Stikkord: Ferie (side 1 av 4)

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Litt soss?

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Kult hus

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Under brua

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Historie

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

Kul postkasse

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Skille på bikuber

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Kul kirke

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Ladestasjon

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. SÅ kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Phineas og Pherb var hvor?

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Utsikt her

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

Stakkars fugl

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

Eventplassen

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Forsvarsverk

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Tre borger

Nå var vi på et helt annet sted enn vi (les jeg) hadde planlagt på Cachetur.no, så vi var litt foran tidsskjema i dag. Og det er det jo greit å være i starten, for plutselig er tiden brukt opp den… Og dagen startet inne i Landkreis Alzey-Worms.

Cachens vokter

Det var egentlig fine veier inn til både Challenge – Trackable fever II og Challenge – Trackable fever I, men det stod noen skilt som sa at det var bare for spesielle biler. Og så spesiell er nok ikke denne franske bilen. Så vi parkerte midt mellom cachene, og gikk dagens første gåtur. På vei inn til den første cachen kom det en liten kanin hoppende over veien, så han var nok glad for at vi lot bilen stå. Og etter et raskt funn gikk vi ned til den andre, som var litt vanskeligere å finne. Vi tolket nok hintet litt feil. Etter en stund sjekket jeg den ene vinduskarmen, og det var det en stein jeg måtte flytte litt på. Og nei og nei, der var cachen. Samt to veldig dovne veps. Jeg fikk ristet de av boksen uten at de ble sure (eller kanskje de ble det, men ikke rakk å reagere så fort?) Og så ble boksen signert, lagt tilbake uten veps og vi gikk opp igjen til bilen. Enklest det.

Gammel vinpresse

Det var faktisk ikke noe skilt ved den veien vi gikk som sa at vi ikke kunne kjøre helt inn til Steinerne Dokumente der Weinheimer Bucht, men da hadde vi allerede parkert bilen må vite. Men på den måten fikk vi kikket på de flotte tulipanene som stod i full blomst like ved veien. Deretter var det mange vinranker som stod på vei ned til det flotte samlingsstedet som var bygget opp her. Både steiner vi kunne se på, gamle vin-presser og noe nyttig informasjon som vi kunne lese på. Og like bortenfor drev også noen bønder på med å vedlikeholde vinranker etter vinteren. Et godt sted å være sånn en tidlig torsdag morgen.

Malte vinduer

Inne i Donnersbergkreis hadde jeg sett meg ut LB #17 Donnersberger AKL – Das verrückte Labyrinth som en flott tur. Og det var det, selv om ikke alle delsteg var like enkle. Det kan også være årsaken til at vi ikke fant cachen da. Området kunne sikkert ha stemt, men vi er ikke sikre på noe i denne saken. Jeg la nå inn en **DNF* for min egen del jeg.

Drikkevann?

Det var nesten så vi kjørte forbi Formsande und Eisenerze uten å tenke over det. En rask liten snuoperasjon måtte til før vi kunne gå ut av bilen og kikke litt på denne sandsteinen her. Det var også et kult område med andre ting her, så kameraet fikk litt jobb, både med bildet til oppgavene og til forlystelse senere 🙂

Fargerikt

En park med flere utstilte dinosaurer som også har en earthcache. Det gjorde at jeg stoppet ved Back to the past. Mye trafikk gjorde at vi valgte enkleste måte for å logge denne på nå i dag. Tror vi ville ha brukt mye tid på å finne parkering slik det var med folk her. Men vi fikk se det vi skulle, og det var det viktigste, slik at vi var sikre på at Kaiserslautern var logget.

Vi skulle også sikre oss denne kommunen ved å logge en fysisk boks, og valget hadde falt på KdoFhr Weiger. Slike reverse wherigoer volder ikke så veldig mye bry, så her var det bare å parkere bilen så tett på cachens plassering som overhode mulig, og deretter stille og rolig gå opp mot vårt gz. Det var overhode ikke noe vanskelig å finne den, og dette stedet har sikkert en større betydning som vi som turister ikke får med oss. Men et funn er et funn her også 🙂

Kul plass

Det var helt greit å parkere bilen for å gå inn mot Arkanum IX – Der Eremit. Et flott turområde som var brukt av flere her. På veien samlet vi også noe informasjon til en earthcache. Men den ble litt glemt av meg i det koordinatene til multi-cachen skulle finnes. Hadde håp om å finne de inne i den hula som denne eremitten hadde bodd i, men der inne var det bare andre ting jeg så. Så da ble det å søke rundt etter alternativet, og det ble heldigvis funnet. Så gikk det langt innover langs stien før vi kunne konstatere at vi måtte over bekken etter cache. Skikkelig ulendt terreng ble det også. Så her gikk det mye tid til leting før loggen ble signert.

Fram og tilbake

På veien tilbake mot bilen ble det nå tid til å gjøre de siste oppgavene på Karlstalschlucht også. Skulle jo bare mangle at ikke den ble logget, når vi gikk forbi alle disse stedene uansett. Det var jo ikke så mange folk her, så vi brukte ikke mye tid på venting når vi skulle måle ting i alle fall. Og etter en stund var vi tilbake i en veldig varm bil. Og det var veldig på tide å forlate Landkreis Kaiserslautern og etterhvert også Tyskland i denne omgang.

På jakt

Dermed var vi nå i Frankrike og i fylket Grand Est. I dette landet har aldri Snilja cachet, så dermed ble Moselle den første kommunen hun fikk logget. På veien inn til grès (Sandstein/Sandstone) la Citadelle de Bitche ble vi jaggu lurt av Olga nok en gang. Vi ble dirigert inn mot en parkering som var planlagt, men den veien var stengt. Med en parkeringsplass nede ved bommen. Så da parkerte jeg der, og vi gikk opp bakken til første steg på denne earthcachen. Det var litt moro å gå opp her også, for stedet var nesten oversvømmet med firfisler. De fartet rundt opp og ned på veggene her i stor fart. Når vi da kom opp på platået fikk vi jo se parkeringen vi skulle vært på, og den fine veien vi kunne ha kjørt. Men nå var vi nå der en gang da. Det var enda et godt stykke å gå opp til selve cachen, så det ble en fin liten trimtur av det. Flott utsikt både til denne borgen og til en annen stor plass, i tillegg til utsikt over byen. I det jeg går og tar noen bilder kommer det en og begynner å snakke til meg på fransk. Det viste seg at han ville spørre meg som turist om hvordan mitt opphold var. Kanskje litt tidlig siden jeg kom for under en time siden, sa nå jeg. Det skjønte han, men jeg kunne få delta via e-post etterpå da. Artig påfunn det der, så jeg gav han muligheten til å få noen sære tilbakemeldinger på e-post senere jeg 😀

Rocka disipel

På planen nå var vi innom en multi, i alle fall første steg av den. Fant noen koordinater, men rakk egentlig ikke å lete så veldig lenge etter den. Så vi dro til The non-traditional easter 2019 – Breitenstein som plutselig kom veldig nærme tidsmessig. Det kom først noen motorsykler (med førere), men det var nok ikke geocachere. Så kom det en bil, og føreren av denne var ikke bare deltaker på eventet. Han var også eier av den nærmeste tradisjonelle som Snilja burde logge, og den multi-cachen vi hadde startet på. Så etter litt prat om både sted, bauta og cacher kunne han tipse om en virtuell han hadde fått lagt ut. Slikt kan man like.

Ut på tur

Etter eventet ble han med Snilja bort til den tradisjonelle hun ikke hadde funnet, og deretter ble han også med til La Colonne. Og godt er det. For selv med han, hadde vi trøbbel med å finne cachen. Men sånn er det når kamuflasjen endres i takt med omgivelsene sine. Og løsningen var jo egentlig veldig kul.

Det som stod igjen

Det ble jo en liten omvei på en drøy mil å komme ned til En souvenir de HECKEBUE, men det var faktisk verdt det. Ikke bare fordi det ble anbefalt, men det var en kul plass. Etter parkering gikk vi oppover mot en gammel borg som hadde huset en slekt ved navn Ramstein. Borgen var bygget i 1250, og allerede i 1335 ble den styrtet av lokale bønder som var lei av Ramstein. Og slik har restene stått til i dag. Det eneste de har gjort er å fikse noen av trappene og støttet opp taket i to huler. Restene av denne borgen står slik de har gjort siden den gang. Og i solnedgangen var det en flott opplevelse.

Litt vind

Neste stopp var også en borg. I kommunen Bas-Rhin ligger det nemlig ikke mindre enn 5 earthcacher på samme plass. Så her var det bare å holde tunga på rett plass for de forskjellige delstegene som måtte besvares. Mens mørket kom sigende inn ble følgende cacher besvart: HB 02 – Quelle fossilisation d’un lit mineur ?, HB 04 – Ichnofossiles au Haut Barr, HB 03 – Quelle fossilisation d’un lit majeur ?, Le Mont du Haut Barr og til slutt HB 01 – Quelles roches au Haut Barr ?. Noen litt mer vanskelig enn andre, men det var mye spennende her. Og selve denne borgen og de ruinene var i seg selv verdt et besøk. Og det er noe med at disse plassene virkelig rager opp i høyden 🙂

Sen middag

Det var på tide å få seg litt mat nå, så vi kjørte ned til nærmeste by og kjøpte oss kebab på en sjappe som egentlig holdt på å stenge. Jeg så lettelsen til innehaveren når vi sa vi ville ta de med oss, og dermed fikk jeg en god porsjon kebab og kanskje den minste gaffelen jeg har forsøkt å spise middag med på de siste 45 årene i alle fall. Men godt var det.

Som dagens siste cache hadde vi 9 PARCOURS VTT ET VTC – LA LETTERBOX ET HOTEL TB på planen. Her var det skikkelig moro. Jeg hadde knapt kommet meg ut av bilen før Snilja meldte funn, for så å rope ut fort etterpå. Her var nok ikke loggen der hun trodde nei. Vi sjekket rundt, men konkluderte med at vi måtte utvide leteområdet litt. Og fant jo noe som kunne passe da. Med Stealth required passet det vel egentlig ikke helt at det blinket røde lys mens vi signerte, men dette var en kul avslutning på dagen. Så det ble å kjøre for å finne en plass å sove på med til sammen 18 funn og da 1 DNF i dag. Og utrolig fine opplevelser som satte sine spor 😀

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Et sent event

Første etappe på årets påsketur skulle bli en kort en. Som vanlig var den planlagt ved hjelp av Cachetur.no, men med avreise fra Trondheim etter jobb var det ikke håp om mange funn i dag.

