Stikkord: Event (side 1 av 3)

Sjark for hurtigbåt

Etter å ha sovet greit for en natts skyld, så var vi tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på Cachetur.no hadde et par tidspunkt som bare måtte følges. Vi skulle nemlig ut på båten til Krøttøya i dag. De cachene i HåloGeoTour som ligger der ute, var dagens store mål. Men siden det var litt få cacher, og rutetidene sa at vi hadde god tid, så hadde jeg satt opp et lite event her ute også. Og hvilken lykke det var, det visste jeg ikke da i alle fall.

Men i rett tid på morgenen, så var vi klar om bord på hurtigbåten som skulle ta oss ut til øya. Og det viste seg nokså fort at vi ikke var de eneste geocacherne som var på båten. Vi hørte noen snakke på et annet bord, så etter en stund gikk jeg nå over til det bordet, og gav meg til kjenne som cacher. Fikk en god prat med de, og som en bonus kunne vi da signere noen cacher i rask rekkefølge også. For meg var de jo lette å finne, siden de lå der rett foran meg. Men kanskje litt vel tett i henhold til reglementet. Men om jeg tok ut koordinatene mens jeg signerte Boksen, s-anjas første utlegg, Gåte 22, Meløyvær, Gåte 23, Gåte 24, Gåte 25 og Gåte 26, så var de sikkert over 161 meter fra hverandre på det tidspunktet jeg signerte de. At de fortsatt var med båten sammen med oss, det kunne jo ikke jeg noe for 😀

Etter at vi hadde kommet oss av båten, så skulle s-anja og Kaja1969 rundt på slike el-mopeder. Det stod to slike og ventet på de på kaia i alle fall. Mens gaw75, LA2MV og magneos tok føttene fatt sammen med meg på turen rundt. Vi skulle starte og slutte på samme plass, så vi begynte å gå mot HGT 38: Odin som var første cache på programmet. På veien ble vi først klar over en ørn som satt og kikket på oss oppe fra fjellknausen litt over veien, før de to nevnte mopedistene kom kjørende etter oss. Det var ikke all verdens fart på de, men tydeligvis veldig moro. Vi gikk forbi noen cacher på veien ut til den første da, vel vitende om at vi skulle samme vei tilbake igjen. Vi passerte både noen flotte badestrender og en del fugler og blomster, helt til vi greit kunne signere oss inn i loggboka.

Nå skulle vi litt mer opp i høyden, for neste cache var Kystfort – Meløyvær fort: Kommandobunker Delta. Vi hadde ikke helt stier på vårt kart, men det var gode stier å gå omtrent helt opp til toppen av denne bunkeren. Og vi funderte litt høylydt om hvordan det hadde vært å skulle bo og jobbe her ute. Og fikk samtidig tatt oss litt vann og litt næring før vi gikk videre.

Nå hadde vi jo veldig så god tid fram til eventet, så her brøt vi fint av planen som var laget, og gikk videre utover til neste øy. Der ute fantes det jo flere cacher, som jeg ikke hadde vært helt sikker på om vi kunne rekke, men nå måtte vi jo se hvordan denne øya var. Så vi gikk først til Tørrskodd. På veien hit ble vi passert nok en gang av disse el-mopedistene, men vi kom oss nå fram til denne brua og fikk funnet cachen. Og da måtte vi nok en gang ta en liten pust i bakken. Det tar på å gå, selv om det er temmelig lett terreng.

Nå måtte vi velge litt vei i et kryss, så da valgte vi den som det gikk oppover til først, nemlig Kystfort – Meløyvær fort: Kanon B. Her drev en fugl på med litt stup-dykking mot oss, men den kom ikke så nærme at den var noen fare. Så vi logget cachen og gikk rolig ned igjen, og over til Fortsatt tørrskodd. Her var det lettere terreng, selv om vi jo måtte litt ut i terrenget før vi kunne finne boksen.

Nå hadde vi enda veldig god tid, så det fantes et par til her ute som var mulig å ta. Det var greit å bevege seg til Å NEI, IKKE ENDA EN DER UTE… først. Her gikk vi godt inn i en liten sti, før det ble litt terreng for å komme seg til selve cachen. Så jeg satte i alle fall igjen sekken min nede ved stien, og kunne gå opp litt uten bagasje. Ikke at det var så høyt, men deilig allikevel. Litt leting ble det etter denne, og etter signering, så kunne vi ha gått en rettere vei tilbake da. Men jeg måtte nå ned og hente sekken igjen jeg.

Når vi nå passerte et lite utested som ikke hadde åpent, så satt det to el-mopedister her også. Så vi valgte å ta en kaffepause ved disse bordene. Sånn mens vi kunne prate litt med de også. Trivelig liten seanse det. Men vi skulle videre til Vår første, som nesten ble vel strabasiøs på veien. Jeg er ikke sikker på om veien vi valgte var den beste, men jeg fikk et par kule bilder av noen svømmende fugler som plaster på såret. For etter at vi hadde funnet cachen, så fant vi også en litt bedre vei.

Nå satte vi kursen litt tilbake mot kaia, men ikke helt uten et par cacher da. Vi gikk først inn til Pub’en på Meløyvær som skulle vise seg å være en litt utfordrende cache å logge. Men dog hadde vi mye latter underveis, det må sies. All ære til magneos og gaw75 som tok jobben med å få loggen signert, kanskje til tross for de dårlige rådene vi andre gav 😀

Så skulle de 2 siste i HåloGeoTour her ute også logges. Vi startet med HGT 36: Valhalla Letterboks som var en veldig grei kasse å finne. Vi sørget samtidig for at vi kunne slappe av litt på terrassen som var her. Deretter logget vi unna HGT 37: Vikinggraver før vi konkluderte med at vi sikkert kunne ha logget de to resterende her ute, men at vi rett og slett ikke orket i dag. Så vi gikk ned til kaia, og møtte igjen de to mopedistene som nå skulle være deltaker på eventet. Det ble mye prat før selve eventet startet.

Så litt underveis i HåloGeoTour-tur – Krøttøya ble det også signert i loggen til Velkommen til Krøttøya mens jeg ringte for å sikre anløpet for hurtigbåten på tur tilbake til Harstad. For det var det sagt vi måtte gjøre. Men der traff jeg på noe litt uventet gitt… For beskjeden fra reiseselskapet var som følger: Det kan vi dessverre ikke gjøre. Dere får vente til neste båt kommer klokka 09.00 i morgen! Jeg trodde ikke mine egne ører, og spurte om det var slik at de ikke kunne kjøre. Jada, mannskapet på båten var værfaste i Oslo gitt.

Jeg gikk inn til de andre, og fortalte hva som hadde skjedd. De trodde jeg spøkte, så Kaja1969 tok også telefonen til de. Og fikk samme svar. Så der satt vi inne i et lite venterom, med et par trebenker, ikke noe vann, ikke noe toalett og ikke noe sovepose. Og samtidig kom det også et ektepar som skulle være med båten. Da fikk vi høre både noen velvalgte gloser på lokalspråket, og et par driftige damer som satte i sving alle mulige krefter. For de ville jo heller ikke være igjen på øya. Så i løpet av en liten halvtime hadde vi plutselig skyss med bil fra kaia, og tilbake til puben. Der stod det en sjark som da skulle ta oss over til Bjarkøy. Og der var det noen biler som skulle ta oss med videre til Harstad. Vi kom oss nå med på denne sjarken, en litt kald fornøyelse. Og samtidig ville han vise fram litt ekstra. Så vi fikk en liten runde forbi et fugleberg som var et flott skue. En artig avslutning på mange måter, selv om det hadde vært varmere å være på en hurtigbåt. Men denne turen vil jeg i alle fall huske.

Når vi kom tilbake til bilen vår, så konkluderte vi med at vi ikke helt hadde lyst til å starte på med den delen av planen vi hadde for resten av dagen, så da utsatte vi den til i morgen. Og jeg endte opp med 20 funn ute på Krøttøy i dag.

Resten av disse dagene på denne turen vil du finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur.

GC8A6YQ – Boksen

GC8A6YF – s-anjas første utlegg

GC80ZJN – HGT 38: Odin

GC80ZJN – HGT 38: Odin

GC80ZJN – HGT 38: Odin

GC80ZJN – HGT 38: Odin

GC80ZJN – HGT 38: Odin

GC4JRMY – Kystfort – Meløyvær fort: Kommandobunker Delta

GC4MP19 – Tørrskodd

GC63VGE – Kystfort – Meløyvær fort: Kanon B

GC6RXNY – Fortsatt tørrskodd

GC6RXNY – Fortsatt tørrskodd

GC6RXNY – Fortsatt tørrskodd

GC75K4P – Å NEI, IKKE ENDA EN DER UTE…

GC75K4P – Å NEI, IKKE ENDA EN DER UTE…

GC7X37R – Vår første

GC6MXQ6 – Pub’en på Meløyvær

GC898YM – HåloGeoTour-tur – Krøttøya

GC898YM – HåloGeoTour-tur – Krøttøya

GC898YM – HåloGeoTour-tur – Krøttøya

GC898YM – HåloGeoTour-tur – Krøttøya

Midt på sommeren

Nok en gang var det veldig klart at det ble en lengre dag på jobben enn jeg hadde gjort regning for. Jeg hadde nemlig laget meg en tur på Cachetur.no der avreise var satt til 17.00. Men på det tidspunktet var jeg enda på jobben jeg. Så når jeg kom meg hjem, og fikk pakket sammen alt jeg ikke rakk å pakke i går, da var klokken så mange at jeg måtte vurdere hva jeg kunne rekke. Jeg måtte til og med sørge for litt strøm i bilen for Gunvor. Så jeg satte egentlig kursen rett ut mot dagens hovedmål. Men så var det noe som gjorde at jeg ville se litt på de cache jeg hadde på planen når jeg fikk tenkt meg om da.

Så dermed ble Gunvor instruert i å ta meg fram til R.I.P. som var første cache på planen. Litt småregn og litt vått i trærne burde da ikke stoppe meg egentlig. Jeg parkerte nå oppe i veien og gikk ned til rett område. Ikke akkurat vanskelig å leke litt Hamlet før jeg skulle signere loggen da, men da gikk det litt feil. Den toppa på beholderen forsvant som et prosjektil, og dermed holdt ikke loggen seg på plass. Så da var det best å ta den med meg videre.

En fin utsikt

Etter at jeg ikke klarte å svinge av rett, ble det en liten omvei til jeg kom meg fram til Svorkmyran. Flott utsikt og et fint sted var det. Men du som jeg foret knotten her. Det var nesten vanskelig å stå stille mens jeg signerte loggen her. Så det ble ikke til at jeg ble stående for å nyte utsikten i alle fall. Det var rett og slett best å få satt cachen på plass omtrent i spranget tilbake til bilen.

