Stikkord: Jämtland (side 1 av 2)

Ikke strake veien hjem

Etter en litt kald og til tider forstyrrende natt, så var det ikke helt artig å komme seg ut av soveposen. Men ut måtte vi jo. Og etter å ha fått myket opp litt av kroppen, så var det greit å begynne på turen ut til Storforsen ~ Virtual Reward 2.0. Her var det opp til flere folk som lå og sov i gapahuk eller små skur, så vi var nok litt tidlig ute. Men vi fikk i alle fall se en skikkelig vilter elv til tider her. Så litt måtte vi jo passe på hvor vi satte foten også.

I og med at vi jo var her, så gikk vi for å logge Storforsen også. Ikke fant vi vel den greieste veien til cachen, og ikke var det helt greit å komme seg hverken til eller fra egentlig. Det var jo rigget til en forestilling her må vite, så noe var det greit å gå på, mens andre ting var dekket til. Og noen hadde satt opp et telt midt på scenen der også. Jaja, vi kom oss tilbake til bilen uten store skader, og da var vi klar til å ta fatt på de neste cachene på den planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Selv om vi jo hadde logget Älvsbyen kommun, så hadde vi enda noen på planen. Vi startet med Älvsby kyrka som viste oss en flott kirke. Men uansett hvor mye vi saumfarte plassen, så klarte vi ikke å finne noen cache i dag. Så vi dro videre til The Cache & Dasher – Älvsbyn som da skulle være en veldig enkel cache å finne. Men det er noe med disse med vanskelighetsgrad 1, de kan være mye vanskeligere å finne enn man skulle tro. Så vi endte opp med å lete nokså lenge før vi omsider kunne finne beholderen gitt.

Når man skal logge en cache som heter Norrbottens Pärla, så forventer man at det er noe spesielt ved stedet. Men det vil jeg ikke påstå at det var her gitt. Det ble et greit funn uten at vi fikk se noe som festet seg spesielt i minnet gitt 🙂

Da var det mye bedre å komme til Arvidsjaur kommun, og gå bort til Tjärdal. Her fant vi både cachen og mye artig å se på. Det er noe med proporsjonene når stolen omtrent er høyere enn huset. Og i mine øyne, så hadde Pikachu fløyet litt fort, og satt fast i et av trærne her. Jeg kunne ikke unngå å like plassen 😀

At vi skulle se etter en uvanlig fugl, det visste jeg i det vi kom inn mot Ovanlig flyttfågel. Men å se en trane med sin unge gå så tett på oss, det hadde jeg ikke forventet. Vi tok oss god tid, og lot de to få gå i fred før vi gikk rolig i retning av cachen. Og når den også var en fin cache, så sier det seg at dette var enda en god opplevelse 🙂

Vi foretok et kjapt stopp for å logge Rastplats før vi kjørte inn på en liten rasteplass til. Der hadde vi en cache på planen, men vi oppdaget at Vänsterhänt lå ved innkjøringen, så vi tok med oss denne også. Dessverre var den litt ødelagt, så vi fikk ikke den beste opplevelsen fra denne, men ideen er bra. Så gikk vi bort til Livet är ett lotteri som ble en skikkelig kul opplevelse. Slike cacher liker jeg å finne 🙂

Området her var satt opp litt spesielt, siden det var mange favorittpoeng å skue her. Så vi hadde nå kurs rett til Irriterande. Parkerte greit, og jeg var først bort til boksen. Mye til glede for de to andre, kan jeg si. Og mer enn det vil jeg heller ikke si, det må oppleves. Også Man ska ha husvagn ble det lagt igjen favorittpoeng på, men her hadde jeg et greit blikk for hva som kunne være cachen, så den ble raskt funnet. Ellers hadde vi sikkert blitt stående der lenge gitt 😀

Nå var jeg veldig spent på hva vi ville finne Hemma hos doktor Frankenstein. Og uansett hva jeg hadde sett for meg, så overgikk dette mine forventinger. En skikkelig kul cache som egentlig bare kunne ha vært den eneste for dagen. Et soleklart favorittpoeng ble lagt igjen der.

Vi tok et kjapt funn ved Kyrkan / The church, og så en fin nok kirke her, før vi gjorde et forsøk på å finne ut Hur långt är ett snöre? Snøret var ikke skikkelig i orden, så vi brukte mye tid på en leting som først i det vi hadde kommet oss hjem plutselig ble veldig så klart for meg om hvor jeg burde ha kikket. Men med all den myggen som surret rundt, så ble det logget en DNF på denne. Jaja.

Så var det på tide å få logget Arjeplogs kommun. Her var det først et kjapt funn på Oorö før vi tok turen til Odjupt og kunne greit finne den også. Stort mer var det ikke å gjøre annet enn å kjøre videre.

Inn i Sorsele kommun som var neste plass. Her ble det en stopp ved Gamla Älvkungen, og vi gikk noen få meter for å komme fram til cachen. Det var noen andre som tydeligvis skulle på loppis like ved i dag. Så jeg klarte å se hvor den var, mens gaw75 var den som plukket den fram og signerte loggen. Så tok vi et stopp for å logge Blattnicksele by også. Ikke store problemer der heller. Og så kikket vi også litt på Sandstranden før det var på tide å kjøre til neste kommune.

Første cache i Storumans kommun ble Storhälla, en cache vi egentlig burde ha sett fra bilen synes jeg. Men vi fant den fort i det den første av oss var ute av bilen. Deretter kjørte vi videre til Rastplats Stensele som var en helt grei rasteplass, selv om det var veldig vått på vei mot cachen.

Nå kom vi inn til Vilhelmina kommun og den første cachen kunne være litt vanskelig. Fiandberg har tross alt 3 i vanskelighetsgrad, men vi kunne kjapt finne en litt kreativ beholder. Og deretter kunne vi konstatere at det ikke akkurat var så veldig store rester igjen av Volgsjö Kyrka. Det vil si, jo cachen var der, men lite igjen av selve kirken 😀

Jeg hadde løst det første delsteget på Filmtime under planleggingen, og hadde stor tro på at vi skulle finne en kul cache her. I det vi kommer fram til neste delsteg, og finner denne, så er allerede favoritt-poenget klart. For dette var en artig oppgave. Vi klarte å få tak i sluttkoordinatene, og kom oss til rett plass. Der ble det litt leting før vi hadde lokalisert cachen. Og selv om det ikke var stempel, men hullemaskin i cachen, så var dette en så kul opplevelse at favorittpoenget ble igjen det 🙂

Cachebeskrivelsen til Wreck This Logbook* hadde gjort at vi så fram til loggingen her. Men dessverre var det ting utenfor CO sin rådighet som gjorde at vi ikke fikk gjort alt vi kunne ha gjort her. Det var greit å ta dette stoppet så raskt som mulig med tanke på anne de flyvende små jagerflyene som befant seg i området her.

Det er ikke alltid at jeg skjønner referanser til musikk på en cache, men av en eller annen grunn så satt det en tanke i hodet i det vi skulle logge Kristina från Vilhelmina. Det er kjipt det. Så da var det kanskje like greit at vi måtte logge unna denne i full fart grunnet en annen skvadron av disse jagerflyene da?

Vi plukket kjapt med oss noen reisende fra TB Hotell E45/Rv90 før vi kjørte en liten sving inn til Åsele kommun for å sikre denne også. Det gjorde vi med et raskt funn av Nybyggarkvinnan. Litt artig at det er en norsk kunstner som står bak denne skulpturen her.

Så gikk turen inn til Dorotea kommun der første cache var Skitkul. Ja selve cachen var en ordinær sak, men denne installasjonen var helt klart en morsom sak. Og dermed kunne vi jo benytte anledningen til å ha det litt morsomt her også da. Så gjorde vi et lite besøk hos Kartstenen også. Jeg liker earthcacher, men denne var kanskje hakket vanskeligere å finne svar på enn de stjernene den har. Så vi brukte mye lengre tid her enn det jeg hadde sett for meg. Men vi kunne jo ikke la være da.

Så måtte vi jo også sørge for at gaw75 fikk med seg Strömsunds kommun, og den første cachen der var Välkommen till Tåsjödalen/Hoting Norra. Det ble med et raskt stopp i veikanten på denne, før vi kjørte bort til Flåsjöstation. Denne trodde vi kanskje hadde sine stjerner for vanskelighet på grunn av oppgaven, men her ble det mye leting gitt. Og med nesten 1 år siden forrige funn på den, så var det ikke så mye spor å hente. Men etter å ha gått opptil flere runder, så klarte jeg å få kommet borti den, og vi kunne signere en mystery i kommunen også.

Med mye mygg i området igjen, så ble det heldigvis et kjapt funn av Hotell Bihålan i det minste. Nå var i alle fall jeg klar til å få meg litt mat. Men først måtte vi sørge for at både magneos og undertegnede fikk fjernet en gammel DNFStångparken. Vi har nemlig lett etter denne før, uten å finne den. Men nå i dag var det en ny logg på plass, og vi kunne signere den på et av de stedene vi lette forrige gang.

Mens vi spiste litt mat på MAX (jeg har noen tradisjoner som må følges), så diskuterte vi litt veien videre. Vi ble enige om at vi kunne ta bort flere som stod på planen nå, og heller bare komme oss mer i retning Trondheim. Vi valgte ut noen få cacher som vi ville besøke, og startet med Hammer to fall. Egentlig ikke noe spesielt, annet enn at jeg ville ha noe annet å tenke på enn svensk danseband. Så det så.

Deretter plukket vi med oss Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0 der vi måtte vente litt før vi kunne komme oss til og ta de bildene som vi trengte til loggen. Det var et fint lite utkikkspunkt her, selv om vi ikke kunne se noen udyr her i dag da.

Så gjorde vi et lite forsøk på å få fjernet enda en DNF, i det vi kjørte innom Taxfree. Nå visste vi hva vi skulle se etter på delsteg 1 (joda, jeg hadde mistanke om dette ved forrige besøk også), men uansett hvor mye vi kikket, ikke pokker om det kom noe som kunne gi oss koordinater videre. Så denne fikk da den andre DNF-loggen fra meg.

Da var det mye morsommere å logge Krokoms omgivningar L, som også hadde en DNF tidligere. I dag var det en cache med en logg tilstede, slik at vi kunne signere den. Og samtidig da avslutte denne turen med en cache som var 1 år ensom. Det er alltid artig statistikk for min del det. Og da var det bare å la vær å stoppe noe mer annet en for røde lys fram til vi var hjemme, Jeg fikk 36 funn og desverre 3 DNF på denne dagen. Flott avslutning på en flott tur.

Resten av disse dagene på denne turen vil du finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur.

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC909A – Storforsen

GC2XH97 – Tjärdal

GC6HAYT – Ovanlig flyttfågel

GC7X42H – Livet är ett lotteri

GC43ZF4 – Man ska ha husvagn

GC7XGK5 – Hemma hos doktor Frankenstein

GC35NFX – Kyrkan / The church

GC4GX40 – Blattnicksele by

GC4GX3Q – Rastplats Stensele

GC3MZNX – Volgsjö Kyrka

GC58H3N – Nybyggarkvinnan

GCX412 – Skitkul

GC6FM0Z – Kartstenen

GCP0RR – Hammer to fall

GC88ZTH – Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0

GC88ZTH – Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0

Tidlig hjemme

Old-timer?

I dag skulle det bli en veldig utradisjonell avslutning på en tur. Vi skulle nemlig være veldig tidlig hjemme. Planen som lå på cachetur.no mente vi skulle være hjem rundt klokka 15. Det er ikke ofte vi planlegger for. Men siden AnetteSt skulle få hjem sine håpefulle tidlig i dag, så var det tidsplanen vår. Og enkelte planer er faktisk til for å holdes 🙂

Vi startet fra leiligheten omtrent etter planen, og var først innom en challenge jeg neppe kommer til å kvalifisere til uansett. Jeg mangler jo det FTF-genet enkelte har. Så jeg legger heller ikke inn noe notat på denne siden det bare vil ødelegge for meg. Men de som er kvalifiserte må jo få logge den. Og lurer du på hvilken det var, ja da kan du bare lure 🙂

Stable ved?

Min første cache i dag ble derfor Alla Hjärtans Dag. Det ble en kjapp stopp, for cachen ble veldig greit funnet. Og ikke var det noe spesielt her vi burde se på heller gitt. Den neste på min plan var Krokoms omgivningar L. Men her hadde jeg ikke lest nok logger. Rart det der når det bare står funn i rekken, da tror man at alt er bra. Men så viser det seg at cachen ikke er å finne av oss, og at den heller ikke har vært å finne av de som har logget den før oss. De hadde fått lov av CO til å logge selv om de ikke fant boksen. Og det var en stund siden. Så derfor logget i alle fall jeg denne som en DNF i håp om at den er tilbake neste gang jeg kjører forbi her.

