Stikkord: Challenger (side 1 av 4)

Inne i skyen

I nesten hele år, har jeg planlagt å gjøre meg ferdig med den siste sektoren i den store utfordringen, på den internasjonale geocaching-dagen. Så tidlig begynte jeg å legge planer for en tur på Cachetur.no. Det er jo noen flere cacher som er greit å ta med når man først er oppe på et slikt fjell. Og noen på vei hjem igjen også da. Så ble det klart at både magneos og Munkeli ville være med på turen.

En fin liten utsikt

Nå startet dagen for meg allerede klokka 08.00 i det magneos kom for å plukke meg opp, for å ha en rolig men slitsom tur opp til toppen av Solemsvåttan. Der skulle det nemlig være et event vi skulle delta på først. Her hadde Munkeli kastet inn håndkle på denne delen av turen, så det ble bare oss to på vei opp. magneos fikk logget den første i rekka her, men den hadde jeg allerede logget for min del. Så første funn ble Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #2. Her var det en del problemer med gps-signalet, for magneos ble etter hvert sendt ut på tur på feil side av gjerdet til og med. Heldigvis gikk det greit nok for meg å finne cachen på rett side, så vi fikk signert loggen. I det vi ordner opp slik at magneos skal få orden på gps’en sin, så kom det noen andre gående også. Det var Laringen og ruol76 som også hadde startet tidlig. Vi ventet litt på de, slik at vi kunne gå litt i følge i alle fall.

Fin sti å gå på

Det var en grei sti å gå videre opp mot Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #3, men i det vi kommer fram til rett plass, så ledes vi ut på ville veier alle sammen. Vi starter å søke rundt på det som etter hvert viser seg å være feil side av stien til og med. For etter en liten stund, så kom Laringen over på rett side, og da kunne hun jo finne cachen veldig greit 😀

Bilbukk der?

Fram mot neste havnet magneos og undertegnede litt bak de to andre, og selv om vi da kunne se hvor vi mente cachen var, så rakk vi oss ikke helt fram før boksen var funnet. Jaja, det er jo ikke det verste som kan skje heller da. De rakk jo ikke å legge bort Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #4 uten vår signatur heller 😀

Må cachen graves fram?

Vi gikk rett bort for å logge Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #5, slik at det bare var to av oss som kom oss inn i skogen. Lurer på om f.eks. magneos ble litt vel drømmende om å ta den gravemaskinen som stod der, og kjøre litt opp med den. For nå var det klart at det ble noen kraftige stigninger som vi skulle komme oss opp.

Litt fascinerende

Bratt var det hele veien opp til Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #6, der magneos kunne plukke fram cachen enkelt, dog litt før min gps mente den burde være i alle fall. Men jeg er ikke helt i stand til å klage på det så lenge det var et kjapt funn. Vi ble stående der litt, mest for å trekke pusten litt, og da hører vi noen som kommer i mye større fart enn oss nede i bakken. Og det var helt klart ikke noen geocacher som var på stien nå, til det var farten alt for høy, siden det var lenge til eventet enda 😀

Diverse farger

Den siste jeg manglet på rekken opp her var Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #7. Denne gikk ruol76 rett på, slik at det ble et veldig greit funn. Og da var det bare å følge stien helt opp for min del. De andre fikk med seg de to som jeg allerede hadde logget sammen med Munkeli på en tur for flere år siden. Uten at jeg rakk å komme fram for å hjelpe til stort. Til det er nok formen ikke helt på topp 😀

Cachetur

Vi kom opp på toppen alt for tidlig for starten på Til topps – Solemsvåttan 423 moh, men der hadde allerede mereteba kommet. Jeg gikk opp for å se litt på utsikten, mens resten av deltakerne gikk for å finne den arkiverte multien her oppe. Mens jeg stod der oppe, så ringte de og trengte litt hjelp, så jeg gikk bort sammen med mereteba. Men før jeg hadde rukket å komme helt fram, så hadde de funnet den. Og mens de da gikk gjennom hvem som skulle logge den, og kikket litt i loggboka, så oppdaget de at o’mikk jo allerede hadde logget den. Men det husket han ikke der de lette etter den da. Så gikk vi tilbake til event-plassen, og hadde en riktig trivelig time, der det kom flere som ikke pleier å dukke opp på eventer. Så mye prat, og plutselig var vi over tiden. Sammen med magneos gikk jeg da ned til bilen igjen, for nå regnet vi med at det var en litt utålmodig Munkeli snart.

Og jada, han ringte litt før vi var framme ved bilen. Så var det bare å innom en butikk, plukke opp herren og sette kursen sørover. Hva gjør man ikke av galskap. VI kjørte etter hvert inn i en del regn, og kunne se at det var skyet dit vi skulle. Men at det var så ille, det hadde vi vel ikke helt sett for oss. I alle fall ikke jeg. Men opp skulle vi nå. Et lite stykke fra toppen møter vi en bil som helt klart hadde kjørt seg bort. Mulig han trodde at denne veien gikk over fjellet, for vi måtte forklare at den bare gikk til toppen. På engelsk. Så her var det litt humor for oss etterpå. Og så kom vi oss bort til en plass omkring der startpunktet til multien på Tronfjellet startet. Men å se noe, det var vanskelig gitt. Og det blåste skikkelig kan man si. Munkeli gikk ute og stilte seg opp mot vinden. Lente seg så godt på den, at hadde det plutselig blitt vindstille, så hadde han ramlet i bakken. Så vi fant etterhvert ut at vi i alle fall skulle bort til den andre cachen oppe på denne høyden her, og logge den først.

Inn for signering

Vi kunne sikkert ha parkert nærmere cachen, men det var noe med å faktisk parkere slik at vi både kom oss ut og inn i bilen uten at dørene forsvant. Så da tok vi heller beina fatt, og kunne etter nokså kort tid logge Tron radom. Og den kunne jo også logges mens vi stod under tak da. Men det var ikke nok plass til at vi alle kunne stå under dette taket, så jeg fikk ta bilde av de som logget, se litt på den manglende utsikten, og deretter komme meg inn i bilen litt jeg.

Litt dårlig sikt

Det er klart at det er litt kjedelig å være her oppe, og ikke få logget den cachen vi kom hit for, så vi bestemte oss for om ikke annet finne den informasjonen vi kunne for å regne ut hvor den var, så vi kjørte tilbake til Tronfjellet – TKV008. Men der var det rett og slett så tett med skyer at vi ikke kunne se den antenna vi skulle bruke til å regne ut koordinater en gang. Men Munkeli tok seg en liten runde, og kunne plutselig meddele at han mente han hadde sett hvor cachen befant seg. Så vi gikk ut og ble med han bort. Etter en del venting, så lettet det såpass at vi kunne skimte dette tårnet. Og da måtte vi jo prøve også. Jeg vet ikke hvem som var mest bekymret for de andre: vi som kikket på de to som skulle overnatte i telt der oppe, eller de som så tre røslige mannfolk med en stige ute i vinden. Jaja, vi kom oss nå fram til denne plassen, og stigen ble satt opp. Han med mest klær og hansker fikk æren av å holde stigen, mens magneos klatret opp. Og fikk vinden midt i ansiktet. Han kom ned, og jeg signerte oss inn, siden jeg hadde tørrest hender. Skjønt, det var mer en illusjon tror jeg. Så ble den replassert og vi fikk pakket sammen for å risikere livet på vei mot bilen igjen. Den stod på samme plass, men i det vi sitter inne i den, kjenner vi hvordan vinden tar tak til tider. Greit å være ferdig her oppe nå, selv om det var veldig lite utsikt da.

Uventet bauta

Og det var nesten litt mer utsikt ved Barals utsikt. Om en lettelse fra 5 meter sikt til 50 meter hjalp stort. Men i alle fall var det ikke like mye vind her, så det gikk greit å gå ut for å lete etter cachen. Den ble nå greit funnet, og da kunne jeg i alle fall se hva denne attraksjonen som kartet mitt påstod jeg kunne se på var. Det viste seg å være en bauta og noe som lignet på en liten gravhaug. Og dermed fikk jeg også se litt av bakgrunnen for cachen, selv om jeg ikke fikk med meg den samme utsikten som Baral ville ha vist meg da.

Klart vann

Vi tok naturligvis en rask stopp ved The Road to the Tron Mt. Der ble det bare en liten runde rundt bygningen, siden jeg klarte å velge feil vei. Men det var greit å signere cachen inne i bua da, sikkert på at det var tørt i alle fall. Deretter ble siste cache på fjellet Gutta på tur – til Tronfjellet. Her ble vi vist en skikkelig fin elv, selv om deler av den kom fordi den var blitt demmet opp. Men det klare vannet her var virkelig fint å se på. 🙂

En Reodor Felgen-maskin

En av de få cachene i Alvdal som jeg hadde igjen var Solan Gundersen, så i dag var denne satt på planen. En grei vei å gå ned til disse hoppbakkene som jeg ikke har tenkt på egentlig. Allerede på veien inn ser vi en snøkanon som sikkert kunne vært designet av Reodor Felgen. Men selv om utedoen hadde sett sine bedre dager, så så bakken ut til å kunne fungere greit. vi kom oss nå ned til cachen, og fikk logget den greit. Men da var det på tide med litt mat. Så turen gikk innom Jafs for litt middag.