Camping-livet

Jeg hadde med meg litt søppel inn til Cito Svorkbygda, så hadde i alle fall jeg gjort mitt for å rydde litt. Greit det når man kommer litt seint inn. Fikk overlevert loggen som ramlet ut til rett CO og satt fra meg en jerrykanne som en liten suvenir for samme person. Deretter ble det kaffe og litt mat og testing av litt utstyr som ikke helt fungerte som det skulle. Men litt sosialt ble det også til jeg gikk ut for å ta natta i teltet, med 3 funn i dag. Og det var et funn mer enn jeg hadde satt som målsetting for dagen 😀

Loggboka

Etter en kort natt våknet jeg tidlig i teltet. Men en del regn innimellom, var det ikke noe stress med å komme seg ut, så jeg tok tiden til hjelp og gjorde en masse jobb. Og hørte på alle de som kom og gikk omkring. Etter det første cache-slippet var det på tide å møte verden igjen, så jeg kom meg ut. Og var deltaker på Midtsommer i Svorkbygda gjennom hele dagen. Mye prat og et par forelesninger ble det tid til. Særlig når man ikke jager etter slike bokstaver når nye cacher kommer ut, og det gjorde det jo i dag.

Etter at eventet var ferdig, konkluderte jeg med at en natt holdt, og pakket sammen under kyndig tilstedeværelse fra mengder med knott. Da var det greit med bare det ene funnet i dag. Og greit å komme seg hjem for å henge telt og banner til tørk.

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Litt soss?

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Kult hus

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Under brua

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Historie

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

Kul postkasse

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Skille på bikuber

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Kul kirke

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Ladestasjon

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. SÅ kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Phineas og Pherb var hvor?

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Utsikt her

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

Stakkars fugl

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

Eventplassen

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Forsvarsverk

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Skikkelig feiring

Så skulle turen gå inn gjennom et par nye fylker i Sveits. Nok en plan laget på Cachetur.no ble plukket fram, og tidsskjema ble stilt inn. Dette var i alle fall ikke dagen til å ende på villspor. Men vi startet jo inne i Frankrike må vite 🙂

En voktende engel

Vi startet opp i Vosges med litt styr for å finne de riktige koordinatene til In memoriam. Dette var en rundkjøring med statuer og minnesmerker både i rundkjøringen, og rundt den. Så vi gikk nå fram og tilbake litt før vi hadde klart å få et troverdig sluttpunkt. Og heldigvis klarte vi å finne boksen der vi til slutt trodde den skulle være, så vi startet dagen med et funn i alle fall. 🙂

Insekter…

Ved vannet der vi skulle se på et informasjonsskilt for La roche du lac, var det veldig mange. Noen joggere var det, og de joggerne var det lett å skille på hvem som var erfaren i området og hvem som ikke var det. For det som tok mest oppmerksomhet for meg var de flyvende som var her. Enorme mengder med insekter i stor fart rundt dette vannet. Det var nesten vanskelig å puste uten at det svirret noen inn i munn eller nese. Så her ble oppgaven fotografert fort, og det var best å komme seg inn i bilen uten at noen av de fulgte med inn…

Stille start

Det var rolig ved enden av sjøen i det vi parkerte på nedsiden av LA LETTERBOX DU PERE NOEL. Noen folk drev på med litt ro-trening ute på sjøen her, men vi skulle opp i skogen vi. Stien var ikke så bratt, det var bare den siste delen som var litt kronglete. Men det ble funn av en flott dekorert cache som belønning for strevet 🙂

Sikter

Litt kjøring inne i nesten tettbygd strøk, var ruten inn mot neste stopp. Her kunne vi finne både Un filon de Bussangite og Les Migmatites du Fossard. Det ble jo til å lese litt på skilt, men naturligvis konstatere at de måtte oversettes. Så igjen ble det tatt bilder for hjelp under besvarelsen. I det vi kommer tilbake mot bilen ser jeg to ekorn som herjer litt rundt. Det ene drar fort opp i et tre, og finner seg en kongle. Og kastet den kongla med mot den andre. Deretter finner den enda en kongle, og sitter og sikter til det ekornet er borte. Så forsvinner også kasteren, og alt er stille igjen. En kort og dramatisk stund i det ene ekornets liv i alle fall 🙂

Påskeøya?

Av og til er det veldig merkelig hvor man finner cacher. Som oftest er earthcacher av den enkle sorten å finne fram til. Det var forsåvidt Les Xénolithes des Moaï de Granite – FR/EN også. Men den lå jo midt i en rundkjøring. Og ikke nok med det, i denne rundkjøringen stod det så mange statuer som minnet om Påskeøya, at man kunne ledd høyt av mindre. Nå skulle vi over på denne rundkjøringen, og studere ikke mindre enn 4 av disse hodene. Så det ble å sikte seg inn når trafikken tilsa det, og komme seg fort over. Det ble noen rare blikk igjen, men vi så nå etter feil og fossiler vi. Når jeg glemte å ta bilde ute på rundkjøringen, så gikk jeg ikke tilbake for det altså. Det fikk holde med et med noen av hodene i bakgrunnen 🙂

Kom til meg

Vi klarte å finne en fin parkering ved Remiremont : Les Fontaines, for å gå litt gjennom denne plassen. Mange fine fontener kunne vi se på her. Og det finnes helt klart mange ting som man kan lage oppgaver om. Til slutt hadde vi et sett koordinater som vi gikk bort til, men der var det veldig lite vi kunne sjekke som ville inneholde loggen. Vi gjorde et forsøk på det vi kunne tenke oss, men etter en stund ble det bare å melde en DNF for å komme oss videre.

Fargerikt

Inne i Haute-Saône hadde vi flere cacher på planen. Men den multien vi skulle starte med var det vanskelig å finne både noen av punktene på, og ikke minst svarene på de plassene vi fant. Så da gikk vi heller i gang med Alteration gréseuse som ikke var en veldig lett oppgave. Vi gjorde nå så godt som vi kunne i alle fall. Og på samme område var også Les eaux de Luxeuil som vi da samlet inn det vi kunne av informasjon til samtidig 🙂

Mer utsikt

Dagens siste franske kommune var Doubs. Her var vi inne ved en liten park. Det var en god parkering like ved starten av Géocacheurs en herbe #4: Le parc des Miches. Nå tok vi hver vår vei ned, jeg og Snilja, vi har forskjellige preferanser på stivalg. Men vi fikk nå telt det som skulle telles, og sjekket det som skulle sjekkes på alle fire plassene. Og fikk et sluttpunkt som passet godt inn. Det fant vi også loggen, så dette var en grei multi ja.

Bra med uteområde

Overgangen inn til Sveits og District de Porrentruy gikk som vanlig veldig greit. I det vi stoppet ved starten på A combien d’heures de Berne? Cornol ser vi en del høner som går rundt på et jorde på andre siden. Jeg blir litt opptatt med de, og glemmer litt når jeg er ute etter info på delsteg 1. Det medfører at jeg må ut for å hente neste del av info for å gå tilbake til bilen og regne ut hvor vi skal. Og da var det greit å gå ut av bilen en tredje gang for å gå det lille stykket bort til plassen det vi fant loggen enkelt og greit. Jeg likte måten denne multien var satt sammen på. Og dermed var også fylket Jura logget.

Kul kirke da

Det er ikke alltid så lett å få funnet de riktige cachene når man planlegger en tur for å dekke opp forskjellige fylker. I alle fall ikke når man ikke skal plukke noen tradisjonelle på turen. Så i Solothurn endte vi opp inne i Bezirk Thierstein på jakt etter 28. um d’Rütti. Her skjønte vi ikke stort av de oppgitte parkeringskoordinatene når vi så hvor langt unna det første punktet vi var, så vi kjørte heller for å se hvor vi kunne parkere bilen. Vi kom oss til delsteg i, og der fant vi det vi lette etter. Og sakte men sikkert kjørte vi løypa som CO mente vi burde gå. På et punkt mente vi at vi så logoen til geocaching på en boks, og Snilja gikk for å logge den. I det hun kom nærmere ble det klart at det ikke var boksen, men de som satt i den hagen der kunne fortelle oss hvor vi egentlig skulle. Og de var så overrasket at det gikk ann å cache ved hjelp av bil, også 😀

Det diskuteres mye

Så klarte jeg å komme forsent til mitt eget event – The non-traditional easter 2019 – Muttenz – gitt. Jeg hadde ikke sett nøye nok på Olga, så hun tok meg med opp til et område der det var en earthcache som skulle hoppes over. Fint område da, men en liten omvei ble det jo. VI skulle egentlig bare rett til Bezirk Arlesheim i Basel-Landschaft vi. Men jeg klarte å finne en rask parkering så det var ikke så mye jeg ble forsinket. Og vel framme, var det mange samlet allerede. Fikk noen nye tips til cacher i området, og flere gode samtaler underveis. Og når jeg måtte dra videre, så var det flere som ble sittende igjen slik at dette eventet var vellykket. Og ikke minst morsomt at jeg fikk en påskehare med på veien 🙂

Geoff Tate

Nå var det slutt på cachingen for i dag. Neste stopp var legendariske Z7, en verkstedhall som er omgjort til konsertlokale. Med så lite endring som mulig. Så her var det å stå på asfalt og se skinnene etter maskinene i veggene. Og med støymåler godt synlig. Og her skulle jeg da feire sammen med Tobias Sammet’s Avantasia. Og for en feiring. For meg var denne konserten rett og slett fantastisk og en reise i gode opplevelser. Så umulig å trekke ut noen få ting som var bedre enn det andre også. Så du kan trygt si jeg var lykkelig i det jeg kom tilbake til bilen og klokken omtrent passerte midnatt. Dermed hadde jeg fått 12 funn og 1 DNF på dagens etappe.

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Et sent event

Første etappe på årets påsketur skulle bli en kort en. Som vanlig var den planlagt ved hjelp av Cachetur.no, men med avreise fra Trondheim etter jobb var det ikke håp om mange funn i dag.

Jeg var jo ladet opp jo

På første flytur kunne jeg faktisk ha ladet opp telefonen min om jeg hadde hatt behov for det, men da var alle enheter fulle av strøm. Så med Avantasia på ørene var det bare å ta tiden til hjelp. Fram kom jeg. Og etter å ha kommet meg til Frankfurt og fått med meg bagasjen denne gangen, så gikk turen til Avis for å hente ut bilen for turen. Og etter å ha fått nøklene og mange formaninger om viktigheten av å ha gps i bilen (han ville jeg skulle kjøpe det nemlig), fant jeg Snilja sittende klar. Dermed kunne turen begynne.

Skrevet i sand?