Litt rim

Innimellom er statistikk en kjapp cache i veikanten. Det må vel kunne sies å være tilfellet med både Å så en till og Quick stop or flowershop(ping). Det var klart at noen her omkring har nylig gjødslet jordene, så det å bare få et par kjappe funn var helt greit. Og greit at ikke lukta hang for lenge i bilen også da 😀

Kommer toget?

Da var det litt mer artig å finne loggen på X- mas 0817 Tut tut sa tåget. Vi fikk jo en veldig grei posisjon der den burde være, men ble litt blind i letingen. Noen begynte å utvide søket også. Men heldigvis kunne jeg få øye på noe som ikke stemte helt, og vi kunne signere loggen omtrent på gz. Det er artig med cache-opplevelser som ikke er helt A4, jeg må innrømme det altså 😀

Artig maskin

Forrige gang jeg var ved Åse Kalkmuseum ble jeg veldig oppringt av arbeidskolleger som måtte få greie på en del ting. Dermed ble det litt dårlig leting, og jeg måtte melde en DNF da. Flere ganger har jeg tenkt at jeg må stoppe her, men det var først i dag at det ble anledning til det. Jeg hadde en tanke om at det kunne bli en del leting her, men det var ikke AnetteSt helt enig i. Hun bare kjente på en plass, og der var den. At ikke jeg hadde sett den forrige gang er ikke lett å forstå 🙂

Litt utsikt da

Den siste cachen på dagens plan var Trångt i Trång. Denne har jo en rating som tilsvarer litt leting. Vi kom vel fort fram til plasseringen av cachen, men hadde en del tanker om hvordan vi skulle få tak i loggen. Etter en liten stund skulle vi i alle fall gjøre et forsøk på å se om vi hadde rett i plasseringen, og nok en gang ble den letteste sendt opp. Og det ble vi overrasket over hvor lett hun kunne signere loggen. Men ikke oss imot 🙂

Dermed var cache-delen av denne turen over før klokka var 10.30 til og med. Det var litt shopping og litt mer shopping og en god del kjøring igjen før vi var hjemme. Blant annet måtte vi forbi en kassebil som på sommerdekk hadde hatt en skikkelig ulykke, men vi kom oss vel hjem med for meg 6 funn og 1 DNF som avslutning på en flott helg.

Rundt igjen

SSå var det klart for den dagen vi skulle fylle resten av Jämtland for AnetteSt og kirf. Dette gjorde jo magneos for 2 uker siden, men ingen av oss sier nei til en kul tur. Planen var nok en gang laget på cachetur.no, og inneholdt muligens litt mange cacher… Men det fikk vi se på underveis.

Hansken er kastet

Min første cache for dagen var Ännu ett PET-rör, og her var det ikke vanskelig å finne denne cachen. Helt tomt på denne parkeringen nå, og vi kunne bare gå rett bort og signere loggen. Det var ikke det ryddige området her, så en liten CiTo hadde nok gjort seg. Men dagens første funn var greit funnet da. Det formelig lyste mot oss 😀

Luftig elg

Det var det dessverre ikke med Stångparken. For her ble vi gående rundt i lang tid for å finne cachen. Jeg tror vi alle fire sjekket samtlige passer vi trodde den kunne være, og flere plasser opptil to ganger også. Men uansett hvor mye så kunne vi ikke finne den. Så til slutt gav vi på, og fikk dagens første DNF. Det er jo en del av spillet det.

Åpne døren

Jeg hadde 17 – Julkalender 2014 – Vi Komma,Vi Komma på planen forrige tur, men da fant vi ikke noen parkering for å logge den. Så etter at vi hadde tatt noen jeg hadde logget fra før, så kjørte vi opp hit i dag. I dagslys er det enklere å parkere, ikke minst siden vi i dag kom den rette veien. Og da kunne vi gå innom denne. Greit funnet i dag 🙂

Er det ny klubb der nå?

Det ble bare et kjapt stopp for å logge Fågel Rosa i tillegg til en annen cache jeg har logget før. Deretter kom vi opp til Bringåsen. Denne hadde en artig rating, og jeg tenkte jeg skulle klatre opp til den. Men jeg ville vite hvilken side jeg burde starte på, så jeg sjekket et par rør som jeg egentlig ikke trodde på, men som jeg bare ville gjerne all tvil på. Men da kom AnetteSt og bare klatret opp før jeg rakk å starte. Og dermed ble det hun som fant denne.

Litt villmark

En liten avstikker for å logge en cache som både er stor og har mange favorittpoeng, det er innafor. Så vi dro opp til ST:Priffeleden «KUNG» vi. Parkeringen var grei, og så fulgte vi noen stier. Men de gikk litt feil, så vi tok av fra de, og tok heller den veien som gikk mest rett fram. Og kom fram til en kul cache. Det ble litt diskusjoner om den faktisk var stor, men at den var verdt favorittene et sikkert. Og så ble det den letteste veien tilbake til bilen igjen.

Og hvorfor?

Det er utrolig hva folk kan finne på å sette opp av såkalte kunstverk. Vi var innom Sten på sten, på sten… og kunne se en flott varde, og var glad for at cachen ikke var på toppen av den, for å si det sånn. Den kunne jeg derimot signere etter å ha balansert litt på noen steiner. Og slått kirf i en ørliten konkurranse om å komme først. Ikke ofte jeg gjør det 🙂

Trenger vedlikehold?

Hva Vildhussen er visste jeg ikke når vi kom dit, men vi var i alle fall Välkommen till Vildhussens land. Ikke dårlig bare det. Det landet er i alle fall flott å se på, og det gikk greit å finne denne cachen også. Men hva Vildhussen er, det vet jeg egentlig ikke fortsatt. Og like fint var det jo også ved Sehr schön: Indalsälven, så vi kan trygt si at dette er gode plasser å besøke i fint vær i alle fall 🙂

Fint bygg

Siden vi hadde vært innom den nye kirken i Stugun for to uker siden, så måtte vi jo innom Stuguns Gamla Kyrka #12 2017 nå på denne turen. Ja, strengt tatt sett dro vi innom begge på denne turen da. Her var det i alle fall en fin gammel kirke som stod. Lave kirker er det ikke så ofte at vi ser. Det ble en rask tur ut av bilen for å logge denne, for det var ikke særlig tvil om hvor jeg skulle se etter den. Men denne var en liten smule fuktig. Jeg kunne feste loggen fast på en stolpe like ved når jeg signerte den, så litt omsorg har den sikkert litt godt av 🙂

Blikkstille vann

Nå var vi kommet inn i Bräcke kommun, og den første som stod på planen her var Sehr schön: Laxsjön. Her var det skikkelig idyllisk. Ikke en krusning på vannet, noe som gjorde at jeg bare måtte ta bilder her. Det å se disse trærne speile seg i vannet og på den andre siden se en liten soloppgang gjorde skikkelig godt, kjente jeg 🙂

Vi foretok et kjapt stopp ved BilSpan #2, selv om vi ikke hadde noe særlig tro på at den kunne finnes. Vi sjekket en del passer, men konkluderte fort at det var gjort en del ting i området her det siste året, så vi meldte DNF, enkelt og greit.

Is med utsikt

Nå kom det noen kjappe stopp på veien. Først innom en litt annerledes informasjonstavle på Välkomna till Sundsjö, før vi tok turen bort til en grusbane for å logge Stenhammarn #1 Nissavallen. Deretter kom vi til en fin liten plass i skogen der vi skulle logge The Intruders. Her var det så vidt kommet litt is på vannet, men overhode ikke så tykk at den tålte mer enn at vi skulle puste på den. Og dermed dro vi raskt videre til Dansställen i Jämtland – Furuborg

Av og til er enkelte cacher mye mer vanskelig å finne en mann skulle tro. Vi gikk rundt i skogen for å se etter S:t Olavsleden 11 Slåtte-Svedje. Og vi passerte nok cachen flere ganger før den kom til syne for oss. Og det var nesten tilfeldigheter som gjorde det. Men det gikk heldigvis bra. Jeg tror om denne hadde hatt annet som størrelse, så hadde det gått mye bedre 🙂

Litt kveldsstemning

Multi-cacher må være med, og i dag var vi veldig tett på Bandel 114 – Svänglingens hållplats. Vi stoppet i veien og kunne identifisere det tallet vi skulle ha. Etter en rask liten utregning hadde vi noen sluttkoordinater vi kunne prøve oss på. Og de stemte de. Cachen var kjapt funnet Og da var det fint å se litt utover denne sjøen her før vi kjørte videre.

Ser du han?

Det blir noen raske funn når man planlegger for å dekke et helt län på kort tid. Ikke fordi vi vil kjøre kortest mulig, men fordi vi jo skal sikre oss. Så derfor legges det jo inn en del andre cacher på turen enn de vi bare må ta. En slik var S:t Olavsleden 5 Slåtte-Svedje, som egentlig bare er et kjapt funn i forbifarten. Det trodde vi jo egentlig av Trash Bin – Håll Sverige rent også skulle være, men her kunne vi ikke finne noe som vi mener kunne skulle være cachen. Selv om vi kikket på alt vi kom over. Så her ble det enda en DNF gitt.

Ikke inn her

Ved Kryddstark 1 hadde jeg noe problemer med å få et godt nullpunkt jeg kunne forholde meg til, men heldigvis gjaldt det bare meg. Så dermed ble cachen funnet kjapt allikevel den. Kjapt funnet ble også 15-Julkalendern-2012 Skyttepaviljongens dansbana, og dermed var vi kjapt videre 🙂

Ikke mye brukt

Det å gå inn for å lete etter en cache rundt en togstasjon er av og til litt rart, særlig slik den er plassert ved Inlandsbanan Brunflo Station. Her var det egentlig mye som ikke stemte for meg, og vi kikket litt rundt for å se om vi kunne finne noe som kunne være cachen også. Jeg påpekte for de andre at det var et objekt som det kunne ha vært, men at det var alt for høyt til å være T 1,5. Men magneos mente vi burde sjekke den allikevel, og etter å ha ryddet og ordnet litt, så kunne han faktisk finne loggen allikevel. Jeg må si denne hadde fått en høyere T hos meg ja.

Let her?

Vi logget kjapt unna Bandel 114-Brunflo station och post på vei mot Lasses Lilla Nano – Nummer Två. For på denne cachen, så måtte vi lete. Her var det veldig mange plasser der en cache kunne gjemmes, og den hadde et hint som vi ikke helt skjønte heller. Heldigvis gav vi ikke opp så veldig lett, og når magneos utvidet søket litt lengre unna, så kunne han omsider signere oss inn i loggen også 🙂

Litt sånn 60-tall?

Ved Dansställen i Jämtland – Furuparken trodde vi at AnetteSt hadde los på cachen, for hun fulgte en flott sti fra bilen og mot vårt nullpunkt. Men hun gikk da rett forbi den. Vi andre så den litt mer fra avstand, så jeg kunne gå bort og signere den jeg. Deretter var jeg først ut av bilen ved 17 – Julkalender 2016- Tomten, slik at jeg var den som fikk lov til å se nissen på denne plassen også 😀

Radiostudio?

Ved Odens Ängar, ett nybyggt bostadsområde parkerte vi bilen på den andre siden av en liten jordvoll, slik at vi fikk en liten hindring på vei mot cachen. Men det tok jo ikke lang tid å finne den da. Og inne ved Populärast i landet ble et par objekter gjennomsøkt før cachen ble funnet. Egentlig et raskt funn, selv om magneos brukte litt tid på å få løsnet den slik at vi kunne få signert den da.

Stille

En cache jeg hadde gledet meg til var Östersunds bibliotek. Så planen var lagt slik at vi skulle rekke åpningstidene på denne. Men det var litt vanskelig å finne parkering her. Men vi kom oss til starten av den, og fikk begynt å lete. Og det tok litt tid før det omsider kom opp noe. Dermed visste vi hvor vi nå skulle. Men så var det å komme seg helt til siste steg da. Vi måtte spørre litt om hjelp før vi kunne få et mulig resultat. Mens de andre sjekket opp litt, så startet jeg letingen. Og etter at de andre hadde funnet ut at jeg var på rett sted, så kunne jeg plukke fram loggen og signere oss inn også 🙂

Etterpå var planen til damene at de skulle innom Systembolaget en tur, så da tok vi turen inn på det kjøpesenteret. Det gikk jeg handlet litt mat (det gjorde vel alle) og så fikk de handle det de trengte av alkohol, de som ville. Jeg hadde ikke behov for det.

