Stikkord: Challenger (Side 2 av 4)

Der haren hopper

Alt klart

Årets sommerferie er snart over, men kanskje man skulle få gjort noe ut av den siste langhelga? Jeg har satt opp en tur i cachetur.no for å kunne dekke noen av de siste sektorene jeg mangler for å ha 360 grader av Norge. Etter at gutta dro til sin mor i går kveld, så har jeg vurdert litt fram og tilbake om dette var helga å ta denne turen på. Ingen som hadde anledning til å være med, men jeg trives jo i selskap med meg selv også. Og med en veldig ny gps, så måtte jo denne testes ut også. Så litt utpå torsdagen bestemte jeg meg, og pakka ut i bilen det jeg trengte. Og mere til tror jeg. Men jeg skulle i alle fall ikke mangle noe.

Stereoanlegget 🙂

Nå har stereoen i bilen ikke hatt godt av at jeg byttet pære i parklyset, så den krever en kode som jeg ikke har. Løsningen da blir å sette opp en telefon med spotify på offline. Lyd skulle det i alle fall kunne bli på turen. Det er liksom ikke bare bare å sitte å prate med seg selv eller synge a capella for seg selv heller. Og det var veldig langt til første cache…

Fint område da

Dagens første stopp var nemlig Ilka, en liten avkjøring nedenfor Dovre. Så det gikk et par timer med bare kjøring 😀 Men i det jeg svinger av og inn mot cachen, oppdager jeg flere sauer. Prøver å passe på å ikke skremme de i det jeg går ut av bilen. Litt hensyn skal man jo ta. Jeg så også en fin elv, så bildet skulle jeg ta tenkte jeg. Og kikket så mye etter motivet at jeg ikke så de nærmeste sauene. De ble jo skikkelig skremt når jeg omtrent tråkka rett på det nærmeste lammet. Så de skvatt jo opp. Så mye for det hensynet. Så da gikk jeg for å finne cachen først, mens de fikk roet seg litt, og så gikk jeg tatt noen bilder etterpå.

Kunne ha badet

Inne på en rasteplass i Vågå, hadde jeg en cache planlagt. I det jeg kjører inn og skal parkere er det en annen cache som dukker opp på bil-gpsen. Litt nysgjerrig tar jeg titten bort til Nesset Bru først, og det er jeg fornøyd med. Denne brua går over en flott elv med fine farger i. Så jeg er veldig godt fornøyd med at jeg oppdaget denne også.

Litt skog

Deretter ble det tid for å ta turen inn til Batman. Dette var en cache som jeg var veldig spent på. Jeg regnet med at løsningen var litt spesiell, men at jeg hadde sett den typen før. Og det stemte. Men samtidig var det noen logger som sa at den var vanskelig å finne, og at området ikke var helt ok. Men ingen av de tingene var riktig i dag i alle fall. Cachen ble observert med det samme jeg kom til gz den, og jeg kom meg helt tørrskodd både fram og tilbake. Det eneste var at utsikten ved cachen ikke var så god. Men utsikt hadde jo den andre cachen her sørget for.

Fin utsikt

Det er greit å ikke har for lange kjøre-etapper også. Det blir litt ensformig til tider. Så etter en drøy mil, så var det klart for å ta en liten stopp igjen. Denne gangen skulle jeg sjekke ut om det hele var Bare rør… Dette stoppestedet hadde en god utsikt over vannet her, og kunne se dette blågrønne vannet litt nedenfor der jeg stod. Men bading kom ikke på tale gitt. Jeg kunne derimot finne cachen temmelig greit, og det er jo ikke det verste det. 🙂

Av og til må man bare plukke med seg cacher som har litt høyere D-rating enn 1,5 også. Og med bilen full av utstyr og godt pågangsmot tok jeg turen bort til Picnic som neste cache. Utsikten her var mye den samme som på forrige plass, men løsningen på cachen var jo helt annerledes da. Jeg sjekka en del forskjellige muligheter før jeg konkluderte med hvor jeg kunne finne loggen. Men derfra og til signatur i loggen, gikk det greit 🙂

Det er enda godt at jeg ikke trengte å finne Utgard 29-30 #360 for å dekke denne sektoren. For her ble det veldig mye leting, og veldig lite funn. Jeg sjekket omtrent alt jeg kunne tenke meg, leste litt logget, sjekket enda litt mer, leste enda flere logger, men uansett hva jeg prøvde på, så dukket det ikke opp noen cache her. Liker ikke at jeg føler meg lurt av denne nå altså 😀

Løste mystery har jeg noen av rundt om i landet, og i dag skulle jeg kjøre forbi Rom. Eller, jeg gjorde jo ikke det da. Jeg stoppet naturligvis opp og kikket etter cachen. Og den gikk det raskt å finne også. Så da hadde jeg enda et smilefjes på kartet. Eller en åpnet skattekiste på gpsen da.

En gjemt kirke

Ikke så langt unna skulle jeg også innom Skjåk Kyrkje! Dette var en veldig fin kirke, men den var temmelig godt gjemt. Kirken altså. Litt vanskelig å få til et klart bilde av denne kirken ute fra parkeringsplassen. Jeg måtte gå litt rundt for å finne et godt nok motiv for det bildet jeg ville ha. Men jeg fikk det til slutt da. Jeg måtte forøvrig lete mye mindre etter selve cachen 😀

Cachetur.no hjelper til

Det å få ut koordinater til slike reverserte cacher er ikke alltid så veldig vanskelig. Så her visste jeg godt hvor jeg skulle kjøre for å være raskest mulig på plass. Fikk parkert greit til, og gikk litt bort fra bilen for å kunne logge ogirehW esreveR 1. kåjkS ,neknabiniM. Jeg liker utforming på cachene, og denne var derfor en fin cache å finne, selv om jeg har sett lignende flere ganger før. Men det gir avbrekk i opplevelsene med cachene. Og slikt liker jeg 🙂

Jeg likte utsikten

På vei innover så jeg en utrolig flott plass, så Ofossen Mølle måtte bare gå en stopp. Riktig nok litt unna det virkelige fine stedet, men nært nok til at jeg kunne legge inn bilder på loggen. Jeg gikk meg temmelig rett på selve cachen, så det tok ikke så veldig lang tid her. Det meste av tiden ble brukt på å ta de bildene som jeg ville ha, og nyte utsikten.

Kult tre

Nå ville Olga ha meg til å kjøre en litt sær vei. Det vil si, det oppdaget jeg jo først etter at jeg hadde stoppet bilen, og da så at det veldig trolig var en langt bedre vei å kjøre hit enn den jeg hadde tatt. Men det ble en liten opplevelse av å kjøre over selve brua også, allerede før jeg gikk ut for å lette etter Bokkeodden bro. Jeg klarte først å gå forbi cachen, siden jeg ikke hadde blikket helt med meg. Men jeg kom meg raskt på rett sted, og fant en morsom cache jeg kunne logge.

Gammelt og nytt?

Store cacher er alltid en favoritt, så derfor hadde jeg også Funnstad «Eiesar» (Austin – Trio-innspelingsplass) på dagens plan. Det ligger jo nokså mange cacher i dette området som har dette temaet. Ikke at jeg har sett den produksjonen det refererte til, men den kan jo være bra for det. Det ble noen meter å gå fra bilen og bort til rett plass, men det gikk fort å finne cachen het også. Skulle jo egentlig bare mangle. Men om det lille byggverket like ved her har vært med i produksjonen, det vet jeg ikke noe om.

Fin utsikt

Helt inn til Hæradalen skulle jeg. Dette var nemlig sektor 338 som jeg ikke hadde logget enda. Jeg hadde sett at det var en grei parkering på den andre siden av veien, så det var ikke så lang tid jeg brukte før jeg var oppe ved cachen. Og den ble heldigvis også greit funnet. Og litt utsikt var det jo herfra også 🙂

Foss er bra

Jeg parkerte i krysset like ved Eiebakken (Eiebakkjen). Det var en grei vei å stå i fant jeg ut. Skjønte jo fort hvor selve cachen måtte befinne seg, om ikke akkurat på cm, men jeg måtte faktisk vente ut en muggler før jeg kunne lete skikkelig. Benyttet anledningen til å se litt på naturen, og lenge at dette var en skikkelig god tur å begi seg ut på nå i dag. Når hunden hadde fått snust seg ferdig, og når hund og eier hadde gått noen meter gikk det fort å finne cachen, og få den signert. Og dermed var også sektor 340 sikret.

Grei kirke

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke lagt inn Nordberg Kyrkje! Altså i planen min. Jeg hadde den nemlig på bil-gpsen. Det oppdaget jeg jo når jeg hadde sett skiltet om kirken langs veien her, og kikket raskt bort på Olga. Da bestemte jeg meg for å ta en liten avstikker her. Parkerte kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men det gjorde ikke noe. Gikk først litt i feil retning, før jeg fikk korrigert meg selv, og dermed kom helt rett på. Og etter et greit funn gikk jeg også bort til det minnesmerket og kikket litt på det også 🙂

Liten knaus 🙂

Jeg gjorde egentlig et forsøk på å parkere like ved Bismo – sentrum i Skjåk (Trio-innspelingsplass), men ble usikker da jeg ikke visste hvor lang tid jeg ville bruke. Så da kjørte jeg heller til en plass som passet bedre henhold til trafikkreglene. Det ble noen meter å gå, men i fint vær er jo det helt greit. Men når jeg kom fram skjønte jeg jo at jeg kunne ha blitt stående, for denne var enkel å logge 😀

Artig skilt

På veien innover så jeg et litt artig skilt som jeg ville stoppe ved på vei ut igjen for å se nærmere på det. For jeg kunne ikke bråstoppe i det jeg oppdaget det. Men nå lå det på rett side av veien, og jeg kunne fint bremse ned. Dette skiltet viste seg å være helt I grenseland. Jeg skjønte fort hvor denne cachen var, så jeg fikk kommet meg på rett plass og signert denne også.

Oppe ved cachen Flåklypa så jeg en mann som gikk og kikket noe veldig etter noe, så jeg tenkte jeg kunne stoppe og sjekke om han var en cacher. Men det var han ikke. Han bare kikket etter en gammel sti som noen mente hadde gått i dette området i riktig gamle dager. Jeg ble med på litt kikking, men vi fant ikke noe. Og siden jeg hadde signert cachen før, så dro jeg videre når han gjorde det.

En konge i natten

En cache jeg hadde lyst til å innom i dag var Challenge # 19 – Bøverdalen. Ikke cachen egentlig, men plassen. Sist jeg var her var det ingen ting å se, så jeg ville se hvordan dette var i dagslys. Og fikk en fin liten runde rundt på området her. Artig plass dette. Tok også turen bort til selve cachen med litt reklame for cachetur.no og se litt på elva her før jeg kjørte videre. Godt å ta seg litt tid her også.

Kul bru

Nå skulle sektor 291 logges, og jeg kjørte ned for å parkere bilen slik at jeg kunne gå for å lette etter Ytterdalsbrua. Men jeg var ikke helt alene på plassen her. En hel buss drev på med litt logistikk. Jeg parkerte bilen og tok beina fatt i motsatt retning som disse speiderne gikk. Fint terreng å gå litt i, og fin temperatur. Det gikk greit å finne cachen, og så stoppet jeg også for å logge Leira med det samme. Bratt terreng var det fra bilen og til cachen, men sektor 293 skulle også dekkes opp 🙂

Ut for å se litt

Jeg ville ha noen gode bilder fra utsikten også, så jeg stoppet for å logge Leirdalen og ta turen utover dette lille utkikkstårnet. Skulle ønske det var litt tidligere på dagen, så jeg hadde fått med meg dette i skikkelig sol, men starter man for sent må man ta konsekvensene selv. Fint var det her uansett.

Skjule seg litt

Etter å ha parkert bilen på trygg avstand til den bomveien som inneholdt Burmavegen 12, kunne jeg være veldig glad for at jeg ikke kjørte nedover. For rett foran meg kom det en liten hareunge hoppende, og den hadde jeg nok ikke sett fra bilen nei. Den var ikke så alt for redd, så jeg kunne ta bilde av den før jeg lot den hoppe videre uten mitt blikk, og heller konsentrerte meg om å finne cachen. Fint å få litt kontakt med naturen på den måten 🙂

Blåklokken tar kveld

Jeg måtte også ha med meg Caves of the Dumma Valley, for å sikre meg sektor 267. Hadde jo sett at jeg måtte parkere noen meter unna siden veien var litt uoversiktlig akkurat her. Greit å ha en hel bil videre også. Litt virring ble det før jeg kunne plukke fram cachen, men denne skulle jeg jo finne. Og kikket litt ekstra på elva som rant på den andre siden av veien også. Men jeg ville litt videre i kveld.

Stille elv nå

Jeg hadde en liten tanke om at jeg kanskje kunne overnatte ved Bøverdalen rasteplass siden jeg skulle dekke opp sektor 265 også. Men denne rasteplassen var full, så jeg måtte sette fra meg bilen litt utenfor selve plassen, og bare gå over veien og lete etter cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne, da spoilerbildet hadde gjort meg veldig klar over hva jeg skulle se etter.

Så da kjørte jeg litt videre til en liten plass der jeg kunne stoppe, ordne meg litt mat og rigge meg til for natten. Dagen hadde gitt meg 22 funn i 6 nye sektorer, og med bare 1 DNF så var denne første etappen veldig god 🙂

Søndagsprekenen

Etter noen timer med søvn, så begynte denne leiligheten å lage lyder litt tidligere enn jeg hadde tenkt meg. Det vil si, det var vel ikke akkurat leiligheten som lagde de lydene, men heller flere av de andre som heller ville sove i bilen på vei tilbake 😀 Det ble laget og spist frokost, og vi var ferdig utpakket og utvasket av leiligheten 10 minutter før oppsatt avreisetidspunkt til og med. Så da ble det å sitte ute i bilen og vente på at det kunne komme en for å ta imot betalingen vår. Og han kom litt seinere enn forventet, da han måtte foreta utsjekk på en tysk familie med et rådyr som kjæledyr… Den første delen av turen vår ble dermed preget av en del forslag til hvordan dette kunne foregå 😀

Det skulle handles litt før vi satte kursen tilbake, så vi dro til en butikk etter å ha sørget for at de fikk en tradisjonell cache som jeg allerede hadde tatt. Men i den butikken hadde de ikke det folket ville ha, så vi dro tilbake til den jeg hadde sett for meg når jeg planla turen vår på cachetur.no. Men til tross for mange drøftinger om kvoter som kunne være med i bilen, så ble det handlet mye mindre enn noen hadde tenkt seg.

