Stikkord: CITO

På leit etter en engel

Nå startet jo dette døgnet med å raskt plukke med seg Slädene kyrka. Vi var jo på vei tilbake fra å ha hørt at FAD ikke skulle være FAD i 2020, og hadde rukket å passere midnatt før vi kom inn til denne kirken her. Det ble et raskt funn av selve cachen, heldigvis. For det var sludd i lufta nå. Og selv om cachen var våt, så klart vi å signere i loggen slik at vi kunne komme oss tilbake til hytta for litt søvn.

Dette var planlagt å være en dag vi skulle logge noen flere kommuner. Og som vanlig var jo denne planen laget på Cachetur.no. I følge den skulle alle fem, dollsi, gaw75, magneos, Snilja og undertegnede være ute av hytta klokka 08.00. Ikke helt en ukristelig tid, men tidlig nok på en søndag morgen det. Men vi skulle jo rekke litt før vi satte kursen sørover også. Og jaggu var vi flinke også.

Vi var tidligere ute enn planlagt til og med, så etter å ha kjørt en liten bit i litt grått vær, så var vi framme ved startpunktet til Tun Chirp litt tidligere enn forventet. Her måtte jeg ta turen ut for å få inn signalet jeg trengte, for i dag var det magneos som startet å kjøre. Og etter noen små sekunder ute i litt småregn, så hadde jeg de nye koordinatene klare. Og der fant vi jo også cachen, slik at vi kunne signere den allerede før vi hadde planlagt å starte egentlig.

Dagens første favorittpoeng la jeg igjen ved Vänerslingan – Goentorp. Her ble det en del leting før cachen ble funnet på veldig gode koordinater. Og med en så fin løsning, så var det jo ikke tvil heller. Og det var heller ikke mindre tvil da vi kom fram til Lanthandeln. Det vil si, først klarte vi å sjekke litt på feil sted, men heldigvis mente Snilja noe annet enn oss andre, og tok veien til rett plass. Og en slik gjennomført cache fikk naturligvis dagens andre poeng.

Det ble et kjapt funn for å signere S:ta Marie kapell før vi kjørte for å parkere bilen for å gå etter Dynamitarden. På veien inn til første punktet, så vi noe som vi tenkte kunne være cachen, og det stemte jo det. Men vi måtte jo uansett ha med oss noe så vi kom inn til loggen. En liten leterunde, og vi kunne komme oss tilbake til den store boksen vi hadde sett. Og her ble det lagt igjen enda et favorittpoeng fra meg. I det vi hadde lukket igjen cachen, så meldte dollsi seg frivillig til å returnere til de oppgitte koordinatene før vi kjørte videre. Det var visst noe med noe energi som måtte ut ja….

Neste stopp nå var ute ved Läckö, der vi hadde flere cacher på planen. Vi startet med å logge Victoriahuset, før vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom bort til i dag. Her ute møtte vi igjen Heltinnen og thomfre som logget unna den virtuelle Läckö Slott. Det gjorde jo da naturligvis vi også, før vi gikk for å logge Läckö Slottsvandring. Her hadde vi som andre problemer med å komme oss inn i boksen, selv om vi stod her med all den informasjonen som vi trengte.

Nå var kursen satt mot CiTo og event inne i Lidköping igjen, men på veien hadde jeg satt opp delstegene til multien Mot Lidköping 1. Så det ble noen små stopp på veien for å få inn de riktige tallene, og til slutt fant vi jo også loggen. Og deretter ble det klart for After-FAD 2019: Goodbye CITO. Mye folk samlet her, så vi gjorde unna litt avskjeder mens vi ventet på at alt skulle komme i gang. Deretter samlet vi litt søppel, og konkluderte med at vi ikke trengte å delta på eventet etterpå. Så valgte vi oss ut to mystery-cacher vi ville logge unna før vi satte kursen mer sørover, så vi dro innom Twostep og LISCH I-5 Mellandagspyssel 2012. Men så var det noen nye kommuner som skulle få lov til å logges ja.

Vi kjørte ned til Herrljunga kommun og startet med å finne en fin liten beholder ved Fjällastigen start. Vi hadde jo ikke tenkt å ta hele denne stien, så det ble raskt kjørt videre. Inn til Borås kommun og Borgstena Kyrka. En fin kirke var det vi fikk se, og en grei cache å finne også.

Når jeg planlegger turer, så liker jeg jo å se etter cacher med en del favorittpoeng, og da ble det naturligvis også en stopp innom Brygghuset i dag. Dette var en flott cache, men magneos har vært med på noen forskjellige cacher han også, så det gikk fort for oss å finne fram til loggen i denne. 😀

Det var jo tydelig at dette området her har en god utlegger, for også Såget var en fin cache med mange favorittpoeng. Nå hadde flere av oss logget lignende cacher, så vi kunne raskt finne loggen, men det gjør det jo ikke noe mindre bra for det, da. Vi var også innom 7häradsjul 2015-12-21-Mössens Jul som viste seg å være litt preget av tidens tann, men også en fin cache.

I det vi parkerte for å gå til neste cache på planen, så skjedde det noe rart med min gps. Jeg hadde nemlig glemt å skru av chirp på min gps, etter den cachen vi startet denne turen med, og plutselig så kom det opp noen nye koordinater til meg. Det viste seg å være finale-koordinatene til Chirpen, så da gikk vi og logget denne før vi tok turen bort til Holken. Dette var også en fin cache vi fant enkelt og greit.

Når vi skulle inn for å logge Barnens boklåda måtte magneos bli sittende i bilen, da vi ikke fant noen god parkeringsplass. Men strengt tatt sett, så burde vi egentlig ha satt igjen Snilja i stedet tror jeg. For hun var jo nesten ikke til å få fra denne cachen her. Skjønner ikke hvorfor du 😀

Så var det enda en cache på planen med veldig mange favorittpoeng. Dog med en høy vanskelighetsgrad. Så her var vi forberedt på at det ville ta tid å lete. Og det gjorde det ja. Helt klart. Men vi gav oss ikke så lett. Selv om vi begynte å gå tom for plasser å lete. Helt til noen omsider klarte å lokalisere hvor Skalle hållplats hadde gjemt seg. Og da ble det enda et favorittpoeng fra meg 🙂

Under planleggingen av turen, så var det noen cacher som utmerket seg med morsomme ting. Termosen var en av de. Jeg forventet at det enten var en kul beholder eller at jeg skulle få inntrykk av at det var en termos fra bygningen ved siden av. Nå var det en bra beholder, men det var bygningen som gjorde denne plassen mest for meg.

Jeg hadde både store forventninger og ikke helt troen på å kunne finne Soppatorsk 1 / out of fuel 1. Og dessverre ble det også “Out of cache” her. Dagens første DNF må vite. Så da dro vi for å logge Over head under feet. Litt parkeringsproblemer, men vi fant en vei vi kunne gå. Og fant også en liten edderkopp der. I tillegg til selve cachen må vite. Selv om vi brukte en liten stund på å finne den. Men denne var satt på planen for å dekke opp et hull i Jasmer-matrisen for dollsi. Og jeg synes nå den edderkoppen var kul og jeg da. 😀

Så kjørte vi inn og parkerte bilen slik at vi gikk for å logge både Virtual Reward/Stora Torget I Borås og Slits/Diabas i Stadsparken. Særlig ved earth-cachen var det mye kreative bilder som ble tatt. Det er jo slikt som er litt ekstra artig, selv om været ikke helt var på vå side nå.

Neste cache var liksom plassert midt ute i ingen-manns-land mente Gunvor, min bil-gps. Det var liksom ikke måte på hvor mye hun klaget over at vi ikke fulgte hennes rute. For hun hadde ikke noen vei der vi kjørte. Men plutselig var vi kommet fram til parkeringen jeg hadde sett på kartet. Der hoppet magneos ut og gikk strake veien mot Stone Hill omtrent. Cachen skulle jo dekke enda et slikt Jasmer-hull. Og han klarte jo fort å finne cachen. Og kunne konstatere at denne var ensom også. Og på veien tilbake oppdaget han også den brønnen som vi andre hadde sett på veien inn. Han hadde da bare sett på sin gps han 😀

Enda et slikt hull i Jasmer skulle tettes med Bang-e-stone. Her kjørte vi litt forsiktig inn, men i regnværet ble cachen kjapt og greit funnet. Deretter kjørte vi til Svenljunga kommun for å logge RV 27 Flaggor (uppföljaren). Her er jeg rett og slett i tvil om jeg liker løsningen på den, men gaw75 og magneos sørget for at vi ble signert inn i loggen i alle fall.

Så var turen kommet til Tranemo kommun, og først En hyllning till Maiden. Som mangeårig (og mange-hårig) metal-hue, så fanget jo denne min oppmerksomhet under planleggingen. Dessverre viste det seg at vi fikk store problemer med å komme bort til den, da porten vi trodde vi skulle komme oss gjennom, var låst. Så vi måtte kikke litt bortover da. Og der fant vi ut at dersom jeg og magneos holdt oppe gjerdet, så kunne gaw75 komme seg inn til boksen. Så dermed fikk vi logget en kul cache der også, og så sørget vi for at gaw75 kunne komme seg tilbake igjen også 😀

Neste stopp var Sommartorpet, som igjen fikk et favorittpoeng av meg, siden dette var en skikkelig gjennomført og kul cache. Og så logget vi raskt unna Här e`det kört (i alla fall rökt) til stor latter også. Det samme gjorde vi med Fångstgropen bredvid RV27 også, så her gikk det unna 🙂

En cache jeg hadde sett fram til å forsøke å logge var The fallen angel´s treasure. Så turen var egentlig planlagt for å komme hit på riktig tidspunkt. Det ble litt kikking etter punkter fra bilen, og vi holdt på å måtte gi oss allerede der. Men så fikk magneos øye på de igjen, og vi kunne komme oss til neste steg. Her ble det mye leting og mye snakking. Og mye artig. Men dessverre klarte vi ikke å få kommet oss så langt at vi kunne finne nok spor til å finne loggen, men jeg legger igjen en DNF for å se at denne, den vil jeg gjerne gjøre flere forsøk på. 😀

Store cacher, det pleier jeg gjerne å legge inn på planen. Og dermed var også En vanlig julklapp-7Häradsjul 6/12-15 inne på planen. Og etter forrige, var det greit med et raskt funn her. Godt gjennomført var den også. Og siste cache i denne kommunen, viste seg å bli Woecken ä dä. Denne lurte sikkert alle andre på hvorfor jeg hadde satt på planen, for veien inn var våt og litt vrien. Men vi fant cachen lett. Og lurer du på hvorfor, så se den cachebeskrivelsen da. Jeg likte den skikkelig godt 😀

Joda, egentlig skulle jo KLURIG vært siste i kommunen, men uansett hvor mye vi kikket, befølte og tok på her, så ble den ikke tydelig for oss i alle fall. Så jeg må lære meg å ikke sette slike nano’er på planen…

Dagens siste kommune var Ulricehamn kommun. Her startet vi med VCJ Tunnel som også var en av disse Jasmer-cachene, denne gangen til både dollsi og gaw75. Og her hadde magneos stålkontroll på hvor han skulle. Så han gikk rett bort og fikk logget cachen han. Deretter kjørte vi inn og hilste på Bleck-Knallen også, sånn før vi ikke fikk sett stort av hverken Well’s ruin eller Lodrätt 70 – Murums kyrka, selv om vi fant cachene. Det var litt for mørkt og litt regnfullt. Men da var også planen ferdig, og vi kunne kjøre til hytta igjen. Og med 39 funn var ingen sure heller 😀

En samleside for denne turen finner du her.

