppfordret om å ta turen litt unna. Så da kunne vi jo gjøre det da. Sammen med AnetteSt, doffen66, Madam Schancke, magneos og Munkeli tok jeg turen opp til en annen del av øya som fristet. Og på veien fant vi mye søppel også, det er noe med det å ikke begi seg bare langs hovedveiene.

Men flere innbyggere her

Siden også doffen66 og Madam Schancke skulle ha nok ikoner i dag, så hadde vi avtalt at vi skulle plukke en mystery sammen med de. Og det valget var Hove #3 – Regelbau 618SK. Her var det en gammel bunkers som skulle inspiseres litt. Hodelykter ble tatt i bruk, og vi gikk innover denne gamle installasjonen. Mye vedlikehold trengs om denne noen gang skulle bli operativ igjen gitt. Men vi kom oss greit fram til boksen. Og fikk signert loggen. Noen stod der og grøsset fordi det kunne være edderkopper der, og det var det jo. Til og med egg-sekker som hang i taket. Skikkelig grøsser-stemning 🙂

Etter å ha levert fra oss søppelet på rett plass, og tatt et foreløpig farvel med de to andre, så satte vi kursen litt ut av Arendal vi. Nå skulle ikonene samles. Første stopp var ved Cghove’s Stige spill. Stigespillet her var ordnet opp allerede, slik at vi i dag kun hadde behov for å ta turen innom boksen for en signatur. Og da ble det et kjapt stopp bare 🙂

Ikke så lett å se fra stien

Nå tok vi turen så langt inn som vi skulle, for deretter å kjøre tilbake mot Mega-eventet igjen. Og så langt inne som vi skulle, det var Kaperjul Øst 2015: 24 – «Von-der-baum». På denne strekningen her, så hadde jeg gått gjennom favoritt-markerte cacher, og lagt de inn i turen. Noen av cachene hadde jeg sett litt på fra før av også. Så jeg var spent når vi nærmet oss denne som den første av de gode cachene. Og i det vi runder svingen og kommer inn mot cachen, så var det veldig umulig å ikke se den i alle fall. Et skikkelig godt gjennomført håndverk, og en glimrende ide gjorde at dagens første favorittpoeng ble lagt igjen her.

Ikke helt trygg stol

Når vi er i Von-Der-Land, så står favoritt-poengene i kø. Så vi kjørte til Kaperjul 2014: A box to remember….. En grei parkering, og så kunne vi ikke unngå å finne denne heller. For et påfunn, og for noen detaljer på denne. Det er bare å bøye seg i støvet for denne kreativiteten. Og det ble liksom ikke så veldig mye dårligere når vi kom til May the Trash be a Cache?! #2 heller. En liten felt-oppgave måtte til her, men vi gikk løs på oppgaven med dødsforakt. Et øyeblikk der trodde vi at vi hadde funnet ut hvor loggen var, men vi manglet noe for å få tak i den. Den raskeste av oss skulle hente det, mens vi litt mer sedate stod igjen. I mellomtiden fant vi ut at vi skulle se litt på noe av de andre tingene, og plutselig hadde vi loggen klar likevel. Så da ble det ikke behov for den lille løpeturen for AnetteSt

Hadde alt annet rast?

Von-Der-World har jeg sett på film, så denne skulle vi ha, selv om vi allerede hadde en letterbox i dag. Vi parkerte på en plass som virket grei, og gikk opp til installasjonen. Og nok en gang, for et arbeid som er gjort her. Det kom noen andre til mens vi skulle logge også, og en av de var halvparten av eierne. Og han forklarte bakgrunnen for denne, og hvordan den opprinnelig var ment å være. Og på veien ned igjen, så møter vi igjen doffen66 og Madam Schancke som nå har følge av den andre halvparten av CO 🙂

En liten racerbåt

Med alle disse kreative cachene, så hadde de fått en Virtuell de kunne legge ut også, og den skulle vi innom. På veien tok vi ett delsteg på en mystery som skulle logges også. Der kom vi til en plass med litt utsikt, selv om vi helst holdt øynene ned mot bakken for å fikse delsteget 🙂 Og med det både løst og funnet, så kunne vi kjøre videre.

Utsikt over havet ja

Mot Von-Der-Wife. En enkel virtuell, som dog hadde en oppgave jeg ikke synes like godt om. Men en variant av den ble da gjort 🙂 Og så kjørte vi videre inn til sluttpunktet til Flosta Kommune Puzzle!. Her ble det litt leting før vi klarte å finne cachen til slutt. Artig måte å gjemme denne på. Og med så bra gjennomført oppgave, så ble det jo igjen enda et favorittpoeng her da.

Litt lite vann?

Nå skulle vi plukke multi også. Og ikke bare 1… Munkeli hadde ønsker om at hans funn nummer 3000 skulle bli en multi, så hvorfor da ikke legge inn en liten rekke av de. Vi kjørte (etter en del krangel med bil-gps’en) inn til #101 MULTI RIO for å starte på en liten trail av multier. Vi dro nemlig innom bare multier fra denne i rekkefølge ned til #063 MULTI RIO. Mye raskt ut og inn av bil for å signere logger. Til tider ble ikke en gang gps’en med ut, fordi jeg tenkte det var raskere å lete uten den. Og nedover langs veien ble Munkeli gitt en milepæl av type multi også. Han rotet en del på en av de, så vi mente det trolig var den som var nr 3000, men der bomma vi med 1 🙂

En litt uheldig orm

På veien her kjørte vi også over en hoggorm som vi måtte ut og kikke litt på når vi snudde bilen. Reaksjonen til Munkeli når han pirket borti den, og den fortsatt levde var noe for seg. Mannen skvatt godt 🙂 Men ormen var så ødelagt, at den ikke kunne være noen som helst trussel for noen egentlig. Men på denne måten fikk de andre også oppleve levende hoggorm på cachetur da…

