Stikkord: Kvalifisering (side 1 av 3)

Ut av Trøndelag

Siden jeg er en av de som er litt opptatt av geocoiner, og en del opptatt av statistikk, så merket jeg meg fort denne GeoTouren som ble lansert i Harstad tidligere i år. Nå kunne jeg ikke dra opp til Vikingeventet 2019, så det å logge den sammen med de som brukte pinsen på det var utelukket. Men at jeg skulle logge den, det var sikkert. Etter hvert som sommeren nærmer seg ble det klart at jeg kunne ta turen opp i månedsskiftet juni / juli. Og planer ble lagt. Med på turen ble også gaw75 og magneos, og dermed ble flere kommuner passet på slik at de ble logget på veien nordover. Da er det kjekt å ha et verktøy som Cachetur.no.

Etter jobb på fredag ble det klart for første etappe. Jeg hadde plassert min bagasje i bilen til magneos på forhånd, så de kunne bare komme og plukke meg opp fra jobben. Og til avtalt tid var alle klare og vi satte kursen ut mot Verdal kommune som skulle ha første cache. Bobyn ble bare et kjapt funn av en cache som hadde en våt logg som holdt på å gå i oppløsning. Da var det greit at vi hadde med oss litt verktøy for å få den ut. Og siden det ikke var helt tørt i lufta heller, så dro vi fort videre. 🙂

Litt kjedelig bygning

Jeg manglet en multi på dagens dato, og samtidig hadde jeg flere ganger tenkt å få omgjort Kristofer Uppdal til et smilefjes. Siden vi hadde god tid, og magneosallerede hadde den, så stoppet vi her også. Litt leting ble det før boksen ble funnet. Litt unna der jeg hadde sett for meg, men hva gjør vel det. Funn er jo funn det 🙂

Cachetur på plass

Siden min forrige visitt i Steinkjer har sett dukket opp et par nye cacher som var veldig interessante i dag. Vi startet med å studere noen søyler på jakt etter Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153. Det er først etter at jeg begynte å interessere meg for earthcacher at jeg ser hvor mye informasjon om fortiden som du egentlig finner bare du har øynene åpne over alt.

Stod alene i regnet

Deretter gikk vi over plassen og bort til Weidemannkatedralen. Denne har jeg logget som en earthcache tidligere, så å ha en virtuell er jo også bra. Nå kunne jo gaw75 ta med den earthcachen også, med det samme vi var her da. Men i småregnet var det egentlig best å bare komme seg videre. Ikke helt være til å nyte utsikten her.

Gjemt bro

Neste stoppested ble Vannets vokter. Nå var vi oppe i Snåsa kommune, og kunne gå bort til et nokså stille område. Jeg trodde først vi skulle på en side av denne elva, men skjønte jo at vi måtte over brua og inn på den andre siden. Og der kunne vi jo greit se hvem som voktet hva. Litt synd at ikke denne brua er mer synlig egentlig. Men nå fikk jeg et sett nøkler til bilen, og tok over rattet for en stund.

Noe spesielt å se?

Dermed kjørte jeg opp til Grong kommune og inn til en cache jeg har sett på mange bilder i år. Excalibur er en godt besøkt cache. Og når magneos hadde logget den som en lab-cache under Vikingeventet i 2017, så var den jo kjent for han også. Jeg bryr meg ikke om den typen cacher. Så for meg ble dette en artig opplevelse. Slike cacher liker jeg å besøke.

Jo takk

Vi hadde flere cacher på planen i Namsskogan kommune. Vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom oss opp til, da det rett og slett var for glatt i det treet for min del. Men vi dro da innom en annen etterpå, nemlig Den enkle mystery. Og da var det jo like greit å se om vi også kunne få orden i Plundret. Litt leting måtte til der, men vi gav oss ikke så fort. Vi hadde trodd alt god tid.

Kul bru

Bredde ved området der vi skulle ha event, så måtte vi også lete litt etter Namsskogan. Jeg trodde veldig at jeg hadde sjekket det området der magneos fant cachen. Men da hadde jeg nok ikke sjekket det grundig nok i alle fall. Men nå fikk han sørget for at vi fikk logget den, og deretter var det litt venting til HåloGeoTour-tur – Namsskogan stod på planen. Fint område jeg hadde funnet fram, men ingen andre dukket opp. Så da ble det å kjøre videre opp mot Nordlandsporten for å la de to andre logge den før klokken passerte midnatt.

Snart nord

Selv om vi nå fortsatte litt videre, så var dette døgnet over med 10 funn for meg. Litt usikker på om jeg burde meldt DNF på den vi ikke klatret så høyt på, men velger å la det være, da vi jo så cachen, men bare rakk den ikke. Valget ble nei, og det krever jeg greit med jeg. En flott start på denne turen 🙂

Resten av disse dagene på denne turen vil du (etterhvert) finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur

En liten dagarapport skrevet mens sommeren er på hell…

Litt fri-eksos

Det ble etter hvert litt varmt inne i teltet vi sov i, så det var godt å få åpnet opp og få inn litt luft mens vi pakket sammen og gjorde oss klare for avreisen. Også denne dagen var planlagt med nye sektorer ved hjelp av Cachetur.no, og dermed var det enkelte cacher på planen som jeg hadde tatt før, og til og med noen cacher som gaw75 hadde tatt før. Hun var litt overrasket over at det var noen jeg ikke hadde tatt der. Men sånn er det på turer.

