Stikkord: Ferie (Side 2 av 5)

Et sent event

Første etappe på årets påsketur skulle bli en kort en. Som vanlig var den planlagt ved hjelp av Cachetur.no, men med avreise fra Trondheim etter jobb var det ikke håp om mange funn i dag.

På første flytur kunne jeg faktisk ha ladet opp telefonen min om jeg hadde hatt behov for det, men da var alle enheter fulle av strøm. Så med Avantasia på ørene var det bare å ta tiden til hjelp. Fram kom jeg. Og etter å ha kommet meg til Frankfurt og fått med meg bagasjen denne gangen, så gikk turen til Avis for å hente ut bilen for turen. Og etter å ha fått nøklene og mange formaninger om viktigheten av å ha gps i bilen (han ville jeg skulle kjøpe det nemlig), fant jeg Snilja sittende klar. Dermed kunne turen begynne.

Etter å ha montert opp Olga og gjort klart for grei lading av det som måtte ha strøm, ble kursen satt mot Thorge -Schwanheimer Dünenlandschaft/Dunelandscape. Mot er vel det rette ordet her, for flere av de veiene som ble foreslått av Olga var det umulig å komme fram på. Men omsider kom vi nå til den planlagte parkeringen, og kunne gå inn mot cachen. Veldig greit å gå på dette underlaget, og vi gjorde nå vårt til å besvare disse spørsmålene. Og det å gå ute når det nærmer seg midnatt i april. Og bare gå i t-skjorte er jo litt kult da.

Det ble litt sirkling etter en vei vi ikke kunne kjøre på allikevel når vi kom frem til plassen der The non-traditional easter 2019 – Kelsterbach skulle være. Så da ble det parkert bil, og heller rigget opp til et lite event. Det kom nå etterhvert et ektepar som deltok, så det ble en trivelig halvtime ut av det. Men de skulle hjem, så vi kjørte litt videre.

Planen var å stoppe på en rasteplass, men den var litt full, og jeg følte at jeg kunne kjøre litt lengre. Dermed fortsatte vi litt innover i natta. Men det skulle jeg sikkert ikke ha gjort. For Olga fant ut at hun ville dirigerte meg ned mot en nedlagt (?) ferge, og ikke langs motorveien som jeg hadde planlagt. Men det oppdaget jeg ikke i mørket. Så plutselig var veien stengt, og vi måtte kjøre delvis tilbake for å komme på rett spor igjen. Og i det jeg tenkte at jeg nå hadde kontroll igjen, fant jeg ut at det var best å ta kvelden. Vi hadde passert midnatt for lenge siden, så det hadde uansett blitt med de 2 funnene på turens første etappe 🙂

De andre etappene på denne turen kan du finne under Moonglowing.

Jeg var jo ladet opp jo

GC1N3PY

GC82X10

Børnekaffe

Kaffe for barn?

Siste dag på tur for denne gangen. Siden jeg hadde sovet et lite stykke unna Odense så gikk jeg inn og kjøre meg en kaffe jeg trengte på turen videre. Jaja, det ble en barnekaffe. Hørtes egentlig ut som noe helt annet en det egentlig var, for det var vanlig svart kaffe som ble servert i en annerledes kopp bare, men der noen penger gikk til tiltak for barn. Og med varm kaffe klar, så ble det på tide å gå løs på den korte planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Forsøkte å rappe veska

Inne i Odense ble det til å finne en parkering som ikke var så ille i forhold til de to cachene jeg hadde her inne. Først skulle jeg ut og hilse på H.C.Andersen ved Virtual Reward – The Ugly Duckling. Denne er jo rett utenfor et hotell, så det var en del som kikket litt der jeg satt og tok bilder, men det er nå deres sak da.

Trangt her

Deretter gikk jeg bort til Fynsk Jul 2017 #16 – Jul i Bangs Boder, og tok til med felt-oppgaven som jeg måtte gjøre her. Ikke av den vanskeligste sorten, men litt tid tok det da. Men jeg fikk åpnet låsen og kunne signere den siste fysiske loggen på denne turen. Og på vei tilbake til bilen begynte enda fler å komme ut fra det hotellet, så det var greit å ta det i den rekkefølgen jeg gjorde.

Litt dårlig sikt

Dagens siste cache var enda en virtuell. Jeg hadde lyst til å logge Storebæltsbroen set fra Nyborg, og parkerte på de koordinatene som var anbefalt. Dette gjorde jo at jeg fikk en fin liten fottur med sjøluft på vei bort så langt som jeg kunne komme. Og der ble det noen flere bilder før turen cache-messig var over.

Nå kjørte jeg tilbake til Kastrup og parkerte bilen, ryddet den og pakket om til flyreisen. Og etter å ha sendt kofferten i bagasjen kom jeg på at hodetelefonene var lagt igjen i kofferten. Jaja, det er jo bare en kort flyreise… Men hva skjer da? Jo, vi blir sittende inne i flyet i nesten 2 timer, så bytter vi fly. Over til et mer bråkete fly, og jeg savner de hodetelefonene veldig på siste del.

Men jeg kom meg nå hjem og avsluttet denne dagen med 3 funn, akkurat etter planen 🙂

Drageborgen

Så var tiden kommet for å sette kursen mot Danmark og etter hvert også flyplassen. Jeg hadde laget en plan for denne dagen på Cachetur.no. Den skulle ta meg innom en del fine cacher, og sikre at jeg fikk med meg noen kommuner også. Så det var bare å pakke sammen fra rommet, og finne bilen til rett tid.

Rolig liten krabat

Siden jeg hadde latt bilen stå like ved Bratwurstfischen am Straßburger Platz i flere dager nå, så gjorde jeg et forsøk på å finne denne også. Og jeg tror nok at jeg fant plassen. Men loggen, den klarte jeg ikke å få tak i i dag. Så da startet dagen like ille som gårsdagen sluttet, nemlig med en DNF. Men en fin plass var det da.

Skikkelig cache

En cache jeg hadde gledet meg til var Dragonsthale ,die dunkle Burg. Bare tittelen gode meg nysgjerrig. Og på vei ned under brua ser jeg jo boksen greit. Finn og forseggjort allerede ved ankomst. Måtte jobbe litt for å komme meg inn i den også, men belønningen i det jeg åpnet den var helt klart verdt strevet. For denne var det veldig klart at skulle få et favorittpoeng fra meg ja. Og jeg lurer litt på hva de ungene tenke det jeg kom opp fra under brua med det smilet 🙂

Lite vann?

Jeg hadde skjønt at jeg måtte gå litt for å komme til Tag der offenen Tür, men det trenger jeg jo til tider. Fant det best å gå langs fortauet på andre siden av veien og se litt på det vannet som var her også. Ikke akkurat det dypeste jeg har sett, men noen skulle nå stå her og fiske likevel… Inne ved gz var det også et fint område, så jeg fikk kikket litt på dette også, mens jeg forsøkte å finne cachen. For her måtte jeg lete nye. Nesten litt for mye, men jeg klarte jo ikke å gi opp heller da 😀

En grønn flekk 🙂

Litt snirklete kjøring for å komme fram til Ross Tea, og jeg kunne se på et stort område der gps’en min ikke klarte å fokusere på noe som helst område jeg burde lete på. Egentlig pekte den godt inne på det åpne landskapet innenfor her, og det så ut som en fin plass å bevege seg også. Men så var det noe med at det egentlig ikke skulle være noe sted vi skulle trenge å gå inn på. Så etter en liten stund hadde jeg klart å få i alle fall mitt hode til å fokusere på en plass der jeg ville lete mer, og heldigvis dukket den fint opp der 🙂

Litt rart skilt

På slike helligdager som denne, så er det vel ofte at noen har familieselskaper og slikt for å samle folk. Og det var tydeligvis et populært sted å holde slike ved Bismarck-Denkmal auf dem Aschberg i alle fall. Jeg kom vel midt mellom to bordsetninger, slik at jeg fikk plassert bilen min oppe ved det øverste platået, og deretter kunne jeg først ta turen opp i dette utkikkstårnet for å se utover landskapet. Det blåste nokså friskt der oppe. Deretter gjorde jeg et forsøk på å finne en do, men ble litt skremt over dørskiltet. Det så litt ut som om julenissen hadde fanget Rudolf inne på denne plassen. Nå hørte jeg ikke noe bråk, så jeg tok sjansen på å gå inn. Og litt lettet tok jeg også turen bort til Bismarck selv før jeg fant ut at det sikkert var noen som hadde behov for denne parkeringen mer enn det jeg hadde 😀

Kul rot

Midt inne i et lite viking-område, finnes det et tre der rota kan minne om Yggdrasil. Og der, akkurat der, hadde noen plassert den virtuelle cachen Der Baum «Yggdrasil» beim Unesco-Weltkulturerbe. En fin park å gå i var det, og hyggelige folk møtte jeg langs veien også. Det eneste som var litt synd var at jeg ikke kunne komme meg inn i denne rota for å få tatt bilde av meg, da hendene mine ikke var lange nok. Så da måtte jeg bare ta bilde utenfor da. Men et artig påfunn var det 🙂

Resepsjonen

Av og til kommer man til et temmelig flatt område uten noe spesielt å se på, og plutselig oppdager man at det faktisk er selve cachen som er årsakene til alle favorittpoengene som ligger der. En slik opplevelse fikk jeg på TB-Hotel «Wohndose» -Reload- som allerede i det jeg tar av for å gå inn mot cachen slår meg som en artig opplevelse. Det at vedkommende før meg hadde gått glipp av koden for å åpne cachen, det skjønner jeg egentlig ikke, for den kunne jeg jo ikke klare å overse. Og selve cachen var jo glimrende. Mer er det ikke å si om den saken, annet enn at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også 🙂

Jeg hadde sett på beskrivelser og kart og funnet ut hvor jeg mente at FS02.09 – Letterbox am Strandfrieden burde befinne seg. Så dermed dro jeg dit. På veien så jeg jo alle de kjennemerkene som jeg hadde beskrevet foran meg også, og plutselig kunne jeg stoppe ved det siste, og gå ut for å lete etter cachen. Men det skulle da vise seg å ta litt mer tid enn jeg hadde sett for meg. For her fant jeg jo ingenting som kunne tyde på at det var en cache som kunne bli logget av en i rullestol her. Jeg klikket inn en DNF på gps’en, mens jeg litt forbitret gikk tilbake til bilen. Der ble jeg kikkende mer på denne utskriften min, og konkluderte med at jeg var i rett område. Og fikk det for meg at jeg ville ut og se en gang til. Denne gangen utvidet jeg søket til steder som jeg mener ikke er T1, og joda, plutselig oppdaget jeg noe som jeg ikke hadde tenkt kunne være mulig å nå fra en rullestol. Men der var nå en gang loggen i det minste. Så kunne jeg også klikke inn en Funnet også da 😀

Bedre utsikt

Det er en del som fikk de nye virtuelle som fikk mye ut av den cachen. Det er jeg ikke så helt sikker på at jeg synes CO gjorde med Flensburg bringt es auf den Punkt -Virtual Reward. For her var det veldig lite å se. Skulle nesten tro at den var lagt ut fordi CO mislikte at det kom nye virtuelle. Jeg for min del tok nå et bilde med den blokka i bakgrunnen, og brukte mer tid på å se på den kirken som stod ikke så veldig langt unna. Den så mye penere ut 😀

Øde område

Det var virkelig ikke noe problem med å finne parkering når jeg skulle til TB/COIN Hotel Kupfermühle/Kobbermølle, for her var det helt tomt for folk. Litt uvanlig når det er en grensebutikk, men det var jo bra for meg da. En rask tur inn i den øde skogen, og enda en brevboks var signert. Dessverre var stemplet på denne noe ødelagt, men et slags stempel ble det da i boka mi…

Rolig plass

Første cache i Danmark igjen, skulle bli WWAC` 18 NFC Julehygge. En cache meg høy vanskelighet, og mange favorittpoeng må jo om ikke annet sjekkes ut. Og jeg kunne jo raskt komme meg inn i første del av denne installasjonen. Og fant instruksjonene til hvordan jeg skulle komme meg videre. Det ble en del leting før jeg plutselig kunne komme til og åpne inn til loggboka også. Og da begynte cachen å spille musikk for meg også. Denne kunne jeg helt klart legge igjen enda et favorittpoeng på, ja 😀

Badeplass?