Etter å ha montert opp Olga og gjort klart for grei lading av det som måtte ha strøm, ble kursen satt mot Thorge -Schwanheimer Dünenlandschaft/Dunelandscape. Mot er vel det rette ordet her, for flere av de veiene som ble foreslått av Olga var det umulig å komme fram på. Men omsider kom vi nå til den planlagte parkeringen, og kunne gå inn mot cachen. Veldig greit å gå på dette underlaget, og vi gjorde nå vårt til å besvare disse spørsmålene. Og det å gå ute når det nærmer seg midnatt i april. Og bare gå i t-skjorte er jo litt kult da.

Venter på deltakere

Det ble litt sirkling etter en vei vi ikke kunne kjøre på allikevel når vi kom frem til plassen der The non-traditional easter 2019 – Kelsterbach skulle være. Så da ble det parkert bil, og heller rigget opp til et lite event. Det kom nå etterhvert et ektepar som deltok, så det ble en trivelig halvtime ut av det. Men de skulle hjem, så vi kjørte litt videre.

Planen var å stoppe på en rasteplass, men den var litt full, og jeg følte at jeg kunne kjøre litt lengre. Dermed fortsatte vi litt innover i natta. Men det skulle jeg sikkert ikke ha gjort. For Olga fant ut at hun ville dirigerte meg ned mot en nedlagt (?) ferge, og ikke langs motorveien som jeg hadde planlagt. Men det oppdaget jeg ikke i mørket. Så plutselig var veien stengt, og vi måtte kjøre delvis tilbake for å komme på rett spor igjen. Og i det jeg tenkte at jeg nå hadde kontroll igjen, fant jeg ut at det var best å ta kvelden. Vi hadde passert midnatt for lenge siden, så det hadde uansett blitt med de 2 funnene på turens første etappe 🙂

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Feiring i Leksvik

Når det blir suvenirer tilgjengelig for å logge cacher, da er det mange som våkner til live. Vi er også en av de, og nå hadde magneos laget en liten plan på Cachetur.no som skulle ta oss ut til et event på et sted vi har vært før. Men det finnes jo mange cacher ute på Fosen vi ikke har besøkt enda. Og vi var i dette tilfellet ingunntv, magneos og Munkeli. Ja, og meg da.

Der var det litt utsikt

Klokka 09.00 skulle vi ta ferga over, og etter et par vedlikeholds-besøk på mine cacher, så var vi framme på kaia i god tid. Noen måtte ha svele ombord, mens jeg kjente at jeg ikke trengte det. Det fikk holde med litt medbrakt kaffe Og rett etter at vi hadde kommet over til Rørvik startet innsamlingen av cacher. Den første var langs sjø’n #2 – utsikt te by’n?. Vel, jeg hadde ikke så veldig mye utsikt til byen fra der jeg så cachen, men det ble nå et greit funn i alle fall. 🙂

Stilfull

Har vi kjørt feil vei? Det var spørsmålet fra Munkeli i det vi kom til Stranda kirke. Vi har jo tross alt tenkt å dra til den delen av landet der Stranda kommune ligger, litt senere i år. Men heldigvis var det en på denne planen også. Så da hadde vi kjørt rett vei da. Det gikk kjapt å komme seg fram til den muren som skulle gjennomsøkes, og da ble det et greit funn også. Og enda noen bilder av en kirke ble tatt 🙂

Fint laget

Det hender seg temmelig ofte at jeg tar feil veivalg inn mot en cache. Det er vel slik det skal være det. Og det klarte jeg også å gjøre inn mot Munkstigen. Ikke at det gjorde så veldig mye, annet enn en liten balanse-øvelse da. Det var mer prinsippet som nok en gang slo til 🙂 Kanskje jeg en gang skal gå opp denne stigen også, men det var i alle fall ikke i dag, det er sikkert.

Veldig vår

Ikke alle cacher er helt drive-in nei. Skognesset klarte vi først å kjøre forbi siden vi ikke så noen vei, men etter å ha snudd bilen kunne vi parkere greit og så gå litt langs en vei og litt i skogen. Deler av denne skogen var full av torner, så vi valgte litt forskjellige veier ned. Jeg tok den som gikk rett ned, og kunne gå langs stranda bort til området. Men det ble fortsatt litt blod ut av det ja. Så kom jeg heller ikke helt fram til cachen før den var funnet. Jaja, det får jo gå det da 😀

Det er klart at Rasteplassen på Ambornesset er en flott opparbeidet plass. Vi kjørte så langt inn mot cachen som vi kunne omtrent, og etter en rask sjekk av denne muren, så hadde vi jo funnet cachen. ingunntv fikk æren av å sette den på plass igjen. Og i mellomtiden snudde magneos bilen og plasserte den enda nærmere cachen. Til ingunntv sin store overraskelse 😀

Kort tunnel

I det vi kjører mot Tunneln, driver Munkeli og lurer på dette med tunneler. For han har ikke sett noen tunnel her ute. Men i det vi parkerer bilen ser vi jo rett inn i den. Så den finnes helt klart. Ut av bilen, og flere av oss sjekker de mest innlysende plassene. Uten noe funn, for ingen av oss sjekker gps… Når jeg så på den, og gikk mot gz, så var det jo ett veldig enkelt funn da. Greit å følge litt med kanskje 😀

Fin foss

Jeg tror kanskje at Utsikt mot Trondheim burde ha skiftet navn, for jeg så ikke så mye av byen her. Men etter raskt å ha sjekket to plasser, hadde jeg signert loggen, og deretter kunne jeg heller se mot en foss som var litt unna. Den var et mye bedre syn enn å se etter byen i mine øyne da. Natur er klart å foretrekke framfor en by, omtrent uansett 🙂

Ved Frivilligveien Fartskontroll burde det være temmelig innlysende hvor cachen skulle være, men uansett hvor mye vi sjekket, så dukket det ikke opp noen logg her. Selv utvidelse av området var nytteløst. Så til slutt meldt vi en DNF for å komme oss videre.

Slitt bauta

Av og til står det noen steiner langs veikanten som du aldri tar deg tid til å stoppe ved. Gunhildsteinen er en slik stein. Men i dag var den lagt inn på planen. Så da kunne vi jo se litt på den, samtidig med at vi sjekket etter cachen. Det ble noen steiner som ble snudd i forsøket på å finne den, og til slutt gav jeg litt opp og ville se litt på steinen igjen. Da fant jeg også cachen, liggende på bakken litt unna. Det var nok ikke der den skulle være. Men vi kunne da i alle fall signere loggen og sette den tilbake slik at den ikke bare ble borte med det samme.

I området ved Vikingegraver kunne jeg ikke akkurat se så mye som lignet på graver, men det lå nå veldig mange steiner og små humper i området i alle fall. Men vi trengte jo ikke å se etter så mye graver heller, da denne cachen ble kjapt funnet.

Litt snø igjen her

Det må sies, Munkeli snakket mye om hvor teit det var med hodelykter på høylys dag, og det å skulle ta en refleksløype i solskinn. Men denne var da ensom! Og både jeg og magneos hadde lest logger nok til å vite hva vi skulle være klar over. Og etter en liten stund kunne vi finne igjen sporet, og fulgte det til loggen på Flash lite også. Den var fortsatt ensom, så dermed kunne den legges inn i lista mi over ensomme cacher 🙂

Vi hadde enda en multi på dagens plan. Elias Grande – Bauta var neste stopp. Vi kom oss raskt til finalen, men det ble litt leting etter denne før vi omsider klarte å observere den. Men vi hadde det jo ikke så alt for travelt da. Greit med god tidsmargin på slike turer.

Nå burde Røstadsvingen ha vært et kjapt funn, men det ble det ikke. Vi sjekket alle skilt vi kunne tenke oss at cachen var på, selv de noe utenfor normal feilmargin, men det var ikke noe som dukket opp. Så dermed ble det her enda en slik irriterende DNF på oss.

Fine farger

Området ved Marmorbrudd har vært stengt lenge, og i følge loggen hadde CO måttet plassere ut en ny cache her. Vel, den fant nå ikke vi, men vi fant den originale boksen, som CO trodde var borte. Den var nok ikke plassert slik den skulle, da den nå lå langt under en stein, og ikke hang i et tre. Men at det var originalen var det ingen tvil om i alle fall 🙂

Og her, en sten

Så kjørte vi ned mot Hylla. Et område som helt sikkert er fullt med badende folk når det et litt varmere i både luft og vann. Det frister ikke akkurat oss nå, nei. Men vi kunne kjapt komme oss fram til boksen, og signerte den. Eller, vi signerte loggen da… Og kunne se både på steiner og store båter før vi snudde bilen og kjørte videre 🙂

Lastebil?

Ved Lindreitan måtte vi veldig lete. Det ble sjekket på alt vi kunne tenke oss kunne inneholde en logg. Men uansett hvor mye vi undersøkte, så kom det ikke fram noe. Så vi gjorde et forsøk på å ringe en venn også. Og fikk noen direktiver. Med nye forsøk på å komme til. Det endte med at ingunntv gjorde et sterkt forsøk på å dele seg selv, og det er jo ikke en cache verdt. Så etter en stund pakket vi sammen utstyr og kjørte litt videre vi. Med lyst på å komme tilbake å finne denne for min del. Kanskje litt mindre snø og da kunne se litt mer inn i den garasjen?

Med en litt blodig finger tilhørende ingunntv, var det veldig greit at det ble et kjapt funn av Våggåskiftet. Vi var litt skeptiske i det vi kom fram, men gjorde oss raskt ferdig. Deretter satte vi kursen ned mot sentrum igjen for litt innkjøp av plaster for å holde blodet inne i fingeren før vi dro for å møte andre geocachere også. Greit å ikke måtte etterlate noen litt blodfattig i løypa 😀

Fin dass her

Jeg har tidligere vært på event oppe på Våttåhaugen sammen med Havardfoto. Da parkerte vi på den bratteste veien opp. Så i dag skulle vi gå den letteste veien til Creation Celebration: Leksvik – Inspirere utlegg! Nokså fullt på parkeringen, men vi fikk parkert bilen og gikk opp. Litt glatt og snø var det. Men opp kom vi, og det var jo en del folk samlet. Mye prat og noe mat og kaffe ble inntatt. Og noen beholdere ble det sett på også. Jeg dro med en rekke med TB videre. Og som de siste gikk vi ned igjen.

Vel nede var det mye mindre biler, og det var lett å komme seg ut. Dog ikke før jeg hadde logget Parkering Våttåhaugen – Letteste stien opp. Ingen vits i å la den ligge igjen. Greit sett, men litt mer kronglete å komme seg helt fram, synes nå jeg.

På vei ned mot type sentrum igjen, så stoppet vi ved Rolikrysset, men selv om halvparten i bilen hadde logget den før, så var det ikke mulig å finne denne i dag altså. Så enda en DNF gitt.

