Stikkord: Ensomme cacher (Side 1 av 2)

På leit etter en engel

Nå startet jo dette døgnet med å raskt plukke med seg Slädene kyrka. Vi var jo på vei tilbake fra å ha hørt at FAD ikke skulle være FAD i 2020, og hadde rukket å passere midnatt før vi kom inn til denne kirken her. Det ble et raskt funn av selve cachen, heldigvis. For det var sludd i lufta nå. Og selv om cachen var våt, så klart vi å signere i loggen slik at vi kunne komme oss tilbake til hytta for litt søvn.

Dette var planlagt å være en dag vi skulle logge noen flere kommuner. Og som vanlig var jo denne planen laget på Cachetur.no. I følge den skulle alle fem, dollsi, gaw75, magneos, Snilja og undertegnede være ute av hytta klokka 08.00. Ikke helt en ukristelig tid, men tidlig nok på en søndag morgen det. Men vi skulle jo rekke litt før vi satte kursen sørover også. Og jaggu var vi flinke også.

Vi var tidligere ute enn planlagt til og med, så etter å ha kjørt en liten bit i litt grått vær, så var vi framme ved startpunktet til Tun Chirp litt tidligere enn forventet. Her måtte jeg ta turen ut for å få inn signalet jeg trengte, for i dag var det magneos som startet å kjøre. Og etter noen små sekunder ute i litt småregn, så hadde jeg de nye koordinatene klare. Og der fant vi jo også cachen, slik at vi kunne signere den allerede før vi hadde planlagt å starte egentlig.

Dagens første favorittpoeng la jeg igjen ved Vänerslingan – Goentorp. Her ble det en del leting før cachen ble funnet på veldig gode koordinater. Og med en så fin løsning, så var det jo ikke tvil heller. Og det var heller ikke mindre tvil da vi kom fram til Lanthandeln. Det vil si, først klarte vi å sjekke litt på feil sted, men heldigvis mente Snilja noe annet enn oss andre, og tok veien til rett plass. Og en slik gjennomført cache fikk naturligvis dagens andre poeng.

Det ble et kjapt funn for å signere S:ta Marie kapell før vi kjørte for å parkere bilen for å gå etter Dynamitarden. På veien inn til første punktet, så vi noe som vi tenkte kunne være cachen, og det stemte jo det. Men vi måtte jo uansett ha med oss noe så vi kom inn til loggen. En liten leterunde, og vi kunne komme oss tilbake til den store boksen vi hadde sett. Og her ble det lagt igjen enda et favorittpoeng fra meg. I det vi hadde lukket igjen cachen, så meldte dollsi seg frivillig til å returnere til de oppgitte koordinatene før vi kjørte videre. Det var visst noe med noe energi som måtte ut ja….

Neste stopp nå var ute ved Läckö, der vi hadde flere cacher på planen. Vi startet med å logge Victoriahuset, før vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom bort til i dag. Her ute møtte vi igjen Heltinnen og thomfre som logget unna den virtuelle Läckö Slott. Det gjorde jo da naturligvis vi også, før vi gikk for å logge Läckö Slottsvandring. Her hadde vi som andre problemer med å komme oss inn i boksen, selv om vi stod her med all den informasjonen som vi trengte.

Nå var kursen satt mot CiTo og event inne i Lidköping igjen, men på veien hadde jeg satt opp delstegene til multien Mot Lidköping 1. Så det ble noen små stopp på veien for å få inn de riktige tallene, og til slutt fant vi jo også loggen. Og deretter ble det klart for After-FAD 2019: Goodbye CITO. Mye folk samlet her, så vi gjorde unna litt avskjeder mens vi ventet på at alt skulle komme i gang. Deretter samlet vi litt søppel, og konkluderte med at vi ikke trengte å delta på eventet etterpå. Så valgte vi oss ut to mystery-cacher vi ville logge unna før vi satte kursen mer sørover, så vi dro innom Twostep og LISCH I-5 Mellandagspyssel 2012. Men så var det noen nye kommuner som skulle få lov til å logges ja.

Vi kjørte ned til Herrljunga kommun og startet med å finne en fin liten beholder ved Fjällastigen start. Vi hadde jo ikke tenkt å ta hele denne stien, så det ble raskt kjørt videre. Inn til Borås kommun og Borgstena Kyrka. En fin kirke var det vi fikk se, og en grei cache å finne også.

Når jeg planlegger turer, så liker jeg jo å se etter cacher med en del favorittpoeng, og da ble det naturligvis også en stopp innom Brygghuset i dag. Dette var en flott cache, men magneos har vært med på noen forskjellige cacher han også, så det gikk fort for oss å finne fram til loggen i denne. 😀

Det var jo tydelig at dette området her har en god utlegger, for også Såget var en fin cache med mange favorittpoeng. Nå hadde flere av oss logget lignende cacher, så vi kunne raskt finne loggen, men det gjør det jo ikke noe mindre bra for det, da. Vi var også innom 7häradsjul 2015-12-21-Mössens Jul som viste seg å være litt preget av tidens tann, men også en fin cache.

I det vi parkerte for å gå til neste cache på planen, så skjedde det noe rart med min gps. Jeg hadde nemlig glemt å skru av chirp på min gps, etter den cachen vi startet denne turen med, og plutselig så kom det opp noen nye koordinater til meg. Det viste seg å være finale-koordinatene til Chirpen, så da gikk vi og logget denne før vi tok turen bort til Holken. Dette var også en fin cache vi fant enkelt og greit.

Når vi skulle inn for å logge Barnens boklåda måtte magneos bli sittende i bilen, da vi ikke fant noen god parkeringsplass. Men strengt tatt sett, så burde vi egentlig ha satt igjen Snilja i stedet tror jeg. For hun var jo nesten ikke til å få fra denne cachen her. Skjønner ikke hvorfor du 😀

Så var det enda en cache på planen med veldig mange favorittpoeng. Dog med en høy vanskelighetsgrad. Så her var vi forberedt på at det ville ta tid å lete. Og det gjorde det ja. Helt klart. Men vi gav oss ikke så lett. Selv om vi begynte å gå tom for plasser å lete. Helt til noen omsider klarte å lokalisere hvor Skalle hållplats hadde gjemt seg. Og da ble det enda et favorittpoeng fra meg 🙂

Under planleggingen av turen, så var det noen cacher som utmerket seg med morsomme ting. Termosen var en av de. Jeg forventet at det enten var en kul beholder eller at jeg skulle få inntrykk av at det var en termos fra bygningen ved siden av. Nå var det en bra beholder, men det var bygningen som gjorde denne plassen mest for meg.

Jeg hadde både store forventninger og ikke helt troen på å kunne finne Soppatorsk 1 / out of fuel 1. Og dessverre ble det også “Out of cache” her. Dagens første DNF må vite. Så da dro vi for å logge Over head under feet. Litt parkeringsproblemer, men vi fant en vei vi kunne gå. Og fant også en liten edderkopp der. I tillegg til selve cachen må vite. Selv om vi brukte en liten stund på å finne den. Men denne var satt på planen for å dekke opp et hull i Jasmer-matrisen for dollsi. Og jeg synes nå den edderkoppen var kul og jeg da. 😀

Så kjørte vi inn og parkerte bilen slik at vi gikk for å logge både Virtual Reward/Stora Torget I Borås og Slits/Diabas i Stadsparken. Særlig ved earth-cachen var det mye kreative bilder som ble tatt. Det er jo slikt som er litt ekstra artig, selv om været ikke helt var på vå side nå.

Neste cache var liksom plassert midt ute i ingen-manns-land mente Gunvor, min bil-gps. Det var liksom ikke måte på hvor mye hun klaget over at vi ikke fulgte hennes rute. For hun hadde ikke noen vei der vi kjørte. Men plutselig var vi kommet fram til parkeringen jeg hadde sett på kartet. Der hoppet magneos ut og gikk strake veien mot Stone Hill omtrent. Cachen skulle jo dekke enda et slikt Jasmer-hull. Og han klarte jo fort å finne cachen. Og kunne konstatere at denne var ensom også. Og på veien tilbake oppdaget han også den brønnen som vi andre hadde sett på veien inn. Han hadde da bare sett på sin gps han 😀

Enda et slikt hull i Jasmer skulle tettes med Bang-e-stone. Her kjørte vi litt forsiktig inn, men i regnværet ble cachen kjapt og greit funnet. Deretter kjørte vi til Svenljunga kommun for å logge RV 27 Flaggor (uppföljaren). Her er jeg rett og slett i tvil om jeg liker løsningen på den, men gaw75 og magneos sørget for at vi ble signert inn i loggen i alle fall.

Så var turen kommet til Tranemo kommun, og først En hyllning till Maiden. Som mangeårig (og mange-hårig) metal-hue, så fanget jo denne min oppmerksomhet under planleggingen. Dessverre viste det seg at vi fikk store problemer med å komme bort til den, da porten vi trodde vi skulle komme oss gjennom, var låst. Så vi måtte kikke litt bortover da. Og der fant vi ut at dersom jeg og magneos holdt oppe gjerdet, så kunne gaw75 komme seg inn til boksen. Så dermed fikk vi logget en kul cache der også, og så sørget vi for at gaw75 kunne komme seg tilbake igjen også 😀

Neste stopp var Sommartorpet, som igjen fikk et favorittpoeng av meg, siden dette var en skikkelig gjennomført og kul cache. Og så logget vi raskt unna Här e`det kört (i alla fall rökt) til stor latter også. Det samme gjorde vi med Fångstgropen bredvid RV27 også, så her gikk det unna 🙂

En cache jeg hadde sett fram til å forsøke å logge var The fallen angel´s treasure. Så turen var egentlig planlagt for å komme hit på riktig tidspunkt. Det ble litt kikking etter punkter fra bilen, og vi holdt på å måtte gi oss allerede der. Men så fikk magneos øye på de igjen, og vi kunne komme oss til neste steg. Her ble det mye leting og mye snakking. Og mye artig. Men dessverre klarte vi ikke å få kommet oss så langt at vi kunne finne nok spor til å finne loggen, men jeg legger igjen en DNF for å se at denne, den vil jeg gjerne gjøre flere forsøk på. 😀

Store cacher, det pleier jeg gjerne å legge inn på planen. Og dermed var også En vanlig julklapp-7Häradsjul 6/12-15 inne på planen. Og etter forrige, var det greit med et raskt funn her. Godt gjennomført var den også. Og siste cache i denne kommunen, viste seg å bli Woecken ä dä. Denne lurte sikkert alle andre på hvorfor jeg hadde satt på planen, for veien inn var våt og litt vrien. Men vi fant cachen lett. Og lurer du på hvorfor, så se den cachebeskrivelsen da. Jeg likte den skikkelig godt 😀

Joda, egentlig skulle jo KLURIG vært siste i kommunen, men uansett hvor mye vi kikket, befølte og tok på her, så ble den ikke tydelig for oss i alle fall. Så jeg må lære meg å ikke sette slike nano’er på planen…

Dagens siste kommune var Ulricehamn kommun. Her startet vi med VCJ Tunnel som også var en av disse Jasmer-cachene, denne gangen til både dollsi og gaw75. Og her hadde magneos stålkontroll på hvor han skulle. Så han gikk rett bort og fikk logget cachen han. Deretter kjørte vi inn og hilste på Bleck-Knallen også, sånn før vi ikke fikk sett stort av hverken Well’s ruin eller Lodrätt 70 – Murums kyrka, selv om vi fant cachene. Det var litt for mørkt og litt regnfullt. Men da var også planen ferdig, og vi kunne kjøre til hytta igjen. Og med 39 funn var ingen sure heller 😀

En samleside for denne turen finner du her.