Etter å ha blitt gode og mette, så var det nesten bare kjøre-turen igjen. Riktignok stoppet vi for å få logget God bok siden en slik løst mystery ikke kan ligge så alt for lenge etter at vi har fått koordinatene, men ellers var det rake veien hjem. For meg ble det da 14 funn i dag, og joda, hele Norge er nå logget, om enn ikke på nett da. Og hele dagens tur, den kan du også finne som en turrapport fra cachetur.no 😀

Ut av Trøndelag

Siden jeg er en av de som er litt opptatt av geocoiner, og en del opptatt av statistikk, så merket jeg meg fort denne GeoTouren som ble lansert i Harstad tidligere i år. Nå kunne jeg ikke dra opp til Vikingeventet 2019, så det å logge den sammen med de som brukte pinsen på det var utelukket. Men at jeg skulle logge den, det var sikkert. Etter hvert som sommeren nærmer seg ble det klart at jeg kunne ta turen opp i månedsskiftet juni / juli. Og planer ble lagt. Med på turen ble også gaw75 og magneos, og dermed ble flere kommuner passet på slik at de ble logget på veien nordover. Da er det kjekt å ha et verktøy som Cachetur.no.

Etter jobb på fredag ble det klart for første etappe. Jeg hadde plassert min bagasje i bilen til magneos på forhånd, så de kunne bare komme og plukke meg opp fra jobben. Og til avtalt tid var alle klare og vi satte kursen ut mot Verdal kommune som skulle ha første cache. Bobyn ble bare et kjapt funn av en cache som hadde en våt logg som holdt på å gå i oppløsning. Da var det greit at vi hadde med oss litt verktøy for å få den ut. Og siden det ikke var helt tørt i lufta heller, så dro vi fort videre. 🙂

Jeg manglet en multi på dagens dato, og samtidig hadde jeg flere ganger tenkt å få omgjort Kristofer Uppdal til et smilefjes. Siden vi hadde god tid, og magneos allerede hadde den, så stoppet vi her også. Litt leting ble det før boksen ble funnet. Litt unna der jeg hadde sett for meg, men hva gjør vel det. Funn er jo funn det 🙂

Siden min forrige visitt i Steinkjer har sett dukket opp et par nye cacher som var veldig interessante i dag. Vi startet med å studere noen søyler på jakt etter Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153. Det er først etter at jeg begynte å interessere meg for earthcacher at jeg ser hvor mye informasjon om fortiden som du egentlig finner bare du har øynene åpne over alt.

Deretter gikk vi over plassen og bort til Weidemannkatedralen. Denne har jeg logget som en earthcache tidligere, så å ha en virtuell er jo også bra. Nå kunne jo gaw75 ta med den earthcachen også, med det samme vi var her da. Men i småregnet var det egentlig best å bare komme seg videre. Ikke helt være til å nyte utsikten her.

Neste stoppested ble Vannets vokter. Nå var vi oppe i Snåsa kommune, og kunne gå bort til et nokså stille område. Jeg trodde først vi skulle på en side av denne elva, men skjønte jo at vi måtte over brua og inn på den andre siden. Og der kunne vi jo greit se hvem som voktet hva. Litt synd at ikke denne brua er mer synlig egentlig. Men nå fikk jeg et sett nøkler til bilen, og tok over rattet for en stund.

Dermed kjørte jeg opp til Grong kommune og inn til en cache jeg har sett på mange bilder i år. Excalibur er en godt besøkt cache. Og når magneos hadde logget den som en lab-cache under Vikingeventet i 2017, så var den jo kjent for han også. Jeg bryr meg ikke om den typen cacher. Så for meg ble dette en artig opplevelse. Slike cacher liker jeg å besøke.

Vi hadde flere cacher på planen i Namsskogan kommune. Vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom oss opp til, da det rett og slett var for glatt i det treet for min del. Men vi dro da innom en annen etterpå, nemlig Den enkle mystery. Og da var det jo like greit å se om vi også kunne få orden i Plundret. Litt leting måtte til der, men vi gav oss ikke så fort. Vi hadde tross alt god tid.

Bredde ved området der vi skulle ha event, så måtte vi også lete litt etter Namsskogan. Jeg trodde veldig at jeg hadde sjekket det området der magneos fant cachen. Men da hadde jeg nok ikke sjekket det grundig nok i alle fall. Men nå fikk han sørget for at vi fikk logget den, og deretter var det litt venting til HåloGeoTour-tur – Namsskogan stod på planen. Fint område jeg hadde funnet fram, men ingen andre dukket opp. Så da ble det å kjøre videre opp mot Nordlandsporten for å la de to andre logge den før klokken passerte midnatt.

Selv om vi nå fortsatte litt videre, så var dette døgnet over med 10 funn for meg. Litt usikker på om jeg burde meldt DNF på den vi ikke klatret så høyt på, men velger å la det være, da vi jo så cachen, men bare rakk den ikke. Valget ble nei, og det lever jeg greit med jeg. En flott start på denne turen 🙂

Resten av disse dagene på denne turen vil du finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur.

GC58WGV – Kristofer Uppdal

GC81EH5 – Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153

GC8904N – Weidemannkatedralen

GC86E31 – Vannets vokter.

GC7BEW6 – Excalibur

GC4NZT7 – «Plundret»

GC8979Z – HåloGeoTour-tur – Namsskogan

Snart nord

Bade i Baden Baden

Vi våknet opp et stykke unna der dagens plan på Cachetur.no hadde sagt vi skulle være, men til tider er det slik det blir også. Det viste seg jo at det befant seg en earthcache som startet omtrent rett utenfor bildørene, så da startet dagen med å gå opp til Sandgrube for å se på denne. Kanskje ikke den mest spennende plassen vi besøkte på turen, en fin morgentrening var det da.

Etter både litt kjøring, litt mat og enda litt mer kjøring, så kom vi fram til SAV-12-OG-Waldhausen. Her hadde jeg deler av løsningen klar på forhånd, men det var en del usikkerhet i denne oppgaven her. Mye av det kan nok skyldes problemet med å oversette også. Men vi parkerte nå bilen, og tok en liten tur langs den gata vi skulle sjekke. Og vi telte, og vi vurderte, og vi telte litt til. Og omsider hadde vi noen koordinater som vi ville forsøke i alle fall. Og heldigvis gikk det bra 🙂

Neste stopp var en virtuell. Her var det bedt om at vi skulle ha med en melon, men hvor pokker har man det med seg på en slik tur da? Så for å logge Virtual Reward 2017/2018 – Daimlers Geheimnis tok jeg et bilde, og så ble det en liten photoshop hjemme for å tilfredsstille CO her 😀

Det var nesten tilløp til kaos når vi skulle finne koden for å åpne Am Brunnen vor dem Tore. Plutselig var det opptil flere yrkesbiler som skulle i samme område. Vi fikk nå hentet informasjonen, og så opp til en skikkelig brev-boks. Slike du ser på amerikansk tv. Artig lite innslag denne boksen ja 🙂

I det vi kommer bort til GLÜCKSBRINGER var det en søppelbil som stod parkert rett ved. Og flere av arbeiderne fant ut at de trengte å få fjernet noe av all den søppel-lukta ved å vaske både hansker og seg selv i denne fontenen. Så det var litt vanskelig å få tatt et skikkelig bilde en stund. Så da måtte vi jo bare ta det med ro vi da. De dro til slutt videre slik at denne også kunne logges til slutt i alle fall 🙂

Inne i Sindelfingen skulle vi sjekke noen fossiler i en fontene. Først var vi innom en vegg der det var noen slike fossiler, før vi kom til hovedmålet med Fossilien – ‘Weder Kaugummi noch Vogeldreck’. Her var det en del unger som lekte litt rundt, men vi fikk nå gå litt rundt og se etter disse fossilene nokså uforstyrret uansett. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt tanken på at en fontene kunne inneholde så mange spor etter de gamle tidene 🙂

Nå ble det et par skogsturer på oss. Jeg hadde satt opp både 4 Länder, 2 Caches, ein Tag – Challenge og Die Challenge der einsamen Caches på planen. Det var greit å gå inn til den ene, men vi ble litt mer i tvil på den andre, da det var merket som en flott skogsveg inn dit, men vi kom vel mer inn på en sykkelsti, og knapt nok det. Mens der vi gikk på fin og flott vei, der var det merket som en liten sti bare. Jaja, vi kom oss nå fram til rett plass uansett da, så vi fikk logget begge cachene.

Nå hadde vi 4 earthcacher på planen, men endte bare opp med å ta 2 av de. Den første var Herrenberger Earthcache #4 – Stubensandstein, som egentlig ikke klarte å vise oss all verden av et sted, selv om vi fikk strukket litt på beina da. Den andre, Herrenberger Earthcaches #2 – Schilfsandstein, skulle ha vist oss noen fossiler, men der var det veldig lite å se. Så da hoppet vi over de to siste, og heller gikk en liten tur inn i skogen for å finne negnitteJ. Det var en fin sti å gå der, så vi kom lett fram til cachen, og fant den greit 🙂

Den neste cachen var en av de multi-cachene som kan ta litt tid, viste det seg. Når de to delstegene er nesten 10 kilometer fra hverandre, så vet du at det lønner seg å ha bil. Uansett, vi fant nå både delsteg 1 og delsteg 2 til MoCache158 – Eutingen, for så å måtte dra noe tilbake igjen for å kunne finne sluttboksen. Men jeg var til dels forberedt på det 😀

Det er ikke alltid at beskrivelsen på en cache lar seg forstå. Dette var i alle fall tilfellet med Unterdosiert ! Jeg hadde skjønt hvor vi skulle, og litt om hvordan vi skulle lete, men allikevel ble det å gå mye rundt i ring for å ikke finne noe som helst. Men etter å ha lest gjennom teksten og tenkt litt på stedet, så måtte vi i alle fall konsentrere letingen på et bestemt område. Og det var egentlig noe unaturlig med alle de hermetikkboksene som hang på et gjerde midt inne i skogen. Etter en liten stund ble jeg oppmerksom på at Snilja hadde funnet loggen, og loggens vokter også. For det inne satt det en temmelig skremt mus som ikke akkurat skjønte hvorfor hjemmet ble invadert av store skapninger i alle fall. Men den forsvant fort når den fikk muligheten, og vi kunne signere loggen som var like hel.