For et tre

Da gjorde det godt å komme inn mot Den store grana og Killingberg Museum. Vi tre gutta ble veldig opptatt av denne grana, mens ingunntv fokuserte mer på cachen. Så da fikk hun signere en våt logg, mens vi gjorde et forsøk på å se hvor langt vi kunne nå rundt denne grana. For det var en liten utfordring gitt. Men vi klarte det, og det var fortsatt et imponerende syn når vi plasserte ingunntv foran treet 😀

I tilfelle springflo

Så kjørte vi litt langt på vei mot Steinfjøset. Vi kunne ha parkert mye nærmere, men vi trenger da litt trim. Kjapt og greit terreng å gå i, og et noe vindskjevt fjøs møtte oss. Det kan vel omtrent bare huse stein også. Men cachen fant vi raskt da. For ikke å snakke om mine litt merkelige tanker i det jeg så den båten liggende godt fortøyd her, noe over vannet. Noen ser ut til å ta klimautfordringene litt vel seriøst 😀

Dramatisk kirke

På veien mot bilen gikk jeg en liten runde for å ta bilde av Leksvik Kirke fra en litt annen vinkel før jeg gikk for å logge den sammen med ingunntv. Den var lett å se, men litt vanskeligere å få ut av posen. Og med litt løsebladsystem forsvant nesten et av logg-arkene. Men jeg fikk det tilbake i boksen før vi gikk til bilen da 🙂

Godt det ikke er mer vann her

Nede ved Gammel demning må jeg si det var et flott område. Litt mer vann, og det hadde kunnet være litt problemer med å komme seg fram tørrskodd. Men i dag var ikke det blir som helst problem. Men vi måtte lete litt før vi omsider kunne se beholderen ja. Og enda litt mer strev før loggen var signert. Men helt klart vel verdt tiden her denne. Litt kult å kjenne på følelsen på hvordan det måtte ha vært å måtte jobbe i et slikt område en gang i tiden, synes jeg 🙂

Fortsatt rolig sjø

Med råtten snø i området bestemte vi oss for at langs sjø’n #1 – parkeringa fikk bli siste cache i dag. Nå kjører vi ikke alltid slik CO tenker, så denne parkerte vi utenfor parkeringa. Ikke noe problemer med å stå her, og et temmelig greit funn ble det også. Og etter å ha sett på noen som holdt på med litt fiske fra en båt, så hadde vi fått i oss både kaffe og mat, og kunne kjøre til ferga og komme oss hjem. For min del endte jeg da med 21 funn og 4 DNF på en trivelig tur, og jeg har fått laget en liten turrapport som viser statistikken på turen 🙂

Årets siste mega

For selve dagen for MEGA-eventet hadde jeg merkelig nok også en plan laget på cachetur.no. Eller, det var egentlig mange planer. Fordi det var litt tidsfrist på dagen i dag. Jeg skulle nemlig holde et lite foredrag som en del av programmet under eventet.

Så etter frokost og litt styr var vi klare for å gi oss i gang med de første cachene. Første stopp var Arkham Horror. Her ble det mye leting på oss, veldig uten å finne en eneste antydning til en cache. Så dermed endte vi opp med en DNF på dagens første forsøk.

Fin utsikt her 🙂

Dermed kjørte vi opp til Full Metal Jacket med visshet om at denne ville vi i alle fall klare å finne 😀 Vi kom til en fin plass der det var flere andre cacher som hadde vært og som skulle dit. Vi traff blant annet strandum som hadde gjort seg ferdig med cachen når vi kom. Så etter litt prat til vi turen ned også. Etter de vanlige bildene, så måtte jeg også ta noen bilder av skiltet her. Sikkert veldig naturlig for de som bor her, men for meg ble dette bare morsomt 🙂

Litt kø for signering?

Nevnte strandum fortalte om en D4 han hadde måttet gi pass på tidligere her, og den var neste på listen vår faktisk. Vi kjørte inn og parkerte ved GC Sundsvalls Julkalender 2012 #6 St Nicholaus og begynte letingen. Og vi måtte lete lenge ja. Og flere kom til. Både svensker, finner og nordmenn var det i det cachen omsider ble funnet. Skikkelig lite mini-event ble det til slutt. Og da var det morsomt at det også var magneos som ble han som fant den.

Treet hold ikke helt

Jeg liker jo letterboxer, og har som mål at jeg skal logge nr 100 i løpet av 2018. Så da hadde jeg flere på dagens plan også. Dessverre kan man kanskje si. Fordi vi startet med Problem i smurfskogen – Rädda smurfan, og det ble virkelig et problem også. Et så stort problem at vi er usikker på om vi faktisk fulgte sporet i det hele tatt. Vi vandret skikkelig rundt i skogen, og endte opp tilbake der vi var kommet fra, helt uten å se en eneste smurf. Så dermed kastet vi inn håndkleet, og lot Gargamel beholde Smurfine…

Artig loggbok

Nå var det på tide å komme seg opp til Mega Sweden FAD 2018. Med en litt terrengbil som magneos har, så kunne vi finne oss parkering ikke så galt til. Vi gikk inn og fikk registrert oss, og så tok vi turen til lokalet jeg skulle holde foredrag i. Før meg var det de svenske reviewerne og Annie Love som brukte tiden til prat og spørsmål fra salen. En fin seanse det. Og deretter var det min tur til å forsøke å selge inn cachetur.no til de som var tilstede. Jeg gjorde i alle fall mitt beste. Etter foredraget signerte vi dragen som var loggbok for eventet.

Fin utsikt da

Rett utenfor lokalet omtrent. Der ligger det et par multi-cacher med mange favorittpoeng. Disse skulle vi ta før vi dro videre ut. Vi gikk med oss kawlii og thomfre på disse også, og kan trygt anbefale både The Hurt Locker og Mission Impossible: Laikasyndikatet til alle som vil ha en god opplevelse eller to. Begge cachene var gode og med oppgaver som måtte løses underveis. Og da var det bare å legge igjen et favorittpoeng på hver av de da.

Litt utsikt i alle fall

Nå trodde jeg vi skulle ha litt mat, men de andre hadde spist, så da dro vi bare til med neste plan. Det var bare en earthcache på denne turen, og den kom nå. Vi kjørte så nærme Fläsian Tombolo vi kunne komme, og gikk det siste stykket bort. Der ble det litt diskusjoner gjør vi hadde kommet fram til noen svar. Og så ble det enda noen diskusjoner om vi ikke skulle ta en cache litt lengre unna. Men planen var allerede full nok synes jeg.

Spor i trær?

Nå var det en liten løype med en del cacher med kule attributter eller kombinasjoner av D og T, samt et par andre ting. Først ute var Ny trail på gång? #9 som var løst hjemmefra. Den var grei å finne, selv om det var litt kupert terreng på vei inn da. Men vi kom oss fint fram. Og på vei tilbake til bilen stakk thomasnb2 bort til Ny trail på gång? #8 og logget den også. Så mye for å holde planen liksom…

Solen på vei ned

Litt langt over bakken det det en liten minion. Egentlig hadde det det ut som han hadde sittet det veldig ensom, men i løpet av denne helgen hadde han fått besøk før vi kom hit. Men vi måtte jo se om vi kunne Hjälp minion Jerry ner! Vi har jo med oss litt av hvert på tur, og med alt vi hadde, så kunne vi fint finne denne rømlingen. Men vi lot han bli igjen der oppe vi. Det var til pass for han det.

Vann er alltid moro

Det frister litt når en multi har både UV og en artig kombinasjon, så derfor stoppet vi ved starten på En Liten Multi. Det gikk vi gjennom det vi kunne, og var litt i tvil om alt vi så. Men så gikk lyset opp for oss, og vi fikk koordinater til neste steg. Ved det steget klarte vi også å få ut koordinater, og så ble det til at vi tok både steg tre og det siste steget også. Enda en artig cache vi fikk logget.

Ikke helt islagt 🙂

På planleggingen hadde noen lagt inn Walk on Water, og den ble det tid for nå. Men ingen av oss er helt Jesus gitt. Selv om thomasnb2 gjorde så godt han kunne. Jaja, han ble nå veldig våt av dette stuntet, så etter logging fikk han løpe til bilen og forsøke å få litt vane i seg. Så kjørte vi treet til hotellet slik at han kunne bytte til varmere klær. Det skulle da bare mangle.

De fant den

Nå begynte det å nærme seg tid for cache-slipp på eventet, så vi satte kursen oppover igjen. På veien stoppet vi for å logge Big før vi fant igjen den samme parkeringen som i stad, og logget Först ut før vi gikk inn. Det som slo meg nå var at dette var en litt annerledes opplevelse en det jeg har hatt før. Jeg gikk litt rundt, og tok kontakt med Annie Love, og fikk satt henne i kontakt med thomfre også. Og hun hadde mye bra å si om cachetur.no.

Så samlet jeg med meg noen TB som skulle til Norge og fikk faktisk tanket opp gps’en med de nye cachene. Og så satte jeg meg og ventet på at de fleste skulle ha kommet seg ut fra lokalet. Og så diskuterte vi noen flere planer for kvelden.

Artig delsteg

Det endte opp med at vi dro ut til Arkadia som ikke stod på planen. Etter å ha funnet koordinatene til delsteg to kjørte vi dit. Der var det omtrent fullt på parkeringen, så magneos parkerte litt unna, mens kawlii fant en plass der hun kunne sette fra seg bilen. Så venter vi på at de gjør oss ble ferdige før vi gikk ned for å se på neste oppgave. Og det var det bra at vi gjorde, for denne var en kul sak. Vi måtte gjøre noen forsøk, først ved thomfre og deretter ved thomasnb2 før vi fikk koden for å kunne logge cachen. En artig sak. Men dessverre ikke det morsomste for kawlii, for mens vi står der nede ved installasjonen, så hører vi et smell. Der blir hennes bil påkjørt av en som skulle rygge seg ut av parkeringen der. Det må jeg kunne si var temmelig talentløst. Og garantert ikke noe problem med skyldfordelingen der nei. Men da måtte jo hun bli stående igjen og skrive skademelding da. Og det er kjedelig.

Død beskytter av cachen

Vi tok i stedet turen ned til sentrum, og satte igjen bilen ved hotellet igjen vi. Så gikk vi først til The Fountain – Virtual Reward 2017/2018. Litt vanskelig å se alle tingene der i mørket, men etter et par runder rundt fontenen, så mente i alle fall jeg at jeg nå hadde alle de svarene jeg måtte ha. Så da ble det funn her også 🙂 Deretter gikk vi bort til Vängåvan, der vi egentlig ikke fikk noe godt nullpunkt. Men vi kikket nå litt rundt, og plutselig hadde vi klart å få den fram i natten også 🙂

Så gikk vi bort til Sundsvalls minsta letterbox. Vi visste en del om hva vi kunne finne, og vi fikk bekreftet det allerede før vi kom fram. Det var nemlig noen andre som hadde vært innom startpunktet for denne, og hadde informasjonen klar. Vi gikk dog bort dit, mens jeg beregnet ny plassering. Og sammen med disse andre gikk vi da i rett retning, og fikk logget cachen helt greit.