Den måtte tenke seg litt om

Vi skulle ha en cache til i Sverige før vi satte kursen mot grensa. Svansjökläppsvägen var den første på planen som jeg skulle kunne logge. Vi kjørte ikke helt ut på denne brua, selv om den sikkert hadde tålt det. Jeg klatret ned noen glatte steiner på den siden cachen skulle ligge, litt etter anvisning fra de andre. Men det viste seg ikke å være noen cache der. Men jeg fikk se hvor den var da. Siden det var litt glatt (i regnværet) så kom jeg meg ikke helt opp så fort som jeg tenkte. Dermed tok Hegefo ansvar og klatret ned til rett plass. Så logging ble det. Men mens vi drev på med dette, så hadde ikke alle (les meg) lukket igjen døra på bilen, slik at en litt nysgjerrig rein ville sjekke plassen inne i bilen. Heldigvis fant reinen ut at det ikke var så kjekt å komme seg inn i bilen da. Og AnetteSt ville forsøke å klappe den. Men det ville den ikke være med på, så da løp den litt unna. Jaja, ingen skal si hun ikke jakter på opplevelser 😀

Lite kontrolltårn?

Nå ble det noen nye kilometer i bil, inntil vi kom fram til Brekken flyplass. Her hadde både cachetur.no og min bil-gps store problemer og mente vi måtte gå langt. Men ikke pokker. Her var det jo vei omtrent helt fram til cachen jo. Selv om den naturligvis ikke var asfaltert da. Men det trenger vi jo ikke. Så vi kjørte helt fram til et veldig lite flytårn (i den grad det kan kalles et tårn da), og kunne jo lett finne cachen på det andre stedet den kunne være på. Og så kunne vi jo også kikke litt på den gresskledde flystripa også. Ikke så veldig mye i bruk sånn ut fra lengden på gresset da 🙂

Fint her

Enda litt mer kjøring måtte til før vi kom fram til neste cache ja. Denne gangen var det Strømmeelva som var målet. I det vi parkerte var det flere som kjente seg litt igjen på plassen her. Og med litt mimring kom de fram til at de hadde vært her, gått over brua her, men stoppet før de kom fram til cachen. Mest fordi det var veldig snø her da. Og cachen hadde ikke noe informasjon om den var vintersikker eller ikke. Vi kom inn til et lite område der det helt tydelig var brent bål, da lukta fortsatt hang i lufta her. Men heldigvis hang cachen i et tre ikke så langt unna, så vi kunne greit logge den.

Sjøen var litt gjemt

Også på neste cache så kjente flere av deltakerne seg igjen. Enda en cache de hadde sett etter, men ikke funnet tidligere. Ikke helt konsekvent nullpunkt for noen av oss, og jeg valgte da å tolke hintet veldig bokstavelig. Jeg gikk nemlig opp langs veien for å komme meg så høyt opp som mulig i forhold til gz. Men det ble Hegefo som kunne finne Hittersjøen et lite stykke lengre ned enn det jeg var på. Men dermed ble det jo i alle fall funn på oss. Jeg gjorde et lite forsøk på å se selve sjøen da, men den utsikten var gjengrodd gitt 🙂

Vi dro innom en cache som vi forventet skulle være borte, og som ble arkivert som et resultat av at vi var innom også. Flere i følget hadde logget cachen fra før, så vi kunne greit konstatere at den ikke var tilstede. Og på veien ut fra Røros fikk jeg de andre til å ta turen innom Dører på Røros som de andre hadde logget forrige helg. Jeg hadde behov for en multi denne uken også, da jeg ville ha den for å dekke gull i denne ukens GGA-challenge. Og selv om de hadde funnet den forrige uke, så ble bilen stoppet litt unna gz, slik at jeg fikk beveget meg litt for å få logget den 🙂

Litt vei opp til dette TB-hotellet

Etter å ha passert (og de andre logget) en mystery kom vi inn til Hedmark og dermed Os kommune. Første stopp her ble Os TBH der det var veldig grei parkering. Opp en liten bakke, og der var vi ved et greit tb-hotell ja. Så inn gikk det noen sporbare og ut gikk det noen andre. Så enkelt kan det gjøres 🙂 Så var det problemet med å klare å huske hvor alle disse sporbare kodene ble lagret da. Jaja, det spiller vel ikke så stor rolle om de blir oppdaget eller ikke da 🙂

Litt rar og tøff bru

Vi var også innom en annen tradisjonell cache som jeg har logget i Os, nemlig Os Stasjon. Her ble det en liten løpekonkurranse mellom de to yngste på turen. Og siden de kom raskt tilbake, så fant de nok den cachen også. Ikke så langt unna ville jeg gjerne få logget Os-bruene, da dette også var en cache den samme gjengen hadde logget uken før. Jeg mener jeg har vært ved denne brua før, og at det trolig var et stykke før denne cachen var lagt ut. Men det ble et greit gjensyn og en cache som ble sett med det samme jeg kom til gz i alle fall.

Hengt opp til skrekk og advarsel?

Det er noen avstander på slike turer, og de bør brytes opp med noen cacher. Så da blir det automatisk noen som enkelte har tatt allerede. Så nå var det 2 gamle cacher som stod på planen. Greie funn begge to på den måten. Og mitt neste var Tolga Amfi. Her virka det nesten som om AnetteSt skulle forsøke på en drive-in, men det ble nok litt for vanskelig. Et fint område dette, men jeg ble mer opptatt av at de hadde hengt opp instrumenter i vinduene i bygget ved siden av jeg. Var det til skrekk og advarsel liksom? 😀

Skikkelig rot ja

Bare rot var neste på vår liste nå. Da vi startet turen i går, så var denne ubesøkt på 11 måneder, så jeg var litt usikker på om den faktisk var tilstede. Men det hindrer naturligvis ikke oss i å gjøre et lite forsøk. Og etter et raskt funn, så kunne vi konstatere at denne hadde besøk i går også, så nå er den den mest hyppig besøkte cachen på denne turen 😀

På vei inn til Sverige i går, så mente torfla at hun hadde en DNFFull stopp på sitt kart. Og etter litt diskusjon så viste det seg at det var en annen cache de hadde DNF på forrige helg. Så litt opprydning måtte til. Men nå stod jo denne på planen for i dag, så nå skulle vi se om den ikke kunne bli funnet da. En cache som ligger inne i et lite skogholt kan være litt tidkrevende, men heldigvis så gikk det ikke så veldig lang tid før jeg hadde oppdaget hvor cachen skjulte seg. Så da kunne vi alle slippe det blå fjeset på cache-kartet her 🙂

Etter å ha vært innom en togstasjon, så var det klart for å sette kursen i retning vest igjen. Det vil si, første stopp kom ikke så veldig lenge etter at vi kjørte ut fra Alvdal da, nemlig Plassen #6. Her fant vi dessverre en boks som var ødelagt, og mange loggark spredt litt utover et lite område. Vi plukket de opp, og satte den ødelagte boksen litt inn i et lite rom i busskuret, slik at den skulle være litt i skjul. Det var i alle fall ingen vits i å forsøke å sette den opp på rett plass, så her må eier gjøre noe.

Litt stille kapell

Ved det lille Egnund kapell var det rett og slett bratt. Det var en ganske kraftig stigning opp mot der cachen ligger. Så noe konkurranse om å komme seg først fram til den plassen, det ble det da ikke. Men funn ble det nå i alle fall, og kapellet gjemte seg selv på en ganske fin måte også, synes nå jeg da. Ikke akkurat en prangende kirke dette nei 🙂

Badestrand?

Av og til må man ta en liten avstikker. Det må inn noen cacher på en så lang biltur. Så derfor kjørte vi av hovedveien og inn til Kvanslettbrua også. En cache med 3 stjerner i vanskelighetsgrad må jo kunne finnes når vi er så mange på tur. Og det ble den. Til og med så raskt at ikke alle rakk seg ut av bilen en gang. Jeg så litt på denne elva som gikk forbi da, greit å få noen inntrykk av plassen også, sånn før vi kjørte videre 🙂

En disse?

Neste stopp ble en stor favoritt for flere. Vi dro nemlig til NWG #16 Folldal Mine and View, en cache fra 2006. Og her kom vi til et fint sted. Vi tok turen opp til cachen først, og gikk dermed gjennom litt av en natursti som noen hadde satt opp i stien her. Og etter å ha funnet cachen, og signert loggen, kunne vi nyte litt av utsikten før vi gikk ned til området igjen. Dessverre hadde toget som gikk inn i den nedlagte gruva gått mens vi var oppe ved cachen, og det tok litt lang tid før det neste gikk, så da måtte jo en annen togvogn prøve-sittes i stedet da. 🙂 Deretter gikk turen litt rundt på området til AnetteSt og Hegefo fant sin egen lille huske de ville prøve. Mario-kart ja 😀 Og på tur ut av området, så stoppet vi for et skikkelig utsiktsbilde ved parkeringen også. Så det ble et soleklart favorittpoeng som ble lagt igjen her.

Dagens stopp i Oppland var en cache langs jernbanelinja som jeg har plukket før, så det ble å sørge for at den ble raskt funnet. Og deretter bare komme seg inn i Trøndelag igjen. Her foretok vi et stopp ved souvernirshop, der vi måtte lete en del før vi omsider kunne plukke fram cachen gitt. Men vi skulle jo ikke gi oss så lett heller da. Godt det ikke var så mange inne på den butikken på andre siden av veien, der vi gikk og saumfarte dette strømhuset 😀

Nå var vi begynt å bli litt sultne, men vi bestemte oss for å ta turen ut til de to cachene i Møre og Romsdal før det ble noe mat. På veien innover hadde jeg litt kontakt med Kawlii om forventet ankomst til parkeringen vi skulle foreta oss på den stoppen. Uten at alle (noen) i bilen fikk det med seg. Så ved parkeringen fikk jeg med meg det som vi trengte til cachen, og så gikk vi inn via Rusletur langs Driva og inn til Gøy med Driva. Disse to hadde jeg logget i fjor, så det var for at de andre skulle få nok fylker nå da. Og i det vi står og holder på med felt-oppgaven på den siste cachen, så kommer Kawlii ut og serverer nystekte boller til oss. Det er snakk om service det. Og når vi sliter litt med å få tak i beholderen, så henter hun litt ekstra ting for å få den løs også. Så dermed får vi tak i beholderen, signert den, samt sjekket om koordineringen mellom tur-deltakerne er god nok. Det er vel ikke til å stikke under en stol at noen nok synes det kunne vært litt mer koordinering 😀

Litt bortgjemt denne stasjonen 🙂

På vei inn til Trøndelag igjen, kommer temaet mat opp. Det eneste forslaget som kommer opp er å spise etter at vi hadde passert Oppdal, så da ble det besøkt en mystery der det nesten klarte å bli en drive-in, før vi dro opp til Fagerhaug stasjon. Der ble det litt leting før Hegefo var på rett plass, og så ble det mat på serveringsstedet like ved. Vel var vi sultne, men det burde vi kanskje ikke ha gjort? Etter mye tenking, så ble det bestilt mat av noen som det viste seg at de ikke hadde allikevel. Dermed måtte de bestille noe annet, og havnet bakerst i køen på kjøkkenet. Jeg fant lite jeg hadde lyst på av de rettene der, så jeg endte opp med en litt dårlig grillet panini som stilnet magen litt i alle fall. Mens AnetteSt valgte en pølse som hun nok fortsatt angrer på…..

Nå skulle vi videre opp til det som før var Nord-Trøndelag, for i denne challengen er jo fortsatt Trøndelag delt i to. Så vi dro til Stjørdal kommune. Første cache der var Alchemy. Jeg hadde sett på kartet hvordan vi burde kjøre, så det ble parkert på grei plass. Vi fikk beskjed om å kjappe oss litt i letingen, av en eller annen grunn 😉 Jeg trodde jeg visste hvor den var, men der endte jeg opp noen meter unna gz. Men det tok ikke lange stunden før den var lokalisert på veldig gode koordinater. Så da var det bare raskt inn i bilen.

Nå begynte spørsmålet om en bensinstasjon og melde seg, men først skulle vi plukke Hvor i all verden? også. Vi kom oss så tett inn på den som vi kunne med bil, og deretter var det full fart for å lete etter den. Heldigvis tok det ikke så mange sekundene før den var funnet (selv om noen nok syntes det var veldig mange sekunder da. Men så kunne vi sette kursen mot Orkanger igjen, dog med et par stopp som ikke var cache-relaterte på veien…

For meg så ble dette da 18 funn i dag, og dermed en god cache-dag i veldig godt selskap. Og hvem vet hvor lenge det er til neste tur av denne typen går av stabelen?

Lørdagsberetningen

Litt etter skjema, ca klokka 15.15 var bilen til AnetteSt okkupert av gjengen som denne helgen skulle logge under nicket LAKKTH. Dette var da livgi, AnetteSt, kirf, Korsgat, torfla og Hegefo. Dagens mål var å få de fem andre kvalifisert til Challenge: 5 Fylker i Midt-Norge i løpet av 1 dag. For å klare dette var naturligvis en plan laget på cachetur.no som skulle sikre både kjørerute, en tidsplan og at alle fem fikk funn i alle fem fylkene. For noen har cachet mer enn andre i disse områdene vi skulle gjennom…

Sliter Liv litt med brua?

Vi startet med å kjøre fra Orkanger og inn i Møre og Romsdal. Nærmere bestemt skulle vi inn i Sunndal kommune. Det var det nærmeste jeg kunne finne som ikke minst en av de andre hadde plukket fra før av. Så da fikk det jo bare være at jeg hadde funnet Velkommen til Brooklyn på en tidligere tur. Jeg skulle tross alt ikke kvalifisere flere ganger 🙂 Det ble en lang kjøretur nedover, men humoren satt løst, med gode historier, noe mimring, noe alvor og mest latter. Så fram kom vi, og tok turen over Brooklyn bro. Ikke alle var like trygge på veien over, og noen syntes det svaiet en del etter at vi kom på jorda igjen også. Men cachen var fortsatt der, så det første fylket var sikret.

Denne siden av kirken var bedre 🙂

Etter enda flere mil var vi framme i Dovre kommune også. Der ble det en snartur bortom Hjerkinn railway station – Lynvilja #4 for å sikre et funn for kirf i dette fylket også. Siden jeg har vært innom her før, så tok det null tid å plukke denne fram i dag også. Og etter signeringen gikk turen videre opp til Eysteinkyrkja på Dovre. Denne har jeg sett på kartet flere ganger mens jeg har kjørt forbi her, men aldri svingt innom. Men i dag fikk den litt merkelige kirka et lite besøk. På kartet mitt så det ut som denne lå like ved toalettet, men der fant jeg ingen cache. Men kirf kunne jo plukke den fram når hun bare fikk tenkt seg litt om 😀

Litt vann er alltid fint

Deretter gikk turen ned til Eysteinkyrkja(Myter og sagn over Dovrefjell 25/25). Her ble det et kjapt funn gjort av livgi. Deretter kunne vi kikke litt på den nevnte kirka i en annen posisjon. Og denne posisjonen likte jeg bygningen bedre i. Nå så den mye mer majestetisk ut der den stod 🙂 Og med den framtoningen, så legger jo folk merke til den, så det er kanskje ikke så viktig at baksiden ser like kul ut da…

Hva kan man skyte med denne?

