Stikkord: Cachetur.no (side 1 av 10)

Inne i skyen

I nesten hele år, har jeg planlagt å gjøre meg ferdig med den siste sektoren i den store utfordringen, på den internasjonale geocaching-dagen. Så tidlig begynte jeg å legge planer for en tur på Cachetur.no. Det er jo noen flere cacher som er greit å ta med når man først er oppe på et slikt fjell. Og noen på vei hjem igjen også da. Så ble det klart at både magneos og Munkeli ville være med på turen.

En fin liten utsikt

Nå startet dagen for meg allerede klokka 08.00 i det magneos kom for å plukke meg opp, for å ha en rolig men slitsom tur opp til toppen av Solemsvåttan. Der skulle det nemlig være et event vi skulle delta på først. Her hadde Munkeli kastet inn håndkle på denne delen av turen, så det ble bare oss to på vei opp. magneos fikk logget den første i rekka her, men den hadde jeg allerede logget for min del. Så første funn ble Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #2. Her var det en del problemer med gps-signalet, for magneos ble etter hvert sendt ut på tur på feil side av gjerdet til og med. Heldigvis gikk det greit nok for meg å finne cachen på rett side, så vi fikk signert loggen. I det vi ordner opp slik at magneos skal få orden på gps’en sin, så kom det noen andre gående også. Det var Laringen og ruol76 som også hadde startet tidlig. Vi ventet litt på de, slik at vi kunne gå litt i følge i alle fall.

Fin sti å gå på

Det var en grei sti å gå videre opp mot Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #3, men i det vi kommer fram til rett plass, så ledes vi ut på ville veier alle sammen. Vi starter å søke rundt på det som etter hvert viser seg å være feil side av stien til og med. For etter en liten stund, så kom Laringen over på rett side, og da kunne hun jo finne cachen veldig greit 😀

Bilbukk der?

Fram mot neste havnet magneos og undertegnede litt bak de to andre, og selv om vi da kunne se hvor vi mente cachen var, så rakk vi oss ikke helt fram før boksen var funnet. Jaja, det er jo ikke det verste som kan skje heller da. De rakk jo ikke å legge bort Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #4 uten vår signatur heller 😀

Må cachen graves fram?

Vi gikk rett bort for å logge Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #5, slik at det bare var to av oss som kom oss inn i skogen. Lurer på om f.eks. magneos ble litt vel drømmende om å ta den gravemaskinen som stod der, og kjøre litt opp med den. For nå var det klart at det ble noen kraftige stigninger som vi skulle komme oss opp.

Litt fascinerende

Bratt var det hele veien opp til Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #6, der magneos kunne plukke fram cachen enkelt, dog litt før min gps mente den burde være i alle fall. Men jeg er ikke helt i stand til å klage på det så lenge det var et kjapt funn. Vi ble stående der litt, mest for å trekke pusten litt, og da hører vi noen som kommer i mye større fart enn oss nede i bakken. Og det var helt klart ikke noen geocacher som var på stien nå, til det var farten alt for høy, siden det var lenge til eventet enda 😀

Diverse farger

Den siste jeg manglet på rekken opp her var Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #7. Denne gikk ruol76 rett på, slik at det ble et veldig greit funn. Og da var det bare å følge stien helt opp for min del. De andre fikk med seg de to som jeg allerede hadde logget sammen med Munkeli på en tur for flere år siden. Uten at jeg rakk å komme fram for å hjelpe til stort. Til det er nok formen ikke helt på topp 😀

Cachetur

Vi kom opp på toppen alt for tidlig for starten på Til topps – Solemsvåttan 423 moh, men der hadde allerede mereteba kommet. Jeg gikk opp for å se litt på utsikten, mens resten av deltakerne gikk for å finne den arkiverte multien her oppe. Mens jeg stod der oppe, så ringte de og trengte litt hjelp, så jeg gikk bort sammen med mereteba. Men før jeg hadde rukket å komme helt fram, så hadde de funnet den. Og mens de da gikk gjennom hvem som skulle logge den, og kikket litt i loggboka, så oppdaget de at o’mikk jo allerede hadde logget den. Men det husket han ikke der de lette etter den da. Så gikk vi tilbake til event-plassen, og hadde en riktig trivelig time, der det kom flere som ikke pleier å dukke opp på eventer. Så mye prat, og plutselig var vi over tiden. Sammen med magneos gikk jeg da ned til bilen igjen, for nå regnet vi med at det var en litt utålmodig Munkeli snart.

Og jada, han ringte litt før vi var framme ved bilen. Så var det bare å innom en butikk, plukke opp herren og sette kursen sørover. Hva gjør man ikke av galskap. VI kjørte etter hvert inn i en del regn, og kunne se at det var skyet dit vi skulle. Men at det var så ille, det hadde vi vel ikke helt sett for oss. I alle fall ikke jeg. Men opp skulle vi nå. Et lite stykke fra toppen møter vi en bil som helt klart hadde kjørt seg bort. Mulig han trodde at denne veien gikk over fjellet, for vi måtte forklare at den bare gikk til toppen. På engelsk. Så her var det litt humor for oss etterpå. Og så kom vi oss bort til en plass omkring der startpunktet til multien på Tronfjellet startet. Men å se noe, det var vanskelig gitt. Og det blåste skikkelig kan man si. Munkeli gikk ute og stilte seg opp mot vinden. Lente seg så godt på den, at hadde det plutselig blitt vindstille, så hadde han ramlet i bakken. Så vi fant etterhvert ut at vi i alle fall skulle bort til den andre cachen oppe på denne høyden her, og logge den først.

Inn for signering

Vi kunne sikkert ha parkert nærmere cachen, men det var noe med å faktisk parkere slik at vi både kom oss ut og inn i bilen uten at dørene forsvant. Så da tok vi heller beina fatt, og kunne etter nokså kort tid logge Tron radom. Og den kunne jo også logges mens vi stod under tak da. Men det var ikke nok plass til at vi alle kunne stå under dette taket, så jeg fikk ta bilde av de som logget, se litt på den manglende utsikten, og deretter komme meg inn i bilen litt jeg.

Litt dårlig sikt

Det er klart at det er litt kjedelig å være her oppe, og ikke få logget den cachen vi kom hit for, så vi bestemte oss for om ikke annet finne den informasjonen vi kunne for å regne ut hvor den var, så vi kjørte tilbake til Tronfjellet – TKV008. Men der var det rett og slett så tett med skyer at vi ikke kunne se den antenna vi skulle bruke til å regne ut koordinater en gang. Men Munkeli tok seg en liten runde, og kunne plutselig meddele at han mente han hadde sett hvor cachen befant seg. Så vi gikk ut og ble med han bort. Etter en del venting, så lettet det såpass at vi kunne skimte dette tårnet. Og da måtte vi jo prøve også. Jeg vet ikke hvem som var mest bekymret for de andre: vi som kikket på de to som skulle overnatte i telt der oppe, eller de som så tre røslige mannfolk med en stige ute i vinden. Jaja, vi kom oss nå fram til denne plassen, og stigen ble satt opp. Han med mest klær og hansker fikk æren av å holde stigen, mens magneos klatret opp. Og fikk vinden midt i ansiktet. Han kom ned, og jeg signerte oss inn, siden jeg hadde tørrest hender. Skjønt, det var mer en illusjon tror jeg. Så ble den replassert og vi fikk pakket sammen for å risikere livet på vei mot bilen igjen. Den stod på samme plass, men i det vi sitter inne i den, kjenner vi hvordan vinden tar tak til tider. Greit å være ferdig her oppe nå, selv om det var veldig lite utsikt da.

Uventet bauta

Og det var nesten litt mer utsikt ved Barals utsikt. Om en lettelse fra 5 meter sikt til 50 meter hjalp stort. Men i alle fall var det ikke like mye vind her, så det gikk greit å gå ut for å lete etter cachen. Den ble nå greit funnet, og da kunne jeg i alle fall se hva denne attraksjonen som kartet mitt påstod jeg kunne se på var. Det viste seg å være en bauta og noe som lignet på en liten gravhaug. Og dermed fikk jeg også se litt av bakgrunnen for cachen, selv om jeg ikke fikk med meg den samme utsikten som Baral ville ha vist meg da.