GC5J4ER

GC5016P

GC4EWH9

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC8DDNW

GC5RPYT

GC2X173

GC2X173

GC2GE39

GC47KTM

GC50DXM

GCK4JF

GC884Y0

GC884Y0

GC487E

GC487E

GC4DG42

GC4FN0H

GCKYR6

Nesten 3 år ensomt event

Nå er det jo blitt en tradisjon å dra på FAD hvert eneste år. FAD er altså det vandrende MEGA-eventet i Sverige. Og dette skulle nå bli den fjerde gangen jeg skulle delta her. Og for andre gang skulle jeg bidra i programmet også. Så ikke bare hadde jeg brukt cachetur.no til å planlegge turen, jeg skulle også snakke om cachetur.no for andre. Men først skulle vi komme oss til Sundsvall som var dagens plass.

I det jeg var ferdig på jobb stod magneos utenfor og ventet på meg. Alle mine saker var lagt inn i bilen til Munkeli allerede i går, og vi kjørte nå opp for å møtes. Og Munkeli hadde også fått med seg thomasnb2 slik at hele KTMM nå var klare. Planene var laget slik at alle skulle få logge alle kommunene vi vet innom, noen justeringer på turen slik at vi kom innom alle kommuner i Jämtland som magneos og Munkeli manglet, et par sektorer i Sverige som jeg ville ha og ellers en del som så artig ut under planleggingen.

Ikke store utsikten

Det ble s langt å kjøre til første cache, da det var Mörsil köpcentrum inne i Åre kommun. Greit å holde seg til planen på slike lange turer er min erfaring. Vel framme ved dette sentrumet, så viste det seg at Munkeli manglet en del cacher på sin gps, blandt annet denne. Neste gang tror jeg at han rett og slett bare får filene fra cachetur.no rett inn på gps jeg. Et kjapt funn ble det i alle fall, og så var det greit å gjennomføre litt handling også. Brød og drikke stod i alle fall på min handleliste, samt litt sukker for å lette kjøreturen 🙂

Hva brukes denne til?

Når man er ute etter nye kommuner, så liker man at det er litt lette cacher også. Og i Berg kommun skulle det naturligvis ikke være annerledes. Ved DROLET var det lett å finne cachen, og den hadde egentlig en veldig artig løsning. Men jeg ble mer opptatt av det som var inne i dette skjulet jeg da. Lurer litt på hva dette var og hva det skal brukes til. Eller hva det har vært brukt til i alle fall. Ikke stort av informasjon å finne, så jeg vet jo egentlig ikke.

En skikkelig kjempe

I det vi parkerer og begynner å gå mot Fallen kung, så skjønner jeg at jeg må lese mer på planene mine på vei inn mot cachene. For her hadde jeg jo allerede fastslått at det var enklest å parkere like ved kirken, mens Olga mente det var enklest å parkert på den andre siden av kirken. Og der vi gikk, så var det veldig klart at jeg hadde rett. Men siden det var lite nedbør, så gikk det greit å ta denne turen. Vi kom bort til en skikkelig konge ja. Et gedigent tre som lå der, godt dekket til av tak til og med. Det burde sikkert ha vært en reklameplakat for dette treet, eller kanskje det er, bare vi som ikke så i mørket?

Litt snø

Det er jo ikke noe å legge skjul på at jeg liker multi-cacher. Så når vi skulle sikre Östersund kommun var førstevalget mitt 18 – Julkalendern 2012 – Födelsedagspyssel. Vi stoppet i veien, da den ikke så ut til å være stort brukt, og kunne finne en liten oppgave som måtte løses. Denne tok vi med oss til bilen, og etter litt felles innsats var de nye koordinatene klare. thomasnb2 fikk sette tilbake delsteg 1, mens Munkeli måtte ta jobben med å finne sluttboksen. Det passet nok hans fingre glimrende 🙂

En liten kikk inn?

Midt inne i skogen står det en sak som kalles Leksaksboden. Vi så den ikke først, men det tok jo ikke så lang tid før vi hadde kommet oss på rett plass heller da. Denne cachen var en godt laget boks, som thomasnb2 hadde det gøy med å vise oss med stor innlevelse. Slike cacher gir litt inspirasjon til noen utlegg.

Kan du se den?

Av og til er det bare å følge en cachesti på vei mot cachen. Og 8 – Julkalender 2015 – NÖDBURKEN hadde en slik sti. Det var overhode ikke tvil om hvor denne kunne finnes, så jeg gikk bare bort og hektet den ned fra kroken jeg. Kunne konstatere at det var kjentfolk som hadde signert denne før oss også. Og med denne cachen hadde de andre sikret seg Bräcke kommun også.

Kunne inneholdt en logg

Så var planen å finne en stor cache ved Bräcke Hembygdsgård/Torpet. Men der gikk det ikke slik vi ville gitt. Det var et flott sted, men uansett hvor mye vi sjekket rundt, så kunne vi ikke finne noen boks her. Vi sjekket både logger og kart, men uansett hvor vi gikk så måtte det til slutt bare bli en DNF her. Kjedelig. Men det må jeg jo si, jeg likte dette området her, så her hadde det kunnet bli igjen et favorittpoeng om vi hadde funnet boksen da.

Så ikke kirken

I og med at jeg alltid får kjeft for å hoppe over kirkecacher på turer, så hadde jeg satt opp Bräcke Kyrka 1 på planen også. Ikke at vi så noen kirke her, men en oversvømt fotballbane kunne vi jo finne. Og naturligvis kunne vi også finne cachen her. Den var mye enklere enn den forrige. Jeg tok en tur inn til kirkegården som jeg kunne se litt fra plassen som cachen var på. Men det var ikke stort å se ved denne kirkegården heller da.

Litt grønt før bare trær

Nå var vi ferdige med Jämtland for denne dagen. Vi var kommet inn i Västernorrland og Ånge kommun. Her hadde jeg satt opp en rask stopp ved Tidernas Väg, og det ble rett og slett et raskt stopp også. Og nok en gang kjentfolk som lå foran oss i løypa. Jeg måtte sende en snap til thomfre og kawlii, og fikk høre at vi nok bare lå 10 minutter bak de i løypa. Vel, det skulle nok bli mer 😀

Man har jo etterhvert gått litt trening i å finne koordinater til slike reverse wherigoer som Gott slut 2017 – Torpshammar Reverse Werigo er. Men så har de begynt å sørge for at man må finne noen tall ved oppgitte koordinater. Da er det best om det er noe artig å se ved disse koordinatene. Det var det ikke ved denne cachen her da. Men det ble en liten field-pussel som måtte til før vi kunne komme oss på rett vei. Med cache-mobilen til magneos burde vi komme oss langt. Og det stemte det altså. Vi kom til rett område, og spredde oss ut som vanlig når vi skulle lete. Og det tok ikke lange tiden før det ble funn av den heller.

Her skulle vi nok ikke inn

Nå ville jeg ha et par sektorer i Sverige som jeg mangler. Først ute var sektor 14 der Nedansjö-Lillström- Stöde 1 var cachen. Og her ble det litt av en runde hit. Vi sjekket en del ting, og så leste vi en del logger. Dermed trodde vi at vi hadde svaret på hvor cachen var. Men å få tak i den var ikke så enkelt. Vi dro fram litt utstyr og litt mer utstyr og improviserte godt. Og trodde vi omsider hadde fått opp beholderen i det dette kun var en type beskyttelse. Dermed måtte vi sjekke mer, og gjøre enda flere forsøk på å få tak i det som vi mente var beholderen. Omsider må vi innse at det ikke går, og forventer enda en DNF i det Munkeli sjekker et helt annet sted og lurer på om vi ikke kan signere den loggen i stedet…

Støtputer?

Den andre sektoren som skulle dekkes var 15. Der lå Gorkyman 15 – Matfors TB Hotell så fint plassert. Eller, det gjorde den på kartet. Ikke så mye bra her ellers. Det ble mye terreng for oss før vi kom oss fram til cachen altså. Og mye torner når den skulle signeres. Men selv uten noen tb kunne jeg være glad for at også den sektoren nå var dekket opp.

Under planleggingen hadde jeg sett på Death becomes her som en multi jeg gjerne ville teste. Og her kan jeg ikke si så mye mer enn at jeg definitivt ikke ble skuffet heller. Dette var en gjennomført cache med veldig riktig bruk av både rekvisitter og terreng. Slike er jo bare rett og slett nødt til å få favoritt-poeng for kreativitet og innsats.

Et ensomt event 🙂

Nå vet vi inne i Sundsvall og her var det en litt ensom cache som vi ville ta. Det er nesten 3 år siden Ett microevent en bit från Sidsjö sist ble logget, og vi ville gjerne ha denne med oss. Oppgaven her er ikke helt slik den skal være på nett, men siden dette ikke var første gang vi logger en slik cache, så klarte vi å få tak i de riktige koordinatene vi. Og så ble det en god del leting. Denne er litt vrien plass å ha koordinater på, så vi måtte lete lenge. Ikke før thomasnb2 egentlig hadde gitt opp, ble det framgang. Han så plutselig en en helt annen plass, og dermed kunne finne cachen. Og dermed hadde vi enda en ensom cache på listen vår. På vei tilbake til bilen logget vi også Det nappar här också siden vi rett og slett passerte den.

Sundsvall by night

Siste cache for dagen var Virtual Reward – Sundsvallsbron. Litt vanskelig å få et godt bilde av Sundsvall så seint på kvelden, men vi fikk nå tatt et bilde i alle fall. Og deretter ble det rett til hotellet for å sjekke inn og forberede seg litt til morgendagen. Og dagens etappe endte med 15 funn og 1 DNF.

Svar på tiltale

Når man først våkner opp på et fergeleie i Nordland, så er det jaggu godt at jeg hadde planlagt å våkne opp der også. For også denne dagen hadde jeg lagt planer for turen på cachetur.no. Og denne planen inneholdt en god del morsomt. I alle fall slik jeg ser det 🙂

Den første fergen gikk klokka 08.15, slik at denne dagen her startet seint i forhold til hva jeg pleier. Jeg havnet naturligvis først på fergen, og måtte kjøre litt rart (slik andre så det i alle fall) for å kunne ta en stopp på det virtuelle punktet for en earthcache som jeg skulle besøke. Deretter ble det ikke så mange kilometer etter fergeleiet at de første fysiske cachene skulle komme. Og den første var What country is it?. Egentlig burde denne cachen ha vært logget mye raskere enn jeg gjorde det. Rett og slett fordi jeg gikk feil vei. Så på den måten gikk jeg en liten tur forbi cachen, før jeg kom meg på rett plass og fikk funnet loggen også.

Et lite stykke unna

Neste mystery på lista mi var Learning something new # 7. Her gikk jeg litt for langt før jeg begynte å tenke litt. Greit å ha tankene med seg når man skal finne cachene også. Så da ble det et greit funn allikevel. Deretter var det på tide med dagens første earthcache. Jeg var innom anbefalt parkering, men fant ut at jeg heller tok turen på en litt annen måte. Men etter litt akrobatikk, så var jeg kommet fram til Vevelstadgranitt EarthCache!. Dermed ble det brukt en del tid til å gå rundt og kikke på denne granitten, for å ha nok informasjon til å kunne besvare denne. Og naturligvis også et par bilder 🙂

Fin utsikt her

Nå kom det noen kjappe funn igjen, i form av Kryssordet # 3 og Kryssordet # 2. Det er jo greit å ikke ta alle cachene i samme rekkefølge som de er utgitt 😀 Det ble også et raskt funn av Sagnet om Helgelandsfjellene, men her måtte jeg ta meg noe bedre tid. For ikke bare var det en beholder som ikke hadde holdt vannet helt ute, det var så vått i området her at lynlåsposen som loggen lå i, den hadde veldig mye vann inni seg. Så mye at jeg ikke kunne signere cachen. Så da ble det en tur inn i bilen, og hente noe papir for å tørke ut beholderen, og så valgte jeg å legge inn en ny logg. Men siden jeg ikke hadde noen ny lynlåspose med meg, så benyttet jeg meg av et Rite-in-rain-ark, og la denne inn i beholderen. Så tok jeg med meg den vannfylte posen slik at den kunne tørkes før jeg sender den til CO 🙂

Ved Learning something new # 10 fikk jeg en telefon som tok litt tid, så jeg valgte å begynne å lete mens jeg snakket. Det resulterte vel i at jeg brukte mye mer tid på letingen enn om jeg hadde lest litt på loggene først. For jeg må innrømme at jeg har et litt annet forhold til atributtet vintersikker enn det som jeg etterhvert leste meg til etter at telefonsamtalen var over….