Ved Der Adler mit den vier Klauen fant vi en fin kirke, og noen morsomme statuer. Det er jo noe i det at det føles litt som å snegle seg rundt når man har valgt en utradisjonell påske som dette, men det er jo litt moro å gjøre det også da. Og når det er enkelt nok å finne tallene man trenger, både på delsteg 1 og delsteg 2, så vet du at det å finne beholderen også vil være en grei sak 🙂

Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at jeg bare måtte logge Finns Geburtstagscache 2014. Ikke hadde den mange favorittpoengene, så hva det var som var så tiltalende, er jeg ikke helt sikker på. Kanskje var det rett og slett ideen som var morsom? Jeg hadde sett at det var en liten runde jeg måtte gå, og her fant Snilja ut at hun ikke ville ta runden. Så da gikk jeg alene rundt og kunne greit finne alle plassene jeg trengte. Og før jeg hadde kommet meg helt til boksen, så møtte jeg på Snilja igjen, så hun kunne bli med på signeringen i det minste. Jeg hadde nå fått trim med det samme 🙂

Allerede i planleggingen av turen, så oppdaget jeg at MoCache257 – Dornhan kunne logges, da det i beskrivelsen av den var skrevet at vi skulle en god del kilometer videre langs den veien vi hadde som rute. Så vi kikket på disse tallene vi trengte, og kalkulerte et sluttpunkt som var passe langt unna. Og der ble det enda en multi vi fikk signert gitt 🙂

Jeg hadde sett litt på hvordan jeg skulle oppfylle kravene til Baden in der Mitte Badens, det meningen var å bade i fontenen her. Men det viste seg å bli noe vanskelig å bli våt her i dag, siden fontenen var knusktørt. Så det ble å komponere et bilde uten vann på da. Mye mer moro var det for meg å finne Glatt Cafe like ved, og ta et selfie der, med nokså mye skjegg i trynet. Små gleder innimellom 🙂

Turens siste event var inne i Baden Baden. The non-traditional easter 2019 – Baden Baden var også det eneste eventet som varte lengre enn 30 minutter. Og det var folk tilstede hele tiden. Tilreisende fra andre plasser i Tyskland var det til og med. Som vanlig på disse eventene var det nå flere tips om gode cache i området, slik at alle må sies å være vellykket på sin måte i alle fall. Det kom også noen travel bugs som skulle være med videre, og blant de en litt små-skitten jerrykanne som hadde vært funnet på et CiTo forrige måned. Jaja, nå fikk den bli med til Norge den da.

Dermed var det på tide å avrunde dagen som da fikk 18 funn. De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC1T0PE

GC1T0PE

GC1T0PE

GC5TPMN

GC7B79X

GC2VXXB

GC2VXXB

GC7B7EZ

GC7B7EZ

GC5E01V

GC5E01V

GC5AZAD

GC5Q7EK

GC4BX60

GC5EPN4

GC7B7AN

GC7B7AN

GC84NRC

GC84NRC

GC84NRC

GC84NRC

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. Så kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

GC1AE9R

GC7B7TJ

GC539H4

GC7AN3P

GC7Z2FB

GC3QG7Y

GC7B91Y

GC7YD1T

GC7QGNR

GC640WP

GC4XB7T

GC83R0R

GC7YA12

Tidlig hjemme

Old-timer?

I dag skulle det bli en veldig utradisjonell avslutning på en tur. Vi skulle nemlig være veldig tidlig hjemme. Planen som lå på cachetur.no mente vi skulle være hjem rundt klokka 15. Det er ikke ofte vi planlegger for. Men siden AnetteSt skulle få hjem sine håpefulle tidlig i dag, så var det tidsplanen vår. Og enkelte planer er faktisk til for å holdes 🙂

Vi startet fra leiligheten omtrent etter planen, og var først innom en challenge jeg neppe kommer til å kvalifisere til uansett. Jeg mangler jo det FTF-genet enkelte har. Så jeg legger heller ikke inn noe notat på denne siden det bare vil ødelegge for meg. Men de som er kvalifiserte må jo få logge den. Og lurer du på hvilken det var, ja da kan du bare lure 🙂

Stable ved?

Min første cache i dag ble derfor Alla Hjärtans Dag. Det ble en kjapp stopp, for cachen ble veldig greit funnet. Og ikke var det noe spesielt her vi burde se på heller gitt. Den neste på min plan var Krokoms omgivningar L. Men her hadde jeg ikke lest nok logger. Rart det der når det bare står funn i rekken, da tror man at alt er bra. Men så viser det seg at cachen ikke er å finne av oss, og at den heller ikke har vært å finne av de som har logget den før oss. De hadde fått lov av CO til å logge selv om de ikke fant boksen. Og det var en stund siden. Så derfor logget i alle fall jeg denne som en DNF i håp om at den er tilbake neste gang jeg kjører forbi her.

Litt rim

Innimellom er statistikk en kjapp cache i veikanten. Det må vel kunne sies å være tilfellet med både Å så en till og Quick stop or flowershop(ping). Det var klart at noen her omkring har nylig gjødslet jordene, så det å bare få et par kjappe funn var helt greit. Og greit at ikke lukta hang for lenge i bilen også da 😀

Kommer toget?

Da var det litt mer artig å finne loggen på X- mas 0817 Tut tut sa tåget. Vi fikk jo en veldig grei posisjon der den burde være, men ble litt blind i letingen. Noen begynte å utvide søket også. Men heldigvis kunne jeg få øye på noe som ikke stemte helt, og vi kunne signere loggen omtrent på gz. Det er artig med cache-opplevelser som ikke er helt A4, jeg må innrømme det altså 😀

Artig maskin

Forrige gang jeg var ved Åse Kalkmuseum ble jeg veldig oppringt av arbeidskolleger som måtte få greie på en del ting. Dermed ble det litt dårlig leting, og jeg måtte melde en DNF da. Flere ganger har jeg tenkt at jeg må stoppe her, men det var først i dag at det ble anledning til det. Jeg hadde en tanke om at det kunne bli en del leting her, men det var ikke AnetteSt helt enig i. Hun bare kjente på en plass, og der var den. At ikke jeg hadde sett den forrige gang er ikke lett å forstå 🙂

Litt utsikt da

Den siste cachen på dagens plan var Trångt i Trång. Denne har jo en rating som tilsvarer litt leting. Vi kom vel fort fram til plasseringen av cachen, men hadde en del tanker om hvordan vi skulle få tak i loggen. Etter en liten stund skulle vi i alle fall gjøre et forsøk på å se om vi hadde rett i plasseringen, og nok en gang ble den letteste sendt opp. Og det ble vi overrasket over hvor lett hun kunne signere loggen. Men ikke oss imot 🙂

Dermed var cache-delen av denne turen over før klokka var 10.30 til og med. Det var litt shopping og litt mer shopping og en god del kjøring igjen før vi var hjemme. Blant annet måtte vi forbi en kassebil som på sommerdekk hadde hatt en skikkelig ulykke, men vi kom oss vel hjem med for meg 6 funn og 1 DNF som avslutning på en flott helg.

Rundt igjen

SSå var det klart for den dagen vi skulle fylle resten av Jämtland for AnetteSt og kirf. Dette gjorde jo magneos for 2 uker siden, men ingen av oss sier nei til en kul tur. Planen var nok en gang laget på cachetur.no, og inneholdt muligens litt mange cacher… Men det fikk vi se på underveis.

Hansken er kastet

Min første cache for dagen var Ännu ett PET-rör, og her var det ikke vanskelig å finne denne cachen. Helt tomt på denne parkeringen nå, og vi kunne bare gå rett bort og signere loggen. Det var ikke det ryddige området her, så en liten CiTo hadde nok gjort seg. Men dagens første funn var greit funnet da. Det formelig lyste mot oss 😀

Luftig elg

Det var det dessverre ikke med Stångparken. For her ble vi gående rundt i lang tid for å finne cachen. Jeg tror vi alle fire sjekket samtlige passer vi trodde den kunne være, og flere plasser opptil to ganger også. Men uansett hvor mye så kunne vi ikke finne den. Så til slutt gav vi på, og fikk dagens første DNF. Det er jo en del av spillet det.

Åpne døren

Jeg hadde 17 – Julkalender 2014 – Vi Komma,Vi Komma på planen forrige tur, men da fant vi ikke noen parkering for å logge den. Så etter at vi hadde tatt noen jeg hadde logget fra før, så kjørte vi opp hit i dag. I dagslys er det enklere å parkere, ikke minst siden vi i dag kom den rette veien. Og da kunne vi gå innom denne. Greit funnet i dag 🙂

Er det ny klubb der nå?

Det ble bare et kjapt stopp for å logge Fågel Rosa i tillegg til en annen cache jeg har logget før. Deretter kom vi opp til Bringåsen. Denne hadde en artig rating, og jeg tenkte jeg skulle klatre opp til den. Men jeg ville vite hvilken side jeg burde starte på, så jeg sjekket et par rør som jeg egentlig ikke trodde på, men som jeg bare ville gjerne all tvil på. Men da kom AnetteSt og bare klatret opp før jeg rakk å starte. Og dermed ble det hun som fant denne.

Litt villmark

En liten avstikker for å logge en cache som både er stor og har mange favorittpoeng, det er innafor. Så vi dro opp til ST:Priffeleden «KUNG» vi. Parkeringen var grei, og så fulgte vi noen stier. Men de gikk litt feil, så vi tok av fra de, og tok heller den veien som gikk mest rett fram. Og kom fram til en kul cache. Det ble litt diskusjoner om den faktisk var stor, men at den var verdt favorittene et sikkert. Og så ble det den letteste veien tilbake til bilen igjen.

Og hvorfor?

Det er utrolig hva folk kan finne på å sette opp av såkalte kunstverk. Vi var innom Sten på sten, på sten… og kunne se en flott varde, og var glad for at cachen ikke var på toppen av den, for å si det sånn. Den kunne jeg derimot signere etter å ha balansert litt på noen steiner. Og slått kirf i en ørliten konkurranse om å komme først. Ikke ofte jeg gjør det 🙂

Trenger vedlikehold?