Klart vann

Vi tok naturligvis en rask stopp ved The Road to the Tron Mt. Der ble det bare en liten runde rundt bygningen, siden jeg klarte å velge feil vei. Men det var greit å signere cachen inne i bua da, sikkert på at det var tørt i alle fall. Deretter ble siste cache på fjellet Gutta på tur – til Tronfjellet. Her ble vi vist en skikkelig fin elv, selv om deler av den kom fordi den var blitt demmet opp. Men det klare vannet her var virkelig fint å se på. 🙂

En Reodor Felgen-maskin

En av de få cachene i Alvdal som jeg hadde igjen var Solan Gundersen, så i dag var denne satt på planen. En grei vei å gå ned til disse hoppbakkene som jeg ikke har tenkt på egentlig. Allerede på veien inn ser vi en snøkanon som sikkert kunne vært designet av Reodor Felgen. Men selv om utedoen hadde sett sine bedre dager, så så bakken ut til å kunne fungere greit. vi kom oss nå ned til cachen, og fikk logget den greit. Men da var det på tide med litt mat. Så turen gikk innom Jafs for litt middag.

Etter å ha blitt gode og mette, så var det nesten bare kjøre-turen igjen. Riktignok stoppet vi for å få logget God bok siden en slik løst mystery ikke kan ligge så alt for lenge etter at vi har fått koordinatene, men ellers var det rake veien hjem. For meg ble det da 14 funn i dag, og joda, hele Norge er nå logget, om enn ikke på nett da. Og hele dagens tur, den kan du også finne som en turrapport fra cachetur.no 😀

Ut av Trøndelag

Siden jeg er en av de som er litt opptatt av geocoiner, og en del opptatt av statistikk, så merket jeg meg fort denne GeoTouren som ble lansert i Harstad tidligere i år. Nå kunne jeg ikke dra opp til Vikingeventet 2019, så det å logge den sammen med de som brukte pinsen på det var utelukket. Men at jeg skulle logge den, det var sikkert. Etter hvert som sommeren nærmer seg ble det klart at jeg kunne ta turen opp i månedsskiftet juni / juli. Og planer ble lagt. Med på turen ble også gaw75 og magneos, og dermed ble flere kommuner passet på slik at de ble logget på veien nordover. Da er det kjekt å ha et verktøy som Cachetur.no.

Etter jobb på fredag ble det klart for første etappe. Jeg hadde plassert min bagasje i bilen til magneos på forhånd, så de kunne bare komme og plukke meg opp fra jobben. Og til avtalt tid var alle klare og vi satte kursen ut mot Verdal kommune som skulle ha første cache. Bobyn ble bare et kjapt funn av en cache som hadde en våt logg som holdt på å gå i oppløsning. Da var det greit at vi hadde med oss litt verktøy for å få den ut. Og siden det ikke var helt tørt i lufta heller, så dro vi fort videre. 🙂

Litt kjedelig bygning

Jeg manglet en multi på dagens dato, og samtidig hadde jeg flere ganger tenkt å få omgjort Kristofer Uppdal til et smilefjes. Siden vi hadde god tid, og magneosallerede hadde den, så stoppet vi her også. Litt leting ble det før boksen ble funnet. Litt unna der jeg hadde sett for meg, men hva gjør vel det. Funn er jo funn det 🙂

Cachetur på plass

Siden min forrige visitt i Steinkjer har sett dukket opp et par nye cacher som var veldig interessante i dag. Vi startet med å studere noen søyler på jakt etter Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153. Det er først etter at jeg begynte å interessere meg for earthcacher at jeg ser hvor mye informasjon om fortiden som du egentlig finner bare du har øynene åpne over alt.

Stod alene i regnet

Deretter gikk vi over plassen og bort til Weidemannkatedralen. Denne har jeg logget som en earthcache tidligere, så å ha en virtuell er jo også bra. Nå kunne jo gaw75 ta med den earthcachen også, med det samme vi var her da. Men i småregnet var det egentlig best å bare komme seg videre. Ikke helt være til å nyte utsikten her.

Gjemt bro

Neste stoppested ble Vannets vokter. Nå var vi oppe i Snåsa kommune, og kunne gå bort til et nokså stille område. Jeg trodde først vi skulle på en side av denne elva, men skjønte jo at vi måtte over brua og inn på den andre siden. Og der kunne vi jo greit se hvem som voktet hva. Litt synd at ikke denne brua er mer synlig egentlig. Men nå fikk jeg et sett nøkler til bilen, og tok over rattet for en stund.

Noe spesielt å se?

Dermed kjørte jeg opp til Grong kommune og inn til en cache jeg har sett på mange bilder i år. Excalibur er en godt besøkt cache. Og når magneos hadde logget den som en lab-cache under Vikingeventet i 2017, så var den jo kjent for han også. Jeg bryr meg ikke om den typen cacher. Så for meg ble dette en artig opplevelse. Slike cacher liker jeg å besøke.

Jo takk

Vi hadde flere cacher på planen i Namsskogan kommune. Vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom oss opp til, da det rett og slett var for glatt i det treet for min del. Men vi dro da innom en annen etterpå, nemlig Den enkle mystery. Og da var det jo like greit å se om vi også kunne få orden i Plundret. Litt leting måtte til der, men vi gav oss ikke så fort. Vi hadde trodd alt god tid.

Kul bru

Bredde ved området der vi skulle ha event, så måtte vi også lete litt etter Namsskogan. Jeg trodde veldig at jeg hadde sjekket det området der magneos fant cachen. Men da hadde jeg nok ikke sjekket det grundig nok i alle fall. Men nå fikk han sørget for at vi fikk logget den, og deretter var det litt venting til HåloGeoTour-tur – Namsskogan stod på planen. Fint område jeg hadde funnet fram, men ingen andre dukket opp. Så da ble det å kjøre videre opp mot Nordlandsporten for å la de to andre logge den før klokken passerte midnatt.

Snart nord

Selv om vi nå fortsatte litt videre, så var dette døgnet over med 10 funn for meg. Litt usikker på om jeg burde meldt DNF på den vi ikke klatret så høyt på, men velger å la det være, da vi jo så cachen, men bare rakk den ikke. Valget ble nei, og det krever jeg greit med jeg. En flott start på denne turen 🙂

Resten av disse dagene på denne turen vil du (etterhvert) finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur

En liten dagarapport skrevet mens sommeren er på hell…

En tidlig slutt

En stilig bru

Det ble fort nok varmt inne i teltet når sola stod opp i dag også, så det var greit å få inn litt luft, og etterhvert også kommet seg ut for å pakke sammen telt og soveposer for siste etappe. Vi hadde jo allerede startet på dagens plan, den som var laget på Cachetur.no, men det var flere cacher igjen, så vi skulle ikke dra rett hjemover nei.

Lite vann her

Først skulle vi logge Almannveien slik at gaw75 fikk med seg Os kommune også. Lurer litt på han joggeren som vi passerte på denne grusveien, på vei inn mot cachen. Han passerte oss der vi stoppet for å lete etter cachen, og kikket veldig rart på oss. Og etter et greit funn, så passerte vi han igjen på veien videre 😀

Poserer villig

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at Galåen multi ikke var tilstede. Det er noe med at når siste logg er en funn-logg, så sjekker man ikke nærmere. Men så viste det seg at dette var en logg som det var gitt tillatelse til av CO selv om boksen ikke var tilstede. Og det er så lenge siden at dette var en kjedelig cache å gå etter. Da hjalp det ikke at vi fikk en fin framvisning av et ekorn på veien, denne cachen burde vært tatt ut av spill.

Mugglere uten syn

Etter å ha vært innom et par gamle kjenninger igjen, så stoppet vi ved Verket. Her hadde vi ikke mye å lete på, og hintet sa oss egentlig temmelig lite. Men ved å lese noen gamle logger, så kom vi fram til en boks der det lå en logg gitt. Så da slapp vi flere DNF nå. Og så dro vi innom Bergstadens Ziir, og fikk en kjapp logg her også, siden vi hadde all informasjon vi trengte fra før av. Og mugglerne som var i nærheten, de brydde seg ikke om oss i alle fall.