GC5J4ER

GC5016P

GC4EWH9

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC8DDNW

GC5RPYT

GC2X173

GC2X173

GC2GE39

GC47KTM

GC50DXM

GCK4JF

GC884Y0

GC884Y0

GC487E

GC487E

GC4DG42

GC4FN0H

GCKYR6

Midt på sommeren

Nok en gang var det veldig klart at det ble en lengre dag på jobben enn jeg hadde gjort regning for. Jeg hadde nemlig laget meg en tur på Cachetur.no der avreise var satt til 17.00. Men på det tidspunktet var jeg enda på jobben jeg. Så når jeg kom meg hjem, og fikk pakket sammen alt jeg ikke rakk å pakke i går, da var klokken så mange at jeg måtte vurdere hva jeg kunne rekke. Jeg måtte til og med sørge for litt strøm i bilen for Gunvor. Så jeg satte egentlig kursen rett ut mot dagens hovedmål. Men så var det noe som gjorde at jeg ville se litt på de cache jeg hadde på planen når jeg fikk tenkt meg om da.

Så dermed ble Gunvor instruert i å ta meg fram til R.I.P. som var første cache på planen. Litt småregn og litt vått i trærne burde da ikke stoppe meg egentlig. Jeg parkerte nå oppe i veien og gikk ned til rett område. Ikke akkurat vanskelig å leke litt Hamlet før jeg skulle signere loggen da, men da gikk det litt feil. Den toppa på beholderen forsvant som et prosjektil, og dermed holdt ikke loggen seg på plass. Så da var det best å ta den med meg videre.

En fin utsikt

Etter at jeg ikke klarte å svinge av rett, ble det en liten omvei til jeg kom meg fram til Svorkmyran. Flott utsikt og et fint sted var det. Men du som jeg foret knotten her. Det var nesten vanskelig å stå stille mens jeg signerte loggen her. Så det ble ikke til at jeg ble stående for å nyte utsikten i alle fall. Det var rett og slett best å få satt cachen på plass omtrent i spranget tilbake til bilen.

Camping-livet

Jeg hadde med meg litt søppel inn til Cito Svorkbygda, så hadde i alle fall jeg gjort mitt for å rydde litt. Greit det når man kommer litt seint inn. Fikk overlevert loggen som ramlet ut til rett CO og satt fra meg en jerrykanne som en liten suvenir for samme person. Deretter ble det kaffe og litt mat og testing av litt utstyr som ikke helt fungerte som det skulle. Men litt sosialt ble det også til jeg gikk ut for å ta natta i teltet, med 3 funn i dag. Og det var et funn mer enn jeg hadde satt som målsetting for dagen 😀

Loggboka

Etter en kort natt våknet jeg tidlig i teltet. Men en del regn innimellom, var det ikke noe stress med å komme seg ut, så jeg tok tiden til hjelp og gjorde en masse jobb. Og hørte på alle de som kom og gikk omkring. Etter det første cache-slippet var det på tide å møte verden igjen, så jeg kom meg ut. Og var deltaker på Midtsommer i Svorkbygda gjennom hele dagen. Mye prat og et par forelesninger ble det tid til. Særlig når man ikke jager etter slike bokstaver når nye cacher kommer ut, og det gjorde det jo i dag.

Etter at eventet var ferdig, konkluderte jeg med at en natt holdt, og pakket sammen under kyndig tilstedeværelse fra mengder med knott. Da var det greit med bare det ene funnet i dag. Og greit å komme seg hjem for å henge telt og banner til tørk.

Grillings hos kawlii

Nå var det på tide å sette kursen hjemover. Dog ikke den raskeste veien må vite. For siden AnetteSt ikke hadde fått med seg suvenir for høstens CiTo, så skulle vi legge turen innom Sunndalsøra på returen. Noen omveier har jo gjerne ikke kirf eller magneos så mye mot heller. Dermed var det enda en litt omfattende plan som var laget på cachetur.no 🙂

Vi hadde hatt en god natt i leiligheten som vi leide via AirBnb, og etter planen så var vi klare for avreise før klokka var 08.00. Man skal jo ikke sove bort høstdagen må vite. Og dagens første cache var Gåsespillet. Her ble vi overrasket av skikkelig kraftig regn, og det var en del snø på bakken også. Men vi klarte å finne fram til denne cachen, og signerte den under flere personers forsøk på å dekke for regnet 😀

Båt kunne kanskje trengs?

Vi hadde også i dag flere løste mysterys på planen. Så vi startet med å ha et kjapt funn ved Famous Art før vi tok turen bort til Epimenides» cache. Her var det både en humpete vei inn mot cachen, og vi kunne observere en båt som lå like ved i tilfelle vi trengte hjelp av den. Disse kreterne er jo ikke helt til å stole på. Men allikevel måtte vi gå rundt og kikke en del før vi kunne se hvor cachen var. Heldigvis har vi med oss vårt eget hjelpemiddel på disse turene, så vi fikk logget den ved hjelp av AnetteSt. Hun klaget litt over bevegelsesmulighetene i regnklær, men hun fikset oppgaven greit.

Et lite hotell 🙂

Vi var også innom Every Xenophile Is Friendly der jeg klarte å unngå å finne cachen på første gjennomsøking, og så var vi ferdige med Ålesund for denne turen. Det ble nå noen kilometer i bil før vi parkerte for å komme oss inn til SMAK17#23 Digerneset TB Hotell. Vått var det også på vei innover her, og på de oppgitte koordinatene, så var det ikke noe å finne. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må gå lengre inn i skogen på veldig vått terreng for å snu seg og se at cachen er en del meter nærmere veien. Men en fin cache var dette. Selv om døra ikke gikk så lett opp. Men det fikset vi jo greit egentlig da.

Vi stoppet en kjapp tur på Memory!! før vi hadde Langedraget Letterbox på planen. Her var vi vel egentlig innom hvor vi burde ha parkert, men det gjorde vi ikke. Vi så en sti på veien inn, og parkerte like ved den. Så ble det da en tur ut i naturen og litt rundt omkring før vi kom fram til plassen der min gps sa boksen burde være. Og det var den jo også. En stor og fin boks som var lett å se når jeg kom fram. Og veien ut til bilen igjen var jo mye enklere enn den veien vi hadde tatt på vei inn, nær sagt som vanlig 😀

Siste cache i Skodje var Hva pokker tenker Co på her??, og det kan man jo lure mye på. Ikke bare på denne cachen, eller bare for denne CO. I alle fall hadde vi koordinater som pekte akkurat der hvor vi fant boksen. Men i dagens regn, så tok vi heller med oss installasjonen inn i bilen for å logge den der. Jeg hadde tenkt å gyve løs på den selv, siden det var jeg som kom med den. Men jeg skulle spøke litt med AnetteSt og gav den til henne før jeg satte meg inn i bilen. Og dermed så løste hun den raskt og greit, og vi kunne signere loggen på et tørt sted 😀

Etter å ha besøkt en kirke jeg har vært og logget en cache ved før, så kjørte vi innom gode minner igjen i dag. I løpet av helgen hadde vi fått bekreftet at vi hadde funnet rett plass. Men der var det jo ingen logg. Så vi dro innom med en nødlogg vi, for denne var så morsom at vi ikke ville la vær å logge den 😀

En attraksjon?

Nå skulle det igjen gå mange kilometer, ja faktisk mil, før vi kom fram til neste cache. Grytten Kirke !Attraction! høres jo ut som en plass man bare må stoppe. Så da gjorde vi det. Jeg var kjapt borte ved rett sted, og fant jo cachen. Men den satt en smule mer fast enn jeg hadde sett for meg, så i min iver etter å få tak i loggen, så ble jeg rykket litt tilbake, og satte panna ned i objektet som cachen er festet på. Med det resultatet at jeg nå kunne si at jeg hadde blødd for et funn på denne turen også. Og jeg må være veldig ærlig og si at jeg ikke synes denne kirken er noe særlig til attraksjon altså 😀

Litt urolig sjø

Vi hadde ytterligere en del mil i bilen fram til neste cache som stod på planen, men underveis så oppdaget vi at det var en cache som ikke bare jeg, men også kirf hadde hatt en DNF på før. Og siden vi lå foran skjema i henhold til dagens eventer, så kjørte vi inn her også. Det ble derfor en god del leting før vi omsider fant Åfarnes Molo. Da hadde vi til og med startet prosessen med å benytte oss av noen hjelpemidler. Men selve cachen fant vi på veldig gode koordinater kunne det vise seg 🙂

Denne så vi ikke i vinter nei

På en annen tur vi hadde, så fikk vi DNF500, da det var alt for mye snø til å kunne logge den da. Og siden vi kjørte forbi den nå i dag, så skulle vi naturligvis stoppe her også. Og i dag kunne vi jo se benkene som var helt dekket av snø forrige gang vi var her. Og naturligvis kunne iv i dag også logge cachen. Og slik den henger, så skjønner jeg godt at vi ikke kom oss helt fram til den i februar ja 😛

Fin gapahuk for event

Så, etter et besøk ved en annen kirke jeg hadde logget før, var vi kommet fram til Sunndalsøra og først Vi rydder! etterfulgt av Grillings. På et CiTo skal man jo rydde søppel, så jeg tok med meg en sekk og gikk langs en sti og over en bro og kikket etter ting som kunne fjernes. Jeg fant en del, men jeg hadde kanskje sett for meg at området her skulle ha mer søppel enn jeg kunne finne. Men litt nytte for meg selv, det hadde jeg gjort allikevel da. Og så kunne jeg sette meg ned og nyte litt kaffe og god prat siste del av dette eventet og gjennom hele det vanlige eventet. Jeg valgte av naturlige årsaker å stå over eplekaka til CO, selv om den sikkert var veldig god.

Vi gjorde jo ikke noe grilling under eventet, rett og slett fordi alle fikk mer lyst på en burger på veien. Så da ble det en stopp på Circle K for litt matinntak. Jeg hadde det helt greit, men jeg tror ikke damene helt satte pris på hele måltidet. Kalde pommes frites som deretter var litt overkant varmet opp. Godt jeg bare spiste burgeren 🙂

Litt rar utsikt

På veien ut mot ferga vi skulle ta hadde vi satt opp tre cacher. Og selv om vi var litt på etterskudd i og med at vi spiste etter eventene, så måtte vi jo innom de allikevel. Først ut var Flaggnutveien som rett og slett ble et veldig kjapt funn uten at alle trengte å gå ut av bilen. Det måtte vi derimot ved Litj-Harry»n der vi spredte oss mer ut for å dekke mer av området fortere. Og dermed ble jo cachen funnet raskt den.