Der snuppa bor, ja

For min del ble de to første cachene to jeg hadde tatt fra før av, så det var først den tredje som ble starten på signeringen for min del. Det var Kjærengsnuppas drøm som jeg hadde satt inn på planen fordi den var på vei til å bli ensom i det jeg la den inn. Men naturligvis var det noen som logget den før den ble ensom, slik at det bare ble et vanlig funn i veikanten for meg. Skjønt, helt vanlig var det ikke da. Den kunne jo være litt privat sto det. Men vi parkerte rett foran den, og følte det ikke så veldig privat der vi logget den. En fin plassering på denne egentlig.

Skikkelig bygdehus

Nå var sektor 54 og 59 logget, så neste ble 60. Den første her var MC #3 Rørosbanen, som ble et enkelt funn. Boksen var lett å finne, mye enklere enn jernbanesporet som jeg hadde forventet mye nærmere for min del. Deretter dro vi inn langs en vei jeg har sett på kartet. Jeg har visst det var cacher der, men aldri kjørt for å logge de. Så i dag ble det først en stopp på Basheim #1. Det første jeg ser er en plakat som vitner om at noen legger store planer for framtida si. Så kikket jeg litt etter cachen som jeg lett kunne finne fram og signere, før jeg tok bilde av samfunnshuset her også. Ikke så verst hus dette heller.

Ikke badevann

Så kjørte vi til Savalen Kraft. Dette skulle være et kjapt funn, så jeg klarte å ikke ta med meg hverken telefon eller kamera ut. Og loggen ble raskt funnet den. Men området var jo litt festlig da. I tillegg så jeg på noen signaturer i loggen at et felles-nick jeg har deltatt på, hadde signert den. Nå har jeg full kontroll på hvor jeg har vært, i alle fall i hodet mitt, men var det noe jeg hadde glemt? Så etter å ha hentet kamera og tatt bildene jeg ville måtte jeg sjekke litt i loggen på nett. Da gikk det opp et lys for meg, jeg hadde lagt inn denne cachen i en tur jeg aldri kunne bli med på. Slik at de andre som dro på turen hadde signert den. Og bare brukt det samme nicket. 🙂

Lite vann?

Så dro vi slik at jeg fikk logget Kveberg Bridge. Denne hadde gaw75 fra før, og dermed ble det jo et enkelt funn. Jeg kikket litt utover elva her også, det er riktig fint når vann bader i sol. Men jeg fant ut at dette gikk bli siste av de cachene som det bare var jeg som manglet. Det var viktigere å få de sektorene som manglet.

Ser ut som en mann

På vei mot Bellingmo bridge lurte vi begge litt på hvorfor denne hadde blitt liggende igjen, siden vi begge tidligere hadde logget den cachen som er nærmest. Uansett skulle vi nå ut på denne brua nå. Det var ikke snakk om noen drive-in med de steinene som sto i veien, og det var vel like greit når vi kjente hvordan den svaiet det vi gikk. Det var vel nesten til å bli sjøsyk av for noen. Men artig og med en fin utsikt da.

Ikke tydelig nei

Etter å ha vært en tur oppom Jutulhogget for å sikre sektor 72 krysset vi veien til Gunvor sin store glede. Inn til Barkald. Et fint hytteområde, selv om de nok kan bli flinkere til å vedlikeholde skiltene sine. Det er helt i orden at det finnes private veger, men når du må helt inn til skiltet for å oppdage forbudet mot å kjøre der, da har du bommet litt 😀

Forbausende velholdt

Kart var også studert sammen med beskrivelsen til cachen, når BARKALD SKOLE (nedl.) var satt opp på planen. Vi valgte å følge henvisningen på cachen med tanke på parkeringen, og gjorde et forsøk på å følge stien innover. Men det var lettere sagt enn gjort. For plutselig var den borte. Så ble det litt strevsomt før vi fant igjen en sti sånn helt plutselig. Derfra ble det jo greit å gå, men vi skjønte jo litt om hvorfor skolen var nedlagt da, med den skoleveien. Vel fremme fant vi en bygning som så velholdt ut egentlig, mange natur og en dass som inneholdt cachen. På veien ut igjen gikk vi stien til vi plutselig var oppe på veien og måtte gå litt langs den bort til bilen.