På vei mot Klurigt värre møtte vi faktisk CO på en annen plass i byen. Så etter en kort samtale kjørte vi videre, og parkerte på en grei plass. Fint terreng å gå inn til cachen, og mens magneos og kirf er inne og signerer, så tenker noen andre på at de burde tatt en tur ut i buskene. Ikke så veldig tette busker, så det blir litt speiding. Og før et egnet sted er funnet kommer det en turgåer forbi. Lurer på hva vedkommende tenkte om oss som stod der og nesten sperret veien 😀

Flott solnedgang

Nå var det på tide med en wherigo, og vi dro til Arnljot. Og vi endte opp i et flott område med en skikkelig flott solnedgang. Denne måtte jeg bare forsøke å få tatt bilde av, så da litt jeg de andre så for letingen etter boksen til slutt. Men de klarte ikke å finne den før jeg kom fram til samme område da 😉

Nå kom vi til en litt kjedelig seksjon. For nå ble det fire DNF på rad for oss. Vi kom oss til delsteg 2 på Insomnade F4, Hunddagis, men fant ikke noe info videre. Så hadde vi ikke verktøyet til å få åpnet Key West. På The key is the key er det ikke sikkert vi skjønte hele oppgaven som var etter at vi hadde funnet delsteg 1, og så kom vi oss heller ikke videre på Taxfree. Da begynte noen av deltakerne å snakke om at vi ikke var så gode på multi-cacher gitt.

Da gikk det mye bedre på Krokoms omgivningar XL som faktisk lå der vi hadde regnet ut hvor den skulle være. Og humøret steg litt igjen.

Titte litt

Nok til at vi gikk løs på en multi til vi. Vi kjørte innom 13 – Julkalender 2014 – Luciakansliet, og fikk prøvd oss litt på et par field-puzzle igjen. Og denne gangen gikk det langt bedre gitt. Vi fant første steg og kunne pusle dette fram til nye koordinater. Og på disse fant vi en flott boks som vi måtte streve litt med før vi kom oss inn til loggen. Men vel verdt stoppet her.

Så kom dagens mest dramatiske opplevelse. Vi parkerte langs veien og gikk opp til MacGyverit 4. Men litt mørkt og glatt på veien, så satte vi igjen AnetteSt i bilen. Vi andre gikk opp til cachen. Og ble spekulerende en del på hva vi skulle gjøre. Vi kom oss litt videre, men det var noe som manglet. Vi sjekket cachebilen, og kirf gikk tilbake for å hente noe vi kunne jobbe med. Før hun var tilbake til oss, så begynte det å stoppe biler nede på veien. Og det kom en samtale fra sjåføren vår. Noen måtte komme ned til bilen, for det var kommet politi der nede. kirf tok turen nedover, og møtte på en politimann på veien. Men hun fortsatt ned for å støtte AnetteSt mens jeg og magneos gjorde forsøkte på å åpne cachen. Det gikk ikke, den gikk i stedet i stykker. Så det ble en klar DNF dessverre. Og så ble det også litt prat med politiet nede på veien før vi kjørte videre, politiet litt før oss. Men nå hadde de andre også mulighet til å krysse av det å møte politiet på cachetur å servere bingoer 😀

Der var den

Neste cache var en jeg hadde en litt sur DNF for 2 år siden. Jeg fant Cachomaten, men klarte ikke å få åpnet cachen da. Trolig var den litt frosset. Men i dag skulle vi innom. Jeg visste jo hvor den var, så det gikk greit å finne tilbake. Og heldigvis, i dag fungerte mekanismen, og loggen kom til syne. Enda en kul cache er logget. 🙂

Nå var det på toget med litt mat. Jeg har en tradisjon om å være innom MAX når jeg er i Östersund, og den kunne ikke brytes. Så da tok vi en pause her, fikk både mat og kaffe for min del, og så litt på resten av dagens plan. Vi måtte prioritere litt.

Litt merkelig

Vi valgte å dra til X-mas – 2017 – Jullotteriet for å få med oss en letterbox i dag. Og det var et kult valg. Vi fant første steg veldig lett, og det var en artig oppgave. Veldig nøye ble tallene for delsteg 2 funnet fram, og vi skjønte vi måtte gå litt. Damene tok seg av å kjøre frem bilen litt, mens magneos og undertegnede startet på gåturen. Det ble litt terreng før vi kom fram til rett plass, men cachen var grei å finne. Så dermed fikk jeg et nytt stempel i samlingen min.

Unødvendig bru

Når vi først har ødelagt en cache, da forsøker vi vel på den neste også? Det var temaet foran MacGyverit 3. Skjønt vi hadde jo et håp om at denne i alle fall skulle kunne logges. Vi parkerte bilen på et greit sted, og begynte å lete. Og det ble en del leting også. Inntil vi leste litt logger, og utvidet lete-området en god del. Til slutt klarte jeg å finne cachen, og den var ca 22 meter unna. Men altså, når jeg fant den, så var det klart at det var cachen altså. Dog måtte vi trå til litt før vi kunne signere loggen også. 😀

Kult hus

Vi hadde jo plukket en del cacher basert på favorittpoeng, og dermed var SanktOlofskällan et naturlig valg også. Vi parkerte på det vi i alle fall trodde var offentlig parkering, og gikk ned mot plassen. Et fint sted med mye å se på, selv i mørket. Og så var det litt leting, selv om en kul cache fort ble oppdaget. Vi fikk logget, og kommet oss opp igjen til bilen. Kanskje bra det, for der stod det nå folk og kikket på oss fra huset rett over veien. Vi kjørte så fort vi var inne i bilen vi. Og regnet med at om de ringte politiet, så hadde de allerede bilnummeret registrert 😀

Skrekkens skog?

Så tok vi turen innom Skräkkens hus, som er en multi med mye skryt. AnetteSt mente hun ikke ville bli med, men hun ble nå med allikevel. Vi fant delsteg 1 raskt, og kunne gjøre en oppgave for å få ut koordinater her. Og så pakket vi sammen og gikk dit pila pekte. Og ved de koordinatene var det en kul sak. Det ble litt organisering før vi klarte å få ut loggen, men det gikk. En skikkelig kul cache ble nå belønnet med favorittpoeng.

Ikke cache

Min siste cache i dag var Simon says. Denne var kommet til langs en rekke jeg allerede har logget, men virket kul. Derfor hadde vi disse på planen nå. Nå var det overhode ikke noe problem å få tak i loggen på denne da mekanismen var åpen på den. Likevel lot jeg de andre signere mens jeg gjennomførte spillet for å se hvor langt det var.

Og mens de andre logget et par cacher til kunne jeg være fornøyd med 36 funn i dag, selv om det ble hele 7 DNF også. Men vi var tidsnok tilbake i leiligheten slik at vi skulle rekke planen i morgen også 🙂

På kjente veier

Omtrent ikke før jeg har kommet hjem fra Sverige, så blir det enda en tur hit. Ikke fullt så langt denne helgen her da. Destinasjonen er satt til å være Östersund, og med et mål om at AnetteSt og kirf skal gjøre unna de kommunene i Jämtland som de mangler. Dermed blir kjøreruta ikke så veldig forskjellig fra den for 2 uker siden, men cachene blir jo litt forskjellig. Og med på turen er også magneos. Så dermed ble cachene signert med MAKK på denne turen. Som vanlig har turen blitt planlagt på cachetur.no der grunndelen var lagt inn av AnetteSt, og så har jeg litt offensivt lagt inn litt mer.

For min del tok det lang tid før jeg fikk mer enn et funn, da vi hadde en del cacher på planen som jeg allerede hadde logget. Det være seg løste mystery som nå var blitt ensomme, multier vi passerte eller cacher som da lå i forslaget fra starten av. Så da fikk jeg ekstra god tid til å spise den gode maten jeg ble servert i det jeg ble plukket opp hjemme 🙂 Den første cachen jeg skulle få funn av, var räkna med mig. Her leste vi bare den ene delen av hintet, slik at vi gikk litt rundt på måfå før magneos leste resten av hintet og kom seg til rett plass 🙂

Det ble bare en kjapp stopp ved Mattmar Info, da denne var en enkel park & grab. Det er liksom ikke så mye feil man kan gjøre når man bare får sneket seg mellom disse trailerne som stod parkert her. Så vi var kjapt videre, og nå skulle vi ta av den vanligste veien mot Östersund, og ta sørsiden av Storsjöen. Det er noe med disse kommunene da 🙂

Fin bukt da

Her nede ved Hallens ångbåtsbrygga var det både fint og stille i kveld. Du ser jo egentlig ikke så veldig langt, men i og med at det var en fin liten bukt rett bak cachen, så kunne jeg se litt på den og ta livet med ro etter at cachen var funnet. Man må jo kunne nyte noen av de små punktene man kan finne 🙂

Så jo kirkeaktig ut

I det vi parkerer ved Marby Gammelgård, så kan jeg se at dette må være et enda bedre område å se i dagslys. Så etter at vi hadde lett en del på feil sted, og omsider klart å finne cachen, så tok jeg en runde rundt og lot blitzen på kameraet lyse opp litt slik at jeg kunne se litt av området i alle fall. Greit å ha litt peiling på plassen 🙂

En liten ventebu

Berg kommun var årsaken til den lille kjøre-ruten vår. Dette var jo også en kommune som AnetteSt og kirf ikke hadde enda. Vi hadde en cache på planen som ble logget for to uker siden, og deretter ble det tre veldig kjappe funn som sikret at magneos og undertegnede fikk noen funn også. Det ble temmelig likt på både Kårgärde, Sanne og Sanne II. Men da var i alle fall kommunen skikkelig logget 🙂

Annerledes kirke

Dagens siste kommune var Östersund. Her var det kirf som manglet denne. Vi startet med et lite gjensyn på en boks jeg hadde fra før, men som var Stor før vi kjørte til Näs kyrka. Her ble det en del leting før magneos omsider kunne se cachen, og vi kunne få logget denne. Det var bra, for jeg synes denne kirka her var litt annerledes enn mange kirker, og jeg likte den framtoningen denne fikk nå i dette lyset 🙂

Av og til så burde man stole litt mer på andre, sies det. Men stemmer dette alltid da? Jeg var litt usikker på om Olga hadde all den informasjonen som skulle til, så jeg protesterte ikke så veldig mye når vi hadde en litt annen rute enn den jeg så på. Årsaken var at kirf hadde hentet opp neste cache på planen, og navigerte oss inn mot den. Det vil si, det var ikke helt det hun gjorde. For hun hadde ikke redigert hele planen, så hun førte oss inn til Lyransgården som hadde vært på planen tidligere, men som var tatt bort for å spare litt tid. Men det oppdaget ikke vi helt før vi stod 2 meter fra den cachen. Så da logget vi naturligvis den før vi kjørte videre også da 🙂

Ut på post?

Nå kom vi oss da til neste cache på planen i alle fall. Det var Rådjurspasset i Bleka, der vi jo hadde en del tanker om at vi måtte klatre litt, for denne hadde en T3 på seg. Men den var da en alt for enkel 3. Vi fant cachen kjapt og greit, og kunne notere at det ikke var noen som helst rådyr på dette området nå i alle fall. Kanskje like greit sånn på sein-kvelden det da 🙂

Stilig cache

Den cachen som hadde flest favorittpoeng på dagens plan var Trollkors. Her var det greit å finne cachen, og joda, denne skjønte jeg hvorfor hadde fått disse poengene også. Dette var en godt laget cache med mange detaljer som jeg likte. Så da ble det klart at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også. Skulle da bare mangle med en slik cache 😀

Hjemmelaget

Med et navn som Fladdermusen på den neste cachen, så ville ikke AnetteSt være med ut av bilen en gang. Og det var jo synd for henne. For denne cachen synes jeg var litt annerledes, og får et favorittpoeng for gjennomføringen. Det er slike cacher som er artige å finne når man er ute på tur, et lite avbrekk i rutinen så og si.

Hvorfor ikke helt tett?

Ved Glitter vid bäcken ble jeg nesten mer fascinert over hvordan noen har lagt denne bekken i rør på en veldig klumsete måte, enn å se meg omkring etter cachen. Dermed var det veldig greit at jeg ikke trengte å være den som fant cachen også. Grei arbeidsfordeling kan vel det kalles 😀

Når vi kom fram til OSDART – 1 synes vi helt klart at denne ikke har riktig rating på terrenget. For ingen av oss klarte å få tak i den av oss selv. Så til slutt fikk AnetteSt ta i bruk låret mitt for å komme seg opp. Hun er tross alt den letteste av oss. Og så en runde til for å sette den på plass etter signeringen også.

Lett skog med lukt

I beskrivelsen til Svavelosande/malodorous spor det at det kan være en spesiell lukt på denne plassen, og det må jeg jo bare si meg veldig enig i. Det luktet ikke spesielt godt her nei. Så det var litt om å gjøre å finne denne cachen så fort som mulig synes nå jeg i alle fall. Og den var heldigvis ikke så veldig vanskelig å finne heller.