Jeg står i vann

Etter enda en gammel kjenning, og litt kaffe inne på en nylig åpnet kiosk, så kjørte vi ut til Orvos camping. her var det helt klart at det ikke var like lett å sette fra seg en campingvogn lenger. Men det var et fint sted da. Og selv om vi kikket en del på feil sted først, så fristet det meg å ta en tur ut i vannet når cachen først var funnet. Skikkelig klart vann, så jeg så ikke at jeg vasset en gang. Dermed måtte jeg jo ta et lite bilde av det. Men det å få lagt seg ned for å svømme, det hadde nok ikke vært like enkelt.

Kul hule

Da hadde det vært mye enklere å bli våt ved Vedhølen, selv om det var mye kraftigere strøm her. Et skikkelig flott sted var dette, der der var kjekt å stå med kaffekoppen og bare kikke på både vannet og den hula som vannet kom gjennom. Litt kjedelig at jeg nok en gang på denne turen klarte å sette hånda nedi noe tjære, slik at jeg måtte finne flere våtservietter for å kunne ta på noe som helst, men bortsett fra det, var dette et sted jeg vil huske 🙂

Stol å sitte på

Det var ikke en like bra opplevelse ved Glåmos kirke, det må bare innrømmes. For her måtte vi virkelig lete. Først tolket vi vel hintet litt feil også, og med koordinater som ikke pekte på rett plass, så var det mye som måtte sjekkes. Og når cachen først ble funnet, så er jeg skuffet over plasseringen på den. Og noen kirke, det så jeg heller ikke gitt.

Det var en del folk som var kommet til Badeplassen nå, så det å ta med seg kamera ut, det syntes jeg ikke passet helt. Jeg leste hintet, og gikk målbevisst bort til rett plass og plukket fram cachen for signering. Så gikk vi bort og kikket litt på stranden slik at vi hadde sett den, men vi kjørte fort videre. Ellers hadde vi sikkert kunne tilbringe lang tid her altså.

Litt i grenseland ja

Nå skulle vi inn til Holtålen kommune og de siste sektorene som gaw75 skulle ha på denne turen. Den første var sektor 50, der Grenseland lå. Her ble det mye leting etter en cache som helt sikkert kunne ha vært vintersikker i stedet. Og dermed litt enklere å finne. Men våre enheter hoppet og spratt rundt omkring slik at vi ikke fikk noe godt nullpunkt å lete på. Og det kombinert med fluer og andre morsomme flyvende vesener, gjorde at dette ikke var en topp plass.

Ikke mye trafikk nå

Gunvor mente så at vi burde kjøre gjennom hagen til noen folk på vei inn til Gamle rv30. Noe sa meg at det ikke var så lurt, både med tanke på at det var folk hjemme der, og med eksosanlegget mitt. Så da ble det til at vi kjørte rundt da. Kom oss fram til rett plass, og ble kikkende en del omkring før jeg plutselig koblet hintet, og vi kunne kjapt finne cachen etterpå. Jaja, ikke alltid hint er hint egentlig.

Fascinerende

Nå var det så varmt at vi ikke hadde så mye vi ville stoppe ved, men en kjapp stopp ved Eggafossen for å få med sektor 45 var greit. Vi fikk se en fin foss her, men ikke mulighet for å se noe av denne muren som det står om på infoskiltet. Til det var det alt for mye skog som var der. Men for meg så ble dette funn nr 10 i dag. Da kunne jeg skru av gps’en og bare konsentrere meg om kjøringen til vi var ferdige med turen. Og i det jeg parkerte bilen hjemme, så hadde jeg kjørt 69 mil siden jeg fylte tanken ute ved Orkanger. Og med meg hadde jeg nå noen skikkelige gode minner fra en flott tur 🙂

Dette er siste dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Litt fri-eksos

Det ble etter hvert litt varmt inne i teltet vi sov i, så det var godt å få åpnet opp og få inn litt luft mens vi pakket sammen og gjorde oss klare for avreisen. Også denne dagen var planlagt med nye sektorer ved hjelp av Cachetur.no, og dermed var det enkelte cacher på planen som jeg hadde tatt før, og til og med noen cacher som gaw75 hadde tatt før. Hun var litt overrasket over at det var noen jeg ikke hadde tatt der. Men sånn er det på turer.

Der snuppa bor, ja

For min del ble de to første cachene to jeg hadde tatt fra før av, så det var først den tredje som ble starten på signeringen for min del. Det var Kjærengsnuppas drøm som jeg hadde satt inn på planen fordi den var på vei til å bli ensom i det jeg la den inn. Men naturligvis var det noen som logget den før den ble ensom, slik at det bare ble et vanlig funn i veikanten for meg. Skjønt, helt vanlig var det ikke da. Den kunne jo være litt privat sto det. Men vi parkerte rett foran den, og følte det ikke så veldig privat der vi logget den. En fin plassering på denne egentlig.

Skikkelig bygdehus

Nå var sektor 54 og 59 logget, så neste ble 60. Den første her var MC #3 Rørosbanen, som ble et enkelt funn. Boksen var lett å finne, mye enklere enn jernbanesporet som jeg hadde forventet mye nærmere for min del. Deretter dro vi inn langs en vei jeg har sett på kartet. Jeg har visst det var cacher der, men aldri kjørt for å logge de. Så i dag ble det først en stopp på Basheim #1. Det første jeg ser er en plakat som vitner om at noen legger store planer for framtida si. Så kikket jeg litt etter cachen som jeg lett kunne finne fram og signere, før jeg tok bilde av samfunnshuset her også. Ikke så verst hus dette heller.

Ikke badevann

Så kjørte vi til Savalen Kraft. Dette skulle være et kjapt funn, så jeg klarte å ikke ta med meg hverken telefon eller kamera ut. Og loggen ble raskt funnet den. Men området var jo litt festlig da. I tillegg så jeg på noen signaturer i loggen at et felles-nick jeg har deltatt på, hadde signert den. Nå har jeg full kontroll på hvor jeg har vært, i alle fall i hodet mitt, men var det noe jeg hadde glemt? Så etter å ha hentet kamera og tatt bildene jeg ville måtte jeg sjekke litt i loggen på nett. Da gikk det opp et lys for meg, jeg hadde lagt inn denne cachen i en tur jeg aldri kunne bli med på. Slik at de andre som dro på turen hadde signert den. Og bare brukt det samme nicket. 🙂

Lite vann?

Så dro vi slik at jeg fikk logget Kveberg Bridge. Denne hadde gaw75 fra før, og dermed ble det jo et enkelt funn. Jeg kikket litt utover elva her også, det er riktig fint når vann bader i sol. Men jeg fant ut at dette gikk bli siste av de cachene som det bare var jeg som manglet. Det var viktigere å få de sektorene som manglet.

Ser ut som en mann

På vei mot Bellingmo bridge lurte vi begge litt på hvorfor denne hadde blitt liggende igjen, siden vi begge tidligere hadde logget den cachen som er nærmest. Uansett skulle vi nå ut på denne brua nå. Det var ikke snakk om noen drive-in med de steinene som sto i veien, og det var vel like greit når vi kjente hvordan den svaiet det vi gikk. Det var vel nesten til å bli sjøsyk av for noen. Men artig og med en fin utsikt da.

Ikke tydelig nei

Etter å ha vært en tur oppom Jutulhogget for å sikre sektor 72 krysset vi veien til Gunvor sin store glede. Inn til Barkald. Et fint hytteområde, selv om de nok kan bli flinkere til å vedlikeholde skiltene sine. Det er helt i orden at det finnes private veger, men når du må helt inn til skiltet for å oppdage forbudet mot å kjøre der, da har du bommet litt 😀

Forbausende velholdt

Kart var også studert sammen med beskrivelsen til cachen, når BARKALD SKOLE (nedl.) var satt opp på planen. Vi valgte å følge henvisningen på cachen med tanke på parkeringen, og gjorde et forsøk på å følge stien innover. Men det var lettere sagt enn gjort. For plutselig var den borte. Så ble det litt strevsomt før vi fant igjen en sti sånn helt plutselig. Derfra ble det jo greit å gå, men vi skjønte jo litt om hvorfor skolen var nedlagt da, med den skoleveien. Vel fremme fant vi en bygning som så velholdt ut egentlig, mange natur og en dass som inneholdt cachen. På veien ut igjen gikk vi stien til vi plutselig var oppe på veien og måtte gå litt langs den bort til bilen.