Da var det nokså befriende å kunne ta et kjapt funn både ved Learning something new # 3 og ved FENCES. Og jeg hadde veldig stor tro på at ting skulle gå min vei i det jeg parkerte ved I am Evil # 2 også. Men det skulle jeg jo få bite i meg da… Altså, selve cachen fant jeg fort, og det var omtrent det som var positivt på en lang stund. For i det jeg skulle starte opp bilen igjen, så ville ikke den være med lengre. Ikke pokker om jeg klarte å få den til å komme seg på veien igjen. Så til slutt måtte jeg ringe etter hjelp. Men siden dette ikke nødvendigvis er verdens navle, så ville det ta lang tid før denne hjelpen kom…

Bygge tårn når man kjeder seg?

Dermed bestemte jeg meg for å ta beina fatt for å utnytte tiden litt. Jeg ville jo få beskjed når hjelpen var på vei, så jeg gikk meg en tur bort til Skuringsstriper på Helgeland!. Dette var en fin plass for å se på berget, og for å tenke litt. Og jeg synes disse spørsmålene var nokså greie å svare på. Så etter å ha kikket litt utover havet, så ville jeg gå litt videre. For jeg kunne lett konstatere at jeg ikke hadde behov for å fortsette på den byggingen av tårnene som noen hadde startet med her ute 🙂

Fristende øy å besøke

Jeg fant ut at jeg ville gjøre et forsøk på å komme meg bort til Andalshatten Batholith også. Så fikk jeg se om det gikk sånn tidsmessig. Etter å ha gått langs veien uten å møte noen som helst, så ville jeg heller ned og gå litt langs vannkanten. Litt mer slitsomt, men jeg fikk se noen flotte områder. Og i det jeg ankommer GZ, og fikk se både utsikten og temaet for denne earthcachen, så var jeg solgt. Denne opplevelsen veide opp for det at bilen ikke startet til og med. Så da var det å bevege seg til de forskjellige veipunktene, og forsøke å finne de svarene jeg skulle ha. Og så gikk jeg opp på veien, og fant ut at jeg måtte legge kursen tilbake mot bilen.

Litt farlig rafting?

Nå var det en tradisjonell cache som lå omtrent i løypa der jeg skulle gå, så naturligvis tok jeg turen innom Lauknes Nord også. Litt humrende etter mine egne tanker om rafting i den lille elva jeg passerte, så ble det litt leting før jeg kunne finne cachen her. Litt usikker på om jeg likte dette, helt fram til at jeg fant cachen. Da skjønte jeg at det mer var meg som hadde vært litt for sikker på hva jeg skulle lete etter, og dermed ikke hadde hatt øynene mine med meg. Så cachen var veldig grei den, egentlig 🙂

Naturen er vakker

Jeg gikk også innom Fricampen og signerte denne, som var et veldig lett funn. Jeg hadde jo planlagt denne når jeg fant ut at jeg skulle prøve den siste earthcachen, så det var rett bort og så videre her. Og vel framme ved bilen fikk jeg omsider melding om at hjelpen var på vei Skjønt, den var enda langt unna. Det var noe med fergetider… Så jeg spiser litt mat og rigger meg til for å hvile litt da det banker på ruten min. Jeg hadde satt opp panseret på bilen, og det var det en turgåer som hadde sett. Hun lurte på om jeg trengte litt hjelp, og plutselig hadde hun ringt etter sin mann som kom kjørende med en litt kraftig bil. Og med noen startkabler, så ville bilen starte igjen den. Så tusen takk til den hjelpsomme familien. Dermed kunne jeg kjøre mot ferga, ringe til veihjelpen og avlyse den, og så stå med motoren i gang mens jeg ventet på fergen også. Så all caching ble avlyst fordi jeg gjerne ville komme meg hjem…

Har haien spist litt?

Nå startet bilen fint etter fergeturen, men jeg tok ikke noen sjanser. Så det ble kjøring for å ta inn litt av det tapte, samt forsøke å rekke ferga som jeg hadde planlagt som dagens siste. Det så jeg også fint ut til å klare. Det var bare det at jeg ikke hadde tenkt på at det kanskje var flere enn meg som skulle ta denne ferga. Så jeg ankommer en liten kø, akkurat i tide til å se at 4 biler foran meg, der ble det stopp for ombordkjøring, og vi ble dirigert over til vente-linje 1 for å vente på neste ferge. Da var det jo god tid til å ta en liten tur bort til Hai-ku-badekar siden jeg jo allikevel måtte stoppe bilen her da. Tok litt feil vei bortover, men det gjorde ikke meg så mye. Kom fram til denne veldig merkelige installasjonen, og kunne konstatere at haien her så ut til å ha begynt å spise litt av kua. Så gikk jeg for å logge cachen også.

Resten av turen gikk helt greit, og når regnet kom var det i alle fall like så greit at jeg ikke skulle stoppe for å cache mer. Dermed kom jeg meg hjem i relativt grei tid, og kunne jo likevel konstatere at jeg hadde 15 funn på dagens lille etappe 😀

Bike in the Park

Like greit å innrømme noe først som sist, er det ikke? Joda, jeg kan fort bli litt hekta på et par ting som ikke er helt rett fram. Ser jeg noe jeg har lyst til å jobbe mot, så gjør jeg fort det. Og slik er det med Challenger også. Og til og med challenger som ikke gir meg noe eget funn…

For noen uker siden, så hørte jeg om en online challenge der alle kan delta. Ok, den har base i USA, og gir sikkert noen premier til de lokale som deltar der, men hvem som helst kan i prinsippet delta. Og disse utfordringene er gradert på en slik måte at det er lett å komme med på de, men du kan velge vanskelighetsgrad selv. Og så deler de ut poeng. Alt dette er jo rett og slett litt uimotståelig da. Og når utfordringene går fra mandag til søndag, så gir det meg et lite spark bak, i alle fall. Organiseringen av denne er det Georgia Geocachers Association som står bak, og det er 3 ulike nivåer hver uke. Og du velger det nivået du vil den ene uka, og kan velge annet uka etter.

Alle disse utfordringene har titler etter sanger, og denne ukas utfordring er Stagefright. Og da snakker vi jo frykten for alle de stegene som en multi kan gi. For å kvalifisere til bronse må du logge nok multier til å dekke 3 steg. For sølv er det 6 steg, mens for gull er kravet 10 steg. Vi snakker ikke at alle stegene må dekkes av 1 multi, det kan godt være 5 multier med 2 steg for å nå opp. Og siden jeg er en av de som liker multier veldig godt, så var det naturlig for meg å strekke meg etter gull-nivået. Men så er problemet at jeg har tatt så mange av multiene i Trondheim, at jeg måtte se litt utenfor for denne oppgaven. Og da falt valget fort på Orkanger.

Siden det skulle være event her i dag, så kunne jo dette kombineres med en liten sykkeltur også. Og da må det litt planlegging til. Jeg laget meg en liten tur på cachetur.no der jeg kunne fått 19 funn om jeg hadde gått inn for det. Så da var det bare å sette sykkelen fast i stativet på bilen, og sette kursen utover etter jobb.

Nei, her var heldigvis ikke cachen

Jeg traff på litt kø på vei ut, men mindre enn jeg hadde trodd. Så jeg følte jeg var veldig innafor i det jeg kommer inn mot E 39 – Norges første OPS-vei og E 39 – Fanget mellom to tunneler. Dette er cacher jeg har passert mange nok ganger nå, og i dag skulle de logges. I det jeg kommer fram til plassen ser jeg at det står en bil der, og lurer på om det er en annen geocacher som er på farten. Men nei, det var bare en som tydeligvis måtte lette litt på trykket. Så dermed gikk jeg alene bort til første cache. Og når jeg kom tilbake til bilen, så var vedkommende borte. Så tok jeg turen bort til den andre cachen, for hvorfor ha den ulogget???

I det jeg kommer inn mot gz kommer det enda en bil inn på parkeringen, og nok en gang var det bare en som måtte lette litt på trykket. Tydelig hva dette området mest brukes til ja. Så etter å ha fått signert den andre cachen, følte jeg ikke særlig for å bli igjen her lengre 🙂

For en rullestol 🙂

En annen cache som jeg har passert (og faktisk også sett litt etter) er Damphuset. Første gangen jeg var her, så ble det en DNF på den. Andre gangen var det alt for vått der til at jeg ville gjøre et forsøk til og med (veldig åpne sko kombinert med mer liten innsjø enn gressplen…) Men hvorfor ikke gjøre et tredje forsøk? Like artig å komme inn til denne plassen, se skiltet om handicap-parkering og rett under den den noe slitne kjerra 😀 Og etter å ha signert loggen, så kunne jeg også kikke litt på de andre tingene som står her. Hadde det jo ikke travelt i dag 🙂

Jeg valgte nå å kjøre bort mot plassen der eventet skulle avholdes, og benytte sykkelen derfra. I strålende sol kunne jeg sykle bort til starten av Orklaparken. Alle delstegene var lagt inn på gps’en slik at jeg skulle kunne manøvrere meg greit rundt på sykkelen også. I tillegg var det jo en del cacher langs den samme løypa, så jeg måtte jo av og på sykkelen noen ganger 🙂

Jeg hadde ikke noe å grille

Ikke så mange meter unna delsteg 1 skulle jeg også innom Zett på makan. Denne cachen har jeg både sett før og sett lignende av før også. Jeg var nesten deltakende på FTF-jakten på denne, selv om jeg da var mange kilometer unna. Så jeg visste jo hva jeg skulle se etter før jeg kom bort til den. Så dermed brukte jeg ikke så veldig lang tid på å lokalisere den. Og etter å ha notert ned svaret på delsteget også, så gikk turen videre.

Ikke alltid man er under brua sånn

Helt bort til Gjølme Bru, dog etter å ha fått med meg informasjonen på delsteg 2 også. Og etter å ha parkert sykkelen var det en liten tur inn under brua. Artig å se denne delen av den også 🙂 Selve boksen fant jeg greit, men den var ikke helt lukket igjen, for lokket ramlet av i det jeg tok den ned. Men loggen var i god stand den, så etter å ha signert den kunne jeg sette den tilbake, ta noen nye bilder og returnere til sykkelen min.

Ikke så mye informasjon 🙂

Heldigvis så går det også en trail av tradisjonelle cacher langs denne elva her, og siden jeg nå skulle utover mot fjorden, så ble det til at Riverside trail #5 ble den første av disse cachene. Skjønte jo fort at sykkelen ikke kunne bli med helt inn til cachen, så det ble å gå inn i skogen, på føttene, med sykkelhjelm på. Og da henger man seg jo fort opp i kvister og slikt ja. Men etter et raskt funn fant jeg samme veien ut igjen, og kunne kikke litt på den enorme mengden med informasjon som hang på info-tavla her 😀

Snart på tide å snu 🙂

Etter å ha fått med meg enda to av delstegene kom jeg meg til Riverside trail #4. Og kort tid etterpå var jeg på sykkelen på vei til Riverside Trail #3 også. Her ble jeg et lite øyeblikk i tvil om noen hadde murt inn cachen, for gps’en hang ikke helt med på hastigheten min 😀 Men så snart jeg hadde kommet meg av sykkelen, så var både gps’en og jeg på samme sted, og jeg kunne innskrive meg i manntallet også her. Og ikke minst benytte meg av anledningen til å kikke litt ned i elva og litt rundt meg også.