Jeg var jo ladet opp jo

På første flytur kunne jeg faktisk ha ladet opp telefonen min om jeg hadde hatt behov for det, men da var alle enheter fulle av strøm. Så med Avantasia på ørene var det bare å ta tiden til hjelp. Fram kom jeg. Og etter å ha kommet meg til Frankfurt og fått med meg bagasjen denne gangen, så gikk turen til Avis for å hente ut bilen for turen. Og etter å ha fått nøklene og mange formaninger om viktigheten av å ha gps i bilen (han ville jeg skulle kjøpe det nemlig), fant jeg Snilja sittende klar. Dermed kunne turen begynne.

Skrevet i sand?

Etter å ha montert opp Olga og gjort klart for grei lading av det som måtte ha strøm, ble kursen satt mot Thorge -Schwanheimer Dünenlandschaft/Dunelandscape. Mot er vel det rette ordet her, for flere av de veiene som ble foreslått av Olga var det umulig å komme fram på. Men omsider kom vi nå til den planlagte parkeringen, og kunne gå inn mot cachen. Veldig greit å gå på dette underlaget, og vi gjorde nå vårt til å besvare disse spørsmålene. Og det å gå ute når det nærmer seg midnatt i april. Og bare gå i t-skjorte er jo litt kult da.

Venter på deltakere

Det ble litt sirkling etter en vei vi ikke kunne kjøre på allikevel når vi kom frem til plassen der The non-traditional easter 2019 – Kelsterbach skulle være. Så da ble det parkert bil, og heller rigget opp til et lite event. Det kom nå etterhvert et ektepar som deltok, så det ble en trivelig halvtime ut av det. Men de skulle hjem, så vi kjørte litt videre.

Planen var å stoppe på en rasteplass, men den var litt full, og jeg følte at jeg kunne kjøre litt lengre. Dermed fortsatte vi litt innover i natta. Men det skulle jeg sikkert ikke ha gjort. For Olga fant ut at hun ville dirigerte meg ned mot en nedlagt (?) ferge, og ikke langs motorveien som jeg hadde planlagt. Men det oppdaget jeg ikke i mørket. Så plutselig var veien stengt, og vi måtte kjøre delvis tilbake for å komme på rett spor igjen. Og i det jeg tenkte at jeg nå hadde kontroll igjen, fant jeg ut at det var best å ta kvelden. Vi hadde passert midnatt for lenge siden, så det hadde uansett blitt med de 2 funnene på turens første etappe 🙂

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Børnekaffe

Kaffe for barn?

Siste dag på tur for denne gangen. Siden jeg hadde sovet et lite stykke unna Odense så gikk jeg inn og kjøre meg en kaffe jeg trengte på turen videre. Jaja, det ble en barnekaffe. Hørtes egentlig ut som noe helt annet en det egentlig var, for det var vanlig svart kaffe som ble servert i en annerledes kopp bare, men der noen penger gikk til tiltak for barn. Og med varm kaffe klar, så ble det på tide å gå løs på den korte planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Forsøkte å rappe veska

Inne i Odense ble det til å finne en parkering som ikke var så ille i forhold til de to cachene jeg hadde her inne. Først skulle jeg ut og hilse på H.C.Andersen ved Virtual Reward – The Ugly Duckling. Denne er jo rett utenfor et hotell, så det var en del som kikket litt der jeg satt og tok bilder, men det er nå deres sak da.

Trangt her

Deretter gikk jeg bort til Fynsk Jul 2017 #16 – Jul i Bangs Boder, og tok til med felt-oppgaven som jeg måtte gjøre her. Ikke av den vanskeligste sorten, men litt tid tok det da. Men jeg fikk åpnet låsen og kunne signere den siste fysiske loggen på denne turen. Og på vei tilbake til bilen begynte enda fler å komme ut fra det hotellet, så det var greit å ta det i den rekkefølgen jeg gjorde.

Litt dårlig sikt

Dagens siste cache var enda en virtuell. Jeg hadde lyst til å logge Storebæltsbroen set fra Nyborg, og parkerte på de koordinatene som var anbefalt. Dette gjorde jo at jeg fikk en fin liten fottur med sjøluft på vei bort så langt som jeg kunne komme. Og der ble det noen flere bilder før turen cache-messig var over.

Nå kjørte jeg tilbake til Kastrup og parkerte bilen, ryddet den og pakket om til flyreisen. Og etter å ha sendt kofferten i bagasjen kom jeg på at hodetelefonene var lagt igjen i kofferten. Jaja, det er jo bare en kort flyreise… Men hva skjer da? Jo, vi blir sittende inne i flyet i nesten 2 timer, så bytter vi fly. Over til et mer bråkete fly, og jeg savner de hodetelefonene veldig på siste del.

Men jeg kom meg nå hjem og avsluttet denne dagen med 3 funn, akkurat etter planen 🙂

Drageborgen

Så var tiden kommet for å sette kursen mot Danmark og etter hvert også flyplassen. Jeg hadde laget en plan for denne dagen på Cachetur.no. Den skulle ta meg innom en del fine cacher, og sikre at jeg fikk med meg noen kommuner også. Så det var bare å pakke sammen fra rommet, og finne bilen til rett tid.

Rolig liten krabat

Siden jeg hadde latt bilen stå like ved Bratwurstfischen am Straßburger Platz i flere dager nå, så gjorde jeg et forsøk på å finne denne også. Og jeg tror nok at jeg fant plassen. Men loggen, den klarte jeg ikke å få tak i i dag. Så da startet dagen like ille som gårsdagen sluttet, nemlig med en DNF. Men en fin plass var det da.

Skikkelig cache

En cache jeg hadde gledet meg til var Dragonsthale ,die dunkle Burg. Bare tittelen gode meg nysgjerrig. Og på vei ned under brua ser jeg jo boksen greit. Finn og forseggjort allerede ved ankomst. Måtte jobbe litt for å komme meg inn i den også, men belønningen i det jeg åpnet den var helt klart verdt strevet. For denne var det veldig klart at skulle få et favorittpoeng fra meg ja. Og jeg lurer litt på hva de ungene tenke det jeg kom opp fra under brua med det smilet 🙂

Lite vann?

Jeg hadde skjønt at jeg måtte gå litt for å komme til Tag der offenen Tür, men det trenger jeg jo til tider. Fant det best å gå langs fortauet på andre siden av veien og se litt på det vannet som var her også. Ikke akkurat det dypeste jeg har sett, men noen skulle nå stå her og fiske likevel… Inne ved gz var det også et fint område, så jeg fikk kikket litt på dette også, mens jeg forsøkte å finne cachen. For her måtte jeg lete nye. Nesten litt for mye, men jeg klarte jo ikke å gi opp heller da 😀

En grønn flekk 🙂

Litt snirklete kjøring for å komme fram til Ross Tea, og jeg kunne se på et stort område der gps’en min ikke klarte å fokusere på noe som helst område jeg burde lete på. Egentlig pekte den godt inne på det åpne landskapet innenfor her, og det så ut som en fin plass å bevege seg også. Men så var det noe med at det egentlig ikke skulle være noe sted vi skulle trenge å gå inn på. Så etter en liten stund hadde jeg klart å få i alle fall mitt hode til å fokusere på en plass der jeg ville lete mer, og heldigvis dukket den fint opp der 🙂

Litt rart skilt

På slike helligdager som denne, så er det vel ofte at noen har familieselskaper og slikt for å samle folk. Og det var tydeligvis et populært sted å holde slike ved Bismarck-Denkmal auf dem Aschberg i alle fall. Jeg kom vel midt mellom to bordsetninger, slik at jeg fikk plassert bilen min oppe ved det øverste platået, og deretter kunne jeg først ta turen opp i dette utkikkstårnet for å se utover landskapet. Det blåste nokså friskt der oppe. Deretter gjorde jeg et forsøk på å finne en do, men ble litt skremt over dørskiltet. Det så litt ut som om julenissen hadde fanget Rudolf inne på denne plassen. Nå hørte jeg ikke noe bråk, så jeg tok sjansen på å gå inn. Og litt lettet tok jeg også turen bort til Bismarck selv før jeg fant ut at det sikkert var noen som hadde behov for denne parkeringen mer enn det jeg hadde 😀

Kul rot

Midt inne i et lite viking-område, finnes det et tre der rota kan minne om Yggdrasil. Og der, akkurat der, hadde noen plassert den virtuelle cachen Der Baum «Yggdrasil» beim Unesco-Weltkulturerbe. En fin park å gå i var det, og hyggelige folk møtte jeg langs veien også. Det eneste som var litt synd var at jeg ikke kunne komme meg inn i denne rota for å få tatt bilde av meg, da hendene mine ikke var lange nok. Så da måtte jeg bare ta bilde utenfor da. Men et artig påfunn var det 🙂

Resepsjonen

Av og til kommer man til et temmelig flatt område uten noe spesielt å se på, og plutselig oppdager man at det faktisk er selve cachen som er årsakene til alle favorittpoengene som ligger der. En slik opplevelse fikk jeg på TB-Hotel «Wohndose» -Reload- som allerede i det jeg tar av for å gå inn mot cachen slår meg som en artig opplevelse. Det at vedkommende før meg hadde gått glipp av koden for å åpne cachen, det skjønner jeg egentlig ikke, for den kunne jeg jo ikke klare å overse. Og selve cachen var jo glimrende. Mer er det ikke å si om den saken, annet enn at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også 🙂

Jeg hadde sett på beskrivelser og kart og funnet ut hvor jeg mente at FS02.09 – Letterbox am Strandfrieden burde befinne seg. Så dermed dro jeg dit. På veien så jeg jo alle de kjennemerkene som jeg hadde beskrevet foran meg også, og plutselig kunne jeg stoppe ved det siste, og gå ut for å lete etter cachen. Men det skulle da vise seg å ta litt mer tid enn jeg hadde sett for meg. For her fant jeg jo ingenting som kunne tyde på at det var en cache som kunne bli logget av en i rullestol her. Jeg klikket inn en DNF på gps’en, mens jeg litt forbitret gikk tilbake til bilen. Der ble jeg kikkende mer på denne utskriften min, og konkluderte med at jeg var i rett område. Og fikk det for meg at jeg ville ut og se en gang til. Denne gangen utvidet jeg søket til steder som jeg mener ikke er T1, og joda, plutselig oppdaget jeg noe som jeg ikke hadde tenkt kunne være mulig å nå fra en rullestol. Men der var nå en gang loggen i det minste. Så kunne jeg også klikke inn en Funnet også da 😀