Likte stedet

Det måtte også fin-planlegging til for å finne den beste veien inn til Aursjøbekken. Gunvor mente vi var på veldig ville veier det vi kjørte, men plutselig var vi jo framme der jeg mente vi skulle parkere. Vi sjekket litt om vi burde forsøke å finne en annen plass, men endte opp med å parkere der jeg hadde sett for meg, og så gikk vi en liten sti ned til denne møllen. Et vakkert sted var det. Mye å se på, og en smule utfordrende å finne cachen også. Men vi klarte til slutt å gå den fram, og dermed slapp den å bli ensom. Og tror du ikke Gunvor mente vi dro på villspor når vi skulle kjøre ut igjen også da 😀

Noen fastboende

Jeg er både fornøyd og misfornøyd med valget om å dra innom Vestbanen gitt. På veien innover så jeg jo at denne veien, den måtte jeg kjøre forsiktig på, så tempoet ble ikke høyt. Og vi kom oss jo fint fram til et tog som virkelig overrasket oss der det sto midt inne i en skog. Med dekorasjoner som så ut som det var bebodd. Artig sak. Selve cachen fant vi liggende åpen, så den ble lagt litt i skjul på samme sted. Men så kom den dårlige delen da. På vei ut ble det plutselig en veldig skrapelyd, etterfulgt av et enormt motorbrøl. Og bilen min hørtes ut som den hadde installert en V8-motor underveis. Det ble bråstopp på få meter, og konstatering av at eksosanlegget hadde en liten feil. Men vi står der og sjekker hvor vi skal få litt hjelp kommer det en tilreisende forbi. Han mener det er en kar et par hundre meter ned i veien som kan hjelpe. Så vi går dit. Men avstand var nok ikke hans styrke, vi snakker et par kilometer ned. Men vi treffer en skikkelig grepa kar som har utstyr til å hjelpe oss med å få festet eksosanlegget igjen, samt bruke dette uhellet til å prøve å få fikset veien. Så etter et par timer var bilen klar for å fortsette turen, om enn ikke på alle de små-veiene som var planlagt.

Kanskje rundt neste sving?

Nå valgte vi å prioritere noen av cachene i de sektorene som stod på planen. Dermed måtte vi jo hoppe over noen av de andre. Bommen i Stenbakkveien dekket sektor 81 for gaw75, så her kjørte vi veldig forsiktig inn mot denne bommen. Skjønte fort at jeg måtte rygge litt for at vi skulle få ned cachen uten mer problemer med bilen. Dermed ble det litt samarbeid med loggingen her. Jeg holdt bommen i rett posisjon, og gaw75 signerte loggen.

Brua sett fra leideren

Så var vi kommet fram til sektor 80. Her skulle vi logge Old Bridge, som virket som en veldig veinære cache. Og med parkering ca 4 meter unna stemte jo det da. Riktignok var det litt tid før vi kunne se etter den, da en veldig nysgjerrig mann med hund kom gående over denne gamle brua. Men etter kort tid kunne vi se etter den. Og den ble jo greit funnet selv om vi ikke hadde blikket rettet mot korrekt sted med det første. Og litt utsikt var det jo også fra denne brua her da.

Grei plass å stoppe på

På vei tilbake mot Atna hadde vi igjen sektor 82 også. Det ble et stopp ved Mesozoikum, som skal ha kreditt for en kreativ beholder, men selve plasseringa kunne godt ha vært litt mer gjennomført. Det var en del skog som gjorde at min GPS var langt unna nullpunkt her altså. Men loggen ble nå signert, den.

Med løste mystery er jo saken at de burde logges når man er i nærheten av de. Dermed stort vi ved Back To The 60’s i dag. Ikke så vanskelig oppgave, men her måtte vi lete lenge. Faktisk ble det så lenge at jeg kjente sulten komme. Så da tok vi oss litt mat mens vi tenkte og kikket på området. Og det var temmelig lurt. For ikke så lenge etter at maten var ryddet sammen, så hadde gaw75 omsider loggen i hånda, og vi kunne puste lettet ut. 🙂

Ikke symmetri

Når vi først er så langt nede i sektorene, og det bare er et par som mangler for den unge damen, så kjørte vi innom disse også. Først ut var sektor 85 med Atna Skytebane. Det var ingen som var her for å skyte i dag, så vi kunne gå rundt å lete uforstyrret. Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde lokalisert boksen, men jeg klarte å sette hånda på noe lett oppvarmet tjære, noe som gjorde loggingen litt komplisert. Så da måtte jeg overlater den jobben til gaw75 mens jeg fikk vasket av meg all denne gørra 🙂

Ikke helt rett fart

Deretter ble det tur ned til Stor-Elvdal Motorbane. Denne ligger i sektor 86, og var helt klart ikke noe drive-in. Selv om skiltet ved parkeringen da opphevet 60, da bommen noe helt annet. Så fikk vi heller ta beina fatt ned til denne banen. Veldig klart at denne ikke har vært brukt til noe annet de siste årene, for her var det gjengrodd. Men vi klarte nå å finne cachen i det minste, så sektoren var sikret 🙂

Føreren vinket til oss

Nå skulle vi over fjellet til riksvei 30, for de sektorene det. Men på veien måtte vi jo innom noen løste mystery til da. Første ble et raskt så ved D/S Atna, før vi fikk bekreftet at jeg ikke alltid løser ting rett når vi skulle finne Jernbaneverket. For der var det veldig vanskelig å finne noen cache på mine koordinater. Dermed måtte jeg lese oppgaven igjen. Og med litt ny regning mens vi stod inne i skogen så hadde vi en ny plass vi kunne gå til. Og det var det en logg også gitt 😀

Lite å se på

Vi kjørte sakte inn for å logge Norsk tradisjonsmat også, selv om det der ble mer den vanlige tradisjonen om å bli våt på beina og finne beste vei først etter logging da. Og så startet vi på sektorene igjen i det vi stoppet ved Bull#4 – Fonnaasfolket. Et kjapt funn uten at det var stort å se på denne plassen, men sektor 77 ble nå sikret da.

Fin sopp

Det hender at man må sjekke om en CO holder det vedkommende maser om. Og derfor stoppet vi også ved Størrelse betyr ingen ting 1. Veldig klart at her var ikke størrelsen det som var i fokus nei. Så etter logging kjørte vi bare videre vi. Bort til Fonnås-spenna. Her måtte jeg bytte batterier i min gps, så gaw75 gikk ut for å logge. Men ble bare stående for å vinke på meg. Her var det visst mange mugglere som hun ikke ville hilse på. Da fikk jeg ta jobben med å hente fram og plassere tilbake denne da. 🙂

Flott elv

Den siste nye sektoren til gaw75 som stod på dagens plan for min del, var sektor 71. Her tok vi et lite stopp ved Midtskogen. Det vil si, det ble ikke så lite. For her var det veldig klart vann i elva, og den rant på en slik måte at vi ble stående å se på fisk som stod i elva. Veldig fascinerende syn egentlig. Så mer enn en bil kom og måtte sakke ned farten litt fordi vi sto der og kikket ut over kanten på brua 😀

Kirke i skjul

Den cachen som var dagens siste på planen var Mjølkerampa. Egentlig burde vel dette ha vært en kirkecache. Men det var nå en helt annen bygning som var i fokus. Temmelig mye brennesle omkring denne, så det var ikke bare å komme seg inn til den. Etter logging ble det smøring av et par utsatte hudområder ja. I tillegg til å se litt på denne kirka også da.

Litt sliten bygning

Siden vi hadde hoppet litt på planen, så var vi veldig tidlig ute nå. Dermed valgte vi å kjøre litt videre før vi tok kvelden. Først ble det da et lite stopp ved MC #6 Sementfabrikken, som ble et kjapt funn på oss. Temmelig mangel på folk her, siden de hadde brukt ugressmiddel på treningsbanen til hundeklubben her. Deretter ble det enda et kjapt stopp for å finne en våt cache ved MC #7 Velkommen til Tynset. Det er ikke alltid slike ammobokser er vanntette når de står åpent ute i den lille skogen.