Så var vi klar for det tredje fylket, nemlig Hedmark. Opptil flere i følget hadde aldri logget Folldal kommune heller, så det ble opptil flere gode ting her. Vi startet med Folldal Skytterlag som dermed skulle sikre fylket for alle sammen. Etter å ha kjørt så nærme som vi kom, så var det en smal sak å komme seg fram til cachen. Greit funn med andre ord. Jeg måtte også benytte sjansen til å se litt over på dette skytefeltet når jeg først var her da. Og naturligvis fikk jeg noen sære tanker når jeg så at de skyter over elva her. Er det da snakk om å ha en noe annerledes form for triatlon her, der spenningsmomentet i større grad blir hvem som i det hele tatt kommer seg opp til standplass? 😀

Litt av en grop

Videre skulle vi også innom Stasjonen hass Arne Best som ikke så ut som noe særlig til stasjon lenger spør du meg. Men en cache som ikke helt passet til hintet lengre ble i alle fall signert. Og da kunne vi dra innom På tur til Einunndalen fra Moskaret også. Her ble det nesten en berg og dalbane å gå, for det var en skikkelig grop som var like ved cachen. Hegefo hoppa nedi, og det var så vidt jeg så panna hennes der hun stod. Jaggu godt for henne at det ikke var noe der som hun satt seg fast i, for jeg er ikke sikker på om vi hadde fått henne opp igjen 😉

Litt støvete bøker 🙂

Inn i Alvdal kommune står det Mjølkerampebiblioteket som naturligvis måtte få et besøk. Noen støvete bøker må man jo si dette biblioteket hadde, men når det bare er å bytte til seg, legge igjen eller ta med seg bøker må jo ikke alt være helt sterilt heller. Et solcellepanel fanget strøm til lysene som vi ikke trengte å ha på i alle fall. Men vi måtte naturligvis sjekke ut skapene som stod her for å se innholdet da.

Kveld med flott vær

Nå var det på tide å ta turen innom det som i denne utfordringen fortsatt er et eget fylke, nemlig Sør-Trøndelag. Vi var i Røros kommune og her var det temmelig rensket opp av cacher som var veinære nok for denne kvelden her. Så vi endte opp med å kjøre noen kilometer på en grusvei for å komme fram til Engan. Et funn der det mest spennende var den nylagte grusen som vi kjente vi sank ned i, i det vi gikk ut på den 🙂

De har stått litt når trærne kommer opp

Dagens siste fylke skulle være Jämtland län der vi skulle inn i Härjedalen kommun. Også her var det mye som ikke var aktuelt for denne challengen, så vi måtte et stykke innover før vi kom til West Side Defence I. Dette var et skikkelig kult sted for meg. Jeg har sett noen lignende ting tidligere, men en så lang rekke med «tenner» var kult. Og så kom vi også opp til en bunker som det fristet litt å gå inn i, samt en liten metal-sopp som jeg lurer på var en eller annen form for lufteluke der. Og med dette funnet hadde de kvalifisert seg for dagens challenge. 🙂

God reklame

Vi hadde dog enda en cache på planen for dagen, nemlig Hamrafjället. Her ble det et raskt funn av cache, og litt kikking på de skiltene som pekte mot en jernalder-tur. Jeg vet ikke om det helt var alvor bak spørsmålet fra AnetteSt om hvor langt det var til den jernalder-plassen. Men jeg er helt enig i at det fristet litt med en tur dit. Det er ikke helt usannsynlig at jeg vil ta turen dit en gang i framtida nei. 🙂

Flott solnedgang

Nå var tiden kommet til å sjekke inn på Funäs Ski Lodge som skulle gi oss tak over hodet for natten. Vi kom fram til og med litt før jeg hadde trodd, sånn tidsmessig. Og etter litt sightseeing i leiligheten, og litt kveldsmat, så ble det greit å legge seg også. For min del tok jeg med meg 9 funn inn i solnedgangen. 🙂

Q-jakten

Heldigvis ikke der vi sov

Så var det på tide å sette nesa nordover igjen. Etter en god natt på Froland hostel måtte vi naturligvis tilbake til Tromøya en siste gang. Planen jeg hadde laget på cachetur.no skulle jo plukkes opp og følges 🙂 Det var noen sektorer, og mange kommuner som skulle dekkes opp i dag.

Men aller først foretok vi et stopp ved E18 Arendal TB & Coin Hotel, som vi har kjørt forbi mange nok ganger nå. Sånn tidlig en søndags morgen, så kunne vi parkere omtrent som vi ville. Men det hindret oss naturligvis ikke i å ta en litt feil vei på tur inn til selve cachen må vite 😀 Men den var en artig variant som jeg ikke har sett før, så da ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Her spørs det hvor lenge treet står

Så skulle vi delta på Vikings leaves no trace, da et CITO aldri er å forakte. Igjen var det mange folk som hadde møtt opp, så det ble å ta en skikkelig runde for å finne noe søppel. Underveis ble det også snakket med opptil flere andre cachere, og vi logget unna Hove leir, Hove Teltscenen og #1 Folkestien sammen med forskjellige personer. Og til slutt, rett etter at søppelet var avlevert, så logget vi Velkommen til Hove siden dette passet bra til å bli siste cache på denne øya her. I alle fall for denne gangen.

Leker de gjemsel?

Så var det å begynne å sanke nye kommuner igjen. Vel, den første hadde jeg fra før da. Det var Gjerstad kommune. Dette var kommunen som de andre nå manglet for å ha cachet i alle kommunene i Aust-Agder. Så en DNF var jo helt utelukket. Men for å sikre oss, så hadde jeg plukket ut 5* TB Hotel & Apartments «Under Construction» som cachen vi skulle besøke. Og vi var jo ikke de eneste heller. I det vi kom kjørende inn, så kunne vi lett se hvor cachen var. Det stod allerede noen og logget den… Jeg lurer litt på hva de som satt på benken omkring tenkte når det kommer kjørende flere biler, alle går inn under et skilt, og når de kommer ut igjen, så drar de 😀 Men helt klart, dette TB hotellet hadde stor klasse og var vel verdt tiden det tok å logge det, og mere til 🙂

Naturen tar tilbake hintet 🙂

Så skulle vi tilbake til Telemark igjen. Kragerø kommune er jo en av de kommunene man alltids passerer på vei rundt sørlandet. Det har jeg jo gjort mange ganger etterhvert. Og har cachet i den kommunen også. Så hvordan gjøre dette mer spennende? Joda, vi tar en liten avstikker naturligvis. Dermed blir det en stopp ved Bjortjenn. Dette var en fin liten plass, der vi så litt på vannet, og enda mer på sporene etter beveren som tydeligvis holder på å jobbe med et lite prosjekt her. Så det kan være litt problematisk å finne hintet igjen neste år 😀 Men var dette så veldig spennende da?

Her har jeg aldri vært før

Ikke helt, jeg skal innrømme det. Men under planleggingen av turen, så hadde jeg fått det for meg at også jeg skal få en ny kommune her, så da tok vi turen opp til Drangedal kommune også. Det var jo ikke mange kilometerne med avstikker for denne. Og den første vi kom til var Drangedal Kommune. Parkering veldig rett ved og et enkelt funn var det også. Men denne var så på grensen av kommunen at jeg ville sikre meg litt. Så derfor dro vi også noen hundre meter lengre inn, bort til Fanthåla. Det ble rett ut og et raskt funn før bilen ble snudd og vi kunne sette kursen tilbake mot E18 igjen.

Utsikt ved cachen var det

Så skulle vi gjennom Bamble kommune også. Her hadde vel planleggingen min ikke helt fulgt mine egne retningslinjer, for cachen som vi hadde på planen lå i feil retning. Jeg hadde gått etter favorittpoeng på denne utvelgelsen. Men heldigvis var det en cache med nesten like mange favorittpoeng på denne veien vi kjørte også, nemlig Nano TB-hotel – E18 Bakkevann – Øst. Dette med et nano TB-hotell, det har vi sett før, noen av oss. Men det gjorde ikke funnet mindre morsomt for det. Og på samme rasteplass, så kunne vi også logge Julestemning som også var en god cache, så her ble det valuta for stoppet. 🙂

Jeg liker jo earthcacher, så da setter jeg jo gjerne disse på planen også. Og i dag skulle siste earthcache på denne turen logges. Rugtvedt – Høgenhei ble det litt styr for å finne en parkering til, men selv med litt omkjøring, så kom vi jo fram og fikk tatt bilder nok til at tegninger kunne lages. Og det å se på dette landskapet, det synes jeg var kult. 🙂

Har noen kjørt litt fort?

I Porsgrunn kommune var det en cache som det virket som vi måtte ta en del omveier for å komme til, nemlig Telemark TB and coin motel. Men vi fikk ikke så veldig mange omveier av det. Veien var jo allerede en omkjøring grunnet noe veiarbeid, så vi sneglet oss fram mot de avkjøringene vi skulle ta. Og midt oppe i en lang strekning med veiarbeid, der kunne vi kjøre av og parkere bilen for å gå noen få meter. På en sånn ekstra helligdag, så var det jo ingen som jobbet her heller, så vi kunne gå veldig uforstyrret bort til rett plass. Men uten å finne noen tb’er (noe som er veldig naturlig denne helga), så var vi raskt tilbake i bilen igjen 🙂

Litt utsikt ikke så langt unna cachen

Det normale nå ville jo ha vært å fortsatt videre langs E18, men hvorfor skal man nå gjøre det da? I alle fall ikke om man jakter litt på noen av disse utfordringene som enkelte av de blå spørsmålstegnene på kartet gir. Og i dag skulle vi sørge for at Munkeli kunne kvalifisere seg til en slik i Trondheim. Selv om det betydde at vi tok en litt annen rute. Så derfor satte vi nå kursen mot Skien. Og langs den veien (omtrent i alle fall) befant Huset Med Det Rare I – TNB#26 seg også. Vi parkerte ikke så veldig langt unna selve installasjonen, og tok en liten titt på den. AnetteSt begynte å skulle tenke litt på hva oppgaven her kunne være, når Munkeli plutselig sørget for at vi kunne signere loggen. Noen ganger er det greit å ha vært på andre cacher før 😉

Inngangen til alleen

Nå var ikke avstanden så veldig stor opp til Skien kommune heller, så det tok ikke mange minuttene før vi var parkert ikke så veldig langt unna Borgestadalléen. Dette var en flott rekke med trær, bare så synd at ikke denne cachen var like flott som jeg tror den har vært i sin tid. Noen hadde gjort noe med boksen, slik at vi ikke kunne finne noen logg på stedet. Og det å legge igjen en nødlogg ville mest sannsynlig føre til søppel ute i naturen. Så hva gjorde vi da? Joda, denne gangen signerte vi i stedet selve cachen vi. Dermed kan jo CO se at vi har vært her, når cachen blir renovert 😀

Men for å sikre oss litt, så hadde vi enda en cache i denne kommunen, nemlig Kjente personer 1. Her hadde allerede magneos logget denne, så det ble derfor et veldig lett funn for oss andre tre. Ikke alle funn trenger å ta lang tid, nei…

Siste kommune i Telemark på denne turen, det var Siljan. Her var det antall favorittpoeng som gjorde at AUTO´N var satt på planen. Og idet vi kommer kjørende inn mot rett plass, så reklamerte de veldig for den beste softisen i området. Og det var mange som tydeligvis hadde planer om å teste denne. Vi hadde forsåvidt ikke det, så vi fant en annen softis i stedet vi. En godt gjennomført cache ble funnet på gode koordinater. Og siden den soft-isen tydeligvis var veldig god her, så var det ingen av de som satt eller sto ute som la merke til oss heller 😀

Multier er jo av de cachetypene jeg liker å logge. Og da er det vel ikke noen stor overraskelse at jeg planlegger en del i forkant av turer heller. Og samler informasjon der jeg har muligheten. Nettopp av den årsaken, så sto også Samarbeid i Grenland – Siljan på planen for logging i dag. Ikke at vi skulle innom hele løypa, men vi skulle signere sluttboksen på den. Så en av oss måtte holde litt oversikt etter Pompel eller Pilt, mens vi andre leita fram cachen og signerte den slik at vi kunne sette kursen inn mot Vestfold.

En gammel kirke

Dette var nemlig et fylke som både AnetteSt og Munkeli manglet. Så et funn her var rett og slett påkrevd. Nå pleier jo ikke kirkecacher å være så veldig vanskelige, og det var jo heller ikke Styrvoll kirke. En skikkelig gammel kirke som vi fikk oppleve på denne plassen her. Og slike bygninger er flotte der de står, badet i sol på slike fine dager som denne 🙂

Etter noen flere mil på veien (2 er tross alt flertall), så skulle vi innom På vei til jobb #84 Advent i Hvittingfoss. Og her var det folksomt. En del folk, og enda flere hestekrefter var samlet på dette stedet nå i dag. Så det ble litt kikking på biler for de som er veldig intressert i det. Så mens Munkeli siklet på slike dyre biler, så var magneos mer opptatt av å få logget cachen i en kommune og et fylke han ikke hadde fra før. Jeg liker mer tankegangen til magneos her jeg altså 😀 Deretter hadde vi et lite stopp ved en Norgesboks som jeg hadde fra før av, før vi dro ut i ingenmannsland…

Munkeli manglet nemlig en utlegger som starter på bokstaven Q, og den hadde vi funnet for ham i Flesberg kommune. Det var jo en kommune som heller ikke jeg hadde, så det å kjøre innom her var ikke en stor omvei da 😀 Første stopp her ble Juvenesveien siden den lå i avkjøringen vi skulle ta. Det ble et raskt funn før vi måtte ut med litt bompenger for å komme oss helt opp dit vi måtte.

Et flott vann her

For Djupevatnet N var den utvalgte cachen der en DNF var helt klart en umulighet for oss 🙂 Vi kom oss opp til rett område etter å ha kjørt noen svinger og lurt litt på hvorfor en cache blir lagt så langt inn. Men etter å ha passert en litt spesiell plass, så kom vi inn til den planlagte snuplassen. Derfra ble det litt terreng i form av ned-kappede trær som skulle danne hindringene fram til selve cachen. Men med god innsatsvilje ble også denne logget, naturlig nok.

Hvor er dansken?