Loggboken signert av en del

Så var tiden kommet for å delta på dagens hoved-element, nemlig Vikingevent 2018. Her skulle de andre løpe rundt etter LAB-cacher, mens jeg skulle prøve å finne en svenske med et kamera. Nemlig mitt kamera. Etter mega-eventet i Uppsala i fjor, klarte jeg nemlig å glemme igjen kameraet mitt i leiebilen. Heldigvis kunne en svenske hjelpe meg med å få plukket det opp, og sikre meg bildene mine. Jeg hadde egentlig avskrevet kameraet, men rett før avreise denne helgen, så kom det en beskjed om at det kameraet ble med en annen svenske på veien hit. Så da ble det noen timer for meg å vente på en ukjent mann. Vi klarte heldigvis å få det til slik at kameraet ble innlevert til informasjonen, og så kunne jeg hente det ut der. Dermed ble det en lykkelig utgang på denne saken.

Noen har jobbet hardt

Mens jeg stod der og ventet, og før jeg hadde fått avtalen helt på plass om overlevering via informasjonen, så ble det tid til å logge Von-Der-Viking også. Denne cachen skulle flyttes etter eventet, så jeg vet ikke helt hvor den nå står, men der den stod midt ute på plenen for eventet, så var det umulig å ikke se den i alle fall. Og mens jeg satt der, så var det opptil flere av mine bekjente som benyttet seg av meg som fotograf for diverse bilder ved denne cachen her 🙂

Her ble det mye leting

Nå hadde vi igjen 1 cachetype for å la de få disse 11, så etter at avtalen var klargjort, så tok vi en liten runde til en ny plass på denne øya. Vi tenkte å gå rett bort til earth-cachen først, men på veien bort oppdager vi en rekke mennesker som holder på med noe leting. Det var etter cachen Spornesstranda Ver.2. Her måtte vi jo hoppe inn og gjøre et forsøk vi også. Men denne var ikke så lett å finne. Til slutt var det en muggler som ble den som fant cachen. Han er bare med og leter for at det ikke skal ta så lang tid når hans kone cacher, kunne han fortelle oss 🙂

Så kunne vi kikke litt på denne stranda her også, for å kunne besvare Freak Tides – Spornes stranda. En fascinerende historie om denne. Så det ble litt diskusjoner omkring årsaken her. Og mens vi lot svarene synke litt inn, så ble også Spornes Ver.2 logget. Her ble det gjort et forsøk på å lure AnetteSt av ei som påstod hun var muggler, at hun satt på cachen, og nektet å flytte seg 🙂 Man har ikke mer moro enn man lager selv 😀

Fint mønster på denne

Siste stopp på øya her var Istid II – Flyttblokk. For en kul stein. Her ble det til å måle litt, se litt og tenke en god del. Til slutt mente jeg at vi hadde det vi trengte, og så kunne vi se litt på de andre steinene som var her også. Det fantes flere med kule motiv på seg 🙂 Deretter tenkte jeg egentlig å få meg litt mat, men det var ikke akkurat så mye her som fristet gitt.

Finalekastet

Nå klarte Munkeli å kvalifisere seg til finalen i øksekast underveis i eventet, så vi ble sittende en god stund og prate med andre i påvente av denne finalen. Munkeli mente vi kunne dra, men han måtte jo få muligheten til å prøve seg. I tillegg er det jo greit å vite hvor neste års mega-event skal arrangeres også. Nå røk han fort ut av den finalen, og etter litt tid, så kom beskjeden om at Harstad er neste års arrangør. Det vil bety at jeg neppe rekker å delta på det eventet, og at det vil bli det første mega-eventet i Norge jeg ikke får deltatt på. Men jeg skal nok komme på andre morsomme ting å gjøre jeg 🙂 Men en ting er veldig sikkert, dette var et flott mega-event. Det eneste var at det var litt langt til toalettet. Ellers så det meste ut til å fungere utmerket.

Noen vil ha mat…

Etter at eventet nå var over, så måtte vi logge en ny kommune. Men på veien dit, så måtte vi ha litt mat. Det er befinner seg en utgave av Pizzabakeren ikke så langt unna Tromøya, så vi dro dit og bestilte noe mat. Og mens vi ventet på den, så tok vi en tur innom Mortenstø for å logge denne også. Her kom det også noen andre kjørende, som benyttet anledningen til å logge den samtidig som oss. Men hvem det var, det ble borte med det samme. 🙂

Etter å ha spist litt, så ble kursen satt inn til Norgesboksen 50 cacher – Arendal v.2. Noe kronglete å kjøre inn i denne byen her, så det var greit å gjøre oppholdet her så kort som overhode mulig. Hintet gjorde at det gikk rask unna, heldigvis. Tror ikke noen av de festklare folka skjønte helt hva vi gjorde her inne på en lørdag kveld 🙂

En siste flik av sol?

For å gjøre ferdig Aust-Agder for de andre, så måtte vi innom Grimstad kommune i dag. Og som vanlig, vi kan jo ikke kjøre for lenge uten å stoppe heller, så vi foretok en liten rast ved BLÅMSTÅ Å SÅNN. Her lurte jeg veldig på hvorfor denne cachen er lagt ut her før vi kom hit, og jeg tror at jeg fikk en liten forklaring i det minste 🙂 Men det ble mest statistikk-mat i dag.