Nå hadde vi egentlig lyst til å finne oss en liten butikk, så kanskje hadde de en ved Tynset Stasjon? En kjapp logging av cachen mens det var noen som hadde nylig ankommet toget var alt vi fikk til der. Men ikke så langt unna fant vi en bensinstasjon som var åpen. så da fikk vi både kjøpt oss is og noe å drikke, samt fylt opp alle de vannflaskene vi hadde med oss igjen. For vann hadde det gått mye av i dag.

Fin bauta

Mitt siste funn i dag ble Telneset Stasjon, som viste oss en skikkelig fin minneplass for falne under andre verdenskrig. Med litt musikk i bakgrunnen ble det en del leting før jeg stolte mer på at gps’en kunne vise vei allikevel. Da fant jeg også cachen greit nok gitt. Helt rart det. Dermed hadde jeg fått inn 28 funn i dag, og var fornøyd nok med det. Vi var innom en gammel kjenning slik at gaw75 fikk logget Tolga kommune før vi fant oss et fint sted ved elva for å ta natta der. Etter å ha grillet både pølser og mais var det veldig godt å legge seg inne i teltet i kveld 🙂

Dette er andre dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

En varm start

Skal varmen stoppe en god tur? Nei, ikke egentlig. Så etter jobb i dag, pakket jeg alt jeg trengte (nesten i alle fall) inn i bilen, og satte etter hvert kursen ut mot Orkdal for å hente gaw75 for en ørliten tur som hun hadde planlagt med hjelp av Cachetur.no. Vel, jeg må vel innrømme at jeg har hatt en finger eller fem med i deler av planleggingen jeg også. 😀

Tre eller fjell?

Det tok litt tid før vi var på veien, men vi hadde ikke noe tidspunkt vi måtte være noe sted, så det var bare å kose seg på turen. Første stopp var Gottes Glück. Her var det et for meg veldig ukjent område, men helt klart et område som hadde litt å tilby. Riktignok var det temmelig mye som var nedgrodd innover her, men stien var jo lett å se. Så vi kom oss fram til denne lille hulen. Ikke akkurat helt fylt med badevann, det vil jeg nå påstå. Men noen frister det sikkert å bade på slike plasser også. Men vi fikk nå tatt de bildene som vi både måtte ta og de som var interessante, og dermed kunne vi finne veien tilbake til bilen igjen.

Stor tb?

Neste stopp var enda et fint område, nemlig Meldal bygdemuseum. Her var det helt stille, faktisk nesten litt plagsomt vindstille også. Men vi kom oss nå opp til rett område for å lete litt også. Men det å finne et godt nullpunkt, det var ikke så lett. Etter en liten stund med litt utvidet leting, så ble cachen funnet av gaw75, men da hadde hun mistet pennen sin i letingen. Og jeg hadde klart å gå ut av bilen uten min. Så da ble det å gå tilbake til bilen og hente en for å få signert. Jeg tok noen bilder på veien ned, og kunne legge igjen både kamera og gps i bilen, slik at jeg ikke hadde med så alt for mye i denne varmen.. Og inne i bilen lå også pennen til den unge damen, slik at det var ikke bare meg som hadde glemt å ta med min ut fra bilen. Men vi fikk nå signert, og på vei tilbake til bilen igjen måtte jeg ta noen flere bilder. Det er rart med disse motivene som plutselig dukker opp 🙂

Stille og rolig

Mye av målene for denne turen, var å sørge for at gaw75 fikk dekket så mange sektorer som overhode mulig. Og dermed ble det jo lagt til en del cacher som skulle fikse dette. I sektor 36 var det en stopp ved Petimeter som var planlagt. En grei parkering og litt stigning opp var jo alt som skulle til. Jeg gikk litt feil, fordi mine koordinater pekte litt lengre opp i bakken enn det som viste seg å være cachen. Men den var jo veldig grei å finne da, og en cache helt etter min humor. Så enda et favorittpoeng ble lagt igjen her gitt. Og deretter måtte jeg se litt på hvor lite vann det faktisk var i denne elva her nå i dag, sånn før vi kjørte videre.

Ovn?

Som seg hør og bør på slike turer, så blir det også besøk innom noen cacher som jeg har logget før, rett og slett fordi vi skal få med alle sektorene. Så den første jeg hadde gjensyn med var von Lepine som ligger i sektor 37. Litt leting siden det er noen år siden jeg fant den gitt. Deretter kjørte vi videre til Neverdalen. Den ligger også i samme sektor, men dette er en cache jeg har sett på mine bil-gps’er på turene mellom Oslo og Trondheim, og nå skulle vi se om vi ikke fikk den over til å være et smilefjes i stedet. Parkerte ikke så langt unna denne pipa som jeg har døpt den, og gikk inn langs det som etter skiltet skulle vært en sykkelsti. Ikke helt det i min verden da. Men vi passerte en fin bauta og kunne greit finne fram til cachen. Samtidig begynte noen knott å finne fram til oss, så det ble bare kort tid for å beundre disse fiskene som vaket og spratt ute i vannet her, før vi fant tilbake til bilen for å komme oss videre.

For å dekke sektor 38 hadde jeg lagt inn Borderline Geocache. I sin tid var jeg nr 3 på denne, med fortsatt et minne om en rekke med maur som klatret på meg. Jaja, gaw75 kom seg opp i treet hun også, men et kne som ikke var helt villig til å være med på disse krumspringene gjorde at hun ikke kom seg høyt nok opp. Så da tok jeg sekretærjobben og fant ut at det var mindre maur i dag enn for 5 år siden i alle fall 😀

I sektor 41 hadde jeg lagt inn Kvikne Camping TB og GC Hotell. + Bonus som jo omtrent er en drive-in om man ikke trenger å bry seg om litt nysgjerrige blikk. Og i sektor 44 stoppet jeg ved Vollan for å strekke litt på beina, men like før fikk jeg en telefon fra magneos som lurte på muligheten for litt hjelp med en cache han holdt på med borte i Irland, så da ble jeg sittende i bilen og regne på koordinater i stedet for å strekke på beina jeg. Ikke at magneos fant cachen allikevel da… Men gaw75 fant sin 😀

Litt stilig

Så skulle sektor 46 også logges. Her hadde vi i samarbeid løst Eidsfossen Kraftstasjon, og jeg hadde innhentet tips til god parkering. Et veldig greit terreng å gå i, selv om vi nok burde ha løst hele cachen for litt mer informasjon. Vi endte i alle fall opp med å se mye mer enn jeg hadde trodd, og litt våt på beina klarte jeg også å bli. Til slutt endte vi opp på rett plass, og gjennomsøkte omtrent alt vi kunne tenke oss. Men ingen cache ble funnet. Jeg husket en logg jeg hadde lest, og sendte avgårde et spørsmål til en tidligere finner via chatten til cachetur.no, og kunne etter at par kontrollspørsmål konstatere at vi var på rett plass, men det var faktisk igjen et objekt som vi ikke hadde undersøkt nok. Og da ble det et funn, og et favorittpoeng ble igjen her.

Skikkelig fint

Deretter parkerte vi ved parkeringsplassen og gikk bort til Eidsfossen også. En utrolig flott solnedgang med skikkelig fine farger viste seg, og stedet var nok en gang flott å se på, selv om det var mye mer gjengrodd nå enn forrige gang jeg var her. Men cachen ble jo da raskt funnet. Og etter litt flere bilder ble det tur tilbake til bilen også.

Solnedgang over vannet

Dagens siste cache var i sektor 51 der jeg hadde sett meg ut Bird Watching Tower. På vei innover ser jeg at det ikke er lov til å parkere langs veien her, og dermed kunne vi nok ikke sette opp teltet her slik vi hadde tenkt. Synd, for det var et skikkelig fint sted, med solnedgangen over vannet som virkelig gjorde plassen. Men etter å ha logget cachen og tatt noen bilder, så måtte vi kjøre videre.