Hva Vildhussen er visste jeg ikke når vi kom dit, men vi var i alle fall Välkommen till Vildhussens land. Ikke dårlig bare det. Det landet er i alle fall flott å se på, og det gikk greit å finne denne cachen også. Men hva Vildhussen er, det vet jeg egentlig ikke fortsatt. Og like fint var det jo også ved Sehr schön: Indalsälven, så vi kan trygt si at dette er gode plasser å besøke i fint vær i alle fall 🙂

Fint bygg

Siden vi hadde vært innom den nye kirken i Stugun for to uker siden, så måtte vi jo innom Stuguns Gamla Kyrka #12 2017 nå på denne turen. Ja, strengt tatt sett dro vi innom begge på denne turen da. Her var det i alle fall en fin gammel kirke som stod. Lave kirker er det ikke så ofte at vi ser. Det ble en rask tur ut av bilen for å logge denne, for det var ikke særlig tvil om hvor jeg skulle se etter den. Men denne var en liten smule fuktig. Jeg kunne feste loggen fast på en stolpe like ved når jeg signerte den, så litt omsorg har den sikkert litt godt av 🙂

Blikkstille vann

Nå var vi kommet inn i Bräcke kommun, og den første som stod på planen her var Sehr schön: Laxsjön. Her var det skikkelig idyllisk. Ikke en krusning på vannet, noe som gjorde at jeg bare måtte ta bilder her. Det å se disse trærne speile seg i vannet og på den andre siden se en liten soloppgang gjorde skikkelig godt, kjente jeg 🙂

Vi foretok et kjapt stopp ved BilSpan #2, selv om vi ikke hadde noe særlig tro på at den kunne finnes. Vi sjekket en del passer, men konkluderte fort at det var gjort en del ting i området her det siste året, så vi meldte DNF, enkelt og greit.

Is med utsikt

Nå kom det noen kjappe stopp på veien. Først innom en litt annerledes informasjonstavle på Välkomna till Sundsjö, før vi tok turen bort til en grusbane for å logge Stenhammarn #1 Nissavallen. Deretter kom vi til en fin liten plass i skogen der vi skulle logge The Intruders. Her var det så vidt kommet litt is på vannet, men overhode ikke så tykk at den tålte mer enn at vi skulle puste på den. Og dermed dro vi raskt videre til Dansställen i Jämtland – Furuborg

Av og til er enkelte cacher mye mer vanskelig å finne en mann skulle tro. Vi gikk rundt i skogen for å se etter S:t Olavsleden 11 Slåtte-Svedje. Og vi passerte nok cachen flere ganger før den kom til syne for oss. Og det var nesten tilfeldigheter som gjorde det. Men det gikk heldigvis bra. Jeg tror om denne hadde hatt annet som størrelse, så hadde det gått mye bedre 🙂

Litt kveldsstemning

Multi-cacher må være med, og i dag var vi veldig tett på Bandel 114 – Svänglingens hållplats. Vi stoppet i veien og kunne identifisere det tallet vi skulle ha. Etter en rask liten utregning hadde vi noen sluttkoordinater vi kunne prøve oss på. Og de stemte de. Cachen var kjapt funnet Og da var det fint å se litt utover denne sjøen her før vi kjørte videre.

Ser du han?

Det blir noen raske funn når man planlegger for å dekke et helt län på kort tid. Ikke fordi vi vil kjøre kortest mulig, men fordi vi jo skal sikre oss. Så derfor legges det jo inn en del andre cacher på turen enn de vi bare må ta. En slik var S:t Olavsleden 5 Slåtte-Svedje, som egentlig bare er et kjapt funn i forbifarten. Det trodde vi jo egentlig av Trash Bin – Håll Sverige rent også skulle være, men her kunne vi ikke finne noe som vi mener kunne skulle være cachen. Selv om vi kikket på alt vi kom over. Så her ble det enda en DNF gitt.

Ikke inn her

Ved Kryddstark 1 hadde jeg noe problemer med å få et godt nullpunkt jeg kunne forholde meg til, men heldigvis gjaldt det bare meg. Så dermed ble cachen funnet kjapt allikevel den. Kjapt funnet ble også 15-Julkalendern-2012 Skyttepaviljongens dansbana, og dermed var vi kjapt videre 🙂

Ikke mye brukt

Det å gå inn for å lete etter en cache rundt en togstasjon er av og til litt rart, særlig slik den er plassert ved Inlandsbanan Brunflo Station. Her var det egentlig mye som ikke stemte for meg, og vi kikket litt rundt for å se om vi kunne finne noe som kunne være cachen også. Jeg påpekte for de andre at det var et objekt som det kunne ha vært, men at det var alt for høyt til å være T 1,5. Men magneos mente vi burde sjekke den allikevel, og etter å ha ryddet og ordnet litt, så kunne han faktisk finne loggen allikevel. Jeg må si denne hadde fått en høyere T hos meg ja.

Let her?

Vi logget kjapt unna Bandel 114-Brunflo station och post på vei mot Lasses Lilla Nano – Nummer Två. For på denne cachen, så måtte vi lete. Her var det veldig mange plasser der en cache kunne gjemmes, og den hadde et hint som vi ikke helt skjønte heller. Heldigvis gav vi ikke opp så veldig lett, og når magneos utvidet søket litt lengre unna, så kunne han omsider signere oss inn i loggen også 🙂

Litt sånn 60-tall?

Ved Dansställen i Jämtland – Furuparken trodde vi at AnetteSt hadde los på cachen, for hun fulgte en flott sti fra bilen og mot vårt nullpunkt. Men hun gikk da rett forbi den. Vi andre så den litt mer fra avstand, så jeg kunne gå bort og signere den jeg. Deretter var jeg først ut av bilen ved 17 – Julkalender 2016- Tomten, slik at jeg var den som fikk lov til å se nissen på denne plassen også 😀

Radiostudio?

Ved Odens Ängar, ett nybyggt bostadsområde parkerte vi bilen på den andre siden av en liten jordvoll, slik at vi fikk en liten hindring på vei mot cachen. Men det tok jo ikke lang tid å finne den da. Og inne ved Populärast i landet ble et par objekter gjennomsøkt før cachen ble funnet. Egentlig et raskt funn, selv om magneos brukte litt tid på å få løsnet den slik at vi kunne få signert den da.

Stille

En cache jeg hadde gledet meg til var Östersunds bibliotek. Så planen var lagt slik at vi skulle rekke åpningstidene på denne. Men det var litt vanskelig å finne parkering her. Men vi kom oss til starten av den, og fikk begynt å lete. Og det tok litt tid før det omsider kom opp noe. Dermed visste vi hvor vi nå skulle. Men så var det å komme seg helt til siste steg da. Vi måtte spørre litt om hjelp før vi kunne få et mulig resultat. Mens de andre sjekket opp litt, så startet jeg letingen. Og etter at de andre hadde funnet ut at jeg var på rett sted, så kunne jeg plukke fram loggen og signere oss inn også 🙂

Etterpå var planen til damene at de skulle innom Systembolaget en tur, så da tok vi turen inn på det kjøpesenteret. Det gikk jeg handlet litt mat (det gjorde vel alle) og så fikk de handle det de trengte av alkohol, de som ville. Jeg hadde ikke behov for det.

På vei mot Klurigt värre møtte vi faktisk CO på en annen plass i byen. Så etter en kort samtale kjørte vi videre, og parkerte på en grei plass. Fint terreng å gå inn til cachen, og mens magneos og kirf er inne og signerer, så tenker noen andre på at de burde tatt en tur ut i buskene. Ikke så veldig tette busker, så det blir litt speiding. Og før et egnet sted er funnet kommer det en turgåer forbi. Lurer på hva vedkommende tenkte om oss som stod der og nesten sperret veien 😀

Flott solnedgang

Nå var det på tide med en wherigo, og vi dro til Arnljot. Og vi endte opp i et flott område med en skikkelig flott solnedgang. Denne måtte jeg bare forsøke å få tatt bilde av, så da litt jeg de andre så for letingen etter boksen til slutt. Men de klarte ikke å finne den før jeg kom fram til samme område da 😉

Nå kom vi til en litt kjedelig seksjon. For nå ble det fire DNF på rad for oss. Vi kom oss til delsteg 2 på Insomnade F4, Hunddagis, men fant ikke noe info videre. Så hadde vi ikke verktøyet til å få åpnet Key West. På The key is the key er det ikke sikkert vi skjønte hele oppgaven som var etter at vi hadde funnet delsteg 1, og så kom vi oss heller ikke videre på Taxfree. Da begynte noen av deltakerne å snakke om at vi ikke var så gode på multi-cacher gitt.

Da gikk det mye bedre på Krokoms omgivningar XL som faktisk lå der vi hadde regnet ut hvor den skulle være. Og humøret steg litt igjen.

Titte litt

Nok til at vi gikk løs på en multi til vi. Vi kjørte innom 13 – Julkalender 2014 – Luciakansliet, og fikk prøvd oss litt på et par field-puzzle igjen. Og denne gangen gikk det langt bedre gitt. Vi fant første steg og kunne pusle dette fram til nye koordinater. Og på disse fant vi en flott boks som vi måtte streve litt med før vi kom oss inn til loggen. Men vel verdt stoppet her.