Kult fossefall

Siste cache før dagens fergetur var Fossen Her ble det litt leting, selv om vi egentlig fant den helt greit. Jeg tok meg tid til å kikke litt på årsaken til denne cachen også. Særlig siden cachebeskrivelsen jo ikke hadde noe informasjon å komme med. Og deretter kjørte vi til fergeleiet, og ble stående her i regnet og vente på fergen. Og det regnet jo også på veien over fjorden, så vi ble sittende i bilen. Særlig siden det ikke tok lang tid å krysse fjorden her.

Mektig natur

For at ikke veien hjem skulle være så lang, så hadde jeg naturligvis også satt opp en del cacher langs denne ruta. Den første var By the way der vi rett og slett hadde en kjapp stopp for å signere også denne boksen. Deretter kjørte vi videre til Frustrerte fruers cache der AnetteSt insisterte på å plukke fram cachen ved å hoppe etter den. Men da klarte hun jo ikke å plassere den tilbake igjen. så der kunne jeg ta over og bare sette den på plass uten noe mer bry.

Inne i Surnadal har jo vår venn thomasnb2 plassert ut en del cacher, så i dag var det på tide at også jeg fikk logget noen av de. Et par hadde alle de andre tatt, mens noen hadde ikke AnetteSt logget enda. Men den første, som bare jeg skulle ha, Surnadal Kulturhus, den endte jeg opp med ikke å kunne finne. Da gikk det heldigvis mye bedre med Rubik»s Cube og Mad Cow Disease/Kugalskap der vi jo kun trengte å dra innom sluttpunktet for å signere loggen 🙂 Jeg fikk også signert Nordmøre Folkehøgskule før vi la ut på veien videre.

En fin kirke

Vi stoppet ved Ranes Kyrkje siden man jo ikke kjører så lett forbi en kirke-cache, og deretter ble det også en rask stopp ved På grensen siden jeg var den eneste som ikke hadde logget denne enda. Jeg hadde under planleggingen sett at det jo er en nøyaktig likelydende cache på den andre siden av Rindal kommune, og jeg hadde derfor lyst til å plukke med meg denne også. Og det var jo bare å logge med det samme jeg kom fram her.

Litt møkkete vann?

Gjennom Rindal hadde vi et stopp ved [Vulubrua] også. Dette var en cache som AnetteSt hadde DNF på og magneos hadde hoppet over forrige gang han var på tur her, så da var det lov å foreta en stopp her gitt. Et kjapt funn kan man vel trygt si i dag. Deretter ble det til at jeg fikk logget På grensen i det vi er på vei inn i Trøndelag også. En cache som ble sett fra bilen, men jeg måtte jo ut for å signere den da.

Et veldig merkelig skilt

Dagens siste cache var Garbergmyra naturreservat: U-turn der det var veldig tydelig hvor cachen befant seg allerede før vi var kommet helt til at bilen hadde stoppet. Så dermed var caching ferdig med for meg 27 funn og 1 DNF i dag. Og enda en super tur hadde nå bare kjøreveien hjem før helgen var helt over 😀

Q-jakten

Heldigvis ikke der vi sov

Så var det på tide å sette nesa nordover igjen. Etter en god natt på Froland hostel måtte vi naturligvis tilbake til Tromøya en siste gang. Planen jeg hadde laget på cachetur.no skulle jo plukkes opp og følges 🙂 Det var noen sektorer, og mange kommuner som skulle dekkes opp i dag.

Men aller først foretok vi et stopp ved E18 Arendal TB & Coin Hotel, som vi har kjørt forbi mange nok ganger nå. Sånn tidlig en søndags morgen, så kunne vi parkere omtrent som vi ville. Men det hindret oss naturligvis ikke i å ta en litt feil vei på tur inn til selve cachen må vite 😀 Men den var en artig variant som jeg ikke har sett før, så da ble dagens første favorittpoeng lagt igjen her.

Her spørs det hvor lenge treet står

Så skulle vi delta på Vikings leaves no trace, da et CITO aldri er å forakte. Igjen var det mange folk som hadde møtt opp, så det ble å ta en skikkelig runde for å finne noe søppel. Underveis ble det også snakket med opptil flere andre cachere, og vi logget unna Hove leir, Hove Teltscenen og #1 Folkestien sammen med forskjellige personer. Og til slutt, rett etter at søppelet var avlevert, så logget vi Velkommen til Hove siden dette passet bra til å bli siste cache på denne øya her. I alle fall for denne gangen.

Leker de gjemsel?

Så var det å begynne å sanke nye kommuner igjen. Vel, den første hadde jeg fra før da. Det var Gjerstad kommune. Dette var kommunen som de andre nå manglet for å ha cachet i alle kommunene i Aust-Agder. Så en DNF var jo helt utelukket. Men for å sikre oss, så hadde jeg plukket ut 5* TB Hotel & Apartments «Under Construction» som cachen vi skulle besøke. Og vi var jo ikke de eneste heller. I det vi kom kjørende inn, så kunne vi lett se hvor cachen var. Det stod allerede noen og logget den… Jeg lurer litt på hva de som satt på benken omkring tenkte når det kommer kjørende flere biler, alle går inn under et skilt, og når de kommer ut igjen, så drar de 😀 Men helt klart, dette TB hotellet hadde stor klasse og var vel verdt tiden det tok å logge det, og mere til 🙂

Naturen tar tilbake hintet 🙂

Så skulle vi tilbake til Telemark igjen. Kragerø kommune er jo en av de kommunene man alltids passerer på vei rundt sørlandet. Det har jeg jo gjort mange ganger etterhvert. Og har cachet i den kommunen også. Så hvordan gjøre dette mer spennende? Joda, vi tar en liten avstikker naturligvis. Dermed blir det en stopp ved Bjortjenn. Dette var en fin liten plass, der vi så litt på vannet, og enda mer på sporene etter beveren som tydeligvis holder på å jobbe med et lite prosjekt her. Så det kan være litt problematisk å finne hintet igjen neste år 😀 Men var dette så veldig spennende da?

Her har jeg aldri vært før

Ikke helt, jeg skal innrømme det. Men under planleggingen av turen, så hadde jeg fått det for meg at også jeg skal få en ny kommune her, så da tok vi turen opp til Drangedal kommune også. Det var jo ikke mange kilometerne med avstikker for denne. Og den første vi kom til var Drangedal Kommune. Parkering veldig rett ved og et enkelt funn var det også. Men denne var så på grensen av kommunen at jeg ville sikre meg litt. Så derfor dro vi også noen hundre meter lengre inn, bort til Fanthåla. Det ble rett ut og et raskt funn før bilen ble snudd og vi kunne sette kursen tilbake mot E18 igjen.

Utsikt ved cachen var det

Så skulle vi gjennom Bamble kommune også. Her hadde vel planleggingen min ikke helt fulgt mine egne retningslinjer, for cachen som vi hadde på planen lå i feil retning. Jeg hadde gått etter favorittpoeng på denne utvelgelsen. Men heldigvis var det en cache med nesten like mange favorittpoeng på denne veien vi kjørte også, nemlig Nano TB-hotel – E18 Bakkevann – Øst. Dette med et nano TB-hotell, det har vi sett før, noen av oss. Men det gjorde ikke funnet mindre morsomt for det. Og på samme rasteplass, så kunne vi også logge Julestemning som også var en god cache, så her ble det valuta for stoppet. 🙂

Jeg liker jo earthcacher, så da setter jeg jo gjerne disse på planen også. Og i dag skulle siste earthcache på denne turen logges. Rugtvedt – Høgenhei ble det litt styr for å finne en parkering til, men selv med litt omkjøring, så kom vi jo fram og fikk tatt bilder nok til at tegninger kunne lages. Og det å se på dette landskapet, det synes jeg var kult. 🙂

Har noen kjørt litt fort?

I Porsgrunn kommune var det en cache som det virket som vi måtte ta en del omveier for å komme til, nemlig Telemark TB and coin motel. Men vi fikk ikke så veldig mange omveier av det. Veien var jo allerede en omkjøring grunnet noe veiarbeid, så vi sneglet oss fram mot de avkjøringene vi skulle ta. Og midt oppe i en lang strekning med veiarbeid, der kunne vi kjøre av og parkere bilen for å gå noen få meter. På en sånn ekstra helligdag, så var det jo ingen som jobbet her heller, så vi kunne gå veldig uforstyrret bort til rett plass. Men uten å finne noen tb’er (noe som er veldig naturlig denne helga), så var vi raskt tilbake i bilen igjen 🙂

Litt utsikt ikke så langt unna cachen

Det normale nå ville jo ha vært å fortsatt videre langs E18, men hvorfor skal man nå gjøre det da? I alle fall ikke om man jakter litt på noen av disse utfordringene som enkelte av de blå spørsmålstegnene på kartet gir. Og i dag skulle vi sørge for at Munkeli kunne kvalifisere seg til en slik i Trondheim. Selv om det betydde at vi tok en litt annen rute. Så derfor satte vi nå kursen mot Skien. Og langs den veien (omtrent i alle fall) befant Huset Med Det Rare I – TNB#26 seg også. Vi parkerte ikke så veldig langt unna selve installasjonen, og tok en liten titt på den. AnetteSt begynte å skulle tenke litt på hva oppgaven her kunne være, når Munkeli plutselig sørget for at vi kunne signere loggen. Noen ganger er det greit å ha vært på andre cacher før 😉

Inngangen til alleen

Nå var ikke avstanden så veldig stor opp til Skien kommune heller, så det tok ikke mange minuttene før vi var parkert ikke så veldig langt unna Borgestadalléen. Dette var en flott rekke med trær, bare så synd at ikke denne cachen var like flott som jeg tror den har vært i sin tid. Noen hadde gjort noe med boksen, slik at vi ikke kunne finne noen logg på stedet. Og det å legge igjen en nødlogg ville mest sannsynlig føre til søppel ute i naturen. Så hva gjorde vi da? Joda, denne gangen signerte vi i stedet selve cachen vi. Dermed kan jo CO se at vi har vært her, når cachen blir renovert 😀

Men for å sikre oss litt, så hadde vi enda en cache i denne kommunen, nemlig Kjente personer 1. Her hadde allerede magneos logget denne, så det ble derfor et veldig lett funn for oss andre tre. Ikke alle funn trenger å ta lang tid, nei…

Siste kommune i Telemark på denne turen, det var Siljan. Her var det antall favorittpoeng som gjorde at AUTO´N var satt på planen. Og idet vi kommer kjørende inn mot rett plass, så reklamerte de veldig for den beste softisen i området. Og det var mange som tydeligvis hadde planer om å teste denne. Vi hadde forsåvidt ikke det, så vi fant en annen softis i stedet vi. En godt gjennomført cache ble funnet på gode koordinater. Og siden den soft-isen tydeligvis var veldig god her, så var det ingen av de som satt eller sto ute som la merke til oss heller 😀

Multier er jo av de cachetypene jeg liker å logge. Og da er det vel ikke noen stor overraskelse at jeg planlegger en del i forkant av turer heller. Og samler informasjon der jeg har muligheten. Nettopp av den årsaken, så sto også Samarbeid i Grenland – Siljan på planen for logging i dag. Ikke at vi skulle innom hele løypa, men vi skulle signere sluttboksen på den. Så en av oss måtte holde litt oversikt etter Pompel eller Pilt, mens vi andre leita fram cachen og signerte den slik at vi kunne sette kursen inn mot Vestfold.