Nå skulle vi tilbake mot bilen, og på veien langs der var vi innom Sundsvalls stadspromenad som det var veldig greit å få logget når vi nå gikk rundt i byen her allikevel. Deretter gikk vi løs på The Walking Dead. Her snakker vi en helt annen opplevelse enn vi har hatt på andre cacher. For her måtte vi høre på lydfilen og finne vår vei fram til den plassen der vi kunne finne nye koordinater. En tøff opplevelse. I det vi hadde koordinatene, så valgte de andre å spise litt mat før vi dro for å logge cachen 😀

Kul hule

Før vi gikk inn for å vite hvor neste års FAD skal være, så så vi at det var en multi av størrelse Stor som startet like utenfor lokalet. Så vi satte igang med FAD Sundsvall 2018 #1 – Tarzanstigen. Vi kunne finne de tallene vi trengte underveis, og fikk gått i et kult område, selv om det ikke alltid var like lett å se hvor vi skulle gå. Men vi kom oss nå fram, og til en veldig liten boks…. Det var en liten nedtur da.

Så gikk vi inn til et band som ikke imponerte meg, og ventet sammen med mange andre på at de skulle bli ferdige med band og loddtrekning, og kunne annonsere at neste års FAD går i Lidköping. Og joda, vel tilbake på hotellet måtte jeg jo sjekke litt avstander og slikt, så det blir vel tur i 2019 også. Og dermed var dagen over med til sammen 20 funn og 2 DNF på meg.

Grillings hos kawlii

Nå var det på tide å sette kursen hjemover. Dog ikke den raskeste veien må vite. For siden AnetteSt ikke hadde fått med seg suvenir for høstens CiTo, så skulle vi legge turen innom Sunndalsøra på returen. Noen omveier har jo gjerne ikke kirf eller magneos så mye mot heller. Dermed var det enda en litt omfattende plan som var laget på cachetur.no 🙂

Vi hadde hatt en god natt i leiligheten som vi leide via AirBnb, og etter planen så var vi klare for avreise før klokka var 08.00. Man skal jo ikke sove bort høstdagen må vite. Og dagens første cache var Gåsespillet. Her ble vi overrasket av skikkelig kraftig regn, og det var en del snø på bakken også. Men vi klarte å finne fram til denne cachen, og signerte den under flere personers forsøk på å dekke for regnet 😀

Båt kunne kanskje trengs?

Vi hadde også i dag flere løste mysterys på planen. Så vi startet med å ha et kjapt funn ved Famous Art før vi tok turen bort til Epimenides» cache. Her var det både en humpete vei inn mot cachen, og vi kunne observere en båt som lå like ved i tilfelle vi trengte hjelp av den. Disse kreterne er jo ikke helt til å stole på. Men allikevel måtte vi gå rundt og kikke en del før vi kunne se hvor cachen var. Heldigvis har vi med oss vårt eget hjelpemiddel på disse turene, så vi fikk logget den ved hjelp av AnetteSt. Hun klaget litt over bevegelsesmulighetene i regnklær, men hun fikset oppgaven greit.

Et lite hotell 🙂

Vi var også innom Every Xenophile Is Friendly der jeg klarte å unngå å finne cachen på første gjennomsøking, og så var vi ferdige med Ålesund for denne turen. Det ble nå noen kilometer i bil før vi parkerte for å komme oss inn til SMAK17#23 Digerneset TB Hotell. Vått var det også på vei innover her, og på de oppgitte koordinatene, så var det ikke noe å finne. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må gå lengre inn i skogen på veldig vått terreng for å snu seg og se at cachen er en del meter nærmere veien. Men en fin cache var dette. Selv om døra ikke gikk så lett opp. Men det fikset vi jo greit egentlig da.

Vi stoppet en kjapp tur på Memory!! før vi hadde Langedraget Letterbox på planen. Her var vi vel egentlig innom hvor vi burde ha parkert, men det gjorde vi ikke. Vi så en sti på veien inn, og parkerte like ved den. Så ble det da en tur ut i naturen og litt rundt omkring før vi kom fram til plassen der min gps sa boksen burde være. Og det var den jo også. En stor og fin boks som var lett å se når jeg kom fram. Og veien ut til bilen igjen var jo mye enklere enn den veien vi hadde tatt på vei inn, nær sagt som vanlig 😀

Siste cache i Skodje var Hva pokker tenker Co på her??, og det kan man jo lure mye på. Ikke bare på denne cachen, eller bare for denne CO. I alle fall hadde vi koordinater som pekte akkurat der hvor vi fant boksen. Men i dagens regn, så tok vi heller med oss installasjonen inn i bilen for å logge den der. Jeg hadde tenkt å gyve løs på den selv, siden det var jeg som kom med den. Men jeg skulle spøke litt med AnetteSt og gav den til henne før jeg satte meg inn i bilen. Og dermed så løste hun den raskt og greit, og vi kunne signere loggen på et tørt sted 😀

Etter å ha besøkt en kirke jeg har vært og logget en cache ved før, så kjørte vi innom gode minner igjen i dag. I løpet av helgen hadde vi fått bekreftet at vi hadde funnet rett plass. Men der var det jo ingen logg. Så vi dro innom med en nødlogg vi, for denne var så morsom at vi ikke ville la vær å logge den 😀

En attraksjon?

Nå skulle det igjen gå mange kilometer, ja faktisk mil, før vi kom fram til neste cache. Grytten Kirke !Attraction! høres jo ut som en plass man bare må stoppe. Så da gjorde vi det. Jeg var kjapt borte ved rett sted, og fant jo cachen. Men den satt en smule mer fast enn jeg hadde sett for meg, så i min iver etter å få tak i loggen, så ble jeg rykket litt tilbake, og satte panna ned i objektet som cachen er festet på. Med det resultatet at jeg nå kunne si at jeg hadde blødd for et funn på denne turen også. Og jeg må være veldig ærlig og si at jeg ikke synes denne kirken er noe særlig til attraksjon altså 😀

Litt urolig sjø

Vi hadde ytterligere en del mil i bilen fram til neste cache som stod på planen, men underveis så oppdaget vi at det var en cache som ikke bare jeg, men også kirf hadde hatt en DNF på før. Og siden vi lå foran skjema i henhold til dagens eventer, så kjørte vi inn her også. Det ble derfor en god del leting før vi omsider fant Åfarnes Molo. Da hadde vi til og med startet prosessen med å benytte oss av noen hjelpemidler. Men selve cachen fant vi på veldig gode koordinater kunne det vise seg 🙂

Denne så vi ikke i vinter nei

På en annen tur vi hadde, så fikk vi DNF500, da det var alt for mye snø til å kunne logge den da. Og siden vi kjørte forbi den nå i dag, så skulle vi naturligvis stoppe her også. Og i dag kunne vi jo se benkene som var helt dekket av snø forrige gang vi var her. Og naturligvis kunne iv i dag også logge cachen. Og slik den henger, så skjønner jeg godt at vi ikke kom oss helt fram til den i februar ja 😛

Fin gapahuk for event

Så, etter et besøk ved en annen kirke jeg hadde logget før, var vi kommet fram til Sunndalsøra og først Vi rydder! etterfulgt av Grillings. På et CiTo skal man jo rydde søppel, så jeg tok med meg en sekk og gikk langs en sti og over en bro og kikket etter ting som kunne fjernes. Jeg fant en del, men jeg hadde kanskje sett for meg at området her skulle ha mer søppel enn jeg kunne finne. Men litt nytte for meg selv, det hadde jeg gjort allikevel da. Og så kunne jeg sette meg ned og nyte litt kaffe og god prat siste del av dette eventet og gjennom hele det vanlige eventet. Jeg valgte av naturlige årsaker å stå over eplekaka til CO, selv om den sikkert var veldig god.

Vi gjorde jo ikke noe grilling under eventet, rett og slett fordi alle fikk mer lyst på en burger på veien. Så da ble det en stopp på Circle K for litt matinntak. Jeg hadde det helt greit, men jeg tror ikke damene helt satte pris på hele måltidet. Kalde pommes frites som deretter var litt overkant varmet opp. Godt jeg bare spiste burgeren 🙂

Litt rar utsikt

På veien ut mot ferga vi skulle ta hadde vi satt opp tre cacher. Og selv om vi var litt på etterskudd i og med at vi spiste etter eventene, så måtte vi jo innom de allikevel. Først ut var Flaggnutveien som rett og slett ble et veldig kjapt funn uten at alle trengte å gå ut av bilen. Det måtte vi derimot ved Litj-Harry»n der vi spredte oss mer ut for å dekke mer av området fortere. Og dermed ble jo cachen funnet raskt den.

Kult fossefall

Siste cache før dagens fergetur var Fossen Her ble det litt leting, selv om vi egentlig fant den helt greit. Jeg tok meg tid til å kikke litt på årsaken til denne cachen også. Særlig siden cachebeskrivelsen jo ikke hadde noe informasjon å komme med. Og deretter kjørte vi til fergeleiet, og ble stående her i regnet og vente på fergen. Og det regnet jo også på veien over fjorden, så vi ble sittende i bilen. Særlig siden det ikke tok lang tid å krysse fjorden her.

Mektig natur

For at ikke veien hjem skulle være så lang, så hadde jeg naturligvis også satt opp en del cacher langs denne ruta. Den første var By the way der vi rett og slett hadde en kjapp stopp for å signere også denne boksen. Deretter kjørte vi videre til Frustrerte fruers cache der AnetteSt insisterte på å plukke fram cachen ved å hoppe etter den. Men da klarte hun jo ikke å plassere den tilbake igjen. så der kunne jeg ta over og bare sette den på plass uten noe mer bry.

Inne i Surnadal har jo vår venn thomasnb2 plassert ut en del cacher, så i dag var det på tide at også jeg fikk logget noen av de. Et par hadde alle de andre tatt, mens noen hadde ikke AnetteSt logget enda. Men den første, som bare jeg skulle ha, Surnadal Kulturhus, den endte jeg opp med ikke å kunne finne. Da gikk det heldigvis mye bedre med Rubik»s Cube og Mad Cow Disease/Kugalskap der vi jo kun trengte å dra innom sluttpunktet for å signere loggen 🙂 Jeg fikk også signert Nordmøre Folkehøgskule før vi la ut på veien videre.