Den siste cachen på min plan var Semesterhemmet. Denne skulle ha vært en grei cache, men her ble vi gående og lete på en type installasjon som jeg ikke synes en cache bør henge på. Og vi måtte lete veldig lenge også. Faktisk så lenge at vi til slutt gav opp og logget DNF på den.

De andre hadde igjen en cache på sin plan, som vi da fant omtrent der jeg hadde funnet den før, så etter litt krumspring var de også ferdige og vi kunne kjøre til den leiligheten vi hadde leid via AirBnb for denne helga. For meg var det nå 15 funn og dessverre da 1 DNF. Men en fin første dag av denne turen 🙂

T-dagen

Alle turer må da ta slutt også, og i dag var det på tide å sette kursen hjemover etter årets siste MEGA for min del. Vi kunne jo ikke kjøre den raskeste veien, så jeg hadde laget en plan på cachetur.no for å kunne dekke opp de siste kommunene i Västernorrland for min del, og i Jämtland for magneos og Munkeli sin del. thomasnb2 vil enda mangler en her. Men han skulle få en i Trøndelag da. Og i tillegg skulle Munkeli kvalifisere til en challenge ved å ta alle terreng-ratingene i dag. Så vi hadde litt å holde styr på.

Etter frokost og utsjekk var vi klare til å sette kursen til Stolen with pride. En mystery som var ferdig løst, og som kunne være litt vanskelig å finne. Det stemte ikke helt da, for vi skjønte fort hvor denne var, og vi klarte å se den også. Men derfra til å få tak i den og logge den, det var litt mer problematisk gitt. Vi måtte etter hvert gi opp og starte også denne dagen med en DNF. Ikke den beste starten på dagen nei.

Ikke noe rart syn dette

Det ble litt bedre når vi kom bort til Gott Nytt År Sundsvall 2. Her var det jo klart hvor vi – les thomasnb2 – måtte se etter cachen da. Og som vanlig på slike cacher, så er han nesten kommet halvveis opp før vi andre har rukket å se på hvordan vi kunne ha kommet oss litt opp. Fordelen for oss er jo at det da går raskt å logge cachene 🙂

Litt skog her

Har jeg noensinne nevnt at jeg liker multi-cacher, så er TRANSFORMERS «The Quest For The Allspark» enda en glimrende forklaring på hvorfor. For her var det en skikkelig gjennomført boks som møtte oss. Litt kronglete å finne veien opp først, da noen velger å gå mer rett fram enn andre, men etter hvert var vi alle samlet på rett plass. Dessverre var noe av beskyttelsen for første delsteg blitt ødelagt, men ikke noe som var noe ødeleggende for vår opplevelse. Så her var det bare å gå i gang med løsing av oppgaver og finne nye delsteg i denne skogen. Området passet også flott til oppgaven, slik at det ble et soleklart favorittpoeng på denne i det vi fant loggen også. Og etter oss kom det flere cachere i flere grupper.

Hjemme fra kontorstolen hadde jeg løst Birsta Letterbox, så her var det bare å kjøre innom for å finne cachen. Vi parkerte så nærme vi kunne, og gikk opp den litt bratte bakken rett opp til cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne den heller, når den har rett størrelse. Så var det bare å velge seg ut noen bokstaver til å stemple i boka mi da, for det var litt for mange til at jeg ville stemple alle. 😀

Tørrlagt ja

Vi skulle delta på noe sosialt i dag også, og kom opp til CITO dagen efter FAD 2018 Sundsvall i god tid til oppstart. Fikk tak i en sekk og tok en runde sammen med opptil flere forskjellige cachere der vi også gikk rundt og samlet informasjonen til Norra Berget – Virtual Reward også. Og naturligvis også litt søppel da. Selv om det var veldig mange som skulle gjøre akkurat det på de samme plassene da 🙂

Gravstein?

Etter at vi hadde levert fra oss søppelet hadde vi litt tid fram til neste event, så vi tok med oss en liten gjeng og gikk til CSI Sundsvall: Murder at North Mountain. Her ble det et veldig greit funn, og trolig flere som så hvor de skulle finne en cache der vi stod en såpass stor gruppe litt inne i skogen. Så var det tilbake til utgangspunktet og delta litt på After FAD 2018 Sundsvall – Norra Stadsberget. Det vil si, deltakelsen ble jo mest å si ha det til alle bekjente før vi gikk til bilen og satte kursen hjemover. Dog via noen små omveier…

Først ute var Timrå kommun som var en ny kommune for meg også. Vi hadde plukket ut Wherigo Timrå som den første her. Vi kom fram til et område som godt kunne inneholde cachen, men det ble litt leting etter den. På det stedet vi hadde som sannsynlig gz, hadde alle mulige spor etter andre geocachere, så vi kikket veldig nøye etter cachen. Men det var den jo ikke. Så måtte vi utvide litt, og etter en liten stund kunne jeg kjenne ble som ikke helt passet inn. Og med litt makt kunne vi få fram cachen og signerte loggen også.

Wifstavarf

I området her var det flere wherigoer vi skulle innom, og den første var TGCJ-161205 Klappar överallt. Det nærmer seg jo jul, så skulle artige oppgaver kan man jo ta med seg på veien mot Wifstavarfs brukssamhälle – Virtual Reward. For denne skulle vi ha med oss, naturligvis. Et fint bygg ble vi vist fram, og vi la merke til at vi ikke var de eneste som skulle stoppe her i dag 🙂 Og etterpå skulle vi også få logget TGCJ-161209 Julmemory slik at vi ikke fikk tom for wherigoer i statistikken 🙂

Noen gjør en innsats

Den siste cachen i Timrå var en cache med mange favorittpoeng. Men ikke hadde jeg skjønt den cachen helt under planleggingen. Men heldigvis, i det vi kommer fram til Miss Decibel er det allerede noen svensker som er her og holder på med å løse den. Og siden jeg ikke skal røpe for mye, så får jeg bare si at dette var en kul opplevelse, og at vi lovte svenskene at vi bare skulle logge og låse igjen cachen vi. Og denne var det helt klart flere som ville ta, da det kom noen nye mens vi pakket sammen.

En liten elv her ja

Så var vi inne i Härnösands kommun. Her skulle vi ha vært en tur i går, men litt omprioritering da gjorde at denne kommunen ikke var logget enda. Men det skulle vi nå sikre i dag i alle fall. Først skulle vi gå etter en cache med litt høy T-rating på. Det passet jo bra for Munkeli også. Og dermed kom vi fram til et fint lite område som skulle inneholde Ågrena. Vi hadde en tanke om hvordan denne kunne være laget, så vi delte oss opp. 2 gikk mot delsteg 1, samt at 2 gikk mot der vi forventet at finalen skulle være. Og begge delstegene ble funnet omtrent samtidig også. Så her gikk det unna 🙂

En liten kirke

Vi hadde naturligvis også en tradisjonell cache på planen for å sikre oss denne kommunen her. Og dermed stoppet vi også på Gott Nytt År Viksjö. Egentlig bare et raskt stopp i veikanten, for cachen ble veldig raskt funnet. Og den hang litt lavere enn vi hadde forventet ut fra T-ratingen også. Men det kunne da også ha vært en kirke-cache dette da 😀

Mer overvann enn elv

Så skulle jeg gjøre ferdig Västernorrland også. Og den siste kommunen var Sollefteå. Vi skulle jo bare ha en enkel cache, og på planen hadde jeg satt opp Åkroken. Nå parkerte vi ikke nærmest cachen, men det var jo ikke så langt å gå da. Et greit lite område, men vi måtte lete litt da. Men letingen gav et funn av en litt morsom beholder, så stoppet var vel verdt tiden det altså 😀

Titt titt

Nå var vi på vei inn i Jämtland igjen. De andre hadde noen flere kommuner de ikke har logget enda. Den første av de var Ragunda, der den første cachen var en med en del favorittpoeng på seg. Vi stoppet like ved Skoogstokig #11 Peek a Boom, og gikk bort til den. Jeg ble i alle fall litt overrasket over hele denne installasjonen her. Det kikket en liten kar ut på oss i det vi kom fram, og etter litt latter fra min side, så var loggen også fremme. Artig 🙂

Bygge i høyden?

Jeg hadde lagt opp Fors Kyrka på dagens plan, siden det både var en multi og en kirke-cache. Ved første delsteg kom vi fort fram til koordinater som vi dro innom etterpå. Og der ble det også et kjapt nok funn. Men jeg rakk å ta bilder av kirken da. Sånn om det faktisk var kirken jeg tok bilde av da… 🙂

Her skiltes det

Nå dro vi ut på en liten tur for å finne en cache som Munkeli trengte til din challenge, men den ble for langt unna for dagens tur ja. Dermed fulgte vi planen videre, og dro til Stigen till Hängbron SiR#14 2018. Jeg hadde sett det var en del enkle letterbox-cacher i dette området her, og når de er løst, er det jo greit å kjøre innom. Her ble det litt leting etter rett plass, men vi holdt skjemaet ganske bra.

Det ble litt den samme letingen etter Sudoku også, før vi stoppet innom Söndags puzzle SiR-2016 #17 siden også løste mystery bør besøkes. Det kan jo være lenge til vi er tilbake i dette området igjen må vite.

En liten flokk

Nå hadde Munkeli funnet fram T5 on Fire SiR #11 2016 for at han skulle få dekket de fem stjernene i terreng-ratingen i dag. Og dette var en skikkelig T5. Etter å ha funnet ut hvor cachen var måtte vi rigge til med tau slik at thomasnb2 kunne komme seg opp i treet. Det gikk vel sånn akkurat etter planen. Men dette treet var så full av kvae at noe satte seg fast i tauet. Eller noe? Faktisk så mye at thomasnb2 ikke kom seg ned igjen slik han hadde planlagt. Og det å la han henne der som en bytteting i cachen var vel ikke helt fint heller. Men heldigvis er den mannen en forsiktig mann, slik at han hadde med seg noe ekstra opp i treet. Så under litt nervepirrende observasjon (og sikkert teite spørsmål) måte vi se at han koblet seg av den bremsen han satt på, og over på ekstrautstyret han hadde med før han kunne komme seg ned. Men han kom ned i et uskadd stykke da, godt var det 🙂

Så stoppet vi også innom den siste letterboxen vi hadde i denne kommunen, nemlig Letterbox af Ragunda SiR #25 2017. Nok et greit funn, og en letterbox til på statistikken.

Ikke mye igjen

Da vi kom til parkeringen for Selsvikens TB-hotell SiR #14 2017 ble vi litt overrasket. Hele området her var et stort hogstfelt. Det sto bare igjen et tre på hele området. Vi måtte jo ta turen bort til treet, og joda, det var det treet som cachen var i. Det var ganske utrolig. Så vi logget cachen, og jeg tok med meg alle de tb’ene som lå der. Mest i frykt for at også det treet skulle forsvinne før CO rakk å se til cachen.

En fin bygning

Inne ved Stuguns Nya Kyrka SiR #20 2017 synes nå jeg det var temmelig privat i det vi ankommer plassen. Det virker nesten som noen skulle ha et arrangement like ved cachen. Men vi måtte jo prøve å finner fram da. Og heldigvis tok det ikke så veldig lang tid før magneos hadde sjekket den rette plassen heller. Og det uten at noen hadde kommet ut til oss gitt 🙂

Inne i Östersund skulle vi spise litt også. Men først passet det å logge Punkt till punkt! Denne var ikke så veldig vanskelig å parkere ved heller. Dermed dro vi alle ut for å lete etter cachen. Og da tar det heldigvis ikke så lang tid før vi finner den heller. Deretter kjørte vi til Max for å spise litt, og se litt mer på hvilke prioriteringer vi skulle gjøre for resten av turen.

Jeg har en gang tidligere vært ved Mail by train sitt første delsteg, men hadde nok helt klart ikke øynene med meg den gangen. Nå i dag var situasjonen veldig mye annerledes. I dag kunne jeg lett finne det jeg ikke fant sist, og en artig oppgave kunne løses for å finne sluttpunktet til denne. Og siden den ikke var så langt unna, så tok vi naturligvis titten innom i dag for å logge den. Fint å få slike gamle DNFer ut av verden 🙂

Den siste nye kommunen som skulle logges var Krokum. For magneos og thomasnb2 i alle fall. Og den første cachen her var da 24 – Julkalender 2016 – Nu är det jul igen. Slike puslespill er jo greie å løse, slik at vi hadde de riktige koordinatene klare. I det vi kommer opp dit, viser det seg at helgen har tatt litt på thomasnb2, så han trenger en liten luftepause mens vi andre leter etter cachen. Og litt etter at den var funnet kom han tilbake til bilen, og var sterkt redusert. Men vi måtte jo hjemover da.

Nå skulle vi innom en butikk, da noen trengte litt snus. Harryhandel altså. Jeg fant ut at jeg skulle se etter noe annet, og endte opp med å bli veldig sein ut av butikken. Dermed hadde de andre logget Krokoms gåslinga 11 mens de ventet på meg. Så da ble det jo et enkelt funn for meg.