Så kom dagens mest dramatiske opplevelse. Vi parkerte langs veien og gikk opp til MacGyverit 4. Men litt mørkt og glatt på veien, så satte vi igjen AnetteSt i bilen. Vi andre gikk opp til cachen. Og ble spekulerende en del på hva vi skulle gjøre. Vi kom oss litt videre, men det var noe som manglet. Vi sjekket cachebilen, og kirf gikk tilbake for å hente noe vi kunne jobbe med. Før hun var tilbake til oss, så begynte det å stoppe biler nede på veien. Og det kom en samtale fra sjåføren vår. Noen måtte komme ned til bilen, for det var kommet politi der nede. kirf tok turen nedover, og møtte på en politimann på veien. Men hun fortsatt ned for å støtte AnetteSt mens jeg og magneos gjorde forsøkte på å åpne cachen. Det gikk ikke, den gikk i stedet i stykker. Så det ble en klar DNF dessverre. Og så ble det også litt prat med politiet nede på veien før vi kjørte videre, politiet litt før oss. Men nå hadde de andre også mulighet til å krysse av det å møte politiet på cachetur å servere bingoer 😀

Der var den

Neste cache var en jeg hadde en litt sur DNF for 2 år siden. Jeg fant Cachomaten, men klarte ikke å få åpnet cachen da. Trolig var den litt frosset. Men i dag skulle vi innom. Jeg visste jo hvor den var, så det gikk greit å finne tilbake. Og heldigvis, i dag fungerte mekanismen, og loggen kom til syne. Enda en kul cache er logget. 🙂

Nå var det på toget med litt mat. Jeg har en tradisjon om å være innom MAX når jeg er i Östersund, og den kunne ikke brytes. Så da tok vi en pause her, fikk både mat og kaffe for min del, og så litt på resten av dagens plan. Vi måtte prioritere litt.

Litt merkelig

Vi valgte å dra til X-mas – 2017 – Jullotteriet for å få med oss en letterbox i dag. Og det var et kult valg. Vi fant første steg veldig lett, og det var en artig oppgave. Veldig nøye ble tallene for delsteg 2 funnet fram, og vi skjønte vi måtte gå litt. Damene tok seg av å kjøre frem bilen litt, mens magneos og undertegnede startet på gåturen. Det ble litt terreng før vi kom fram til rett plass, men cachen var grei å finne. Så dermed fikk jeg et nytt stempel i samlingen min.

Unødvendig bru

Når vi først har ødelagt en cache, da forsøker vi vel på den neste også? Det var temaet foran MacGyverit 3. Skjønt vi hadde jo et håp om at denne i alle fall skulle kunne logges. Vi parkerte bilen på et greit sted, og begynte å lete. Og det ble en del leting også. Inntil vi leste litt logger, og utvidet lete-området en god del. Til slutt klarte jeg å finne cachen, og den var ca 22 meter unna. Men altså, når jeg fant den, så var det klart at det var cachen altså. Dog måtte vi trå til litt før vi kunne signere loggen også. 😀

Kult hus

Vi hadde jo plukket en del cacher basert på favorittpoeng, og dermed var SanktOlofskällan et naturlig valg også. Vi parkerte på det vi i alle fall trodde var offentlig parkering, og gikk ned mot plassen. Et fint sted med mye å se på, selv i mørket. Og så var det litt leting, selv om en kul cache fort ble oppdaget. Vi fikk logget, og kommet oss opp igjen til bilen. Kanskje bra det, for der stod det nå folk og kikket på oss fra huset rett over veien. Vi kjørte så fort vi var inne i bilen vi. Og regnet med at om de ringte politiet, så hadde de allerede bilnummeret registrert 😀

Skrekkens skog?

Så tok vi turen innom Skräkkens hus, som er en multi med mye skryt. AnetteSt mente hun ikke ville bli med, men hun ble nå med allikevel. Vi fant delsteg 1 raskt, og kunne gjøre en oppgave for å få ut koordinater her. Og så pakket vi sammen og gikk dit pila pekte. Og ved de koordinatene var det en kul sak. Det ble litt organisering før vi klarte å få ut loggen, men det gikk. En skikkelig kul cache ble nå belønnet med favorittpoeng.

Ikke cache

Min siste cache i dag var Simon says. Denne var kommet til langs en rekke jeg allerede har logget, men virket kul. Derfor hadde vi disse på planen nå. Nå var det overhode ikke noe problem å få tak i loggen på denne da mekanismen var åpen på den. Likevel lot jeg de andre signere mens jeg gjennomførte spillet for å se hvor langt det var.

Og mens de andre logget et par cacher til kunne jeg være fornøyd med 36 funn i dag, selv om det ble hele 7 DNF også. Men vi var tidsnok tilbake i leiligheten slik at vi skulle rekke planen i morgen også 🙂

På kjente veier

Omtrent ikke før jeg har kommet hjem fra Sverige, så blir det enda en tur hit. Ikke fullt så langt denne helgen her da. Destinasjonen er satt til å være Östersund, og med et mål om at AnetteSt og kirf skal gjøre unna de kommunene i Jämtland som de mangler. Dermed blir kjøreruta ikke så veldig forskjellig fra den for 2 uker siden, men cachene blir jo litt forskjellig. Og med på turen er også magneos. Så dermed ble cachene signert med MAKK på denne turen. Som vanlig har turen blitt planlagt på cachetur.no der grunndelen var lagt inn av AnetteSt, og så har jeg litt offensivt lagt inn litt mer.

For min del tok det lang tid før jeg fikk mer enn et funn, da vi hadde en del cacher på planen som jeg allerede hadde logget. Det være seg løste mystery som nå var blitt ensomme, multier vi passerte eller cacher som da lå i forslaget fra starten av. Så da fikk jeg ekstra god tid til å spise den gode maten jeg ble servert i det jeg ble plukket opp hjemme 🙂 Den første cachen jeg skulle få funn av, var räkna med mig. Her leste vi bare den ene delen av hintet, slik at vi gikk litt rundt på måfå før magneos leste resten av hintet og kom seg til rett plass 🙂

Det ble bare en kjapp stopp ved Mattmar Info, da denne var en enkel park & grab. Det er liksom ikke så mye feil man kan gjøre når man bare får sneket seg mellom disse trailerne som stod parkert her. Så vi var kjapt videre, og nå skulle vi ta av den vanligste veien mot Östersund, og ta sørsiden av Storsjöen. Det er noe med disse kommunene da 🙂

Fin bukt da

Her nede ved Hallens ångbåtsbrygga var det både fint og stille i kveld. Du ser jo egentlig ikke så veldig langt, men i og med at det var en fin liten bukt rett bak cachen, så kunne jeg se litt på den og ta livet med ro etter at cachen var funnet. Man må jo kunne nyte noen av de små punktene man kan finne 🙂

Så jo kirkeaktig ut

I det vi parkerer ved Marby Gammelgård, så kan jeg se at dette må være et enda bedre område å se i dagslys. Så etter at vi hadde lett en del på feil sted, og omsider klart å finne cachen, så tok jeg en runde rundt og lot blitzen på kameraet lyse opp litt slik at jeg kunne se litt av området i alle fall. Greit å ha litt peiling på plassen 🙂

En liten ventebu

Berg kommun var årsaken til den lille kjøre-ruten vår. Dette var jo også en kommune som AnetteSt og kirf ikke hadde enda. Vi hadde en cache på planen som ble logget for to uker siden, og deretter ble det tre veldig kjappe funn som sikret at magneos og undertegnede fikk noen funn også. Det ble temmelig likt på både Kårgärde, Sanne og Sanne II. Men da var i alle fall kommunen skikkelig logget 🙂

Annerledes kirke

Dagens siste kommune var Östersund. Her var det kirf som manglet denne. Vi startet med et lite gjensyn på en boks jeg hadde fra før, men som var Stor før vi kjørte til Näs kyrka. Her ble det en del leting før magneos omsider kunne se cachen, og vi kunne få logget denne. Det var bra, for jeg synes denne kirka her var litt annerledes enn mange kirker, og jeg likte den framtoningen denne fikk nå i dette lyset 🙂

Av og til så burde man stole litt mer på andre, sies det. Men stemmer dette alltid da? Jeg var litt usikker på om Olga hadde all den informasjonen som skulle til, så jeg protesterte ikke så veldig mye når vi hadde en litt annen rute enn den jeg så på. Årsaken var at kirf hadde hentet opp neste cache på planen, og navigerte oss inn mot den. Det vil si, det var ikke helt det hun gjorde. For hun hadde ikke redigert hele planen, så hun førte oss inn til Lyransgården som hadde vært på planen tidligere, men som var tatt bort for å spare litt tid. Men det oppdaget ikke vi helt før vi stod 2 meter fra den cachen. Så da logget vi naturligvis den før vi kjørte videre også da 🙂

Ut på post?

Nå kom vi oss da til neste cache på planen i alle fall. Det var Rådjurspasset i Bleka, der vi jo hadde en del tanker om at vi måtte klatre litt, for denne hadde en T3 på seg. Men den var da en alt for enkel 3. Vi fant cachen kjapt og greit, og kunne notere at det ikke var noen som helst rådyr på dette området nå i alle fall. Kanskje like greit sånn på sein-kvelden det da 🙂

Stilig cache

Den cachen som hadde flest favorittpoeng på dagens plan var Trollkors. Her var det greit å finne cachen, og joda, denne skjønte jeg hvorfor hadde fått disse poengene også. Dette var en godt laget cache med mange detaljer som jeg likte. Så da ble det klart at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også. Skulle da bare mangle med en slik cache 😀

Hjemmelaget

Med et navn som Fladdermusen på den neste cachen, så ville ikke AnetteSt være med ut av bilen en gang. Og det var jo synd for henne. For denne cachen synes jeg var litt annerledes, og får et favorittpoeng for gjennomføringen. Det er slike cacher som er artige å finne når man er ute på tur, et lite avbrekk i rutinen så og si.

Hvorfor ikke helt tett?