Det å finne fram til brevbokser kan av og til gjøres mye på forhånd, sånn om forklaringene er gode nok. Mosekonen er helt klart en slik brevboks. Jeg hadde sett nok på beskrivelsen i forkant, og konkludert med at dersom jeg kjørte til et bestemt punkt, så ville jeg kunne være så nær at jeg så gjemmestedet som var beskrevet. Så turen ble naturligvis lagt den veien nå i dag, og ganske så riktig. I det jeg kommer til der jeg skal parkere bilen min, så ser jeg jo hvor cachen må være. Stort enklere kan det jo da ikke være 😀

Andre brevbokser kan det være litt mer problem å finne tak i. Det fikk jeg jo erfare allerede på neste cache, Dr. Lund – Team – luf123 #6K. Inne på denne gamle stasjonsbygningen gikk jeg rundt og rundt og sjekket etter en QR-kode som jeg trengte for å komme meg videre. Fikk noen blikk fra de som jobbet i kiosken der også. Så til slutt kjente jeg at jeg var blitt sulten, og kjøpte meg litt mat før jeg kikket videre mens jeg spiste. Og til slutt dukket den opp. Ikke helt som forventet, men jeg fikk nå de nye instruksene. Det vil si, ikke helt med en gang da. Det tok noen forsøk på å få den rette programvaren. Men så kunne jeg bevege meg langs noen nye veier, og komme fram til loggen til slutt. 🙂

Nå ble det litt prioritering her. Jeg fant ut at jeg sikkert trengte litt mer søvn en jeg hadde planlagt, og ville likevel ut for å logge en ny kommune. Dermed ble det en lang kjøring opp til Esbjerg og ferga videre ut til Fanø kommune.

Fra halloween

Jeg hadde flere mulige cacher her ute, men den første var litt for privat for meg. Så da ble det til å kjøre til Helt i hegnet. Det var det mye forvirring med både gresskar og reinsdyr som dekorasjon på samme sted omtrent, men det passet jo turen min bra det. Kom fram til en boks som jeg måtte tenke litt på før jeg kunne få fram beholderen. Og enda mer før jeg kunne få den replassert. Men den var skikkelig kul.

Nå måtte jeg sjekke fergetider før jeg gjorde noe annet. Og kom ned til en ferge som akkurat kom inn. Så da ble det brått til at jeg ble med den, og kjørte til en rasteplass der jeg kunne sove litt. Så da sluttet dagen med 13 funn og den stakkarslige DNFen jeg startet dagen med, selv om det egentlig står 2 DNF på gpsen 😀

GeoTour på julaften

Improvisert loggbok

Nå startet dette døgnet med et lite event. Eller lite og lite. Heilig Morgen im Hafen – Alle Jahre wieder er et tradisjonsrikt event fra midnatt til klokka ett natt til julaften her, så det var godt over 50 cachere som hadde med mat som de delte på, og mange historier og planer. Et fint område selv om det ikke var veldig sentralt. Det eneste som manglet var verten selv. Ingen kunne få tak i CO. Dermed ble det improvisert fram en loggbok i form av en av papptallerkene der folk signerte helt etter mitt hjerte 🙂

Podcast

Når eventet begynte å være ferdig var det på tide for meg å finne veien til leiligheten igjen. Jeg hadde nemlig en avtale med [GeocacheTalk] om at jeg skulle prate om Cachetur.no på sendingen denne natta. Så etter litt testing av utstyr ble det raskt sending, og tiden gikk fort. Det ble tidlig morgen før jeg var under dyna.

Hestegris?

Selv på julaften er det helt greit å ha en plan for turen, og den var kort med tanke på den foregående natta. Men jeg startet med Es klappert die Mühle…. som viste meg en skikkelig kul plass. Mange ting jeg kunne gå rundt og se på her.Jeg bare måtte passe meg litt for de dyrene som gikk rundt her også. Det var et par av de hønene som ikke flyttet seg, så jeg holdt på å tråkke på de. Makelige dyr ja 😀

Tyngende fugler?

Gårsdagens planlagte webcam, kom som nummer to i dag i stedet. Det var da et veldig greit sted å gå tatt dette bildet på. Egentlig litt synd at det ikke var gjort mer ut av denne plassen enn den ene cachen DEL – Webcamcache, for her var det flere ting jeg kunne kikke på. Men kaffe fikk jeg ikke her, for selv fast-food-kjeden her hadde stengt før klokka 14.00. Sikkert fordi det er julaften da.

Kvelden kommer tidlig

Så var tiden kommet til å starte på enda en GeoTour. Planen min var å kunne gjøre hele denne på samme dag her. Det holdt jo på å gå feil allerede ved Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek, siden jeg fant boksen, men min medbrakte rekvisitt ikke fungerte helt som den skulle.. Så da tok jeg turen ned til Klimaschätze in Oldenburg – Wasserkraft som den første jeg kunne logge. Et flott område var det, og jeg hadde planlagt hvordan jeg skulle få tak i loggen også. Mange av disse hadde jo behov for litt utstyr. Men her ble det allikevel ikke bruk for det, da jeg fant loggen liggende rett under beholderen. Så jeg signerte den, men kunne ikke styre den sammen igjen siden jeg ikke helt visste hvordan den skulle være da.

Her er det vår

Så tok jeg turen innom en bensinstasjon og kjøpte en ny rekvisitt for en ny tur opp til Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek. Heldigvis hang boksen fortsatt det den skulle, og med rett varme gikk jeg fram de forløsende tallene til loggboka også. Artig konsept dette. Og jeg skjønte hvordan de hadde tenkt ved å legge opp denne GeoTouren ja.

Kjørt seg fast?

I det jeg kom inn mot Klimaschätze in Oldenburg – Baumhaus, måtte jeg rundt for å parkere på en litt annen plass enn jeg hadde tenkt, da det var veldig mye veiarbeid i det området. Dermed ble det også en lang spasertur som jeg sikkert hadde godt av før jeg kom fram til en finurlig cache. Jeg har sett tilsvarende tidligere i år, på en måte, men allikevel ikke helt. Det som var det morsomste var dog blikkene fra alle de som nå brukte den parkeringsplassen jeg hadde sett for meg, fordi de da visste kjøremønsteret. Og de var alle pyntet til å gå i kirken på julaften. Mens jeg definitivt ikke ville passet inn der 😀

Flott julekveld

Det ble et kjapt funn på Klimaschätze in Oldenburg – Verschenkmarkt som ligger like ved en gjenbrukssentral, og her hadde de omtrent tatt gjenbruk på cachebeholderen også. Deretter var det på tide å teste om termosen min hadde så god holdbarhet på varmtvannet som jeg hadde håpet på. Jeg skulle nemlig helle så varmt vann som overhode mulig inn i cachen Klimaschätze in Oldenburg – Stadthafen for å få fram de tallene som jeg trengte til å logge denne. Og heldigvis så er det ikke noe i veien med utstyret mitt 😀

Hvor er Tobias?

Jeg er litt usikker på om jeg mener at Klimaschätze in Oldenburg – Alte FleiWa egentlig er en tradisjonell cache, selv om den jo ligger på de oppgitte koordinatene. For etter å ha åpnet cachen fikk jeg en liten manual som jeg måtte følge for å finne tall som kunne åpne den neste delen av den. Og da måtte jeg rundt om på området omkring. Men tallene ble greit funnet, og jeg kunne komme meg videre. Og få tilgang til en lader for en liten el-bil som da igjen skulle gi meg de riktige tallene. Så selv om jeg har tvil om cachetypen, så likte jeg denne veldig godt 🙂

Lang sti

Jeg hadde jo lagt disse planene ut fra at jeg skulle ta disse cachene på en helt annen tid på døgnet, og det holdt på å straffe seg når jeg kom til Klimaschätze in Oldenburg – Fliegerhorst. Etter en liten tur langs en helt fin gangsti, så kom jeg fram til en cache som trengte UV-lys for å kunne fungere. Og min lille UV-lykt gav helt klart ikke nok til dette. Det var jo egentlig sola som skulle stå for denne åpningen. Så da ble plutselig gode råd dyre. Jeg gikk raskt tilbake til bilen, og tok med meg alle de lyktene jeg hadde, og gjorde et nytt forsøk på å åpne cachen. Og joda, kombinasjonen mellom 2 hodelykter, 1 lommelykt og 1 UV-lykt gjorde susen det. Jeg så at lysene klarte å gi meg koden til åpningen av boksen her også 🙂

Skogens vokter?

Det første som møtte meg på vei inn på parkeringen jeg hadde planlagt var en liten vokter som stod langs veikanten. Jeg tenkte han fikk passe bilen, og gikk innover langs en flott skogs-sti til jeg kom fram til Klimaschätze in Oldenburg – Stadtwald. Her ble det litt pusling før jeg kunne få frem de riktige tallene. Men så var denne også logget. Og jeg hadde alle bonus-tall for å regne ut hvor den siste boksen lå.

Dette stusset jeg på

Men jeg går jo ikke så lett fra en earthcache, så jeg tok runden rundt i skogen her og kom fram til An allem ist die Eiszeit schuld! Denne var en oppgave jeg var usikker på, men jeg sjekket nå det jeg kunne og fant fram til noen svar som jeg kunne bruke i besvarelsen min. Deretter gikk jeg tilbake til bilen, dog under litt oppsyn fra skogens beboere. Men ingen kom så nærme at jeg kunne fotografere de da.

Så dro jeg inn til Og kunne lokalisere boksen her. Men da viste det seg at noe hadde sviktet i min planlegging. For det manglet noen tall som skulle åpne denne. Litt febrilsk leting på kart og beskrivelser, og jeg hadde enda tre bokser til jeg skulle besøke…

Greit varsel

Først ute var da Klimaschätze in Oldenburg – Das Everstenmoor som litt inne i en liten sti. Og her demonstrerte de at endringer i klimaet skjer sakte. For her var det bare å smøre seg med masser av tålmodighet før de rette tallene kom fram. Men etter å ha logget den og fått mere info, så må jeg si jeg likte tanken.

Deretter tok jeg titten bort til Klimaschätze in Oldenburg – Das Klärwerk. Og egentlig dagens nedtur. For her fant jeg kassen, men uansett hvordan jeg kjente og forsøkte, så kunne jeg ikke få tak i noe som skulle gi meg de rette tallene. Og med en firesifret låskasse fant jeg ut at her ble det nok en DNF. Sendte en melding til CO om det, siden det kunne være noe galt, men sånn utpå julekvelden hadde jeg ikke forventet noe svar i alle fall. Så da fant jeg også ut at jeg skulle la den siste cachen være, og heller kjøre tilbake til Hamburg.

Dermed endte jeg opp med 13 funn i dag. Bare så synd det ble 1 DNF og naturligvis ikke fullføring av den GeoTouren da. Men dermed så må jeg jo også tilbake hit for å fullføre den en gang. Men ikke før påske i alle fall 😀

Bilde for jubileum

Så var det klart for den andre dagen i på denne turen. Etter en god natts søvn tok jeg fatt i de planene jeg hadde laget meg på Cachetur.no og fant ut at de måtte endres litt. Både fordi det er litt andre åpningstider på de fleste butikkene her i Hamburg, men mest fordi jeg ikke hadde fått nok funn i går til å klare min egen plan for funn nummer 8000. Så da tok jeg heller fram planen jeg hadde for julaften, og prioriterte litt før jeg gikk ut i bilen.

Oppmerksomhetssyk

Den første cachen jeg nå hadde på planen var en earthcache. Her var det en fin parkeringsplass som var brukt av flere turgåere denne søndagen. Jeg måtte starte opp gps’ en og gikk dermed mot det jeg trodde var den beste ruta. Det er jeg nå ikke så sikker på stemte helt, men en tur ble det jo. Jeg fant de svarene jeg trengte for å kunne logge Der Krupunder See – ein Toteissee, og kikket på alle disse fuglene som drev på i vannet her. Fine bevegelser og artig samspill.

Fikk selskap

Jeg ville også ha med meg en multi-cache som ligger her, og gikk litt bort fra stien for å finne første delsteg til Krupunder See. Det viste seg å være den tungvinte måten å komme seg fram på, men det visste jo ikke jeg. Men jeg kom meg nå fram til både første og andre delsteg på denne, og hadde et sett koordinater å lete på. Men det gikk litt trått gitt. Lurte et øyeblikk på om det ødelagte fuglehuset kunne inneholde loggen, men fant ikke noe. Gikk litt rundt et par runder før jeg kom fra rett vinkel og plutselig kunne se cachen veldig greit 🙂

Flott cache

Den neste på listen hadde mange favorittpoeng, så her var jeg litt spent. Det føltes litt ut som jeg kjørte på privat vei, men ingen stoppet meg da. Parkerte bilen og kikket meg litt rundt. Og kunne fôret finne cachen også. For dessverre var Vollgas blitt litt ødelagt, så jeg ikke fikk den fulle opplevelsen av den. Men etter å ha signert loggen, som også var kul, satte jeg den sammen igjen, og skjønte alle poengene den har også 🙂

Venter på frukt

Tidlig i planleggingen min var jeg klar på at jeg ville signere loggen til Butendiek på denne turen. Dette er en cache jeg trenger for å kvalifisere til en challenge. Så her ble det å kjøre inn mot rett område, og stoppe når det ikke var særlig mer kjørbar vei videre. Da var det noen meter å gå bort til det tornekrattet jeg måtte inn i for å få logget denne. En veldig våt boks, men en gammel letterbox er herved logget 🙂

Jeg hadde sett litt på hva multi-cachen Hausfrauenalltag kunne innebære, og ville gjøre et lite forsøk. Etter en liten feilkjøring kunne jeg parkere like ved delsteg 1. Og joda, jeg fant noe som gav meg koordinater til delsteg 2. Artig delsteg var det også. Men så tok det slutt. Jeg klarte ikke å finne det neste delsteget og dro til slutt videre.