Så skulle vi følge planen igjen. Neste stopp var Krokoms TB-Hotell. ** magneos** kjørte sånn der Olga dirigerte, men vi er ikke helt sikre på om det var vei eller sykkelsti kjørte på. Vi skylder på at det var mørkt. Uansett fikk han puslet oss temmelig nærme, og vi fikk logget cachen greit 🙂

Nå var det på tide å logge enda en ekstra cache. Munkeli måtte ha en cache med 3,5 stjerner i T-rating også. Og han hadde da sett seg ut Fiskevägen via mobilen sin. Vi parkerte på et greit sted ikke så langt unna, og kunne gå de få meterne bort til rett plass. Nå tok fortsatt thomasnb2 på seg klatre-jobben, selv om jeg tror flere av oss hadde klart å komme opp til denne. Men i alle fall burde Munkeli takke nevnte herre godt for å få gjort ferdig denne challengen 🙂

Namaste #013 ble etterlatt forrige gang jeg logget cacher i denne serien i Mörsil. Og siden den gangen har den faktisk rukket å bli ensom også. Så den var satt på planen for å se om den fortsatt var tilstede. Koordinatene har jeg jo hatt liggende lenge må vite. Og vi fikk oss en liten fottur gjør vi begynte å lete etter cachen. Noen fikk til å lete i rett område uten å finne den, men heldigvis gikk thomasnb2 over en gang til, og kunne finne den fram. Og ingen hadde logget den denne helgen heller, før nå da 🙂

Var vi på rømmen?

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke The war is over. Og har lest en del logger som sitter at det er usikkert å finne delsteg 1. Men de andre var med på å prøve. Vi parkerte utenfor bommen, og gikk bort til de angitte koordinatene. Her fant vi jo en bunker som vi måtte gjennomsøke, men vi fant ikke noe informasjon vi kunne bruke videre. Men vi gjort litt som andre cachere har gjort, vi utvidet vår horisont litt. Da kunne vi finne flere slike bunkere, og i en av disse kunne vi jo også finne en logg vi kunne signere. Synd den ikke er helt i orden denne, for slike er artige å besøke.

Dagens siste cache skulle bli den eneste i Norge på denne turen. thomasnb2 har nemlig ikke logget noen cacher i Meråker enda, og det må vi jo gjøre noe med. Derfor var det lagt inn et stopp ved Kyllofallet i mørket nå. Vi var litt usikre på hva det var vi egentlig skulle se etter, men det ble et kjapt funn allikevel. Og dermed var det bare å sette kursen mot Trondheim igjen. For nå var det greit å finne sin egen seng etter 33 funn og 1 DNF i dag 🙂

Nesten 3 år ensomt event

Nå er det jo blitt en tradisjon å dra på FAD hvert eneste år. FAD er altså det vandrende MEGA-eventet i Sverige. Og dette skulle nå bli den fjerde gangen jeg skulle delta her. Og for andre gang skulle jeg bidra i programmet også. Så ikke bare hadde jeg brukt cachetur.no til å planlegge turen, jeg skulle også snakke om cachetur.no for andre. Men først skulle vi komme oss til Sundsvall som var dagens plass.

I det jeg var ferdig på jobb stod magneos utenfor og ventet på meg. Alle mine saker var lagt inn i bilen til Munkeli allerede i går, og vi kjørte nå opp for å møtes. Og Munkeli hadde også fått med seg thomasnb2 slik at hele KTMM nå var klare. Planene var laget slik at alle skulle få logge alle kommunene vi vet innom, noen justeringer på turen slik at vi kom innom alle kommuner i Jämtland som magneos og Munkeli manglet, et par sektorer i Sverige som jeg ville ha og ellers en del som så artig ut under planleggingen.

Ikke store utsikten

Det ble s langt å kjøre til første cache, da det var Mörsil köpcentrum inne i Åre kommun. Greit å holde seg til planen på slike lange turer er min erfaring. Vel framme ved dette sentrumet, så viste det seg at Munkeli manglet en del cacher på sin gps, blandt annet denne. Neste gang tror jeg at han rett og slett bare får filene fra cachetur.no rett inn på gps jeg. Et kjapt funn ble det i alle fall, og så var det greit å gjennomføre litt handling også. Brød og drikke stod i alle fall på min handleliste, samt litt sukker for å lette kjøreturen 🙂

Hva brukes denne til?

Når man er ute etter nye kommuner, så liker man at det er litt lette cacher også. Og i Berg kommun skulle det naturligvis ikke være annerledes. Ved DROLET var det lett å finne cachen, og den hadde egentlig en veldig artig løsning. Men jeg ble mer opptatt av det som var inne i dette skjulet jeg da. Lurer litt på hva dette var og hva det skal brukes til. Eller hva det har vært brukt til i alle fall. Ikke stort av informasjon å finne, så jeg vet jo egentlig ikke.

En skikkelig kjempe

I det vi parkerer og begynner å gå mot Fallen kung, så skjønner jeg at jeg må lese mer på planene mine på vei inn mot cachene. For her hadde jeg jo allerede fastslått at det var enklest å parkere like ved kirken, mens Olga mente det var enklest å parkert på den andre siden av kirken. Og der vi gikk, så var det veldig klart at jeg hadde rett. Men siden det var lite nedbør, så gikk det greit å ta denne turen. Vi kom bort til en skikkelig konge ja. Et gedigent tre som lå der, godt dekket til av tak til og med. Det burde sikkert ha vært en reklameplakat for dette treet, eller kanskje det er, bare vi som ikke så i mørket?

Litt snø

Det er jo ikke noe å legge skjul på at jeg liker multi-cacher. Så når vi skulle sikre Östersund kommun var førstevalget mitt 18 – Julkalendern 2012 – Födelsedagspyssel. Vi stoppet i veien, da den ikke så ut til å være stort brukt, og kunne finne en liten oppgave som måtte løses. Denne tok vi med oss til bilen, og etter litt felles innsats var de nye koordinatene klare. thomasnb2 fikk sette tilbake delsteg 1, mens Munkeli måtte ta jobben med å finne sluttboksen. Det passet nok hans fingre glimrende 🙂

En liten kikk inn?

Midt inne i skogen står det en sak som kalles Leksaksboden. Vi så den ikke først, men det tok jo ikke så lang tid før vi hadde kommet oss på rett plass heller da. Denne cachen var en godt laget boks, som thomasnb2 hadde det gøy med å vise oss med stor innlevelse. Slike cacher gir litt inspirasjon til noen utlegg.

Kan du se den?

Av og til er det bare å følge en cachesti på vei mot cachen. Og 8 – Julkalender 2015 – NÖDBURKEN hadde en slik sti. Det var overhode ikke tvil om hvor denne kunne finnes, så jeg gikk bare bort og hektet den ned fra kroken jeg. Kunne konstatere at det var kjentfolk som hadde signert denne før oss også. Og med denne cachen hadde de andre sikret seg Bräcke kommun også.

Kunne inneholdt en logg

Så var planen å finne en stor cache ved Bräcke Hembygdsgård/Torpet. Men der gikk det ikke slik vi ville gitt. Det var et flott sted, men uansett hvor mye vi sjekket rundt, så kunne vi ikke finne noen boks her. Vi sjekket både logger og kart, men uansett hvor vi gikk så måtte det til slutt bare bli en DNF her. Kjedelig. Men det må jeg jo si, jeg likte dette området her, så her hadde det kunnet bli igjen et favorittpoeng om vi hadde funnet boksen da.

Så ikke kirken

I og med at jeg alltid får kjeft for å hoppe over kirkecacher på turer, så hadde jeg satt opp Bräcke Kyrka 1 på planen også. Ikke at vi så noen kirke her, men en oversvømt fotballbane kunne vi jo finne. Og naturligvis kunne vi også finne cachen her. Den var mye enklere enn den forrige. Jeg tok en tur inn til kirkegården som jeg kunne se litt fra plassen som cachen var på. Men det var ikke stort å se ved denne kirkegården heller da.

Litt grønt før bare trær

Nå var vi ferdige med Jämtland for denne dagen. Vi var kommet inn i Västernorrland og Ånge kommun. Her hadde jeg satt opp en rask stopp ved Tidernas Väg, og det ble rett og slett et raskt stopp også. Og nok en gang kjentfolk som lå foran oss i løypa. Jeg måtte sende en snap til thomfre og kawlii, og fikk høre at vi nok bare lå 10 minutter bak de i løypa. Vel, det skulle nok bli mer 😀

Man har jo etterhvert gått litt trening i å finne koordinater til slike reverse wherigoer som Gott slut 2017 – Torpshammar Reverse Werigo er. Men så har de begynt å sørge for at man må finne noen tall ved oppgitte koordinater. Da er det best om det er noe artig å se ved disse koordinatene. Det var det ikke ved denne cachen her da. Men det ble en liten field-pussel som måtte til før vi kunne komme oss på rett vei. Med cache-mobilen til magneos burde vi komme oss langt. Og det stemte det altså. Vi kom til rett område, og spredde oss ut som vanlig når vi skulle lete. Og det tok ikke lange tiden før det ble funn av den heller.

Her skulle vi nok ikke inn

Nå ville jeg ha et par sektorer i Sverige som jeg mangler. Først ute var sektor 14 der Nedansjö-Lillström- Stöde 1 var cachen. Og her ble det litt av en runde hit. Vi sjekket en del ting, og så leste vi en del logger. Dermed trodde vi at vi hadde svaret på hvor cachen var. Men å få tak i den var ikke så enkelt. Vi dro fram litt utstyr og litt mer utstyr og improviserte godt. Og trodde vi omsider hadde fått opp beholderen i det dette kun var en type beskyttelse. Dermed måtte vi sjekke mer, og gjøre enda flere forsøk på å få tak i det som vi mente var beholderen. Omsider må vi innse at det ikke går, og forventer enda en DNF i det Munkeli sjekker et helt annet sted og lurer på om vi ikke kan signere den loggen i stedet…

Støtputer?

Den andre sektoren som skulle dekkes var 15. Der lå Gorkyman 15 – Matfors TB Hotell så fint plassert. Eller, det gjorde den på kartet. Ikke så mye bra her ellers. Det ble mye terreng for oss før vi kom oss fram til cachen altså. Og mye torner når den skulle signeres. Men selv uten noen tb kunne jeg være glad for at også den sektoren nå var dekket opp.

Under planleggingen hadde jeg sett på Death becomes her som en multi jeg gjerne ville teste. Og her kan jeg ikke si så mye mer enn at jeg definitivt ikke ble skuffet heller. Dette var en gjennomført cache med veldig riktig bruk av både rekvisitter og terreng. Slike er jo bare rett og slett nødt til å få favoritt-poeng for kreativitet og innsats.

Et ensomt event 🙂

Nå vet vi inne i Sundsvall og her var det en litt ensom cache som vi ville ta. Det er nesten 3 år siden Ett microevent en bit från Sidsjö sist ble logget, og vi ville gjerne ha denne med oss. Oppgaven her er ikke helt slik den skal være på nett, men siden dette ikke var første gang vi logger en slik cache, så klarte vi å få tak i de riktige koordinatene vi. Og så ble det en god del leting. Denne er litt vrien plass å ha koordinater på, så vi måtte lete lenge. Ikke før thomasnb2 egentlig hadde gitt opp, ble det framgang. Han så plutselig en en helt annen plass, og dermed kunne finne cachen. Og dermed hadde vi enda en ensom cache på listen vår. På vei tilbake til bilen logget vi også Det nappar här också siden vi rett og slett passerte den.

Sundsvall by night

Siste cache for dagen var Virtual Reward – Sundsvallsbron. Litt vanskelig å få et godt bilde av Sundsvall så seint på kvelden, men vi fikk nå tatt et bilde i alle fall. Og deretter ble det rett til hotellet for å sjekke inn og forberede seg litt til morgendagen. Og dagens etappe endte med 15 funn og 1 DNF.

Kommunesanking i gamle Nord-Trøndelag

Det har lenge vært snakket om at noen av de nordligste kommunene i Trøndelag skulle ha vært besøkt slik at magneos og Munkeli også ble ferdig med challengen Nord-Trøndelag rundt. Planen for denne har vært aktiv på cachetur.no i mange måneder, og i dag skulle den gjennomføres. Jeg hadde lagt inn noen nye ting på planen siden vi startet på den, og nå skulle vi i alle fall ta flere veier 🙂 Så cacher skulle vi få alle sammen. Egentlig skulle vi vært fire i bilen, men sykdom gjorde at vi bare var KMM i dag.