Bedre utsikt

Det er en del som fikk de nye virtuelle som fikk mye ut av den cachen. Det er jeg ikke så helt sikker på at jeg synes CO gjorde med Flensburg bringt es auf den Punkt -Virtual Reward. For her var det veldig lite å se. Skulle nesten tro at den var lagt ut fordi CO mislikte at det kom nye virtuelle. Jeg for min del tok nå et bilde med den blokka i bakgrunnen, og brukte mer tid på å se på den kirken som stod ikke så veldig langt unna. Den så mye penere ut 😀

Øde område

Det var virkelig ikke noe problem med å finne parkering når jeg skulle til TB/COIN Hotel Kupfermühle/Kobbermølle, for her var det helt tomt for folk. Litt uvanlig når det er en grensebutikk, men det var jo bra for meg da. En rask tur inn i den øde skogen, og enda en brevboks var signert. Dessverre var stemplet på denne noe ødelagt, men et slags stempel ble det da i boka mi…

Rolig plass

Første cache i Danmark igjen, skulle bli WWAC` 18 NFC Julehygge. En cache meg høy vanskelighet, og mange favorittpoeng må jo om ikke annet sjekkes ut. Og jeg kunne jo raskt komme meg inn i første del av denne installasjonen. Og fant instruksjonene til hvordan jeg skulle komme meg videre. Det ble en del leting før jeg plutselig kunne komme til og åpne inn til loggboka også. Og da begynte cachen å spille musikk for meg også. Denne kunne jeg helt klart legge igjen enda et favorittpoeng på, ja 😀

Badeplass?

Det å finne fram til brevbokser kan av og til gjøres mye på forhånd, sånn om forklaringene er gode nok. Mosekonen er helt klart en slik brevboks. Jeg hadde sett nok på beskrivelsen i forkant, og konkludert med at dersom jeg kjørte til et bestemt punkt, så ville jeg kunne være så nær at jeg så gjemmestedet som var beskrevet. Så turen ble naturligvis lagt den veien nå i dag, og ganske så riktig. I det jeg kommer til der jeg skal parkere bilen min, så ser jeg jo hvor cachen må være. Stort enklere kan det jo da ikke være 😀

Andre brevbokser kan det være litt mer problem å finne tak i. Det fikk jeg jo erfare allerede på neste cache, Dr. Lund – Team – luf123 #6K. Inne på denne gamle stasjonsbygningen gikk jeg rundt og rundt og sjekket etter en QR-kode som jeg trengte for å komme meg videre. Fikk noen blikk fra de som jobbet i kiosken der også. Så til slutt kjente jeg at jeg var blitt sulten, og kjøpte meg litt mat før jeg kikket videre mens jeg spiste. Og til slutt dukket den opp. Ikke helt som forventet, men jeg fikk nå de nye instruksene. Det vil si, ikke helt med en gang da. Det tok noen forsøk på å få den rette programvaren. Men så kunne jeg bevege meg langs noen nye veier, og komme fram til loggen til slutt. 🙂

Nå ble det litt prioritering her. Jeg fant ut at jeg sikkert trengte litt mer søvn en jeg hadde planlagt, og ville likevel ut for å logge en ny kommune. Dermed ble det en lang kjøring opp til Esbjerg og ferga videre ut til Fanø kommune.

Fra halloween

Jeg hadde flere mulige cacher her ute, men den første var litt for privat for meg. Så da ble det til å kjøre til Helt i hegnet. Det var det mye forvirring med både gresskar og reinsdyr som dekorasjon på samme sted omtrent, men det passet jo turen min bra det. Kom fram til en boks som jeg måtte tenke litt på før jeg kunne få fram beholderen. Og enda mer før jeg kunne få den replassert. Men den var skikkelig kul.

Nå måtte jeg sjekke fergetider før jeg gjorde noe annet. Og kom ned til en ferge som akkurat kom inn. Så da ble det brått til at jeg ble med den, og kjørte til en rasteplass der jeg kunne sove litt. Så da sluttet dagen med 13 funn og den stakkarslige DNFen jeg startet dagen med, selv om det egentlig står 2 DNF på gpsen 😀

GeoTour på julaften

Improvisert loggbok

Nå startet dette døgnet med et lite event. Eller lite og lite. Heilig Morgen im Hafen – Alle Jahre wieder er et tradisjonsrikt event fra midnatt til klokka ett natt til julaften her, så det var godt over 50 cachere som hadde med mat som de delte på, og mange historier og planer. Et fint område selv om det ikke var veldig sentralt. Det eneste som manglet var verten selv. Ingen kunne få tak i CO. Dermed ble det improvisert fram en loggbok i form av en av papptallerkene der folk signerte helt etter mitt hjerte 🙂

Podcast

Når eventet begynte å være ferdig var det på tide for meg å finne veien til leiligheten igjen. Jeg hadde nemlig en avtale med [GeocacheTalk] om at jeg skulle prate om Cachetur.no på sendingen denne natta. Så etter litt testing av utstyr ble det raskt sending, og tiden gikk fort. Det ble tidlig morgen før jeg var under dyna.

Hestegris?

Selv på julaften er det helt greit å ha en plan for turen, og den var kort med tanke på den foregående natta. Men jeg startet med Es klappert die Mühle…. som viste meg en skikkelig kul plass. Mange ting jeg kunne gå rundt og se på her.Jeg bare måtte passe meg litt for de dyrene som gikk rundt her også. Det var et par av de hønene som ikke flyttet seg, så jeg holdt på å tråkke på de. Makelige dyr ja 😀

Tyngende fugler?

Gårsdagens planlagte webcam, kom som nummer to i dag i stedet. Det var da et veldig greit sted å gå tatt dette bildet på. Egentlig litt synd at det ikke var gjort mer ut av denne plassen enn den ene cachen DEL – Webcamcache, for her var det flere ting jeg kunne kikke på. Men kaffe fikk jeg ikke her, for selv fast-food-kjeden her hadde stengt før klokka 14.00. Sikkert fordi det er julaften da.

Kvelden kommer tidlig

Så var tiden kommet til å starte på enda en GeoTour. Planen min var å kunne gjøre hele denne på samme dag her. Det holdt jo på å gå feil allerede ved Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek, siden jeg fant boksen, men min medbrakte rekvisitt ikke fungerte helt som den skulle.. Så da tok jeg turen ned til Klimaschätze in Oldenburg – Wasserkraft som den første jeg kunne logge. Et flott område var det, og jeg hadde planlagt hvordan jeg skulle få tak i loggen også. Mange av disse hadde jo behov for litt utstyr. Men her ble det allikevel ikke bruk for det, da jeg fant loggen liggende rett under beholderen. Så jeg signerte den, men kunne ikke styre den sammen igjen siden jeg ikke helt visste hvordan den skulle være da.

Her er det vår

Så tok jeg turen innom en bensinstasjon og kjøpte en ny rekvisitt for en ny tur opp til Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek. Heldigvis hang boksen fortsatt det den skulle, og med rett varme gikk jeg fram de forløsende tallene til loggboka også. Artig konsept dette. Og jeg skjønte hvordan de hadde tenkt ved å legge opp denne GeoTouren ja.

Kjørt seg fast?

I det jeg kom inn mot Klimaschätze in Oldenburg – Baumhaus, måtte jeg rundt for å parkere på en litt annen plass enn jeg hadde tenkt, da det var veldig mye veiarbeid i det området. Dermed ble det også en lang spasertur som jeg sikkert hadde godt av før jeg kom fram til en finurlig cache. Jeg har sett tilsvarende tidligere i år, på en måte, men allikevel ikke helt. Det som var det morsomste var dog blikkene fra alle de som nå brukte den parkeringsplassen jeg hadde sett for meg, fordi de da visste kjøremønsteret. Og de var alle pyntet til å gå i kirken på julaften. Mens jeg definitivt ikke ville passet inn der 😀

Flott julekveld

Det ble et kjapt funn på Klimaschätze in Oldenburg – Verschenkmarkt som ligger like ved en gjenbrukssentral, og her hadde de omtrent tatt gjenbruk på cachebeholderen også. Deretter var det på tide å teste om termosen min hadde så god holdbarhet på varmtvannet som jeg hadde håpet på. Jeg skulle nemlig helle så varmt vann som overhode mulig inn i cachen Klimaschätze in Oldenburg – Stadthafen for å få fram de tallene som jeg trengte til å logge denne. Og heldigvis så er det ikke noe i veien med utstyret mitt 😀

Hvor er Tobias?

Jeg er litt usikker på om jeg mener at Klimaschätze in Oldenburg – Alte FleiWa egentlig er en tradisjonell cache, selv om den jo ligger på de oppgitte koordinatene. For etter å ha åpnet cachen fikk jeg en liten manual som jeg måtte følge for å finne tall som kunne åpne den neste delen av den. Og da måtte jeg rundt om på området omkring. Men tallene ble greit funnet, og jeg kunne komme meg videre. Og få tilgang til en lader for en liten el-bil som da igjen skulle gi meg de riktige tallene. Så selv om jeg har tvil om cachetypen, så likte jeg denne veldig godt 🙂

Lang sti

Jeg hadde jo lagt disse planene ut fra at jeg skulle ta disse cachene på en helt annen tid på døgnet, og det holdt på å straffe seg når jeg kom til Klimaschätze in Oldenburg – Fliegerhorst. Etter en liten tur langs en helt fin gangsti, så kom jeg fram til en cache som trengte UV-lys for å kunne fungere. Og min lille UV-lykt gav helt klart ikke nok til dette. Det var jo egentlig sola som skulle stå for denne åpningen. Så da ble plutselig gode råd dyre. Jeg gikk raskt tilbake til bilen, og tok med meg alle de lyktene jeg hadde, og gjorde et nytt forsøk på å åpne cachen. Og joda, kombinasjonen mellom 2 hodelykter, 1 lommelykt og 1 UV-lykt gjorde susen det. Jeg så at lysene klarte å gi meg koden til åpningen av boksen her også 🙂

Skogens vokter?

Det første som møtte meg på vei inn på parkeringen jeg hadde planlagt var en liten vokter som stod langs veikanten. Jeg tenkte han fikk passe bilen, og gikk innover langs en flott skogs-sti til jeg kom fram til Klimaschätze in Oldenburg – Stadtwald. Her ble det litt pusling før jeg kunne få frem de riktige tallene. Men så var denne også logget. Og jeg hadde alle bonus-tall for å regne ut hvor den siste boksen lå.