På tur innover passerte vi noe som så ut som tatt ut fra en sang av Øystein Sunde. Nemlig den plassen som plutselig oppstod etter at en danske med campingvogn hadde fått motorstopp. Og derfor måtte vi jo se litt på om det fantes en cache her også. Og joda, det gjorde det. Så derfor måtte vi ta en liten stopp for å logge Blåberg fjellstue også. Etter litt leting og enda noen flere bilder, så var vi fornøyde nok til å kjøre videre 🙂

Under planleggingen av denne turen, så satt jeg sammen med magneos og kikket på kartet. Når vi allikevel skulle ha en avstikker opp denne kommunen her, så var vi jo ikke så langt unna Rollag kommune heller. Helt klart en kommune vi ikke bare stikker innom. Og vi så et par mystery som var de nærmeste for ruta vår. Vi klarte å løse Fossanåsen, så da tok vi turen bort til denne. Vi kjørte inn på rett område, og så ble det litt leting. Uten en geosjekker på cachen, så er vi jo litt spent på om vi har løst den på rett måte. selv om denne typen oppgave var kjent nok den, altså. Og så lurer vi jo på om koordinatene er gode nok også. Men etter å ha spredt oss litt ut over området, så kunne jeg plukke fram boksen, og vi kunne alle krysse av enda en kommune på listen vår.

Ikke den vakreste stavkirka

Når vi kjører såpass langt, så forsøker vi jo å holde oss til planen vår, men det hender seg at vi ser noe som gjør at vi gjerne vil ta en ekstra stopp. Vi så et skilt til en stavkirke, og de er jo ofte et flott syn. Så en kjapp kikk på gps’en min viste at det befant seg en cache her også. Så da svingte vi av. Og ble litt skuffet. For denne stavkirka var ikke like fin som noen av de andre stavkirkene vi har sett. Og det har blitt noen av de, både på denne og på andre turer. Men når vi først har stoppet, så måtte vi jo logge cachen også, det var nå veldig sikkert 🙂 Så på den måten ble det et smilefjes ved Flesberg stavkirke også.

Så skulle vi også logge en letterbox hybrid. Så vi skulle inn på litt privat område. Det hadde vi jo sett på cachebeskrivelsen, og siden jeg hadde gjort et forsøk på å løse den hjemmefra, så hadde jeg også sett det på kartet. Men til tross for små protester fra AnetteSt, så ville jeg se Nissekonas kjøkken. Vi kjørte inn til rett område, og så var det bare å følge beskrivelsen veldig nøye. Og fram kom en flott cache som jeg veldig godt skjønner at CO vil ha oppsikt med. Så jeg tror vi alle la igjen et favorittpoeng når vi dro derfra. For til og med AnetteSt måtte ut og se, etter at vi andre hadde åpnet cachen da 😀

Nei, dette var ikke cachen nei

Selv om vel strengt tatt hadde passert inn i Øvre Eiker kommune nå, så het cachen Kongsberg Jazzfestival på det neste stoppet vårt. Vi satte fra oss bilen inn på en liten lomme, og så hadde vi fokuset på veldig feil objekt. AnetteSt var først oppe, og kunne konstatere at vi var på litt feil plass. Deretter fikk vi justert oss inn i henhold til koordinatene også, og på de riktige koordinatene, så kunne vi lett finne en kreativ cachebeholder, helt i tråd med cachens tittel ja. Slike funn er fine å ha på turene 🙂

Skal vel ikke være så mye spenning på en flyplass vel

Ikke visste jeg at vi har en internasjonal flyplass ute i Hokksund, men vi kjørte nå i alle fall inn til Hokksund International Airport som neste plass. På vei innover oppdaget vi at det var en god del aktivitet i området her, så vi fant det egentlig best å bare snu bilen, finne en grei parkering og deretter logge cachen vi 🙂 Ikke var det noen fly å se på heller, så da var det beste vi kunne gjøre, bare å kjøre videre 🙂

Kirke?

Har man vært i Øvre Eiker, så må man jo stoppe i Nedre Eiker også. Her hadde AnetteSt allerede logget det som var mest interessant, så da tok vi først turen innom en noget merkelig kirke, nemlig Mjøndalen kirke. Denne kirken tar veldig greit prisen for denne turens merkeligste kirke, med veldig klar margin også. Ikke at det hindret meg i å ta noen bilder, men mest fordi jeg ville ha noe å vise til når noen evt spurte om den 🙂

Wildenwey

Så var det klart for å finne enda en av de nye virtuelle cachen som har kommet, nemlig Wildenveys plass – Virtual Reward. Her hadde som sagt AnetteSt vært før, så vi tre andre fikk klare oss selv. Ikke akkurat så vanskelig oppgave, det må sies, og bilder ble derfor også tatt. Og så ble også Knudsensmia – IHINE #5 logget siden den jo ligger så nærme. Og også her ble det jo et enkelt funn siden AnetteSt hadde logget den også før.

Så var turen kommet til Drammen kommune og her var det satt opp 2 cacher. DEn første var en wherigo ved navn Ælvebyen Drammen. Gode wherigoer er artige å plukke. Så i dag var dette det egentlige målet her inne. Og denne wherigoen ledet oss jo rett bort til rett plass, slik at det ikke var noe tvil om hvor boksen befant seg heller. Og siden dette gikk som smurt, så dro vi også innom Drammenshallen vi. Fra denne hallen har jeg mitt første konsert-minne, men Kiss tilbake i min ungdom, så å rusle ned langs hallen gav noen minner. Heldigvis kunne vi lett komme til og få logget den også, selv om vi et lite øyeblikk var litt i tvil når vi kom inn mot gz. Artig å logge denne hallen nå 🙂

I Lier kommune skulle vi plukke Dagens. Ikke dagens middag, og heller ikke dagens cache. For sånn streak, det holder vi ikke på med. Og ikke var det dagens kommune heller… Men det var bra vi var her på en litt sen søndag kveld, for her kunne det jo fort ha vært veldig folksomt. Men i dag kunne vi parkere og bare gå noen få meter bort til cachen. Egentlig ganske så greit, siden klokka nå begynte å komme langt utpå kvelden 🙂

For min del ble den siste cachen plukket i Asker kommune. Ingen av de andre hadde logget denne kommunen før, og her hadde jeg igjen sett en del på favorittpoengene når jeg valgte cache. Vi kjørte inn og parkerte på en litt gråsone-parkering, slik at vi måtte kjappe oss litt i letingen. Hintet var jo egentlig så greit at vi kunne lett hilse på, og Steinar hilser tilbake ca#4 kunne avsløres som en kul cache, og nå også med vårt felles-nick i loggen 🙂

Vi foretok også et stopp ved en cache i Bærum kommune som jeg hadde fra før, og deretter ble det rett opp til Stovner der vi skulle overnatte. De andre fikk da signere webcam-cachen min som ble plassert ut igjen etter å ha vært forsvunnet litt, før vi tok kvelden. For min del endte denne dagen med 36 funn totalt. Veldig innafor denne dagen også 😀

Grønt Agder

Nå var vi i den litt rare (men ikke spesielle eller unike) situasjonen at gårsdagens tur strakk seg godt inn i dagen i dag. Og vi ville jo ha med oss de cachene som stod igjen på planen også. Vi er fortsatt i Bygland kommune, og på Store Straumen rasteplass skulle vi foreta oss et ørlite stopp. Med hodelykter på og vannet susende litt unna, så klarte vi å få til et veldig raskt stopp. Det er jo litt begrenset av hva man får med seg av omgivelsene sånn rett etter midnatt her.

Når man kjører sånn midt på natten, så er det jo ikke fritt for at noen blir litt mer sigen i øya enn andre. Og når kjøre-strekningen er på nesten 3 mil, så er det forståelig at AnetteSt tok en liten dupp i passasjersetet. Men skal si hun våknet godt når Munkeli brølte ut at han hadde sett gaupa som gikk over veien. Den gikk såpass sakte over at AnetteSt også rakk å se den. Og på den måten var hun veldig våken når vi kom til Bjoren også. Det var jo like mørkt her som på forrige stopp, så det ble å finne cachen så fort som mulig.

Den siste cachen på gårsdagens plan var Byglandsfjord Dam #1: Dagens dam. Her hørte vi veldig godt vannmassene som buldret i mørket. Ikke fritt for at jeg hadde tatt overnattingen her om jeg hadde kjørt alene. Men etter et raskt funn ble det naturligvis til at vi kjørte videre til Fennefoss camping som skulle gi oss noen timer med søvn.

Vi parkerte like ved bilen til en annen cacher, og fant både hytte og seng. Og etter kort tid, så var det ikke stille i hytta, men søvn var det i alle fall.

En rolig start på dagen

Tidlig på morgenen var det klart for å starte opp igjen. Vi hadde jo en liten tidsplan som var lagt i det jeg planla denne turen. For cachetur.no finner jo fort ut hvordan tidsbruken er stipulert til å være i det minste. Og dagens etappe, den skulle gå både litt hit og litt dit. Det var noen kommuner som måtte besøkes nå, da de ikke er helt i de retningene vi til vanlig kjører når man er nede i distriktene her 🙂 Og vi måtte naturligvis starte med en cache ikke så langt unna campingen også. Hornnes Kirke burde være veldig lite besøkt på en tid som denne. Men neida. Det var da noen som var tidligere ute enn oss her også, så vi måtte passe litt på der vi gikk gjennom kirkegården på vei mot cachen. En fin kirke også. Og med elva like ved, og i skikkelig sol, så var det en rolig morgenstund. Og etter funn av loggen, så gikk vi utenom kirkegården på vei tilbake 🙂

Så skulle vi ta en ørliten avstikker. Vi skulle inn til Iveland kommune for å sikre denne. Og her hadde jeg satt opp to cacher på planen. Vi tok den andre først, nemlig Ivelandsveggen / The Wall of Iveland – M#40. Og for en vegg dette var. Dette er en fjellknaus som er skåret rett over, og dermed viser kule formasjoner på bergartene her. Stilig rett og slett. Så dette var verdt den lille omveien for min del. Jeg hadde jo kommunen fra før av jeg 🙂

Snart avleggs grensestein

I tillegg kjørte vi naturligvis opp til Iveland Kirke også, slik at vi kunne sikre oss med en tradisjonell også. Det kan jo av og til hende at ikke alle svar på earthcacher er korrekte, og det er litt langt å kjøre tilbake dersom det er noe veldig feil 🙂 Men vi kunne ha et greit funn her ved denne kirka i det minste. Og så tok vi retur samme vei som vi kom, inn i Evje og Hornnes kommune for så å passere den uten flere funn, og rett inn i Audnedal kommune Spørsmålet skulle være om vi var i Vest-Agder eller Aust-Agder?, men her velger jeg bare å se framover jeg, og konstatere at vi er i Agder 😀 Det ble et raskt funn når vi var på rett side av veien her. Og et lite bevis for at det var greit å se seg litt for, det fikk vi av den litt flate ormen som lå i veibanen der vi krysset veien. Slik ville i alle fall ikke jeg at turen skulle ende.

En litt avsides plass?

En av de målene jeg hadde satt opp for min egen del på denne del-turen her, var at vi skulle innom Åseral kommune. Dette er jo en kommune som vi ikke bare kan stikke innom uansett liksom. Jeg har kjørt noen ganger i Vest-Agder nå, men har aldri bare kommet innom denne kommunen her. Så nå var turen lagt opp til at vi skulle innom Øyulvstad for å sikre denne. Bare en liten omvei på 16 km hver vei det. Ingenting i cache-sammenheng det vel 🙂 I det vi kommer opp til cachen blir vi møtt av noen hunder. Ikke akkurat vaktbikkjer da. De var mer i veien enn for å beskytte. Vi kunne lett finne fram cachen, men hadde større problemer med å komme oss derfra igjen fordi disse hundene var litt over alt 🙂

Fin himmel da

Så skulle vi sikre Hægebostad kommune for de andre. Valget her var cachen Bom. Vi snakker ikke her om en veldig enkel drive-in langs gode veier nei. Det gikk mye opp, og det gikk i svinger. Og rundt en liten sving til .Men så var vi kommet fram til rett plass . Og da ble det gjort et veldig enkelt funn. Det var ikke all verdens utsikt her, siden det stod en del trær her, så da fikk vi heller kjøre samme veien tilbake vi.

Gammel kirke

Etter de 16 kilometerne som vi hadde til cachen i Åseral var det jo nesten litt lite når det var 14 kilometer fram til Grindheim kirke. Her var vi som snarest innom Audnedal kommune en liten tur igjen. Vi var litt usikre på hvor lett det var å finne cachen i det vi kom inn til området her, men det tok ikke lange stunden før magneos hadde fått tak i loggen, og kunne meddele at det var litt fuktig, Men ikke mer enn at den fint kunne logges altså. Og så kunne vi kjøre fra denne kirken også 🙂

Det kan bli flom

Nå var turen kommet til Marnadal kommune. Dette er nå den nest siste kommunen jeg mangler i Vest-Agder. Første cache ut her var Bjelland bro. Denne har en vanskelighetsgrad på 2,5, men fra den vinkelen vi kom, så kunne jeg se cachen på temmelig lang avstand. Så det var bare å gå rett bort til den, og signere loggen. Nå var det et temmelig dypt elveleie som denne broen gikk over, men allikevel var det noen som så ut som de hadde redningsbåt i hagen her. Da er du litt paranoid da 🙂

Bjelland kirke

Det er nesten så man blir gudfryktig når man kjører rundt på Sørlandet. Eller ikke. Men det blir en del kirker da. Den neste var Bjelland kyrkje. Et hint som på forhånd ikke sa oss stort, men cachen ble raskt funnet slik at vi ikke gadd å tenke så mye mer på det. Kirken stod der i sollyset den, og lignet en del på flere andre kirker på denne delen av turen 🙂

Finsland kirke

Nemlig på Finsland kirke som da var neste funn også. Nå var vi inne i Songdalen kommune, der de andre enda ikke hadde noen funn. Vi kjørte nå så nærme cachen som vi kunne, men den var ikke helt klar for noen drive-in denne heller. Så da ble det ut for å signere loggen da… På veien hit har jeg fått høre litt om hvordan bil-gpsen ikke alltid tar den beste veien, så nå tenkte jeg at jeg skulle overstyre den litt, og bestemme litt mer om hvilken vei vi skulle ta. Med det resultatet at vi måtte hoppe over en av cachene på dagens etappe 😀

Så da ble den neste cachen The city, der det ikke akkurat så ut som noen storby altså. Men gps’ene hoppet omtrent som det skulle vært noen skikkelige høyhus her. Men når 4 geocachere sprer seg litt utover for å dekke et litt bedre leteområde, så tar det heldigvis ikke så lang tid før cachen er funnet 🙂

Er det en haug bak der?

Så var tiden kommet for å gjøre ferdig Vest-Agder for min del. Vennesla kommune er siste kommune for meg i dette fylket. Og første stopp her var Stallemo gravfelt. Med en slik tittel på cachen, så forventer jeg at jeg kan se og kanskje til og med lære noe på et slikt sted. Det å oppleve ting fra tidligere tider, det er en av de mange tingene jeg liker med denne hobbyen. Men akkurat her, så var det liksom ikke så veldig mye å oppleve. Det var noen bakker, men de kunne du knapt se på grunn av all vegetasjonen som var her. Så da ble det egentlig raskt å kjøre videre altså.