En fin kirke

Vi stoppet ved Ranes Kyrkje siden man jo ikke kjører så lett forbi en kirke-cache, og deretter ble det også en rask stopp ved På grensen siden jeg var den eneste som ikke hadde logget denne enda. Jeg hadde under planleggingen sett at det jo er en nøyaktig likelydende cache på den andre siden av Rindal kommune, og jeg hadde derfor lyst til å plukke med meg denne også. Og det var jo bare å logge med det samme jeg kom fram her.

Litt møkkete vann?

Gjennom Rindal hadde vi et stopp ved [Vulubrua] også. Dette var en cache som AnetteSt hadde DNF på og magneos hadde hoppet over forrige gang han var på tur her, så da var det lov å foreta en stopp her gitt. Et kjapt funn kan man vel trygt si i dag. Deretter ble det til at jeg fikk logget På grensen i det vi er på vei inn i Trøndelag også. En cache som ble sett fra bilen, men jeg måtte jo ut for å signere den da.

Et veldig merkelig skilt

Dagens siste cache var Garbergmyra naturreservat: U-turn der det var veldig tydelig hvor cachen befant seg allerede før vi var kommet helt til at bilen hadde stoppet. Så dermed var caching ferdig med for meg 27 funn og 1 DNF i dag. Og enda en super tur hadde nå bare kjøreveien hjem før helgen var helt over 😀

Sigrid fra Sandnes

Flott innvendig

Det var jo allerede blitt et nytt døgn i det jeg kom ned til fergekaien, og kunne parkere bilen som den første i køen. Forventet ikke mange på en stund heller, da det enda var over 6 timer til første ferja skulle gå. Dermed kunne jeg ta en liten tur bort til Venterommet/ Waitingroom sånn før jeg tok kvelden. Tok en liten runde rundt hele dette bygget, før jeg begynte letingen. Tok ikke lange stunden før jeg hadde funnet den, og da tok jeg like så godt med meg hele cachen inn i venterommet for å logge den i ly for vinden. Mens jeg står der og signerer loggen kommer det noen andre cachere som er ute i samme ærend. De ser meg gjennom vinduet, og når jeg ser opp skjønner de at de nok bør gå inn for å signere loggen, så da ble det et lite mini-event med TeamLadybug<3<3, johs1988 og siljejandersen før jeg gikk til bilen for å få noen timer med søvn.

Ro i sjelen

I planleggingen av denne turen, så hadde jeg sett at jeg kunne logge to nye kommuner om jeg bare kom meg opp tidlig nok, så dermed hadde jeg laget en liten deltur på cachetur.no. Delturer er fine til slike små avstikker-turer, særlig når man må rekke en ferge i andre enden. 🙂 Så i det klokka er 06:35 er jeg på dagens første fergetur, og får oppleve en flott soloppgang på vei over til Dønna kommune. En skikkelig god start på denne dagen.

Ble forstyrret

Den første cachen på Dønna skulle være BJØRN – DØNNES PT – BJØRSØYA. Her hadde jeg vel strengt tatt kunnet kjøre opp, men det så jeg jo bare mens jeg gikk opp. Kom fort opp på rett plass, men brukte mye mer tid enn jeg hadde tenkt på å finne selve cachen. Egentlig veldig rart, men det var vel fordi jeg hadde et inntrykk i holdet om hvordan denne skulle være, og så stemte det ikke helt. Jeg forventet vel egentlig at de har mere snø her oppe enn de tydeligvis har 😀 Men jeg gav meg ikke, og omsider var loggen signert her også.

Landlig kapell

Neste punkt var HESTAD KAPELL. Her var det et fint lite kapell. Jeg parkerte mer midt mellom kapell og cache, dog ikke bokstavelig talt. Men siden jeg skulle ha bilde av kapellet, så trengte jeg ikke kjøre så langt som mulig. Litt usikker på hintet på denne, men det ble veldig klart i det øyeblikket jeg så området. Og da kunne jeg lett finne selve cachen også. Og tok meg tid til å ta det med ro inne på kirkegården for bilder på vei tilbake til bilen 🙂

Majestetisk syn

Siste cache i denne kommunen var TELELINKEN. Her hadde jeg en formening om at jeg kom til å få en liten utsikt, så derfor var denne med på planen. Parkerte på grei plass, men tok først en litt feil vei inn mot det jeg trodde var en sti. Men når den feilen ble oppdaget, så kunne jeg korrigere meg inn til rett plass, og heldigvis, der var det en god sti. Og noe å holde tak i også. Og det kunne jeg trenge. Der oppe var det en del vind, men den utsikten gjorde det mer enn godt nok. Så selv om det tok et par minutter å finne denne cachen også (den hadde falt ned på bakken) så ble jeg enda noen minutter for å få tatt bilder, før jeg var veldig glad for at det var rekkverk på turen ned igjen 🙂

Dit skulle jeg etterpå

Så skulle jeg også logge Herøy kommune. Her er det ikke så veldig mange valg når det skal være lett å kjøre, men jeg hadde sett meg ut vannkommen som den første. Hadde jo sett på kartet at det var greit å komme seg opp, men av en eller annen årsak, så var mitt punkt for stistart litt rart. Det vil si, det tenkte jo ikke jeg over, da jeg bare så at det var 3,5 stjerner i terrenget, så jeg startet veien opp jeg. Og da gjennom en del natur… Kom meg jo opp, for å oppdage at jeg sikkert kunne ha gått en mye enklere vei. Men, nå var det litt seint da. En del leting måtte til før jeg fant det som jeg i alle fall håper var loggen. En papirlapp gjemt innenfor 2 meter av mitt gz ble i alle fall signert, og replassert der jeg fant det. Men fikk et litt dårlig inntrykk av om dette er cachen eller ikke. Men jeg fant i alle fall veien ned igjen, og mens jeg gikk den, så skjønte jeg at jeg nok kunne ha kjørt opp til og med…

Greit kart

Siste cache før ny fergetur var HERØY KIRKE. Her skjønte jeg at dette var en fin plass, men gikk litt feil på første forsøk. Så dermed måtte jeg snu og tilbake igjen før jeg kom meg på rett plass. Det vil si, jeg måtte enda en liten runde før jeg kunne forsøke å stikke øynene mine ut på vei inn til selve boksen. Men funn ble det, og jeg fikk også tatt noen bilder av kirka før jeg satte meg i bilen igjen. Da var det bare å kjøre rett ned til fergekaien og vente på neste ferge. 🙂

Utsikt fra havnivå

Etter at den neste fergeturen var unnagjort, så skulle jeg sette kursen mot dagens event. På planen fra cachetur.no hadde jeg nå 4 cacher som skulle besøkes. Den første av de var Kystriksveien # Av og på Søvik. Kom meg fint ut av den lille bil-køen, og kunne begynne å lete gjennom det jeg kunne finne av plasser denne cachen kunne være på. Men jeg fant bare en masse edderkopper. Tok flere turer ut og rundt dette busskuret også, men cachen var ikke til å finne altså. Og etter en stund var jeg såpass lei, at jeg la inn en DNF på den på gps’en, og kjørte videre.

Cachens vokter?

Ved Kystriksveien # Søvik samfunnshus var det mye enklere å få et funn. Der kom cachen fram på det første stedet jeg kikket (eller mer riktig kjente) etter den. Og ved godt mot dro jeg videre til Kystriksveien# Av og på Steiro 1 som ble funnet veldig enkelt og greit. Her var det ikke mange plassene jeg trengte å lete. Det ble litt verre ved Kystriksveien # Av og på Steiro 2, der jeg brukte litt mer tid, men ved litt leting, så fant jeg også denne. Og selv om det nå var flere cacher langs denne veien, så var det på tide å sette kursen til event-plassen.

Et lite banner 🙂

I det jeg kommer gående inn til plassen, så holder de enda på med å sette opp ting. Jeg kan ikke bidra med så mye, men litt fikk jeg jo hjulpet til med på innsiden for å gjøre klart til det lille kurset jeg skulle holde. Og på utsiden kunne jeg bidra med et banner som kunne dekke over litt av reklamen de hadde på teltet sitt 🙂 Så var det bare å droppe det jeg hadde av TBer med meg inn i SIGRIDEVENTET 2018, kjøpe event-coinen (jeg fikk Geotrollans coin i går) og signere på loggboka da. En kul loggbok var det.

Høvdingsetet

Det ble plutselig min tur til å snakke litt, og det gjør jeg jo gjerne om cachetur.no. Og dette holdt jeg greit gående med mange spørsmål og interesserte tilhørere inntil det var på tide med litt mat. Et fint event skal ha god mat også, og her hadde de avtale med driveren av dette Langhuset. Og etter å ha pratet med en del folk, så var det litt på tide å ta en liten cache-runde selv også.

En liten elv

Det ble publisert flere cacher både i går og i dag, og jeg fant ut at jeg ville ta turen innom noen av de. De var jo dermed ikke med på min plan for dagen, men planer er jo bare veiledende 🙂 Så først gikk jeg ned til SANDNESELVA VEST. Her var det flere unger som var ute på sin lille barne-cache-runde, slik at de letet etter andre ting enn det jeg gjorde. så dermed kunne jeg raskt dukke ned og finne fram denne før jeg gikk videre.

De vokter hver sin vei 🙂

Både på vei til og fra SANDNESELVA var det en rekke malte steiner som jeg hadde blitt fortalt var gjort av en klasse på barneskolen her. Så jeg brukte litt tid på å se etter disse. Og ved cachen var det også noe vann som jeg jo ikke klarer å la være å kikke på da 🙂 Deretter ble det tur innom SANDNESELVA ØST for et kjapt funn før jeg også logget GEOTROLLANS FAD #6. Her ble jeg litt lurt av at hintet var lik fargen på busskuret, men der fant jeg jo ikke noe. Når jeg kikket på gps’en, så kunne jeg konstatere at jeg var litt unna, og på gode koordinater kunne jeg finne en cache der hintet kun var til nytte etter at jeg hadde funnet plassen ja 😀

God utsikt da

Nå hadde jeg jo en DNF på en cache i går, og hadde fått høre at denne cachen nok var enklere å ta i dagslys. Dermed tok jeg en liten biltur bort til Velkommen til Leirfjord igjen. Fortsatt en del edderkopper som var synlige her, men nå kunne jeg i det minste raskt finne cachen. Og jeg innrømmer det gjerne, hadde jeg kunnet trekke fra favorittpoeng som andre har gitt, så hadde denne stått igjen i minus. For her var hintet så til de grader misvisende, særlig når vanskelighetsgraden bare er på 1,5. Så her var jeg til og med sur etter at jeg hadde funnet cachen gitt…

Elg i dagslys

På vei tilbake mot event-plassen, så tok jeg et lite stopp ved [Vindenes Hus], og denne kunne jeg kjapt finne nå, siden jeg har skjønt hvordan enkelte gjemmer nanoer her oppe. Og etter å ha sett litt på utsikten, så kjørte jeg videre til Elgen. Her stoppet jeg jo egentlig i går også, men da var det bare for å slippe forbi noen som hadde det travelt. I dag var det greit å ta turen opp til cachen også. Og elgen også da. Det er tydelig at noen mater dyrene her oppe, for det var store mengder med gammelt brød som var spredt utover her. Jeg fant ut at jeg heller ville spise noe av min egen mat nede ved bilen, så jeg satte opp grillen min der for å lage meg litt pølse og litt varme baguetter jeg. Og spiste i selskap av elgen 🙂

Kanon-bilde 😀

På dagens plan stod også KANONEN PÅ ÅSEN, og her fikk jeg lov til å gå inn og ned og rundt en skikkelig bunker. Et skikkelig kult sted. Og selv om jeg her skallet hodet inn i veggen (eller trappa) flere ganger, så klarte jeg å holde meg oppegående nok til at jeg kunne finne cachen også. Og da fikk det bare være at jeg fikk en DNFHelgelandsbruden som avslutning på denne delen av turen. Den cachen hadde jeg egentlig forventet var borte også.