Dette stusset jeg på

Men jeg går jo ikke så lett fra en earthcache, så jeg tok runden rundt i skogen her og kom fram til An allem ist die Eiszeit schuld! Denne var en oppgave jeg var usikker på, men jeg sjekket nå det jeg kunne og fant fram til noen svar som jeg kunne bruke i besvarelsen min. Deretter gikk jeg tilbake til bilen, dog under litt oppsyn fra skogens beboere. Men ingen kom så nærme at jeg kunne fotografere de da.

Så dro jeg inn til Og kunne lokalisere boksen her. Men da viste det seg at noe hadde sviktet i min planlegging. For det manglet noen tall som skulle åpne denne. Litt febrilsk leting på kart og beskrivelser, og jeg hadde enda tre bokser til jeg skulle besøke…

Greit varsel

Først ute var da Klimaschätze in Oldenburg – Das Everstenmoor som litt inne i en liten sti. Og her demonstrerte de at endringer i klimaet skjer sakte. For her var det bare å smøre seg med masser av tålmodighet før de rette tallene kom fram. Men etter å ha logget den og fått mere info, så må jeg si jeg likte tanken.

Deretter tok jeg titten bort til Klimaschätze in Oldenburg – Das Klärwerk. Og egentlig dagens nedtur. For her fant jeg kassen, men uansett hvordan jeg kjente og forsøkte, så kunne jeg ikke få tak i noe som skulle gi meg de rette tallene. Og med en firesifret låskasse fant jeg ut at her ble det nok en DNF. Sendte en melding til CO om det, siden det kunne være noe galt, men sånn utpå julekvelden hadde jeg ikke forventet noe svar i alle fall. Så da fant jeg også ut at jeg skulle la den siste cachen være, og heller kjøre tilbake til Hamburg.

Dermed endte jeg opp med 13 funn i dag. Bare så synd det ble 1 DNF og naturligvis ikke fullføring av den GeoTouren da. Men dermed så må jeg jo også tilbake hit for å fullføre den en gang. Men ikke før påske i alle fall 😀

Bilde for jubileum

Så var det klart for den andre dagen i på denne turen. Etter en god natts søvn tok jeg fatt i de planene jeg hadde laget meg på Cachetur.no og fant ut at de måtte endres litt. Både fordi det er litt andre åpningstider på de fleste butikkene her i Hamburg, men mest fordi jeg ikke hadde fått nok funn i går til å klare min egen plan for funn nummer 8000. Så da tok jeg heller fram planen jeg hadde for julaften, og prioriterte litt før jeg gikk ut i bilen.

Oppmerksomhetssyk

Den første cachen jeg nå hadde på planen var en earthcache. Her var det en fin parkeringsplass som var brukt av flere turgåere denne søndagen. Jeg måtte starte opp gps’ en og gikk dermed mot det jeg trodde var den beste ruta. Det er jeg nå ikke så sikker på stemte helt, men en tur ble det jo. Jeg fant de svarene jeg trengte for å kunne logge Der Krupunder See – ein Toteissee, og kikket på alle disse fuglene som drev på i vannet her. Fine bevegelser og artig samspill.

Fikk selskap

Jeg ville også ha med meg en multi-cache som ligger her, og gikk litt bort fra stien for å finne første delsteg til Krupunder See. Det viste seg å være den tungvinte måten å komme seg fram på, men det visste jo ikke jeg. Men jeg kom meg nå fram til både første og andre delsteg på denne, og hadde et sett koordinater å lete på. Men det gikk litt trått gitt. Lurte et øyeblikk på om det ødelagte fuglehuset kunne inneholde loggen, men fant ikke noe. Gikk litt rundt et par runder før jeg kom fra rett vinkel og plutselig kunne se cachen veldig greit 🙂

Flott cache

Den neste på listen hadde mange favorittpoeng, så her var jeg litt spent. Det føltes litt ut som jeg kjørte på privat vei, men ingen stoppet meg da. Parkerte bilen og kikket meg litt rundt. Og kunne fôret finne cachen også. For dessverre var Vollgas blitt litt ødelagt, så jeg ikke fikk den fulle opplevelsen av den. Men etter å ha signert loggen, som også var kul, satte jeg den sammen igjen, og skjønte alle poengene den har også 🙂

Venter på frukt

Tidlig i planleggingen min var jeg klar på at jeg ville signere loggen til Butendiek på denne turen. Dette er en cache jeg trenger for å kvalifisere til en challenge. Så her ble det å kjøre inn mot rett område, og stoppe når det ikke var særlig mer kjørbar vei videre. Da var det noen meter å gå bort til det tornekrattet jeg måtte inn i for å få logget denne. En veldig våt boks, men en gammel letterbox er herved logget 🙂

Jeg hadde sett litt på hva multi-cachen Hausfrauenalltag kunne innebære, og ville gjøre et lite forsøk. Etter en liten feilkjøring kunne jeg parkere like ved delsteg 1. Og joda, jeg fant noe som gav meg koordinater til delsteg 2. Artig delsteg var det også. Men så tok det slutt. Jeg klarte ikke å finne det neste delsteget og dro til slutt videre.

Skog å springe i

Den parkeringen jeg hadde sett for meg ved Der Froschkönig, var full av folk som skulle kjøpe juletre. De så nesten litt rart på meg når jeg gikk i den andre retningen. Så midt ute i skogen var det på tide å lete etter cachen. Jeg kunne ikke finne noe egentlig, men 11 meter unna det jeg hadde som gz, der var det noe interessant. Midt oppe på et lokk stod det en frosk gitt. Jeg sjekket denne, men skjønte det måtte være noe mer. Fjernet forsiktig dette lokket, som var morkent, og kikket ned. Her kunne det være noe. Men jeg skulle opp igjen også. Fant fram hjelpemidler, og benyttet de til å komme meg ned. Man har jo ting i sekken som kan være nyttige, som slynger f,eks. Og der fikk jeg signert cachen, og klarte etter litt strev å komme meg opp igjen også. Joda cachen var ment for samarbeid, men den gikk alene den 😀

Noen torner

Når jeg parkerte for å gå til Generation Golf, tenkte jeg at raskeste veien er den beste. Men det er jeg jaggu ikke så sikker på. For her var det torner. Mange torner. Små torner. Og skarpe torner. Men jeg kom meg bort, og fikk åpnet cachen. En artig feltoppgave gjorde det hele langt bedre nå, og på vei ut kunne jeg også finne en litt lettere vei, selv om det først var litt torner her også…

Litt mørk kirke

Nå er jo ikke jeg helt kjent med hvordan kirketiden er her nede, og heller ikke om det er mange som er i kirken siste søndag før jul. Men jeg parkerte nå uansett på parkeringsplassen nærmest Tresor am Breiten Weg. Tok turen bort til cachen først, og deretter til det nærmeste busskuret for litt nødvendig informasjon. Hadde jo da tallene til koden, og regnet med rask logging av cachen. Men neida. Ikke fikk jeg opp låsen. Tok turen innom det andre busskuret jeg så, men hadde de samme tallene der. Så da fikk jeg tilbake til bilen. Men jeg ville ikke helt gi opp heller. Så etter litt fundering og et par raske konklusjoner tok jeg turen ut igjen. Og nå fungerte det. Så da kunne jeg få logget denne også 🙂

Reiselysten, Roland?

Nå ble det parkering for et par cacher, da jeg først skulle besøke Roland von Wedel. Jeg d forsøkte både å gi ham en smertestillende og deretter et reklamekort fra cachetur.no. Men han ville da ikke ta imot noen av delene. Så da fikk jeg heller for å finne Der Roland. Og da var det enda godt det ikke var så mange ute i gatene. Jeg måtte klatre litt opp for å få tak i den der oppe i skiltet. Og etter signering måtte jeg jo opp igjen 🙂

Værstasjon ja

Jeg har jo ofte cacher med mange favorittpoeng på lista mi når jeg er ute på slike turer. Og en jeg hadde merket meg var Wetterstation 2.0. Jeg gikk ned til denne, siden den ikke var så langt unna, og det var jo ikke tvil om hvor cachen burde være når jeg kom dit. Men at den var så kul, det hadde jeg ikke helt tenkt på forhånd. Her snakker vi en god gjennomføring som krever et favorittpoeng ja.

Party-båt?

På veien tilbake til bilen stoppet jeg også ved Die Entstehung der Wedeler Landschaft. Earthcacher er jo alltid godt å ta med. En veldig fin liten plass med mange steiner å se på i alle fall. Og det å gå ned til brua nedenfor å kikke på elva likte jeg godt. Og de to endene var ikke så ille de heller. Og så satte jeg kursen for bilen igjen.

Stilig busk

Jeg kjørte så langt mot den veien jeg kunne komme, men det viste seg at veien stoppe bare noen meter fra den forrige cachen… Snakk om å tro at alle kart er riktig konfigurert. For Olga mente jeg kunne kjøre nærmere. Det var et godt stykke å gå fra parkeringen og bort til neste cache. Jeg vurderte et lite øyeblikk, men siden Pommes… hadde så mange favorittpoeng måtte jeg nesten ta turen. Og det er jeg jo glad for da. Helt fint å gå på bar asfalt innover her, og se på de trærne som venter på å skyte knopper igjen. Kom nå fram til området og kikket litt på veldig feil objekt. Til slutt flyttet jeg fokus litt, og oppdaget noe som kunne matche de opplysningene jeg hadde. Og joda, der var det en kul løsning som jeg kunne signere gitt. Og selv om det nå begynte å bli litt mørkt, så gikk jeg tatt noen bilder på vei tilbake til bilen også.