Ved Glitter vid bäcken ble jeg nesten mer fascinert over hvordan noen har lagt denne bekken i rør på en veldig klumsete måte, enn å se meg omkring etter cachen. Dermed var det veldig greit at jeg ikke trengte å være den som fant cachen også. Grei arbeidsfordeling kan vel det kalles 😀

Når vi kom fram til OSDART – 1 synes vi helt klart at denne ikke har riktig rating på terrenget. For ingen av oss klarte å få tak i den av oss selv. Så til slutt fikk AnetteSt ta i bruk låret mitt for å komme seg opp. Hun er tross alt den letteste av oss. Og så en runde til for å sette den på plass etter signeringen også.

Lett skog med lukt

I beskrivelsen til Svavelosande/malodorous spor det at det kan være en spesiell lukt på denne plassen, og det må jeg jo bare si meg veldig enig i. Det luktet ikke spesielt godt her nei. Så det var litt om å gjøre å finne denne cachen så fort som mulig synes nå jeg i alle fall. Og den var heldigvis ikke så veldig vanskelig å finne heller.

Den siste cachen på min plan var Semesterhemmet. Denne skulle ha vært en grei cache, men her ble vi gående og lete på en type installasjon som jeg ikke synes en cache bør henge på. Og vi måtte lete veldig lenge også. Faktisk så lenge at vi til slutt gav opp og logget DNF på den.

De andre hadde igjen en cache på sin plan, som vi da fant omtrent der jeg hadde funnet den før, så etter litt krumspring var de også ferdige og vi kunne kjøre til den leiligheten vi hadde leid via AirBnb for denne helga. For meg var det nå 15 funn og dessverre da 1 DNF. Men en fin første dag av denne turen 🙂

4 jord, 1 FTF og til slutt regn

Etter et litt frekt spørsmål for noen uker siden, så endte vi opp med å planlegge en ny Galskapsturcachetur.no for denne helgen her også. Nå var målet en øy litt ute i havgapet, som naturligvis også måtte logges. For de andre vel og merke. Og de andre i denne sammenhengen er da AnetteSt, kirf og magneos. Og for at vi skulle rekke dette, så var det best å kjøre på fredag etter jobb, og heller ta to overnattinger.

Så temmelig nøyaktig til planlagt tid, så var vi alle samlet ute hos AnetteSt, for å stable oss inn i bilen til magneos som var denne turens farkost. Olga var programmert ved hjelp av fil fra cachetur.no, så det var bare å følge anvisningene. Dagens første cache var ?x%UM=. Her var det litt vanskelig å finne en god parkering, men vi hadde noen koordinater vi hadde funnet på kartet. Og ut fra avstanden til cachen, så var det vel de beste koordinatene vi kunne ha funnet også…

Jeg liker ikke å gå så mye langs vei som er uoversiktlig, så jeg valgte tidlig å ta turen mer ut i terrenget. Ikke minst fordi jeg hadde sett på kartet hvor jeg mente cachen burde ligge. Men før jeg var kommet meg helt bort til rett område en gang, så hadde de andre klart å finne den, og komme seg tilbake på veien de. Så da ble det å streve meg opp, og så heller følge de andres eksempel tilbake til bilen for meg også…

Gjennom disse Galskapsturene, så har vi vært innom omtrent alle kommunene i **Møre og Romsdal. Så i dag var planen å logge Challenge: Møre og Romsdal Rundt også. En artig challenge dette, og den ble raskt funnet også. Ikke akkurat den beste utsikten ved denne cachen, men for å kvalifisere til den, så har vi jo sett veldig mye rundt omkring i dette fylket.

En blank logg gitt

Under planleggingen av turen, så dukket det opp en cache som vi ville løse som gav oss ny kunnskap i mystery-løsningen. Ikke så veldig uvant det akkurat da. Men på versjon 5 (eller noe slikt) av turen, så oppdaget jeg en ulogget mystery som havnet rett i løypa vår. Og den virket som å ha noe av det samme temaet som vi nylig fikk kunnskapen om. Så dermed måtte vi løse Rims? før vi dro. Og her snakker vi bare timer før avreise også. Men når vi dag stod med koordinater, og de fortsatt ikke var så veldig langt unna ruta vår, så var det jo veldig klart at vi måtte innom for å sjekke. Og joda, den var fortsatt ulogget den, så dermed ble det til at vi signerte på FTF-plass med turens felles-nick: MAKK Dette var den tredje cachen på turen, og den tredje med D5 😀

Litt utsikt er det

Vi kjørte ikke den enkleste veien mot Ålesund heller. Vi skulle nemlig innom Averøy kommune for en cache der også. På veien dit hadde jeg lagt inn en stopp ved Bølger på Atlanterhavsveien – D_Leslie_A #107 siden det strider mot all min fornuft å kjøre rett forbi en earthcache. Det er bedre å legge inn litt tid til å finne de rette svarene. For ofte er de finne plasser også. Denne var en fin bergvegg som vi kunne kikke på og ta bilde av. Og naturligvis også se litt på utsikten og Atlanterhavsveien.

Nesten som en munn her

Når opptil flere i bilen mangler en sektor, så tar vi gjerne en liten omvei for å dekke den. I dag gikk denne turen ut til Langvatnet i sektor 338. DNF var ikke en opsjon på denne cachen. Ikke at det var noe særlig problem med å finne denne heller, selv om noen gikk litt mer rett på enn andre da. Jeg velger å skylde på de steinene og den utsikten som forstyrret meg jeg 😀

Så var vi framme i Molde, og her skulle vi rydde unna en del forskjellig. Først ut var en mystery med vanskelighetsgrad 4,5, nemlig Gottesacker. Jeg hadde sett meg ut en helt grei parkering til denne, og selv om det kunne være en liten tur-sti her, så kunne vi la bilen stå mens vi letet. Fram med hodelykter, og så mot gz. Her var det mange muligheter, så vi måtte lete litt før magneos kunne fortelle at han hadde funnet den 🙂

Vi ville også ha en wherigo med oss på denne dagen. En med vanskelighetsgrad 5 er jo vanskelig å hoppe over når vi vet hvor vi skal lete til og med. Dermed ble det til at vi hoppet ut av bilen og gjorde vårt beste for å finne Buttons? på kortest mulig tid. Den var ikke helt der vi hadde forventet, men omsider klarte kirf å få tak på den.

Utsikt i skumring

Vi skulle ha ikke mindre enn 3 earthcacher her, og den første var Flyttblokka på Retiro / Glacial erratic at Retiro. Allerede ved parkeringen fikk jeg høre at det jo var et par tradisjonelle her også, så planleggingen hadde hoppet over noe. Men vi gikk nå bort til denne steinen, og både kjente og så på den. Og til slutt mente jeg at vi hadde nok informasjon om denne også. Så var det innom Retiro, Molde for et lett funn, før jeg og magneos kunne signere Tøndergårdsfjæra som var veldig nærme der vi hadde parkert for den lille gå-turen vår.

Den skulle signeres ja

Det ble et veldig lett funn av Griseprat, før vi tok veien mot Geoklage AS. Dette var en artig oppgave synes nå jeg, så denne måtte bare med i dag. Og forrige gang vi var i bygda her, så hadde vi en DNFUld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Denne ville vi fjerne nå i dag, og siden cachen nå var her, så fikk vi et enkelt funn her. Grei reaksjon på hun som var her for tredje gang i forsøket også 😀

Det var kanskje ikke den lovligste parkeringen som ble foretatt når vi skulle måle litt på Speleothemer – D_Leslie_A #103, men vi parkerte da ikke inn noen. Og i lyset fra hodelyktene fikk vi sett på disse litt rare utvekstene på betongen. Litt artig må jeg si jeg synes disse er. Og så tok vi med oss Molde rådhus som et kjapt funn før vi satte oss i bilen igjen 🙂

Vente på mat

Kveldens fjerde earthcache var Øyegneis – D_Leslie_A #99. Det å gå så tett på denne stadionen er ikke noe jeg gjør hver dag nei. Men etter å ha sett litt på fergen på vei inn, og deretter på disse steinene, så ble kursen lagt via Stadion, MFKs Baner #2 Aker Stadion og Seilet bort til bilen. Greit å rydde litt i området her når det er mulig 😀

Nå måtte vi ha litt mat, så vi fant oss et bord på Egon. Men vi rakk å bli enda mer sulten før maten kom på bordet gitt. For det var tydeligvis fredagskveld ja. Men vi ble servert og vi ble mett. Det var vel det viktigste. Og etter fergeturen, så gjorde vi et forsøk på gode minner. Men i striregnet vi nå hadde, så fant vi ingen logg her. Vi gjennomsøkte det vi kunne komme til. Så kvelden ble altså avsluttet med en DNF. Men jeg hadde hele 19 funn, så det ble en flott kveld dette 😀

Skitne tanker

Full kontroll ?