Ikke helt sykkelsti nei

Etter enda et delsteg var det plutselig nødvendig å hoppe litt i planene mine. Det var liksom ikke muligheter for å komme meg inn til den neste plassen uten å omtrent parkere sykkelen oppe på panseret på en bil eller to, så da syklet jeg heller litt videre, til jeg kom ut til Riverside trail #1. Ikke at jeg kunne sykle helt fram til denne da, det ble litt vel mye offroad for meg altså. Men jeg fikk nå kravlet meg over steinene og ned på den lille stien som gikk her. Og da ble det ikke så veldig lang tid før cachen ble funnet nei 🙂

Men nå måtte jeg jo tilbake til Riverside trail #2 også da. Og heldigvis, så var de fleste dratt derfra nå, så da kunne jeg parkere sykkelen og raskt komme meg inn under trærne her. Men her brukte jeg kanskje mest tid på selve letingen av en eller annen rar årsak. Men funn ble det, og da var det bare å summere tallene foran bonusen. Og konkludere med at den sikkert ligger fint en annen tur 😛

Dagens framkomstmiddel 🙂

Etter å ha vært innom de to siste delstegene også, så kunne jeg sette gps’en til å peke mot gz for Orklaparken også. Og det var jo omtrent som forventet, den plasseringen der. Og cachen ble lett funnet. Det vil si, jeg fant ut nøyaktig hvor den skulle være, men måtte vente ut ikke mindre enn 2 mugglere som var ute på hundelufting før jeg kunne komme til og få signert loggen. Men dermed var også en god multi logget 🙂

Elva skjulte seg litt 🙂

Nå hadde jeg en del cacher på planen som hadde lavere prioritet, det vil si jeg skulle logge dem om jeg rakk det. Så da syklet jeg avgårde da. Og i det jeg ankommer event-området ser jeg at det allerede er samlet noen der. Jeg hilste litt på, men fant ut at jeg skulle sykle en tur til Orklaparken Fannrem 11 også. Så litt til på sykkelen fikk jeg klare 🙂 Der kom jeg rett på cachen, og kunne enkelt signere den før jeg fant veien tilbake.

Nei, ikke bade

nedlov var vertinne for Månedsevent #17 – Mai «En typisk geocacher» som var månedens siste event for min del. Som vanlig var det godt med oppmøte og timen (og de ekstra minuttene) gikk fort i godt selskap. Og etter at eventet var ferdig, så skulle en del plukke en mystery også. Og det er klart at jeg slengte meg med her også jeg.

Litt mistenkelig 😀

QR? har jeg funnet løsningen på etter mye dytting av hodet mitt. Og når det i tillegg nå var en del hjelp å få med det fysiske også, så kunne jeg jo ikke dra før mitt nick stod i den loggen også. Og med tanke på at dette er en 5 / 5 skal jeg ikke si stort mer heller 🙂 Men det ble en skikkelig artig stund, det kan jeg si. Og i tillegg var den også ensom 😀

Men nå var det på tide å feste sykkelen bak bilen igjen, og komme seg hjemover med til sammen 14 funn på meg i dag. En god ettermiddag i strålende vær altså 🙂

En «ensom» start på turen

I dag var det endelig ferie. Og denne ferien skal jo da benyttes i Danmark. Jeg har jo planlagt min Tour De Denmarkcachetur.no må vite 🙂

Men aller først var det en ensom cache som skulle logges også. Etter å ha sett på ensomme cacher for en god stund siden, så fikk vi løst en mystery. Men siden denne ikke var helt park & grab, så ble den lagt inn i bunken over løste mystery som kan plukkes en eller annen gang. Og i etterkant hadde jeg en liten kikk på denne med ujevne mellomrom. Og nylig var det klart for at den også ble 2 år ensom. Altså at ingen hadde logget denne på 24 måneder. Men nå skulle den til pers.

Vei eller elveleie?

Etter å ha pakket ferdig og nesten blitt ferdig med oppdateringer av gps, ble jeg og bagasjen min hentet av magneos i det som var siste mulighet vi så for å kunne rekke denne turen før jeg måtte være på Værnes. Så kjørte vi til en parkeringsplass i Hommelvika der vi møtte Munkeli som kom i egen bil. Her ble det skifte av litt fottøy før vi tok beina fatt i noen saftige motbakker. Og det ikke helt på rette veier heller. Det var vel mest som et elveleie der vi gikk. Men opp skulle vi.

Noen vi kjenner ville hengt cachen her

Første stopp på veien var Svian Husmannsplass. Det var godt å kunne trekke pusten litt ekstra, og se litt på de nedgrodde restene av gårds-muren som stod her. For selve cachen, den fant vi veldig fort og greit. Det hjelper jo på at det ikke er så veldig mange gjemmesteder på plassen her da 😀 Så etter en liten pause var vi klare for enda litt mer stigning, opp mot dagens første mål.

Naturlig eller bygd?

For TV historie i snart hundre år var sist logget på nett i april 2016, og siden i alle fall jeg samler på slike ensomme cacher, så ville jeg gjerne få denne som en ensom cache på min statistikk også. Og da måtte vi jo slite litt. På veien fram mot gz måtte vi over en del råtten snø, som igjen skjulte en del vann. Så jeg var veldig glad for at jeg hadde på meg støvler på veien opp. Men vi kom oss da greit fram egentlig, og så begynte letingen. Og det tok litt tid. Vi forsøkte både høyt og lavt i et forsøk på å få fram loggen. men det gikk bare ikke. Det var litt mange plasser den kunne være på, tydeligvis. Så dermed gjorde vi også et forsøk på å ringe en tidligere finner, uten at vi helt klarte å bli særlig klokere av den grunn. Men så kunne vi omsider få fram et spoiler-bilde som gjorde at vi klarte å snevre inn søket noe. Nå var de andre veldig nervøse for at jeg ikke skulle rekke flyet mitt, og jeg kjente litt på det selv, men vi måtte bare sjekke det som spoileren gav oss. Og joda, der var den. Så raskt ble loggboka sjekket ut, og vi kunne konstatere at ingen har denne i sin backlogg, i alle fall ikke fra etter april 2016, så vi kunne notere oss for enda en ensom cache.

Og nå ble turen lagt rett ned til bilene igjen. Tanken på å finne flere cacher ble veldig satt til side. Nå hadde jeg et nytt mål 😀

En invitasjon?

Etter å ha kommet meg med flyet, og fått tak i leiebilen som skulle være min trofaste følgesvenn i den neste uken, så satte jeg opp bil-gps’en inn mot Brøndby kommune, og en liten samling med challenge-cacher som jeg hadde satt opp som dagens plan. Jeg skulle bare cache til midnatt. De jeg ikke hadde funnet før den tid, de fikk heller bare være. Rett og slett fordi jeg skulle ha Danmarks eldste cache som mitt første funn på torsdag. Og på planen min på cachetur.no så det ut til at jeg skulle klare å plukke 4 av disse utfordringene innen min egen tidsgrense. Og så vise at jeg har viljestyrke nok til å gå fra cacher på et gitt tidspunkt også 😀

Her var det morsomt

Jeg kjørte egentlig litt langt i forhold til den første jeg hadde på planen min, da jeg så den kunne jeg lukket på veien til den parkeringen jeg hadde sett for meg. Men litt usikker på stedet, og bilen, og trafikken …. Ja så ble det til at jeg kjørte til den parkeringsmuligheten allikevel. Og fant ut at det nå sikkert var like så raskt å gå til første cache som å finne en kjørevei. Dermed gikk jeg ned til Challenge: Event – 2 lande for å finne den første i Danmark på denne turen. Det var litt mer usikkerhet på første cache, da det jo kan være store forskjeller på måten cacher er plassert på i de forskjellige landene. Men etter å ha sett at min gps ikke plasserte meg på nøyaktig nullpunkt enda (litt liten tid til kalibrering kanskje?) så kunne cachen finnes raskt nok den. Og alle de neste challengene har jeg blitt kvalifisert til mer enn en gang, siden det holder med 2 land. Jeg går jo etter de forskjellige cache-typene når jeg er ute på tur 🙂

Noe å henge seg opp i 🙂

Deretter ble det å rusle rolig i nattemørket bortover en litt annen vei inn mot først Challenge: Multi – 2 lande før jeg endte opp med å lyse opp en liten gårdsplass på vei inn i noen busker for å plukke Challenge: Letterbox – 2 lande. Og så enda litt videre til jeg var inn i en liten krok ute ved bilveien og plukket Challenge: Wherigo – 2 lande også. Her var jeg litt i tvil om det ville være et gjerde som sperret meg ute, men cachen var jo på rett side, og jeg klarte å unngå å tråkke i for mye søppel også.

Fikk jeg godt eller dårlig signal?

Nå var det enda litt tid til midnatt, så jeg gikk over veien for å se etter de challenge-cachene som lå på andre siden av veien også. Riktignok ble jeg litt distrahert av en frosk som naturligvis måtte fotograferes, men jeg kom bort til rett område, for så å lete litt mye. Det var mange trær der som passet hintet jeg hadde på min gps, men ingen av de inneholdt en cache. Ved midnatt gikk alarmen på telefonen min også, som skulle fortelle meg at jeg skulle slutte dagens caching. Da så jeg også at cachen veldig nylig var flyttet, så kanskje den var litt unna der jeg lette også? Uansett fant jeg de cachene som stod som godt prioriterte på min liste i alle fall, så da fikk det være at Challenge: Traditionel – 2 lande ble turens første DNF.

Så gikk jeg tilbake til bilen, og kjørte opp til parkeringsplassen jeg hadde sett for meg som nattens lille overnatting også. Og kunne få noen timer med søvn, godt fornøyd med 6 funn i dag, selv om jeg nok helst skulle vært uten den ene DNFen da. Men turen er nå i alle fall startet nå 😀

Planet-jakt i en stjerne

Planet-jakten

Når Groundspeak legger opp til en storstilt kampanje der man skal ut og jakte planeter ved hjelp av å finne cacher, delta på eventer og legge fra seg travel-bugs, så er det klart at man blir litt nysgjerrig på hva som skal til for å komme fram til den siste planeten i rekka. Det vil si Pluto i dette tilfellet. Pluto er planet nummer ni i rekka, og om denne blir nådd, så får man enda et suvenir for å ha gjennomført hele. Et suvenir for hver planet og et for oppdraget vil jo si 10 suvenirer, og det må man jo få med seg 🙂

Nå er jeg så heldig at jeg har både gale venner og gale venner, så det kan bli noen turer av dette. Og etter en liten gjennomgang av kalenderen, så fant jeg ut at også AnetteSt hadde noen ettermiddager ledig allerede første uka. Og hun har en del mangler i sin matrise som vi kunne dekke opp. Og da så jeg mitt snitt til å legge noen planer slik at jeg kunne få litt drahjelp til å få logget noen cacher som den andre gale gjengen min allerede hadde logget 🙂 Så dermed ble det til at jeg kikket litt på kartet og fant fram en stjerne. Det må jo passe i jakten på planetene 😀

En plan som kunne strekke seg over flere dager ble laget på cachetur.no, nær sagt som vanlig, og kveldene ble satt av. Jeg måtte jo naturligvis lokke med mer enn de cachene jeg selv manglet, men bonusen for meg ble en artig tur med kule folk, så derfor så jeg overhode ikke mørkt på antall funn jeg selv ville få nei. Så derfor ble jeg da plukket opp rett etter jobb av AnetteSt med kirf og livgi i bilen fra før. Og vi dro for å hente med oss MeSs8 på vei opp til første cache. Så i det klokka var rundt 16.00, så var vi i gang med å plukke fram logger rundt ved Jonsvannet. Det eneste vi ikke hadde full kontroll på var været. Men vi hadde da klær som passet til det (sånn nesten i alle fall)

Vi startet med et par cacher fra Listig som jeg hadde fra før, og dermed ble det jo noen enkle funn der. Deretter stod det litt treklatring på planen i form av Jonsvannet. Der ble det omtrent litt krangling om hvem som skulle klatre, men den delen kunne de jaggu ha spart seg. For i det livgi kommer fram til treet, så kan hun stå på bakken og logge cachen. Snakk om en enkel T4 😀 Så da må hun vente på å få klatre gitt.