Utgangspunkt

Jeg hadde gjort den beregning av hvor jeg trodde Wedeler Letterbox skulle ligge, men denne var jeg veldig usikker på. Så jeg oppsøkte det området jeg skulle starte på for å ta utgangspunkt herfra. Skjønte fort at jeg ikke var så veldig på villspor i alle fall, og etter en liten stund hadde jeg funnet boksen også. Riktignok var den noen meter fra mitt beregnede punkt, men veldig innafor. Så her skal jeg ikke klager på gjennomføring eller oppgave 🙂

Fornøyd etter 8000

Nå var tiden inne for å finne cache nummer 8000. Og siden jeg ville ha et webcam som dette jubileet, så gikk jeg litt framover på planen min, og dro til Willkomm-Hoeft. Et veldig stille område på en ettermiddag som dette. Bare noen som det på en uterestaurant ved vet jeg parkerte bilen min. Og et par familier som gikk en tur. Men i dette mørket, så var det liksom ikke så mye å se, så de dro fort igjen. Så det var lett å få tatt et bilde der jeg var den eneste tilstede. Selv om du ikke helt det meg tydelig heller. Men jeg brukte rett kamera da. Og måtte naturligvis feire dette med et par andre bildet også 🙂

Den nærmeste tradisjonelle cachen til jubileet var Wedeler Hafencache. Den måtte jo også plukkes før jeg kjørte videre. Det var et veldig greit funn, der jeg klarte å rote til det meste selv. Jeg glemte nemlig skrivesaker i bilen, så jeg måtte da ta med meg cachen til bilen, signerte der før jeg raskt gikk bort for å sette den tilbake. Da var det noen som kikket en del på den restauranten kan du si. Men de så jo ikke cachen da.

Badeplass?

Etter omsider å ha funnet en ledig parkering, så kunne jeg få inn på dette havneområdet her. En fin plass ut fra det jeg kunne se i alle fall. Startet med å gå bort til Wedels Herz for å logge denne. Det var kjapt funnet det. Og med en helt fin løsning på selve loggen også. Og på vei utover igjen måtte jeg jo tenke litt på hvordan det hadde vært å bo på et sted som dette 🙂

Rekker jeg båten?

Så var det ut for å se etter båter. For å logge Schulauer Hafen skulle jeg nemlig ta bilde av en båt som kjørte forbi. Og i det jeg er ikke så langt unna gz, kommer det et stort lasteskip i nokså stor fart. Jeg gikk fram kameraet, og tok bilder, men i vind, småregn og mørke, så ble dette et temmelig dårlig bilde. Jeg stod der en stund og ventet om det var flere båter som kom, men alt som dukket opp nå var bølgene etter den som hadde passet.

I beskrivelsen av Holzwurm Hannes var det advart om at det kunne være mange mugglere her. Men jeg tenkte at det ikke helt var så problematisk på det tidspunktet jeg parkerte her. Og det stemte det ja. For om det var mugglere, så var de godt skjult. Det var forøvrig cachen også, noe jeg hadde skjønt med alle de favorittpoengene som den hadde. Og siden jeg fant den greit nok, så la jeg igjen et slikt poeng jeg også 🙂

Måtte litt opp ja

Ved parkeringen jeg hadde laget meg for Jasmer Challenge – mal anders – 2001 begynte det virkelig å regne. Jeg venter ut det som virket som å være det verste utbruddet, og tok sjansen på å gå ut når det ble litt lettere. Lurte litt på hvorfor jeg hadde satt parkeringen så langt unna, men plutselig stemte det i det jeg kom mot cachen. Her kunne jeg naturligvis ikke ha stoppet. Så da var det bare å klatre opp og signere denne loggen også, og skynde seg tilbake til bilen før regnet økte på.

Nå skulle jeg starte det neste cache-døgnet med et event, og jeg rakk ikke meg innom leiligheten før eventet. Dermed kjørte jeg først og logget Schnelle Nummer am Kattwykhafen som dagens siste cache. Raskt funnet før jeg kjørte opp mot event-plassen for en drøy time med søvn før midnatt.

Dermed endte jeg opp med 20 funn i dag, og med to av målene jeg hadde satt meg oppfylt også. Det må man si var en god dag da 🙂

En stor avslutning

Årets juleferie fikk en litt treg start. Jeg burde sikkert ha forventet det, men akkurat der var jeg litt urutinert gitt. Flyet mitt tok av etter planen, og landet også etter planen. Bare litt etter planen altså. Men så ble vi sittende inne i flyet og vente på plass for at vi skulle bli sluppet av. Og det tok tid. Lang tid. I følge planen jeg hadde laget meg på Cachetur.no skulle jeg kjøre når bilutleie stengte, altså klokka 23.00. Men da hadde ikke en gang bagasjen min kommet på båndet enda. Så det ble noen spennende minutter. Heldigvis var det kø ved bilutleie-kontoret også, slik at jeg fikk ut bil, men det betydde også at jeg ikke startet på turen min før etter midnatt. Med de endringene det måtte gi.

En start

Jeg fikk etterhvert startet bil-gpsen ( Olga ), og kom meg bort til Cirklen / The Circle – Photo report. Ikke så veldig mye å se i dette regnet og dette mørket, men cachen klarte jeg i alle fall å se. Og etterpå tok jeg meg tid til litt handling. Greit å ha noe i bilen gjennom natta også. Det er jo ikke så mye man får med seg på et fly 😀

Av en eller annen grunn endte jeg opp med å kjøre til Challenge: All-round som neste. Her ble det et veldig greit funn, men jeg tok med meg beholderen inn i bilen for signering. For det var litt privat sånn midt på natten 🙂

Deretter tok jeg titten innover til Challenge: 20 lande/Countries. Et par taxisjåfører kikket rart på meg der jeg kom såpass sent, men enten fikk de oppdrag eller så gav de meg opp, for de kjørte etter en kort stund. Og jeg trosset nok en gang regn, og her også mye vind for å finne cachen. Greit å ha bilen i nærheten for signering i alle fall.

Ikke lett alene

Nå hoppet jeg over en cache på planen, og kjørte rett til ARKEN (Virtual Reward). Hadde jo hele området for meg selv, og tenkte å teste selfie-stanga mi. Men den hadde jeg faktisk glemt å lade opp. Så da ble det forsøk på å ta noen greie bilder med lang arm da. Ikke så gode bilder som jeg hadde håpet, men bildet ble det.

Ut fra Danmark

Nå var neste stopp ferga ved Rødby, for å ta den på billigste tid. Men jeg kjente at jeg ikke burde kjøre så lenge, og fant meg en rasteplass jeg kunne overnatte på. Greit å kjøre tryggere. Dermed kom jeg til ferga veldig mye seinere enn jeg hadde tenkt, men jeg kom meg nå over til Tyskland sånn i passelig tid i alle fall. Selv om denne fergen ikke akkurat er av de mest morsomme fergene å kjøre med da.

Need maintainance?

I dag hadde jeg en klar tidsgrense for caching, så noe måtte jeg nok hoppe over. Men det var både noen kommuner jeg ville innom, og en ny delstat også. Den første cachen på tysk jord i denne omgangen ble Nessendorferwegschatz. Den ligger i Plön kommune. Det ble bare et raskt stopp med et hurtig funn, da det ikke akkurat var flust av plasser å lete på heller. Greit med slike cacher innimellom ja.

Dekorert busskur

Deretter ble det et stopp ved Kaköhler – Schatz også. Parkerte like ved det som kan ha vært et busskur, selv om veien den lå langs ikke helt minnet om en vei for buss da… Tok turen opp i noe mat for å lete etter cachen, og etter et par torner var den jo funnet også. Så da rakk jeg å kjøre videre før det kom noen buss gitt 😀

Litt slitt stein

Ved Grenzsteine – Schatz ble jeg litt lurt av at gpsen ikke helt ville slå seg til ro. Så det ble en tur inn i skogen for å lete. Men jeg fikk jo ikke noe godt punkt å lete på det inne heller, så det ble ikke noe funn det. Men jeg skulle i alle fall se litt på hvordan disse steinene var som delte grensen, og da oppdaget jeg jo også noe annet rart. Og det var jo også cachen gitt. Dermed ble det jo et funn på meg allikevel her 🙂

Historisk

Nå var planen Mechelen-Vorpommern, og dermed inn i det gamle Øst-Tyskland. Men aller først skulle jeg også logge Lübeck kommune Vel, avkjøringen til Grenznah kom litt brått på, slik at jeg måtte ta en liten omvei før jeg kunne parkere bilen ikke så langt unna cachen. Og dermed hadde jeg allerede frest gjennom den grensen 2 ganger før jeg hadde funnet cachen. Og her hadde de også skilt som markerte dagen da denne grensen ikke lengre var noen grense 🙂

Enslig tårn

Godt inne i Landkreis Nordwestmecklenburg stoppet jeg ved Bardowiek (Lost Place). Slike plasser fascinerer litt, så jeg tok først med meg kameraet bort og tok noen bilder og bare skannet lett over området. Deretter ble kameraet lagt i bilen, og jeg tok turen tilbake til en litt mer grundig leting. Jeg hadde en forestilling om hvordan denne var, og hang meg litt opp i det. Men etter lang nok tid fikk jeg brutt meg selv ut av den tanken, og da ble jo en grei cache funnet.

Jeg hadde enda en slik plass på planen, men først var det II. Der falsche Pfosten. Her så jeg jo klart hvor loggen var glemt, men jeg måtte vente ut noen som satt på utsiden av et hus og fulgte meg nøye før jeg kunne gå etter cachen. Tok den like så godt med meg inn i bilen for signering også, for ikke å skape for mye oppmerksomhet.

Deretter gikk turen bort til III. Alte Pumpstation (Lost Place). Ikke like spennende plass som det tårnet, og ikke like bra sted å finne cachen heller. Det ble en del leting før jeg omsider gav opp og måtte dra videre.

Eventyrlig

Tilbake inn i Schleswig-Holstein hadde jeg et par nye kommuner også. Jeg startet i Herzogtum Lauenburg med først Spardose, da jeg også trengte noen euro til kveldens store begivenhet. Jeg gikk naturligvis feil vei først, og fikk den lengste ruten til cachen. Deretter ble det litt leting før jeg måtte vente ut noen mugglere ved å ta ut de pengene jeg ville ha, før jeg kunne lete videre, og tilslutt finne cachen.

Litt snurt?

Deretter gikk turen til det første webcam på planen. Veldig stille og rolig å gå bort til Askanierblick og kikke ut over elven herfra. Et fint område. De som var her når jeg kom gikk temmelig fort, så jeg hadde god tid til å finne rett plass for å få tatt bilde med det rette kameraet. Måtte også ta noen bilder av det samme området med mitt eget kamera, da bildene blir litt bedre da.

Litt lite utsikt

Deretter kjørte jeg videre til Hamburg, som jeg har logget tidligere. Jeg hadde egentlig mange earthcacher på dagens plan, men tiden gjorde at jeg bare endte opp med Bergedorfer Geesthang. Selv i litt dritt-vær var det noen som var og gikk her også. Og på gz stod det til og med noen ungdommer og fordrev litt tid. Jeg kikket nå på det jeg ville, og gjorde et godt forsøk på å få ut de riktige tallene på min gps. Men jeg måtte streve litt ja. Men svar fikk jeg ut til slutt.