En gammel kirke

Dette var nemlig et fylke som både AnetteSt og Munkeli manglet. Så et funn her var rett og slett påkrevd. Nå pleier jo ikke kirkecacher å være så veldig vanskelige, og det var jo heller ikke Styrvoll kirke. En skikkelig gammel kirke som vi fikk oppleve på denne plassen her. Og slike bygninger er flotte der de står, badet i sol på slike fine dager som denne 🙂

Etter noen flere mil på veien (2 er tross alt flertall), så skulle vi innom På vei til jobb #84 Advent i Hvittingfoss. Og her var det folksomt. En del folk, og enda flere hestekrefter var samlet på dette stedet nå i dag. Så det ble litt kikking på biler for de som er veldig intressert i det. Så mens Munkeli siklet på slike dyre biler, så var magneos mer opptatt av å få logget cachen i en kommune og et fylke han ikke hadde fra før. Jeg liker mer tankegangen til magneos her jeg altså 😀 Deretter hadde vi et lite stopp ved en Norgesboks som jeg hadde fra før av, før vi dro ut i ingenmannsland…

Munkeli manglet nemlig en utlegger som starter på bokstaven Q, og den hadde vi funnet for ham i Flesberg kommune. Det var jo en kommune som heller ikke jeg hadde, så det å kjøre innom her var ikke en stor omvei da 😀 Første stopp her ble Juvenesveien siden den lå i avkjøringen vi skulle ta. Det ble et raskt funn før vi måtte ut med litt bompenger for å komme oss helt opp dit vi måtte.

Et flott vann her

For Djupevatnet N var den utvalgte cachen der en DNF var helt klart en umulighet for oss 🙂 Vi kom oss opp til rett område etter å ha kjørt noen svinger og lurt litt på hvorfor en cache blir lagt så langt inn. Men etter å ha passert en litt spesiell plass, så kom vi inn til den planlagte snuplassen. Derfra ble det litt terreng i form av ned-kappede trær som skulle danne hindringene fram til selve cachen. Men med god innsatsvilje ble også denne logget, naturlig nok.

Hvor er dansken?

På tur innover passerte vi noe som så ut som tatt ut fra en sang av Øystein Sunde. Nemlig den plassen som plutselig oppstod etter at en danske med campingvogn hadde fått motorstopp. Og derfor måtte vi jo se litt på om det fantes en cache her også. Og joda, det gjorde det. Så derfor måtte vi ta en liten stopp for å logge Blåberg fjellstue også. Etter litt leting og enda noen flere bilder, så var vi fornøyde nok til å kjøre videre 🙂

Under planleggingen av denne turen, så satt jeg sammen med magneos og kikket på kartet. Når vi allikevel skulle ha en avstikker opp denne kommunen her, så var vi jo ikke så langt unna Rollag kommune heller. Helt klart en kommune vi ikke bare stikker innom. Og vi så et par mystery som var de nærmeste for ruta vår. Vi klarte å løse Fossanåsen, så da tok vi turen bort til denne. Vi kjørte inn på rett område, og så ble det litt leting. Uten en geosjekker på cachen, så er vi jo litt spent på om vi har løst den på rett måte. selv om denne typen oppgave var kjent nok den, altså. Og så lurer vi jo på om koordinatene er gode nok også. Men etter å ha spredt oss litt ut over området, så kunne jeg plukke fram boksen, og vi kunne alle krysse av enda en kommune på listen vår.

Ikke den vakreste stavkirka

Når vi kjører såpass langt, så forsøker vi jo å holde oss til planen vår, men det hender seg at vi ser noe som gjør at vi gjerne vil ta en ekstra stopp. Vi så et skilt til en stavkirke, og de er jo ofte et flott syn. Så en kjapp kikk på gps’en min viste at det befant seg en cache her også. Så da svingte vi av. Og ble litt skuffet. For denne stavkirka var ikke like fin som noen av de andre stavkirkene vi har sett. Og det har blitt noen av de, både på denne og på andre turer. Men når vi først har stoppet, så måtte vi jo logge cachen også, det var nå veldig sikkert 🙂 Så på den måten ble det et smilefjes ved Flesberg stavkirke også.

Så skulle vi også logge en letterbox hybrid. Så vi skulle inn på litt privat område. Det hadde vi jo sett på cachebeskrivelsen, og siden jeg hadde gjort et forsøk på å løse den hjemmefra, så hadde jeg også sett det på kartet. Men til tross for små protester fra AnetteSt, så ville jeg se Nissekonas kjøkken. Vi kjørte inn til rett område, og så var det bare å følge beskrivelsen veldig nøye. Og fram kom en flott cache som jeg veldig godt skjønner at CO vil ha oppsikt med. Så jeg tror vi alle la igjen et favorittpoeng når vi dro derfra. For til og med AnetteSt måtte ut og se, etter at vi andre hadde åpnet cachen da 😀

Nei, dette var ikke cachen nei

Selv om vel strengt tatt hadde passert inn i Øvre Eiker kommune nå, så het cachen Kongsberg Jazzfestival på det neste stoppet vårt. Vi satte fra oss bilen inn på en liten lomme, og så hadde vi fokuset på veldig feil objekt. AnetteSt var først oppe, og kunne konstatere at vi var på litt feil plass. Deretter fikk vi justert oss inn i henhold til koordinatene også, og på de riktige koordinatene, så kunne vi lett finne en kreativ cachebeholder, helt i tråd med cachens tittel ja. Slike funn er fine å ha på turene 🙂

Skal vel ikke være så mye spenning på en flyplass vel

Ikke visste jeg at vi har en internasjonal flyplass ute i Hokksund, men vi kjørte nå i alle fall inn til Hokksund International Airport som neste plass. På vei innover oppdaget vi at det var en god del aktivitet i området her, så vi fant det egentlig best å bare snu bilen, finne en grei parkering og deretter logge cachen vi 🙂 Ikke var det noen fly å se på heller, så da var det beste vi kunne gjøre, bare å kjøre videre 🙂

Kirke?

Har man vært i Øvre Eiker, så må man jo stoppe i Nedre Eiker også. Her hadde AnetteSt allerede logget det som var mest interessant, så da tok vi først turen innom en noget merkelig kirke, nemlig Mjøndalen kirke. Denne kirken tar veldig greit prisen for denne turens merkeligste kirke, med veldig klar margin også. Ikke at det hindret meg i å ta noen bilder, men mest fordi jeg ville ha noe å vise til når noen evt spurte om den 🙂

Wildenwey

Så var det klart for å finne enda en av de nye virtuelle cachen som har kommet, nemlig Wildenveys plass – Virtual Reward. Her hadde som sagt AnetteSt vært før, så vi tre andre fikk klare oss selv. Ikke akkurat så vanskelig oppgave, det må sies, og bilder ble derfor også tatt. Og så ble også Knudsensmia – IHINE #5 logget siden den jo ligger så nærme. Og også her ble det jo et enkelt funn siden AnetteSt hadde logget den også før.

Så var turen kommet til Drammen kommune og her var det satt opp 2 cacher. DEn første var en wherigo ved navn Ælvebyen Drammen. Gode wherigoer er artige å plukke. Så i dag var dette det egentlige målet her inne. Og denne wherigoen ledet oss jo rett bort til rett plass, slik at det ikke var noe tvil om hvor boksen befant seg heller. Og siden dette gikk som smurt, så dro vi også innom Drammenshallen vi. Fra denne hallen har jeg mitt første konsert-minne, men Kiss tilbake i min ungdom, så å rusle ned langs hallen gav noen minner. Heldigvis kunne vi lett komme til og få logget den også, selv om vi et lite øyeblikk var litt i tvil når vi kom inn mot gz. Artig å logge denne hallen nå 🙂

I Lier kommune skulle vi plukke Dagens. Ikke dagens middag, og heller ikke dagens cache. For sånn streak, det holder vi ikke på med. Og ikke var det dagens kommune heller… Men det var bra vi var her på en litt sen søndag kveld, for her kunne det jo fort ha vært veldig folksomt. Men i dag kunne vi parkere og bare gå noen få meter bort til cachen. Egentlig ganske så greit, siden klokka nå begynte å komme langt utpå kvelden 🙂

For min del ble den siste cachen plukket i Asker kommune. Ingen av de andre hadde logget denne kommunen før, og her hadde jeg igjen sett en del på favorittpoengene når jeg valgte cache. Vi kjørte inn og parkerte på en litt gråsone-parkering, slik at vi måtte kjappe oss litt i letingen. Hintet var jo egentlig så greit at vi kunne lett hilse på, og Steinar hilser tilbake ca#4 kunne avsløres som en kul cache, og nå også med vårt felles-nick i loggen 🙂

Vi foretok også et stopp ved en cache i Bærum kommune som jeg hadde fra før, og deretter ble det rett opp til Stovner der vi skulle overnatte. De andre fikk da signere webcam-cachen min som ble plassert ut igjen etter å ha vært forsvunnet litt, før vi tok kvelden. For min del endte denne dagen med 36 funn totalt. Veldig innafor denne dagen også 😀

En stor vikingdag

Etter en kort natt, så var det tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på cachetur.no måtte jeg jo skrive om i natt, da de andre plutselig ville ha 11 ikoner i dag. Ikke at jeg ville få det, jeg gidder ikke stresse med å logge LAB-cacher, da jeg synes de bare blir et tall i statistikken. Jeg ble jo naturligvis med på de andre cachene, så kom det noen andre planer min vei en liten periode også 🙂

Mye folk tidlig

Vel, etter å ha kommet oss opp, inn i bilene i den tidligere morgenen, så kom vi fram til stranda der eventet EN » MEGA » DAG PÅ SØRLANDET ble holdt. Været var jo fortsatt glimrende, og det var en del folk her. Ikke bare en liten del heller. Så det å finne noen å snakke med, det var enkelt. Det var klart at mange hadde forskjellige planer for denne dagen 🙂

Det som ikke var helt enkelt var å skille et event fra et annet. For plutselig var vi over på VI RYDDER PÅ HOVE STRAND der vi skulle rydde en helt ryddig strand. Veldig mange fikk noen få sekker, slik at vi ikke brukte mer søppel enn vi samlet selv i alle fall. Så ble vi oppfordret om å ta turen litt unna. Så da kunne vi jo gjøre det da. Sammen med AnetteSt, doffen66, Madam Schancke, magneos og Munkeli tok jeg turen opp til en annen del av øya som fristet. Og på veien fant vi mye søppel også, det er noe med det å ikke begi seg bare langs hovedveiene.