For tid siden, kom det forespørsel fra AnetteSt om litt tips på noen mystery-cacher ute på Fosen. Hun var godt i gang med å løse disse sammen med monso, men ett og annet dytt kunne hun gjerne få. Som vanlig klarer jeg jo da å bli en del av planene, så plutselig var jeg med på en litt stor plan inne på cachetur.no. En plan som så ut til å ta hele helgen. Og når det passet for meg, så kunne jeg jo gjerne være med jeg. Mens turen nærmet seg ble mysterys løst, og først magneos og siden også Munkeli kom inn og ble med på laget. Målet ble satt til at monso skulle kvalifisere til en challenge som vi andre allerede var kvalifiserte til, nemlig Challenge: 5×50=250 – S70#31. Og da måtte jo ting tilpasses 1 døgn 🙂

Lite kapell ja

Så litt før klokka 08.30, så befant jeg meg hos magneos sammen med Munkeli, der vi ventet på damene. En del regn i lufta, og det skulle følge oss gjennom dagen. Uansett, vi var godt i rute, og monso hadde fått plukket de cachen hun trengte før vi tok ferga over. For oss andre så ble første cache på planen Storvatnet #7: Fjølvikbotn. Det ble litt leting på denne cachen før den ble funnet. Deretter hadde vi stopp innom følgende cacher i denne serien: Storvatnet #6: parkering Rotaheia, Storvatnet #5: Nyveien, Storvatnet #4: Breilia kapell, Storvatnet #3: Breilisand, Storvatnet #2: Omundvågen og Storvatnet #1: Bjørsetåsan. Alle var noe kreative beholdere selv om et par av de trenger litt lim. På disse plassene fikk vi se forskjellige deler av vannet også. Og innimellom stoppet vi på en cache jeg allerede har logget også 🙂

Krinsvatnet ja

Inne ved Krinsvatnet har jeg logget en cache før, men nå var det 2 andre cacher der. På den første, Rett sia tå bommen? #1 holdt vi på å kjøre litt feil siden den var blitt flyttet siden sjåføren hadde ligget den, men heldigvis hadde vi både cachen på gps og Munkeli som hadde plukket denne for to dager siden, av en eller annen rar merkelighet 😀 Og det hadde han gjort med Rett sia tå bommen?#2 også, så da ble det et veldig raskt funn der også. Jeg tror det var en cache på den samme gapahuken for noen år siden også, men at den da stod litt annerledes. Men jeg skal ikke garantere det da…

Så litt ut som en frosk

Så var vi kommet til en rekke med cacher der parkeringen ikke nødvendigvis var på topp, sånn trafikksikkerhetsmessig. Det var vanskelig å sette fra seg bilen for å kunne få logget disse, så her må man nesten være mer enn 1 for å kunne være litt mer sikker. Uansett fikk vi nå logget alle sammen, og for meg betydde det Svartvatnet #13, Svartvatnet #12, Svartvatnet#8, Svartvatnet#6, Svartvatnet #11, Svartvatnet #4, Svartvatnet#10, Svartvatnet #2, Svartvatnet 14, Svartvatnet #9, Svartvatnet #5 og svartvatnet #3. De andre i denne serien har jeg logget på tidligere turer her ute. Men jeg skulle ønske vi hadde planlagt litt bedre og sett hvilke vi kunne ha plukket på returen når vi tenker på parkeringen altså.

Fjære i dag

I likhet med CO har jeg også gått noen år på Gammelskolen. Faktisk på samme tid. Så det ble litt mimring for meg de første minuttene mens vi skulle begynne å lete etter denne. Rart hvordan tankene kan dra i andre retninger til tider. Uansett kom jeg tilbake til letingen, og måtte passe på at jeg ikke ble våt på beina i det jeg skulle til å lete. Etter å ha sett på alle de objektene jeg kunne tenke meg, så fikk vi et dytt i riktig retning, og da fant vi cachen lett. Jeg velger å tro at jeg hadde funnet den, sånn etter en times tid med mer leting, da jeg merket meg plassen, uten at hodet helt koblet det inn. Var litt for opptatt av at av attributtene 😀

Så startet vi på med en lang rekke med cacher i en serie. Vi begynte fra starten, og da med 1. Langs ville veier i Bjugn. Gjennom hele denne serien, så utviklet vi mer og mer latter etter hvert som vi la inn mer og mer skitne tanker. En god del av disse cache-beholderne var hjemmestrikkede beholdere, og disse ble jo fort til kondomer som var hengt ut langs denne veien her. Og dermed ble både farger og det mer slengt ut av den ene etter den andre, og det var tider der den ene setningen ikke rakk å være ferdig før den andre tok over. 🙂

Nå skal det sies, disse cachen lå på gode koordinater alle sammen. Så vi fant alle så nær som en, og den forventer vi er borte. Men jeg lurer jo litt på hvordan disse er dersom de er våte og vinteren kommer…. Etter å ha logget unna nr 2. Langs ville veier i Bjugn, 3. Langs ville veier i Bjugn og 4. Langs ville veier i Bjugn var det klart for en topp opplevelse.

Full konsentrasjon

5. Langs ville veier i Bjugn gav oss nemlig veldig mye moro i alle våre forsøk på å skaffe loggen. Det ble mange plask og mange forslag til hvordan få tak i den, inntil magneos tok ansvaret og vasset ut for å få tak i den. Jeg var egentlig på vei til det samme, men siden han allerede hadde fått av seg en sko i det jeg kom ned til vannet, så ble jeg mobil-passer i stedet 😀

Rar sopp

Deretter gikk det slag i slag med 6 Langs ville veier i Bjugn, 7. Langs ville veier i Bjugn, 8. Langs ville veier i Bjugn, 9. Langs ville veier i Bjugn, 10. Langs ville veier i Bjugn, 11. Langs ville veier i Bjugn, 12. Langs ville veier i Bjugn, 13. Langs ville veier i Bjugn, 14. Langs ville veier i Bjugn, 15. Langs ville veier i Bjugn fram til 16. Langs ville veier i Bjugn. Her ble det nesten brudd i cache-reglene. Etter å ha gått langs sti først, så valgte de andre å ta av stien for å komme inn til cachen, mens jeg tenkte å heller følge stien og se om den ikke gikk riktig vei. Og det gjorde den jo. Så da fant jeg jo den beste veien på vei til cachen da. Så enda godt at det var AnetteSt som fant boksen slik at dette ikke ble et alvorlig regelbrudd 😀

Mugglerkamp 🙂

Nå var det cacher, fotballkamp raske funn fra 17. Langs ville veier i Bjugn, 18. Langs ville veier i Bjugn, 19. Langs ville veier i Bjugn, 20. Langs ville veier i Bjugn og så veldig mye leting for å finne 21. Langs ville veier i Bjugn. Dette var en av de cachene jeg ikke helt likte hintet på. Men cachen ble nå funnet da. Og etter enda et raskt funn på 22.Langs ville veier i Bjugn kom dagens første DNF23. Langs ville veier i Bjugn. Uansett hvor mye vi lette…

En liten herremann i taket 🙂

Nå cachet vi oss utover mot Lysøya via 24. Langs ville veier i Bjugn, 25. Langs ville veier i Bjugn, 26. Langs ville veier i Bjugn, 27. Langs ville veier i Bjugn og etter mye leting også 28. Langs ville veier i Bjugn. For her måtte vi ta i bruk et lite hjelpemiddel for å kunne komme oss til loggen altså. Jeg sverger på at jeg gjorde minst to forsøk på å finne denne der den var, uten å klare å få tak på den. Men heldigvis har man cachere med stålkontroll på tidligere funn 🙂

Noen er bereist

Det er en stund siden jeg var ute i området til Lysøya rorbuer, men i dag fikk vi se hvor fint det er her. Et sted med skikkelig god utsikt, og med en kreativ cache, det gav favorittpoeng fra meg i dag. I tillegg ble jeg litt fascinert av den bilen med så mange klistremerker på også 🙂 Og deretter gjorde vi oss ferdige med Lysøya ved å finne 29. Langs ville veier i Bjugn og 30. Langs ville veier i Bjugn også. På den siste rakk jeg ikke å komme fram til gz en gang, selv om jeg var rett bak magneos, så enkel var den å finne 🙂

Inne på fastlandet igjen, så startet vi med et lite besøk på en butikk før vi tok turen innom 31. Langs ville veier i Bjugn. En del leting etter koden ble det her. Det er en del tall som har 9 som tverrsum… Deretter dro vi til 4949 og letet etter høgåsen. Men der var det bare en oppmerksom nabo som kom ut og lurte på hva vi drev på med… Jaja, med høgåsen som nabo, så burde han vel forvente gale folk på besøk 😀

Vi fullførte også denne serien ved å logge 32. Langs ville veier i Bjugn, 33. Langs ville veier i Bjugn, 34. Langs ville veier i Bjugn og 35. Langs ville veier i Bjugn også. Litt ekstra leting ble det ute ved den siste, men vi kunne jo ikke gi oss der heller når de andre var funnet sånn passe greit i alle fall. Og joda, funn ble det omsider. Selv om i alle fall jeg dermed ble våt på beina i den myra vi gikk litt rundt i.

Tøff fugl å se

Nå var neste steg å komme seg til Vallersund, og starte på en liten serie med løste mystery. Først ute var Midgard R.M. # 7 som var så enkel at mens noen gikk for å logge (ikke lete en gang) kunne andre skifte litt klær. Noen hadde til og med tørre klær med seg 🙂 Deretter dro vi innom Marienborg stadion R.M. # 2, der vi i tillegg til en litt vrien beholder kunne nyte synet av en ørn som fløy oppe i fjellet over oss. Stilig syn.

Den første ekstra-cachen ble Jøssund Kirke R.M. # 3 som ikke hadde blitt med i planleggingen. Og når noen så den var bare et par kilometer ekstra kjøring, så ble kursen satt mot kirka her også. Og det ble et greit funn, selv om AnetteSt løp litt forbi cachen i sin iver etter å logge den 🙂

Skikkelig idyllisk

Det ble litt strevsomt å komme seg til Kua R.M. # 13, da jeg mistenker at vi ikke hadde gjort god nok forarbeide til denne, og dermed hadde en høyere T-rating enn cachen viste selv. Men vi var vel mer fornøyd i det vi kommer fram til The Lighthouse R.M. # 14. Her kunne vi se utover vannet, og se regnbuen speile seg for oss. Det betyr at akkurat der, da var det faktisk sol også. Men det skulle jo ikke vare.