Det ble litt klatring

Etter enda et par «gamle» mysteryer, så kom vi fram til den første jeg skulle få logget, nemlig Noli me tangere. Det vil si, vi ble litt usikre på om vi kom oss helt fram med bilen. Men AnetteSt var ikke helt villig til å gi seg så lett. Så etter å ha overrasket en nabo med en liten snu-operasjon, så ble det til at hun rygget bilen bort mot GZ. Og satset på at det ikke kom noen som skulle forbi oss. Det ble en del leting etter denne, da vi ikke hadde helt et klart punkt for hvor den måtte være. Vi havnet liksom midt mellom flere potensielle steder. Men mens jeg forsøkte å ringe en tidligere finner, så klarte noen med skarpt nok syn å finne ut hvor den var, så da trengte vi bare å sende AnetteSt opp i treet. Og dermed hadde jeg fått dagens første poeng på planetjakten, og sammen med de 15 poengene jeg fikk for eventet i går, så var jeg nå passert Mercur og på vei mot Mars 😀

En nå uløselig mystery (tror jeg i alle fall) skulle nå også damene få logget. WW2 SIS Radiosamband var ikke dagens enkleste å bevege seg inn til. Sporene etter oss så vel ut som noen skadeskutte bjørner på vei inn i dyp snø for å finne hiet vi aldri burde gått ut av. Men dyp snø kunne da ikke hindre et funn, det er bare en ekstra liten utfordring det. Men når jeg ser at de som normalt sett omtrent flyter over snøen, de forsvinner lengre og lengre ned, så vet jeg at det var et stort sjakktrekk å ha på seg en utebukse og støvler i alle fall 😀

Etter enda et raskt funn av en annen cache, så kom vi fram til Prim. Dette skulle ha vært et veldig enkelt funn for damene, men neida. De måtte lete og lete. Faktisk så lenge at en traktor kom for å se hva de drev på med. Det viste seg at det var eieren av døren (og resten av huset også da) som lurte litt på hvorfor kirf og livgi stod der og fjernet den isolasjonen han hadde nylig lagt inn over denne døren. Han fikk en forklaring på dette, og sa seg fornøyd med det. Særlig siden isolasjonen ble lagt tilbake også. Men dermed ble det jo et blått sur-fjes her for de da.

Hvor skal man gå om man ikke skal gå i løypa da?

Da var vi oppe ved Vassdalen skiarena, og etter at den tradisjonelle cachen var funnet fram, og en annen mystery i området var logget, så kunne jeg også få et nytt funn. Summetonen var forsåvidt en helt grei cache å finne den, selv om den hang litt lavere enn jeg hadde sett for meg med tanke på at den skal være snøsikker. Men vi klarte jo å få den fram. Så var neste cache Ikke gå i løypa! Her så jeg i alle fall veldig skeptisk ut til å bare følge pila på gps’en, så da valgte vi ikke å følge henstillingen til cachetittelen, og gikk i stedet i løypa helt til vi kom bort til cachen. Den kunne vi jo se på avstand når vi visste hva vi skulle lete etter og ca hvor den skulle være. Så fikk det heller være at vi fant en annen vei som ikke gjorde at vi gikk så mye i løypa på vei tilbake til bilen igjen 😉

Også et sted å snakke i telefonen….

Min neste nye cache ble Du kommer ikke høyere, unntatt i den andre. Her så vi oss ut en parkering som virket som en grei plass å parkere på, og gikk først over litt løs og våt snø til vi var over i en trase med litt fastere snø. Ikke helt fast, men litt fastere i alle fall. Så da ble det klart at ikke alle klarer å la andre gå i fred heller. Så det endte med at livgi og AnetteSt forsøkte å få den andre ut i snøen. Og begge lyktes med det også. 😀 Etter en god stund med vandring på det litt fastere underlaget, så kom turen til en strekning med ikke helt like god preparering. Det vil si, det er vel en liten overdrivelse å påstå at det i det hele tatt var noe som helst preparering der. Det ble en skikkelig dypsnø-tur. Vi startet friskt på, men en etter en måtte man over i krabbing for i det hele tatt å komme framover. Og fram skulle vi jo. AnetteSt klatret opp for å signere loggen igjen, og så skjedde det som vi spøkte med at kunne skje. Mens hun satt der oppe i treet, ringte megleren for å informere om hvordan dagens visning av huset hun holder på å selge gikk. Så da ble hun sittende der oppe en god stund. For hun svarte naturligvis på den samtalen før hun signerte loggen også 😀

Vi konkluderte med at det var et par cacher vi nå hoppet elegant over, og heller tar de i litt mindre snø. Det fristet ikke like mye å gå etter de nå i dag. Så da ble det noen mer tilnærmet drive-ins på veien videre. Etter noen av de jeg hadde tatt allerede, så kom turen til Trondheim. Her måtte vi virkelig ha gjort inntrykk på passerende biler, for de bildene som ble tatt her, de så ut til å vise noe helt annet enn det som faktisk foregikk. Mye latter under signeringen, og ikke minst når bildene ble delt etterpå 😀

Vi vandrer med fredig mot….

Den siste cachen for meg her oppe ved dette vannet ble Det siste måltid – Listigs matgåte #2. Her har jeg sett denne når jeg har kjørt forbi (på gps’en altså, ikke selve cachen), men aldri klart kunststykket å signere loggen. Men i dag ble det et stopp her. Det vil si, vi stoppet litt unna da. Nokså grei vei til cachen, men det var litt muligheter for krumspring allikevel, så da var det noen som gjorde det. Enkelte har litt for mye energi….. Men vi kom oss fram til det som virket å være en grei plass for å grille noen pølser på 😀

Etter enda en mystery til, så var det på tide å sette kursen et annet sted i kommunen. I går skulle jeg nemlig ha vært en tur ut sammen med magneos og Munkeli for å plukke noen mystery i forbindelse med eventet. Nå ble det ikke noe av den turen, men deler av den skulle vi gjennomføre i kveld. Og dagens første tur-følge var gjerne med på ideen. Jeg kontaktet de to herrene, og fikk beskjed om at de ikke helt var klare for turen enda. Så derfor tok vi en tur innom et par andre plasser på veien over byen. For MeSs8 hadde det nå klart for seg at hun snart skulle runde 2000 funn. Og til den ville hun ha en multi-cache. Så vi forsøkte å samle inn noen cacher til henne nå. Men det ble bare med ett funn. Men det var nå bedre en ingen funn i alle fall.

Det måtte bli en engel på denne turen også

Oppe på en parkeringsplass i Bymarka møtte vi så de nevnte herrene magneos og Munkeli. Førstnevnte hadde iført seg truger for anledningen. Kanskje det hadde vært noe for flere av oss? Men det var det med å få trugene til å passe da. Han klaget litt over hvordan de satt på. Vi fant ut at han kunne gå litt langs veien uten de først. Da oppdaget han hvorfor de ikke føltes så gode også. Og det hadde ikke noe med trugene å gjøre nei……. 😀 Deretter begynte en strevsom tur. Vi skulle nemlig inn til haaki97’s 2. time i kinesisk. Dette er en vanskelig mystery og løse, men den skulle være enkel å finne. Terrenget var bare 1,5 stjerner. Men der var det helt klart noe feil. For etter å ha forsert en brøytekant på drøye meteren, så sank vi kraftig ned på hvert eneste skritt vi tok. Til og med magneos måtte graves fram, med truger på. og AnetteSt hadde omtrent bare hodet over snøen en kort periode. Så her var det slit for loggen. Vi hadde også fått et lite hint over hva vi skulle lete etter, så det ble mye kikking på det som viste seg å være veldig feil plasser. Men det å gi seg var da vel ikke en opsjon når man har brukt så mye tid på å komme seg til gz… Og etter mye klaging og utbrudd kom det forløsende «Fant den!!!» fra livgi langt unna det vi drev på og lette etter. Da var det jaggu godt og konstatere at vi slapp en sur DNF her. OG på vei tilbake mot bilene, så fant vi jaggu et skispor som vi kunne følge. Det var det med lettere vei ut enn inn da…. 😀

Grav deg ned i tide

Vel tilbake til bilene ble det en liten diskusjon om det var nok caching for i dag. Men det var en til som ventet der ute da…. Så er ventetida over har faktisk ventet i over et år på besøk. Og når vi først var her oppe, så var det jo egentlig litt for galt å la den vente så mye lenger også. Vi fant ut at vi kunne se hvor langt vi kunne gå uten å måtte kravle så mye i snøen i alle fall. Og det gikk da forbausende greit. Vi kunne gå og prate uten å forbanne all snøen nå. I alle fall til vi ikke var så veldig langt unna gz. Der ble det litt mer snø kan du si. Vi trodde vi så cachen oppe i et tre, men i det MeSs8 kikker inn i den cache-beholderen, så var det ikke en cache-beholder. Det var en ekte fuglekasse. Hvorfor skal folk holde på med å henge opp slike kasser like ved cacher. Jeg vet ikke hvem som ble mest skremt av fuglen som var inne i den fuglekassa eller MeSs8. Men lyd ble det i alle fall laget. Etter å ha lett litt mer kom vi jo nå fram til den ekte cachen, og kunne konstatere at loggen ikke var signert på over 1 år heller 😀

Det logges mot 2000

Nå var vi ferdige med dagens cacher, men MeSs8 manglet nå bare 2 funn før hun kunne finne en multi som jubileums-cache. Dermed tok jeg sjåfør-ansvar, og fraktet henne ned til havna via 3 cacher der den siste da fikk æren av å bli MeSs8 sitt funn nummer 2000, nemlig WW2 Sonderabteilung Lola, en cache hun har jobbet med over lengre tid. En verdig milepæl det. Så gratulerer MeSs8 😀

Og for meg, så kunne jeg komme meg hjemover, og konstatere at det ble tilsammen 8 funn på meg i dag, hvorav 1 av de var blitt ensom. Og i jakten på planeter, så har jeg nå passert Saturn med mine 135 poeng 😀 Og nevnte jeg at været ikke helt var det beste?

På jakt etter Park & Grab

Søndagen har kommet, og nok en søndags morgen med frokost på Scandic Ålesund som gav mange gode kommentarer, litt sjekking av statistikk og kaffe….. Men uansett hvor trivelig det er å nyte en søndagsfrokost, så skulle vi også i dag gjennom en del kommuner. Planen var laget på cachetur.no slik at vi skulle få med oss både kommuner og noen sektorer på denne dagen også. Vi rekker ikke alt, men vi rekker det vi vil 😀

Etter å ha pakket oss inn i bilen, så styrer vi rett bort fra dagens plan med det samme. Underveis i sluttdelen av planleggingen av denne turen, så fikk jeg opp en liste med uløste mystery som kunne ligge langs ruta vår. Noen så jeg bare raskt på og konstaterte at de fikk bare være, mens andre ble det sett litt nærmere på også. Og på vei mot første ferge, så kom det et par som trigget litt i meg i alle fall. Den første var En liten nøtt. Det er klart, en D5-mystery er ikke alltid så greit å jobbe med, men jeg kom fort inn på noe som jeg trodde kunne gi meg koordinater. Og etter en liten sjekk hos CO visste jeg at veien jeg gikk var den rette. Dermed var det bare litt jobbing før den kunne ligge med korrigerte koordinater på min GPS. Og de andre var ikke uvillige til å ta turen innom her i dag de heller, så da ble det litt leting før vi fant det rette objektet å lete på. Men da hadde vi startet dagens tur med den første ekstra cachen 🙂

Kraftig kost de må strø med her.