Egenartet loggbok

Etter å ha vært innom for å hente med meg banneret mitt, og resten av utstyret også, så var det noen timer til kveldens pub åpnet. Dermed hadde jeg litt tid til å ta noen flere cacher. Det kom en rekke cacher tidlig i dag, så jeg kunne kjøre ned og ta den trailen der. Men jeg fant ut at jeg skulle logge noen av de jeg hadde på planen etter puben på veien ned også. Dermed ble den første plassen jeg stoppet på Kystriksveien # Kleiva Øvre. Men uansett hvor mye jeg befølte dette strømhuset her, eller hvor mye jeg kikket, så kunne jeg ikke finne noen cache her.

Det gikk mye enklere ved Kystriksveien # Kleiva Ungdomshus der det ikke var så mange plasser cachen kunne være på. Så på andre stedet jeg kikket, der fant jeg enda en liten nano ja. Så da var det en liten lettelse at det var en litt annerledes boks jeg skulle logge når jeg kom til Kystriksveien # Kleiva krysset. Her ble det parkert i veikanten, og en rask liten tur inn i skogen var alt jeg trengte.

Den var lett å finne

Jeg hadde forventet en del leting etter Kystriksveien # Grythatten siden dette er en D4, men det trengte jeg jo ikke. Den så jeg jo med det samme. Men jeg er veldig uenig i at dette er en T1,5 altså. Jeg kunne ikke klare å komme meg bort til loggen jeg, men heldigvis, jeg har jo med meg stigen i bilen. Så etter å ha hentet fram denne, så kunne jeg klatre opp til øverste trinn på den, og da rakk jeg opp til beholderen gitt. Så her hadde jeg helt klart byttet om på D og T hadde jeg vært cache-eier…

Litt mindre vann nå

Det ble et raskt funn på Kystriksveien # Av og på Stokkaskaret, så da tenkte jeg at jeg skulle gjøre unna Kystriksveien # Av og på Søvik igjen jeg. Nå har jeg fått en del erfaring i hvordan cacher her er gjemt, og joda, nå kunne jeg finne denne med det samme. Så da kunne jeg fjerne den DNFën jeg hadde fra i formiddag 😀

Kutter rett gjennom

Så kjørte jeg for å logge så mye av den nye trailen som jeg orket, og startet med Markvollveien PT #1. Jevnt over var dette gode parkeringsmuligheter, og kjappe nok funn, selv om både beholdertype og måte å gjemme cachen på endret seg gjennom Markvollveien PT #2, Markvollveien PT #3, Markvollveien PT #4, Markvollveien PT #5 og Markvollveien PT #6. Det var først på Markvollveien PT #7 jeg fikk problemer. Her ble jeg værende i alt for lang tid uten at eg klarte å finne cachen. Og til slutt gav jeg rett og slett opp. Jeg fant ut at det var bedre å heller komme seg til den puben enn å fortsette ute i denne skogen her.

Jeg fant dog ut at det var lurt med en liten handletur, så da stoppet jeg ved en kveldsåpen butikk, og tok med meg GEOTROLLANS FAD #4 i samme slengen. Så kjørte jeg for å avslutte oppholdet her i Sandnessjøen sammen med en rekke andre cachere. Mye fin prat og en artig time. Men når de startet på med quiz, så fant jeg bilen min, for jeg hadde noen cacher til før jeg skulle være på plass ved kveldens overnattingsplass jeg.

Også minne-bauta

I og med at jeg allerede hadde gjort unna mange av de plassene jeg hadde på lista mi, så bel første stopp nå Kystriksvegen # Av og på Belsvåg. Men her kunne jeg likeså godt ha latt vær å stoppe altså. For uansett hvor mye jeg kikka, befølte og tenkte, så kom det ikke fram noen logg her heller. Da var det mye enklere ved I Petter Dass’ rike. Her var det naturligvis ingen som var nå i kveld, og jeg kunne stille og rolig lete fram cachen. Gjorde noen forsøk på å ta noen gode bilder også, men det var vel egentlig litt for mørkt til det nå.

Når man har korrigerte koordinater på mystery langt unna, så bør man jo stoppe ved de da. Og det var akkurat det jeg gjorde ved Trollartig Advent 2017 # Luke 19. Nok en gang var det en veldig liten beholder som jeg så vidt kunne få handa mi inn i, men denne gangen med en innvendig beholder, en logg som lett kunne signeres og rulles sammen igjen, og ikke like mye skit som den i går 😀

Den lyste opp

Jeg hadde også Tjøtta R.I.P. på dagens plan, og foretok en liten stopp inne ved minnelunden før jeg tok turen mot cachen. Det så ut som en fin plass dette, selv om det var begrenset hva jeg kunne se i lyset av hodelykta mi. Og så var turen kommet til STØTTO. Her parkerte jeg bilen nede ved bunnen av bakken, og fikk en liten trimtur opp til cachen. Fikk forøvrig en liten trim når den skulle logges også, for den lå godt inn under et tre som noen hadde forsøkt å sage ned. Det vil si, de hadde klart å sage det ned, men da ble de så slitne at de lot saga stå igjen i treet… Og etter loggingen, så tok jeg turen opp til minnesmerket også, og kunne se utover en veldig sort himmel med en del gatelys som lyste opp 🙂

Natten er her

Vel nede ved fergekaien kunne jeg gjøre bilen klar for natta, dog i litt vind nå. Men allikevel skulle jeg nok klare å sove litt. Starter tross alt nokså seint på morgendagens etappe. Og i dag endte jeg opp med 34 funn og med 5 DNF, selv om den ene av de ble til et funn utover på dagen da 😀

En stor vikingdag

Etter en kort natt, så var det tidlig oppe i dag. Planen jeg hadde laget på cachetur.no måtte jeg jo skrive om i natt, da de andre plutselig ville ha 11 ikoner i dag. Ikke at jeg ville få det, jeg gidder ikke stresse med å logge LAB-cacher, da jeg synes de bare blir et tall i statistikken. Jeg ble jo naturligvis med på de andre cachene, så kom det noen andre planer min vei en liten periode også 🙂

Mye folk tidlig

Vel, etter å ha kommet oss opp, inn i bilene i den tidligere morgenen, så kom vi fram til stranda der eventet EN » MEGA » DAG PÅ SØRLANDET ble holdt. Været var jo fortsatt glimrende, og det var en del folk her. Ikke bare en liten del heller. Så det å finne noen å snakke med, det var enkelt. Det var klart at mange hadde forskjellige planer for denne dagen 🙂

Det som ikke var helt enkelt var å skille et event fra et annet. For plutselig var vi over på VI RYDDER PÅ HOVE STRAND der vi skulle rydde en helt ryddig strand. Veldig mange fikk noen få sekker, slik at vi ikke brukte mer søppel enn vi samlet selv i alle fall. Så ble vi oppfordret om å ta turen litt unna. Så da kunne vi jo gjøre det da. Sammen med AnetteSt, doffen66, Madam Schancke, magneos og Munkeli tok jeg turen opp til en annen del av øya som fristet. Og på veien fant vi mye søppel også, det er noe med det å ikke begi seg bare langs hovedveiene.

Men flere innbyggere her

Siden også doffen66 og Madam Schancke skulle ha nok ikoner i dag, så hadde vi avtalt at vi skulle plukke en mystery sammen med de. Og det valget var Hove #3 – Regelbau 618SK. Her var det en gammel bunkers som skulle inspiseres litt. Hodelykter ble tatt i bruk, og vi gikk innover denne gamle installasjonen. Mye vedlikehold trengs om denne noen gang skulle bli operativ igjen gitt. Men vi kom oss greit fram til boksen. Og fikk signert loggen. Noen stod der og grøsset fordi det kunne være edderkopper der, og det var det jo. Til og med egg-sekker som hang i taket. Skikkelig grøsser-stemning 🙂

Etter å ha levert fra oss søppelet på rett plass, og tatt et foreløpig farvel med de to andre, så satte vi kursen litt ut av Arendal vi. Nå skulle ikonene samles. Første stopp var ved Cghove’s Stige spill. Stigespillet her var ordnet opp allerede, slik at vi i dag kun hadde behov for å ta turen innom boksen for en signatur. Og da ble det et kjapt stopp bare 🙂

Ikke så lett å se fra stien

Nå tok vi turen så langt inn som vi skulle, for deretter å kjøre tilbake mot Mega-eventet igjen. Og så langt inne som vi skulle, det var Kaperjul Øst 2015: 24 – «Von-der-baum». På denne strekningen her, så hadde jeg gått gjennom favoritt-markerte cacher, og lagt de inn i turen. Noen av cachene hadde jeg sett litt på fra før av også. Så jeg var spent når vi nærmet oss denne som den første av de gode cachene. Og i det vi runder svingen og kommer inn mot cachen, så var det veldig umulig å ikke se den i alle fall. Et skikkelig godt gjennomført håndverk, og en glimrende ide gjorde at dagens første favorittpoeng ble lagt igjen her.

Ikke helt trygg stol

Når vi er i Von-Der-Land, så står favoritt-poengene i kø. Så vi kjørte til Kaperjul 2014: A box to remember….. En grei parkering, og så kunne vi ikke unngå å finne denne heller. For et påfunn, og for noen detaljer på denne. Det er bare å bøye seg i støvet for denne kreativiteten. Og det ble liksom ikke så veldig mye dårligere når vi kom til May the Trash be a Cache?! #2 heller. En liten felt-oppgave måtte til her, men vi gikk løs på oppgaven med dødsforakt. Et øyeblikk der trodde vi at vi hadde funnet ut hvor loggen var, men vi manglet noe for å få tak i den. Den raskeste av oss skulle hente det, mens vi litt mer sedate stod igjen. I mellomtiden fant vi ut at vi skulle se litt på noe av de andre tingene, og plutselig hadde vi loggen klar likevel. Så da ble det ikke behov for den lille løpeturen for AnetteSt

Hadde alt annet rast?