Men flere innbyggere her

Siden også doffen66 og Madam Schancke skulle ha nok ikoner i dag, så hadde vi avtalt at vi skulle plukke en mystery sammen med de. Og det valget var Hove #3 – Regelbau 618SK. Her var det en gammel bunkers som skulle inspiseres litt. Hodelykter ble tatt i bruk, og vi gikk innover denne gamle installasjonen. Mye vedlikehold trengs om denne noen gang skulle bli operativ igjen gitt. Men vi kom oss greit fram til boksen. Og fikk signert loggen. Noen stod der og grøsset fordi det kunne være edderkopper der, og det var det jo. Til og med egg-sekker som hang i taket. Skikkelig grøsser-stemning 🙂

Etter å ha levert fra oss søppelet på rett plass, og tatt et foreløpig farvel med de to andre, så satte vi kursen litt ut av Arendal vi. Nå skulle ikonene samles. Første stopp var ved Cghove’s Stige spill. Stigespillet her var ordnet opp allerede, slik at vi i dag kun hadde behov for å ta turen innom boksen for en signatur. Og da ble det et kjapt stopp bare 🙂

Ikke så lett å se fra stien

Nå tok vi turen så langt inn som vi skulle, for deretter å kjøre tilbake mot Mega-eventet igjen. Og så langt inne som vi skulle, det var Kaperjul Øst 2015: 24 – «Von-der-baum». På denne strekningen her, så hadde jeg gått gjennom favoritt-markerte cacher, og lagt de inn i turen. Noen av cachene hadde jeg sett litt på fra før av også. Så jeg var spent når vi nærmet oss denne som den første av de gode cachene. Og i det vi runder svingen og kommer inn mot cachen, så var det veldig umulig å ikke se den i alle fall. Et skikkelig godt gjennomført håndverk, og en glimrende ide gjorde at dagens første favorittpoeng ble lagt igjen her.

Ikke helt trygg stol

Når vi er i Von-Der-Land, så står favoritt-poengene i kø. Så vi kjørte til Kaperjul 2014: A box to remember….. En grei parkering, og så kunne vi ikke unngå å finne denne heller. For et påfunn, og for noen detaljer på denne. Det er bare å bøye seg i støvet for denne kreativiteten. Og det ble liksom ikke så veldig mye dårligere når vi kom til May the Trash be a Cache?! #2 heller. En liten felt-oppgave måtte til her, men vi gikk løs på oppgaven med dødsforakt. Et øyeblikk der trodde vi at vi hadde funnet ut hvor loggen var, men vi manglet noe for å få tak i den. Den raskeste av oss skulle hente det, mens vi litt mer sedate stod igjen. I mellomtiden fant vi ut at vi skulle se litt på noe av de andre tingene, og plutselig hadde vi loggen klar likevel. Så da ble det ikke behov for den lille løpeturen for AnetteSt

Hadde alt annet rast?

Von-Der-World har jeg sett på film, så denne skulle vi ha, selv om vi allerede hadde en letterbox i dag. Vi parkerte på en plass som virket grei, og gikk opp til installasjonen. Og nok en gang, for et arbeid som er gjort her. Det kom noen andre til mens vi skulle logge også, og en av de var halvparten av eierne. Og han forklarte bakgrunnen for denne, og hvordan den opprinnelig var ment å være. Og på veien ned igjen, så møter vi igjen doffen66 og Madam Schancke som nå har følge av den andre halvparten av CO 🙂

En liten racerbåt

Med alle disse kreative cachene, så hadde de fått en Virtuell de kunne legge ut også, og den skulle vi innom. På veien tok vi ett delsteg på en mystery som skulle logges også. Der kom vi til en plass med litt utsikt, selv om vi helst holdt øynene ned mot bakken for å fikse delsteget 🙂 Og med det både løst og funnet, så kunne vi kjøre videre.

Utsikt over havet ja

Mot Von-Der-Wife. En enkel virtuell, som dog hadde en oppgave jeg ikke synes like godt om. Men en variant av den ble da gjort 🙂 Og så kjørte vi videre inn til sluttpunktet til Flosta Kommune Puzzle!. Her ble det litt leting før vi klarte å finne cachen til slutt. Artig måte å gjemme denne på. Og med så bra gjennomført oppgave, så ble det jo igjen enda et favorittpoeng her da.

Litt lite vann?

Nå skulle vi plukke multi også. Og ikke bare 1… Munkeli hadde ønsker om at hans funn nummer 3000 skulle bli en multi, så hvorfor da ikke legge inn en liten rekke av de. Vi kjørte (etter en del krangel med bil-gps’en) inn til #101 MULTI RIO for å starte på en liten trail av multier. Vi dro nemlig innom bare multier fra denne i rekkefølge ned til #063 MULTI RIO. Mye raskt ut og inn av bil for å signere logger. Til tider ble ikke en gang gps’en med ut, fordi jeg tenkte det var raskere å lete uten den. Og nedover langs veien ble Munkeli gitt en milepæl av type multi også. Han rotet en del på en av de, så vi mente det trolig var den som var nr 3000, men der bomma vi med 1 🙂

En litt uheldig orm

På veien her kjørte vi også over en hoggorm som vi måtte ut og kikke litt på når vi snudde bilen. Reaksjonen til Munkeli når han pirket borti den, og den fortsatt levde var noe for seg. Mannen skvatt godt 🙂 Men ormen var så ødelagt, at den ikke kunne være noen som helst trussel for noen egentlig. Men på denne måten fikk de andre også oppleve levende hoggorm på cachetur da…

Loggboken signert av en del

Så var tiden kommet for å delta på dagens hoved-element, nemlig Vikingevent 2018. Her skulle de andre løpe rundt etter LAB-cacher, mens jeg skulle prøve å finne en svenske med et kamera. Nemlig mitt kamera. Etter mega-eventet i Uppsala i fjor, klarte jeg nemlig å glemme igjen kameraet mitt i leiebilen. Heldigvis kunne en svenske hjelpe meg med å få plukket det opp, og sikre meg bildene mine. Jeg hadde egentlig avskrevet kameraet, men rett før avreise denne helgen, så kom det en beskjed om at det kameraet ble med en annen svenske på veien hit. Så da ble det noen timer for meg å vente på en ukjent mann. Vi klarte heldigvis å få det til slik at kameraet ble innlevert til informasjonen, og så kunne jeg hente det ut der. Dermed ble det en lykkelig utgang på denne saken.

Noen har jobbet hardt

Mens jeg stod der og ventet, og før jeg hadde fått avtalen helt på plass om overlevering via informasjonen, så ble det tid til å logge Von-Der-Viking også. Denne cachen skulle flyttes etter eventet, så jeg vet ikke helt hvor den nå står, men der den stod midt ute på plenen for eventet, så var det umulig å ikke se den i alle fall. Og mens jeg satt der, så var det opptil flere av mine bekjente som benyttet seg av meg som fotograf for diverse bilder ved denne cachen her 🙂

Her ble det mye leting

Nå hadde vi igjen 1 cachetype for å la de få disse 11, så etter at avtalen var klargjort, så tok vi en liten runde til en ny plass på denne øya. Vi tenkte å gå rett bort til earth-cachen først, men på veien bort oppdager vi en rekke mennesker som holder på med noe leting. Det var etter cachen Spornesstranda Ver.2. Her måtte vi jo hoppe inn og gjøre et forsøk vi også. Men denne var ikke så lett å finne. Til slutt var det en muggler som ble den som fant cachen. Han er bare med og leter for at det ikke skal ta så lang tid når hans kone cacher, kunne han fortelle oss 🙂

Så kunne vi kikke litt på denne stranda her også, for å kunne besvare Freak Tides – Spornes stranda. En fascinerende historie om denne. Så det ble litt diskusjoner omkring årsaken her. Og mens vi lot svarene synke litt inn, så ble også Spornes Ver.2 logget. Her ble det gjort et forsøk på å lure AnetteSt av ei som påstod hun var muggler, at hun satt på cachen, og nektet å flytte seg 🙂 Man har ikke mer moro enn man lager selv 😀

Fint mønster på denne

Siste stopp på øya her var Istid II – Flyttblokk. For en kul stein. Her ble det til å måle litt, se litt og tenke en god del. Til slutt mente jeg at vi hadde det vi trengte, og så kunne vi se litt på de andre steinene som var her også. Det fantes flere med kule motiv på seg 🙂 Deretter tenkte jeg egentlig å få meg litt mat, men det var ikke akkurat så mye her som fristet gitt.

Finalekastet

Nå klarte Munkeli å kvalifisere seg til finalen i øksekast underveis i eventet, så vi ble sittende en god stund og prate med andre i påvente av denne finalen. Munkeli mente vi kunne dra, men han måtte jo få muligheten til å prøve seg. I tillegg er det jo greit å vite hvor neste års mega-event skal arrangeres også. Nå røk han fort ut av den finalen, og etter litt tid, så kom beskjeden om at Harstad er neste års arrangør. Det vil bety at jeg neppe rekker å delta på det eventet, og at det vil bli det første mega-eventet i Norge jeg ikke får deltatt på. Men jeg skal nok komme på andre morsomme ting å gjøre jeg 🙂 Men en ting er veldig sikkert, dette var et flott mega-event. Det eneste var at det var litt langt til toalettet. Ellers så det meste ut til å fungere utmerket.

Noen vil ha mat…

Etter at eventet nå var over, så måtte vi logge en ny kommune. Men på veien dit, så måtte vi ha litt mat. Det er befinner seg en utgave av Pizzabakeren ikke så langt unna Tromøya, så vi dro dit og bestilte noe mat. Og mens vi ventet på den, så tok vi en tur innom Mortenstø for å logge denne også. Her kom det også noen andre kjørende, som benyttet anledningen til å logge den samtidig som oss. Men hvem det var, det ble borte med det samme. 🙂

Etter å ha spist litt, så ble kursen satt inn til Norgesboksen 50 cacher – Arendal v.2. Noe kronglete å kjøre inn i denne byen her, så det var greit å gjøre oppholdet her så kort som overhode mulig. Hintet gjorde at det gikk rask unna, heldigvis. Tror ikke noen av de festklare folka skjønte helt hva vi gjorde her inne på en lørdag kveld 🙂

En siste flik av sol?

For å gjøre ferdig Aust-Agder for de andre, så måtte vi innom Grimstad kommune i dag. Og som vanlig, vi kan jo ikke kjøre for lenge uten å stoppe heller, så vi foretok en liten rast ved BLÅMSTÅ Å SÅNN. Her lurte jeg veldig på hvorfor denne cachen er lagt ut her før vi kom hit, og jeg tror at jeg fikk en liten forklaring i det minste 🙂 Men det ble mest statistikk-mat i dag.

Hadde denne kunnet ta bilder flere veier…

Det blir stadig vekk klaget over at det er for lette cacher på planen, så i dag hadde jeg satt opp litt treklatring for AnetteSt. Først ute var T5 #1 Nedenes. Etter å ha parkert noen meter unna, så gikk vi til rett tre. Ikke vanskelig å skjønne hvor den var, og med bruk av litt hjelpemiddel i form av magneos og Munkeli, så kom AnetteSt seg greit opp i treet. Og hun mente det var et greit tre å klatre i. Men det var enda godt at ikke den fotoboksen like ved tok bilder av treet her. Skjønt, det kunne vært en morsom tanke å snu den og benytte denne som et webcam da 😀

Så var vi inne i Grimstad kommune, og den først cachen ble en skikkelig flott earth-cache, nemlig Der rødt blir grått. For et sted. Skikkelig kult å se på denne fjellveggen her. Kan tenke meg at det dessverre er mange som kjører rett forbi uten å ta seg tid til å stoppe her. Og det er veldig synd. For en slik vegg fortjener mer oppmerksomhet 🙂

Det er greit å plukke en tradisjonell i kommunen også, så her falt valget mitt på et lite busstopp, nemlig Birketveit bussbu. Egentlig ikke så mye å stoppe for, annet enn en signatur i loggen, som vi fant veldig kjapt.