Ikke helt utsikt da

Det ble en lang kjøretur opp til På ville veier i Frol #30 – TB-hotell, som var dagens første cache. Den ligger i Levanger, så vi passerte naturligvis mange cacher på veien, men vi kan ikke stoppe på alt når vi har en plan og et mål. Vi parkerte i veikanten og tok litt ulike veier inn mot gz. Greit å spre seg litt utover når man er flere. Og da tok det ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet rett plass, og noen TBer kunne bli med videre.

Løste mysterys har en tendens til å blinke på gps’en til noen og enhver, og det gjorde også På ville veier i Frol – Puslemystery 1. Så da kunne vi jo ikke la være å ta turen innom her heller.

Idyllisk for en rast

Jeg hadde satt inn en stor boks på planen, en jeg ikke kom meg opp til for er par år siden. Men i dag så det langt bedre ut. Vi parkerte nede på veien og gikk opphever oppover stien i en fart som passet oss. Langs veien passerte vi Furuberget 2 som vi fant veldig lett. Ingen av oss hadde sett at denne var meldt som ikke tilstede, så vi logget den bare vi. Deretter gikk vi videre til Furuberget. Her ble det en grei utsikt og en lett funnet cache før vi gikk like rolig tilbake til bilen 🙂

Kanskje ikke ment å kjøre her?

Det er kanskje ikke alle veier som befinner seg på min bil gps som egentlig egner seg til å kjøre på. I alle fall ikke med de vanlige bilene. Og veien inn til Julenissens TB-hotell er en slik vei. I alle fall den retningen vi kom. Heldigvis er ikke magneos sin bil av den sarte typen. Så her tok vi fart og kjørte på. Og spruta søle så det holdt. Parkerte i det vi til nød kan kalle vei, og gikk inn til en flott cache. Verdt turen inn den. Og vi var klare for nye søledammer 🙂

Løste mystery med en vanskelighet av 5 er det ikke alltid vi setter opp på turen. I dag skulle vi innom Til A-AKS!. Denne er merket som rullestolvennlig, men det var ikke vi helt enig i. Det var liksom ikke noe på dette området som tilsa at en i rullestol kunne få tak i en cache. Men vi bruke nå en stund på leting før magneos kunne få fram loggen. Og da var vi i alle fall sikker på at den ikke var tilgjengelig for noen i rullestol. Men nå hadde vi i alle fall logget den 😀

Snakk om å ikke se seg for…

Så måtte Munkeli gjøre litt handling på veien. Og da stoppet vi, snille som vi er. Og ikke så langt unna Harran sentrum heller. Så da tok vi turen bort hit, magneos og undertegnede. Funnet var greit det, selv om ikke alt ble greit å sette tilbake da. Ikke alltid like kult å sette tilbake slike søkkvåte logger heller, men det er jo en helt annen sak. Men vi gjorde så godt vi kunne i alle fall. Og så kikket i alle fall jeg litt på denne kunsten som stod rundt på plassen her, før vi gikk for å møte butikk-mannen igjen.

Lite brukt bro

På slike turer er det innimellom at jeg har logget noen av cachene som de andre mangler. Og av og til tar jeg da turen innom en annen cache for å gjøre noe. Særlig om den jeg har er flyttet siden jeg logget den. Så mens de andre to jaktet på cachen på planen, så gikk jeg til Tunnsjøelv Bro. Over denne brua er det nok ikke så mange som går nå lenge, men jeg fikk nå se hvordan elva rant stille forbi, og kikket litt på konstruksjonen der jeg stod etter å ha logget. Og når jeg kom tilbake til bilen, så drev de fortsatt på med å lete etter samme cache de. Godt jeg da fant den jeg letet etter. For nå hadde de fått sikret seg Namsskogan kommune i alle fall.

Greit nok skiltet

Vi hadde jo noen flere fra samme kommune på planen også, og den første av de som jeg ikke hadde allerede var Brekkvasselv Camping. Tydelig at vi ikke er i noen stor campingsesong akkurat nå, for her var det veldig lite folk. Men dersom det hadde vært omtrent fullt her, så hadde det tydeligvis vært veldig mange damer. Det kunne skiltene fortelle oss i alle fall. Men siden det ikke var noen damer her til å distrahere oss, så ble det et kjapt funn.

Stilig liten elv

Deretter satte vi kursen inn mot fjellet. Nærmere bestemt Gamle Steinfjellvegen #3. Litt usikker på hele framkomsten til denne cachen, men med den cache-mobilen til magneos kommer vi temmelig langt fram. Og så ble det å oppdage noen steiner som så ut som dette hadde vært en boplass en gang i tiden. Og en grei cache å finne. Og siden det var en tradisjonell cache like ved også, så stoppet vi også der for å logge Stenfjället. Enda et kjapt funn, og for meg litt fint med den lille fossen like ved der vi parkerte bilen 🙂

Litt tåke utover i dag

Så var vi inne i Røyrvik kommune. Her skulle vi stoppe ved Furua ved Bjørkvatnet. Og måtte da ut i lett yr for å signere denne. Det var litt synd, for jeg tror dette kunne vært en plass med god utsikt om vi bare hadde hatt noe annet en små vanndråper som kom ned fra himmelen. Etter enda en boks som jeg hadde logget fra før, så var turen kommet til Uglebo. Her ble det kjøring opp noen veier som jeg igjen ikke er helt sikker på om er gode nok veier, men vi kom oss fram. Parkerte bilen og tok turen ut i naturen. Hvorfor? Jo, fordi dette er en boks med størrelse stor naturligvis. Når slike er sånn i nærheten, så tar man jo de med seg 🙂

Vi skulle vel snart innom her

Så skulle siste nye kommune på den norske siden logges for de to andre, nemlig Lierne kommune. Cachen her var plassert slik at vi logget den på norsk side av grensen, mens magneos måtte en liten tur inn i Sverige for å snu bilen. Da var det en nabo som begynte å lure litt på hva vi drev på med. Vi holdt på å svare Här var det tull, men vi lot som vi ikke hørte ham, og kjørte videre i stedet.

Inn i Strömsunds kommun og dagens siste nye kommune for de to. Her skulle vi bare logge Nu är gränsen nådd som ble enkelt og greit funnet.

Litt ustabil bru

En plass jeg er virkelig glad for at vi hadde på dagens plan er Holmtjärn. Fra parkeringen var det lagt ut noen planker vi kunne gå på, og jaggu traff vi ikke noen lokale fiskere som var ferdige for dagen. Vi slo av en liten prat, og så gikk vi ut mot tjernet. Vi ble møtt av en litt falleferdig bru, av merket flytebro. Den måtte vi over, og magneos gikk først. Han sank litt ned, men klarte å unngå å bli veldig våt på beina. Jeg tok turen over etterpå, mens magneos signerte loggen. Og etter litt bilder og slikt, så gikk vi tilbake. Men bare en av gangen. Brua så ikke ut til å takle mer enn det…

Vaktposten?

Selv om navnet på cachen Gränspost høres svenskt ut, så ligger denne cachen i Norge. Vi var nemlig tilbake i Lierne kommune igjen, selv om bilen denne gangen stod igjen i Sverige ikke helt lett alle disse grensene. Men vi lot nå bilen stå igjen mens vi var inne blandt trærne og logget cachen i alle fall.

En grei kirke

Så var tiden inne for en kirkecache igjen da. Denne gangen Nordli kirke som var en nokså vanlig kirke egentlig. Den satte ikke så alt for store spor igjen i meg i alle fall. Og så var det opp for å finne Nordli. Det var egentlig en kul plass her, fordi ikke så alt for langt unna var det starten på en multi, så mens de andre to lette etter cachen fant jeg svarene på spørsmålene til denne, og regnet sammen til noen nye koordinater, bare sånn for moro skyld i alle fall….

Mye vann her

Vi måtte jo naturligvis sjekke om de koordinatene jeg hadde regnet ut kunne stemme, så vi kjørte til en parkering ikke så langt unna. De andre fikk mine koordinater, og så gikk vi til verks. Det så ut som det var mye å sjekke på plassen, men det tok ikke lange tiden før Dr. Brønns plass var logget faktisk. Og denne var til og med 2 år ensom. Alltid morsomt å logge slike cacher 🙂

Nesten litt skummelt i mørket

Nå logget vi Nasjonalparksenter på vår lille leting etter en plass å spise litt mat. Det er greit å få i seg litt mat underveis kanskje. Og etter å ha blitt gode og mette, dro vi videre, først innom Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark der det begynte å bli mørkt, slik at det var litt lite å se. Deretter innom Fiskeveien- Bergfossen. Her burde vi definitivt hatt mye bedre lys, for det var litt kjedelig å kun høre fossen, ikke se den 🙂

Også ved Fiskeveien- Finnkrulia kunne vi så vidt merke at det gikk en elv litt bortenfor, men det var ikke så veldig mye å se der. Men et kjapt og greit funn av cachen ble det da.

Nede ved GUROs Cache ble det leting. Mye leting. Jeg hadde lest om nye koordinater, men uansett hvor mye vi gikk etter de koordinatene, de opprinnelige koordinatene eller litt vær å se på koordinater i det hele tatt, så kunne vi ikke finne noen cache.

Vi stoppet og logget Fiskeveien- Sandnes som ble et greit funn. Og deretter fant vi ut at vi heller skulle gå etter de løste mystery-cachene som vi hadde på planen. Dermed ble det kjøring til Mysteriet Snåsavatnet #9 før vi i rask rekkefølge også da logget Jernbaneulykker i Norge, Mysteriet Snåsavatnet #8 og Mystisk melding.

Så plukket vi med oss multi-cachen Pussige skruer. Alle ut og kikke på det første delsteg et. Vi knotet nok litt, men vi fikk da fram noen koordinater til slutt. Så delte vi oss litt. magneos tok bilen bort, Munkeli gikk opp til det lettere terrenget, mens jeg tok det strakeste veien. Og alle tre kom relativt samtidig bort også gitt 🙂

Noe kom i søkelyset

Etter å ha logget Mysteriet Snåsavatnet #4 måtte vi også løse oppgaven på Bølareinen. Vi visste jo ikke hvor langt vi måtte for denne, så den hadde lav prioritet på dagens tur. Men det viste seg at den var veldig grei å få tak i allerede i dag. Og deretter gikk det igjen slag i slag med Mysteriet Snåsavatnet #3, Se alltid lyst på livet, Mysteriet Snåsavatnet #2, Mysteri for de yngste, I forbifarten, MYSTERY., Hunderaser # Old English Sheepdog, Hunderaser # Portugisisk vannhund, Napoleon og Det spørs 1.

Artig kombinasjon

Deretter ville jeg få logget Dryppstein – D_Leslie_A #102, og da ble det parkering inne i sentrum av Steinkjer. Ikke akkurat mange ute på dette tidspunktet, forbausende nok egentlig, så vi kunne stille lete fram de svarene vi trengte. Noen av de visste vi jo etter en lignende oppgave fra samme CO et annet sted i landet. Og jeg må innrømme at kombinasjonen av butikker like ved gz kan kanskje betegnes som interessant 🙂

Noen er igjen da

Vi plukket med oss enda en mystery i form av Avstikkeren før vi avsluttet caching en med På ville veier i Frol #18. Det ble litt leting på den første, selv om jeg ramlet litt av etter å ha sett en marihøne sitte helt stille på et sted jeg ville lete. Men heldigvis ble cachen funnet den, uten at marihøna måtte flytte seg.

Men nå var det helt greit å kjøre tilbake mot Trondheim igjen. Målene var blir nådd og klokka nådde midnatt også. Men dagen må jo sies å være vellykket med 45 funn og bare 1 DNF. Enda en fin tur med gode venner er tilbakelagt.

Søndagsprekenen

Etter noen timer med søvn, så begynte denne leiligheten å lage lyder litt tidligere enn jeg hadde tenkt meg. Det vil si, det var vel ikke akkurat leiligheten som lagde de lydene, men heller flere av de andre som heller ville sove i bilen på vei tilbake 😀 Det ble laget og spist frokost, og vi var ferdig utpakket og utvasket av leiligheten 10 minutter før oppsatt avreisetidspunkt til og med. Så da ble det å sitte ute i bilen og vente på at det kunne komme en for å ta imot betalingen vår. Og han kom litt seinere enn forventet, da han måtte foreta utsjekk på en tysk familie med et rådyr som kjæledyr… Den første delen av turen vår ble dermed preget av en del forslag til hvordan dette kunne foregå 😀

Det skulle handles litt før vi satte kursen tilbake, så vi dro til en butikk etter å ha sørget for at de fikk en tradisjonell cache som jeg allerede hadde tatt. Men i den butikken hadde de ikke det folket ville ha, så vi dro tilbake til den jeg hadde sett for meg når jeg planla turen vår på cachetur.no. Men til tross for mange drøftinger om kvoter som kunne være med i bilen, så ble det handlet mye mindre enn noen hadde tenkt seg.