Kul sel

Siste cache på dagen ble Blind Date ?! i Stormarn. Nå høljet regnet med, men allikevel gikk det folk ute her også. Det var mange morsomme skulpturer liker ved denne cachen, så jeg kunne se litt på de mens jeg vurderte hvor jeg skulle lete. Men det ble mye leting allikevel ja. Den hadde jo mange favorittpoeng, så jeg ville gjerne finne den også. Og etter en lang stoff kom jeg på noe lurt, og sjekket kanskje det mest opplagte stedet. Og det var det en stor boks 😀 Tok den med bort til bilen og signerte loggen i regnværet. Og kunne konkludere med at fangsten var bra nok den.

Farlig do

Jeg kjørte til rommet jeg hadde leid meg, og slapp inn for å sette fra meg bagasjen og ta stedet litt under oppsyn. Helt greit rom, omtrent som forventet, men med en do som var noe utenom det vanlige. For selve dolokket var dekorert med en ost og en mus. Og når du åpnet det, så var bakenden an musa på den andre siden. Slike ting finner man sjelden på hotell, men tydeligvis på AirBnb.

Kiske og Hansen 🙂

Så var det på tide å komme seg til turens store høydepunkt. I kveld skulle nemlig Helloween avslutte sin verdensturné i Hamburg. Og jeg hadde billett her. Ankom parkeringen en stund etter at inngangen var åpnet, men fikk grei plass til bilen, og ikke minst gikk det kjapt gjennom køen inn. Jeg var inne 4 minutter etter at bilen var låst. Så ble det naturligvis litt venting på at Helloween skulle gå på scenen, særlig siden det ikke var noe annet band som skulle spille. Men det var mye å se på. Og i det konserten dundret i gang, og Helloween med både Michael Kiske og Kai Hansen i besetningen, kunne jeg trygt si at det var verdt turen allerede.

Avslutningen

Konserten varte i to timer og førtifem minutter, og hadde ikke et eneste dødpunkt for meg. Og når siste slag i gulv-tamen hadde dundret seg ferdig i ørene mine (den var trigget til en saftig lyd) var jeg godt på vei til litt mat før jeg dro tilbake til rommet og noen timer med litt søvn. Og til sammen fikk jeg 14 funn og 1 DNF på det som ble turens første etappe.

Trollstige

Nydelig plass

Når jeg våknet opp, godt uthvilt, ble jeg veldig glad for at jeg hadde tatt meg tid til å sove litt her i natt. Utsikten Liabygda presenterte virkelig en god utsikt nå i dag. Jeg hadde jo egentlig sett tendensen i går kveld også, men da var det jo litt vel mørkt. Nå kom sola og viste hvor flott det kan være i dette landet. Cachen var lett å finne nå i dagslys, og etter litt mat var det på tide å sette seg inn i bilen for å kjøre videre. Jeg hadde jo laget meg en plan på cachetur.no som skulle innom noen flere flotte passer før jeg kom meg hjem til Trondheim.

Du ser litt

Nå var turen kommet inn mot Norddal kommune. Og i det jeg parkerte for å komme meg til Lingekaia tok jeg en litt dårlig avgjørelse. Det var nemlig så veldig mange som stod her, og ingen ferge i sikte, så jeg valgte en litt utradisjonell vei til cachen. Kom meg jo fram, men det var helt klart ikke den beste veien å velge. Nemlig det å gå ned fra hovedveien gjennom skogen… Kom meg nå ned, og etter litt leting og tenking, så var den logget. Og så tok jeg jo samme veien tilbake, siden ingen hadde sett meg komme til cachen. Og oppdaget at jeg virkelig måtte passe føttene mine i forhold til hvor jeg satte de ned. Det at det gikk bra på tur ned, det var bare flaks altså 😀

Fin gammel bru

Opp til Øvstestøylen hadde jeg planer om å komme meg i fjor, men den dagen var enda veien over fjellet stengt for trafikk etter vinteren. Men nå skulle jeg da omsider komme meg over. Lite folk i området når jeg parkerte, men det kan jo ha noe med at det enda var ganske så tidlig. Fint område å gå i var det i alle fall, og jeg ble veldig fascinert over den gamle brua som var her. Slike er gull verdt å få med seg. Synd det ikke er alle som vet om slike perler og dermed kan stoppe for å nyte de.

Utsikt

Når jeg kom til Highest road point var det ikke noen andre her, så jeg kunne lete etter cachen helt uten forstyrrelser. Og da ble det et veldig greit funn også. Og med sola som kom gjennom alle disse fjellene her, så ble det en del vurderinger av motiver og knipsing av bilder for å forevige denne delen av turen også 🙂

Kult monument

Når man først kjører over Trollstigen, så må man kopp stoppe for å logge den gamle cachen het også. Supert like ved monumentet og gikk over veien for å lette etter den. Det tok ikke så veldig lang tid, men allerede begynte det å komme en del biler langs veien ja. Og bussene begynte å komme også. Så jeg fant det best å kjøre bort til parkeringen for turistene mens det var god plass enda 🙂

Hit og dit

Og ja, det begynte å samle seg biler, busser og mennesker som skulle ut og se på utsikten her. Så jeg bestemte meg for å gå til Trollstigen view først. For kanskje hadde jeg litt mer av plassen for meg selv jo tidligere jeg dro ut, var tanken. Gikk i mitt eget tempo, og ble forbigått av noen som stresset litt ja. Men jeg ville heller nyte turen jeg. Det var noen som var der ute når jeg kom, men ikke så mange at jeg ikke kunne både se og ta bilder veldig uforstyrret. Og etterhvert også komme meg til rett punkt for å logge cachen også.

Gav ro

Jeg skulle jo også ha med meg Trollstigplatået, og på veien dit ble det flere utsikt-stopp og fotomuligheter. Selv om de mest stressa turistene kom og skulle ha bilder nærmest senteret for å stresse videre. Litt artig å se disse klampre rundt på høye hæler i så stor fart som de kunne. Og etter en stund gikk jeg ned fra stien til stor forferdelse fra et par japanere som tydeligvis trodde slikt var forbudt her. Men jeg måtte jo ned for å finne cachen litt mer uforstyrret må vite. Og etter å ha logget den, dukket jeg opp som trollet under brua for de som var på vei utover. Morsomt å se reaksjonene ja.

Fin utsikt

Neste stopp var Paradisbukta, der jeg var veldig uforberedt på hva som dukket opp. Det skulle jo egentlig bare være et greit stopp langs veien, men utsikten her var jo bra den også. Og etter å ha kikket meg litt omkring, så kunne jeg finne en kreativt gjemt cache. Og slike ting liker jeg å finne. Dermed måtte jeg bare legge igjen et favorittpoeng på denne cachen siden jeg smilte når jeg gikk herfra 🙂

Grei kirke dette

Siste røde sektor på min plan denne turen var 338. Nå hadde jeg jo også den sektoren på planen på torsdag, så nå var den jo egentlig ikke nødvendig, men jeg tok jo allikevel turen innom Eid Kirke . En helt grei kirke å stoppe ved dette, og cachen ble også greit nok funnet når jeg bare fikk kartet til å være med på min gps. Det er rart hvor mye lettere det er når de tekniske hjelpemidlene faktisk fungerer…

Fin kirke

Jeg fikk plutselig et lite innfall om å logge Rødven Stavkirke. Jeg oppdaget den bare på Olga og satte kursen mot den. Det morsomme var jo at selv om jeg ikke programmerte om, så mente altså Olga at jeg burde ha den omveien helt bort i stedet for å snu på veien også. Vel framme ved kirken kunne jeg lese litt om den og kikke på kirken også. Flere artige detaljer jeg kunne få med meg. Og etterpå gikk jeg bort til rett sted for cachen. Greit funnet, og jeg kunne la Olga vise vei igjen.

Noe å lete på

Jeg hadde på planen min, lagt inn Åfarnes Molo. Vel vitende om at jeg trolig måtte bruke lang tid her. I det jeg kommer fram er det en ferge på vei inn. Den rekker å slippe av alle bilene og få på alle de som skulle videre før jeg begynte å gi opp. Det var ting som jeg rett og slett uke kom til for å lette godt nok på. Så da fikk det til slutt bli en DNF her.

En flott bygning

Jeg skulle til en kirke som neste cache, men på grunn av kø, så måtte jeg rett og slett bare kjøre forbi den først. Da kjørte jeg de få hundre meterne bort til Sølsnes ferge, og kunne lett finne denne. Der var siste logger en cachekollega som fikk meg til å dra litt på smilebåndet. Og så kjørte jeg tilbake til Veøy kirke siden dette var en flott bygning som jeg ville ha med meg i dag. Slik utforming av en bygning liker jeg, så her måtte jeg få til et bra bilde 🙂

En grei kirke

Dermed ble det også en kirkecache som ble neste funn på meg. Jeg stoppet ved Røvik kirke for å logge denne også. I forhold til den forrige kirken, så ble denne litt mer blass i mine øyne. Men ikke alle kirker kan være like fine, så man får vel være godt fornøyd uansett. Cachen ble i alle fall veldig greit funnet.

Det er jo en del løste mystery som jeg etterhvert har inne i min GSAK-database, og på enkelte turer får jeg jo logget noen av de også. I dag var planen å dra innom Spelling Bee, selv om denne på mitt kart virket som en cache som jeg kunne måtte lete en del etter. Men der ble jeg positivt overrasket gitt. For cachen ble veldig greit funnet den. Dermed hadde jeg fått logget en mystery på denne dagen også 🙂

Rolig sted

I planleggingen hadde jeg også satt inn Fiskeplassen for å sikre sektor 338. Og i og med at jeg hadde god tid, så stoppet jeg her også. Parkerte bilen på det som for meg hadde sett ut som det mest naturlige plassen, og gikk ut i naturen. Og da var ikke mitt veivalg det beste. Men jeg kom meg nå bort til gz på en måte, selv om det var en mengde med dritt som jeg måtte passe meg for der jeg gikk. Og når jeg først kom meg rett vei (den som jeg sikkert burde gått fra starten av) så var jo cachen enkel å finne den. Dermed gikk jeg enkle veien tilbake, altså full cache-stil 😀

Her så du bra

Nå skulle jeg også gjøre unna cachene langs veien ved Bolsøya, og startet med Indre Bolsøya. Til nokså fin utsikt kunne jeg greit finne denne cachen og logge den. Deretter tok jeg turen videre til Ytre Bolsøya. Der ble jeg gående og lete litt lengre, da jeg ikke skjønte dette hintet. Ikke før jeg faktisk fant cachen. Og da er vel egentlig ikke hintet så veldig mye verdt. Når da opphenget for denne cachen heller ikke var av den typen som jeg liker, så var det greit å dra videre.