Snart natta

Vi lurte på å parkere rett ved første cache på morgendagens plan, men der var det ikke noen god plass til et telt. Men bare et par hundre meter unna, der var det en fin plass. Så vi satte opp teltet, kom oss inn for å unngå knott og mygg, og kunne spise litt kveldsmat før vi fikk noen timer med søvn. Sånn tallmessig ble det 6 funn for meg i dag. Og det var dobbelt så mange som jeg hadde sagt jeg ville være fornøyd med 😀

Dette er første dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Midt på sommeren

Nok en gang var det veldig klart at det ble en lengre dag på jobben enn jeg hadde gjort regning for. Jeg hadde nemlig laget meg en tur på Cachetur.no der avreise var satt til 17.00. Men på det tidspunktet var jeg enda på jobben jeg. Så når jeg kom meg hjem, og fikk pakket sammen alt jeg ikke rakk å pakke i går, da var klokken så mange at jeg måtte vurdere hva jeg kunne rekke. Jeg måtte til og med sørge for litt strøm i bilen for Gunvor. Så jeg satte egentlig kursen rett ut mot dagens hovedmål. Men så var det noe som gjorde at jeg ville se litt på de cache jeg hadde på planen når jeg fikk tenkt meg om da.

Så dermed ble Gunvor instruert i å ta meg fram til R.I.P. som var første cache på planen. Litt småregn og litt vått i trærne burde da ikke stoppe meg egentlig. Jeg parkerte nå oppe i veien og gikk ned til rett område. Ikke akkurat vanskelig å leke litt Hamlet før jeg skulle signere loggen da, men da gikk det litt feil. Den toppa på beholderen forsvant som et prosjektil, og dermed holdt ikke loggen seg på plass. Så da var det best å ta den med meg videre.

En fin utsikt

Etter at jeg ikke klarte å svinge av rett, ble det en liten omvei til jeg kom meg fram til Svorkmyran. Flott utsikt og et fint sted var det. Men du som jeg foret knotten her. Det var nesten vanskelig å stå stille mens jeg signerte loggen her. Så det ble ikke til at jeg ble stående for å nyte utsikten i alle fall. Det var rett og slett best å få satt cachen på plass omtrent i spranget tilbake til bilen.

Camping-livet

Jeg hadde med meg litt søppel inn til Cito Svorkbygda, så hadde i alle fall jeg gjort mitt for å rydde litt. Greit det når man kommer litt seint inn. Fikk overlevert loggen som ramlet ut til rett CO og satt fra meg en jerrykanne som en liten suvenir for samme person. Deretter ble det kaffe og litt mat og testing av litt utstyr som ikke helt fungerte som det skulle. Men litt sosialt ble det også til jeg gikk ut for å ta natta i teltet, med 3 funn i dag. Og det var et funn mer enn jeg hadde satt som målsetting for dagen 😀

Loggboka

Etter en kort natt våknet jeg tidlig i teltet. Men en del regn innimellom, var det ikke noe stress med å komme seg ut, så jeg tok tiden til hjelp og gjorde en masse jobb. Og hørte på alle de som kom og gikk omkring. Etter det første cache-slippet var det på tide å møte verden igjen, så jeg kom meg ut. Og var deltaker på Midtsommer i Svorkbygda gjennom hele dagen. Mye prat og et par forelesninger ble det tid til. Særlig når man ikke jager etter slike bokstaver når nye cacher kommer ut, og det gjorde det jo i dag.

Etter at eventet var ferdig, konkluderte jeg med at en natt holdt, og pakket sammen under kyndig tilstedeværelse fra mengder med knott. Da var det greit med bare det ene funnet i dag. Og greit å komme seg hjem for å henge telt og banner til tørk.

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Litt soss?

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Kult hus

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Under brua

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Historie

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

Kul postkasse

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Skille på bikuber

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Kul kirke

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Ladestasjon

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. SÅ kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Phineas og Pherb var hvor?

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Utsikt her

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

Stakkars fugl

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

Eventplassen

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Forsvarsverk

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Skikkelig feiring

Så skulle turen gå inn gjennom et par nye fylker i Sveits. Nok en plan laget på Cachetur.no ble plukket fram, og tidsskjema ble stilt inn. Dette var i alle fall ikke dagen til å ende på villspor. Men vi startet jo inne i Frankrike må vite 🙂

En voktende engel

Vi startet opp i Vosges med litt styr for å finne de riktige koordinatene til In memoriam. Dette var en rundkjøring med statuer og minnesmerker både i rundkjøringen, og rundt den. Så vi gikk nå fram og tilbake litt før vi hadde klart å få et troverdig sluttpunkt. Og heldigvis klarte vi å finne boksen der vi til slutt trodde den skulle være, så vi startet dagen med et funn i alle fall. 🙂

Insekter…

Ved vannet der vi skulle se på et informasjonsskilt for La roche du lac, var det veldig mange. Noen joggere var det, og de joggerne var det lett å skille på hvem som var erfaren i området og hvem som ikke var det. For det som tok mest oppmerksomhet for meg var de flyvende som var her. Enorme mengder med insekter i stor fart rundt dette vannet. Det var nesten vanskelig å puste uten at det svirret noen inn i munn eller nese. Så her ble oppgaven fotografert fort, og det var best å komme seg inn i bilen uten at noen av de fulgte med inn…

Stille start

Det var rolig ved enden av sjøen i det vi parkerte på nedsiden av LA LETTERBOX DU PERE NOEL. Noen folk drev på med litt ro-trening ute på sjøen her, men vi skulle opp i skogen vi. Stien var ikke så bratt, det var bare den siste delen som var litt kronglete. Men det ble funn av en flott dekorert cache som belønning for strevet 🙂

Sikter

Litt kjøring inne i nesten tettbygd strøk, var ruten inn mot neste stopp. Her kunne vi finne både Un filon de Bussangite og Les Migmatites du Fossard. Det ble jo til å lese litt på skilt, men naturligvis konstatere at de måtte oversettes. Så igjen ble det tatt bilder for hjelp under besvarelsen. I det vi kommer tilbake mot bilen ser jeg to ekorn som herjer litt rundt. Det ene drar fort opp i et tre, og finner seg en kongle. Og kastet den kongla med mot den andre. Deretter finner den enda en kongle, og sitter og sikter til det ekornet er borte. Så forsvinner også kasteren, og alt er stille igjen. En kort og dramatisk stund i det ene ekornets liv i alle fall 🙂

Påskeøya?

Av og til er det veldig merkelig hvor man finner cacher. Som oftest er earthcacher av den enkle sorten å finne fram til. Det var forsåvidt Les Xénolithes des Moaï de Granite – FR/EN også. Men den lå jo midt i en rundkjøring. Og ikke nok med det, i denne rundkjøringen stod det så mange statuer som minnet om Påskeøya, at man kunne ledd høyt av mindre. Nå skulle vi over på denne rundkjøringen, og studere ikke mindre enn 4 av disse hodene. Så det ble å sikte seg inn når trafikken tilsa det, og komme seg fort over. Det ble noen rare blikk igjen, men vi så nå etter feil og fossiler vi. Når jeg glemte å ta bilde ute på rundkjøringen, så gikk jeg ikke tilbake for det altså. Det fikk holde med et med noen av hodene i bakgrunnen 🙂

Kom til meg

Vi klarte å finne en fin parkering ved Remiremont : Les Fontaines, for å gå litt gjennom denne plassen. Mange fine fontener kunne vi se på her. Og det finnes helt klart mange ting som man kan lage oppgaver om. Til slutt hadde vi et sett koordinater som vi gikk bort til, men der var det veldig lite vi kunne sjekke som ville inneholde loggen. Vi gjorde et forsøk på det vi kunne tenke oss, men etter en stund ble det bare å melde en DNF for å komme oss videre.

Fargerikt

Inne i Haute-Saône hadde vi flere cacher på planen. Men den multien vi skulle starte med var det vanskelig å finne både noen av punktene på, og ikke minst svarene på de plassene vi fant. Så da gikk vi heller i gang med Alteration gréseuse som ikke var en veldig lett oppgave. Vi gjorde nå så godt som vi kunne i alle fall. Og på samme område var også Les eaux de Luxeuil som vi da samlet inn det vi kunne av informasjon til samtidig 🙂

Mer utsikt

Dagens siste franske kommune var Doubs. Her var vi inne ved en liten park. Det var en god parkering like ved starten av Géocacheurs en herbe #4: Le parc des Miches. Nå tok vi hver vår vei ned, jeg og Snilja, vi har forskjellige preferanser på stivalg. Men vi fikk nå telt det som skulle telles, og sjekket det som skulle sjekkes på alle fire plassene. Og fikk et sluttpunkt som passet godt inn. Det fant vi også loggen, så dette var en grei multi ja.