Skog å springe i

Den parkeringen jeg hadde sett for meg ved Der Froschkönig, var full av folk som skulle kjøpe juletre. De så nesten litt rart på meg når jeg gikk i den andre retningen. Så midt ute i skogen var det på tide å lete etter cachen. Jeg kunne ikke finne noe egentlig, men 11 meter unna det jeg hadde som gz, der var det noe interessant. Midt oppe på et lokk stod det en frosk gitt. Jeg sjekket denne, men skjønte det måtte være noe mer. Fjernet forsiktig dette lokket, som var morkent, og kikket ned. Her kunne det være noe. Men jeg skulle opp igjen også. Fant fram hjelpemidler, og benyttet de til å komme meg ned. Man har jo ting i sekken som kan være nyttige, som slynger f,eks. Og der fikk jeg signert cachen, og klarte etter litt strev å komme meg opp igjen også. Joda cachen var ment for samarbeid, men den gikk alene den 😀

Noen torner

Når jeg parkerte for å gå til Generation Golf, tenkte jeg at raskeste veien er den beste. Men det er jeg jaggu ikke så sikker på. For her var det torner. Mange torner. Små torner. Og skarpe torner. Men jeg kom meg bort, og fikk åpnet cachen. En artig feltoppgave gjorde det hele langt bedre nå, og på vei ut kunne jeg også finne en litt lettere vei, selv om det først var litt torner her også…

Litt mørk kirke

Nå er jo ikke jeg helt kjent med hvordan kirketiden er her nede, og heller ikke om det er mange som er i kirken siste søndag før jul. Men jeg parkerte nå uansett på parkeringsplassen nærmest Tresor am Breiten Weg. Tok turen bort til cachen først, og deretter til det nærmeste busskuret for litt nødvendig informasjon. Hadde jo da tallene til koden, og regnet med rask logging av cachen. Men neida. Ikke fikk jeg opp låsen. Tok turen innom det andre busskuret jeg så, men hadde de samme tallene der. Så da fikk jeg tilbake til bilen. Men jeg ville ikke helt gi opp heller. Så etter litt fundering og et par raske konklusjoner tok jeg turen ut igjen. Og nå fungerte det. Så da kunne jeg få logget denne også 🙂

Reiselysten, Roland?

Nå ble det parkering for et par cacher, da jeg først skulle besøke Roland von Wedel. Jeg d forsøkte både å gi ham en smertestillende og deretter et reklamekort fra cachetur.no. Men han ville da ikke ta imot noen av delene. Så da fikk jeg heller for å finne Der Roland. Og da var det enda godt det ikke var så mange ute i gatene. Jeg måtte klatre litt opp for å få tak i den der oppe i skiltet. Og etter signering måtte jeg jo opp igjen 🙂

Værstasjon ja

Jeg har jo ofte cacher med mange favorittpoeng på lista mi når jeg er ute på slike turer. Og en jeg hadde merket meg var Wetterstation 2.0. Jeg gikk ned til denne, siden den ikke var så langt unna, og det var jo ikke tvil om hvor cachen burde være når jeg kom dit. Men at den var så kul, det hadde jeg ikke helt tenkt på forhånd. Her snakker vi en god gjennomføring som krever et favorittpoeng ja.

Party-båt?

På veien tilbake til bilen stoppet jeg også ved Die Entstehung der Wedeler Landschaft. Earthcacher er jo alltid godt å ta med. En veldig fin liten plass med mange steiner å se på i alle fall. Og det å gå ned til brua nedenfor å kikke på elva likte jeg godt. Og de to endene var ikke så ille de heller. Og så satte jeg kursen for bilen igjen.

Stilig busk

Jeg kjørte så langt mot den veien jeg kunne komme, men det viste seg at veien stoppe bare noen meter fra den forrige cachen… Snakk om å tro at alle kart er riktig konfigurert. For Olga mente jeg kunne kjøre nærmere. Det var et godt stykke å gå fra parkeringen og bort til neste cache. Jeg vurderte et lite øyeblikk, men siden Pommes… hadde så mange favorittpoeng måtte jeg nesten ta turen. Og det er jeg jo glad for da. Helt fint å gå på bar asfalt innover her, og se på de trærne som venter på å skyte knopper igjen. Kom nå fram til området og kikket litt på veldig feil objekt. Til slutt flyttet jeg fokus litt, og oppdaget noe som kunne matche de opplysningene jeg hadde. Og joda, der var det en kul løsning som jeg kunne signere gitt. Og selv om det nå begynte å bli litt mørkt, så gikk jeg tatt noen bilder på vei tilbake til bilen også.

Utgangspunkt

Jeg hadde gjort den beregning av hvor jeg trodde Wedeler Letterbox skulle ligge, men denne var jeg veldig usikker på. Så jeg oppsøkte det området jeg skulle starte på for å ta utgangspunkt herfra. Skjønte fort at jeg ikke var så veldig på villspor i alle fall, og etter en liten stund hadde jeg funnet boksen også. Riktignok var den noen meter fra mitt beregnede punkt, men veldig innafor. Så her skal jeg ikke klager på gjennomføring eller oppgave 🙂

Fornøyd etter 8000

Nå var tiden inne for å finne cache nummer 8000. Og siden jeg ville ha et webcam som dette jubileet, så gikk jeg litt framover på planen min, og dro til Willkomm-Hoeft. Et veldig stille område på en ettermiddag som dette. Bare noen som det på en uterestaurant ved vet jeg parkerte bilen min. Og et par familier som gikk en tur. Men i dette mørket, så var det liksom ikke så mye å se, så de dro fort igjen. Så det var lett å få tatt et bilde der jeg var den eneste tilstede. Selv om du ikke helt det meg tydelig heller. Men jeg brukte rett kamera da. Og måtte naturligvis feire dette med et par andre bildet også 🙂

Den nærmeste tradisjonelle cachen til jubileet var Wedeler Hafencache. Den måtte jo også plukkes før jeg kjørte videre. Det var et veldig greit funn, der jeg klarte å rote til det meste selv. Jeg glemte nemlig skrivesaker i bilen, så jeg måtte da ta med meg cachen til bilen, signerte der før jeg raskt gikk bort for å sette den tilbake. Da var det noen som kikket en del på den restauranten kan du si. Men de så jo ikke cachen da.

Badeplass?

Etter omsider å ha funnet en ledig parkering, så kunne jeg få inn på dette havneområdet her. En fin plass ut fra det jeg kunne se i alle fall. Startet med å gå bort til Wedels Herz for å logge denne. Det var kjapt funnet det. Og med en helt fin løsning på selve loggen også. Og på vei utover igjen måtte jeg jo tenke litt på hvordan det hadde vært å bo på et sted som dette 🙂

Rekker jeg båten?

Så var det ut for å se etter båter. For å logge Schulauer Hafen skulle jeg nemlig ta bilde av en båt som kjørte forbi. Og i det jeg er ikke så langt unna gz, kommer det et stort lasteskip i nokså stor fart. Jeg gikk fram kameraet, og tok bilder, men i vind, småregn og mørke, så ble dette et temmelig dårlig bilde. Jeg stod der en stund og ventet om det var flere båter som kom, men alt som dukket opp nå var bølgene etter den som hadde passet.

I beskrivelsen av Holzwurm Hannes var det advart om at det kunne være mange mugglere her. Men jeg tenkte at det ikke helt var så problematisk på det tidspunktet jeg parkerte her. Og det stemte det ja. For om det var mugglere, så var de godt skjult. Det var forøvrig cachen også, noe jeg hadde skjønt med alle de favorittpoengene som den hadde. Og siden jeg fant den greit nok, så la jeg igjen et slikt poeng jeg også 🙂

Måtte litt opp ja

Ved parkeringen jeg hadde laget meg for Jasmer Challenge – mal anders – 2001 begynte det virkelig å regne. Jeg venter ut det som virket som å være det verste utbruddet, og tok sjansen på å gå ut når det ble litt lettere. Lurte litt på hvorfor jeg hadde satt parkeringen så langt unna, men plutselig stemte det i det jeg kom mot cachen. Her kunne jeg naturligvis ikke ha stoppet. Så da var det bare å klatre opp og signere denne loggen også, og skynde seg tilbake til bilen før regnet økte på.

Nå skulle jeg starte det neste cache-døgnet med et event, og jeg rakk ikke meg innom leiligheten før eventet. Dermed kjørte jeg først og logget Schnelle Nummer am Kattwykhafen som dagens siste cache. Raskt funnet før jeg kjørte opp mot event-plassen for en drøy time med søvn før midnatt.

Dermed endte jeg opp med 20 funn i dag, og med to av målene jeg hadde satt meg oppfylt også. Det må man si var en god dag da 🙂

En stor avslutning

Årets juleferie fikk en litt treg start. Jeg burde sikkert ha forventet det, men akkurat der var jeg litt urutinert gitt. Flyet mitt tok av etter planen, og landet også etter planen. Bare litt etter planen altså. Men så ble vi sittende inne i flyet og vente på plass for at vi skulle bli sluppet av. Og det tok tid. Lang tid. I følge planen jeg hadde laget meg på Cachetur.no skulle jeg kjøre når bilutleie stengte, altså klokka 23.00. Men da hadde ikke en gang bagasjen min kommet på båndet enda. Så det ble noen spennende minutter. Heldigvis var det kø ved bilutleie-kontoret også, slik at jeg fikk ut bil, men det betydde også at jeg ikke startet på turen min før etter midnatt. Med de endringene det måtte gi.

En start

Jeg fikk etterhvert startet bil-gpsen ( Olga ), og kom meg bort til Cirklen / The Circle – Photo report. Ikke så veldig mye å se i dette regnet og dette mørket, men cachen klarte jeg i alle fall å se. Og etterpå tok jeg meg tid til litt handling. Greit å ha noe i bilen gjennom natta også. Det er jo ikke så mye man får med seg på et fly 😀

Av en eller annen grunn endte jeg opp med å kjøre til Challenge: All-round som neste. Her ble det et veldig greit funn, men jeg tok med meg beholderen inn i bilen for signering. For det var litt privat sånn midt på natten 🙂

Deretter tok jeg titten innover til Challenge: 20 lande/Countries. Et par taxisjåfører kikket rart på meg der jeg kom såpass sent, men enten fikk de oppdrag eller så gav de meg opp, for de kjørte etter en kort stund. Og jeg trosset nok en gang regn, og her også mye vind for å finne cachen. Greit å ha bilen i nærheten for signering i alle fall.

Ikke lett alene

Nå hoppet jeg over en cache på planen, og kjørte rett til ARKEN (Virtual Reward). Hadde jo hele området for meg selv, og tenkte å teste selfie-stanga mi. Men den hadde jeg faktisk glemt å lade opp. Så da ble det forsøk på å ta noen greie bilder med lang arm da. Ikke så gode bilder som jeg hadde håpet, men bildet ble det.

Ut fra Danmark

Nå var neste stopp ferga ved Rødby, for å ta den på billigste tid. Men jeg kjente at jeg ikke burde kjøre så lenge, og fant meg en rasteplass jeg kunne overnatte på. Greit å kjøre tryggere. Dermed kom jeg til ferga veldig mye seinere enn jeg hadde tenkt, men jeg kom meg nå over til Tyskland sånn i passelig tid i alle fall. Selv om denne fergen ikke akkurat er av de mest morsomme fergene å kjøre med da.

Need maintainance?

I dag hadde jeg en klar tidsgrense for caching, så noe måtte jeg nok hoppe over. Men det var både noen kommuner jeg ville innom, og en ny delstat også. Den første cachen på tysk jord i denne omgangen ble Nessendorferwegschatz. Den ligger i Plön kommune. Det ble bare et raskt stopp med et hurtig funn, da det ikke akkurat var flust av plasser å lete på heller. Greit med slike cacher innimellom ja.