Idyllisk

Deretter begynte vi å sette kursen mot overnattingen igjen. Dog med et par plasser på veien. Først ute var Gråtass. Her hadde jeg et lite håp om å få se en skikkelig gråtass, og litt usikker på om cachen var til å finne med tanke på de tidligere loggene, men her var det ikke noen traktor å se nei. Men neida. Det var bare et jorde å se utover. Men, cachen så jeg jo i det vi kom fram til rett område da, så det ble nå i alle fall et funn her 🙂

En litt annerledes kirke

Det ble tid til å besøke Øyestad gamle kirke på veien også. Kirker er jo ofte veldig greie plasser å lete etter cacher på, og denne var ikke noe unntak heller. Og dagens siste cache ble Puzzle MANIAC som vi naturligvis måtte logge når vi var her nede. Parkering et lite stykke unna cachen, og så var det rett bort til rett tre. Og der forsvant AnetteSt opp igjen. Og når hun kom ned igjen, så var det bare siste biten bort til Froland Hostel igjen.

Månen kom på plass

En nokså tidlig kveld til oss å være, men så hadde dagen pågått en god stund allikevel da. Og med 64 funn i dag, så var det helt greit å legge hodet ned på puta og få noen timer søvn før vi startet på returen 🙂

Et ryddig Scandinavia?

Ikke mange biler nå

I dag skulle jeg både sikre meg et suvenir, og markere at jeg hadde dekket opp alle fylkene i hele Scandinavia i løpet av denne uka. Og som vanlig har jeg laget den planen på cachetur.no. Men jeg vet egentlig ikke helt ferdig med gårsdagens plan, så jeg stod opp tidlig nok til å kunne starte turen med å besøke TB HOTELLET i Suddjurs kommune. Der var det tomt når jeg kom inn til plassen, og jeg kunne bruke god tid på å se på en meget velgjort cache 🙂

Overnattingssted?

Inne i Århus kommune hadde jeg først et stopp ved en boks i størrelse Stor, nemlig Nissen Geo ønsker alle en glædelig 24 dec. 2014. Og dermed hadde helt klart rett størrelse også. Ingen problemer med å finne fram til den, eller til å åpne den. Men det var lite innhold i den da. Men enda en for statistikken 🙂

En liten stein

Jeg hadde også en earthcache på planen, nemlig Skæringstenen / The Stone of Skæring. Dette var en ikke helt liten stein som de har funnet under noe graving og bare plassert på denne plassen her. Jeg innrømmer at jeg gikk noen rare blikk av kundene på butikken ved siden av der jeg gikk rundt en stein tidlig en søndag morgen mens de andre handlet inn til frokost. Men de gikk nå bare lure da 😀

Nå var jeg inne i Skanderborg kommune der jeg skulle delta på CiTo. Men jeg hadde god tid før dette startet, så jeg skulle logge noen mystery jeg hadde klart før jeg dro på tur. Jeg startet med CITO #3 som jeg var litt usikker på. Jeg hadde sett på kart at jeg kunne være i rett område, så da ville jeg sjekke det før det ble for mange folk som kunne følge med. Og funn ble det.

Jeg hadde da også løst CITO #1 hjemme, og tok naturligvis turen inn mot denne plassen også. Her var det en del søppel som lå, slik at jeg bestemte meg for å ta turen bort hit etterpå for å rydde opp litt. Men nå var det å se etter cachen. Og det gikk temmelig greit 🙂

Jeg var på jakt etter å logge en multi-cache også, men med så mange mugglere som kom til dette området, så ble det bare å samle tallene jeg trengte. Og så kjøre videre. Ved CITO #2 var det liksom ikke så mange plasser der det kunne befinne seg en cache, så det ble mer som et raskt stopp og regne. En grei oppgave hadde det jo vært og løse også 🙂

En sabotør?

På veien mot oppmøte-plassen tok jeg et lite stopp ved Jernbanesabotage også. Et fint lite området var satt av til å minnes de som bedrev litt aktiv krigføring i dette området også. Det eneste jeg stusset litt på var plasseringen av selve cachen. Den kunne nok gjerne ha vært flyttet noen meter om den hadde vært min cache ja. Men nå var den jo logget, så da kunne jeg trygt kjøre videre.

Litt å teste ut

Jeg kom opp til området for CiTo og hentet meg en sekk. Så tok jeg en liten runde der jeg hadde logger før, for der var det søppel. Så gikk jeg ned til Georg Gearløs Geokasse for å prøve meg på denne. Den gikk ikke opp med det første, men man gir jo ikke opp så lett. Selv om det ligger en død fugl like oppå cachen når man kommer til den. Mens jeg satt der og strevde kom det noen lokale forbi, og de hjalp meg et lite stykke på veien. Og dermed fikk jeg åpnet den og satt nicket mitt i loggen her også.

Den tok jeg ikke med

Så ryddet jeg noe mer søppel før jeg gikk tilbake til CITO & Souvenir. På veien lå det også noe større søppel, men det kunne jeg liksom ikke ta med meg synes jeg. Så jeg plasserte sekken like ved de andre og ble med på bildet de skulle ta. Men når de skulle inn med sekkene på avfallsmottaket, så var det ikke noen sekk igjen til meg. Så da fant jeg ut at jeg heller skulle finne bilen min.

Det kom vann ja

Jeg hadde egentlig lagt en plan om at jeg skulle innom dette området igjen i morgen, men med så mange DNF på gårsdagen, så ville jeg ta en litt annen rute. Men da måtte jeg jo innom Vestermølle ved Skanderborg Sø nå i dag. Her ble det rigget opp til noe fest i området, slik at jeg brukte litt mindre tid enn jeg pleier på slike interessante plasser nå i dag.

Star Wars på eventet

Og så kjørte jeg via On the Road to Memphis Mansion 28,5 km på vei mot mitt eget CiTo, Scandinavia ryddes. For i og med at jeg nå hadde ryddet alle fylkene ville jeg bidra med å rydde litt søppel her også. Og det kom da noen deltakere her også. Noen ville ha litt mer om cachetur.no så det ble lytt snakk før jeg selv kom meg ut på litt rydding.

Tagging, eller kunst?

Nå var det ikke så mye å rydde, men jeg tok nå turen innom Tintin og alfabetkunsten på veien jeg gikk. Og kikket så godt jeg kunne etter søppel hele veien rundt. I det jeg kom tilbake til området kunne jeg konstatere at vi hadde ryddet 2 fulle søppelsekker til sammen. Og så kunne vi jo fortsette litt prat her før vi skulle dra videre.

Husvegg?

Siden jeg hadde bestemt meg for å endre planen i morgen, så skulle jeg ta multien Den Jyske Hingst også i dag. Og sammen med Team Danielsen studerte jeg alt jeg kunne finne, og fikk noen koordinater som så temmelig riktig ut. Sammen gikk vi bort til rett plass, men det ble litt leting før vi kunne finne cachen. Og i det vi kunne se den, så ble det en del krumspring før vi kunne logge den også. Så dette ble en litt mer vrien multi en jeg hadde trodd 🙂

Blir tråkket på

Jeg måtte opp og fjerne det søppelet som jeg hadde latt stå ved eventet, og fikk stappet det inn i bilen. Deretter gikk jeg tilbake til denne statuen, og tok noen flere bilder slik at jeg kunne logge Den Jyske Hingst – Virtual Reward også. Så får heller et par av de andre være igjen til senere turer. Jeg vet jo jeg skal tilbake en gang 🙂

Viktig plass

Nå var det på tide å dra tilbake til Geotour Randers for å fortsette på denne. Og dagens første var jeg litt spent på. Mustard Point, Geotour Randers har nemlig en T-rating som jeg da gikk DNF på i går. Og joda, det ble da en ny DNF på meg. Jeg kunne jo fint se cachen, men med min for kunne jeg ikke komme meg opp til den. Men en artig cache var det.

Greit hus

Nå var det på tide at jeg faktisk fikk logget en Geotour-cache igjen. Og da skulle Blichers Mindestue, Geotour Randers være en grei sak. En dikter-prests bolig bør vel ikke tilsi store problemer. Nå var jo ikke cachen helt ved denne boligen, men godt innenfor syns-avstand var den jo. Og den var jo akkurat så enkel som jeg hadde forventet 🙂

Vanlig kirke nå

Ved Spentrup Kirke og Blichers grav, Geotour Randers møtte jeg en mann med en hund. Og denne duoen tilbragte mye tid i området her nå. Jeg ble nesten litt utålmodig der jeg måtte vente før jeg gikk ut for å kunne lete etter cachen. Jeg brukte naturligvis litt av tiden til å se på denne kirken, det pleier jeg jo å gjøre. Men jeg valgte å ikke lete etter denne graven som cachen snakker om. Det synes jeg ikke er helt innafor å gjøre. Men omsider ble det såpass klart at jeg kunne lete fram loggen også.

Fuglehotell 🙂

Det var i alle fall ingen som kunne forstyrre meg ved Randrup Kirkeruin, Geotour Randers, om du da ikke forventet at det som lignet på et fuglehotell kunne stå for mugglingen. Men det var ikke noe problem. Det var et stort og fint område som sikkert kunne vært litt mer ivaretatt dersom noen hadde ønsket å vise fram disse ruinene skikkelig. Men det var godt å rusle litt rundt her uansett 🙂

Litt grått for bading 🙂

Nå var jeg virkelig spent. For Fussing sø, Geotour Randers var den cachen med høyest T-rating i Touren, nemlig 4,5. Men dette ble en veldig enkel skal. Været var ikke så innbydende at det var så mange her akkurat nå, så jeg kunne veldig lett plukke fram cachen, og logge den. Så kunne jeg også se litt utover denne sjøen før jeg grublet på hvorfor denne ratingen…

Gror det igjen?

Jeg kunne ta meg god tid inne ved Gammelhave med slotsruinen, Geotour Randers, og rusle rundt her sammen med mange andre som også ville nyte en fin søndag. Et fint område som det er litt synd at de har måttet klippe så ned på. Jeg tror dette ville vært utrolig flott dersom alle disse trærne kunne så i all sin prakt. Og med slike ruiner stress jo fantasien i sving også.

Så kom jeg til den eneste virkelige DNF jeg fikk i denne Geotouren. For uansett hvor mye jeg kikket, løftet, flyttet på eller bare gikk forbi, så ville ikke Fussingø slot, Geotour Randers Bli funnet av meg i dag. Skikkelig kjipt, men av og til er det bare slik det er…

Da var det mye greier å finne Fussingø Challengecache # 2 – Multier. Det ble noen meter til fots innover i skogen her, men cachen ble greit funnet Og i det jeg kommer tilbake til bilen er det noen som forsøker å parkere meg inne, så jeg måtte kjapt sette meg inn i bilen og kjøre videre jeg.