Vi hadde et kjapt stopp ved Let og du vil finne !? R.M. # 25 før vi fikk turens andre DNFHercule Poirot R.M. # 28. Her hadde vi vel forventet dette også, sånn ut fra de forrige loggene. Men vi måtte jo sjekke. Da ble det heldigvis et funn på Milorg R.M. # 17 som ble mye enklere enn forventet, da AnetteSt sa hun stod på 0-meter, og det viste seg å stemme 🙂

Fin plass å sette seg ned på

Vi passerte en tradisjonell cache, og da måtte vi jo logge den også. Men det var ikke så trivelig så stå der og se på Valsøybrua R.M. # 16 når regnet begynte å komme. Og etter å ha ventet ut en bil på tur over brua til Valsøya kunne vi konstatere at det virkelig regnet når vi skulle til Yes Minister R.M. # 22. Og både lyn og torden satte inn i det Lt.Columbo R.M. # 15 ble den cachen som var lengst ute for oss i dag. Nå satte vi kursen tilbake igjen.

monso hadde allerede logget Arsenal F.C. R.M. # 26, slik at det ble et veldig lett funn der, og når vi kunne finne The Clock is Ticking Tick Tack R.M. # 29 og bruke mer tid på å åpne boksen enn å lete etter cachen, så gikk det unna. Da ble det litt mer problemer med Fawlty Towers R.M. # 23. Her var det veldig mye vann, så jeg valgte å bare følge etter magneos gjennom skogen. Men når han begynte å gå litt i ring, så tenkte jeg at jeg skulle spe på vannet litt før jeg gikk til de små trærne som hintet sa den var på. Men i det jeg snur meg mot et stort tre,så ser jeg cachen, så da måtte jeg holde igjen litt. Ellers hadde jeg vel latt magneos foreta loggingen 😀

Nå hadde vi igjen 2 cacher før vi skulle mot ferga, og både Seinfeld R.M. # 21 og 14.02.1876 R.M. # 19 ble enkelt funnet. Og på veien mot ferga, så begynte monso å telle etter om hun kunne sørge for å logge challengen hun kvalifiserte til som sitt funn nummer 2400. Da trengte hun et par funn langs veien, og vi stoppet på Haugsdalen Skisenter. Det passet jo meg utmerket, siden jeg har en DNF på denne fra lang tid tilbake. Den gangen var det snø og opphenget var ikke stående. I dag gikk det greit, og dermed endte jeg i dag med 74 funn og 2 DNF. En ytterst morsom og fin tur var dermed over, 1 timer før vi hadde forventet at den var over til og med 🙂

Utfordingsjakten

Første dag på jobb igjen etter ferien, det fortjener jo en liten tur. Og her hadde magneos laget en liten tur i cachetur.no for at vi skulle logge noen utfordringer som har kommet i det siste. Problemer hans var å la Munkeli og undertegnede få tilgang til å redigere den før vi dro. Munkeli fant en cache han behøvde for å kvalifisere seg til en av cachene, og da fant jeg noen flere langs løypa 😀

Grantrær i Skaun ja

Etter jobb dro jeg bort til Munkeli og derfra tok vi turen utover til Skaun først. Skaun Trail 235 ble her min første, siden jeg allerede har logget nummer 234 (på en dårlig forberedt tur i mørket). Nå er mye av denne trailen lik, så det var ikke så veldig spennende der vi kom inn i skogen for å lete. Men etter kort tid, så kunne vi finne cachen, og dagens første funn var i boks for meg også.

Skaun Trail 242 var neste mål på planen. Her stoppet vi bilen sånn på et greit sted, temmelig midt i veien. Så trasket vi inn for å lete litt. Det er ikke så mange i denne trailen som er så nærme bebyggelse har jeg på følelsen av. Men det gikk da greit å lete temmelig usjenert her også. Og funn? Jepp.

Kan sikkert være skummel på natta

Deretter satte vi oss alle tre inn i bilen til magneos bare for å konstatere at vi ikke burde kjøre så mye lengre inn nå. Så da rygget magneos bilen pent ca 2 meter bak og på siden, så gikk vi alle ut av bilen igjen. Veldig nyttig biltur det der 😀 Deretter tok vi beina fatt på vei oppover mot Skaun Trail 243 som var den cachen som Munkeli måtte ha. Han var kjapt oppe ved rett punkt, og skulle begynne å se på gps for hint. Det kunne han høylydt fortelle oss, og deretter begynne han å gå videre. magneos og undertegnede lurte litt på hvorfor han ikke logget cachen som hang i treet han stod ved da… Vi fikk stoppet han i å gå for langt, og etter signering tok vi turen ned til bilen igjen. Det er igjen flere cacher her, men vi hadde en liten plan.

Sjøen forsøkte å gjemme seg

Når jeg så ruta som ble tegnet på kartet, så var det ikke lange omveien for å kunne logge Fiskevann i Skaun – #28 Laugen – S70#35 heller. Og den ville bli en litt kjedelig grønn prikk på kartet. Så vi tok de ekstra kilometerne og parkerte like ovenfor cachen. Bushing ned burde ikke ta så lang tid, men når vi treffer på så mye markjordbær og bringebær, så ble det et langt stykke allikevel 🙂 Og så måtte vi også lete en stund etter cachen før vi fant den. En logg som både var våt og holdt på å smuldre opp. Så vi skiftet den ut for CO med det samme vi. Dermed fikk vi mer bær på turen 🙂

Kule steiner her

Dans på Måkeskjær lå nå rett i løypa det vi kjørte, så selv om det bare var magneos og undertegnede som manglet den, så måtte vi jo foreta en liten stopp her også. Ikke at Munkeli husket cachen på forhånd da. Men han kunne jo ikke logge den to ganger uansett. Og etter et kjapt funn kunne vi bevege oss videre ut mot det som var det egentlige målet for dagens tur da.

Se det gliset da

Første utfordring vi kom til var Challenge 10 trees. Her har vi jo vært for ikke så lenge siden også. Da på et event. Nå var det ingen å se i det vi kom inn til parkeringsplassen, så det var greit å finne plass. En liten hinderløype etterpå var vi framme ved rett tre. Og tror du ikke Munkeli, mannen med høydeskrekk, var den som ville opp i treet da? Den hadde ingen av oss sett komme. Men han fikk logget der oppe også. Samt forsikret seg om at vi til bilder til skrytealbumet hans samtidig. 😀

Bedre utsikt her nede ja

Neste utfordring var en cache som bare 2 av oss kunne logge funn på. Munkeli er nemlig ikke kvalifisert for Challenge Every Year siden han er litt mer hjemmekjær enn oss andre to… Det kan jo være årsaken til at han forsøkte å sabotere vår vei inn til cachen også. For han hadde funnet ut at vi skulle ta av en vei litt før, og kjøre innover. Men der møtte vi jo en liten bom. Så siden han hadde ledet oss hit, så hørte vi (uheldigvis) på han, parkerte bilen og tok beina fatt. Vi kom jo inn slik at vi hadde cachen rett til venstre side for oss, men det var jo ikke helt flatt den veien. Dermed ble det å skli seg ned skrenten her, og håpe på at det ikke ble alt for glatt, mens vi sendte magneos etter bilen. På den måten slapp vi i alle fall å gå opp den samme bakken igjen. Og nå ble jo cachen mye mer i samsvar med T-ratingen også 😀

Neste stopp var ved Challenge Event i 13 norske kommuner. Her var det nesten så vi fikk en ren drive-in, men vi måtte litt ut av bilen allikevel da. Tror kanskje det hadde blitt litt mer slitsomt om vi skulle logget denne mens det var kamp eller trening på banen like ved, så noe godt med å ta denne nå i sommervarmen 🙂

En liten grønn flik lurte meg et øyeblikk til å tro det var et insekt

En liten avstikker på veien måtte vi også ha, da både Challenge Full kalender med utleggsdatoer og Challenge 20 D/T også skulle logges. Førstnevnte ble en rask stopp der jeg omtrent ikke rakk meg ut av bilen en gang, mens på den siste var jeg først ut og bort til rett område. Der ble jeg litt fascinert over et par blad av veldig liten størrelse, som litt på avstand så ut som en larve eller et insekt. Men jeg fikk fokuset over på å signere loggen temmelig fort da 🙂

En enslig multe fant vi

Så var vi kommet fram til det som var hovedmålet på denne turen, nemlig Challenge 600 Unknown/Mystery. Denne stod på planen som ulogget da vi startet turen i det minste, og magneos hadde ikke fått noen mail om at noen hadde plukket den underveis heller, så det var en mulighet for at den loggboka var blank. Det gikk raskt å finne cachen, og magneos fikk æren av å signere den. Og han forsøkte å få meg til å plukke noen multer mens han gjorde det. Men jeg finner nok flere multier enn multer tror jeg 😀

Litt smal utsikt over vannet

Selv om FTF-cachen var hovedmålet, så skulle vi jo plukke med oss noen flere cacher, så neste cache var en der vi lurte veldig på hintet. Flere varianter ble diskutert på veien dit, men ingen av oss hadde helt tenkt på den varianten vi fant 🙂 Og jeg rakk også å ta et lite bilde av vannet på andre siden av oss før vi kjørte bort fra Challenge 100 multi også 🙂

En kirke med egen vanntilførsel

En og annen tradisjonell cache ble det jo også på denne turen her, og den siste for i dag var Hølonda kirke. Her har de to andre vært tidligere, på en annen cache som har vært her, mens jeg hadde mitt første besøk ved denne kirken her i dag. Cachen ble raskt plukket fram her også, mens jeg lurte mest på hvem som hadde bestilt drikkevannet som stod i en egen tankvogn utenfor kirken…

Noen som skulle ha bål-fest snart?

Challenge 250 ikke-tradisjonelle var en cache som magneos allerede hadde, så her fikk Munkeli og undertegnede ta turen bort til cachen på egenhånd. Vi klarte jo å finne den greit, og etter å ha kastet et lite blikk på skyteskivene like ved, så dro vi heller videre til Challenge Xtreem som ble siste cache for i dag. Enda en cache der magneos hadde besudlet loggen før, så vi visste jo dermed greit hvor den var. Denne gangen ble det min tur til å komme meg opp og signere loggen, litt arbeidsfordeling er det jo greit å ha. Og på veien hjem kunne jeg nå konstatere at jeg endte opp med 15 funn på denne turen jeg 😀

« Eldre innlegg