Dekorert busskur

Deretter ble det et stopp ved Kaköhler – Schatz også. Parkerte like ved det som kan ha vært et busskur, selv om veien den lå langs ikke helt minnet om en vei for buss da… Tok turen opp i noe mat for å lete etter cachen, og etter et par torner var den jo funnet også. Så da rakk jeg å kjøre videre før det kom noen buss gitt 😀

Litt slitt stein

Ved Grenzsteine – Schatz ble jeg litt lurt av at gpsen ikke helt ville slå seg til ro. Så det ble en tur inn i skogen for å lete. Men jeg fikk jo ikke noe godt punkt å lete på det inne heller, så det ble ikke noe funn det. Men jeg skulle i alle fall se litt på hvordan disse steinene var som delte grensen, og da oppdaget jeg jo også noe annet rart. Og det var jo også cachen gitt. Dermed ble det jo et funn på meg allikevel her 🙂

Historisk

Nå var planen Mechelen-Vorpommern, og dermed inn i det gamle Øst-Tyskland. Men aller først skulle jeg også logge Lübeck kommune Vel, avkjøringen til Grenznah kom litt brått på, slik at jeg måtte ta en liten omvei før jeg kunne parkere bilen ikke så langt unna cachen. Og dermed hadde jeg allerede frest gjennom den grensen 2 ganger før jeg hadde funnet cachen. Og her hadde de også skilt som markerte dagen da denne grensen ikke lengre var noen grense 🙂

Enslig tårn

Godt inne i Landkreis Nordwestmecklenburg stoppet jeg ved Bardowiek (Lost Place). Slike plasser fascinerer litt, så jeg tok først med meg kameraet bort og tok noen bilder og bare skannet lett over området. Deretter ble kameraet lagt i bilen, og jeg tok turen tilbake til en litt mer grundig leting. Jeg hadde en forestilling om hvordan denne var, og hang meg litt opp i det. Men etter lang nok tid fikk jeg brutt meg selv ut av den tanken, og da ble jo en grei cache funnet.

Jeg hadde enda en slik plass på planen, men først var det II. Der falsche Pfosten. Her så jeg jo klart hvor loggen var glemt, men jeg måtte vente ut noen som satt på utsiden av et hus og fulgte meg nøye før jeg kunne gå etter cachen. Tok den like så godt med meg inn i bilen for signering også, for ikke å skape for mye oppmerksomhet.

Deretter gikk turen bort til III. Alte Pumpstation (Lost Place). Ikke like spennende plass som det tårnet, og ikke like bra sted å finne cachen heller. Det ble en del leting før jeg omsider gav opp og måtte dra videre.

Eventyrlig

Tilbake inn i Schleswig-Holstein hadde jeg et par nye kommuner også. Jeg startet i Herzogtum Lauenburg med først Spardose, da jeg også trengte noen euro til kveldens store begivenhet. Jeg gikk naturligvis feil vei først, og fikk den lengste ruten til cachen. Deretter ble det litt leting før jeg måtte vente ut noen mugglere ved å ta ut de pengene jeg ville ha, før jeg kunne lete videre, og tilslutt finne cachen.

Litt snurt?

Deretter gikk turen til det første webcam på planen. Veldig stille og rolig å gå bort til Askanierblick og kikke ut over elven herfra. Et fint område. De som var her når jeg kom gikk temmelig fort, så jeg hadde god tid til å finne rett plass for å få tatt bilde med det rette kameraet. Måtte også ta noen bilder av det samme området med mitt eget kamera, da bildene blir litt bedre da.

Litt lite utsikt

Deretter kjørte jeg videre til Hamburg, som jeg har logget tidligere. Jeg hadde egentlig mange earthcacher på dagens plan, men tiden gjorde at jeg bare endte opp med Bergedorfer Geesthang. Selv i litt dritt-vær var det noen som var og gikk her også. Og på gz stod det til og med noen ungdommer og fordrev litt tid. Jeg kikket nå på det jeg ville, og gjorde et godt forsøk på å få ut de riktige tallene på min gps. Men jeg måtte streve litt ja. Men svar fikk jeg ut til slutt.

Kul sel

Siste cache på dagen ble Blind Date ?! i Stormarn. Nå høljet regnet med, men allikevel gikk det folk ute her også. Det var mange morsomme skulpturer liker ved denne cachen, så jeg kunne se litt på de mens jeg vurderte hvor jeg skulle lete. Men det ble mye leting allikevel ja. Den hadde jo mange favorittpoeng, så jeg ville gjerne finne den også. Og etter en lang stoff kom jeg på noe lurt, og sjekket kanskje det mest opplagte stedet. Og det var det en stor boks 😀 Tok den med bort til bilen og signerte loggen i regnværet. Og kunne konkludere med at fangsten var bra nok den.

Farlig do

Jeg kjørte til rommet jeg hadde leid meg, og slapp inn for å sette fra meg bagasjen og ta stedet litt under oppsyn. Helt greit rom, omtrent som forventet, men med en do som var noe utenom det vanlige. For selve dolokket var dekorert med en ost og en mus. Og når du åpnet det, så var bakenden an musa på den andre siden. Slike ting finner man sjelden på hotell, men tydeligvis på AirBnb.

Kiske og Hansen 🙂

Så var det på tide å komme seg til turens store høydepunkt. I kveld skulle nemlig Helloween avslutte sin verdensturné i Hamburg. Og jeg hadde billett her. Ankom parkeringen en stund etter at inngangen var åpnet, men fikk grei plass til bilen, og ikke minst gikk det kjapt gjennom køen inn. Jeg var inne 4 minutter etter at bilen var låst. Så ble det naturligvis litt venting på at Helloween skulle gå på scenen, særlig siden det ikke var noe annet band som skulle spille. Men det var mye å se på. Og i det konserten dundret i gang, og Helloween med både Michael Kiske og Kai Hansen i besetningen, kunne jeg trygt si at det var verdt turen allerede.

Avslutningen

Konserten varte i to timer og førtifem minutter, og hadde ikke et eneste dødpunkt for meg. Og når siste slag i gulv-tamen hadde dundret seg ferdig i ørene mine (den var trigget til en saftig lyd) var jeg godt på vei til litt mat før jeg dro tilbake til rommet og noen timer med litt søvn. Og til sammen fikk jeg 14 funn og 1 DNF på det som ble turens første etappe.

Trollstige

Nydelig plass

Når jeg våknet opp, godt uthvilt, ble jeg veldig glad for at jeg hadde tatt meg tid til å sove litt her i natt. Utsikten Liabygda presenterte virkelig en god utsikt nå i dag. Jeg hadde jo egentlig sett tendensen i går kveld også, men da var det jo litt vel mørkt. Nå kom sola og viste hvor flott det kan være i dette landet. Cachen var lett å finne nå i dagslys, og etter litt mat var det på tide å sette seg inn i bilen for å kjøre videre. Jeg hadde jo laget meg en plan på cachetur.no som skulle innom noen flere flotte passer før jeg kom meg hjem til Trondheim.

Du ser litt

Nå var turen kommet inn mot Norddal kommune. Og i det jeg parkerte for å komme meg til Lingekaia tok jeg en litt dårlig avgjørelse. Det var nemlig så veldig mange som stod her, og ingen ferge i sikte, så jeg valgte en litt utradisjonell vei til cachen. Kom meg jo fram, men det var helt klart ikke den beste veien å velge. Nemlig det å gå ned fra hovedveien gjennom skogen… Kom meg nå ned, og etter litt leting og tenking, så var den logget. Og så tok jeg jo samme veien tilbake, siden ingen hadde sett meg komme til cachen. Og oppdaget at jeg virkelig måtte passe føttene mine i forhold til hvor jeg satte de ned. Det at det gikk bra på tur ned, det var bare flaks altså 😀

Fin gammel bru

Opp til Øvstestøylen hadde jeg planer om å komme meg i fjor, men den dagen var enda veien over fjellet stengt for trafikk etter vinteren. Men nå skulle jeg da omsider komme meg over. Lite folk i området når jeg parkerte, men det kan jo ha noe med at det enda var ganske så tidlig. Fint område å gå i var det i alle fall, og jeg ble veldig fascinert over den gamle brua som var her. Slike er gull verdt å få med seg. Synd det ikke er alle som vet om slike perler og dermed kan stoppe for å nyte de.

Utsikt

Når jeg kom til Highest road point var det ikke noen andre her, så jeg kunne lete etter cachen helt uten forstyrrelser. Og da ble det et veldig greit funn også. Og med sola som kom gjennom alle disse fjellene her, så ble det en del vurderinger av motiver og knipsing av bilder for å forevige denne delen av turen også 🙂

Kult monument

Når man først kjører over Trollstigen, så må man kopp stoppe for å logge den gamle cachen het også. Supert like ved monumentet og gikk over veien for å lette etter den. Det tok ikke så veldig lang tid, men allerede begynte det å komme en del biler langs veien ja. Og bussene begynte å komme også. Så jeg fant det best å kjøre bort til parkeringen for turistene mens det var god plass enda 🙂

Hit og dit

Og ja, det begynte å samle seg biler, busser og mennesker som skulle ut og se på utsikten her. Så jeg bestemte meg for å gå til Trollstigen view først. For kanskje hadde jeg litt mer av plassen for meg selv jo tidligere jeg dro ut, var tanken. Gikk i mitt eget tempo, og ble forbigått av noen som stresset litt ja. Men jeg ville heller nyte turen jeg. Det var noen som var der ute når jeg kom, men ikke så mange at jeg ikke kunne både se og ta bilder veldig uforstyrret. Og etterhvert også komme meg til rett punkt for å logge cachen også.

Gav ro

Jeg skulle jo også ha med meg Trollstigplatået, og på veien dit ble det flere utsikt-stopp og fotomuligheter. Selv om de mest stressa turistene kom og skulle ha bilder nærmest senteret for å stresse videre. Litt artig å se disse klampre rundt på høye hæler i så stor fart som de kunne. Og etter en stund gikk jeg ned fra stien til stor forferdelse fra et par japanere som tydeligvis trodde slikt var forbudt her. Men jeg måtte jo ned for å finne cachen litt mer uforstyrret må vite. Og etter å ha logget den, dukket jeg opp som trollet under brua for de som var på vei utover. Morsomt å se reaksjonene ja.

Fin utsikt

Neste stopp var Paradisbukta, der jeg var veldig uforberedt på hva som dukket opp. Det skulle jo egentlig bare være et greit stopp langs veien, men utsikten her var jo bra den også. Og etter å ha kikket meg litt omkring, så kunne jeg finne en kreativt gjemt cache. Og slike ting liker jeg å finne. Dermed måtte jeg bare legge igjen et favorittpoeng på denne cachen siden jeg smilte når jeg gikk herfra 🙂

Grei kirke dette

Siste røde sektor på min plan denne turen var 338. Nå hadde jeg jo også den sektoren på planen på torsdag, så nå var den jo egentlig ikke nødvendig, men jeg tok jo allikevel turen innom Eid Kirke . En helt grei kirke å stoppe ved dette, og cachen ble også greit nok funnet når jeg bare fikk kartet til å være med på min gps. Det er rart hvor mye lettere det er når de tekniske hjelpemidlene faktisk fungerer…

Fin kirke

Jeg fikk plutselig et lite innfall om å logge Rødven Stavkirke. Jeg oppdaget den bare på Olga og satte kursen mot den. Det morsomme var jo at selv om jeg ikke programmerte om, så mente altså Olga at jeg burde ha den omveien helt bort i stedet for å snu på veien også. Vel framme ved kirken kunne jeg lese litt om den og kikke på kirken også. Flere artige detaljer jeg kunne få med meg. Og etterpå gikk jeg bort til rett sted for cachen. Greit funnet, og jeg kunne la Olga vise vei igjen.

Noe å lete på

Jeg hadde på planen min, lagt inn Åfarnes Molo. Vel vitende om at jeg trolig måtte bruke lang tid her. I det jeg kommer fram er det en ferge på vei inn. Den rekker å slippe av alle bilene og få på alle de som skulle videre før jeg begynte å gi opp. Det var ting som jeg rett og slett uke kom til for å lette godt nok på. Så da fikk det til slutt bli en DNF her.

En flott bygning

Jeg skulle til en kirke som neste cache, men på grunn av kø, så måtte jeg rett og slett bare kjøre forbi den først. Da kjørte jeg de få hundre meterne bort til Sølsnes ferge, og kunne lett finne denne. Der var siste logger en cachekollega som fikk meg til å dra litt på smilebåndet. Og så kjørte jeg tilbake til Veøy kirke siden dette var en flott bygning som jeg ville ha med meg i dag. Slik utforming av en bygning liker jeg, så her måtte jeg få til et bra bilde 🙂

En grei kirke

Dermed ble det også en kirkecache som ble neste funn på meg. Jeg stoppet ved Røvik kirke for å logge denne også. I forhold til den forrige kirken, så ble denne litt mer blass i mine øyne. Men ikke alle kirker kan være like fine, så man får vel være godt fornøyd uansett. Cachen ble i alle fall veldig greit funnet.