Nesten litt privat

Da var det langt bedre å komme ned til Bolsøya fergekai. Her var det både en lett cache jeg kunne finne, og et lite område som ikke hadde så veldig mange folk tilstede for å si det mildt. Kanskje like bra, siden det virket nesten litt privat. Men samtidig var det fint å se litt utover sjøen her, og tenke at egentlig så er det noe befriende med å være på slike plasser som her. Men så tar virkeligheten fatt i meg, jeg innser hvilken kommune jeg er i, og jeg kjører videre 😀

Datert

På min utskrift stod det at Bridge over troubled water hadde en DNF som siste logg. Det hender seg at det gjør at jeg kanskje er litt mer rask til å gi opp, men i det jeg kommer til denne gjengrodde brua, så ville jeg finne denne. Dermed ble det en god del leting før jeg omsider kom meg på rett side av alle ting her, og der kunne finne loggen for å signere den. For selv om noen andre ikke har funnet den, så betyr det jo ikke at den må være borte…

Den siste cachen jeg hadde på min plan i dag var I shot the deputy. Hadde sett meg ut en grei parkering, og tok turen ned. Dessverre var det ikke så tørt i dette området som jeg hadde håpet på, så plutselig hadde jeg hele foten godt dekket med gjørme. Gjorde et forsøk på å finne cachen, men den ble ikke funnet uansett hvor jeg kikket og kjente. Så til slutt fikk jeg nok, og gikk opp til bilen for å vaske meg litt og skifte klær før jeg kjørte hjem.

Dermed endte jeg til slutt på 19 funn i dag. Dessverre ble det også 2 DNF, men alt i alt en fin dag på veien dette også. Og i og med at jeg var hjemme før klokken var 17.00, så kunne jeg virkelig gjøre meg klar til en ny arbeidsdag 🙂

Inn i fossen

Litt sliten bru?

I det klokka passerte midnatt, så var jeg jo enda ikke ferdig med hele planen for fredagen som jeg hadde laget på Cachetur.no. Og ikke var jeg så veldig trøtt heller, så jeg fortsatte litt til. Det var jo stort sett veldig greie funn, og uten noe trafikk å forholde seg til kunne jeg i rask rekkefølge logge I hjortens rike #13 helt fram til I hjortens rike #19. Der sa det nemlig brått stopp. Det ble mye leting, og ikke snakk om å finne noen cache her. Så etter hvert måtte jeg jo innse at det ble dagens første DNF her.

Idyllisk plass

Det var helt greit at jeg da klarte å finne I hjortens rike #20 med det samme jeg kom fram dit, men nå kjente jeg jo at det kunne være greit med litt hvile også. Plassen her var veldig grei å stå på, så jeg fant fram soveposen og gjorde bilen klar for natta. Det er slikt som er veldig enkelt når jeg er på reiser 🙂 Og etter noen timer med søvn, så våknet jeg uthvilt og kunne kikke ut over et flott vann som jeg nok ikke hadde sett om jeg ikke hadde tatt denne hvilen her nå i natt.

Utsikt til nytelse

Det var jo bare å fortsette på rekka, så etter et raskt funn på I hjortens rike #21 var jeg innom en tømmerkoie for å logge I hjortens rike #22. Denne kunne ha fått meg til å føle meg mye mer ukomfortabel dersom det var mange folk her, men siden jeg følte meg helt alene på hele området, så gikk det greit å logge den. Og lukta av bål som hang i veggene her gjorde ikke noe for inntrykket heller. Og så gikk turen til I hjortens rike #23 som viste seg å ha både en flott utsikt over vannet, og en liten dekorert plass til å kunne sitte og nyte denne utsikten litt også.

Fint område

Det ble et kjapt og greit funn av I hjortens rike #24 også, selv om jeg lurte litt på hva det var som hadde bygget seg hus ikke så langt unna cachen. Og deretter fikk jeg dra bort til en fin utsikt og mye kult vann ved I hjortens rike #25. En rask signering ble foretatt, mens jeg gløttet mer utover vannet enn jeg gjorde på cachen 🙂

Vannet er skjult

I det jeg var ved I hjortens rike #26 så oppdaget jeg jo hvor mye slike spoilerbilder har å si. For uten et slikt bilde her, så ble det mye leting uten funn. Så etter en stund bestemte jeg meg for å kjøre bort til I hjortens rike #30 og starte derfra for å komme inn i funn-takten igjen. Det gikk greit å finne cachen, selv om jeg synes det var lite igjen av den furua som hintet tilsa. Det ble også et kjapt funn på I hjortens rike #29, så nå følte jeg at ting gikk bra.

Kul foss

Og den gode trenden fortsatte med et greit funn på I hjortens rike #28 også. Og i tillegg til funnet på I hjortens rike #27 kunne jeg like synet av det lille fossefallet som jeg kunne se like ved her. Det er jo slike små ting som setter ekstra farge på cacheturene. Så da dro jeg tilbake til I hjortens rike #26 for et nytt forsøk. Men uansett hvor mye jeg fortsatte å lete, og hvor mye jeg sjekket de samme plassene en gang til, jeg klarte ikke å finne den. Så da måtte jeg til slutt melde en DNF på denne i dag.

Stille i dag

Nå var klokken på vei til å bli 9, og jeg kunne gå i gang med den planen jeg hadde laget for denne dagen på cachetur.no. Jeg parkerte bilen like ved Haugland 1, og fant ut at det jo var et veldig trivelig område her, der det sikkert hadde passet bra å grille litt. Ikke at jeg var så veldig sulten nå da, men tankene gikk jo dit allikevel. Og samtidig med en grei liten elv, så var dette et fint lite sted å besøke. Og med en grei cache kunne jeg kjøre derfra med en god følelse 🙂

Horn til besvær

Også inne ved Broen over Skarselva var det et fint område, men her ble jeg ikke like begeistret. For her gikk det en del husdyr, og en av de hadde satt seg skikkelig fast i noen vedsekker som lå inne på området her. Jeg gjorde et forsøk på å komme til for å hjelpe det stakkars dyret, men i det jeg nærmer meg, så trekker det seg veldig unna. Så jeg ringte etter hjelp og fikk beskjed om at dette skulle noen heldigvis fikse. Så da tok jeg bilder og fant fram cachen før jeg kjørte videre.

Liten sti

Neste stopp var ved Høgevarden stistart. Her var det antydninger til en liten sti i alle fall. Og oppe ved cachen, så var det veldig mange muligheter til hvor cachen kunne befinne seg også. Men heldigvis så gikk det temmelig raskt å finne den. Ikke for det, jeg hadde nok ikke tatt så veldig stor skade av å tilbringe mer tid her altså 😀

Postveien?

Ikke så mange hundre meterne unna, ligger Lynje – Den trondhjemske Postvei. Ikke akkurat noen stor vei i dag i alle fall, men den har trolig vært veldig mye mer brukt i tidligere tider. Veldig greit å parkere bilen her også, og så ble det litt leting etter cachen her også. Men når jeg først kom meg til rette steinen, så var det da ikke noe vanskelig allikevel. Rart det der gitt 😀

Flott elv

Mitt største problem når jeg skulle lete etter Dale kyrkje var at jeg kikket etter feil type boks. Dermed kikket jeg veldig feil i en liten stund. Men så plutselig oppdaget jeg jo beholderen, og kunne omtrent klaske meg selv i panna over hvorfor jeg ikke hadde tenkt at den kunne være plassert akkurat her. Kikket litt på utsikten over elva her også, samtidig som jeg holdt et lite øye med de to mugglerne som satt på taket litt unna. Men de var visst ikke så veldig opptatt av hva jeg drev på med, så det gikk bra 🙂

Kjekt hilsen

Jeg hadde egentlig ikke noen cacher planlagt i Førde i dag, men det ble så langt å kjøre at jeg bare måtte se litt på gpsen og finne en som jeg kunne kjøre innom her. Da falt valget på Førdehuset. Et veldig greit funn. Noen mugglere stod jo i området her, men ingen av de var spesielt opptatt av hva jeg drev på med. Tok med meg cachen til bilen, og signerte den der, da pennen ikke ble med ut på denne turen. Etter å ha replassert den kom det en av de lokale bort til meg og skjønte at jeg ikke var fra stedet her. Vi ble pratende en del om blomstene som jeg akkurat hadde fotografert, og hvordan det så ut i byen her. En trivelig liten stopp ble det da 🙂

Utkikken

Jeg hadde sett meg ut at jeg skulle besøke pipemannen på heia. Hvorfor vet jeg ikke helt, for det var en liten omvei å komme seg til denne cachen, men jeg synes det var vel verdt denne lille omveien. Med så lite trafikk på veien, så parkerte jeg bilen på en oversiktlig strekning, og kikket opp på denne mannen som stod her. Jeg synes den var kul. Litt terreng for å komme seg opp, men ikke så mye at det gjør noe. Tok en liten titt på både steinen og denne pipa som noen har laget her. Et artig påfunn som gjør at jeg legger igjen et favorittpoeng på denne cachen for de tankene jeg fikk her 🙂

Hva slags fisk?

Jeg skulle tydeligvis også på en liten fisketur. Hva er det man sier da? skitt fiske? I alle fall tok jeg nå turen mot gz her også, og kunne både se litt på vannet som rant under denne brua her, og på det vannet som foret elva. Det ble et greit funn av cachen, og så ble jeg faktisk stående og tenke litt på hvordan det ville være om jeg hadde tilgang på den hytta som lå på andre siden av vannet. Jeg tror jeg kunne ha overlevd der en dag eller to ja 🙂

Grei bygning

Da jeg kom til Vestre Hyen skule var det en familie som holdt på med litt leking og ganske fort litt bespisning på området her. Dermed fikk jeg en mulighet til å lete litt uforstyrret, selv om jeg var veldig klar over at de var så tett på meg. Så innimellom måtte jeg bare kikke litt på enten skolen eller naturen fordi de plutselig kom litt for nærme meg. For lete, det måtte jeg. Det var ikke lett å få til en enkel plass jeg kunne finne denne på. Så jeg måtte også lese litt i de gamle loggene før jeg fikk hint nok til at cachen kunne finnes. Det er litt kjedelig når det er en D1,5, men nå er den i alle fall logget 😀

Sett deg ned og logg

Jeg hadde satt opp et par cacher på Hestenesøyra som skulle hjelpe meg med å dekke sektor 281. Den første var Hestenesøyra – handelsstaden. Det var litt privat det området hadde jeg følelsen av. I solskinnet var det en fin utsikt, men jeg følte at jeg nesten gikk rundt med en blink på med slik at folket skulle se på meg. Og når cachen ikke helt kom fram med det første heller, så var det ikke den beste følelsen. Men etter en del tankevirksomhet skjønte jeg hvor cachen kunne befinne seg, og heldigvis stemte det også. Så da fikk jeg signert den til slutt.