Enda litt nærmere fergekaien hadde jeg sett flisnes minievent som jeg oppdaget ikke var logget på nesten 2 år. Det var klart at vi skulle kunne klare å få tak i de koordinatene der, siden vi var 5 i bilen, så da tok vi et lite minievent på de oppgitte koordinatene vi. Litt opplæring og prøving og feiling, så hadde alle koordinatene klare. Så da var det bare å ta et lite stopp innom en annen plass slik at vi kunne få signert loggen også. Og dermed var enda en ensom cache lagt i min liste 🙂 Så da kunne jeg etterpå få lov til å kjøpe meg litt vann før vi dro til ferga.

Alt må sjekkes

Det var litt spenning i bilen om AnetteSt ville begynne å skifte nick igjen, men denne gangen virket det som hun var mer fornøyd med seg selv. Så da kunne vi fokusere på det å komme oss inn til Sykkylven kommune og til det som jeg håpet var enda en DNF jeg kunne fjerne fra kartet, cachen Sykkylven kirke. Jeg kunne greit geleide bilen inn mot rett område, og kunne konstatere at det jeg hadde forventet skulle være her i form av en benk, ikke var å finne. livgi gikk hardt inn for oppgaven om å sjekke under en annen sak, men ikke pokker om det kunne komme fram noen cache på denne plassen. Jeg ble litt irritert, for det så jo akkurat ut som det gjorde forrige gang jeg var her, og det å dra med enda en DNF fristet ikke akkurat. Så jeg bestemte meg for å ta en litt annen vinkling på min leting. Beveget med til et helt annet nivå, og kunne plutselig konstatere at her stod det noe som måtte sjekkes. Litt undersøkelse og jeg stod plutselig med loggen i hånda. Og hintet ville stemme veldig bra det. Jeg signerte cachen og gikk tilbake etter kameraet mitt. For dette skulle jeg ha bilde av. I det jeg skrur på gps’en for å logge funnet viser den 47 meter off…… For å være helt konkret, jeg vet dette ikke er dårlig jobb av CO, det er bare det at objektet som cachen sitter på, det holder seg ikke på plass…..

Fjellet frister litt.

Så skulle vi logge Sykkylvsbrua. Et litt kryptisk hint ble veldig klart i det vi ankommer området, og magneos tar på seg oppgaven med å leke sirkus-artist på denne cachen. Ikke helt uten å sette litt hjertet i halsen på meg, må jeg innrømme. Men cachen ble signert og logget den. Før vi dro videre via både et TB-hotell og en kirkecache i Stranda kommune som jeg hadde fra før. I tillegg kunne de andre også logge en annen cache siden vi hadde litt tid til overs før ferga kom. Ja faktisk hadde vi til og med tid til å fylle drivstoff også. Noe som jeg har hørt er viktig for biler….

Etter fergeturen tok vi turen bort til Liabygda kirke for logge denne også. Men nå kom vi rett inn i kirketiden. Det er derfor kirkecacher på søndager kan gi litt utfordringer ja. Men vi satset på at de hadde mer enn nok med seg selv der inne, og det stemte også det. Jeg tror ikke en eneste person der inne kunne ha merket at vi var i området en gang. Stealth-mode vettu…..

Nå gikk turen gjennom Stordal kommune på 3 cacher som jeg hadde fra før, så det ble ikke så stor spenning for min del. Men her skulle de da forsøke å gjøre en skikkelig P&G ut av loggingen av Stordal kirke, slik at bilen ble manøvrert så tett på at livgi kunne både hente cachen og replassere den fra bilen. Men hun var ikke helt fornøyd med den allikevel, så på neste tur må vi finne en der hun kan henge ut av vinduet etter beina tror jeg.

Klem et tre….

Nå hadde jeg planlagt et veldig langt strekke med kjøring, rett og slett for å komme oss fram innenfor den tidsrammen som var satt. Men slikt blir jo kjedelig. Og når AnetteSt klager over at det ikke er noen klatrecacher på planen, så begynner livgi leting etter slike. Og jaggu, den fant hun i Høyt henger den, gjør du? også. Nå kjørte vi forbi den først, men den måtte sjekkes ut. Dermed ble det snuplass på en rasteplass vi besøkte forrige tur, og så tilbake til en god parkering for denne. Deretter tok vi mange forskjellige veier opp mot cachen, og vel oppe kunne vi konstatere at denne måtte vi ha hjelpemiddel til. Dermed spratt AnetteSt ned til bilen og hentet stige som da ble støttet opp av magneos og torfla. Dermed var det et godt samarbeid som kunne fikse denne. Og vi hadde også en T5 ekstra på dagens tur.

Brua på litt avstand

På vei over Tresfjordbrua skulle vi også ha med oss Brua er åpen! ble det bestemt. Og siden det ikke var så veldig mye trafikk her i dag, så ble det en cacheparkering verdig. Og mye leting på feil plass. Det er noe med enkelte slike hint, du skjønner de ikke før du har funnet cachen. Og det kan vi trygt si var årsaken her også ja. Men etter litt lesing av logger kunne det plutselig slå ned noe veldig selvklart, og noen av oss fikk replassert seg selv på rett nivå. Og da ble cachen også funnet.

Etter enda en cache jeg hadde fra før, så kom turen nå til Vike kirke. Dette er en kirke jeg har vært og lett etter en cache på før, og da ikke funnet den. Og det hadde også AnetteSt og livgi gjort. Og vi var alle tre enige om at den nye plasseringen her var veldig mye enklere enn den DNFen vi hadde fra før. Nå ble jo cachen veldig greit funnet slik at det var mer tid på å replassere den 😀

Fortsatt like bra utsikt i dag.

Siden det å rydde noen DNF har fungert på denne turen, så stoppet vi også på Rasteplassen i dag. Her har jeg lett såpass grundig at jeg til og med grillet middag underveis forrige gang jeg var her. Men ikke pokker om jeg kunne klare å finne cachen da. Men i det AnetteSt plukker den fram, dog etter en del leting i dag også, kunne jeg konstatere at den trolig var der sist også, men at her har hintet spilt meg et veldig stort puss. Hvorfor skal hint forvirre framfor å gjøre leting ok? Men utsikten var like bra i dag da 🙂

En staselig kirke

Ved Voll kyrkje var det enda en gammel DNF som nå var arkivert, men som har blitt erstattet med en ny cache. I dag var det veldig glatt i området her, så det var litt ut som bambi på isen på vei mot cachen. Men vi mente vi måtte vite hvor den var. Og etter litt undersøkelse, så var loggen funnet også her. Godt å få et smilefjes her, selv om det ikke ville vært igjen noe blått sur-fjes allikevel da.

Et imponerende skue

Når vi ikke er så veldig langt unna en av de gamle virtuelle cachene i Norge, så klarte magneos og torfla å ‘mase’ seg til at vi måtte ta en liten avstikker så de fikk logget Trollveggen når vi først var i området. Og man skal jo gjerne være litt snill da, så en liten omvei på en liten mil eller så, det spiller vel ingen rolle. Det er jo alltids et imponerende skue å kikke opp langs denne veggen her uansett. Så får det heller være at jeg vet det er en ny virtuell lenger oppe som vi ikke kunne tenke tanken på å forsøke oss på heller 😀

På vei gjennom Åndalsnes, så begynner vi å diskutere litt mat, noe som resulterer i ikke mindre enn 2 krappe svinger for å få oss inn på rett bensinstasjon. I dag ble det nemlig burger som fristet oss. Og siden det tydeligvis var noen som hadde gjort noe bra borte i Sør-Korea, så var det en rimelig burger vi fikk også 😀

Flagget de for sektoren?

Så var vi kommet til den ene cachen som skulle gi meg noe nytt på denne turen. Midt i Mittet ville nemlig være den ene sektoren som ville være ny for meg. Så her var det ikke rom for å misslykkes. Heldigvis, så kunne vi raskt konstatere at det ble et funn på denne, selv om den kunne henge litt faretruende langt ned sånn i forhold til snømengde. Men når loggen er signert, så klager vi ikke lenger. Nå er derimot sektor 345 også funnet.

En sliten kirke

Nå skulle vi inn i Nesset kommune som var den nest siste nye kommunen på turen. Her ble det først et veldig raskt funn på Raumas ny grense som kanskje skulle ligget i nabo-kommunen? Og deretter et funn på en veldig våt Vistdal kyrkje som kunne vise oss en veldig sliten kirke. Denne kirken kunne nok gjerne ha trengt litt maling for å kunne vise seg fra sin beste side igjen. Vi tømte ut alt vannet vi klarte å få ut av cachebeholderen før vi replasserte den i alle fall.

Flott himmel

Ved 500 var hintet HANGING, så jeg hadde håp om at denne kunne finnes, men her var det rett og slett alt for mye snø i dag. Så da var det innom enda flere cacher jeg allerede hadde logget inn til Sunndal kommune og først Drivabru. Nå hadde det begynt å blåse kraftig, så det var ikke så veldig trivelig å forsøke å finne denne. Og jo lengre det tok uten funn, jo mer blåste det tror jeg. Vi sjekket med en tidligere finner også, men konstaterte at dette fikk bli enda en DNF i statistikken.

Bra med farger på kirken

Da var det bedre å komme til Hov kirke. Til tross for at vi måtte snu for å kunne parkere greit på den, så var dette et veldig greit funn. Men vinden gjorde fortsatt sitt til at vi heller kjørte videre. bort til Norges råeste rasteplass. Vi så naturligvis skiltene og visste at det burde være noe vi kunne ha sett her. Men i nattemørket her, så ble det ikke stort å se. Så da får vi heller komme tilbake for å se på denne plassen i dagslys en gang.

Nå var vi egentlig ferdig med cachingen på turen, men man sitter naturligvis og diskuterer cacher mens vi kjører. Og plutselig hadde vi kommet til Meldal kommune og her var damene de lokalkjente på cachene. Så de stoppet slik at vi gutta kunne logge Meldal TB hotell #IngeborgAR også. Det ble ned på kne, og stille inn låsen for å komme inn til loggboka. Og etter logging, så fikk vi ikke igjen låsen skikkelig. Det er mulig den ikke helt synes kulden er så bra. Men vi hang den på plass så godt vi kunne.

Deretter ble vi kjørt bort til Pumpehuset for å kunne logge denne også. Her fikk magneos æren av å finne loggen, mens jeg forsøkte å få et bilde av snøen som kom i kraftige kast. Og i det vi kjører derfra er dagens caching over. Vi er på Orkanger 3 timer og 20 minutter etter planlagt tid, men hadde fått mange flere cacher enn planlagt, og ikke minst spist middag som ikke var planlagt heller. Så når jeg ble satt av hjemme litt før klokka 22 hadde jeg fått tilsammen 17 funn i dag. Riktig nok 2 nye DNF for de 2 jeg hadde fra før. Men jeg må jo si meg veldig godt fornøyd med disse tallene jeg. Nok en knall tur med KLAMT

Operasjon fjellredning

Ahh, ferie 🙂 Og hvilken god start på den. Men hvorfor denne overskriften?

Det hele begynte for et par uker siden, når innehaveren av en TB gikk inn på Project-GC og la inn et oppdrag om å redde en forlatt TB som har ligget i en cache urørt i litt for lang tid. Denne henvendelsen hadde magneos fått med seg, og på en kveld oppe hos Munkeli la han fram planen om at de to kunne gå inn til denne cachen og hente ut denne TB’en en dag i ferien deres. Vi kikket litt på kartet sammen, og konkluderte med at både TB og cache nesten var ensom, altså at det ikke hadde vært noe bevegelse på omtrent et år. Så da kunne det jo bli aktuelt med en tur når cachen ble ensom. Jeg ymta frampå om at jeg gjerne ble med på tur, men at jeg ikke hadde fri i uka, og dermed ble det til at vi kunne ta denne turen mot helga i stedet.