Hadde denne kunnet ta bilder flere veier…

Det blir stadig vekk klaget over at det er for lette cacher på planen, så i dag hadde jeg satt opp litt treklatring for AnetteSt. Først ute var T5 #1 Nedenes. Etter å ha parkert noen meter unna, så gikk vi til rett tre. Ikke vanskelig å skjønne hvor den var, og med bruk av litt hjelpemiddel i form av magneos og Munkeli, så kom AnetteSt seg greit opp i treet. Og hun mente det var et greit tre å klatre i. Men det var enda godt at ikke den fotoboksen like ved tok bilder av treet her. Skjønt, det kunne vært en morsom tanke å snu den og benytte denne som et webcam da 😀

Så var vi inne i Grimstad kommune, og den først cachen ble en skikkelig flott earth-cache, nemlig Der rødt blir grått. For et sted. Skikkelig kult å se på denne fjellveggen her. Kan tenke meg at det dessverre er mange som kjører rett forbi uten å ta seg tid til å stoppe her. Og det er veldig synd. For en slik vegg fortjener mer oppmerksomhet 🙂

Det er greit å plukke en tradisjonell i kommunen også, så her falt valget mitt på et lite busstopp, nemlig Birketveit bussbu. Egentlig ikke så mye å stoppe for, annet enn en signatur i loggen, som vi fant veldig kjapt.

Idyllisk

Deretter begynte vi å sette kursen mot overnattingen igjen. Dog med et par plasser på veien. Først ute var Gråtass. Her hadde jeg et lite håp om å få se en skikkelig gråtass, og litt usikker på om cachen var til å finne med tanke på de tidligere loggene, men her var det ikke noen traktor å se nei. Men neida. Det var bare et jorde å se utover. Men, cachen så jeg jo i det vi kom fram til rett område da, så det ble nå i alle fall et funn her 🙂

En litt annerledes kirke

Det ble tid til å besøke Øyestad gamle kirke på veien også. Kirker er jo ofte veldig greie plasser å lete etter cacher på, og denne var ikke noe unntak heller. Og dagens siste cache ble Puzzle MANIAC som vi naturligvis måtte logge når vi var her nede. Parkering et lite stykke unna cachen, og så var det rett bort til rett tre. Og der forsvant AnetteSt opp igjen. Og når hun kom ned igjen, så var det bare siste biten bort til Froland Hostel igjen.

Månen kom på plass

En nokså tidlig kveld til oss å være, men så hadde dagen pågått en god stund allikevel da. Og med 64 funn i dag, så var det helt greit å legge hodet ned på puta og få noen timer søvn før vi startet på returen 🙂

Det definitive farvel til 2017

Eventdeltakerne kikket opp

Ved midnatt byttet vi ikke bare årstall. Dette klokkeslaget varslet noe mer. Rakettene som tok farvel med året 2017 i minuttene før klokka ble 12, tok også farvel med 2 fylker. I det klokka passerte 00.00 var nemlig både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag historie. Fra nå var vi samlet i et stort fylke, nemlig Trøndelag. Og en slik anledning måtte jo markeres. Derfor befant jeg meg nå på Steinkjer der Trøndelag fylkes første event ble avholdt. Dette startet klokka 00.01 slik at cacheåret kom fort igang i år. Så mens rakettene smalt rundt ørene på oss, og politiet følte de måtte passe på oss, så kunne 12 geocachere forsøke å si noe til hverandre 😀 Det var tider der det ikke var noe vits i å si noen ting, men allikevel var det en hyggelig halvtime. Og når fyrverkeriet var over, og de fulle menneskene skjønte at jeg ikke var lokalkjent der oppe, så var det på tide å finne veien tilbake hjem igjen.

Etter noen timer med søvn og litt mat, så var det på tide å bevege seg opp til Munkeli for felles avreise sammen med magneos og Snilja for en tur ut til Orkanger. I dag var det CITO der ute, og vi hadde en DNF vi måtte få fjernet. Så mens vi var lastet opp med varmt vann og litt mer utstyr satte vi kursen ut mot Vannlek(kasje) med godt mot med oss også. Vi skulle ikke gå på den samme smellen i dag nei. Vel framme ble det gjort litt forarbeid, og så kunne det varme vannet forsøke å tine cachen…. Joda, det burde holdt med mengden vann, men i dag var det mye mer som rant ut enn det var i går. Så derfor fikk vi ikke tak i noen cache. Men vi klarte å oppdage at den var løsnet, så da måtte vi ty til litt saltvann også. Og med mye nok av dette stoffet, så kunne vi omsider få tak i loggen. Så mens Munkeli stod for signeringen ryddet vi andre opp. Men vi måtte forsikre oss om at han hadde signert den før den ble re-plassert 😀

Kul eventbok

Nå hadde vi ikke andre planer enn å dra til CITO-eventet, så vi ankom gz noe for tidlig. Til og med tidligere enn EO. Hva gjør man da? Jo, vi tok en runde og ryddet det vi så var av søppel vi. Så når HELLO 2018 kunne starte, så var det ikke stort igjen å rydde. Men siden det da var reint, så kunne vi med veldig god samvittighet benytte litt mer av tiden til det sedvanlige pratet om cacher man har besøkt og cacher man vil besøke. Det hender jo man får litt inspirasjon av slikt også. Og tiden gikk som vanlig fort. Plutselig skulle magneos dra, og vi andre måtte pent følge med (vi hadde avtalt det da).

Noen klatrer lettere enn andre

Etter å ha hentet bilen hos Munkeli ble det litt mat før jeg fikk forespørsel fra anestejoh om jeg ville være med på tur inn til de cachene i serien En bortgjemt perle som vi ikke var innom i romjula. Og med en mulighet til å plukke en cache til for meg selv, så ble det lett å si ja til den turen. Denne gangen ble turfølget anestejoh, kirf, livgi og Snilja. Vi startet med å gå omtrent rett inn til nummer 2 i serien. Så kunne heller cacher bli plukket på veien ut igjen. Så dermed ble hele denne serien på nytt besøkt, slik at alle fikk logget de. Deretter gikk turen via de to multiene i dag også. Og fortsatt lyste juletreet 🙂

Jeg dannet baktroppen….