Noen har nylig gått

Etter å ha parkert nede ved veien, og gått opp stien, så var det nesten litt synd at det ikke var noen andre som var ved Madpakkehuset i Udskovene, Geotour Randers. Jeg kunne nemlig se på bålet at det ikke var så veldig lenge siden noen hadde vært her. Det var varme igjen her enda. Men de var det jo heller ingen som kunne hindre meg i å lete da i alle fall. Ikke noe stort problem å finne rett plass her heller, og uten noen andre her, så gikk jeg tilbake til bilen. På veien ned møtte jeg noen andre som skulle opp, men det tar seg liksom ikke ut å snu for å se hvor langt de skal gå 😀

Kanskje litt lavt?

Ved NørreÅ Shelterplads, Geotour Randers klarte jeg ikke å få parkert bilen der jeg hadde fått oppgitt parkering-koordinater, så det ble noen meter lengre å gå. Men det gjorde ikke så mye akkurat. Et fint sted dette, selv om jeg syntes det var litt lavt under taket på disse konstruksjonene. Ikke akkurat noe jeg kunne tenke meg å benytte faktisk. Men om jeg hadde måttet overnatte her, så hadde de nok fungert bra til det bruket 🙂

Godt med informasjon

Så skulle jeg logge en cache i Favrskov kommune også. Litt spent på hvordan utsikten var ved Udsigt til Nørre ådal, Ålum kirke, Geotour Randers. Den var for så vidt helt grei den altså. Og med en grei cache, så var jo det meste helt ok. Helt til jeg kom opp på toppen av bakken. Der stod det altså et skilt som sa at jeg hadde forsert Tour de France-bakken… Og jeg som har trodd at jeg er i Danmark enda 😀

Noe flatt ja

Ved Mandbjerghøj helleristningssten, Geotour Randers var det faktisk litt mer utsikt å se på enn jeg hadde forventet. Og disse helleristningssteinene, de var ikke like fine og se på. Det var litt synd, for jeg liker jo å se på slike ting når jeg er ute på tur. Altså, jeg fikk jo se de, men de satte liksom ikke skikkelige spor i minnet 🙂

Kult tog

Ved Langå Station, Geotour Randers var det mye å se på. Et skikkelig velholdt tog som står inne på et lite togspor må man naturligvis kikke nærmere på. Og jeg brukte opptil flere runder rundt dette toget før jeg begynte å lete. Og siden cachen var på toget, så måtte jeg jo fikle og sjekke veldig mye da 🙂 Det tok litt tid før jeg kunne plukke fram cachen, mest fordi jeg hadde en helt annen beholder i tankene når jeg skulle lete. Men til slutt kom den fram, og jeg kunne signere denne også 🙂

En fin kirke

Enda en cache med litt feil T-rating etter min mening. Det var det jeg fikk oppleve ved Runesten ved Langå Kirke, Geotour Randers. Det er ikke alltid like lett å komme seg helt opp i toppen av et skilt når man skal gjøre det helt uten hjelpemidler. Jaja, denne gangen var det veldig greit at det ikke var noen andre her, så jeg kunne gjøre et forsøk på å benytte meg av bilen som det hjelpemiddelet. Fikk manøvrert meg til, og klarte med nød og neppe å fikse til ting her. Denne hadde nok jeg hatt en annen rating på ja. Og i den lille skuffelsen jeg hadde over opplevelsen, så glemte jeg å faktisk sjekke om jeg kunne se på selve runesteinen da…

Våren er på vei

Jeg foretok bare et kjapt og enkelt funn av Langå Egeskov, Geotour Randers på min vei mot Langå Marina, Geotour Randers. For her ble det til at jeg gikk meg en liten tur etter å ha parkert bilen min. Et fint syn med noen trær som jeg ble litt fascinert over, og et fint område å ta noen minutters pause fra all bilkjøringen. Ikke så veldig store problemer med å finne fuglehuset heller. Men i det jeg kommer tilbake til bilen, så begynner det å bli noen som kikker veldig rart på meg fra campingplassen. Selv om jeg ikke har parkert på deres område. Så da valgte jeg greit å kjøre litt til jeg 🙂

Så ingen bro

Ved Amtmand Hoppes bro, Geotour Randers lurte jeg egentlig på hva jeg skulle ha sett. For her var det ingenting som jeg klarte å se som var spennende i alle fall. Selve cachen klarte jeg jo fint å oppdage, og til tross for noen greiner som ikke ville samarbeide, så gikk det da greit å signere loggen også. Jeg klarte jo fint å både få den ned og få den på plass igjen også.

Flott plass

Det første som slo meg i det jeg kom fram til Laurbjerg mølleskov shelterplads, Geotour Randers, var at dette måtte jo være en glimrende plass for et event. Både romslig område, muligheter for ly og sitteplasser var jo tilstede her. Så jeg måtte ta meg en liten tur for å se på de forskjellige byggene som stod her. Og samtidig ble det jo da et greit funn også.

Så skulle jeg i alle fall logge Fru Larsen, Geotour Randers, om jeg ikke skulle innom etablisementet. Og her ble det litt leting. For jeg sjekket jo ting der jeg mente at en rullestol kunne komme til. Men der jeg omsider fant cachen, der måtte det i alle fall ha vært helt tomt for biler om cachen skulle ha vært mulig å få tak i. Så litt unaturlig med T1 på denne, i mine øyne.

Her ser du langt

Så skulle jeg opp i høyden ja. Opp på svimlende 131 meter. Opp til Udsigtspunktet Lysnet, Geotour Randers. Og den turen var det faktisk veldig verdt å ta også. For i sen kveldssol, så så jeg temmelig langt utover, til tross for at det ikke var så veldig høyt. Det var litt kult å gå rundt oppe på plassen her, og bare kikke seg rundt til alle kanter, og vite at egentlig så bor jeg jo høyere opp enn dette selv, men så bra utsikt har jo ikke jeg 🙂

Kul plass for B & B

Den siste cachen i Geotouren for denne gang var Retroworld, Geotour Randers. Her ble jeg skikkelig overrasket over hva som kan benyttes til gjenbruk, og like godt utformingen på dette Bed & Breakfast-etablissementet. Hadde jeg visst dette fra før, så hadde jeg trolig det om jeg kunne ha tatt en overnatting her. Og det er ikke så ofte jeg tenker når jeg er alene ut på tur altså…

Litt lenge siden siste buss?

I det jeg parkerer bilen for å finne Truust Camping og Kanoudlejning cache serie 1, så ser jeg at denne bussholdeplassen ikke akkurat er i hyppig drift. Så jeg kunne ta det veldig med ro i forhold til om det skulle komme noen som jeg måtte flytte meg for i alle fall. Men med et kjapt funn her, så kunne jeg konstatere at Silkeborg kommune også har blitt logget.

Nå hadde jeg enda en cache på planen for denne kommunen da. Jeg setter jo gjerne opp TB-hotell på planen. Og denne gangen var det Silkeborg Highway Motel som fikk et besøk. Det ble et kjapt funn, og ingen reisende som var på overnatting som jeg kunne plukke med meg heller. Men da kunne jeg heller kjøre videre til neste kommune.

For i Ikast-Brande kommune skulle jeg ha det første stoppet ved Samkørselsplads – Pårup. På en slik plass er det jo greit å kunne parkere bilen, men ikke alltid like lett å finne cachen. Så her må jeg si det ble litt mer rot for meg enn det jeg liker å innrømme. Men slikt hører jo også med da.

En enkel liten rasteplass-cache var også lagt inn. Jeg hadde lagt merke til at denne hadde blitt litt endret i den siste tiden, så jeg lurte litt på hvor lett det ville være å finne den. Men det viste seg å være veldig ubegrunnet. Rønkilde Nord var nemlig av det enkle slaget, selv uten cache-stien 🙂

Så var det på tide å stoppe ved den siste cachen i denne kommunen, og da var valget havnet på Samkørselsplads – Bording– Ingen andre biler her nå så seint på dagen, så det var nesten så jeg kunne gjort et forsøk på en drive-in. Men jeg valgte av hensyn til leiebilen, at jeg parkerte og gikk ut for å lete 😀

Er dette Karup?

Nå skulle jeg egentlig innom en kirke for å logge en cache i Viborg kommune, men av en eller annen grunn var det veldig mange folk der nå i kveld. I tillegg hadde den flere DNF så jeg på utskriften. Så da kikket jeg heller på gps’en og valgte meg Karup på krigsstien – Slavekrigen. En grei plass å komme til dette også, selv om jeg gikk noen vil fra en som kom gående mot meg her også. Kunne lett finne fram cachen her også, og så kikket jeg litt på disse skulpturene som stod her. Disse hadde jeg helt sikkert ikke sett om det ikke hadde vært for geocachingen.

Det er greit med noen avbrekk når man kjører, og derfor passet det godt med et lite stopp ved Oldtidshøjene ved Kjeldbjerg. En enkel og grei cache å finne, selv om jeg nok hadde hatt mye mer utbytte av å stoppe ved denne cachen i dagslys. Det var liksom ikke så mye å se av disse gravhaugene nå i mørket 🙂

En jord i rundkjøringen

Dagens mål var Skive kommune. Det var her jeg skulle finne meg en overnatting. Men først var det å logge De Fantastiske Rundkørsler i Skive – Tegnet. Dette ble et veldig greit funn da det ikke var noen folk ute nå. Og så skulle jeg forsøke å få kontakt med thomfre som hadde ankommet Skive litt tidligere på kvelden. Først måtte jeg ha noe mat, så det ble litt spising på meg. Deretter ble den nevnte thomfre lokalisert, også han spisende. Og dermed endte denne dagen i en samtale og med 42 funn og 2 DNF for meg. Og rett etter midnatt startet en ny cache-dag…

Det definitive farvel til 2017

Eventdeltakerne kikket opp

Ved midnatt byttet vi ikke bare årstall. Dette klokkeslaget varslet noe mer. Rakettene som tok farvel med året 2017 i minuttene før klokka ble 12, tok også farvel med 2 fylker. I det klokka passerte 00.00 var nemlig både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag historie. Fra nå var vi samlet i et stort fylke, nemlig Trøndelag. Og en slik anledning måtte jo markeres. Derfor befant jeg meg nå på Steinkjer der Trøndelag fylkes første event ble avholdt. Dette startet klokka 00.01 slik at cacheåret kom fort igang i år. Så mens rakettene smalt rundt ørene på oss, og politiet følte de måtte passe på oss, så kunne 12 geocachere forsøke å si noe til hverandre 😀 Det var tider der det ikke var noe vits i å si noen ting, men allikevel var det en hyggelig halvtime. Og når fyrverkeriet var over, og de fulle menneskene skjønte at jeg ikke var lokalkjent der oppe, så var det på tide å finne veien tilbake hjem igjen.