Von-Der-World har jeg sett på film, så denne skulle vi ha, selv om vi allerede hadde en letterbox i dag. Vi parkerte på en plass som virket grei, og gikk opp til installasjonen. Og nok en gang, for et arbeid som er gjort her. Det kom noen andre til mens vi skulle logge også, og en av de var halvparten av eierne. Og han forklarte bakgrunnen for denne, og hvordan den opprinnelig var ment å være. Og på veien ned igjen, så møter vi igjen doffen66 og Madam Schancke som nå har følge av den andre halvparten av CO 🙂

En liten racerbåt

Med alle disse kreative cachene, så hadde de fått en Virtuell de kunne legge ut også, og den skulle vi innom. På veien tok vi ett delsteg på en mystery som skulle logges også. Der kom vi til en plass med litt utsikt, selv om vi helst holdt øynene ned mot bakken for å fikse delsteget 🙂 Og med det både løst og funnet, så kunne vi kjøre videre.

Utsikt over havet ja

Mot Von-Der-Wife. En enkel virtuell, som dog hadde en oppgave jeg ikke synes like godt om. Men en variant av den ble da gjort 🙂 Og så kjørte vi videre inn til sluttpunktet til Flosta Kommune Puzzle!. Her ble det litt leting før vi klarte å finne cachen til slutt. Artig måte å gjemme denne på. Og med så bra gjennomført oppgave, så ble det jo igjen enda et favorittpoeng her da.

Litt lite vann?

Nå skulle vi plukke multi også. Og ikke bare 1… Munkeli hadde ønsker om at hans funn nummer 3000 skulle bli en multi, så hvorfor da ikke legge inn en liten rekke av de. Vi kjørte (etter en del krangel med bil-gps’en) inn til #101 MULTI RIO for å starte på en liten trail av multier. Vi dro nemlig innom bare multier fra denne i rekkefølge ned til #063 MULTI RIO. Mye raskt ut og inn av bil for å signere logger. Til tider ble ikke en gang gps’en med ut, fordi jeg tenkte det var raskere å lete uten den. Og nedover langs veien ble Munkeli gitt en milepæl av type multi også. Han rotet en del på en av de, så vi mente det trolig var den som var nr 3000, men der bomma vi med 1 🙂

En litt uheldig orm

På veien her kjørte vi også over en hoggorm som vi måtte ut og kikke litt på når vi snudde bilen. Reaksjonen til Munkeli når han pirket borti den, og den fortsatt levde var noe for seg. Mannen skvatt godt 🙂 Men ormen var så ødelagt, at den ikke kunne være noen som helst trussel for noen egentlig. Men på denne måten fikk de andre også oppleve levende hoggorm på cachetur da…

Loggboken signert av en del

Så var tiden kommet for å delta på dagens hoved-element, nemlig Vikingevent 2018. Her skulle de andre løpe rundt etter LAB-cacher, mens jeg skulle prøve å finne en svenske med et kamera. Nemlig mitt kamera. Etter mega-eventet i Uppsala i fjor, klarte jeg nemlig å glemme igjen kameraet mitt i leiebilen. Heldigvis kunne en svenske hjelpe meg med å få plukket det opp, og sikre meg bildene mine. Jeg hadde egentlig avskrevet kameraet, men rett før avreise denne helgen, så kom det en beskjed om at det kameraet ble med en annen svenske på veien hit. Så da ble det noen timer for meg å vente på en ukjent mann. Vi klarte heldigvis å få det til slik at kameraet ble innlevert til informasjonen, og så kunne jeg hente det ut der. Dermed ble det en lykkelig utgang på denne saken.

Noen har jobbet hardt

Mens jeg stod der og ventet, og før jeg hadde fått avtalen helt på plass om overlevering via informasjonen, så ble det tid til å logge Von-Der-Viking også. Denne cachen skulle flyttes etter eventet, så jeg vet ikke helt hvor den nå står, men der den stod midt ute på plenen for eventet, så var det umulig å ikke se den i alle fall. Og mens jeg satt der, så var det opptil flere av mine bekjente som benyttet seg av meg som fotograf for diverse bilder ved denne cachen her 🙂

Her ble det mye leting

Nå hadde vi igjen 1 cachetype for å la de få disse 11, så etter at avtalen var klargjort, så tok vi en liten runde til en ny plass på denne øya. Vi tenkte å gå rett bort til earth-cachen først, men på veien bort oppdager vi en rekke mennesker som holder på med noe leting. Det var etter cachen Spornesstranda Ver.2. Her måtte vi jo hoppe inn og gjøre et forsøk vi også. Men denne var ikke så lett å finne. Til slutt var det en muggler som ble den som fant cachen. Han er bare med og leter for at det ikke skal ta så lang tid når hans kone cacher, kunne han fortelle oss 🙂

Så kunne vi kikke litt på denne stranda her også, for å kunne besvare Freak Tides – Spornes stranda. En fascinerende historie om denne. Så det ble litt diskusjoner omkring årsaken her. Og mens vi lot svarene synke litt inn, så ble også Spornes Ver.2 logget. Her ble det gjort et forsøk på å lure AnetteSt av ei som påstod hun var muggler, at hun satt på cachen, og nektet å flytte seg 🙂 Man har ikke mer moro enn man lager selv 😀

Fint mønster på denne

Siste stopp på øya her var Istid II – Flyttblokk. For en kul stein. Her ble det til å måle litt, se litt og tenke en god del. Til slutt mente jeg at vi hadde det vi trengte, og så kunne vi se litt på de andre steinene som var her også. Det fantes flere med kule motiv på seg 🙂 Deretter tenkte jeg egentlig å få meg litt mat, men det var ikke akkurat så mye her som fristet gitt.

Finalekastet

Nå klarte Munkeli å kvalifisere seg til finalen i øksekast underveis i eventet, så vi ble sittende en god stund og prate med andre i påvente av denne finalen. Munkeli mente vi kunne dra, men han måtte jo få muligheten til å prøve seg. I tillegg er det jo greit å vite hvor neste års mega-event skal arrangeres også. Nå røk han fort ut av den finalen, og etter litt tid, så kom beskjeden om at Harstad er neste års arrangør. Det vil bety at jeg neppe rekker å delta på det eventet, og at det vil bli det første mega-eventet i Norge jeg ikke får deltatt på. Men jeg skal nok komme på andre morsomme ting å gjøre jeg 🙂 Men en ting er veldig sikkert, dette var et flott mega-event. Det eneste var at det var litt langt til toalettet. Ellers så det meste ut til å fungere utmerket.

Noen vil ha mat…

Etter at eventet nå var over, så måtte vi logge en ny kommune. Men på veien dit, så måtte vi ha litt mat. Det er befinner seg en utgave av Pizzabakeren ikke så langt unna Tromøya, så vi dro dit og bestilte noe mat. Og mens vi ventet på den, så tok vi en tur innom Mortenstø for å logge denne også. Her kom det også noen andre kjørende, som benyttet anledningen til å logge den samtidig som oss. Men hvem det var, det ble borte med det samme. 🙂

Etter å ha spist litt, så ble kursen satt inn til Norgesboksen 50 cacher – Arendal v.2. Noe kronglete å kjøre inn i denne byen her, så det var greit å gjøre oppholdet her så kort som overhode mulig. Hintet gjorde at det gikk rask unna, heldigvis. Tror ikke noen av de festklare folka skjønte helt hva vi gjorde her inne på en lørdag kveld 🙂

En siste flik av sol?

For å gjøre ferdig Aust-Agder for de andre, så måtte vi innom Grimstad kommune i dag. Og som vanlig, vi kan jo ikke kjøre for lenge uten å stoppe heller, så vi foretok en liten rast ved BLÅMSTÅ Å SÅNN. Her lurte jeg veldig på hvorfor denne cachen er lagt ut her før vi kom hit, og jeg tror at jeg fikk en liten forklaring i det minste 🙂 Men det ble mest statistikk-mat i dag.

Hadde denne kunnet ta bilder flere veier…

Det blir stadig vekk klaget over at det er for lette cacher på planen, så i dag hadde jeg satt opp litt treklatring for AnetteSt. Først ute var T5 #1 Nedenes. Etter å ha parkert noen meter unna, så gikk vi til rett tre. Ikke vanskelig å skjønne hvor den var, og med bruk av litt hjelpemiddel i form av magneos og Munkeli, så kom AnetteSt seg greit opp i treet. Og hun mente det var et greit tre å klatre i. Men det var enda godt at ikke den fotoboksen like ved tok bilder av treet her. Skjønt, det kunne vært en morsom tanke å snu den og benytte denne som et webcam da 😀

Så var vi inne i Grimstad kommune, og den først cachen ble en skikkelig flott earth-cache, nemlig Der rødt blir grått. For et sted. Skikkelig kult å se på denne fjellveggen her. Kan tenke meg at det dessverre er mange som kjører rett forbi uten å ta seg tid til å stoppe her. Og det er veldig synd. For en slik vegg fortjener mer oppmerksomhet 🙂

Det er greit å plukke en tradisjonell i kommunen også, så her falt valget mitt på et lite busstopp, nemlig Birketveit bussbu. Egentlig ikke så mye å stoppe for, annet enn en signatur i loggen, som vi fant veldig kjapt.

Idyllisk

Deretter begynte vi å sette kursen mot overnattingen igjen. Dog med et par plasser på veien. Først ute var Gråtass. Her hadde jeg et lite håp om å få se en skikkelig gråtass, og litt usikker på om cachen var til å finne med tanke på de tidligere loggene, men her var det ikke noen traktor å se nei. Men neida. Det var bare et jorde å se utover. Men, cachen så jeg jo i det vi kom fram til rett område da, så det ble nå i alle fall et funn her 🙂

En litt annerledes kirke

Det ble tid til å besøke Øyestad gamle kirke på veien også. Kirker er jo ofte veldig greie plasser å lete etter cacher på, og denne var ikke noe unntak heller. Og dagens siste cache ble Puzzle MANIAC som vi naturligvis måtte logge når vi var her nede. Parkering et lite stykke unna cachen, og så var det rett bort til rett tre. Og der forsvant AnetteSt opp igjen. Og når hun kom ned igjen, så var det bare siste biten bort til Froland Hostel igjen.

Månen kom på plass

En nokså tidlig kveld til oss å være, men så hadde dagen pågått en god stund allikevel da. Og med 64 funn i dag, så var det helt greit å legge hodet ned på puta og få noen timer søvn før vi startet på returen 🙂

« Eldre innlegg