Nå var det på tide for meg å få ryddet denne skogen også, så dermed ble det en liten tur innom Bartejul 17-08 – Finner du dette støtende? også. Vi fulgte noen spor i snøen, men jeg er ikke helt sikker på hvilken gps vedkommende hadde brukt, for det gikk litt hit og litt dit. Og en plass gikk det til og med omtrent helt rundt… Men vi kom oss nå fram til installasjonen, og fikk ut boksen. Da satte anestejoh inn cacheblikket, og forkynte før lokket var tatt av «Æ sjer’n» Så da kunne hun raskt plukke fram loggen og signere oss inn. Deretter fulgte vi sporene tilbake igjen, og kom oss fram til bilen etter en liten stopp på en tradisjonell cache på veien ut.

Siste rakett i 2017 jeg så.

Dermed kunne jeg greit konstatere at årets første dag endte med 4 funn og ingen DNF. Og en god trimtur med på kjøpet. 🙂

Et første farvel til 2017

Dette er en dag med suvenir på. Det er vel også etter manges oppfatning en fin dag å reflektere over det som har vært, og kanskje sette seg nye mål. Nå liker jeg å tro at jeg reflekterer over det jeg har gjort, både titt og ofte, og ikke minst har jeg allerede satt meg nye mål for det kommende året. Så hva skal man da finne på???

Med et event ute på Orkanger, så var jo første del av dagen klar den. Jeg laget meg riktignok en liten tur på cachetur.no for å ha noe og vise de andre, men det ble ikke så veldig mange cachene. Men nok til at turen var verdt det 🙂 Det hele startet med at jeg ville ha et par funn til for å kunne runde 2300 funn i 2017. Så skulle også Munkeli ha noen funn for å nå 1200 funn i samme år. Så på gårsdagens middag ble denne delen av planen spikret med antatt avreise og bestemte cacher vi skulle innom.

Himmelen lovet en god tur

Litt før avtalt tid troppet magneos opp for å hente Snilja og undertegnede. Jeg hadde til alt overmål to termoser med kaffe klar, da det var krav om kaffe fra sjåføren. Nå skulle han innom og tanke litt drivstoff på bilen også, så da fylte han opp koppen der først da. Men så var det bort og få med oss Munkeli med de tilhørende remediene som han skulle stå for. Og så var vi på vei når klokken var 10.30.

Fin paviljong dette

Vi la i vei utover E39 i sedvanlig prat. Det er utrolig hva som kommer ut som kommentarer til tider…. Og vel framme i Orkanger så var første cache Thamspaviljongen. Denne har jeg sett ikke har vært tilgjengelig hele tiden, men nå skulle den være klar. Dermed ville jeg innom denne i dag. Og når Munkeli også har en DNF på den, så var jo han fornøyd med at vi bare kunne plukke den fram i det vi kom dit. Og joda, som vanlig med slike cachebeholdere: det er mye artigere å se på omgivelsene 😀

Vi så bare sola lenger bort

Neste stopp var Kinderegg. Her kjørte vi kanskje litt feil i forhold til kartet, men i det vi kommer inn mot et sted å snu, så ser jeg at vi kanskje kan komme godt til cachen ved å parkere inne på et litt større butikksenter. Så da gjorde vi jo det. Ingen som skulle handle noe allikevel nå i dag 😀 Så etter å ha fått kledd på magneos brodder og Munkeli nok klær, så gikk vi rolig bort mot gz. Siden vi ikke hadde det travelt, så fant vi en grei vei bort, og kunne også konstatere at vi egentlig hadde valgt rett vei. I det jeg skal til å vri på kodelåsen, så er den noe frossen, så vi måtte tine den i hendene før vi kunne få åpnet beholderen. Jeg hadde vel sett for meg hva jeg kom til å oppleve, og joda, jeg hadde rett i mine antakelser. Jeg har jo vært borti lignende cacher, men denne var mer gjennomført. Og etter litt leting, så stod vi nå der med loggen også da. God flyt på cachingen altså 😀

Det er kaldt på camping nå

Deretter la vi turen bort mot Vannlek(kasje) som var planlagt litt på forhånd. Denne står som vintersikker, og joda, vi klarer nå fint å se hvor loggen er. Men å komme til å få logget den var ikke like enkelt. Vi hadde med oss alt vi trengte (trodde vi) og ordnet opp slik at vi skulle ha sett en kork komme til syne. Men ikke det nei…… Den satt tydeligvis fast nede i noe som var godt fryst. Og siden vi ikke skulle demontere noe, så måtte vi bare melde inn en DNF på denne. Så da hadde altså Munkeli like mange DNF i Orkanger allikevel 😀

Det så stille og rolig ut

Nå hadde vi god tid til eventet enda, så Orkanger TB-hotel kunne jo være en grei ting å logge. Så da satte vi oss i bilen og dro til campingen vi. Det var få folk i området, så bilen ble parkert på et greit sted der vi ikke stod i veien for noen. Vel ute av bilen knaket det veldig godt fra elva, og det var litt spennende å se all den isen som rant forbi oss. Men vi måtte jo finne cachen også, selv om jeg et øyeblikk ble mer opptatt av arbeidet til beveren som tydeligvis hadde startet litt tidlig, og nå måttet jobbe en hel etasje ned…. Men uansett, vi kom oss nå fram og fikk det funnet vi ville skrive i også. Kjekt med alt som er unnagjort.