Bra med uteområde

Overgangen inn til Sveits og District de Porrentruy gikk som vanlig veldig greit. I det vi stoppet ved starten på A combien d’heures de Berne? Cornol ser vi en del høner som går rundt på et jorde på andre siden. Jeg blir litt opptatt med de, og glemmer litt når jeg er ute etter info på delsteg 1. Det medfører at jeg må ut for å hente neste del av info for å gå tilbake til bilen og regne ut hvor vi skal. Og da var det greit å gå ut av bilen en tredje gang for å gå det lille stykket bort til plassen det vi fant loggen enkelt og greit. Jeg likte måten denne multien var satt sammen på. Og dermed var også fylket Jura logget.

Kul kirke da

Det er ikke alltid så lett å få funnet de riktige cachene når man planlegger en tur for å dekke opp forskjellige fylker. I alle fall ikke når man ikke skal plukke noen tradisjonelle på turen. Så i Solothurn endte vi opp inne i Bezirk Thierstein på jakt etter 28. um d’Rütti. Her skjønte vi ikke stort av de oppgitte parkeringskoordinatene når vi så hvor langt unna det første punktet vi var, så vi kjørte heller for å se hvor vi kunne parkere bilen. Vi kom oss til delsteg i, og der fant vi det vi lette etter. Og sakte men sikkert kjørte vi løypa som CO mente vi burde gå. På et punkt mente vi at vi så logoen til geocaching på en boks, og Snilja gikk for å logge den. I det hun kom nærmere ble det klart at det ikke var boksen, men de som satt i den hagen der kunne fortelle oss hvor vi egentlig skulle. Og de var så overrasket at det gikk ann å cache ved hjelp av bil, også 😀

Det diskuteres mye

Så klarte jeg å komme forsent til mitt eget event – The non-traditional easter 2019 – Muttenz – gitt. Jeg hadde ikke sett nøye nok på Olga, så hun tok meg med opp til et område der det var en earthcache som skulle hoppes over. Fint område da, men en liten omvei ble det jo. VI skulle egentlig bare rett til Bezirk Arlesheim i Basel-Landschaft vi. Men jeg klarte å finne en rask parkering så det var ikke så mye jeg ble forsinket. Og vel framme, var det mange samlet allerede. Fikk noen nye tips til cacher i området, og flere gode samtaler underveis. Og når jeg måtte dra videre, så var det flere som ble sittende igjen slik at dette eventet var vellykket. Og ikke minst morsomt at jeg fikk en påskehare med på veien 🙂

Geoff Tate

Nå var det slutt på cachingen for i dag. Neste stopp var legendariske Z7, en verkstedhall som er omgjort til konsertlokale. Med så lite endring som mulig. Så her var det å stå på asfalt og se skinnene etter maskinene i veggene. Og med støymåler godt synlig. Og her skulle jeg da feire sammen med Tobias Sammet’s Avantasia. Og for en feiring. For meg var denne konserten rett og slett fantastisk og en reise i gode opplevelser. Så umulig å trekke ut noen få ting som var bedre enn det andre også. Så du kan trygt si jeg var lykkelig i det jeg kom tilbake til bilen og klokken omtrent passerte midnatt. Dermed hadde jeg fått 12 funn og 1 DNF på dagens etappe.

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Tre borger

Nå var vi på et helt annet sted enn vi (les jeg) hadde planlagt på Cachetur.no, så vi var litt foran tidsskjema i dag. Og det er det jo greit å være i starten, for plutselig er tiden brukt opp den… Og dagen startet inne i Landkreis Alzey-Worms.

Cachens vokter

Det var egentlig fine veier inn til både Challenge – Trackable fever II og Challenge – Trackable fever I, men det stod noen skilt som sa at det var bare for spesielle biler. Og så spesiell er nok ikke denne franske bilen. Så vi parkerte midt mellom cachene, og gikk dagens første gåtur. På vei inn til den første cachen kom det en liten kanin hoppende over veien, så han var nok glad for at vi lot bilen stå. Og etter et raskt funn gikk vi ned til den andre, som var litt vanskeligere å finne. Vi tolket nok hintet litt feil. Etter en stund sjekket jeg den ene vinduskarmen, og det var det en stein jeg måtte flytte litt på. Og nei og nei, der var cachen. Samt to veldig dovne veps. Jeg fikk ristet de av boksen uten at de ble sure (eller kanskje de ble det, men ikke rakk å reagere så fort?) Og så ble boksen signert, lagt tilbake uten veps og vi gikk opp igjen til bilen. Enklest det.

Gammel vinpresse

Det var faktisk ikke noe skilt ved den veien vi gikk som sa at vi ikke kunne kjøre helt inn til Steinerne Dokumente der Weinheimer Bucht, men da hadde vi allerede parkert bilen må vite. Men på den måten fikk vi kikket på de flotte tulipanene som stod i full blomst like ved veien. Deretter var det mange vinranker som stod på vei ned til det flotte samlingsstedet som var bygget opp her. Både steiner vi kunne se på, gamle vin-presser og noe nyttig informasjon som vi kunne lese på. Og like bortenfor drev også noen bønder på med å vedlikeholde vinranker etter vinteren. Et godt sted å være sånn en tidlig torsdag morgen.

Malte vinduer

Inne i Donnersbergkreis hadde jeg sett meg ut LB #17 Donnersberger AKL – Das verrückte Labyrinth som en flott tur. Og det var det, selv om ikke alle delsteg var like enkle. Det kan også være årsaken til at vi ikke fant cachen da. Området kunne sikkert ha stemt, men vi er ikke sikre på noe i denne saken. Jeg la nå inn en **DNF* for min egen del jeg.

Drikkevann?

Det var nesten så vi kjørte forbi Formsande und Eisenerze uten å tenke over det. En rask liten snuoperasjon måtte til før vi kunne gå ut av bilen og kikke litt på denne sandsteinen her. Det var også et kult område med andre ting her, så kameraet fikk litt jobb, både med bildet til oppgavene og til forlystelse senere 🙂

Fargerikt

En park med flere utstilte dinosaurer som også har en earthcache. Det gjorde at jeg stoppet ved Back to the past. Mye trafikk gjorde at vi valgte enkleste måte for å logge denne på nå i dag. Tror vi ville ha brukt mye tid på å finne parkering slik det var med folk her. Men vi fikk se det vi skulle, og det var det viktigste, slik at vi var sikre på at Kaiserslautern var logget.

Vi skulle også sikre oss denne kommunen ved å logge en fysisk boks, og valget hadde falt på KdoFhr Weiger. Slike reverse wherigoer volder ikke så veldig mye bry, så her var det bare å parkere bilen så tett på cachens plassering som overhode mulig, og deretter stille og rolig gå opp mot vårt gz. Det var overhode ikke noe vanskelig å finne den, og dette stedet har sikkert en større betydning som vi som turister ikke får med oss. Men et funn er et funn her også 🙂

Kul plass

Det var helt greit å parkere bilen for å gå inn mot Arkanum IX – Der Eremit. Et flott turområde som var brukt av flere her. På veien samlet vi også noe informasjon til en earthcache. Men den ble litt glemt av meg i det koordinatene til multi-cachen skulle finnes. Hadde håp om å finne de inne i den hula som denne eremitten hadde bodd i, men der inne var det bare andre ting jeg så. Så da ble det å søke rundt etter alternativet, og det ble heldigvis funnet. Så gikk det langt innover langs stien før vi kunne konstatere at vi måtte over bekken etter cache. Skikkelig ulendt terreng ble det også. Så her gikk det mye tid til leting før loggen ble signert.