Et område for en micro

Deretter ble det en liten stopp i veikanten for å plukke med oss Poddetjønn også. Fint at dette ble et greit funn, da parkeringen ikke var helt den beste. Da var det bedre ved Just for Fun på Riksvei 9. Her hadde jeg hatt litt dialog med CO siden noen hadde hatt trøbbel med å finne den litt tidligere i år. Og når vi fikk bekreftet at denne var tilstede, så måtte vi jo ta en tur innom den. Hadde en liten mistanke om at det ikke var et veldig standard funn vi skulle innom, og ja, det stemte jo det. 🙂

Så kom vi til denne dagens eneste DNF gitt. Jeg hadde ikke stor tro på å finne La Lona leve grunnet de siste loggene, og i det vi kommer fram skjønner vi fort at den ikke er der. Nå skal det sies at mellom vårt besøk og våre logger var CO der og plasserte ut en ny cache, så derfor ser det rett og slett ut som vi er dårlige letere i cachens rekkefølge på logger, men det får man jo ta med seg 🙂

Ned her gikk vi, litt langt

Vi måtte en liten tur innom Kristiansand kommune også, så da var Sørlandsbanen: Mosby stasjon – H#69 den utvalgte. Vi parkerte bilen oppe ved butikken, slik at vi kunne handle litt etterpå også. Så ble det en liten spasertur inn mot cachen. Dog ble det litt uoppmerksomhet, slik at vi gikk litt langt. Men det tok ikke lange stunden før vi hadde kommet på rett plass, og kunne signere en litt våt logg. Deretter ble det tid for litt handling, slik at vi hadde både mat og drikke videre for dagen. 🙂

Noen ble nesten litt skuffet

Det var ikke meningen å dra langt inn i alt for tettbygde strøk, så vi satte kursen ut igjen vi. Ut mot Sørlandsbanen: Vennesla stasjon – H#68. Ikke at vi skulle ta hele denne serien nei, men noen av de ligger jo greit til da. Denne cachen ble jo et greit funn, men noen ble nesten litt oppgitt over at vi akkurat hadde spist litt, da denne stasjonen jo var gjort om til en avdeling av Pizzabakeren da. Litt opphengt i den, eller?

Ser nesten ut som kirka gjemmer seg

På veien videre, så var det på sin plass å ta enda et lite kirke-stopp. Det er jo så mange stygge ord som blir uttalt på slike cacheturer, så da måtte vi innom Vennesla Kirke også. Og etter det greie funnet, så tok vi en liten avstikker (planlagt sådan) ut til Ta bussen til cachen på Samkom. Ikke tok vi buss, men vi ville da allikevel plukke denne cachen. Her var det bare å komme seg under på rett plass, og deretter plukke med seg cachen bort til bilen for å signere den. For denne skulle rett og slett signeres med en litt annen penn enn de andre, det hadde jeg bestemt meg for. Så da ble det signert med UV-penn da. For det står jo ikke noe sted i retningslinjene at det må være synlig for alle??? 😀

Gå den veien…

Nå var det på tide å komme tilbake til prosjektet med å dekke hele Aust-Agder fylke igjen, og da var turen kommet til Birkenes kommune. Den første her var Svalandsgubben #53. Jeg hadde sett at det å ta hele denne gubben ikke passet inn med dagens tur, men å plukke siste er jo lov det. Så da parkerte vi nede ved veien på en plass jeg hadde sett for meg at det ville passe bra å la bilen stå, og gikk opp i terrenget litt. Det var jo til og med skiltet hvor vi skulle gå. Og i vår egen lille verden, så kunne vi her gå gjennom noen portaler og dermed ikke være en del av den vanlige verden. Vi kom oss opp til cachen, og klarte greit å finne den. Og på veien ned igjen, var det noen som ikke ville gjennom de portalene, og heller forbli i vår rare verden 😀

Deretter tok vi turen bort for å signere Topp 15 Birkenes også. Når man har dratt litt rundt omkring, gjort en del ting som enda ikke er logget og rett og slett bare samlet opp alle mulige koordinater, så ender man opp med å ha sluttboksene innenfor rekkevidde når man planlegger turer. Denne var en slik som nå bare måtte ha en liten stopp for å kunne bli signert. Mener å huske at jeg hadde en liten plan om å ta denne som ensom cache en gang i tiden, men så har jeg etter hvert funnet nok av de ensomme til at jeg plasserte denne på planen for i dag. Og etter litt leting, så dukket også boksen opp den.

En gammel sag

Nå tenkte jeg å overstyre bil-gpsen litt, men da skjedde naturligvis det at vi ikke kom innom den neste på planen vår. Så da ble det i stedet inn i Lillesand kommune og et stopp ved Kornbrekke sag. Litt usikker på parkeringen og det å komme seg på rett side, men vi måtte jo gjøre et lite forsøk. Det viste seg mye enklere enn forventet, og vi kom til et kult sted, dog med mange plasser å lete på. Så det ble litt gjennomsøkning før magneos først trodde han hadde funnet den, for deretter melde falsk alarm, og så finne den litt etterpå igjen. Vi fikk nå et funn ut av det, og på veien tilbake til bilen, så kunne vi se litt på en del fisk som fartet rundt i den lille elva her 🙂

En enkel minnestein

Nå satte vi kursen nedover igjen (var jo meningen vi skulle kommet ovenfra på denne), og hadde et par cacher inne langs denne veien her. Så da ble første stopp Ludmila Tallaksen som viste en minnebauta over en snart 100 år gammel trafikkulykke. Et raskt funn før vi dro videre til Under E-18, #2. Nok et veldig raskt funn. Greit med slike cacher der det ikke er stort med trafikk når man skal stoppe og lete litt 😀

Under planleggingen av turen, så hadde jeg sett litt på noen av disse adventscachene her nede. Og la noen av de inn på planen også. I dag skulle vi innom Kaperjul Oest 2017: 21 – Rudolph. Vi foretok en grei parkering langs veien, og tok turen inn i skogen. Det var ikke spesielt vanskelig å finne cachen, og etter noen bilder og litt morsomheter, så fant vi ut at julenissen ikke var i nærheten, så vi gikk tilbake til bilen vi.

Cacher som ligger i boligområder er ikke de morsomste cachene bestandig, men når vi først gjør denne turen, så måtte vi jo innom og signere Aust-Agder rundt (challenge) da. Alle vil jo bli kvalifisert før vi forlater Sørlandet, så da ble det å greit finne denne cachen, selv om spesielt AnetteSt ikke var særlig høy i hatten på vei til eller fra den 😀

Nå skulle vi innom et par brev-bokser i Lillesand. Jeg har jo et mål om å ha logget 100 av de i løpet av året, og når de da også har mange favorittpoeng, så er det jo klart at jeg skal logge de også ved anledning. Vi parkerte på et sted der AnetteSt kunne bestille seg en pizza til kveldsmaten, og så gikk vi for å finne Lillesand Letterbox. Jeg hadde en liten formening om hvor denne var, men vi måtte lete litt lenger enn jeg hadde sett for meg, før vi kunne signere oss inn i denne loggen også.

Er det mine øyne eller taket?

På veien videre, så passerte vi også Lillesand som da måtte signeres, og så gikk vi til reikve’s jubileum. Denne boksen hadde vi jo sluttkoordinater på, så det var bare å se på husene vi passerte, og se litt ekstra rundt på gz før vi hadde enda en stor brev-boks logget. Det å få flere cacher i stor størrelse logget er jo også en god ting når man er ute på tur. Jeg er jo veldig klar over statistikken og alle disse mulighetene, så det er viktig å pass på under planleggingen av turene 🙂

Kult bibliotek

Etter at AnetteSt hadde fått tak i kveldsmaten sin, så kjørte vi til Verven – STYREHUSBIBLIOTEKET som var interessant ut fra alle de favorittpoengene den hadde. Og vi ble jo ikke skuffet heller. Det var både greit å komme inn til cachen, en fin plass og god utsikt, og ikke minst, lett å signere loggen. En artig sak dette, så da ble det lagt igjen et favorittpoeng her også. 🙂

Nå fant vi ut at vi måtte prioritere litt tøffere gjennom resten av dagen, så derfor måtte noen cacher hoppes over. Vi skulle opp mot Froland kommune og på veien ble det et raskt stopp ved Tveide Næringspark siden denne cachen kom fort fram. Og deretter ble det også et veldig raskt funn på Herefoss kyrkje også. Faktisk gikk det så raskt at jeg ikke husket på å ta bilde av kirka før vi hadde dratt videre gitt 😀

Litt lite utsikt 🙂

Nå var vi inne i Froland kommune, og cachen vi skulle finne her var Sørlandsbanen: Hynnekleiv stasjon – H#62. Her ble det et kjapt funn av en litt våt logg. Mens vi stod der kom toget også. I og med at denne stasjonen ikke lenger er i drift, så kunne vi jo bare fortsette med vårt uten særlig store bekymringer om mugglere da 🙂

En kirke i det skjulte

Nå var turen kommet til en ny kommune for meg også, nemlig Åmli kommune. Nå visste vi jo at tiden var begynt å telle ned mot event, så vi valgte bare å ta turen innom Åmli kirke siden kirkecacher ofte blir prioritert på slike turer. Vi parkerte helt greit på en ok plass, og så ble det rask leting til cachen var funnet. Rakk også å få tatt bilde av kirka før vi forlot plassen da 🙂

Kul og ukul i ett

Før vi dro ut av kommunen, så var det enda en sektor som skulle dekkes opp, så da stoppet vi også ved Stien opp til Hovdefjell #1 – Parkering. Vi skulle jo ikke gå hele denne stien opp, så det ble å stå så nærme cachen som vi kunne. Og etter signeringen av loggen, så måtte jeg se litt nærmere på de litt mer hjemmelaga parkeringsskiltene, selv om de ikke helt er festet på en måte som jeg ville ha gjort da.

Utsikt når fylket gjøres ferdig

Så skulle vi inn i Vegårshei kommune, den siste kommunen jeg manglet i Aust-Agder skulle nå logges. Jeg hadde plukket ut #1 Vegårshei på x og tvers, Fidalen som så ut som det var et enkelt funn, men det viste seg å bli litt mer leting enn forventet. Vi måtte flere ganger utvide søkeområdet litt før boksen omsider ble funnet, og vi kunne sette kursen mot Tromøya

En skikkelig sommerkveld

Vi ankom Vikings Welcome – Meet And Greet en god stund ut i selve eventet, og der var det flust av folk å prate med. Det ble truffet kjente fra mange deler av landet, så det var omtrent bare å sette seg ned på en plass, og bare nyte at man hadde kommet fram. Det ble naturligvis snakket en del om planene vi hadde, og planer som andre hadde. Til slutt var eventet over, og vi ruslet ned mot #6 Folkestien som var den nærmeste tradisjonelle cachen. Og ikke var vi ensomme når vi skulle signere den heller, så det ble fortsettelse av eventet her. 🙂

Noen rare trær

Nå tok vi en liten runde sammen med Madam Schancke og doffen66 rundt på øya her, og fant i rekkefølge Hovecachen, Hoveskogen, #5 Folkestien, #4 Folkestien, #3 Folkestien og Hove #4 – Hove Mystery. Gjennom samtalene fant vi jo ut hvilke planer de to hadde for morgendagen, og fant ut at vi kunne bidra litt inn mot deres planer. Det er jo bare greit 🙂

Nesten der…

Det var en cache her på Tromøya som kunne fylle matrisen for AnetteSt, og det var PET Invasjon. Så vi tok turen innom denne på vei mot bilen igjen. Her var det allerede noen oppe i treet og lette, men AnetteSt ville jo ikke stå nede og se på. Så hun klatret opp, og begynte å sjekke på en del av treet. Det tok litt tid, og mange teknikker ble prøvd ut, men hun fant loggen til slutt. Dermed kunne hun signere oss inn, og dermed ha fått fyllt ut hele brettet på runde 1 🙂

Nå dro vi opp til campingplassen og møtte en del ambassadører og utvikleren av cachetur.no for litt grilling og sosial sammenkomst. Mye latter og prat igjen, og ikke minst, alltid noen bilder som trenger forklaring for andre dersom de skal vises fram 🙂 Etter en stund her, så måtte vi ta turen bort til det hostellet vi skulle benytte oss av.

På veien hadde vi dog en planlagt stopp, nemlig ved 24 cacher – 24 timer – Challenge. Dette er en challenge som vi alle 4 har kvalifisert oss for gjennom turer i Motala, og da ville vi jo gjerne logge denne også. Vi fant oss en parkering på siden av veien, og gikk en kanskje ikke helt offisiell vei ned mot cachen. Den ble raskt funnet i skumringen, og så kunne vi dra for å finne overnattingen.

Planene måtte skrives om

Vi ble innkvartert på Froland Hostel på et firemannsrom med to køyesenger. Jeg klatret opp i den ene for å legge om på morgendagens planer, da det plutselig ble veldig aktuelt for de andre å kunne logge 11 cachetyper på samme dag. Så etter litt planlegging, så kunne jeg legge meg for noen timer med søvn og med 48 funn og 1 DNF på denne hele dagen. Og ikke minst, en del kommuner er nå logget 🙂

Vikingetokt til Beito

Turen er planlagt

Nå var det jaggu på tide. Etter en god del planlegging, så var dagen kommet for avreise nedover mot Arendal og Vikingeventet 2018. Etter et foredrag kjørte jeg ut til Munkeli og satte igjen bilen der. Sammen med magneos kjørte vi ut til Orkanger for å møte cache-mobilens eier og fjerde person på denne turen, nemlig AnetteSt. Og nå skulle egentlig lite være overlatt til tilfeldighetene om alt var opp til meg i alle fall. For turen var som vanlig planlagt på cachetur.no og lagt opp slik at alle i bilen skulle få alle kommunene de manglet der ruten gikk. Og kanskje til og med litt til. Og når du da legger med litt planlegging av sektorer og milepæler, så hadde vi en tettpakket plan vi.

En trivelig stasjon

De første cachene på turen hadde jeg allerede fra før. Faktisk var det bare 1 som manglet begge de to, men det var ikke den samme personen på begge cachene. Men både magneos og Munkeli fikk nå dekket opp en sektor de manglet til vi kom ned til Sel kommune i alle fall. Vi hadde jo alle også denne kommunen, men ved å plukke Sel trainstation kunne jeg få dekket opp sektor 68 som jeg inntil nå hadde manglet. Og med funn for bare litt siden på denne av to i bilen, så var det et lett funn.