Jeg bruker ofte cachetur.no for å planlegge turene, og denne var ingen unntak. Jeg fikk laget en tur med de cachene i området som jeg fant aktuelle, og laget en rute på de, slik at vi fikk 17 mulige cacher på turen, og at den ville ta omtrent en hel dag. Utover den siste uken begynte vi å se på mulighetene for at jeg kunne slutte litt tidligere på jobb i dag, og at vi kom oss avgårde klokka 12. Jeg antok at det skulle gå an, så resten av planleggingen tok sikte på dette. Som et ledd i dette tok vi også kontakt med utlegger av de fleste av cachene som vi hadde på planen for å se om det var noen tips til hvordan vi skulle legge opp ruta med tanke på parkering og slikt. Og årsårlia var ikke vanskelig å be i så måte. Vi kunne til og med muligens få skyss ut til en cache vi ikke hadde på planen (båt var nemlig en nødvendighet der) om vi var interessert i det. Men det vi ikke visste var hvor morsomt årsårlia og joinstevik måtte ha hatt det når de besvarte våre meldinger 😀

For plutselig måtte vi kaste omtrent alle våre planer på dunken, da de to fikk publisert en hel trail på 30 cacher i det området vi skulle. Den publiseringen inneholdt noen bonus-cacher som krevde at vi tok cachene i mer rekkefølge enn vi hadde planlagt en rute, så dermed måtte vi bestemme oss for om vi skulle følge vår egen plan helt og ta cacher på returen som en bonus, eller om vi skulle følge løypa for å få med oss bonus-tall. Vi valgte dermed det siste; det er litt kjipt å ha gått ned en kilometer fra fjellet for å vite at du har passert en cache langs veien som blir en litt irriterende flekk på kartet 😀

Joda, noe overvann var det nok 😀

Det var litt usikkerhet på om jeg kom meg avgårde i rett tid, men heldigvis så gikk alt i boks, så klokka 12.00 var jeg på vei ut i ferie og inn i bilen til magneos. Etter en rask stopp hjemme slik at jeg fikk med meg den ferdigpakkede sekken min var vi innom Munkeli og hentet han før vi kjørte så langt vi kom. Dog etter et lite stopp på en bensinstasjon for å betale bompenger og at jeg fikk feriens første is 🙂 Men ellers var det rett fram til en parkeringsplass som ikke var så veldig stor, men vi fikk satt igjen bilen uten at vi parkerte inn noen i alle fall. Der måtte vi bytte litt skotøy før vi var klare for turen. Vi startet i flott solskinn og med stor optimisme. Første cache ble funnet uten noe problemer i det hele tatt, og klokka var nå 13.48 i det jeg trykket funnet på gps’en.

Hopp og sprett over demningen

Deretter var det bare å begynne å gå langs denne trailen da. Litt vått terreng var det, men det hadde vi jo også forventet. Men vi skulle ikke ha samme tempo som det vi hadde sett at IfKnut hadde hatt i går når han tok FTF på alle 30 i alle fall. Vi skulle nyte litt av utsikten på turen også. Og framme ved cache #2 begynte vi å huske på bonus-tallene igjen. Vi funderte en del på om det hadde vært tall i den første også, og enden på visa ble at Munkeli tok turen tilbake til den første for å finne det. Temmelig unødvendig skulle det vise seg, for som det står i beskrivelsen på bonus-cachene, alle tall står to ganger 😀 Men siden vi ikke hadde fått med oss den biten, så ble det litt venting på oss to andre mens Munkeli fikk teste utholdenhet og akrobatikk litt.

Litt strand litt fra vann

I tillegg til Rensfjelltrailen tok vi også en avstikker bort til Samsjøen 6 – Langs stranda på vår vei. Det var jo egentlig den første cachen vi hadde hatt på vår plan, men ble nå dagens funn nummer 5. Så vi klaget ikke akkurat. Det var jo også både en fin strand vi så vidt var innom, og noe strand-lignende sand som lå litt lenger unna, selv om den var litt bestrødd med kongler.

Fin formasjon av sopp

Deretter fortsatte vi på Rensfjelltrailen med #5. Det gikk over noen myrer og i veldig lite tørt terreng på denne tiden. Men uansett, fine plasser å se på, og når jeg oppdager noen små sopp midt ute i den våte mosen, så må jeg stoppe og ta noen bilder jeg da. Det får ikke hjelpe om de andre ble stående og riste litt på hodet av meg 😀

På veien så vi jo også noen fine furuer, som jeg personlig er litt glad for at utlegger ikke brukte på denne trailen her 😀

En muggler?

Vi hadde jo fått med oss at det kunne være et rikt dyreliv her på denne trailen, og i tillegg til de insektene som tydeligvis holdt til her, så traff vi på den første av de som kunne fotograferes mellom Rensfjelltrail #7 og #8. Etter loggingen av #7 oppdaget vi nemlig en frosk ikke langt unna cachen. Og den satt såpass stille at det var mulig å få tatt et fint bilde av den også.

Fin utsikt ved maten

Deretter bar det over noen provisoriske bruer som gikk over noe rennende vann mens vi gikk for å finne et sted for å ta en liten matbit. Og ved Rensfjelltrail #10 fant vi et greit sted å sitte noen minutter. Fin utsikt mens vi spiste litt mat og møtte noen som hadde vært oppe på fjellet allerede. Jaja, ikke alle kan dra ut så tidlig på dagen 🙂

Han var blitt fuktig i panna gitt 😀

Videre oppover og innover gikk det, til vi hadde logget Rensfjelltrail #12. Da så vi på tallene til bonus-cachen, og konkluderte med at den kunne vi ta på returen. Så hadde vi noe å se fram til da også 🙂 Dermed gikk det plutselig både fort ned og deretter bratt oppover igjen til vi kunne finne #14 i serien. Da ble det til og med så mye bakker at Munkeli ble svett av det, så naturligvis måtte det foreviges så han ikke lenger kan påstå at han er så unik 😀

Sitter stille

Deretter gikk det en del opp igjen, for så å gå nedover igjen også. Det var liksom ikke en helt rett og slak vei oppover dette. Og til tider var det også enda mer fuktig i bakken. Til og med så fuktig at det begynte å komme noen treplanker som var satt sammen til broer over de verste partiene. Underveis måtte vi stoppe opp og ta noen hvilepauser også. Og rett og slett lytte til naturen. Diverse fugler lagde lyder også, nemlig. Og med magneos som guide fikk vi vite litt om hvilke fugler det var også. Og på stoppet mellom #16 og #17 oppdaget Munkeli noen fugler som ble sittende i et par tre litt unna. De satt lenge og temmelig stille også. Magneos mente det var lavskriker, og jeg har ikke noe å motsi han på det for. Jeg fikk heldigvis tatt noen bilder av de der de satt 🙂

En liten tur-varde

Etter litt måtte vi få i oss litt mer mat, så det ble en liten rast. Og siden det begynte å komme noen regndråper ble det påkledning av en jakke på meg, mens Munkeli trengte å få på seg fullt vinterutstyr. Enkelte er litt mer frossen enn andre 🙂 Men vi fant ut at vi skulle ta en til mens vi så hvor langt opp vi ville gå. Så dermed ble det både innom #19 og Samsjøen 18 – Dametur. Sistnevnte cache ble det riktignok en del mer leting etter, men ikke så alt for mye mer da. Men det var nok den vanskeligste å lete etter på turen.

Det var mange flate steiner som lå her 😀

Oppe ved Rensfjelltrail #20 måtte vi ta nok en liten rådslagning om vi skulle gå videre. Regnet gav seg ikke, men vi ville ikke gi oss helt enda. Oppe ved #21 kunne vi se at det var lysning bak oss, men det hjalp jo ikke oss. Vi passerte en nydelig dam i regnværet, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg å kunne sitte der og slappe av litt. Men videre? Jo det måtte vi 🙂 Vi kom oss opp til #23 før vi måtte ta en liten matbit til, og der hadde krampa kommet og tatt tak i foten til magneos. Og da ble det en kort rådslagning der vi bestemte oss for å avbryte redningsoppdraget, og heller komme oss ned helskinnet. Jeg innrømmer at jeg gjerne hadde fortsatt videre, men som vanlig liker jeg bedre turer sammen med andre, så det var helt enstemmig at vi tok fatt på veien nedover igjen. Da var klokka blitt 17:56, og vi hadde brukt litt over 4 timer på veien opp hit. Og mottoet ble: Det er ingen skam å snu, for vi har ikke noe å grave oss ned med 😀

Spiller de ball her?

Turen nedover gikk i et fortsatt greit tempo, og etter en liten time fant vi ut at vi skulle ta oss en liten tur inn mot Samsjøen 5 – Øvre Balltjern. Vi tok derfor av stien og dro gjennom myra ned mot dette tjernet. Der fant vi en liten grillplass, en cache og mye insekter. Så vi orket ikke bli her så veldig lenge.

Hytta

Nå skulle vi legge veien inn til Årsårlia, hytta til dagens utleggere. Og på veien dit kunne vi omsider gå innom Rensfjelltrail #13 Bonuscache som vi jo hadde hoppet over på veien opp. Litt virring rundt inntil jeg kunne opplyse om at det i cachebeskrivelsen stod at vi lette etter en fuglekasse. Da kunne magneos fortelle at han fant den med det samme. Slikt liker jeg 🙂 Og så gikk turen bort til den nevnte hytta der vi kunne legge fra oss sekkene før vi gikk for å logge Samsjøen 10 – Åsårlia.

På vei opp i treet

Nå kunne vi ta oss en god pause på terrassen mens vi ventet på at utleggerne skulle komme på hytta si for helgen. Vi ble invitert inn til litt sedvanlig cacheprat, og tiden omtrent fløy i det gode selskapet. Men alt må ta slutt en gang, så vi måtte begynne å komme oss hjemover. Heldigvis fikk vi tilbud om skyss over vannet. Dermed tok vi også turen innom Samsjøen 14 – Furua på vei mot båten slik at jeg kunne klatre litt opp i en fin furu før vi forlot stedet.

En redningsvest når man er på sjøen

På vei over Samsjøen kjørte joinstevik oss innom Langholmen slik at vi kunne få logget denne også. Dermed ble det også logget en cache iført redningsvest på denne turen. Mon tro om det finnes egne challenger for forskjellig nødvendig bekledning på en cachetur? Morsom tanke, men det lar seg nok ikke gjøre å få en slik publisert. Men da er det klart at denne turen hadde stor variasjon både i terreng, i vær og i bekledning 😀

En stille plass

Etter å ha kommet over vannet, og dermed spart oss for en god time gåing, ble det en grei kjøretur hjemover. Vi stoppet dog først på Håen, og kunne se litt utover en liten elv, og deretter på Det e på Ler det skjer siden magneos hadde hatt en DNF på denne tidligere. Det ble mye latter når han oppdaget cachen, sånn sett i forhold til forrige gang han hadde lett etter den. Nå fikk den også 2 nye nick på plass, og vi kunne avslutte turen med for meg 31 funn og ingen DNF. En utrolig fin tur var dermed over i det jeg var hjemme litt over midnatt.

Ferien er i gang 😀

Jula er vel ferdig…

Jeg husker enda hvor mye jeg sleit for å komme i mål med en adventscache tilbake i 2013. Og jeg var ikke den eneste som sleit med den heller. Vi var flere som opptil flere ganger mente den aktuelle cachen var uløselig siden jula kom og ingen klarte å få has på den. Selv når CO begynte å nevne den, så var svaret fra meg: arkivere den kanskje? 😀 Men tiden gikk, noen fikk FTF på den, og den gikk litt lenger bak i hjernebarken. Ikke alt for langt bak, men langt nok til at den ikke irriterte lenger. Men etter å ha fått den modnet og alt det der, så hadde jeg nå koordinatene klare, og jeg så at den var på vei til å bli en ensom cache. Så dagens tur var klar for lenge siden, jeg skulle nemlig få omgjort denne til et smilefjes nå.