Det er jo en del løste mystery som jeg etterhvert har inne i min GSAK-database, og på enkelte turer får jeg jo logget noen av de også. I dag var planen å dra innom Spelling Bee, selv om denne på mitt kart virket som en cache som jeg kunne måtte lete en del etter. Men der ble jeg positivt overrasket gitt. For cachen ble veldig greit funnet den. Dermed hadde jeg fått logget en mystery på denne dagen også 🙂

Rolig sted

I planleggingen hadde jeg også satt inn Fiskeplassen for å sikre sektor 338. Og i og med at jeg hadde god tid, så stoppet jeg her også. Parkerte bilen på det som for meg hadde sett ut som det mest naturlige plassen, og gikk ut i naturen. Og da var ikke mitt veivalg det beste. Men jeg kom meg nå bort til gz på en måte, selv om det var en mengde med dritt som jeg måtte passe meg for der jeg gikk. Og når jeg først kom meg rett vei (den som jeg sikkert burde gått fra starten av) så var jo cachen enkel å finne den. Dermed gikk jeg enkle veien tilbake, altså full cache-stil 😀

Her så du bra

Nå skulle jeg også gjøre unna cachene langs veien ved Bolsøya, og startet med Indre Bolsøya. Til nokså fin utsikt kunne jeg greit finne denne cachen og logge den. Deretter tok jeg turen videre til Ytre Bolsøya. Der ble jeg gående og lete litt lengre, da jeg ikke skjønte dette hintet. Ikke før jeg faktisk fant cachen. Og da er vel egentlig ikke hintet så veldig mye verdt. Når da opphenget for denne cachen heller ikke var av den typen som jeg liker, så var det greit å dra videre.

Nesten litt privat

Da var det langt bedre å komme ned til Bolsøya fergekai. Her var det både en lett cache jeg kunne finne, og et lite område som ikke hadde så veldig mange folk tilstede for å si det mildt. Kanskje like bra, siden det virket nesten litt privat. Men samtidig var det fint å se litt utover sjøen her, og tenke at egentlig så er det noe befriende med å være på slike plasser som her. Men så tar virkeligheten fatt i meg, jeg innser hvilken kommune jeg er i, og jeg kjører videre 😀

Datert

På min utskrift stod det at Bridge over troubled water hadde en DNF som siste logg. Det hender seg at det gjør at jeg kanskje er litt mer rask til å gi opp, men i det jeg kommer til denne gjengrodde brua, så ville jeg finne denne. Dermed ble det en god del leting før jeg omsider kom meg på rett side av alle ting her, og der kunne finne loggen for å signere den. For selv om noen andre ikke har funnet den, så betyr det jo ikke at den må være borte…

Den siste cachen jeg hadde på min plan i dag var I shot the deputy. Hadde sett meg ut en grei parkering, og tok turen ned. Dessverre var det ikke så tørt i dette området som jeg hadde håpet på, så plutselig hadde jeg hele foten godt dekket med gjørme. Gjorde et forsøk på å finne cachen, men den ble ikke funnet uansett hvor jeg kikket og kjente. Så til slutt fikk jeg nok, og gikk opp til bilen for å vaske meg litt og skifte klær før jeg kjørte hjem.

Dermed endte jeg til slutt på 19 funn i dag. Dessverre ble det også 2 DNF, men alt i alt en fin dag på veien dette også. Og i og med at jeg var hjemme før klokken var 17.00, så kunne jeg virkelig gjøre meg klar til en ny arbeidsdag 🙂

Inn i fossen

Litt sliten bru?

I det klokka passerte midnatt, så var jeg jo enda ikke ferdig med hele planen for fredagen som jeg hadde laget på Cachetur.no. Og ikke var jeg så veldig trøtt heller, så jeg fortsatte litt til. Det var jo stort sett veldig greie funn, og uten noe trafikk å forholde seg til kunne jeg i rask rekkefølge logge I hjortens rike #13 helt fram til I hjortens rike #19. Der sa det nemlig brått stopp. Det ble mye leting, og ikke snakk om å finne noen cache her. Så etter hvert måtte jeg jo innse at det ble dagens første DNF her.

Idyllisk plass

Det var helt greit at jeg da klarte å finne I hjortens rike #20 med det samme jeg kom fram dit, men nå kjente jeg jo at det kunne være greit med litt hvile også. Plassen her var veldig grei å stå på, så jeg fant fram soveposen og gjorde bilen klar for natta. Det er slikt som er veldig enkelt når jeg er på reiser 🙂 Og etter noen timer med søvn, så våknet jeg uthvilt og kunne kikke ut over et flott vann som jeg nok ikke hadde sett om jeg ikke hadde tatt denne hvilen her nå i natt.

Utsikt til nytelse

Det var jo bare å fortsette på rekka, så etter et raskt funn på I hjortens rike #21 var jeg innom en tømmerkoie for å logge I hjortens rike #22. Denne kunne ha fått meg til å føle meg mye mer ukomfortabel dersom det var mange folk her, men siden jeg følte meg helt alene på hele området, så gikk det greit å logge den. Og lukta av bål som hang i veggene her gjorde ikke noe for inntrykket heller. Og så gikk turen til I hjortens rike #23 som viste seg å ha både en flott utsikt over vannet, og en liten dekorert plass til å kunne sitte og nyte denne utsikten litt også.

Fint område

Det ble et kjapt og greit funn av I hjortens rike #24 også, selv om jeg lurte litt på hva det var som hadde bygget seg hus ikke så langt unna cachen. Og deretter fikk jeg dra bort til en fin utsikt og mye kult vann ved I hjortens rike #25. En rask signering ble foretatt, mens jeg gløttet mer utover vannet enn jeg gjorde på cachen 🙂

Vannet er skjult

I det jeg var ved I hjortens rike #26 så oppdaget jeg jo hvor mye slike spoilerbilder har å si. For uten et slikt bilde her, så ble det mye leting uten funn. Så etter en stund bestemte jeg meg for å kjøre bort til I hjortens rike #30 og starte derfra for å komme inn i funn-takten igjen. Det gikk greit å finne cachen, selv om jeg synes det var lite igjen av den furua som hintet tilsa. Det ble også et kjapt funn på I hjortens rike #29, så nå følte jeg at ting gikk bra.

Kul foss

Og den gode trenden fortsatte med et greit funn på I hjortens rike #28 også. Og i tillegg til funnet på I hjortens rike #27 kunne jeg like synet av det lille fossefallet som jeg kunne se like ved her. Det er jo slike små ting som setter ekstra farge på cacheturene. Så da dro jeg tilbake til I hjortens rike #26 for et nytt forsøk. Men uansett hvor mye jeg fortsatte å lete, og hvor mye jeg sjekket de samme plassene en gang til, jeg klarte ikke å finne den. Så da måtte jeg til slutt melde en DNF på denne i dag.

Stille i dag

Nå var klokken på vei til å bli 9, og jeg kunne gå i gang med den planen jeg hadde laget for denne dagen på cachetur.no. Jeg parkerte bilen like ved Haugland 1, og fant ut at det jo var et veldig trivelig område her, der det sikkert hadde passet bra å grille litt. Ikke at jeg var så veldig sulten nå da, men tankene gikk jo dit allikevel. Og samtidig med en grei liten elv, så var dette et fint lite sted å besøke. Og med en grei cache kunne jeg kjøre derfra med en god følelse 🙂

Horn til besvær

Også inne ved Broen over Skarselva var det et fint område, men her ble jeg ikke like begeistret. For her gikk det en del husdyr, og en av de hadde satt seg skikkelig fast i noen vedsekker som lå inne på området her. Jeg gjorde et forsøk på å komme til for å hjelpe det stakkars dyret, men i det jeg nærmer meg, så trekker det seg veldig unna. Så jeg ringte etter hjelp og fikk beskjed om at dette skulle noen heldigvis fikse. Så da tok jeg bilder og fant fram cachen før jeg kjørte videre.

Liten sti

Neste stopp var ved Høgevarden stistart. Her var det antydninger til en liten sti i alle fall. Og oppe ved cachen, så var det veldig mange muligheter til hvor cachen kunne befinne seg også. Men heldigvis så gikk det temmelig raskt å finne den. Ikke for det, jeg hadde nok ikke tatt så veldig stor skade av å tilbringe mer tid her altså 😀

Postveien?

Ikke så mange hundre meterne unna, ligger Lynje – Den trondhjemske Postvei. Ikke akkurat noen stor vei i dag i alle fall, men den har trolig vært veldig mye mer brukt i tidligere tider. Veldig greit å parkere bilen her også, og så ble det litt leting etter cachen her også. Men når jeg først kom meg til rette steinen, så var det da ikke noe vanskelig allikevel. Rart det der gitt 😀

Flott elv

Mitt største problem når jeg skulle lete etter Dale kyrkje var at jeg kikket etter feil type boks. Dermed kikket jeg veldig feil i en liten stund. Men så plutselig oppdaget jeg jo beholderen, og kunne omtrent klaske meg selv i panna over hvorfor jeg ikke hadde tenkt at den kunne være plassert akkurat her. Kikket litt på utsikten over elva her også, samtidig som jeg holdt et lite øye med de to mugglerne som satt på taket litt unna. Men de var visst ikke så veldig opptatt av hva jeg drev på med, så det gikk bra 🙂

Kjekt hilsen

Jeg hadde egentlig ikke noen cacher planlagt i Førde i dag, men det ble så langt å kjøre at jeg bare måtte se litt på gpsen og finne en som jeg kunne kjøre innom her. Da falt valget på Førdehuset. Et veldig greit funn. Noen mugglere stod jo i området her, men ingen av de var spesielt opptatt av hva jeg drev på med. Tok med meg cachen til bilen, og signerte den der, da pennen ikke ble med ut på denne turen. Etter å ha replassert den kom det en av de lokale bort til meg og skjønte at jeg ikke var fra stedet her. Vi ble pratende en del om blomstene som jeg akkurat hadde fotografert, og hvordan det så ut i byen her. En trivelig liten stopp ble det da 🙂

Utkikken

Jeg hadde sett meg ut at jeg skulle besøke pipemannen på heia. Hvorfor vet jeg ikke helt, for det var en liten omvei å komme seg til denne cachen, men jeg synes det var vel verdt denne lille omveien. Med så lite trafikk på veien, så parkerte jeg bilen på en oversiktlig strekning, og kikket opp på denne mannen som stod her. Jeg synes den var kul. Litt terreng for å komme seg opp, men ikke så mye at det gjør noe. Tok en liten titt på både steinen og denne pipa som noen har laget her. Et artig påfunn som gjør at jeg legger igjen et favorittpoeng på denne cachen for de tankene jeg fikk her 🙂

Hva slags fisk?

Jeg skulle tydeligvis også på en liten fisketur. Hva er det man sier da? skitt fiske? I alle fall tok jeg nå turen mot gz her også, og kunne både se litt på vannet som rant under denne brua her, og på det vannet som foret elva. Det ble et greit funn av cachen, og så ble jeg faktisk stående og tenke litt på hvordan det ville være om jeg hadde tilgang på den hytta som lå på andre siden av vannet. Jeg tror jeg kunne ha overlevd der en dag eller to ja 🙂

Grei bygning

Da jeg kom til Vestre Hyen skule var det en familie som holdt på med litt leking og ganske fort litt bespisning på området her. Dermed fikk jeg en mulighet til å lete litt uforstyrret, selv om jeg var veldig klar over at de var så tett på meg. Så innimellom måtte jeg bare kikke litt på enten skolen eller naturen fordi de plutselig kom litt for nærme meg. For lete, det måtte jeg. Det var ikke lett å få til en enkel plass jeg kunne finne denne på. Så jeg måtte også lese litt i de gamle loggene før jeg fikk hint nok til at cachen kunne finnes. Det er litt kjedelig når det er en D1,5, men nå er den i alle fall logget 😀

Sett deg ned og logg

Jeg hadde satt opp et par cacher på Hestenesøyra som skulle hjelpe meg med å dekke sektor 281. Den første var Hestenesøyra – handelsstaden. Det var litt privat det området hadde jeg følelsen av. I solskinnet var det en fin utsikt, men jeg følte at jeg nesten gikk rundt med en blink på med slik at folket skulle se på meg. Og når cachen ikke helt kom fram med det første heller, så var det ikke den beste følelsen. Men etter en del tankevirksomhet skjønte jeg hvor cachen kunne befinne seg, og heldigvis stemte det også. Så da fikk jeg signert den til slutt.