Trollet i buret dekket opp en ny sektor for de to andre herremennene, så vi måtte ha en stopp her også. Og dette var en kul cache. For min del gikk turens første favorittpoeng til denne installasjonen, selv om jeg klarte å knøle det litt til ved loggingen da. Men det skal jo egentlig ikke cachen ha skylden for 😀

Nok vann i alle fall

Så fikk AnetteSt ha oss litt unnskyldt for at vi også tok en femte cache på planen uten at hun kunne få et funn ut av det. Vi var nemlig kommet inn i Vågå kommune som var mangelvare hos både m og M. Så da måtte vi bare ha en stopp ved Vågåvatnet for å sikre kommunen da. Her var det nok mye mer vann enn det pleier å være, men vi klarte fint å finne cachen for det vi. Selv om vi hadde litt strev med å få cachen ut. Det må innrømmes.

Og jeg som hadde lyst på kaffe, så var de stengt

Deretter startet vi på litt sektor-jakt også. Sektor 71 var nemlig en sektor som vi alle manglet, og det kunne de Lemonbridge rette på. Og i det vi kommer frem til parkeringen, så var det veldig klart at denne skulle AnetteSt ha ja. Hun var omtrent først ute av bilen, og helt klart raskest mot cachen. Så der kunne vi bare konstatere at det ble et funn vi. Og kikke litt på dette området også. Langt der borte oppdaget jeg gjennom kameraet en plass de kunne ha hatt kaffe. Men det var nok litt for mye å håpe på i dag 🙂

Jeg holdt meg på avstand jeg

Vi hadde planlagt et lite stopp over Valdresflya også, men det fristet ikke mest å bevege seg ut i så dyp snø, så vi kjørte videre til PO #3. Bygdins første blå – en matteutfordring. Her oppe var det etterhvert litt kaldt, men det skulle da ikke hindre oss. Vi lokaliserte raskt nok hvor cachen skulle befinne seg (vel og merke om vi hadde rett løsning da, men det tok likevel litt tid før den var funnet. Og nok en gang var det AnetteSt som var først både ned og opp gitt…. Vi andre ble mer tilskuere til den letingen hun gjorde 😀

Noe oppussing må nok påregnes

Siden vi skulle ha med oss denne kommunen, så hadde vi også lagt inn en tradisjonell boks på kartet, og siden det var en såpass gammel boks, så passet det veldig bra å forsøke å logge PPJ #58 Camping High også. Det er ikke hver dag vi er i dette området. Etter å ha funnet parkering , så gikk vi de siste meterne bort til cachen. Og da var det noen som hadde mer enn nok energi igjen ja. Snøballkasting naturligvis. Og da bruke han som går i shorts som mål. Det skal sies, hun kaster med litt mer treffsikkerhet enn det thomasnb2 gjør da, for det ble litt kaldt. Men jeg overlevde jo. Og med funn av cachen fra magneos kunne vi kikke litt på den falleferdige hytta i stedet vi. Den burde virkelig ha blitt fikset opp litt.

En del hytter her ja

Så var vi framme i Øystre Slidre kommune og til plassen vi skulle overnatte på. Men før sengetid måtte vi ha med oss noen cacher også her. Første stopp ble Welcome to Beitostølen – Letterbox. Dette var en allerede løst letterbox, så det var et veldig greit funn. Bare så synd det ikke var noe stempel i denne. Det er en av de tingene jeg liker best med letterboxer nemlig….. Men nå var vi litt sultne, og måtte sjekke muligheten for litt varm mat også. Og vi fant jo en kina-restaurant som fristet, og da viste det seg at vi måtte spise før vi ble ferdige med cachene for å sikre oss. Utenfor møtte vi også jekker og o`mikk for en liten prat, men de hadde allerede spist de. Dermed ble det et måltid på bare oss gitt 🙂

Jeg liker vann

Deretter tok vi turen opp til et flott område med en fin cache også, nemlig Beitostølen TB Hotell. Ikke noe stort problem med å finne den, men jaggu hadde vi ikke helt gjort alle jobbene i forkant, så vi måtte google litt på stedet. Men svar fant vi og inn kom vi. Og jeg ble nesten like fascinert av området rundt også jeg da. 🙂

Når vi først er i et nytt område, så er det jo greit å samle med seg forskjellige cachetyper også da 🙂 Og en revers Wherigo, de har man jo tatt såpass mange av at det er lett å få med seg sluttboksen på den. Og selv om vi måtte lete litt, før hintet omtrent slo inn i oss, så var ikke Beitostølens first Wherigo noen særlig utfordring heller.

Jeg likte dette kunstverket godt 🙂

Og cache-dagen ble avsluttet med en earthcache, nemlig Fyllit/Phyllite in Jotunheimen. Etter parkering gikk vi forbi en kul tegning før vi kom opp til steinene som skulle studeres. Kjekt med en så lett tilgjengelig plass. Og selv om en av de andre gikk til rett gz for feil cache, så klarte vi å finne fram til svar på denne også. Så da var det bare å komme seg til hotellet, og få ladet opp batterier til neste etappe.

For meg ble det funn i 2 nye sektorer i dag. Og til sammen 10 funn. En god start på turen dette 😀

En solrik dag i Skagen

Etter en grei natt på en rasteplass, skulle jeg i gang med dagens plan også. Den er jo som vanlig utarbeidet på cachetur.no. Og i dag var den veldig viktig, siden jeg skulle gjøre en del multi-cacher i Skagen. Og det å ha god kontroll på hvor jeg burde dra og i hvilken rekkefølge jeg burde ta cachene var omtrent alfa og omega på denne delen av turen.

Rolig morgenstund

Men først skulle jeg gjøre ferdig gårsdagens plan faktisk. Jeg hadde jo parkert like ved Ryaa – Et hvile sted! Men da var det jo så veldig mørkt. Så jeg fant ut at jeg ville vente til det ble litt lysere. Og det angrer jeg overhode ikke på. Det viste seg jo at denne plassen her var en skikkelig fin rasteplass med mye å se på. Og når det var litt kronglete å komme seg til cachen også, så gjorde det i alle fall ikke noe. Så dermed fikk jeg en strålende start på denne dagen. Og det var på tide å kjøre til Brønderslev kommune.

Juletreproduksjon

Ved 9700 cache 1. (TB hotel) stod det i cachebeskrivelsen at man ikke måtte parkere feil, men jeg var ikke helt sikker på hva som da var rett parkering. Siden dette nå var temmelig tidlig på morgenen, så satset jeg på at jeg ikke stod i veien når jeg parkerte inne på en liten skogsvei som helt klart ikke var i bruk. Og så gikk jeg inn til gz. Litt i tvil om hva hintet ville ha meg til å lete etter, det må jeg bare innrømme. Så da ble det en del leting før jeg kunne finne denne cachen. Ikke helt hva jeg hadde sett for meg med tanke på at dette var et TB-hotell altså. Men jeg kom meg nå tilbake til bilen og der stod det ingen sinte og ventet på meg i alle fall 🙂

Et sært tårn

I dag skulle det jo være mange multi-cacher, og den første var Rute 190#16. Dette var et veldig merkelig tårn som jeg skulle besøke, og der ble det en del telling. Litt usikker på hvordan resultatet ble, så hadde jeg egentlig 2 ser med koordinater jeg burde sjekke. Det ene pekte litt annerledes enn jeg hadde sett for meg, så jeg tok det andre først. Og det var bra. For de fant jeg også en boks. Den var riktignok åpen og loggen lå utenfor, men den var tørr allikevel. Så jeg signerte og pakket den sammen, og la den det jeg trodde den burde være for at den skulle få ligge i fred. Altså på de koordinatene jeg hadde regnet ut 😀

Passer på damene

Den neste multien var Nøj … Det’ for børn! Men slikt kan da ikke hindre meg. Allerede før jeg kom fram til plassen der jeg skulle finne koordinatene, så ble jeg veldig opptatt av påfuglene som gikk her. Et skikkelig flott skue å den hanen som gikk og bruste med fjærene sine. Nesten litt skummelt å passere han der han satt på gjerdet. Men jeg kom meg bort til området, og fikk tak i de tallene jeg måtte ha. Så inn i skogen til neste plass, og videre til slutt-boksen også. Den ble greit funnet, og så ble det en liten runde gjennom skogen til bilen. Også denne gangen forbi påfuglene.

En kjekk kar

I forbindelse med Hjørring TB Hotel var det greit å fylle opp litt av provianten i bilen også. Men som vanlig, først cachen. Jeg gikk inn i et område som så ut som det burde hatt en liten CiTo. Men ved å se litt nøye på hvor jeg satte foten ned, så kom jeg meg fram til rett plass. Etter å ha signert i loggen, kikket jeg litt på de som hadde signert tidligere, og oppdaget noen kjente som hadde vært innom litt tidligere i år også gitt. Deretter fikk jeg selskap av en liten fugl på veien ut mot butikken og bilen igjen.

Lite kommuneskilt

Jeg ville ha noen flere cacher i Hjørring kommune, så jeg foretok en liten tur opp i høyden for å kunne logge Thank you #01 (reverse cache). Eller høyde og høyde, vi snakker jo Danmark her da 😀 Men på veien videre ble jeg rett og slett nødt til å ta en liten stopp langs veien som jeg ikke hadde planlagt. Da var det veldig greit at min bil-gps hadde en del ekstra cacher inne også, slik at jeg kunne strekke på beina ved Road to Tversted. Ikke noe spektakulært funn, men en grei nok unnskyldning når jeg allikevel trengte en stopp 😀 Og så ble det en siste cache i denne kommunen også, nemlig Tversted Pause cach. Et kjapt og greit funn som gjorde at pausen ikke ble særlig lang..

Fin kirke

Så var jeg inne i Frederikshavn kommune. Og første plass her var Hulsig Kirke – Jyllands Kirker. Det var en stilig kirke som står her, selv om jeg klarte å kjøre litt feil før jeg kom fram. Min kjære kompanjong mente nemlig at det burde gå ann å kjøre en annen vei helt fram til cachen, og jeg gjorde et lite forsøk på det. Men fikk snart erfare at det ikke var noe god ting å gjøre. Så da ble det tilbake til parkeringsplassen på den andre siden av kirken. Og så bruke beina litt mer for å kunne logge cachen.

Får ikke hunden lov til å gjøre fra seg?

Egentlig skulle jeg nå ut for å se Kattegat og Skagerrak møtes, men jeg måtte ha med meg kontanter dit. Og siden jeg ikke kunne ta ut på noen bensinstasjon måtte jeg inn til en bank. Og det var inne i Skagen. Da fant jeg ut at jeg sikkert burde ta den runden jeg hadde planlagt allerede nå. Men det var for tidlig for utleiefirma der jeg skulle låne meg sykkel, og i stedet for å vente, så ville jeg gå. Og det ble en skikkelig fin tur rundt i denne byen. Og mange rare og fine plasser fikk jeg se også. Jeg startet ved Skagen Kirke for så å gå via Kappelborg bort til Banegården. Så ble det så jeg logget Østerby 1 og Østerby 2 gjør jeg gikk via ZIG-ZAG Hip, hip, hurra! Kompositionsskitse og videre bort til ZIG-ZAG Sankthansblus på Skagen strand. Her hadde jeg store problemer med å finne koordinater til sluttboksen, så til slutt gjorde jeg heller et forsøk på å finne den ut fra gamle logger og logikk. Og joda, en ødelagt boks fikk jeg funnet fram gitt. Og så var jeg litt glad over at jeg ikke var den som skulle ut og bade i dag 🙂

Artig påfunn

Så ble det en del greie multi-cacher i form av Østerby 4, Østerby 5 og Østerby 6 før jeg kom til en av de eldre multiene i form av ZIG-ZAG Østerbyvej. Her var det bare å finne fram til koordinatene som jeg kunne lese av på en plate på første delsteg, og så bort for å finne denne også. Ikke et vanskelig funn dette heller. Litt artig med slike multier som dette der du kan kikke på alt, og ikke ha noen problemer med å finne fram til de rette koordinatene 🙂

Fint minnesmerke

Nå skulle jeg inn i en plass der jeg ikke helt trodde det skulle være noen cache. Men koordinatene til Negerslaven pekte jo inn mot det som for meg virket som en gravlund. Men jeg gikk nokså stille rundt, og kunne lett signere loggen også. Deretter ble det enda mer for hodet inne ved Kunstnergravene. Dette er jo helt klart feil i mitt hode. Jeg kikket litt på minnesmerket over de som ble igjen ute på sjøen, og kunne jo greit finne en fint gjemt cache da.

En steintung bør

Så ble det tid til å gå gjennom både Vesterby 1 og Vesterby 2 på min vei mot Drachmanns Hus. Ved dette huset var det et par kunstverk som jeg stoppet opp og kikket på. Godt å ha god tid til slike ting også. Ikke bare stresse videre på vei mot neste cache. Det er nesten alt for ofte at jeg gjør det, tror jeg. Det kjennes i alle fall slik ut akkurat nå 🙂

Ikke mye vei lengre

Så var det på tide å ta fatt på et lite område ved Byfogedskoven. Her var det omkranset en den tradisjonelle cacher, så jeg startet med ZIG-ZAG Fru Brodersen med en punchebowle. Og etter et greit funn, gikk jeg samme vei som en del hundeluftere bort til KRØYER: Vibeke Krøyer i plantagen. Deretter gikk jeg inn for å finne de opplysningene jeg trengte til Byfogedskoven, og ikke minst finne den også. Ikke skogen altså, men cachen. Dog ble det en del leting her før jeg kunne finne rett plass. Ikke helt på de koordinatene jeg hadde, men temmelig logisk allikevel. Så hadde jeg en wherigo på planen også, så jeg gikk sett meg omkring i denne skogen før jeg fikk logget KRØYER: leder efter et egnet motiv. Jeg liker slike cacher. Og deretter tok jeg titten innom KRØYER: Marie og Vibeke Krøyer for å avslutte denne skogen, og videre til KRØYER: Roser også.