Loggboka ble signert 🙂

Deretter kom tiden til å dra til dagens event, det som for meg ble funn nummer 2300 i år altså, nemlig Goodbye 2017. Vi fikk da tatt en parkering ikke så langt fra gz, og deretter ble det å rusle inn gjennom naboens hage bort til rett plass. Jeg fulgte da bare pila på gps’en jeg 😀 Det var kommet mange allerede, og jeg fant meg en plass der det ikke var så kaldt å stå. Godt dekket av andre cachere i ly av vinden 😉 Der kunne jeg stå og skravle med mange, drikke litt kaffe, se litt på loggboka og ha en trivelig time. Fikk også signert inn i loggboka sånn helt på slutten av eventet, når alle andre hadde signert. Og naturligvis måtte jeg skrive litt på skrå slik at jeg skilte meg litt ut 😀

Deretter var del en av dagens cacheøkt ferdig, og det var best å ta det litt med ro noen timer før neste tur skulle starte 🙂

En romjulstur

Etter å ha planlagt og logget mer enn jeg har cachet, og ikke minst kjent på hvor dårlig luft det var inne på jobben i dag, så var tankene i ferd med å fly ut vinduet i det arbeidsdagen nærmet seg slutten. I kveld var det Romjulstreff ved Theisendammen som jeg hadde tenkt å delta på. Og så hadde jeg en plan om å besøke en annen adventscache sammen med Munkeli etter eventet. Men det var da lenge til eventstart…..

Som en slags reddende engel kom anestejoh inn på messenger, og lurte på noe om den lille løypa «En bortgjemt perle…» På spørsmål om det kunne være en fin tur der nå i dag, så måtte jeg jo si at det var snø der, men at det sikkert var gode stier på det meste av veien. Og før jeg hadde helt tenkt meg om, så var jeg på vei ut fra jobben og opp mot Tilleråsen selv også. Nå mangler jeg kun en cache der oppe, men det er jo turene som teller….

Litt etter forventet ankomsttid dukket anestejoh og kirf opp, og i litt lett snø kunne vi begi oss innover i marka. Etter å ha passert boligområdet og en bikkje på luftetur, så var det bare snø og trær hele veien innover. Skikkelig romjulstemning ble det.

Skikkelig vinterlig i dag

Første stopp var Bartejul 17-02 På vei til perlene som jeg var ved for en drøy uke siden også. En fiffig cache som det ikke tok de to damene så veldig lang tid å finne loggen til. Det var nesten så det tok lengre tid å signere den, da pennen til anestejoh ikke helt ville være med. Deretter gikk turen videre til multiene Bartejul 17-01 – En Bortgjemt Perle Night Cache og Bartejul 17-09 Nærmere kommer du nesten ikke. Den første stod faktisk fortsatt og lyste der inne i skogen, så der hadde Munkeli helt klart ikke hatt helt gode utregninger på hvor lenge batteriet holdt 😀

Vi vurderte et lite øyeblikk å gå etter Bartejul 17-08 – Finner du dette støtende? også, men siden de andre hadde planer om den lille rekka med cacher som gikk i en litt annen retning, så da syntes jeg at vi heller skulle prioritere de. Dermed gikk turen videre innover mot naturreservatet, og En bortgjemt perle #6 som første mål. Det tok ikke så veldig lang tid før cachen var lokalisert, og de fikk signert seg inn i loggen. Vel tilbake på stien spør jeg om de har husket bonus-tallet…. Med det resultat at anestejoh måtte fly opp for å finne tallet. 😀

Tror det er en elv under her….

Deretter var vi innom både En bortgjemt perle #5 og En bortgjemt perle #3 mens vi pratet om alt som den skumle skogen kunne inneholde. Det å vandre på rekke innbefattet at vi måtte prate høyt så ikke det skulle bli stille og skogens lyder komme fram 😉 Og på veien var det naturligvis mye snø og en annerledes opplevelse nå enn da jeg gikk her forrige gang.

Inne ved En bortgjemt perle #3 så jeg litt på klokka, og konstaterte at vi neppe rakk begge de siste i rekka om vi skulle rekke eventet, så jeg fikk de andre med på å snu og rusle utover igjen. Naturligvis måtte jeg forsøke å finne En bortgjemt perle #4 litt sånn på hukommelsen også, og utrolig nok så gikk det fort også. Så dermed hadde de nå klart å få med seg 4 av bonustallene. De siste må vente til en annen dag. Det var langt nok å gå på tur ut også 😀

Trosk stemning med blitz

Vel framme ved parkeringen benyttet jeg anledningen til å sitte på med de videre, da jeg hadde en avtale med Munkeli om å sitte på tilbake etter letterbox’en. Og i og med at vi hadde tid, så kunne jeg få til et lite stopp ved min egen cache Bartejul 17-14 – Stjernesludd slik at jeg kunne få byttet loggen på denne med det samme. Deretter ble turen lagt bort til Theisendammen. Etter å ha funnet en parkeringsplass ble turen lagt ned til fossen nedenfor demningen. Skikkelig flott å se på isen som henger ned over den demningen på vinteren.

anestejoh og kirf hadde en mystery og en multi på blokka før eventet. Og jeg kunne jo like så godt slå følge med de videre. Og siden jeg hadde saks i lomma mi jeg måtte jo fikse loggen på min egen cache som sagt), så kunne jeg hjelpe til med et par småfrosne cacher 🙂

Det kjente pinnedyret var aktivt 🙂

Deretter gikk turen bort til eventet Romjulstreff ved Theisendammen. Vi ankom eventet litt før tiden, men det var allerede mange deltakere. Så her var det bare å sosialisere seg etter at eventboka var signert 🙂 Og til tross for bålet, så ble det mange små ringer rundt om kring i stedet. Og flere deltakere beveget seg mellom ringene, så det ble jo veldig så sosialt også. Et skikkelig trivelig event ble det. Selv om det var noen som var vel aktive da 😀

Når tiden var gått, så ble det å bli med Munkeli og magneos ut på neste tur. Dagens mål etter eventet var Bartejul 17-20 – Nissene på låven. Her var vi advart om føret, så de to andre hadde på seg brodder som nesten Gene Simmons i Kiss kunne misunne dem. De skulle ikke skli nei….. Men hvor lenge var Adam i Paradis da???