Etter noen timer med søvn og litt mat, så var det på tide å bevege seg opp til Munkeli for felles avreise sammen med magneos og Snilja for en tur ut til Orkanger. I dag var det CITO der ute, og vi hadde en DNF vi måtte få fjernet. Så mens vi var lastet opp med varmt vann og litt mer utstyr satte vi kursen ut mot Vannlek(kasje) med godt mot med oss også. Vi skulle ikke gå på den samme smellen i dag nei. Vel framme ble det gjort litt forarbeid, og så kunne det varme vannet forsøke å tine cachen…. Joda, det burde holdt med mengden vann, men i dag var det mye mer som rant ut enn det var i går. Så derfor fikk vi ikke tak i noen cache. Men vi klarte å oppdage at den var løsnet, så da måtte vi ty til litt saltvann også. Og med mye nok av dette stoffet, så kunne vi omsider få tak i loggen. Så mens Munkeli stod for signeringen ryddet vi andre opp. Men vi måtte forsikre oss om at han hadde signert den før den ble re-plassert 😀

Kul eventbok

Nå hadde vi ikke andre planer enn å dra til CITO-eventet, så vi ankom gz noe for tidlig. Til og med tidligere enn EO. Hva gjør man da? Jo, vi tok en runde og ryddet det vi så var av søppel vi. Så når HELLO 2018 kunne starte, så var det ikke stort igjen å rydde. Men siden det da var reint, så kunne vi med veldig god samvittighet benytte litt mer av tiden til det sedvanlige pratet om cacher man har besøkt og cacher man vil besøke. Det hender jo man får litt inspirasjon av slikt også. Og tiden gikk som vanlig fort. Plutselig skulle magneos dra, og vi andre måtte pent følge med (vi hadde avtalt det da).

Noen klatrer lettere enn andre

Etter å ha hentet bilen hos Munkeli ble det litt mat før jeg fikk forespørsel fra anestejoh om jeg ville være med på tur inn til de cachene i serien En bortgjemt perle som vi ikke var innom i romjula. Og med en mulighet til å plukke en cache til for meg selv, så ble det lett å si ja til den turen. Denne gangen ble turfølget anestejoh, kirf, livgi og Snilja. Vi startet med å gå omtrent rett inn til nummer 2 i serien. Så kunne heller cacher bli plukket på veien ut igjen. Så dermed ble hele denne serien på nytt besøkt, slik at alle fikk logget de. Deretter gikk turen via de to multiene i dag også. Og fortsatt lyste juletreet 🙂

Jeg dannet baktroppen….

Nå var det på tide for meg å få ryddet denne skogen også, så dermed ble det en liten tur innom Bartejul 17-08 – Finner du dette støtende? også. Vi fulgte noen spor i snøen, men jeg er ikke helt sikker på hvilken gps vedkommende hadde brukt, for det gikk litt hit og litt dit. Og en plass gikk det til og med omtrent helt rundt… Men vi kom oss nå fram til installasjonen, og fikk ut boksen. Da satte anestejoh inn cacheblikket, og forkynte før lokket var tatt av «Æ sjer’n» Så da kunne hun raskt plukke fram loggen og signere oss inn. Deretter fulgte vi sporene tilbake igjen, og kom oss fram til bilen etter en liten stopp på en tradisjonell cache på veien ut.

Siste rakett i 2017 jeg så.

Dermed kunne jeg greit konstatere at årets første dag endte med 4 funn og ingen DNF. Og en god trimtur med på kjøpet. 🙂

Plukke tyttebær i april

Suvenir for deltakelse på CITO-event i april

Suvenir for 3 millioner aktive cacher

Joda, jeg er jo opptatt av statistikk og utfordringer. Til tider kanskje litt vel opptatt av det? Og så har jeg klart å få Munkeli opptatt av noe av det også. Så når vi visste om et par cacher vi trenger i en sektor vi ikke har, og det kommer et CITO-event i den samme sektoren, så ble det lagt en liten plan. Denne planen ble laget på cachetur.no for å kunne sikre at alle fikk de sektorene de manglet. Men planen ble nok i overkant ambisiøs, så det ble bare deler av den som ble brukt. Men i og med at det ble en suvenir for deltakelse på dagens CITO, og en mulighet for suvenir om man tok en cache denne helgen, så var det klart at bilen til magneos skulle fylles opp med reiselystne geocachere for en liten ekspedisjon ut til de litt mer grisgrendte strøk. Reisefølget skulle være magneos, Munkeli og thomasnb2. I tillegg til meg selv da. Og siden avreise skulle være 09.00 fra Sandmoen, så var det bare å passe på å ha smurt matpakke og traktet nok kaffe til turen i god tid for å rekke oppmøtet.

Dagens kommuner 🙂

I nysnø la vi i vei. Ikke så mye at det la seg på veien, men det var i lufta. Vi fant ut at vi skulle starte cachingen i Orkanger, og dermed ble første stopp Thams som er en mystery jeg plukket sammen med magneos på en tidligere tur. Men de to andre måtte jo få logget den. Deretter ble det et stopp ved Damphuset som er en cache som jeg manglet, og som jeg fortsatt mangler. For til tross for at både magneos og Munkeli har logget den før, så klarte vi ikke å finne den i dag. Så da får det bli en annen gang. Dermed ble Langbrua mitt første funn for dagen. Det ble et raskt stopp, for thomasnb2 var ute av bilen og hadde boksen fram omtrent før vi andre klarte å få innstilt gps’en 😀

Litt utsikt over vannet 🙂

Videre skulle vi jo, og da ble det stoppet ved Vannspeilet, nok en cache som jeg har plukket tidligere. Og så hadde vi enda et forsøk på å plukke Take A Deep Breath. Men dette blir andre DNF på denne for meg. Må vel satse på at alle gode ting er 3 kanskje? Jeg gir meg ikke altså 😀 Men da var det greit å ta et stopp på Bårdshaug stasjon, Thamshavnbanen 02 slik at det ble et funn igjen for meg også.

Litt snø i luften

E39 hadde jeg DNF på i februar, så når gutta ville bli med, så regnet jeg med et raskt funn. Men neida. Denne lille rakkeren var ikke så lett å finne. Det tok oss en del minutter med fram og tilbake, opp og ned før thomasnb2 omsider kunne sette seg ned og logge den ja. Og på hans uttrykk skulle man nesten tro han også hadde hatt en DNF på den 😀

My prescious….

Nå fant vi ut at vi hadde så god tid til eventet at vi ville kjøre ut rundt om Kyrksæterøra for å se om vi kunne redde en ensom cache ut av forglemmelsen, så dermed ble det til at planene ble lagt om enda litt til, og vi stoppet der vi så det var en cache. Så i rask rekkefølge ble det da stoppet på Gangåsvatnet (der thomasnb2 fikk en DNF), Stokkhaugen Bedehus og Hundså bru som alle er cacher jeg har besøkt tidligere i år. Så min første ble derfor Søvatnet. Skjønt, denne hadde jeg ikke full kontroll på, siden jeg sa til gutta at jeg hadde logget denne mens vi var på vei bort. Men i det vi ankommer gz skjønner jeg at her har jeg ikke vært før. Så da kunne jeg jo bli med i loggingen på denne.

Mere snø 🙁

Jeg har sett at det ligger en cache ved navn Crashed plane her ute, men jeg har regnet den for å være en cache man må gå til, så den har liksom aldri blitt gitt noe mer oppmerksomhet fra min side. I dag ble det en drive-in. En del snø i området gjorde at vi ikke var sikker på om vi klarte å finne cachen, men etter en del kaving og roting i snøen, så fant vi boksen, og kunne markere denne som funnet også.

Ikke noe fly her 🙂

Så var turen kommet til den cachen jeg trodde vi var på vei til tidligere, nemlig E39 – utsikt over Vasslivatnet. Og siden jeg hadde den fra før, så ble det et greit funn for de tre andre selv om snøen lå såpass høyt her at bilen til magneos fikk vasket understellet sitt 😀 Deretter ble det mye kjøring. Ingen cacher på veldig stort område. Faktisk så stort område at det ble til at vi la ut en cache her ute bare for å ikke kjede oss. dermed ble Her var det ensomt utplassert med pre-signert logg, slik at vi ikke var nødt til å ta turen ut hit igjen 😀

Ikke så mye å se her

Etter å ha latt de andre logge Tisse i kryss var det klart for leting etter en ensom cache. NorthWest #21 by ½Z har vært uten besøk i over 1,5 år, så det var på tide å gjøre et forsøk på den nå. Vi kom til et fint område der det ikke var så mye som kunne skjule cachen. Så det tok ikke så alt for lang tid før denne var funnet. En cache-beholder som omtrent ikke så brukt ut en gang 😀 Det anbefales å ta turen innom denne altså.

En flott foss

Deretter ble det et kort stopp ved Wackre Holla for å finne denne også. Et veldig greit funn på en søndag i alle fall. For nå var neste mål Bærdalsbugen. Dette er den eneste cachen som ligger i sektor 13-14 i challengen 360° av Norge som ikke krever ferge å komme til for oss. Så den var et mål for dagen i dag. Vi parkerte fint i veikanten, og tok turen inn mot cachen. Vi hadde lest beskrivelsen, og brukte den, selv om vi klarte å gå feil på første forsøk da. Det endte med litt knall og fall for Munkeli, men han holdt ut. Deretter fant vi rett vei ned til vannet, for så å oppleve at det begynte å hagle i det vi skulle opp igjen mot cachen. Men beholderen ble funnet, og denne sektoren er nå sikret også 😀

Vannet var litt urolig 🙂

Nå tok vi turen innom Ven Camping for 3 cacher her. Men vi endte opp med DNF på både Ven Marina 1 og Ven Marina 2 slik at det kun var Ven Camping TB og GC Hotell som fikk vår signatur. Men det var jo en stor boks, så da fikk vi være fornøyd med det da 🙂

Nå begynte det å nærme seg eventet, men vi stoppet ved de to veinære cachene Knubben Rundt #19 og Julegaven til nedlov før vi kom til parkeringen for eventet.  Siden Månedsevent – April CITO skulle rydde søppel, så forventet jeg mye rusk og rask her, men det var det ikke. Så da ble det mer tid til prat og til å gå rundt på området der. For det var laget en quiz der vi skulle rundt på forskjellige poster for å finne spørsmål. Ikke alle var noe jeg har svar på, og noen ble litt vel «gjett hva jeg tenker» for min del. Men jeg fikk sett området da, samtidig som Selnesbugen ble logget også. Den ble jo publisert i forkant av dette eventet.

Hmmm, kan man ha event på en slik plass da?

Underveis i eventet hadde mystery-cachen Tyttebær? blitt løst, og når eventet var over fant vi ut at vi skulle hoppe over de tradisjonelle cachene på veien hjem, og forsøke på en FTF her. Vi kjørte så langt inn som magneos kunne, og gikk de siste meterne opp til gz. Og det så lovende ut, ingen spor i området. Og etter et par minutter fikk jeg plukket fram boksen, og vi kunne konstatere at loggen fortsatt var tom. Dermed ble det plutselig en ny FTF på meg 🙂

Nå var det på tide å kjøre hjemover. Turen hadde tatt ca 9 timer, vi kjørte 185 kilometer, jeg fikk 15 funn og 4 DNF underveis. Og nok en tur med flott turfølge var ferdig 🙂

Slik ble dagens tur til slutt 🙂