Ærlige i alle fall

Nå var det på tide å komme seg ned mot havet igjen, så jeg satte kursen mot ZIG-ZAG Fangsten deles, der jeg lett kunne finne de koordinatene jeg trengte for å komme meg videre. Her var det både fin utsikt, og ikke minst en kul tittel på den ene hytta: treuenigheten 😀 Så tok jeg titten innom Vesterby 3 på vei mot Skagen Skipperskole. Dette var en fin løsning må jeg si. Nå var det på tide med litt mat, så jeg tok en schnitzel rett ved Ich bin ein Schnitzel som jeg da logget etter maten. Og schnitzel var helt grei mat det i dag 🙂

Litt langt å gå i dag

Nå var det på tide å kjøre ut mot Grenen, men på veien stoppet jeg ved Østerby 3. Deretter kom jeg ut for å oppdage først at det var muligheter for uttak av penger der ute, og så at det var for seint for den traktoren jeg tenkte å ta. Og siden foten min nå kranglet med meg, så fant jeg bare noen koordinater og tok noen bilder før jeg måtte skrinlegge både besøk ut på Grenen og de to cachene på denne turen. Men jeg dro ikke fra Skagen før jeg hadde fått logget ZIG-ZAG Solskin i den blå stue, ZIG-ZAG Interiør med klematis og ZIG-ZAG Skagens hvide fyr da. Multi-dag skulle det jo være 😀

Solnedgangen

Nå var det på tide og sette nesen mot neste mål på denne turen, nemlig ned mot Randers. Men ikke den raskeste måten. Det ble et raskt stopp ved Tylstrup TB-hotel for å signere en veldig våt logg, før jeg hadde dagens mystery på planen. Det var litt å gå inn til Challenge – The Oldest Geocache in 3 Countries, men lett terreng. Unntatt den aller siste biten. Her kom nemlig mor natur på at hun ville markere seg litt. Og dermed ble det plutselig litt blod i loggen også. Ikke det jeg hadde planlagt, men slikt skjer om man ikke passer seg helt på tur 😀

Bildet på webcam

Det var planlagt et lengre stopp i Aalborg, da det var flere spennende plasser jeg ville besøke her. Først ute var en webcam-cache, nemlig Limfjordsbroen. Jeg parkerte bilen på en grei avstand, og gikk gjennom en liten park på vei mot broen som jeg jo måtte opp på. Det er jo litt artig med disse cachene der du er nødt til å ha teknikken med deg når du er på plassen. Så jeg gikk utover og kunne etter en liten stund se meg selv på skjermen min. Vel ikke så veldig tydelig da. Det er jo ikke verdens beste kamera som tar bilder, og det er jo ikke så veldig nært 😀

Snakk om å finne gz 🙂

De nye virtuelle som har kommet, de blir gjerne med på mine planer, og her i Aalborg var det to av de som sto på dagens plan. Først ute var Syngende træer. Parkeringen ble gjort på et offentlig område, tror jeg i alle fall. Så gikk jeg inn i blandt disse trærne her. Denne parken utvides nemlig ved at artister som spiller i byen her blir invitert til å plante et tre i forbindelse med konserten. Og så er det lyd-installasjoner av artisten som kan avspilles ved det aktuelle treet. Jeg hadde på forhånd sett meg ut to mulige artister ut fra de som jeg hadde lest meg til på forhånd. Når jeg kom hit ble det mye lysing med hodelykt for å finne en av de. Det hjalp ikke stort at det var en liten fest i utkanten av parken heller. Men jeg kom meg rundt, og fant omsider KISS som jeg jo har fulgt i mange år. Og da viste det seg at jeg helst burde ha fulgt min gps, for det var jo dette treet som var på gz 😀

Artig skulptur

Deretter gikk jeg opp til Aalborg Skulpturpark. En liten park med en del forskjellige skulpturer, og særlig en av de fant jeg Fascinerende. Her hadde kunstneren laget en rekke av den samme skulpturen, men på starten var det meste av skulpturen nede i jorda. Og så skrånet bakken slik at mer og mer kom fram av den for hver skulptur inntil hele var framme på siste. Artig å se på.

Gatekunst jeg kan like

Den siste i Aalborg i dag var den virtuelle Aalborg Tårnet. Det gikk veldig greit å gå opp til tårnet, selv om det var deler av denne bakken som trengte hodelykt. Og i det jeg kom opp, så var det jo litt kjedelig at jeg ikke kunne komme meg helt opp, men sånn er det når det blir så seint på kvelden før man kommer fram. Men jeg fikk nå sett på tårnet, og på noen av de kunstverkene som pryder dette området her 🙂

Målet for dagen var egentlig å komme ned til Randers, men jeg fant ut at jeg ikke ville kjøre så langt likevel. Men jeg tok et raskt stopp i veikanten for å logge Støvring Nord TB Hotel i Rebild kommune før jeg tok dagens siste cache i Vesthimmerlands kommune. Det ble bare et raskt stopp i mørket for å logge På vej til arbejde, og retur . . . # 30 også. Skal man smale kommuner, så tar man ikke nødvendigvis de flotteste cachene 🙂

Dermed var det bare å finne en egnet plass for litt søvn, og føle meg godt fornøyd med 47 funn gjennom denne dagen. Og så var det bare å gjøre klart for litt Randers Geotour de neste dagene 🙂

Scandinavia blir grønt

Dette skulle bli en lang dag, det hadde jeg sett tidlig under planleggingen på cachetur.no. Jeg hadde tidlig bestemt meg for å plukke Danmarks eldste cache som dagens første, og i og med at jeg nå skulle ta de siste to regionene i Danmark også, så ville jeg kvalifisere til å ta Danmark rundt på en dag. Så turen måtte da legges innom alle de 5 regionene, og så kunne jeg jo ikke kjøre forbi noen kommuner heller….. Tidlig hadde jeg funnet ut at jeg da måtte benytte meg av ferge over Fynshav, og hadde bestilt meg billett til denne turen. Så da måtte oppstarten på dagen tilpasses når jeg skulle være framme på ferga da.

Kunne jeg ha sovet her?

Så etter noen timers søvn, så var det å følge den vanlige døgnrytmen min på hverdager: opp klokka 05:30. Etter å ha fått i gang beina litt, så var det på tide å gå innover mot Kippers in the Jungle (Denmark’s first). Langs veien fikk jeg først selskap av et par ender, før jeg skremte et rådyr (ikke så mye da, det stod stille en liten stund og kikket på meg). Og etter å ha unngått det meste av blaut myr, så kom jeg fram til den geocachen som var utplassert som den 87. i hele verden. Et veldig greit funn var det, og så klart måtte det taes bilder til denne. Og etter behørig signering gikk jeg rolig nok tilbake til bilen, og lurte litt på om jeg egentlig kunne ha overnattet i den lille hytta jeg så langs stien 🙂

Her er det vår

Nå hadde jeg tenkt å fylle flere kommuner. Så i og med at Gladsaxe kommune var ferdig nå, og dermed Region Hovedstaden, så var det ned til Region Sjælland og først ut Solrød kommune. Har hadde jeg løst et Nonogram som ledet meg til (FTFM #41) Logic Puzzles #1: Nonogram. Jeg parkerte bilen på en parkeringsplass ikke så langt unna, og vandret med freidig mot inn mot gz. Men jeg hadde ikke studert kartet så godt tydeligvis, for jeg havnet litt feil først. Så da måtte jeg gå litt tilbake før jeg kunne komme meg rett til cachen. Skjønte da fort hvor den kunne være, og fikk signert loggen med litt vind i håret 😀

En morgenstund av de gode

Så var det å kjøre til Køge kommune der jeg skulle logge Yderholm. Det gikk fort å signere denne når jeg først skjønte at jeg hadde parkert bilen nærmere enn jeg trodde. Og så gikk turen til Ringsted kommune. Ved Ringsted TB Hotel #1 var det naturlig nok veldig god parkeringsmulighet, men på slike plasser hender det at det er noen mugglere også. Og det var naturligvis tilfellet i dag også. Så jeg måtte vente litt før jeg kunne komme meg ned mot rett område. Men når jeg først kom meg dit fikk jeg jo se et flott vann i fin morgensol.

Så rein skal den ikke være på slutten av uka

Ved cachen i Sorø kommune var det bare å parkere langs veien, og rusle inn for å logge TB & GC Motel, Sorø før jeg kom meg ut i trafikken igjen og ned til Slagelse kommune. Her hadde jeg egentlig en cache på planen som jeg måtte hoppe over, da den var inne til vedlikehold. Så da hadde jeg Vårby Bakke som min back-up for kommunen. Og etter først å ha kjørt forbi, og fått snudd bilen, så kom jeg meg inn på en for meg noe uvanlig rasteplass. Og med et raskt funn var siste kommune i Region Sjælland unnagjort for denne gang.

Kult skilt

Region Syddanmark var neste region etter at jeg hadde kommet over Storebælt-broen. Cachebeskrivelsen på TB Hotel Nyborg hadde gitt meg håp om en fin cache, og skiltet jeg passerte på vei inn var like godt. Og gjennom en grei skog kunne jeg da gå og finne cachen lett. Men det var en logg jeg ikke ville signere. Den var rett og slett muggen. Jeg var usikker på om penna ville bli infisert om jeg lot den berøre papiret, så her tok jeg bare et bilde og lukket igjen lokket fortest mulig. Denne trenger veldig sårt litt omsorg ja. Men jeg anser dog Nyborg kommune som logget uansett da.

Er det portalen til resten av dagen?

I Kerteminde kommune hadde jeg funnet meg en multi som jeg mente ville passe bra på en tur som denne. Og i rundkjøringen flere hundre meter før cachen fant jeg ut at jeg bare måtte få logget denne. Og få tatt et bilde på den ene siden av rundkjøringen jeg måtte gjennom. Industrikvarteret var akkurat en så enkel multi som jeg hadde sett for meg, og jeg fant både sluttkoordinater og cachen greit. Litt kult at denne hadde en gul kork også. Slikt passer bra for min CDO (altså så sterk OCD at bokstavene må stå i rett rekkefølge også). Men jeg hadde glemt å ta med meg pennen ut fra bilen, så jeg fikk en liten strafferunde før jeg kunne kjøre videre 🙂

Godt jeg ikke skulle parkere der

I Odense kommune hadde jeg sett for meg Moduli Fioniae Ventitranus som cachen jeg ville ta. Og her viste det seg at det var greit at jeg både hadde planlagt på forhånd, og ikke minst sett meg ut parkeringsplass. For cachen hadde jeg neppe fått logget om jeg ikke hadde parkerings-koordinater inne på bil-gpsen å forholde meg til. Måtte gå et lite stykke bort til den, men frisk luft har da aldri gjort så veldig vondt 🙂

Svaner med morgenstell også

På en rasteplass i Faaborg-Midtfyn kommune kunne jeg lett finne fram Groven. Men ble litt satt ut da denne hadde blå kork, og ikke grønn siden det var en tradisjonell cache. FY 😀 Og så var det inn i Svendborg kommune. Her hadde jeg flere cacher på planen som enten ville ta for lang tid, eller som var inne til vedlikehold, så jeg foretok et enkelt stopp ved Grøndal Mejeri for å sikre kommunen dersom jeg ikke fikk tid til cachen ved fergeleiet. Men jeg kom greit frem til Bøjden Færgehavn og kunne til lyden av alle fuglene signere en nødlogg som også begynner å bli fuktig gitt. Men etter å ha tatt bilder kom ferga, og jeg måtte sitte veldig i ro i 45 minutter 😀

Kirka var kul

Men etter ferga var det litt mer å gjøre. Hadde sett meg inn på en webcam-cache jeg ville passere, og de lar jeg jo ikke gå fra meg. Så jeg foretok en parkering på et lovlig sted, og tok en liten runde slik at jeg fikk logget Chris Cross, selv om jeg ikke klarte å få til å stå i en X når jeg skulle operere alt selv, og deretter gikk en liten runde opp til De 6. Dette var en plass jeg ikke hadde sett for meg. Gikk forbi en innhegning som skulle ha huset noen geiter, men de var ikke hjemme. Gikk en liten runde, så jeg kom rett på cachen. Men allerede på avstand så jeg jo statuene som cachen viser fram. Og etter å ha signert loggen kunne jeg se videre på de, naturligvis. Og da var Sønderborg kommune også blitt grønn 🙂

En liten cachesti ja 🙂

Nå ble det en kjapp stopp ved Kliplev TB / Coin Hotel (Reloaded) i Aabenraa kommune der en cache-sti ledet meg vei helt fram. Og så skulle jeg inn til Haderslev kommune. Første stopp var en mystery: Challenge: Den internationale cacher. Dette er en challenge som jeg jo lett kvalifiserer til bare ved å være nordmann, men siden jeg har såpass mange funn i andre land også, så kunne jeg ikke la denne være. Det ble litt leting etter den, siden jeg ikke kjente godt nok etter på første forsøk da. Men det var ikke så veldig mange plasser den kunne være heller.

Trestøtte?

En kirke-cache er alltid en god ting, og nå skulle Jyllands Kirker – Bevtoft Kirke logges. Dette var en av de høyere kirkene jeg besøkte på denne turen, så på den måten skilte den seg litt ut. Og når jeg i tillegg ikke får med meg at denne er lagt ut så tidlig at det ikke er krav om rullestoltilgjengelighet på T1, så ble det litt leting før jeg fant cachen, gitt. Og på vei tilbake til bilen ser jeg at det er en letterbox hybrid som kommer som nærmeste på min gps. Leser fort gjennom beskrivelsen, og finner ut at denne kan jeg klare nå. Gjør et litt rart valg med tanke på veien til cachen, men får en veldig flott runde ut av det. Og når stemplet lett kan settes på arket mitt, og jeg får signert loggen, så kan jeg jo si at Bevtoft Letterbox var en fin opplevelse 🙂

Et klokketårn for seg selv

I Tønder kommune hadde jeg satt opp Jyllands Kirker – Tirslund Kirke som plassen jeg skulle besøke. Siden det var ingen på parkeringsplassen foran kirken, så satte jeg bare fra meg bilen og så at cachen lå på andre siden av kirkegården. Tok derfor turen rundt og kom fort inn til rett område. Så en fin stein som sikkert kunne skjult cachen, men den var litt langt unna i følge gps’en. Så da gikk jeg bort til rett område, og fant den med det samme. Etter å ha satt den tilbake på plass igjen, så gikk jeg gjennom kirkegården mot bilen, og kunne se litt på det klokketårnet som stod der, sånn litt for seg selv, og en nokså liten kirke, ut fra hva som pleier å være størrelsen på disse bygningene 🙂

Kul fontene

Det var plass for enda en kirke i Esbjerg kommune. Men Sct. Catharinæ kirke var det litt mer størrelse på. Bil-gps’en trodde jeg skulle forsøke denne som en ren drive-in, men det var nok lurere å parkere ute i veien. Fikk derfor et godt inntrykk av kirken på veien bort. Jeg måtte også se litt lengre på den for å vente ut noen mugglere som kom ruslende rett mot meg. Men så snart de var gått, så var det et raskt funn. Og siden det nå begynte å bli slutt på skoledagen, så måtte jeg ta det litt med ro på vei ut av denne byen også. Og fikk dermed sett mer på noen statuer også. Ikke så ille det 🙂

Hvor er alle fugler?

Varde kommune var siste kommune i Region Syddanmark i dag. Og her ble det også foretatt et litt uplanlagt stopp. Jeg kjente jeg måtte strekke litt på beina, og kikket da litt raskt på gps’en min i et lyskryss. Fant der fram til The Flying Duck som så ut som en artig stopp. Så da kjørte jeg bort dit. Tok naturligvis feil vei inn mot cachen, så jeg fant et lite tjern som var forlatt av alle fuglene. Men ved å gå litt rundt, så kunne jeg oppdage den stakkars flyvende fuglen som ikke hadde kommet seg avgårde enda. En flott cache var det. Og noen minutter etterpå var jeg framme ved Rasteplads – Stavskær Ø også. Her ble det et mye raskere funn enn jeg hadde sett for meg, selv om jeg måtte tilbake til bilen en liten strafferunde fordi jeg ikke hadde med meg rett verktøy da….