Stemplet på dårlig papir

Vi parkerte den ene bilen på oppgitte parkeringskoordinater, og konkluderte med at vi tok sjansen på en litt annen rute mot starten. Så langt så godt. Men ikke så lenge før vi skulle se første refleks, så ble det visst litt for glatt allikevel. Det gikk heldigvis bra, og det var heldigvis ikke meg 😀 Etter det tok vi det veldig med ro, og gikk rolig langs sporet av reflekser til vi kom til en kjempefin låve. Der fikk jeg tak i stemplet og vi kunne signere oss inn i loggboka også. Deretter fikk det være nok. Via oppsamling av biler på ulike steder kom vi oss opp til residensen til Munkeli og fikk en sen julemiddag som belønning for strevet.

Dermed ble det mange meter å gå, for 2 funn i dag. Men med ypperlig selskap på turene, så klager jeg overhode ikke 🙂 Dette var en god utnyttelse av en romjulsdag.

Nede på stasjonen, tidlig en morgen….

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta! Det er visst et ordtak som enkelte lever etter. I alle fall de som setter opp et event sånn litt før hanen galer og fuglene fiser. Og joda, er man gal nok, så deltar man jo på slike eventer også…

Kunne jeg greie å holde fokus i dag?

Så i det klokka drar meg ut av søvnen, er jeg litt i tvil om jeg skal lystre denne klokka. Det er torsdag morgen (natt vil vel enkelte hevde), tiden som klokka viser er 04:40, og jeg har ferie…. Men så måtte jeg opp uansett en tur, og da var jeg jo godt i gang. Sekken var for så vidt pakket allerede i går kveld den, og med litt mat smurt sånn i halvmørket, så var jeg klar til å se på at sola stod opp. I går hadde det regnet mye, så det var godt å kjenne både frisk og varm luft der jeg gikk mot t-banen.

Disse kom for seint til å delta på eventet 😀

For å komme meg på eventet måtte jeg bytte til buss ved Grorud. Bussen skulle gå helt opp til Åsbråten stod det, men denne gangen hadde jeg ikke behov for å dra så langt. Men en kaffe var greit å få med seg da, siden det var noen minutter til denne bussen skulle gå. Men så var også bussen på veien, og jeg kunne sortere litt med noen papirer og sørge for å få droppet en tb i eventet – Early Bird #3 – Sommeren er kort – også. Og i det jeg ankommer Haugerud T-bane ser jeg en liten ansamling med folk. Flere som var oppe tidlig ja. Praten gikk livlig hele tiden, og diskusjoner om duer som ble vekket for å sørge for å skite på de som skulle ta t-banen, noen små betraktninger omkring deres forsøk på å organisere seg, og snakk om hvordan folk oppfører seg når de bommer litt på en t-bane. Praten gikk så livlig at EO mistet første bane han skulle ta, og nesten klarte å miste den neste også. Og jeg holdt på å glemme å legge fra meg den nevnte tb’en. Den som gikk sist fra eventet fikk den kastet etter seg 😀

Et stille vannfall

Jeg hadde laget meg en liten plan etter eventet. Eller liten? Det var i alle fall en plan som var satt opp på cachetur.no. Jeg hadde nemlig sett på noen sektorer i challengen Oslo rundt – og rundt – og rundt – 360° Challenge som kunne dekkes opp. Så jeg startet på den planen for å se hvor langt jeg kom. Første cache var dog på en sektor jeg hadde før, nemlig sektor 114. Der lå nemlig Tveita Rundt – «Storer’n». Jeg fikk derfor en fin liten tur nedover mot denne plassen her. Og inn mot cachen kunne jeg la gps’en henge fritt i beltet også, for det var ikke vanskelig å finne denne. En fin cache var det.

Dette var ikke cachen nei…

Deretter gikk turen opp mot Tveita rundt – Luren. Her så jeg vel litt skeivt på kartet, så jeg valgte å forsøke meg på en snarvei, men det var neppe noen snarvei gitt. Det ble litt slit for å komme seg på rett nivå. (Og etterpå oppdaget jeg at jeg kunne gått mye lettere rundt). Og så var det bort mot gz. Og der ble det en god del leting. Jeg forsøkte på mange angrepsvinkler på alt det som kunne stemme med hintet, men det ble dårlig med funn. Ikke før jeg var over 12 meter unna på min gps. Der var rakkeren. Og jada, også her var det noe som stemte med hintet ja. Men nå var i alle fall sektor 116 dekket opp 😀

Elven svinger pent avgårde

Neste del på planen min var å gå opp multicachen Alnaelva – Smalvollen. Så da gjorde jeg det. Og fikk en fin tur helt i mine egne tanker. Jeg kunne greit finne de objektene jeg var på jakt etter, men det ble et par usikkerhetsmomenter underveis. Fint å se på naturen her, selv om noe av den elva var litt møkkete. Men når jeg hadde funnet alle postene, så var det noe med denne utregningen som jeg ikke fikk til å stemme. Jeg fant ikke noe koordinater som passet inn. Så da fant jeg ut at jeg heller skulle gå videre på planen min.

Hvem ville egentlig sette opp telt her da?

På forhånd hadde jeg løst Tveita Rundt – Kristins Vei, slik at jeg kunne ta med denne på dagens tur. Nå kom sola skikkelig fram, og det var godt å rusle mot denne cachen. Traff på noen som tydelig var på vei mot jobb, og det gjorde jo min tur enda deiligere. Vel framme ved gz stolte jeg vel litt for lite på min gps, for jeg sjekket et par andre objekter før jeg kom fram til selve cachen. Men akkurat det tok jeg veldig med ro. Cachen ble jo funnet.