Flott lekeplass her

Deretter dro jeg opp til Hestenesøyra – Nesjane skule også. Bil-gpsen ville ikke helt være med på turen jeg kjørte, men denne gangen visste jeg nok best selv. Så dermed fikk jeg parkert ikke så langt unna og gikk over det som virket som å ha vært en flott skolegård. Kom meg fram til rett området, men der ble det mye leting på meg. Jeg fikk ikke noe godt punkt å fokusere letingen min på, så jeg ble lesende en del av de gamle loggene før jeg omsider skjønte hvor jeg skulle fortsette letingen. Og da var den jo ikke så vanskelig allikevel viste det seg jo. 😀

Trone?

Jeg skulle innom sektor 276 som var en ny sektor for meg. Og her hadde jeg valgt meg ut Breim kirke og den Trondhjemske postvei. Det var jo en stor parkeringsplass her som jeg kunne bruke, men jeg måtte ta det litt med ro på vei mot cachen. Det satt nemlig en av de lokale like ved, og det var en av de pratsomme. Jeg satte meg ned og fikk en god liten prat om både det lokale klimaet, ting jeg burde se litt på og hvordan enkelte her gjorde rare ting. En grei liten stund der altså. Og når han gikk en liten tur med bikkja, så kunne jeg ta turen bort til cachen og signere den før jeg kikket litt på kirken også da.

Flott foss her

Det er mange sektorer som skal besøkes i dag, så det gikk raskt opp til sektor 278 og en litt merkelig multi. Track to Eidsfossen viste fram både en fin vei med noen ting å se litt på, samt selve Eidsfossen som buldret godt. Fine bilder ble det jo av det. Og jeg var jo innom alle delstegene på veien, men jeg fikk jo ikke noen ny informasjon underveis på den. Så det ble mer som en litt rar tradisjonell cache ut av det. Men cachen ble nå i alle fall funnet og signert den, så dermed hadde jeg jo logget en multi i dag også 😀

Nesten bade?

Ved Grandeparken var det også greit å sette fra seg bilen, men det var ikke like greit å kunne lete etter cachen. For her var det veldig mange mugglere, både de som befant seg her over en lengre periode nå i dag, og de som kom gående i en eller annen retning. Så jeg var pent nødt til å bruke øynene så godt jeg kunne for å unngå å tiltrekke meg for mye oppmerksomhet. Det gjorde at jeg gikk litt fram og tilbake flere ganger før jeg begynte å røre plassene der den kunne være. Og selv da tok det en del tid før jeg kunne plukke den fram gitt.

Utgraving?

Jeg skulle så innom sektor 280, og cachen Korsvika. Parkerte på de oppgitte parkeringskoordinatene og gikk mot gz. Der kom det en del lyder fra noen som helt klart holdt på med å bade. Heldigvis var de litt lengre bort enn selve cachen, slik at jeg kunne lete uten å være for oppmerksom på at de var der. Og i tillegg til at jeg klarte å finne cachen etter en liten stund, så fant jeg også både bringebær og epler på området. Jeg lot eplene være i fred og tok meg et lite bringebær eller fem før jeg forlot området og fant igjen bilen min 🙂

Flott vær

Etter å ha tatt ferga over mellom Anda og Lote foretok jeg et stopp med det samme. Jeg ville finne Lote ferjekai også. Men her ble jeg rett og slett bare letende alt for mye uten at jeg klarte å finne cachen. Det var rett og slett for mange gjemmesteder her til at jeg fant den i dag. Og til tross for fin utsikt og godt vær, så var jeg kanskje litt vel utålmodig etter å komme til neste punkt på planen, slik at jeg etter en liten stund fant ut at dette fikk bli en DNF.

Kul opplevelse

En av de cachene jeg virkelig så fram til å besøke i dag var Tvinnefossen. Jeg er stor fan av earthcacher, og denne virket som å være en skikkelig kul plass. Parkeringen til denne var jo godt skiltet, og jeg tok med meg vannflasken og sekken og gikk innover en flott tilrettelagt sti. Flere plasser her var det morsomme påfunn jeg kunne kikke litt på også. Blant annet hang det plutselig et sett med ullklær på en snor inne i skogen her. Så selv om det var 1,6 kilometer å gå inn til cachen, så gikk tiden fort. Og jeg var framme på rett sted og ble forbauset over synet her. Naturligvis måtte jeg nå gå inn i fossen her også. Det er en av de mulighetene som denne fossen gir. Det var fin sti der jeg var helt alene der jeg gikk inn under vannet, og kikket ut gjennom vannet og utover fjorden. Helt spesielt å vite at dette var en sti folk fraktet både varer og dyr langs etter i gamle dager. Inn under fossen, så logget jeg samtidig Get Wet når jeg først var her naturligvis. Og så gikk jeg tilbake til bilen og tok også turen innom kiosken som de hadde her for litt is og litt brus før jeg kjørte videre 🙂

Kult hus

På veien oppdaget jeg plutselig et flott hus som jeg ville se litt nærmere på. Det hjalp jo på at det var en cache her også. Men huset var det som tok oppmerksomheten min. Tok en runde rundt huset og kikket på det før jeg begynte å se på utsikten. Og denne var også helt upåklagelig. Dermed ble det å finne cachen en siste-prioritet her. Men det ble litt leting etter den også. For her stemte overhode ikke noe hint slik jeg tenkte i alle fall. Jeg tok mange runder fram og tilbake rundt gz før jeg klarte å finne Frendehall sånn omsider. Da var det egentlig like før jeg gav opp også. Men jeg klarte liksom ikke helt det heller…

Hei fjord ja

Nå skulle jeg logge sektor 287 også. Cachen på planen var Hei Fjord! Og her hadde jeg sett at det var veldig greit med parkering, så bilen stod veldig trygt mens jeg gikk for å lete. Men jeg hadde ikke helt tenkt at det var mange som kjørte forbi her. Eller mange og mange… Begge de som gjorde det stoppet i alle fall og lurte på om alt var bra der jeg gikk rundt oppe på den lille haugen. Det var ikke måte på omsorg. Men jeg klarte da allikevel å nyte litt av denne utsikten, og finne cachen også 🙂

Flott foss

Nå ble det dessverre 2 DNF på rad. Først i det jeg ikke klarer å finne Olden Havn, til tross for at jeg sjekket alt jeg kunne tenke meg var denne cachen. Men uten å finne noe som lignet på en logg. Og ble egentlig såpass irritert at jeg ikke så så mye på omgivelsene heller. Deretter ble det også en på Laukifossen som jeg allerede før jeg startet letingen hadde en formening om at jeg ikke skulle finne. så da ble det mer å se på vannet her og ta bilde av det, og bare skanne over området før jeg gikk tilbake til bilen. Men jeg skannet over såpass at jeg logger en DNF allikevel.

Velholdt bauta

Jeg hadde en plan om å komme meg inn til en isbre i dag også, og på veien dit stoppet jeg ved Hugleik Tungøen for å logge denne også. Her fikk jeg se både flott natur og denne bautaen som stod der for å minne om denne bondeføreren som levde rundt år 1700. Det ble et kjapt funn, og så kjørte jeg videre opp mot Brigsdalsbreen. Men jeg ombestemte meg i det jeg var oppe ved parkeringen her. Jeg fant ut at jeg ikke ville gå hele veien inn bare for å ikke kunne se denne breen slik jeg ønsker, så jeg vil heller se om jeg ikke kan klare å få tatt turen hit en annen gang.

Skjult utsikt

På veien nå, så glemte jeg å bremse ned når jeg skulle svinge av veien, så jeg måtte kjøre litt lengre for å snu. Ikke så veldig mange meter da, men nok til at jeg irriterte meg litt. Helt til jeg så på Olga at det var en cache ikke så veldig mange meter unna den plassen jeg skulle snu på. Så da tok jeg turen ned til Deep water jeg for å rettferdiggjøre dette stoppet litt. Skjønte egentlig temmelig greit hvor cachen burde være sånn sett i forhold til vannet, så det ble et greit funn. Det siste i Sogn og Fjordane på denne turen her 🙂

Idyllisk område

Jeg skulle egentlig ha stoppet oppe ved earthcachen, men glemte meg litt, og plutselig var jeg forbi. Men i og med at jeg måtte forbi der etterpå, så kjørte jeg først ned til Øye-kaia. Dette var et folksomt område. Det var tydelig at mange ville tilbringe en flott sommerkveld her nede. Så det ble å kikke mye rundt, både på objektet jeg skulle søke på, og et par andre objekter og på naturen som var omkring her. Og så gikk jeg til verket når jeg mente det var best i forhold til de mange mugglerne som var her. Cachen ble greit funnet, og jeg kunne signere den litt unna. Og så var det best å ta turen videre fant jeg ut. Men nå hadde jeg signert sektor 306 også.

Flott område

Jeg ville ha med meg LYGNSTØLVATNET i dag. Under planleggingen hadde jeg sett mye på denne, og skjønt at dette kunne være et spennende stopp. Og det var det helt klart. Selv om sola var på vei ned, så var det enda lyst nok til at jeg kunne se mye her. Utrolig artig å se det som nå er bunnen av dette vannet så klart som jeg jo kunne. Jeg brukte god tid her før jeg satte meg i bilen for å kjøre litt videre.

Nå kjørte jeg opp til det som skulle bli den neste cachen, men her fant jeg ut at jeg ville sove litt før jeg både skulle finne denne cachen og få sett litt på utsikten. Så jeg fant fram grillen igjen, og fikset litt varm kveldsmat som ble spist mens jeg så utover et litt mørkt område. Og så gikk jeg til setet og soveposen, og kunne overnatte med til sammen 38 funn og hele 5 DNF i dette døgnet.

To breer

Disse så ut til å ha en plan

Etter en fin natt i bilen, så var jeg tidlig klar for å ta fatt på planen jeg hadde laget på cachetur.no. Det startet med en ørliten kjøretur til Turtagrø – AK#1, der jeg fant ut at det beste var å parkere bilen på parkeringsplassen. Det var heldigvis plass nok det. Hilste på en del folk som drev på å komme seg ut av teltene sine, der jeg gikk innover. En fin sti og et fint sted var det. Brukte lengre tid på å stirre disse maurene som tydeligvis hadde en plan, enn jeg gjorde på å finne og logge cachen. Fin morgenstund dette.

Flott utsikt fra steinen

Av og til er det gøy å finne cacher med en litt annerledes D/T-rating. Og når de både er lagt ut veldig tidlig, og har kjentfolk som CO, så er det en bonus. Så dermed hadde jeg lagt inn parkering like nedenfor Valburstein OK67 #1, og tok turen opp til denne steinen for å se etter cachen. At den hadde over 40 favorittpoeng var jo et tegn på noe bra. Skjønte jo fort at jeg måtte opp på selve steinen også, og kom meg opp der jeg synes det så best ut. Og vel oppe ble jeg slått av den flotte utsikten jeg hadde her oppe. Tok meg litt sammen og leita etter cachen, for så å returnere til utsikten igjen etterpå. Helt klart verdt et favorittpoeng denne. Tok det veldig forsiktig ned igjen, men kom meg ned uten uhell, og fikk lest litt om plassen her også, sånn før jeg kjørte videre 🙂

Nydelig utsikt

Det var litt trangt på veien ved Brureferda på Lustrafjorden – AK#27, så jeg måtte kjøre forbi og parkerte litt unna. Gikk greit å finne fram cachen, men jeg brukte en del tid for å ta noen bilder. For jeg skjønner godt tittelen på cachen når jeg står og ser utover denne utsikten ja. Da fikk det bare være at det var noen folk som kikket rart på meg der de luftet bikkja si da. Og denne dagens første nye sektor var i havn, nemlig sektor 243 🙂

Fjorden er flott

Noen rasteplasser må man bare stoppe på når man er ute og cacher. Og den første av disse i dag var Nasjonal turistveg Sognefjellet – Nes rasteplass. Nok et sted med en del utsikt, og som var vel verdt å foreta en stopp for. Og allerede mens jeg satt i bilen, så så jeg hvor denne cachen burde befinne seg. Og siden det stemte, så fikk jeg jo logget den raskt også 🙂

Eller er dette bare pynt?