Den måtte tenke seg litt om

Vi skulle ha en cache til i Sverige før vi satte kursen mot grensa. Svansjökläppsvägen var den første på planen som jeg skulle kunne logge. Vi kjørte ikke helt ut på denne brua, selv om den sikkert hadde tålt det. Jeg klatret ned noen glatte steiner på den siden cachen skulle ligge, litt etter anvisning fra de andre. Men det viste seg ikke å være noen cache der. Men jeg fikk se hvor den var da. Siden det var litt glatt (i regnværet) så kom jeg meg ikke helt opp så fort som jeg tenkte. Dermed tok Hegefo ansvar og klatret ned til rett plass. Så logging ble det. Men mens vi drev på med dette, så hadde ikke alle (les meg) lukket igjen døra på bilen, slik at en litt nysgjerrig rein ville sjekke plassen inne i bilen. Heldigvis fant reinen ut at det ikke var så kjekt å komme seg inn i bilen da. Og AnetteSt ville forsøke å klappe den. Men det ville den ikke være med på, så da løp den litt unna. Jaja, ingen skal si hun ikke jakter på opplevelser 😀

Lite kontrolltårn?

Nå ble det noen nye kilometer i bil, inntil vi kom fram til Brekken flyplass. Her hadde både cachetur.no og min bil-gps store problemer og mente vi måtte gå langt. Men ikke pokker. Her var det jo vei omtrent helt fram til cachen jo. Selv om den naturligvis ikke var asfaltert da. Men det trenger vi jo ikke. Så vi kjørte helt fram til et veldig lite flytårn (i den grad det kan kalles et tårn da), og kunne jo lett finne cachen på det andre stedet den kunne være på. Og så kunne vi jo også kikke litt på den gresskledde flystripa også. Ikke så veldig mye i bruk sånn ut fra lengden på gresset da 🙂

Fint her

Enda litt mer kjøring måtte til før vi kom fram til neste cache ja. Denne gangen var det Strømmeelva som var målet. I det vi parkerte var det flere som kjente seg litt igjen på plassen her. Og med litt mimring kom de fram til at de hadde vært her, gått over brua her, men stoppet før de kom fram til cachen. Mest fordi det var veldig snø her da. Og cachen hadde ikke noe informasjon om den var vintersikker eller ikke. Vi kom inn til et lite område der det helt tydelig var brent bål, da lukta fortsatt hang i lufta her. Men heldigvis hang cachen i et tre ikke så langt unna, så vi kunne greit logge den.

Sjøen var litt gjemt

Også på neste cache så kjente flere av deltakerne seg igjen. Enda en cache de hadde sett etter, men ikke funnet tidligere. Ikke helt konsekvent nullpunkt for noen av oss, og jeg valgte da å tolke hintet veldig bokstavelig. Jeg gikk nemlig opp langs veien for å komme meg så høyt opp som mulig i forhold til gz. Men det ble Hegefo som kunne finne Hittersjøen et lite stykke lengre ned enn det jeg var på. Men dermed ble det jo i alle fall funn på oss. Jeg gjorde et lite forsøk på å se selve sjøen da, men den utsikten var gjengrodd gitt 🙂

Vi dro innom en cache som vi forventet skulle være borte, og som ble arkivert som et resultat av at vi var innom også. Flere i følget hadde logget cachen fra før, så vi kunne greit konstatere at den ikke var tilstede. Og på veien ut fra Røros fikk jeg de andre til å ta turen innom Dører på Røros som de andre hadde logget forrige helg. Jeg hadde behov for en multi denne uken også, da jeg ville ha den for å dekke gull i denne ukens GGA-challenge. Og selv om de hadde funnet den forrige uke, så ble bilen stoppet litt unna gz, slik at jeg fikk beveget meg litt for å få logget den 🙂

Litt vei opp til dette TB-hotellet

Etter å ha passert (og de andre logget) en mystery kom vi inn til Hedmark og dermed Os kommune. Første stopp her ble Os TBH der det var veldig grei parkering. Opp en liten bakke, og der var vi ved et greit tb-hotell ja. Så inn gikk det noen sporbare og ut gikk det noen andre. Så enkelt kan det gjøres 🙂 Så var det problemet med å klare å huske hvor alle disse sporbare kodene ble lagret da. Jaja, det spiller vel ikke så stor rolle om de blir oppdaget eller ikke da 🙂

Litt rar og tøff bru

Vi var også innom en annen tradisjonell cache som jeg har logget i Os, nemlig Os Stasjon. Her ble det en liten løpekonkurranse mellom de to yngste på turen. Og siden de kom raskt tilbake, så fant de nok den cachen også. Ikke så langt unna ville jeg gjerne få logget Os-bruene, da dette også var en cache den samme gjengen hadde logget uken før. Jeg mener jeg har vært ved denne brua før, og at det trolig var et stykke før denne cachen var lagt ut. Men det ble et greit gjensyn og en cache som ble sett med det samme jeg kom til gz i alle fall.

Hengt opp til skrekk og advarsel?

Det er noen avstander på slike turer, og de bør brytes opp med noen cacher. Så da blir det automatisk noen som enkelte har tatt allerede. Så nå var det 2 gamle cacher som stod på planen. Greie funn begge to på den måten. Og mitt neste var Tolga Amfi. Her virka det nesten som om AnetteSt skulle forsøke på en drive-in, men det ble nok litt for vanskelig. Et fint område dette, men jeg ble mer opptatt av at de hadde hengt opp instrumenter i vinduene i bygget ved siden av jeg. Var det til skrekk og advarsel liksom? 😀

Skikkelig rot ja

Bare rot var neste på vår liste nå. Da vi startet turen i går, så var denne ubesøkt på 11 måneder, så jeg var litt usikker på om den faktisk var tilstede. Men det hindrer naturligvis ikke oss i å gjøre et lite forsøk. Og etter et raskt funn, så kunne vi konstatere at denne hadde besøk i går også, så nå er den den mest hyppig besøkte cachen på denne turen 😀

På vei inn til Sverige i går, så mente torfla at hun hadde en DNFFull stopp på sitt kart. Og etter litt diskusjon så viste det seg at det var en annen cache de hadde DNF på forrige helg. Så litt opprydning måtte til. Men nå stod jo denne på planen for i dag, så nå skulle vi se om den ikke kunne bli funnet da. En cache som ligger inne i et lite skogholt kan være litt tidkrevende, men heldigvis så gikk det ikke så veldig lang tid før jeg hadde oppdaget hvor cachen skjulte seg. Så da kunne vi alle slippe det blå fjeset på cache-kartet her 🙂

Etter å ha vært innom en togstasjon, så var det klart for å sette kursen i retning vest igjen. Det vil si, første stopp kom ikke så veldig lenge etter at vi kjørte ut fra Alvdal da, nemlig Plassen #6. Her fant vi dessverre en boks som var ødelagt, og mange loggark spredt litt utover et lite område. Vi plukket de opp, og satte den ødelagte boksen litt inn i et lite rom i busskuret, slik at den skulle være litt i skjul. Det var i alle fall ingen vits i å forsøke å sette den opp på rett plass, så her må eier gjøre noe.

Litt stille kapell

Ved det lille Egnund kapell var det rett og slett bratt. Det var en ganske kraftig stigning opp mot der cachen ligger. Så noe konkurranse om å komme seg først fram til den plassen, det ble det da ikke. Men funn ble det nå i alle fall, og kapellet gjemte seg selv på en ganske fin måte også, synes nå jeg da. Ikke akkurat en prangende kirke dette nei 🙂

Badestrand?

Av og til må man ta en liten avstikker. Det må inn noen cacher på en så lang biltur. Så derfor kjørte vi av hovedveien og inn til Kvanslettbrua også. En cache med 3 stjerner i vanskelighetsgrad må jo kunne finnes når vi er så mange på tur. Og det ble den. Til og med så raskt at ikke alle rakk seg ut av bilen en gang. Jeg så litt på denne elva som gikk forbi da, greit å få noen inntrykk av plassen også, sånn før vi kjørte videre 🙂

En disse?

Neste stopp ble en stor favoritt for flere. Vi dro nemlig til NWG #16 Folldal Mine and View, en cache fra 2006. Og her kom vi til et fint sted. Vi tok turen opp til cachen først, og gikk dermed gjennom litt av en natursti som noen hadde satt opp i stien her. Og etter å ha funnet cachen, og signert loggen, kunne vi nyte litt av utsikten før vi gikk ned til området igjen. Dessverre hadde toget som gikk inn i den nedlagte gruva gått mens vi var oppe ved cachen, og det tok litt lang tid før det neste gikk, så da måtte jo en annen togvogn prøve-sittes i stedet da. 🙂 Deretter gikk turen litt rundt på området til AnetteSt og Hegefo fant sin egen lille huske de ville prøve. Mario-kart ja 😀 Og på tur ut av området, så stoppet vi for et skikkelig utsiktsbilde ved parkeringen også. Så det ble et soleklart favorittpoeng som ble lagt igjen her.

Dagens stopp i Oppland var en cache langs jernbanelinja som jeg har plukket før, så det ble å sørge for at den ble raskt funnet. Og deretter bare komme seg inn i Trøndelag igjen. Her foretok vi et stopp ved souvernirshop, der vi måtte lete en del før vi omsider kunne plukke fram cachen gitt. Men vi skulle jo ikke gi oss så lett heller da. Godt det ikke var så mange inne på den butikken på andre siden av veien, der vi gikk og saumfarte dette strømhuset 😀

Nå var vi begynt å bli litt sultne, men vi bestemte oss for å ta turen ut til de to cachene i Møre og Romsdal før det ble noe mat. På veien innover hadde jeg litt kontakt med Kawlii om forventet ankomst til parkeringen vi skulle foreta oss på den stoppen. Uten at alle (noen) i bilen fikk det med seg. Så ved parkeringen fikk jeg med meg det som vi trengte til cachen, og så gikk vi inn via Rusletur langs Driva og inn til Gøy med Driva. Disse to hadde jeg logget i fjor, så det var for at de andre skulle få nok fylker nå da. Og i det vi står og holder på med felt-oppgaven på den siste cachen, så kommer Kawlii ut og serverer nystekte boller til oss. Det er snakk om service det. Og når vi sliter litt med å få tak i beholderen, så henter hun litt ekstra ting for å få den løs også. Så dermed får vi tak i beholderen, signert den, samt sjekket om koordineringen mellom tur-deltakerne er god nok. Det er vel ikke til å stikke under en stol at noen nok synes det kunne vært litt mer koordinering 😀

Litt bortgjemt denne stasjonen 🙂

På vei inn til Trøndelag igjen, kommer temaet mat opp. Det eneste forslaget som kommer opp er å spise etter at vi hadde passert Oppdal, så da ble det besøkt en mystery der det nesten klarte å bli en drive-in, før vi dro opp til Fagerhaug stasjon. Der ble det litt leting før Hegefo var på rett plass, og så ble det mat på serveringsstedet like ved. Vel var vi sultne, men det burde vi kanskje ikke ha gjort? Etter mye tenking, så ble det bestilt mat av noen som det viste seg at de ikke hadde allikevel. Dermed måtte de bestille noe annet, og havnet bakerst i køen på kjøkkenet. Jeg fant lite jeg hadde lyst på av de rettene der, så jeg endte opp med en litt dårlig grillet panini som stilnet magen litt i alle fall. Mens AnetteSt valgte en pølse som hun nok fortsatt angrer på…..

Nå skulle vi videre opp til det som før var Nord-Trøndelag, for i denne challengen er jo fortsatt Trøndelag delt i to. Så vi dro til Stjørdal kommune. Første cache der var Alchemy. Jeg hadde sett på kartet hvordan vi burde kjøre, så det ble parkert på grei plass. Vi fikk beskjed om å kjappe oss litt i letingen, av en eller annen grunn 😉 Jeg trodde jeg visste hvor den var, men der endte jeg opp noen meter unna gz. Men det tok ikke lange stunden før den var lokalisert på veldig gode koordinater. Så da var det bare raskt inn i bilen.

Nå begynte spørsmålet om en bensinstasjon og melde seg, men først skulle vi plukke Hvor i all verden? også. Vi kom oss så tett inn på den som vi kunne med bil, og deretter var det full fart for å lete etter den. Heldigvis tok det ikke så mange sekundene før den var funnet (selv om noen nok syntes det var veldig mange sekunder da. Men så kunne vi sette kursen mot Orkanger igjen, dog med et par stopp som ikke var cache-relaterte på veien…

For meg så ble dette da 18 funn i dag, og dermed en god cache-dag i veldig godt selskap. Og hvem vet hvor lenge det er til neste tur av denne typen går av stabelen?