Så var tiden kommet til å logge en ny region. Region Midtjylland stod for tur, og først ut var Ringkøbing-Skjern Kommune. Her hadde jeg sett meg ut E.T. phone home som en god cache, med mange favorittpoeng skulle dette kunne bli artig. Men det stemte ikke helt. Altså: det var både et artig område og en artig cache-løsning, men jeg hadde da knapt begynt å lete blant all søpla som var på området, før det kom to personer kjørende og kunne fortelle meg at dette var privat område. De var opptatt av at jeg ikke skulle kaste noe søppel på området her. Jeg fikk forklart mitt ærend, og fikk aller nådigst lov til å lete litt, selv om han ene ikke helt så ut som han trodde på meg. Så når jeg da fant cachen, kunne jeg signere den (uten en veldig god penn), og plasserte den tilbake. Men jeg tok ikke sjansen på å ta bilder som jeg pleier, i frykt for at de enten fjernet cachen eller at de stoppet meg igjen. Så da fikk jeg heller komme meg litt videre jeg 🙂

I og med at jeg nå hadde en nødvendig omprogrammering av bil-gps’en foran meg (den hadde jeg jo planlagt å gjøre før jeg kjørte fra forrige cache), så fant jeg meg en plass å stoppe for å gjøre dette. Litt sikkerhet må jeg jo gjennomføre i bilen 🙂 Og i det jeg står stille, så ser jeg også på min Oregon 600, og oppdager at jeg omtrent står parkert på et ikon for en wherigo. Dette viste seg å være NREJKS-GNIBØKGNIR, altså en revers geocache. Nå har man sine måter å få kortest mulig distanse på denne, og det fungerte jo greit nå også. For jeg fikk jo litt lyst til å få så mange ikoner på dagen som mulig da. Kjørte ut til rett område, og fant cachen etter en kort liten gåtur og leteaksjon. Og der fant jeg da turens desidert merkeligste loggbok. Det var nesten så jeg fikk lyst til å legge igjen et favorittpoeng. Men det ble med tanken 🙂

Er dette alt vannet?

I Herning kommune ble det et veldig kjapt stopp ved Præstbjerg Bakke før jeg kom til NR. XI som ligger i Holstebro Kommune. Her hadde jeg sett for meg et område med rikt dyreliv, men det var kanskje feil tidspunkt jeg kom hit da, for det ble bare en rask stopp her også. Og jeg så cachen allerede i det jeg gikk ut av bilen, så det tok ikke så lang tid å signere loggen heller.

En flott mølle

Dagens eneste DNF skulle komme ved Humlum Skole. Jeg hadde vel ikke nødvendigvis den største tiltroen til at jeg skulle finne noe her heller, sånn ut fra de loggene jeg hadde lest på forhånd, men denne var den enkleste jeg hadde sett under planleggingen. Men området var akkurat så fritt for en cache som jeg hadde en mistanke om. Så etter en liten stund, valgte jeg da å melde DNF og heller kjøre ut til Lemvig Kommune. Det var naturligvis en liten avstikker, men nå skulle det jo samles noen kommuner her. Og Å-Mølle – En tur ad drivvejen så ut til å være et godt valg også. En gammel mølle gir jo en litt annen opplevelse i seg selv. Og med et flott område, så får jeg bare godta at det var plassert en nano på stedet. Jeg skjønner at det ble gjort, selv om jeg hadde litt problemer med å få tak i selve cache-beholderen med mine fingre da 🙂

Det er flatt ja

Nå ville jeg jo ha med meg Struer Kommune også da, så jeg siktet meg inn på Appetit på Bratwurst ? Kun 643 km …. Ikke at jeg er særlig stor fan av disse pølsene, men cacher liker jeg jo 😀 Det ble litt leting etter denne, jeg vet ikke helt hvorfor den ikke lå der min gps mente den burde ligge, men jeg kunne ikke gi meg på denne. Og etter en stund kom den fram, og jeg kunne begi meg inn mot dagens siste region 🙂

Målet er nådd 🙂

For nå skulle Scandinavia gjøres grønt ved å logge Region Nordjylland også. Og i Thisted Kommune skulle Thy få den æren. Her var det et flott område som virkelig luktet sjøluft som møtte meg. Cachen var lett å finne, og jeg kunne ta de obligatoriske bildene når en challenge og en utfordring er nådd 😀 Og nå kan jeg jo dra til Haugalandet og logge den challengen der som jeg selv har sagt jeg nå ha logget alle 45 fylker / län / regioner for å kunne si jeg har klart 🙂

Et yrende fugleliv her ute

Men dagen var enda ikke helt over. Så jeg tok en liten avstikker inn til Morsø Kommune for å logge Mors vs Thy også. En cache som omtrent kunne ha blitt logget fra bilvinduet hadde jeg på følelsen av. Og så gikk turen inn mot Jammerbugt Kommune der jeg først skulle logge en earth-cache om Sandsten ved Bygholmvejlevej. Riktignok var det blitt litt mørkt ute nå, men i fuglelyden, og med god lykt, så kunne spørsmålene greit besvares de. Og jeg kunne også lete etter Naturreservatet Vejlerne med det samme. Og så kunne jeg stå litt i nattemørket og bare ta livet litt med ro 🙂

Jeg hadde også en virtuell på dagens plan, nemlig Pigs Feet. Men her hadde jeg litt dårlige kart, både under planleggingen og på turen. For jeg kjørte i et dyrerikt område til jeg plutselig ikke kom lenger. Det var privat vei, men jeg var da enda mye lenger unna cachen enn jeg hadde tenkt meg. Og foten min tenkte jeg ikke hadde godt av å gå så langt, så jeg fant ut at det fikk heller være med denne nå i dag. Og kjørte litt videre da. Men i det jeg kommer opp til veien igjen, og kjører litt videre, så finner jeg et skilt som jeg finner noe informasjon på. Dette fikk meg til å sette kursen innover denne veien, og selv om da min bil-gps klaget over at jeg ikke fulgte noen kjent vei, så kom jeg jo stadig nærmere den virtuelle. Og så var jeg jo så nærme at jeg kunne logge denne allikevel jo. Dermed fikk jeg 8 forskjellige cachetyper i dag. 😀

Nå satte jeg kursen opp til den siste cachen jeg hadde på dagens plan, men fant ut ved parkeringen at jeg heller kunne vente med å logge denne til i morgen. Så da tok jeg kvelden med 33 funn og 1 DNF. Og med både Danmarks eldste cache og alle regionene logget, så var dette virkelig en glimrende dag 🙂

En «ensom» start på turen

I dag var det endelig ferie. Og denne ferien skal jo da benyttes i Danmark. Jeg har jo planlagt min Tour De Denmarkcachetur.no må vite 🙂

Men aller først var det en ensom cache som skulle logges også. Etter å ha sett på ensomme cacher for en god stund siden, så fikk vi løst en mystery. Men siden denne ikke var helt park & grab, så ble den lagt inn i bunken over løste mystery som kan plukkes en eller annen gang. Og i etterkant hadde jeg en liten kikk på denne med ujevne mellomrom. Og nylig var det klart for at den også ble 2 år ensom. Altså at ingen hadde logget denne på 24 måneder. Men nå skulle den til pers.

Vei eller elveleie?

Etter å ha pakket ferdig og nesten blitt ferdig med oppdateringer av gps, ble jeg og bagasjen min hentet av magneos i det som var siste mulighet vi så for å kunne rekke denne turen før jeg måtte være på Værnes. Så kjørte vi til en parkeringsplass i Hommelvika der vi møtte Munkeli som kom i egen bil. Her ble det skifte av litt fottøy før vi tok beina fatt i noen saftige motbakker. Og det ikke helt på rette veier heller. Det var vel mest som et elveleie der vi gikk. Men opp skulle vi.

Noen vi kjenner ville hengt cachen her

Første stopp på veien var Svian Husmannsplass. Det var godt å kunne trekke pusten litt ekstra, og se litt på de nedgrodde restene av gårds-muren som stod her. For selve cachen, den fant vi veldig fort og greit. Det hjelper jo på at det ikke er så veldig mange gjemmesteder på plassen her da 😀 Så etter en liten pause var vi klare for enda litt mer stigning, opp mot dagens første mål.

Naturlig eller bygd?

For TV historie i snart hundre år var sist logget på nett i april 2016, og siden i alle fall jeg samler på slike ensomme cacher, så ville jeg gjerne få denne som en ensom cache på min statistikk også. Og da måtte vi jo slite litt. På veien fram mot gz måtte vi over en del råtten snø, som igjen skjulte en del vann. Så jeg var veldig glad for at jeg hadde på meg støvler på veien opp. Men vi kom oss da greit fram egentlig, og så begynte letingen. Og det tok litt tid. Vi forsøkte både høyt og lavt i et forsøk på å få fram loggen. men det gikk bare ikke. Det var litt mange plasser den kunne være på, tydeligvis. Så dermed gjorde vi også et forsøk på å ringe en tidligere finner, uten at vi helt klarte å bli særlig klokere av den grunn. Men så kunne vi omsider få fram et spoiler-bilde som gjorde at vi klarte å snevre inn søket noe. Nå var de andre veldig nervøse for at jeg ikke skulle rekke flyet mitt, og jeg kjente litt på det selv, men vi måtte bare sjekke det som spoileren gav oss. Og joda, der var den. Så raskt ble loggboka sjekket ut, og vi kunne konstatere at ingen har denne i sin backlogg, i alle fall ikke fra etter april 2016, så vi kunne notere oss for enda en ensom cache.

Og nå ble turen lagt rett ned til bilene igjen. Tanken på å finne flere cacher ble veldig satt til side. Nå hadde jeg et nytt mål 😀

En invitasjon?

Etter å ha kommet meg med flyet, og fått tak i leiebilen som skulle være min trofaste følgesvenn i den neste uken, så satte jeg opp bil-gps’en inn mot Brøndby kommune, og en liten samling med challenge-cacher som jeg hadde satt opp som dagens plan. Jeg skulle bare cache til midnatt. De jeg ikke hadde funnet før den tid, de fikk heller bare være. Rett og slett fordi jeg skulle ha Danmarks eldste cache som mitt første funn på torsdag. Og på planen min på cachetur.no så det ut til at jeg skulle klare å plukke 4 av disse utfordringene innen min egen tidsgrense. Og så vise at jeg har viljestyrke nok til å gå fra cacher på et gitt tidspunkt også 😀

Her var det morsomt

Jeg kjørte egentlig litt langt i forhold til den første jeg hadde på planen min, da jeg så den kunne jeg lukket på veien til den parkeringen jeg hadde sett for meg. Men litt usikker på stedet, og bilen, og trafikken …. Ja så ble det til at jeg kjørte til den parkeringsmuligheten allikevel. Og fant ut at det nå sikkert var like så raskt å gå til første cache som å finne en kjørevei. Dermed gikk jeg ned til Challenge: Event – 2 lande for å finne den første i Danmark på denne turen. Det var litt mer usikkerhet på første cache, da det jo kan være store forskjeller på måten cacher er plassert på i de forskjellige landene. Men etter å ha sett at min gps ikke plasserte meg på nøyaktig nullpunkt enda (litt liten tid til kalibrering kanskje?) så kunne cachen finnes raskt nok den. Og alle de neste challengene har jeg blitt kvalifisert til mer enn en gang, siden det holder med 2 land. Jeg går jo etter de forskjellige cache-typene når jeg er ute på tur 🙂

Noe å henge seg opp i 🙂

Deretter ble det å rusle rolig i nattemørket bortover en litt annen vei inn mot først Challenge: Multi – 2 lande før jeg endte opp med å lyse opp en liten gårdsplass på vei inn i noen busker for å plukke Challenge: Letterbox – 2 lande. Og så enda litt videre til jeg var inn i en liten krok ute ved bilveien og plukket Challenge: Wherigo – 2 lande også. Her var jeg litt i tvil om det ville være et gjerde som sperret meg ute, men cachen var jo på rett side, og jeg klarte å unngå å tråkke i for mye søppel også.

Fikk jeg godt eller dårlig signal?

Nå var det enda litt tid til midnatt, så jeg gikk over veien for å se etter de challenge-cachene som lå på andre siden av veien også. Riktignok ble jeg litt distrahert av en frosk som naturligvis måtte fotograferes, men jeg kom bort til rett område, for så å lete litt mye. Det var mange trær der som passet hintet jeg hadde på min gps, men ingen av de inneholdt en cache. Ved midnatt gikk alarmen på telefonen min også, som skulle fortelle meg at jeg skulle slutte dagens caching. Da så jeg også at cachen veldig nylig var flyttet, så kanskje den var litt unna der jeg lette også? Uansett fant jeg de cachene som stod som godt prioriterte på min liste i alle fall, så da fikk det være at Challenge: Traditionel – 2 lande ble turens første DNF.

Så gikk jeg tilbake til bilen, og kjørte opp til parkeringsplassen jeg hadde sett for meg som nattens lille overnatting også. Og kunne få noen timer med søvn, godt fornøyd med 6 funn i dag, selv om jeg nok helst skulle vært uten den ene DNFen da. Men turen er nå i alle fall startet nå 😀

Forberedelser til GeoTour

Når gårsdagen hadde laget en rute for meg, så er det klart at jeg må gjøre noen forandringer på denne sånn i henhold til andre planer jeg har også. Det beste er da å starte med å ordne litt med lørdagen. For lenge siden hadde jeg tenkt ut at jeg skulle holde et event i Randers denne lørdagen. Jeg vil jo gjerne bruke litt muligheter til å reklamere litt for [cachetur.no] ute på tur også. Så for lenge siden, så sjekket jeg opp mulighetene til å møte andre geocachere inne på en restaurant. Et helt greit sted å skaffe seg litt kaffe i det minste 🙂 Og siden Crazy norwegian on the road – third year – #1 ble publisert til å gjelde for tidspunktet 18.37 til 19.50, så må jo dette eventet legges på slutten av dagens tur. I alle fall foreløpig 🙂

Inn på planen

Inne på denne turen ligger det nå 24 tradisjonelle cacher, 3 multier, 2 mystery og 1 event. Dette betyr at jeg må se på noen av disse for å kunne enten løse de på forhånd, eller gjøre klart for at de kan bli løst på stedet. Den første av mysteryene er en sak jeg må løse på stedet, slik at her legger jeg inn delsteg på de koordinatene jeg må besøke for å kunne løse den. Dette gjør jeg ved å legge til veipunktet Delsteg. Jeg velger å gi delstegene navn ut fra GC-koden de tilhører, og med XX som de to første der jeg skiller hvilket delsteg det er. Dette gjør jeg for å lettere kunne identifisere disse i min GSAK-database ved import til denne. Jeg vil nemlig ha disse delstegene som virtuelle punkter på min gps direkte, da jeg synes det er enklere å manøvrere seg fram til rett plass på den måten.

« Eldre innlegg Nyere innlegg »