Nå var det på tide å gå gjennom noen nye sektorer. Det var jo derfor jeg var på denne turen her. Den første i dag var 273. Dermed ble det en liten omvei i bilen for å komme opp til A View to Fåberg. Det så ut som det skulle være virkelig vått å komme seg fram til denne cachen, men det stemte ikke. Så veien ble mye lettere enn jeg hadde notert at den kunne bli sånn på planen min. Like ved cachen stod det noe som jeg tipper kan være en brønn, men om det som hang på siden skulle være en indikator på noe, så tror jeg ikke at jeg vil drikke av det vannet… Men noe utsikt til Fåberg, det så jeg ikke der jeg stod i alle fall. Men det kan sikkert skyldes spenningen foran de neste plassene 😀

En fartsfylt elv

Så skulle jeg til sektor 272. Jeg valgte å stoppe litt unna, og gikk bort for å lete etter cachen Elvekrok først. Den var ikke av det vanskelige slaget, så jeg fikk raskt signert loggen. Så kunne jeg kikke litt på den fine elva som hadde ganske bra fart like bortenfor. Passet også på å ta med meg et par reisende som lå i denne cachen, slik at jeg kunne ta de med opp til Trøndelag 🙂

Stilig isbre

En av de cachene jeg virkelig ikke ville hoppe over i dag var JOSTEDALEN GLACIER. Både fordi den ligger i sektor 274 og fordi jeg har lyst til å se området. Så her var det bare å kjøre inn til parkeringen, og få på seg rett skotøy. For det var jo litt å gå inn. Jeg kunne sikkert ha betalt noen kroner for å bli fraktet et stykke med båt, men det ville jeg ikke. Jeg var på plass såpass tidlig at jeg forventet at det skulle være greit å gå i mitt eget tempo. Og det stemte det altså. Det gikk fint selv om det jo tok sin tid. Pauser må jeg jo ta. Men jeg kom meg nå fram til rett område sånn omsider. Og så ble det litt leting. Og ikke bare litt heller. Men denne måtte jeg jo finne. Så etter både en og to ganger med å tenke meg om, så kunne jeg omsider få øye på beholderen. Det er ekte glede det. Nå drakk jeg opp så mye av vannet mitt at jeg ikke hadde mulighet til å gå bort til selve isbreen, men jeg fikk se at den kalvet da. Et imponerende syn selv på avstand. Og veien tilbake til bilen gikk greit, selv om bilen var veldig varm når jeg kom tilbake.

Enda en kul isbre

Fra en bre til den neste. Jeg måtte også innom Bergsetbreen for å dekke sektor 271. Her var det nesten fullt på parkeringen, men jeg fant en plass jeg kunne bruke. Gikk i mitt eget tempo inn turstien her, selv om hun som gikk foran meg så ut til å ikke like det så godt. Men siden hun tok en annen retning enn meg, så tipper jeg hun ble fornøyd til slutt. Jeg kom meg nå fram for jeg skulle jeg også. Men før jeg kunne lete etter cachen, så måtte jeg vente ut en familie som var på tur rett etter meg. Så jeg kikket meg litt rundt og tok noen bilder. Så snart de hadde gått, var boksen framme og jeg kunne fornøyd signere cachen.

En blandingsbru

Så var turen kommet inn til Rønneidsbrui, der jeg fikk se en bro som nesten så ut til å være en blanding mellom det gamle og det nye når det gjelder konstruksjoner av broer. Men artig å se den var det. Fikk også kjørt på den, da Olga har en tendens til å lede på litt ville veier 😀 Stoppet i veikanten her, til noen rare blikk fra andre som kjørte forbi. Så ble det ørlite leting før tankevirksomheten slo helt inn, og jeg kunne finne en godt gjennomført cache 🙂

En fin kirke

Jeg liker ikke helt å lete gjennom murer, men innimellom så er det tydeligvis nødvendig. Kom jo greit fram til gz her, og fikk se en flott kirke som stod der. Men det ble allikevel en del leting før Gaupne gamle kyrkje/Gaupne old church kunne markeres som funnet på min gps. Men jeg kunne dra med god samvittighet i og med at alt stod på samme plass som da jeg kom 🙂

Utsikt ved badet

Inne i Lustrabadet var det en god del unger som badet og brukte den flotte sommerdagen til slik aktivitet. Jeg funderte litt på hvor jeg ville lete før jeg gikk i gang med søket mitt. Og heldigvis så hadde jeg temmelig rett i mine antakelser, for cachen ble raskt funnet. Det var nesten mer problematisk å finne en plass i loggen der jeg kunne signere uten å skrive over noen andre 😀

Stort skilt

Jeg kjørte så ned til Marifjøra kai/Marifjøra dock, enda en cache med litt favorittpoeng. Og utsikten kan forsvare disse poengene også. Det var fint å kikke ut over vannet her, og nesten drømme seg litt bort. Og selve området var også nokså fint. Dessverre var cache-beholderen ikke helt i topp stand, men jeg fikk da signert loggen allikevel da. 🙂

En pjusket kar

Jeg hadde også en liten stopp ved Hafslo Kyrkje. På veien mot cachen ble jeg oppmerksom på en liten kar som så temmelig pjuskete ut. Det var litt vind, men han så mer ut som han akkurat hadde badet om jeg må si det sånn. Kikket også litt på den minnestøtten som stod mellom kirken og vannet, før jeg gikk for å lete opp selve boksen. Den ble greit funnet. Og etter å ha sett litt på kirken også, så var det greit å gå tilbake til bilen.

Fin utsikt

Oppe ved En liten rast ved Hafslovatnet var det så fint å være nå i dag, så her fant jeg ut at jeg skulle ta en litt lengre pause, og finne fram grillen min for å lage meg litt middag. Temmelig tidlig for meg å være, men man må jo kunne utnytte de gode mulighetene man finner. Så mens grillen stekte litt mais og en liten burger, så fant jeg cachen og signerte den også. Og når jeg hadde spist ferdig, så var grillen kald nok til at jeg kunne pakke sammen og kjøre videre 🙂

Fint utover fjorden

Når jeg nå har kommet meg inn i Sogndal kommune tenkte jeg å gjøre ferdig en liten serie når jeg allikevel er her. Dermed stoppet jeg ved Velkommen til Sogndal #2 først. Følte nesten at jeg var litt på tynn is her, for ikke så langt unna drev det noen på med litt bading. Ikke at de var i veien for at jeg kunne finne cachen, men jeg kunne ikke se like mye etter motiver for bilder som jeg pleier. Så jeg var veldig klar på å ta opp kameraet mens jeg stod med ryggen til de som badet i alle fall. Men jeg fikk jo bilde av en fin utsikt allikevel da 🙂

Kanskje cachebåt?

Jeg er ikke helt enig i at Velkommen til Sogndal #1 har T1 som rating. Jeg måtte nemlig gjennom en del brennesle før jeg kunne komme fram til denne cachen. Og rullestoler har det ikke helt greit på denne typen underlag etter det jeg vet. Men cachen ble nå funnet, så da har jeg logget alle i denne serien.

Liker kunsten

Nå var det en lang kjørestrekning igjen fram til Astruptunet. Her hadde jeg sett for meg at det skulle være et flott område, og det stemte også. Noen mugglere var det naturligvis på et område som dette, men det var jo som forventet det. Men det jeg ikke forventet var å ikke finne cachen. Det ble mye leting og saumfaring på mange plasser, men ikke snakk om at jeg kunne finne noen beholder her. Så kanskje et litt mer presist hint hadde kunnet hjelpe meg? Til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte kjøre videre gitt.

Fint å se på elva

Det hender at man må lete temmelig mye etter cacher. Og noen av de er det mer forventet å lete lenge etter enn andre. Men med D1,5 så har i alle fall jeg en formening om at jeg ikke skal trenge å bruke alt for lang tid på letingen. Men det måtte jeg på Stakaldefossen #2 – Holsabrua. Greit nok at dette er en cache med mer terreng enn en vanlig cache, men det skal da ikke være så vanskelig å finne den for det. Jeg klarte å komme fram til rett sted til slutt da, og fikk både signert loggen og kikket litt oppover elva før jeg dro videre mot en ny sektor. 🙂

Noe utsikt her ja

Nå skulle jeg få dekket opp sektor 257 ved å se litt på utsikten ved Hawk valley view. Parkerte bilen kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men den stod godt der den gjorde. Så tok jeg turen opp i naturen. For her gikk det litt oppover. Og vinden kom inn samtidig. Så det ble en temmelig luftig affære dette. Men skikkelig fin utsikt, det var det. Gikk litt rundt for å unngå de våteste plassene, men kom meg fram til cachen etter hvert. Om enn litt svett da. Tok en litt rettere linje på vei tilbake, selv om jeg også nå måtte gå noen små omveier da 🙂

Du ser litt her også

Selv om jeg nå hadde klart å få på plass denne sektoren, så tok jeg fortsatt veien innom Haukedalen, som var min reserve-cache. Jeg hadde jo fortsatt god tid, og da kan man besøke de plassene man vil. Her kunne jeg fort konkludere med at dette hintet var temmelig verdiløst for meg, men cachen ble likevel funnet raskt. Ikke like bra utsikt fra dette nivået, men litt var det jo å se da.

Nesten i fossen

Så skulle sektor 256 logges også. Jeg hadde sett meg ut Eikelandsfossen – Hestadfjorden #1, og parkerte på et for meg temmelig logisk sted. Så gikk jeg tilbake langs veien, og kom til den plassen jeg mente jeg burde komme meg ned til rett nivå. Dette var tross alt en cache med T2,5, så litt klatring hadde jeg forventet. Kom meg nå relativt lett ned, men så litt mørkt på veien opp igjen. Men i det jeg kom meg ned til denne fossen, så var alle de mørke tankene borte. For dette var virkelig et flott sted. Denne fossen buldret bra, og jeg var jo så nærme den. Så her var det bare å finne cachen, for dette stedet skulle virkelig få et favorittpoeng fra meg. Og naturligvis: når jeg skulle gå tilbake til bilen, da fant jeg ut at det var en mye enklere vei hit, med en sti. Og den stien startet rett bak bilen min gitt 😛

Greit sted å ta pause på

Nå var det igjen en lang kjøretur som stod foran meg. Jeg hadde et lite stopp for å ta bilder av en bro jeg husket fra et tidligere besøk på denne kanten av landet, men det skulle være en del kilometer til neste cache. Og enda flere ble det når det viste seg at den veien jeg hadde planlagt ut fra, nå var stengt. Så jeg måtte ta en kraftig omvei for å komme meg fram. Underveis fant jeg ut at jeg skulle lage meg litt mat, og tok en liten stopp på en rasteplass med god utsikt, og fant nok en gang fram grillen og fikset litt varm mat. Det gjorde godt for resten av kjøreturen. 🙂

Inn i hjortens rike ja?

For nå skulle jeg inn i riket til hjorten. Det var i alle fall det som stod i cachebeskrivelsen til den serien av cacher som skulle hjelpe meg med å dekke sektorene 254 og 255. Jeg kunne sikkert ha tatt de i en annen rekkefølge enn jeg hadde planlagt de, nå som jeg kom fra en helt annen vei enn jeg trodde. Men så godt fungerte ikke hodet. Så derfor startet jeg med I hjortens rike #1, for å fortsette med I hjortens rike #2, I hjortens rike #3 og sånn fortsatte det da.

En muggler?

Det var mye fin natur å se på, selv om lyset forsvant og mørket kom. Men det gikk utrolig fort unna med de fleste av disse. Det var først ved I hjortens rike #8 at det plutselig dukket opp noen mugglere. Og de var temmelig nærgående også. Ikke at jeg tenkte at de kunne ta cachen, men de skulle da så tett inntil meg. Så jeg foretok et så raskt søk og en så rask signering som jeg kunne her. Ikke at de var farlige, men jeg hadde heller ikke lyst til å bli veltet i noe av den kumøkka som jo var i området her 😀

Både I hjortens rike #9 og I hjortens rike #10 gikk mye enklere, mens i det jeg kom bort til I hjortens rike #11 stod det noen i området der og ventet. Så jeg måtte vente litt før jeg kunne lete. Og ved I hjortens rike #12 kom det noen andre mens jeg var ute og signerte. Så jeg var ikke helt alene her.

Nå hadde klokken kommet helt opp til midnatt, så dette døgnet endte med 32 funn i til sammen 9 nye sektorer for meg. Og med bare 1 DNF har dette døgnet virkelig gitt uttelling. Og siden jeg ikke hadde sovnet enda, så fortsatte jeg litt inn i det neste døgnet også jeg 😀

Der haren hopper

Alt klart

Årets sommerferie er snart over, men kanskje man skulle få gjort noe ut av den siste langhelga? Jeg har satt opp en tur i cachetur.no for å kunne dekke noen av de siste sektorene jeg mangler for å ha 360 grader av Norge. Etter at gutta dro til sin mor i går kveld, så har jeg vurdert litt fram og tilbake om dette var helga å ta denne turen på. Ingen som hadde anledning til å være med, men jeg trives jo i selskap med meg selv også. Og med en veldig ny gps, så måtte jo denne testes ut også. Så litt utpå torsdagen bestemte jeg meg, og pakka ut i bilen det jeg trengte. Og mere til tror jeg. Men jeg skulle i alle fall ikke mangle noe.