En fin himmel lover en god dag

Og så ville jeg også ha en multi med på dagens tur, og så da tok jeg også turen bort til Tveita rundt – Erlendsvei. Ved utgangspunktet for denne multien har jeg jo vært før, men da var det ikke noen multi her. Så da måtte all informasjon innhentes på stedet nå. Og heldigvis var denne multien av det greie slaget der jeg fikk troverdige koordinater fra den med det samme. Så da var det bare å rusle videre i mitt eget tempo til jeg kom fram dit jeg skulle. Og da ble cachen lett funnet.

Nå var klokka på vei mot 09.00, og jeg kjente at det var helt greit å avslutte denne turen nå. Jeg gikk til en t-banestasjon for å komme meg opp til Stovner igjen, og kunne konstatere at det ble med de 5 funnene på denne turen.

Hmmm, når jeg nå sitter og oppsummerer turen ser jeg at noen har lagt inn en merknad på den multien jeg ikke fikk koordinater på, nemlig at noe var forandret ved et av delstegene. Dermed fant jeg ut at jeg skulle se på hvilke muligheter som da var. Og med litt jobbing med et regneark, så hadde jeg plutselig plausible koordinater på denne også. Men slik det er på delsteg 1 på denne akkurat nå, så var det umulig å komme fram til rett plass for meg ute i felten. Men da vet jeg hvor jeg skal dra neste gang 😀

Vikingevent i 2017 også :)

Suveniren for dagens event

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag 🙂

Joda, jeg måtte jo naturligvis delta på årets Vikingevent også. Det var vel aldri noe tvil. Greit å kunne si at man har vært tilstede på alle de norske MEGA-eventene 🙂 Så jeg hadde tenkt å planlegge noe, men kom aldri så langt. Mest fordi thomasnb2 trengte 10 cachetyper på samme dag, og dermed startet på en planlegging ved å lage en tur på cachetur.no. En planlegging som ble litt løsere enn jeg tenkte, men for all del, jeg fikk både funn og gode opplevelser av det. Så det er ikke noen klage 🙂

Dagen startet med at jeg ble hentet av Munkeli for å bli fraktet ned til marinen og dagens første event: Liten dugnad på marinen! Dette var et CITO i regi av herren med behovet, og vi kom til en plen som var tilnærmet fri for søppel allerede. Men til tross for at det er trivelig å stå og prate, så må man jo gjøre en innsats, så jeg tok en liten spasertur sammen med Royho for å kunne ha plukket litt søppel i det minste. Og når man da samtidig får pratet enda litt mer, så går tiden fort. Etter litt mer kaffe-drikking på gz og litt fotografering ble det tid for å sette kursen mot Steinkjer…

Besøk fra sør på eventet

Vi fordelte oss i 2 biler; magneos kjørte med Eirik, Idketchup og thomasnb2, mens jeg satt på med Munkeli på vei opp. Nå var det ikke noe tid til stopp før vi var framme på event-plassen. Det vil si, vi måtte ta oss tid til litt handling, og den ble foretatt ved Norges skeiveste butikk – bussmann #10 slik at CO fikk foretatt litt vedlikehold også. Men så var det strake veien.

Vel framme hadde tydeligvis dagens turleder ikke husket på sine forpliktelser ovenfor oss andre, for det var kun han som hadde Egge chirp inne på sin gps. Det gav jo en liten pekepinn over resten av dagen 😛 Jaja, vi fikk nå fram noen koordinater, og kunne delta i letingen alle sammen, og det ble litt leting før vi kunne konstatere funn, og at vi nok hadde passert den flere ganger i og med at vi hadde misstolket hintet. Det er tross alt et hint som gir mening i det du faktisk finner cachen…

Den så jo litt søt ut der den lå….

Deretter var det opp på event-plassen til Vikingevent 2017, og kunne konstatere at det virket bedre organisert enn fjorårets event. Det ble tid til mye prating med både gamle kjente og noen hittil ukjente for meg. Ikke minst fordi jeg tross alt ikke ville ta noen LAB-cacher på dette eventet heller. Jeg skriver jo logger for å kunne huske det som skjer, og cacher der jeg ikke kan skrive logger er uinteressante for meg. Da er det mye mer moro å bruke tiden til fjas og prat 😀

Sverdet måtte jeg jo ta bilde av…

Etter noen timer på eventet ble det klart for en tur ut på jakt etter de cachetypene som manglet. Med i bilen ble også zebastinio, og i en tredje bil kjørte Troksøy på de første cachene. Det medførte da en lang rekke med cachere inn mot Hoøyas stealth cache, som var første cache på planen. Det må ha vært et relativt enkelt funn, da den allerede var signert i det jeg kom fram til gz. Jeg kunne konstatere hvor den var da, så jeg var ikke helt borte 🙂

Greit å ha et nødrom om letingen tar for lang tid?

Vi hadde multien Hoøya i kikkerten i dag, rett og slett fordi magneos er på jakt etter en spesiell multi til en challenge han allerede har signert. Uheldigvis for han så kunne ikke denne cachen her kvalifisere han på den challengen, så han må lete videre etter en annen multi. Og vi gikk enda litt lenger ut for å plukke Hoøya – en av flere #1 og egentlig enda et par andre tradisjonelle cacher før vi plukket sluttboksen på multien. Men det ble med den ene, fordi vi ikke hadde helt oversikt over stikartet, og flere ganger oppdaget at det var litt vel mye terreng opp til boks nummer 2 i denne serien. Og det hadde vi vel egentlig ikke helt tid til. Så det fikk bli med nummer 1 denne gangen her.

Flott utsikt

Neste cachetype på listen var brevboksen Steinkjer letterbox. Denne hadde jeg vel egentlig løst i forkant av forrige MEGA-event her, men den gangen kom jeg aldri i nærheten av den. Denne gangen var den satt opp på planen av andre, og da ble det besøk også. Vi parkerte bilene på grei parkering, og kunne gå gjennom lukta og bort til gz temmelig greit. Der fant vi ut at vi ikke trengte noen kode for å åpne boksen, men vi fant i alle fall en logg vi kunne signere, og jeg fant også et stempel som jeg kunne ha med meg til samlingen min av brevboks-stempler (altså avtrykket av den altså). Denne cachen ble forøvrig min cache nummer 5200, uten at det er stort å feire da 😀

Var det natur-reservatet vi luktet sånn?