Fram og tilbake

På veien tilbake mot bilen ble det nå tid til å gjøre de siste oppgavene på Karlstalschlucht også. Skulle jo bare mangle at ikke den ble logget, når vi gikk forbi alle disse stedene uansett. Det var jo ikke så mange folk her, så vi brukte ikke mye tid på venting når vi skulle måle ting i alle fall. Og etter en stund var vi tilbake i en veldig varm bil. Og det var veldig på tide å forlate Landkreis Kaiserslautern og etterhvert også Tyskland i denne omgang.

På jakt

Dermed var vi nå i Frankrike og i fylket Grand Est. I dette landet har aldri Snilja cachet, så dermed ble Moselle den første kommunen hun fikk logget. På veien inn til grès (Sandstein/Sandstone) la Citadelle de Bitche ble vi jaggu lurt av Olga nok en gang. Vi ble dirigert inn mot en parkering som var planlagt, men den veien var stengt. Med en parkeringsplass nede ved bommen. Så da parkerte jeg der, og vi gikk opp bakken til første steg på denne earthcachen. Det var litt moro å gå opp her også, for stedet var nesten oversvømmet med firfisler. De fartet rundt opp og ned på veggene her i stor fart. Når vi da kom opp på platået fikk vi jo se parkeringen vi skulle vært på, og den fine veien vi kunne ha kjørt. Men nå var vi nå der en gang da. Det var enda et godt stykke å gå opp til selve cachen, så det ble en fin liten trimtur av det. Flott utsikt både til denne borgen og til en annen stor plass, i tillegg til utsikt over byen. I det jeg går og tar noen bilder kommer det en og begynner å snakke til meg på fransk. Det viste seg at han ville spørre meg som turist om hvordan mitt opphold var. Kanskje litt tidlig siden jeg kom for under en time siden, sa nå jeg. Det skjønte han, men jeg kunne få delta via e-post etterpå da. Artig påfunn det der, så jeg gav han muligheten til å få noen sære tilbakemeldinger på e-post senere jeg 😀

Rocka disipel

På planen nå var vi innom en multi, i alle fall første steg av den. Fant noen koordinater, men rakk egentlig ikke å lete så veldig lenge etter den. Så vi dro til The non-traditional easter 2019 – Breitenstein som plutselig kom veldig nærme tidsmessig. Det kom først noen motorsykler (med førere), men det var nok ikke geocachere. Så kom det en bil, og føreren av denne var ikke bare deltaker på eventet. Han var også eier av den nærmeste tradisjonelle som Snilja burde logge, og den multi-cachen vi hadde startet på. Så etter litt prat om både sted, bauta og cacher kunne han tipse om en virtuell han hadde fått lagt ut. Slikt kan man like.

Ut på tur

Etter eventet ble han med Snilja bort til den tradisjonelle hun ikke hadde funnet, og deretter ble han også med til La Colonne. Og godt er det. For selv med han, hadde vi trøbbel med å finne cachen. Men sånn er det når kamuflasjen endres i takt med omgivelsene sine. Og løsningen var jo egentlig veldig kul.

Det som stod igjen

Det ble jo en liten omvei på en drøy mil å komme ned til En souvenir de HECKEBUE, men det var faktisk verdt det. Ikke bare fordi det ble anbefalt, men det var en kul plass. Etter parkering gikk vi oppover mot en gammel borg som hadde huset en slekt ved navn Ramstein. Borgen var bygget i 1250, og allerede i 1335 ble den styrtet av lokale bønder som var lei av Ramstein. Og slik har restene stått til i dag. Det eneste de har gjort er å fikse noen av trappene og støttet opp taket i to huler. Restene av denne borgen står slik de har gjort siden den gang. Og i solnedgangen var det en flott opplevelse.

Litt vind

Neste stopp var også en borg. I kommunen Bas-Rhin ligger det nemlig ikke mindre enn 5 earthcacher på samme plass. Så her var det bare å holde tunga på rett plass for de forskjellige delstegene som måtte besvares. Mens mørket kom sigende inn ble følgende cacher besvart: HB 02 – Quelle fossilisation d’un lit mineur ?, HB 04 – Ichnofossiles au Haut Barr, HB 03 – Quelle fossilisation d’un lit majeur ?, Le Mont du Haut Barr og til slutt HB 01 – Quelles roches au Haut Barr ?. Noen litt mer vanskelig enn andre, men det var mye spennende her. Og selve denne borgen og de ruinene var i seg selv verdt et besøk. Og det er noe med at disse plassene virkelig rager opp i høyden 🙂

Sen middag

Det var på tide å få seg litt mat nå, så vi kjørte ned til nærmeste by og kjøpte oss kebab på en sjappe som egentlig holdt på å stenge. Jeg så lettelsen til innehaveren når vi sa vi ville ta de med oss, og dermed fikk jeg en god porsjon kebab og kanskje den minste gaffelen jeg har forsøkt å spise middag med på de siste 45 årene i alle fall. Men godt var det.

Som dagens siste cache hadde vi 9 PARCOURS VTT ET VTC – LA LETTERBOX ET HOTEL TB på planen. Her var det skikkelig moro. Jeg hadde knapt kommet meg ut av bilen før Snilja meldte funn, for så å rope ut fort etterpå. Her var nok ikke loggen der hun trodde nei. Vi sjekket rundt, men konkluderte med at vi måtte utvide leteområdet litt. Og fant jo noe som kunne passe da. Med Stealth required passet det vel egentlig ikke helt at det blinket røde lys mens vi signerte, men dette var en kul avslutning på dagen. Så det ble å kjøre for å finne en plass å sove på med til sammen 18 funn og da 1 DNF i dag. Og utrolig fine opplevelser som satte sine spor 😀

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Et sent event

Første etappe på årets påsketur skulle bli en kort en. Som vanlig var den planlagt ved hjelp av Cachetur.no, men med avreise fra Trondheim etter jobb var det ikke håp om mange funn i dag.

Jeg var jo ladet opp jo

På første flytur kunne jeg faktisk ha ladet opp telefonen min om jeg hadde hatt behov for det, men da var alle enheter fulle av strøm. Så med Avantasia på ørene var det bare å ta tiden til hjelp. Fram kom jeg. Og etter å ha kommet meg til Frankfurt og fått med meg bagasjen denne gangen, så gikk turen til Avis for å hente ut bilen for turen. Og etter å ha fått nøklene og mange formaninger om viktigheten av å ha gps i bilen (han ville jeg skulle kjøpe det nemlig), fant jeg Snilja sittende klar. Dermed kunne turen begynne.

Skrevet i sand?

Etter å ha montert opp Olga og gjort klart for grei lading av det som måtte ha strøm, ble kursen satt mot Thorge -Schwanheimer Dünenlandschaft/Dunelandscape. Mot er vel det rette ordet her, for flere av de veiene som ble foreslått av Olga var det umulig å komme fram på. Men omsider kom vi nå til den planlagte parkeringen, og kunne gå inn mot cachen. Veldig greit å gå på dette underlaget, og vi gjorde nå vårt til å besvare disse spørsmålene. Og det å gå ute når det nærmer seg midnatt i april. Og bare gå i t-skjorte er jo litt kult da.

Venter på deltakere

Det ble litt sirkling etter en vei vi ikke kunne kjøre på allikevel når vi kom frem til plassen der The non-traditional easter 2019 – Kelsterbach skulle være. Så da ble det parkert bil, og heller rigget opp til et lite event. Det kom nå etterhvert et ektepar som deltok, så det ble en trivelig halvtime ut av det. Men de skulle hjem, så vi kjørte litt videre.

Planen var å stoppe på en rasteplass, men den var litt full, og jeg følte at jeg kunne kjøre litt lengre. Dermed fortsatte vi litt innover i natta. Men det skulle jeg sikkert ikke ha gjort. For Olga fant ut at hun ville dirigerte meg ned mot en nedlagt (?) ferge, og ikke langs motorveien som jeg hadde planlagt. Men det oppdaget jeg ikke i mørket. Så plutselig var veien stengt, og vi måtte kjøre delvis tilbake for å komme på rett spor igjen. Og i det jeg tenkte at jeg nå hadde kontroll igjen, fant jeg ut at det var best å ta kvelden. Vi hadde passert midnatt for lenge siden, så det hadde uansett blitt med de 2 funnene på turens første etappe 🙂

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

« Eldre innlegg