Stereoanlegget 🙂

Nå har stereoen i bilen ikke hatt godt av at jeg byttet pære i parklyset, så den krever en kode som jeg ikke har. Løsningen da blir å sette opp en telefon med spotify på offline. Lyd skulle det i alle fall kunne bli på turen. Det er liksom ikke bare bare å sitte å prate med seg selv eller synge a capella for seg selv heller. Og det var veldig langt til første cache…

Fint område da

Dagens første stopp var nemlig Ilka, en liten avkjøring nedenfor Dovre. Så det gikk et par timer med bare kjøring 😀 Men i det jeg svinger av og inn mot cachen, oppdager jeg flere sauer. Prøver å passe på å ikke skremme de i det jeg går ut av bilen. Litt hensyn skal man jo ta. Jeg så også en fin elv, så bildet skulle jeg ta tenkte jeg. Og kikket så mye etter motivet at jeg ikke så de nærmeste sauene. De ble jo skikkelig skremt når jeg omtrent tråkka rett på det nærmeste lammet. Så de skvatt jo opp. Så mye for det hensynet. Så da gikk jeg for å finne cachen først, mens de fikk roet seg litt, og så gikk jeg tatt noen bilder etterpå.

Kunne ha badet

Inne på en rasteplass i Vågå, hadde jeg en cache planlagt. I det jeg kjører inn og skal parkere er det en annen cache som dukker opp på bil-gpsen. Litt nysgjerrig tar jeg titten bort til Nesset Bru først, og det er jeg fornøyd med. Denne brua går over en flott elv med fine farger i. Så jeg er veldig godt fornøyd med at jeg oppdaget denne også.

Litt skog

Deretter ble det tid for å ta turen inn til Batman. Dette var en cache som jeg var veldig spent på. Jeg regnet med at løsningen var litt spesiell, men at jeg hadde sett den typen før. Og det stemte. Men samtidig var det noen logger som sa at den var vanskelig å finne, og at området ikke var helt ok. Men ingen av de tingene var riktig i dag i alle fall. Cachen ble observert med det samme jeg kom til gz den, og jeg kom meg helt tørrskodd både fram og tilbake. Det eneste var at utsikten ved cachen ikke var så god. Men utsikt hadde jo den andre cachen her sørget for.

Fin utsikt

Det er greit å ikke har for lange kjøre-etapper også. Det blir litt ensformig til tider. Så etter en drøy mil, så var det klart for å ta en liten stopp igjen. Denne gangen skulle jeg sjekke ut om det hele var Bare rør… Dette stoppestedet hadde en god utsikt over vannet her, og kunne se dette blågrønne vannet litt nedenfor der jeg stod. Men bading kom ikke på tale gitt. Jeg kunne derimot finne cachen temmelig greit, og det er jo ikke det verste det. 🙂

Av og til må man bare plukke med seg cacher som har litt høyere D-rating enn 1,5 også. Og med bilen full av utstyr og godt pågangsmot tok jeg turen bort til Picnic som neste cache. Utsikten her var mye den samme som på forrige plass, men løsningen på cachen var jo helt annerledes da. Jeg sjekka en del forskjellige muligheter før jeg konkluderte med hvor jeg kunne finne loggen. Men derfra og til signatur i loggen, gikk det greit 🙂

Det er enda godt at jeg ikke trengte å finne Utgard 29-30 #360 for å dekke denne sektoren. For her ble det veldig mye leting, og veldig lite funn. Jeg sjekket omtrent alt jeg kunne tenke meg, leste litt logget, sjekket enda litt mer, leste enda flere logger, men uansett hva jeg prøvde på, så dukket det ikke opp noen cache her. Liker ikke at jeg føler meg lurt av denne nå altså 😀

Løste mystery har jeg noen av rundt om i landet, og i dag skulle jeg kjøre forbi Rom. Eller, jeg gjorde jo ikke det da. Jeg stoppet naturligvis opp og kikket etter cachen. Og den gikk det raskt å finne også. Så da hadde jeg enda et smilefjes på kartet. Eller en åpnet skattekiste på gpsen da.

En gjemt kirke

Ikke så langt unna skulle jeg også innom Skjåk Kyrkje! Dette var en veldig fin kirke, men den var temmelig godt gjemt. Kirken altså. Litt vanskelig å få til et klart bilde av denne kirken ute fra parkeringsplassen. Jeg måtte gå litt rundt for å finne et godt nok motiv for det bildet jeg ville ha. Men jeg fikk det til slutt da. Jeg måtte forøvrig lete mye mindre etter selve cachen 😀

Cachetur.no hjelper til

Det å få ut koordinater til slike reverserte cacher er ikke alltid så veldig vanskelig. Så her visste jeg godt hvor jeg skulle kjøre for å være raskest mulig på plass. Fikk parkert greit til, og gikk litt bort fra bilen for å kunne logge ogirehW esreveR 1. kåjkS ,neknabiniM. Jeg liker utforming på cachene, og denne var derfor en fin cache å finne, selv om jeg har sett lignende flere ganger før. Men det gir avbrekk i opplevelsene med cachene. Og slikt liker jeg 🙂

Jeg likte utsikten

På vei innover så jeg en utrolig flott plass, så Ofossen Mølle måtte bare gå en stopp. Riktig nok litt unna det virkelige fine stedet, men nært nok til at jeg kunne legge inn bilder på loggen. Jeg gikk meg temmelig rett på selve cachen, så det tok ikke så veldig lang tid her. Det meste av tiden ble brukt på å ta de bildene som jeg ville ha, og nyte utsikten.

Kult tre

Nå ville Olga ha meg til å kjøre en litt sær vei. Det vil si, det oppdaget jeg jo først etter at jeg hadde stoppet bilen, og da så at det veldig trolig var en langt bedre vei å kjøre hit enn den jeg hadde tatt. Men det ble en liten opplevelse av å kjøre over selve brua også, allerede før jeg gikk ut for å lette etter Bokkeodden bro. Jeg klarte først å gå forbi cachen, siden jeg ikke hadde blikket helt med meg. Men jeg kom meg raskt på rett sted, og fant en morsom cache jeg kunne logge.

Gammelt og nytt?

Store cacher er alltid en favoritt, så derfor hadde jeg også Funnstad «Eiesar» (Austin – Trio-innspelingsplass) på dagens plan. Det ligger jo nokså mange cacher i dette området som har dette temaet. Ikke at jeg har sett den produksjonen det refererte til, men den kan jo være bra for det. Det ble noen meter å gå fra bilen og bort til rett plass, men det gikk fort å finne cachen het også. Skulle jo egentlig bare mangle. Men om det lille byggverket like ved her har vært med i produksjonen, det vet jeg ikke noe om.

Fin utsikt

Helt inn til Hæradalen skulle jeg. Dette var nemlig sektor 338 som jeg ikke hadde logget enda. Jeg hadde sett at det var en grei parkering på den andre siden av veien, så det var ikke så lang tid jeg brukte før jeg var oppe ved cachen. Og den ble heldigvis også greit funnet. Og litt utsikt var det jo herfra også 🙂

Foss er bra

Jeg parkerte i krysset like ved Eiebakken (Eiebakkjen). Det var en grei vei å stå i fant jeg ut. Skjønte jo fort hvor selve cachen måtte befinne seg, om ikke akkurat på cm, men jeg måtte faktisk vente ut en muggler før jeg kunne lete skikkelig. Benyttet anledningen til å se litt på naturen, og lenge at dette var en skikkelig god tur å begi seg ut på nå i dag. Når hunden hadde fått snust seg ferdig, og når hund og eier hadde gått noen meter gikk det fort å finne cachen, og få den signert. Og dermed var også sektor 340 sikret.

Grei kirke

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke lagt inn Nordberg Kyrkje! Altså i planen min. Jeg hadde den nemlig på bil-gpsen. Det oppdaget jeg jo når jeg hadde sett skiltet om kirken langs veien her, og kikket raskt bort på Olga. Da bestemte jeg meg for å ta en liten avstikker her. Parkerte kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men det gjorde ikke noe. Gikk først litt i feil retning, før jeg fikk korrigert meg selv, og dermed kom helt rett på. Og etter et greit funn gikk jeg også bort til det minnesmerket og kikket litt på det også 🙂

Liten knaus 🙂

Jeg gjorde egentlig et forsøk på å parkere like ved Bismo – sentrum i Skjåk (Trio-innspelingsplass), men ble usikker da jeg ikke visste hvor lang tid jeg ville bruke. Så da kjørte jeg heller til en plass som passet bedre henhold til trafikkreglene. Det ble noen meter å gå, men i fint vær er jo det helt greit. Men når jeg kom fram skjønte jeg jo at jeg kunne ha blitt stående, for denne var enkel å logge 😀

Artig skilt

På veien innover så jeg et litt artig skilt som jeg ville stoppe ved på vei ut igjen for å se nærmere på det. For jeg kunne ikke bråstoppe i det jeg oppdaget det. Men nå lå det på rett side av veien, og jeg kunne fint bremse ned. Dette skiltet viste seg å være helt I grenseland. Jeg skjønte fort hvor denne cachen var, så jeg fikk kommet meg på rett plass og signert denne også.

Oppe ved cachen Flåklypa så jeg en mann som gikk og kikket noe veldig etter noe, så jeg tenkte jeg kunne stoppe og sjekke om han var en cacher. Men det var han ikke. Han bare kikket etter en gammel sti som noen mente hadde gått i dette området i riktig gamle dager. Jeg ble med på litt kikking, men vi fant ikke noe. Og siden jeg hadde signert cachen før, så dro jeg videre når han gjorde det.

En konge i natten

En cache jeg hadde lyst til å innom i dag var Challenge # 19 – Bøverdalen. Ikke cachen egentlig, men plassen. Sist jeg var her var det ingen ting å se, så jeg ville se hvordan dette var i dagslys. Og fikk en fin liten runde rundt på området her. Artig plass dette. Tok også turen bort til selve cachen med litt reklame for cachetur.no og se litt på elva her før jeg kjørte videre. Godt å ta seg litt tid her også.

Kul bru

Nå skulle sektor 291 logges, og jeg kjørte ned for å parkere bilen slik at jeg kunne gå for å lette etter Ytterdalsbrua. Men jeg var ikke helt alene på plassen her. En hel buss drev på med litt logistikk. Jeg parkerte bilen og tok beina fatt i motsatt retning som disse speiderne gikk. Fint terreng å gå litt i, og fin temperatur. Det gikk greit å finne cachen, og så stoppet jeg også for å logge Leira med det samme. Bratt terreng var det fra bilen og til cachen, men sektor 293 skulle også dekkes opp 🙂

Ut for å se litt

Jeg ville ha noen gode bilder fra utsikten også, så jeg stoppet for å logge Leirdalen og ta turen utover dette lille utkikkstårnet. Skulle ønske det var litt tidligere på dagen, så jeg hadde fått med meg dette i skikkelig sol, men starter man for sent må man ta konsekvensene selv. Fint var det her uansett.

Skjule seg litt

Etter å ha parkert bilen på trygg avstand til den bomveien som inneholdt Burmavegen 12, kunne jeg være veldig glad for at jeg ikke kjørte nedover. For rett foran meg kom det en liten hareunge hoppende, og den hadde jeg nok ikke sett fra bilen nei. Den var ikke så alt for redd, så jeg kunne ta bilde av den før jeg lot den hoppe videre uten mitt blikk, og heller konsentrerte meg om å finne cachen. Fint å få litt kontakt med naturen på den måten 🙂

Blåklokken tar kveld

Jeg måtte også ha med meg Caves of the Dumma Valley, for å sikre meg sektor 267. Hadde jo sett at jeg måtte parkere noen meter unna siden veien var litt uoversiktlig akkurat her. Greit å ha en hel bil videre også. Litt virring ble det før jeg kunne plukke fram cachen, men denne skulle jeg jo finne. Og kikket litt ekstra på elva som rant på den andre siden av veien også. Men jeg ville litt videre i kveld.

Stille elv nå

Jeg hadde en liten tanke om at jeg kanskje kunne overnatte ved Bøverdalen rasteplass siden jeg skulle dekke opp sektor 265 også. Men denne rasteplassen var full, så jeg måtte sette fra meg bilen litt utenfor selve plassen, og bare gå over veien og lete etter cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne, da spoilerbildet hadde gjort meg veldig klar over hva jeg skulle se etter.

Så da kjørte jeg litt videre til en liten plass der jeg kunne stoppe, ordne meg litt mat og rigge meg til for natten. Dagen hadde gitt meg 22 funn i 6 nye sektorer, og med bare 1 DNF så var denne første etappen veldig god 🙂

« Eldre innlegg Nyere innlegg »