Lørdagsberetningen

Litt etter skjema, ca klokka 15.15 var bilen til AnetteSt okkupert av gjengen som denne helgen skulle logge under nicket LAKKTH. Dette var da livgi, AnetteSt, kirf, Korsgat, torfla og Hegefo. Dagens mål var å få de fem andre kvalifisert til Challenge: 5 Fylker i Midt-Norge i løpet av 1 dag. For å klare dette var naturligvis en plan laget på cachetur.no som skulle sikre både kjørerute, en tidsplan og at alle fem fikk funn i alle fem fylkene. For noen har cachet mer enn andre i disse områdene vi skulle gjennom…

Sliter Liv litt med brua?

Vi startet med å kjøre fra Orkanger og inn i Møre og Romsdal. Nærmere bestemt skulle vi inn i Sunndal kommune. Det var det nærmeste jeg kunne finne som ikke minst en av de andre hadde plukket fra før av. Så da fikk det jo bare være at jeg hadde funnet Velkommen til Brooklyn på en tidligere tur. Jeg skulle tross alt ikke kvalifisere flere ganger 🙂 Det ble en lang kjøretur nedover, men humoren satt løst, med gode historier, noe mimring, noe alvor og mest latter. Så fram kom vi, og tok turen over Brooklyn bro. Ikke alle var like trygge på veien over, og noen syntes det svaiet en del etter at vi kom på jorda igjen også. Men cachen var fortsatt der, så det første fylket var sikret.

Denne siden av kirken var bedre 🙂

Etter enda flere mil var vi framme i Dovre kommune også. Der ble det en snartur bortom Hjerkinn railway station – Lynvilja #4 for å sikre et funn for kirf i dette fylket også. Siden jeg har vært innom her før, så tok det null tid å plukke denne fram i dag også. Og etter signeringen gikk turen videre opp til Eysteinkyrkja på Dovre. Denne har jeg sett på kartet flere ganger mens jeg har kjørt forbi her, men aldri svingt innom. Men i dag fikk den litt merkelige kirka et lite besøk. På kartet mitt så det ut som denne lå like ved toalettet, men der fant jeg ingen cache. Men kirf kunne jo plukke den fram når hun bare fikk tenkt seg litt om 😀

Litt vann er alltid fint

Deretter gikk turen ned til Eysteinkyrkja(Myter og sagn over Dovrefjell 25/25). Her ble det et kjapt funn gjort av livgi. Deretter kunne vi kikke litt på den nevnte kirka i en annen posisjon. Og denne posisjonen likte jeg bygningen bedre i. Nå så den mye mer majestetisk ut der den stod 🙂 Og med den framtoningen, så legger jo folk merke til den, så det er kanskje ikke så viktig at baksiden ser like kul ut da…

Hva kan man skyte med denne?

Så var vi klar for det tredje fylket, nemlig Hedmark. Opptil flere i følget hadde aldri logget Folldal kommune heller, så det ble opptil flere gode ting her. Vi startet med Folldal Skytterlag som dermed skulle sikre fylket for alle sammen. Etter å ha kjørt så nærme som vi kom, så var det en smal sak å komme seg fram til cachen. Greit funn med andre ord. Jeg måtte også benytte sjansen til å se litt over på dette skytefeltet når jeg først var her da. Og naturligvis fikk jeg noen sære tanker når jeg så at de skyter over elva her. Er det da snakk om å ha en noe annerledes form for triatlon her, der spenningsmomentet i større grad blir hvem som i det hele tatt kommer seg opp til standplass? 😀

Litt av en grop

Videre skulle vi også innom Stasjonen hass Arne Best som ikke så ut som noe særlig til stasjon lenger spør du meg. Men en cache som ikke helt passet til hintet lengre ble i alle fall signert. Og da kunne vi dra innom På tur til Einunndalen fra Moskaret også. Her ble det nesten en berg og dalbane å gå, for det var en skikkelig grop som var like ved cachen. Hegefo hoppa nedi, og det var så vidt jeg så panna hennes der hun stod. Jaggu godt for henne at det ikke var noe der som hun satt seg fast i, for jeg er ikke sikker på om vi hadde fått henne opp igjen 😉

Litt støvete bøker 🙂

Inn i Alvdal kommune står det Mjølkerampebiblioteket som naturligvis måtte få et besøk. Noen støvete bøker må man jo si dette biblioteket hadde, men når det bare er å bytte til seg, legge igjen eller ta med seg bøker må jo ikke alt være helt sterilt heller. Et solcellepanel fanget strøm til lysene som vi ikke trengte å ha på i alle fall. Men vi måtte naturligvis sjekke ut skapene som stod her for å se innholdet da.

Kveld med flott vær

Nå var det på tide å ta turen innom det som i denne utfordringen fortsatt er et eget fylke, nemlig Sør-Trøndelag. Vi var i Røros kommune og her var det temmelig rensket opp av cacher som var veinære nok for denne kvelden her. Så vi endte opp med å kjøre noen kilometer på en grusvei for å komme fram til Engan. Et funn der det mest spennende var den nylagte grusen som vi kjente vi sank ned i, i det vi gikk ut på den 🙂

De har stått litt når trærne kommer opp

Dagens siste fylke skulle være Jämtland län der vi skulle inn i Härjedalen kommun. Også her var det mye som ikke var aktuelt for denne challengen, så vi måtte et stykke innover før vi kom til West Side Defence I. Dette var et skikkelig kult sted for meg. Jeg har sett noen lignende ting tidligere, men en så lang rekke med «tenner» var kult. Og så kom vi også opp til en bunker som det fristet litt å gå inn i, samt en liten metal-sopp som jeg lurer på var en eller annen form for lufteluke der. Og med dette funnet hadde de kvalifisert seg for dagens challenge. 🙂

God reklame

Vi hadde dog enda en cache på planen for dagen, nemlig Hamrafjället. Her ble det et raskt funn av cache, og litt kikking på de skiltene som pekte mot en jernalder-tur. Jeg vet ikke om det helt var alvor bak spørsmålet fra AnetteSt om hvor langt det var til den jernalder-plassen. Men jeg er helt enig i at det fristet litt med en tur dit. Det er ikke helt usannsynlig at jeg vil ta turen dit en gang i framtida nei. 🙂

Flott solnedgang

Nå var tiden kommet til å sjekke inn på Funäs Ski Lodge som skulle gi oss tak over hodet for natten. Vi kom fram til og med litt før jeg hadde trodd, sånn tidsmessig. Og etter litt sightseeing i leiligheten, og litt kveldsmat, så ble det greit å legge seg også. For min del tok jeg med meg 9 funn inn i solnedgangen. 🙂

På vei mot 1000 – dag 2

Dagens kommune i Jämtland

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag

Etter å ha våknet opp relativt tidlig på morgenen, og konstatert at det var liv i teltet til triiiwa også, kunne jo dagen like så godt starte selv om klokka knapt var blitt 07.00 enda. Og det var jaggu meg godt vi tok den bestemmelsen. For ikke før hadde vi fått ryddet sammen teltene og plassert alt i bilen, så begynte det å regne. Og regnet skulle forfølge oss litt utover dagen. Kjøre fra regnet og lete etter cachen til regnet kom igjen ble liksom melodien.

Teltet stod enda på morgenen gitt 🙂

Vi startet dagen med 2 mysterys før vi startet på returen mot Norge. Og på veien tilbake ble det logget en kirkecache før vi kom til noen betongtenner midt ute i skogen. Det så i alle fall slik ut, og det er vel ikke noen tvil om hvorfor denne cachen hadde fått navnet «Hajen«. Det er utrolig hva som plutselig dukker opp i fantasien når man ser slike ting. 🙂

Kan fantasere om en hai ja.

Deretter ble det en irriterende DNF på en Petroleum Tango-cache som til slutt ble gitt opp fordi regnet kom så veldig på oss. Så da ble det å kjøre videre inn til en flott ruin av en kirke, Medeltida kyrkoruin, Undersåker, Åre. Selve cachen ble lett funnet, men jeg måtte ta meg en liten runde rundt på området og kikke litt når jeg først var her. Et riktig så fint sted.

Fin ruin og et fint lite område.

Deretter ble det nok en kirkecache før det ble tid for å traske litt inn i naturen. Copparhyttan Canyon, Hålland, Åre lå ikke så langt fra parkeringen, men den virket å være langt inne i skogen når vi var der inne. Og jeg fikk se og fotografere en liten foss til 🙂

En fin liten foss

Vi var også innom det som kanskje har vært en plass for en stavkirke, uten at den plassen gav særlig stort inntrykk… Og etter en rask stopp på en jernbanestasjon kom turen til Designad Stolpe. Her ble det jaggu alt for mye bushing til at det kunne være sunt. Det ble omtrent å sirkle inn cachen omsider. Men naturligvis fant vi den raskeste veien ut igjen etterpå. Og da måtte jeg jo bort å se på denne stolpen også da…..

Og denne stolpen skal være prisbelønnet ja

Nå begynte vi å bli kaffetørste, men hadde et mystery til som måtte logges før vi kom fram til Åre. Heldigvis ble denne funnet lett slik at vi kunne kjøre inn og ta litt handling av det man bør ha med seg fra Sverige. Og så fant vi oss litt kaffe på et bakeri slik at vi kunne forsøke å få kroppen skikkelig i gang. Jeg kjente at det ikke gjorde noe nei.

Dagens første kaffekopp….

Etter å ha satt oss i bilen kom dagens første cache som fikk favorittpoeng: View with a house. Her stoppa vi, og skjønte egentlig ikke noe i det vi gikk ut fra bilen om hvorfor denne cachen skulle ha over 20 favorittpoeng, men i det vi kom bort til gz, og kikka oss rundt skjønte jeg fort hvorfor ja. Og plutselig var tittelen på cachen forklarende også. Dette er helt klart et syn jeg aldri ville ha fått sett om jeg ikke holdt på med denne hobbyen her.

Hvem stopper egentlig for å se litt her, unntatt cachere?

Etter et raskt stopp ved en golfbane var vi på vei mot Verdal. Her var det lagt opp til cacher ved noen Stenvalvsbroer. Vi tok cachene fra nummer 16 til nummer 8, og fant de stort sett veldig bra. Det var vel egentlig bare den siste vi måtte leite etter. Og det var sikkert de som satt i bilen som sperret oss inne som ville det skulle ta så lang tid. Uansett var det både noen fine broer og noen fine utsikter på denne serien.

Fint å se utover

Som siste cache i Sverige for denne gangen ble turen lagt innom en stor cache rett ved grensen. Vi hadde litt problemer med å få til parkeringen, så vi måtte improvisere litt. Men en så stor boks er jo aldri vanskelig å finne. Uansett hvor kamuflert den er 😀

Og så var vi i gang i Norge. Først en liten multi før vi også stoppet på den andre i serien Norge på tvers. Begge cachene ble funnet veldig enkelt. Det føltes helt greit å ikke måtte lete lenge etter boksene nå. Og dermed ble neste boks på lista vår virkelig det motsatte.

Det var faktisk en bauta her også gitt 🙂

Nå var vi kommet til den cachen på turen som triiiwa hadde ønsket skulle være med, Galleri Nord (De Værdalske Befestninger). Og når det var eneste cache hun hadde satt opp, var det klart at den måtte besøkes. Det var noen meter fra oppgitte parkeringskoordinater, men vi har da bein å gå på. Selv over noen broer som rister litt, og opp noen kronglete stier og opp noen trapper. Det var virkelig et fint sted å gå gjennom, og det å se på fossen som kom ned rett ved den ene broen likte jeg veldig godt. Og synet av triiiwa som skulle logge cachen til tross for høydeskrekken var med på å gi denne meg en slik opplevelse at jeg deler ut en blå sløyfe på denne også.

Så var det å vente på å bli våt…..

Så ble det en DNF på en cache før vi fikk ryddet opp i en gammel DNF for triiiwa på en annen cache. Og så var turen kommet til den siste cachen som stod på planen. Her fikk jeg tyn for planleggingen gitt. For jaggu skulle jeg ikke bushe her også. Var triiiwas ord. Og da regnet jeg med hun visste hva som ventet, så jeg bega meg i kast med noen sølefylte stier på vei inn fra bilen. Og gikk rundt og sleit litt med å få nullpunkt. Og så var jeg blaut på føttene…. Når jeg så omsider fant denne cachen, så viste det seg at bushing overhode ikke hadde vært nødvendig. Jeg tok to skritt ut fra den, og der var jeg omtrent ved bilen. Hmmm, hvorfor skal man høre på andre?

Det ble ytterligere et cachestopp på veien tilbake, og vi fikk hentet det neste turfølget til triiiwa før vi klarte å finne igjen bilen min der den ble parkert. Dermed var en vellykket tur over, og jeg sitter igjen med mange gode bilder i hodet etter disse timene. Tusen takk for turfølget, triiiwa 🙂 For meg endte dagens tur med 29 funn og 2 DNF 😀

« Eldre innlegg