Etter å ha fortalt de andre om mine planer for dagen, så ville magneos være med på en tur, forutsatt at vi tok noen flere cacher på turen. Og det er jo ikke meg i mot, må vite. Så etter jobb ble det buss ned til byen for å bli plukket opp langs gata, og deretter begi oss ut til Jonsvannet for dagens opplevelser. Været var upåklagelig, eller nesten litt for varmt. Men det skal man vel ikke klage på, har jeg hørt.

Dagens første stopp ble mystery’en En stein i en skog på et nes i et vatn i Trondheim som vi har kjørt forbi mange ganger denne vinteren. Men siden den ikke er vintersikker, så har det aldri blitt noe stopp her. Men i dag var det på tide å sjekke løsningen på den. Vi parkerte på angitt plass, og fikk en liten rusletur inn i naturen langs gode stier, selv om det var tendenser til vått underlag til tider. Vel framme ved steinen kunne vi konstatere en god utsikt og en stein som vi kunne bruke som bord under loggingen av cachen 😀

Stille og rolig på en slik fredags ettermiddag.

Ikke så langt unna ligger det en cache i serien Miljøgeocache  også, nemlig nummer 4. Så denne var det da greit å kunne ta turen til innom i samme slengen. En grei parkering og litt skogs-sti til vi var framme. Jeg så en plass der jeg trodde cachen var, men der tok jeg feil gitt. I mellomtiden gikk magneos rett bort til cachens gjemmested (feigt, han så på gps’en sin han…) og kunne fort plukke den fram. Og til den fortsatt gode utsikten, så kunne vi signere oss inn i loggen før vi returnerte til bilen.

Det gir litt ro og se utover slik

Videre på vei rundt vannet lå det en mystery i kategorien 5/5 som nylig var blitt løst. Ikke at jeg har bidratt stort til akkurat denne cachen, men det betydde at vi kunne sjekke tilstanden på den. Og etter en liten tur ut fra bilen kunne vi se rett opp i et tre, og finne ut at der oppe, der hang det jaggu en cache gitt. Nå er bilen til magneos godt utstyrt på slike turer, så en liten tur fram og tilbake på den, så kunne vi prøve å komme oss opp til loggen. Og i dag var det magneos som begynte forsøket. Og det ble ikke bare med forsøket heller. Men så var det problemet med å holde kontroll på alt som trengs å ha kontroll på da…… Ned kom først lokket på cacheboksen, før loggen også kom. Dermed kunne jeg signere en 5/5 stående på bakken, før jeg måtte klatre opp til magneos med loggen igjen. Så da fikk jeg en tur opp i treet jeg også, og ikke bare en tur på en Endeløs landevei 😀

Neste stopp på programmet var enda en i serien Miljøgeocache, denne gangen nummer 14. Vi parkerte greit, men tok som sedvanlig feil rute inn mot cachen. Terreng 1,5 ble plutselig mer terreng 2,5. Og etter litt bushing og undring på hvor vi var på vei, og noen fine plasser der cachen kunne vært gjemt, og så plutselig var vi på mer rett terreng-nivå. Da var cachen enkel å finne også, og vi kunne se litt på bekken som gikk ved siden av også. Alltid like fint å få med seg slike opplevelser også 🙂

Hey, det var vann her jo….

Nå var turen kommet til Jul13-05 Ei lita førjulsoppgåve ok67 #82. Det var i dag 1 år siden forrige gang denne ble besøkt, og nå skulle den til pers. Til tross for litt terreng og litt natur, så var det nesten rett på denne nå. Det hjalp jo på at magneos var med i gruppa som var forrige finner da 🙂 Men fram til den skulle jeg, det var ikke snakk om noen DNF på denne nei. Og funn ble det 😀 Jeg fikk signert loggen og konstatert at jeg skulle tilbake til bilen også. Så da var det bare å begi seg i vei. For utsikten var det ikke noe særlig å si om på dette besøket i alle fall 😀

Utsikten manglet jo.

Når vi startet dagens tur, så hadde magneos et forslag om at vi skulle ta turen innom Under stein som ble publisert i går. Jeg hadde nesten ikke noe valg, for der hadde han allerede en logg klar for den. Så enda en cache som ikke hadde DNF som en opsjon 😀 Vi parkerte i grei avstand til cachen og gikk til vi oppdaget steinen. Joda, det det var så selv vi klarte å se den 😀 Men så var det å finne loggen da. I henhold til cachenavn og attributter var det klart hvor vi måtte lete. Men å komme seg dit da? Det var enklere tenkt enn gjort. Men joda, tilslutt kunne jeg få fingrene på cachen og kunne logge den også. Ikke like rein som da jeg startet leitinga, men hva gjør vel det?

Hva med å passe på skiltets velstand?

Turen sammen med magneos var nå over, og jeg kom meg hjem til litt mat før neste etappe. Det skulle jo være et event ute ved Værnes i dag, og siden Munkeli skulle ha med seg både Idketchup og thomasnb2 utover, så var det plass til meg også. Så klokka kvart over ti var jeg nok en gang ut av huset. Man har da ikke behov for å sitte inne hele tiden 😀 Jeg ble plukket opp av nevnte sjåfør før vi via en rask opp-plukking av de to siste kom oss ut til eventet. Litt spørsmål om parkering, men den løste vi ved at noen kjøpte seg en is, slik at vi kunne stå på bensinstasjonen. Og som vanlig gikk klokka fort når mange cachere er samlet, så plutselig var klokka nærmere midnatt når vi var på vei hjem. Og vi som har en lang dag i morra også 😀

Men her gikk det da ikke noe tog…

Dagen i dag endte derfor med 7 funn for min del. Godt fornøyd med denne ettermiddagen, med andre ord 🙂

En ensom bonus, og noen til

Dagens kommuner

I en liten stund har jeg sett på at en bonus-cache i serien Høybyen i Malvik nærmet seg å bli ensom. Deler av denne trailen har jeg tatt for flere år siden, og deler har blitt arkivert uten at jeg har rukket å ta den. Og noen få ligger igjen også. Men når to av de som jeg har logget nå ble meldt klare for arkivering av eier, så ville jeg gjerne kunne logge den bonus-cachen også. Så jeg begynte et lite forsøk på å skaffe meg alle de tallene jeg trengte. Og etterhvert som tallene kom inn, så ble det sendt ut forespørsel til magneos, Munkeli og thomasnb2 om å ta denne samme dag som den ble ensom. Og de var med på tanken 🙂

Vi avtalte å møtes på parkeringsplassen for del to av denne trailen klokka 16.00 for å ha et par timer å gå på. I strålende sol hadde jeg lovt bort is til Junior_Korsgat og Dan-Man K på veien, men vi fant ikke den isen de ville ha, så den fikk vi ta etterpå. Så på den måten var vi på parkeringsplassen litt før avtalt tid også. Og like etterpå kom også Munkeli kjørende. I en bil som hadde veldig varme hjul…

Ettersom vi ikke hadde logget en tradisjonell cache ikke så langt unna parkeringen enda, så fant vi ut at vi skulle starte med å gå til Cachen i fjellet. Kanskje ville vi klare å få et funn før de to siste kom også? Vel ikke helt. Det er helt klart litt vanskelige forhold for gps’en inne ved dette fjellet, Så vi gikk etter hintet, så det ble en del leting etter den. Helt til vi var alle seks på plass. Da kunne thomasnb2 raskt plukke den fra bakken og vi kunne signere dagens første funn.

En hvitveis midt i kaoset av grener

Ved å se på gps’ene kunne vi se at det var en cache litt lenger unna også. Tre av oss mente vi måtte lenger opp for å ta Utsikt mot Vika, mens sistemann mente vi kunne ta den fra den høyden vi var på. Han var faktisk så bestemt på dette at han bare gikk. Så da var vi andre nødt til å følge etter da. Og dermed bar det gjennom kratt, gjerde og enda mer natur. Til det gikk mer rett oppover. Da slo en del gener inn, slik at noen gikk lett opp mens andre tok det mer med ro. Men når cachen var funnet kunne vi alle nyte utsikten, og være glad for at thomasnb2 insisterte på å plukke denne også.

Flott utsikt fra litt nedenfor cachen

Så var det tilbake til bilene for å lette litt på bekledningen til enkelte før vi begynte turen oppover. For opp skulle det gå nå. Det hadde vi klart for oss. Vi lurte et kort øyeblikk på om det gikk an å kjøre opp, men den feil-oppfatningen fikk vi raskt korrigert. Selv ikke doningen til magneos burde prøve på denne veien.

Ikke parkering nei, men å sette søppel, det er annet….

Så da var det å gå opp til første cache da. Høybyen #10, I bakhold ved Kongens slott FL-026 var første mål på turen. Og her kom vi til et fint område. Både selve demningen og omgivelsene var spennende for både store og små her. Og selv om cachen var litt off i henhold til våre koordinater, så stemmer nok hintet veldig bra.

Flott struktur i den steinen.

Deretter var turen kommet til Høybyen #13, Finalen FL-029. Jepp, man tar finalen underveis når det er den som er hovedmålet for turen 🙂 Vi hadde utregnede koordinater på denne før turen, slik at vi visste i hvilket område vi skulle lete. Men som vanlig tok vi litt forskjellig vei mot målet da. Så vi kom vel fra 3 forskjellige kanter. Av og til er det veldig lurt når det er snakk om mystery-cacher. Men det tok ikke så mange sekundene før Dan-Man K hadde sett cachen. Så da kunne vi konstatere at den var ensom, og at vi fikk en geo-coin vi kunne oppdage også 😀

Fine blomster

Vi kunne jo ikke la være å fullføre denne trailen heller da, så vi måtte jo litt videre opp. Og jo lengre opp vi kom, jo flere flekker hadde snø. Og snø, det betyr snøball-krig for enkelte. Så joda, noen hadde det veldig gøy. Mens vi andre gikk greit opp til Høybyen #11, På vei mot endestasjonen FL-027. Denne ble det litt leting etter, før Junior_Korsgat fant den på en helt annen høyde enn forventet. Etter signering forsøkte vi å få den på en mer riktig plassering da.

Deretter var det klart for siste cache på turen, nemlig Høybyen #12, Hestmarkdammen FL-028. Denne dammen var et flott sted å stoppe ved, med både fin natur, noen benker, en turkasse og en demning å balansere på. Så egentlig var det litt synd at dagens sjokolade ble spist rett ved selve cachen enn at den ble tatt fram ved dammen. Men uansett var det et flott sted å oppleve.

Flott utsikt over dammen

Deretter gikk turen ned i litt varierende tempo. Dan-Man K klarte nemlig ikke å la være å fortsette snøball-krigen, med det resultat at han måtte løpe fort ned for ikke å få noen represalier 😀 Vel nede på parkeringsplassen skulle Munkeli dra hjem, mens vi andre skulle til en bensinstasjon for litt is.

I det mesteparten av isen var spist ble det oppdaget at VIKHAMMERLØKKA FRILUFTSOMRÅDE var blitt publisert for ikke så lenge siden, og etter kort rådslagning ble det til en liten FTF-jakt. Bilene kjørte nok i litt forskjellig tempo til målet, men vi kom fram uten at noen andre hadde rukket å finne cachen, så dermed ble det nok en cache på lista over de vi har vært først på.

Du ser langt fra denne plassen her i godt vær

Så ble det litt småprating mens Junior_Korsgat utforsket svaberget litt. Plutselig litt for mye, for vi måtte få gutten hjem til tørk etter å ha tømt støvlene for vann. Men alt i alt var det en flott turdag i strålende vær og med godt turfølge 🙂

Dagens kjørerute 🙂

« Eldre innlegg