Flott lekeplass her

Deretter dro jeg opp til Hestenesøyra – Nesjane skule også. Bil-gpsen ville ikke helt være med på turen jeg kjørte, men denne gangen visste jeg nok best selv. Så dermed fikk jeg parkert ikke så langt unna og gikk over det som virket som å ha vært en flott skolegård. Kom meg fram til rett området, men der ble det mye leting på meg. Jeg fikk ikke noe godt punkt å fokusere letingen min på, så jeg ble lesende en del av de gamle loggene før jeg omsider skjønte hvor jeg skulle fortsette letingen. Og da var den jo ikke så vanskelig allikevel viste det seg jo. 😀

Trone?

Jeg skulle innom sektor 276 som var en ny sektor for meg. Og her hadde jeg valgt meg ut Breim kirke og den Trondhjemske postvei. Det var jo en stor parkeringsplass her som jeg kunne bruke, men jeg måtte ta det litt med ro på vei mot cachen. Det satt nemlig en av de lokale like ved, og det var en av de pratsomme. Jeg satte meg ned og fikk en god liten prat om både det lokale klimaet, ting jeg burde se litt på og hvordan enkelte her gjorde rare ting. En grei liten stund der altså. Og når han gikk en liten tur med bikkja, så kunne jeg ta turen bort til cachen og signere den før jeg kikket litt på kirken også da.

Flott foss her

Det er mange sektorer som skal besøkes i dag, så det gikk raskt opp til sektor 278 og en litt merkelig multi. Track to Eidsfossen viste fram både en fin vei med noen ting å se litt på, samt selve Eidsfossen som buldret godt. Fine bilder ble det jo av det. Og jeg var jo innom alle delstegene på veien, men jeg fikk jo ikke noen ny informasjon underveis på den. Så det ble mer som en litt rar tradisjonell cache ut av det. Men cachen ble nå i alle fall funnet og signert den, så dermed hadde jeg jo logget en multi i dag også 😀

Nesten bade?

Ved Grandeparken var det også greit å sette fra seg bilen, men det var ikke like greit å kunne lete etter cachen. For her var det veldig mange mugglere, både de som befant seg her over en lengre periode nå i dag, og de som kom gående i en eller annen retning. Så jeg var pent nødt til å bruke øynene så godt jeg kunne for å unngå å tiltrekke meg for mye oppmerksomhet. Det gjorde at jeg gikk litt fram og tilbake flere ganger før jeg begynte å røre plassene der den kunne være. Og selv da tok det en del tid før jeg kunne plukke den fram gitt.

Utgraving?

Jeg skulle så innom sektor 280, og cachen Korsvika. Parkerte på de oppgitte parkeringskoordinatene og gikk mot gz. Der kom det en del lyder fra noen som helt klart holdt på med å bade. Heldigvis var de litt lengre bort enn selve cachen, slik at jeg kunne lete uten å være for oppmerksom på at de var der. Og i tillegg til at jeg klarte å finne cachen etter en liten stund, så fant jeg også både bringebær og epler på området. Jeg lot eplene være i fred og tok meg et lite bringebær eller fem før jeg forlot området og fant igjen bilen min 🙂

Flott vær

Etter å ha tatt ferga over mellom Anda og Lote foretok jeg et stopp med det samme. Jeg ville finne Lote ferjekai også. Men her ble jeg rett og slett bare letende alt for mye uten at jeg klarte å finne cachen. Det var rett og slett for mange gjemmesteder her til at jeg fant den i dag. Og til tross for fin utsikt og godt vær, så var jeg kanskje litt vel utålmodig etter å komme til neste punkt på planen, slik at jeg etter en liten stund fant ut at dette fikk bli en DNF.

Kul opplevelse

En av de cachene jeg virkelig så fram til å besøke i dag var Tvinnefossen. Jeg er stor fan av earthcacher, og denne virket som å være en skikkelig kul plass. Parkeringen til denne var jo godt skiltet, og jeg tok med meg vannflasken og sekken og gikk innover en flott tilrettelagt sti. Flere plasser her var det morsomme påfunn jeg kunne kikke litt på også. Blant annet hang det plutselig et sett med ullklær på en snor inne i skogen her. Så selv om det var 1,6 kilometer å gå inn til cachen, så gikk tiden fort. Og jeg var framme på rett sted og ble forbauset over synet her. Naturligvis måtte jeg nå gå inn i fossen her også. Det er en av de mulighetene som denne fossen gir. Det var fin sti der jeg var helt alene der jeg gikk inn under vannet, og kikket ut gjennom vannet og utover fjorden. Helt spesielt å vite at dette var en sti folk fraktet både varer og dyr langs etter i gamle dager. Inn under fossen, så logget jeg samtidig Get Wet når jeg først var her naturligvis. Og så gikk jeg tilbake til bilen og tok også turen innom kiosken som de hadde her for litt is og litt brus før jeg kjørte videre 🙂

Kult hus

På veien oppdaget jeg plutselig et flott hus som jeg ville se litt nærmere på. Det hjalp jo på at det var en cache her også. Men huset var det som tok oppmerksomheten min. Tok en runde rundt huset og kikket på det før jeg begynte å se på utsikten. Og denne var også helt upåklagelig. Dermed ble det å finne cachen en siste-prioritet her. Men det ble litt leting etter den også. For her stemte overhode ikke noe hint slik jeg tenkte i alle fall. Jeg tok mange runder fram og tilbake rundt gz før jeg klarte å finne Frendehall sånn omsider. Da var det egentlig like før jeg gav opp også. Men jeg klarte liksom ikke helt det heller…

Hei fjord ja

Nå skulle jeg logge sektor 287 også. Cachen på planen var Hei Fjord! Og her hadde jeg sett at det var veldig greit med parkering, så bilen stod veldig trygt mens jeg gikk for å lete. Men jeg hadde ikke helt tenkt at det var mange som kjørte forbi her. Eller mange og mange… Begge de som gjorde det stoppet i alle fall og lurte på om alt var bra der jeg gikk rundt oppe på den lille haugen. Det var ikke måte på omsorg. Men jeg klarte da allikevel å nyte litt av denne utsikten, og finne cachen også 🙂

Flott foss

Nå ble det dessverre 2 DNF på rad. Først i det jeg ikke klarer å finne Olden Havn, til tross for at jeg sjekket alt jeg kunne tenke meg var denne cachen. Men uten å finne noe som lignet på en logg. Og ble egentlig såpass irritert at jeg ikke så så mye på omgivelsene heller. Deretter ble det også en på Laukifossen som jeg allerede før jeg startet letingen hadde en formening om at jeg ikke skulle finne. så da ble det mer å se på vannet her og ta bilde av det, og bare skanne over området før jeg gikk tilbake til bilen. Men jeg skannet over såpass at jeg logger en DNF allikevel.

Velholdt bauta

Jeg hadde en plan om å komme meg inn til en isbre i dag også, og på veien dit stoppet jeg ved Hugleik Tungøen for å logge denne også. Her fikk jeg se både flott natur og denne bautaen som stod der for å minne om denne bondeføreren som levde rundt år 1700. Det ble et kjapt funn, og så kjørte jeg videre opp mot Brigsdalsbreen. Men jeg ombestemte meg i det jeg var oppe ved parkeringen her. Jeg fant ut at jeg ikke ville gå hele veien inn bare for å ikke kunne se denne breen slik jeg ønsker, så jeg vil heller se om jeg ikke kan klare å få tatt turen hit en annen gang.

Skjult utsikt

På veien nå, så glemte jeg å bremse ned når jeg skulle svinge av veien, så jeg måtte kjøre litt lengre for å snu. Ikke så veldig mange meter da, men nok til at jeg irriterte meg litt. Helt til jeg så på Olga at det var en cache ikke så veldig mange meter unna den plassen jeg skulle snu på. Så da tok jeg turen ned til Deep water jeg for å rettferdiggjøre dette stoppet litt. Skjønte egentlig temmelig greit hvor cachen burde være sånn sett i forhold til vannet, så det ble et greit funn. Det siste i Sogn og Fjordane på denne turen her 🙂

Idyllisk område

Jeg skulle egentlig ha stoppet oppe ved earthcachen, men glemte meg litt, og plutselig var jeg forbi. Men i og med at jeg måtte forbi der etterpå, så kjørte jeg først ned til Øye-kaia. Dette var et folksomt område. Det var tydelig at mange ville tilbringe en flott sommerkveld her nede. Så det ble å kikke mye rundt, både på objektet jeg skulle søke på, og et par andre objekter og på naturen som var omkring her. Og så gikk jeg til verket når jeg mente det var best i forhold til de mange mugglerne som var her. Cachen ble greit funnet, og jeg kunne signere den litt unna. Og så var det best å ta turen videre fant jeg ut. Men nå hadde jeg signert sektor 306 også.

Flott område

Jeg ville ha med meg LYGNSTØLVATNET i dag. Under planleggingen hadde jeg sett mye på denne, og skjønt at dette kunne være et spennende stopp. Og det var det helt klart. Selv om sola var på vei ned, så var det enda lyst nok til at jeg kunne se mye her. Utrolig artig å se det som nå er bunnen av dette vannet så klart som jeg jo kunne. Jeg brukte god tid her før jeg satte meg i bilen for å kjøre litt videre.

Nå kjørte jeg opp til det som skulle bli den neste cachen, men her fant jeg ut at jeg ville sove litt før jeg både skulle finne denne cachen og få sett litt på utsikten. Så jeg fant fram grillen igjen, og fikset litt varm kveldsmat som ble spist mens jeg så utover et litt mørkt område. Og så gikk jeg til setet og soveposen, og kunne overnatte med til sammen 38 funn og hele 5 DNF i dette døgnet.

« Eldre innlegg