Nå kjørte vi ut i retning av Snåsa kommune, og plukket et par raske mystery i serien Hunderaser på veien vår. Enkle og greie funn ble de begge. Ved den siste av de fant vi ut at vi neppe kom til å rekke ut til Snåsa uten å få veldig stor tidsnød, så de andre i følget får bare vente på den kommunen. I stedet fant vi en tradisjonell ikke så langt unna som vi skulle ta. Jeg trodde de mente den enkle tradisjonelle langs veien, men neida. Djevelen ved Fossemvatnet skulle tydeligvis til pers. Dermed ble det lang tids leting for alle mann. Det gjorde at jeg fikk se mye av området som jeg ikke hadde sett for meg å se, men tiden gikk den. Heldigvis ble det funn etter litt hjelp av en tidligere finner, så det var ikke helt bortkastet tid. Og på veien ut måtte jeg bare igjen konstatere at enkelte starter noen prosjekter de ikke klarer å fullføre 😀

Viktig med en port selv om man ikke har gjerde da.

Vel framme ved bilene igjen kunne vi gå en liten tur over brua, beundre utsikten nedover elva, og signere loggen til Fossembrua også. Det er vel slike enkle funn jeg mer ser for meg når man er på jakt etter et stort antall cacher på en dag 😀

Flott utsikt nedover elva.

De neste to cachetypene på programmet var en wherigo og en earthcache. Steinkjer reverse Wherigo ble ikke jeg med på i denne omgangen, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst til å gå den ruta de andre ville gå for å logge cachen. Jeg mente vi burde parkert litt anderledes, og heller fulgt en grei sti inn mot den (jada, vi visste hvor den lå), men noen gikk raskt avgårde, og da fikk de lov til å gå alene for min del. Den cachen ligger der til en annen gang også. Og Marmor ved Steinkjer Kirke har jeg allerede logget, så da benyttet jeg heller anledningen til å se på bysten som stod ved siden av kirken jeg 😀

Byste like ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen for Trondheim igjen, da tiden gikk mot kveld. Og på veien så lå det naturligvis noen flere mystery som skulle beøskes også. I tur og orden ble SliterneMæresmyraKryssordetGo for it! og Stamphusmyra mystery – langs leden besøkt. Det ble raske funn der jeg på et par av de knapt var kommet fram før cachen var funnet og vi kunne dra videre. Jaja, sånn er det å kjøre i følge 😀

Det frista litt å si at man er sliten…

På vei inn mot Rinnleiret militærleir – NDR ble det klart at det egentlig ikke var laget en skikkelig plan på denne turen 😀 Den første bilen fulgte tydeligvis bare gps-pila, og forventet at den tok de fram dit vi skulle. Det var bare et lite problem…. Vi møtte et gjerde der gps’en mente vi burde kjøre. Litt studering av kart og koordinater ble gjort, og så kjørte Munkeli en liten vei rundt og kom fram til det stedet vi skulle til. Det er sikkert at de beste mystery-løserne satt i den andre bilen, men navigering, det kan vi i vår bil 😀 😀 😀

Nå skulle vi egentlig bare kjøre rett tilbake til Trondheim, men plutselig dukket det opp en D5 på noens gps. velkommen te Åsen har blitt logget av Munkeli og magneos før, men noen av oss andre kunne jo da signere denne. Bilen til Munkeli skulle jo ha det meste av godt cache-verktøy med seg. Men tydeligvis ikke det vi helst trengte for å komme til loggen. Så det ble litt styr før den omsider kom fram i dagslys og kunne bli signert. Takk til thomasnb2 for å sørge for at denne ble med på turen 😀

Greit å ikke se mot E6 hele tiden

Videre inn mot Trondheim ble det klart at vi hadde veldig god tid, så jeg fikk Munkeli til å kjøre innom Challenge – The Matrix slik at jeg kunne signere denne. Årsaken er veldig enkel: sånn rent bortsett fra at jeg er kvalifisert for den, så er det en annen challenge jeg tenkte å kvalifisere for også, nemlig Challenge: 555 redux som ligger i Skedsmo i Akershus. Om jeg noen gang klarer å få signert denne loggen er jo en helt annen sak, men kvalifisere meg til den, det vil jeg. Og siden jeg var ute og logget en med 5/5 i går, og det er begrenset med cacher med 5/5-rating som jeg kan plukke i slike dager på rad, så måtte jeg bare benytte sjansen til å forsøke å kvalifisere til denne nå. Og etter et raskt stopp var mitt nick signert i denne challengen, og dag 2 av 5 var unnagjort 🙂

Dagens siste cache-stopp ble eventet Når enden er god er alt ting godt… som Munkeli holdt ved Festningen klokka 21.30. Vi ankom området litt tidlig, og kunne konstatere at vi ikke var de eneste som tenkte å benytte området her i kveld. Men vi fant en liten plass litt unna, og dermed forsvant thomasnb2 ut og opp i trærne litt. Den gutten klarer jo ikke å sitte stille for lenge. Han kom ned igjen til selve eventet da, så han fikk også delta i den sedvanlige cache-praten. Dermed ble det en fin avslutning på denne cache-dagen, og jeg kan notere meg for 20 funn i dag. Kunne sikkert ha stress-cachet meg til flere cacher, men det har rett og slett bare vært en trivelig dag med funn jevnt over.

Han klarer bare ikke være på jorda for lenge

Så tusen takk for følget gjennom dagen til Eirik, Idketchup, magneos, Munkeli og thomasnb2 😀

En trivelig avslutning

« Eldre innlegg