Likte stedet

Det måtte også fin-planlegging til for å finne den beste veien inn til Aursjøbekken. Gunvor mente vi var på veldig ville veier det vi kjørte, men plutselig var vi jo framme der jeg mente vi skulle parkere. Vi sjekket litt om vi burde forsøke å finne en annen plass, men endte opp med å parkere der jeg hadde sett for meg, og så gikk vi en liten sti ned til denne møllen. Et vakkert sted var det. Mye å se på, og en smule utfordrende å finne cachen også. Men vi klarte til slutt å gå den fram, og dermed slapp den å bli ensom. Og tror du ikke Gunvor mente vi dro på villspor når vi skulle kjøre ut igjen også da 😀

Noen fastboende

Jeg er både fornøyd og misfornøyd med valget om å dra innom Vestbanen gitt. På veien innover så jeg jo at denne veien, den måtte jeg kjøre forsiktig på, så tempoet ble ikke høyt. Og vi kom oss jo fint fram til et tog som virkelig overrasket oss der det sto midt inne i en skog. Med dekorasjoner som så ut som det var bebodd. Artig sak. Selve cachen fant vi liggende åpen, så den ble lagt litt i skjul på samme sted. Men så kom den dårlige delen da. På vei ut ble det plutselig en veldig skrapelyd, etterfulgt av et enormt motorbrøl. Og bilen min hørtes ut som den hadde installert en V8-motor underveis. Det ble bråstopp på få meter, og konstatering av at eksosanlegget hadde en liten feil. Men vi står der og sjekker hvor vi skal få litt hjelp kommer det en tilreisende forbi. Han mener det er en kar et par hundre meter ned i veien som kan hjelpe. Så vi går dit. Men avstand var nok ikke hans styrke, vi snakker et par kilometer ned. Men vi treffer en skikkelig grepa kar som har utstyr til å hjelpe oss med å få festet eksosanlegget igjen, samt bruke dette uhellet til å prøve å få fikset veien. Så etter et par timer var bilen klar for å fortsette turen, om enn ikke på alle de små-veiene som var planlagt.

Kanskje rundt neste sving?

Nå valgte vi å prioritere noen av cachene i de sektorene som stod på planen. Dermed måtte vi jo hoppe over noen av de andre. Bommen i Stenbakkveien dekket sektor 81 for gaw75, så her kjørte vi veldig forsiktig inn mot denne bommen. Skjønte fort at jeg måtte rygge litt for at vi skulle få ned cachen uten mer problemer med bilen. Dermed ble det litt samarbeid med loggingen her. Jeg holdt bommen i rett posisjon, og gaw75 signerte loggen.

Brua sett fra leideren

Så var vi kommet fram til sektor 80. Her skulle vi logge Old Bridge, som virket som en veldig veinære cache. Og med parkering ca 4 meter unna stemte jo det da. Riktignok var det litt tid før vi kunne se etter den, da en veldig nysgjerrig mann med hund kom gående over denne gamle brua. Men etter kort tid kunne vi se etter den. Og den ble jo greit funnet selv om vi ikke hadde blikket rettet mot korrekt sted med det første. Og litt utsikt var det jo også fra denne brua her da.

Grei plass å stoppe på

På vei tilbake mot Atna hadde vi igjen sektor 82 også. Det ble et stopp ved Mesozoikum, som skal ha kreditt for en kreativ beholder, men selve plasseringa kunne godt ha vært litt mer gjennomført. Det var en del skog som gjorde at min GPS var langt unna nullpunkt her altså. Men loggen ble nå signert, den.

Med løste mystery er jo saken at de burde logges når man er i nærheten av de. Dermed stort vi ved Back To The 60’s i dag. Ikke så vanskelig oppgave, men her måtte vi lete lenge. Faktisk ble det så lenge at jeg kjente sulten komme. Så da tok vi oss litt mat mens vi tenkte og kikket på området. Og det var temmelig lurt. For ikke så lenge etter at maten var ryddet sammen, så hadde gaw75 omsider loggen i hånda, og vi kunne puste lettet ut. 🙂

Ikke symmetri

Når vi først er så langt nede i sektorene, og det bare er et par som mangler for den unge damen, så kjørte vi innom disse også. Først ut var sektor 85 med Atna Skytebane. Det var ingen som var her for å skyte i dag, så vi kunne gå rundt å lete uforstyrret. Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde lokalisert boksen, men jeg klarte å sette hånda på noe lett oppvarmet tjære, noe som gjorde loggingen litt komplisert. Så da måtte jeg overlater den jobben til gaw75 mens jeg fikk vasket av meg all denne gørra 🙂

Ikke helt rett fart

Deretter ble det tur ned til Stor-Elvdal Motorbane. Denne ligger i sektor 86, og var helt klart ikke noe drive-in. Selv om skiltet ved parkeringen da opphevet 60, da bommen noe helt annet. Så fikk vi heller ta beina fatt ned til denne banen. Veldig klart at denne ikke har vært brukt til noe annet de siste årene, for her var det gjengrodd. Men vi klarte nå å finne cachen i det minste, så sektoren var sikret 🙂

Føreren vinket til oss

Nå skulle vi over fjellet til riksvei 30, for de sektorene det. Men på veien måtte vi jo innom noen løste mystery til da. Første ble et raskt så ved D/S Atna, før vi fikk bekreftet at jeg ikke alltid løser ting rett når vi skulle finne Jernbaneverket. For der var det veldig vanskelig å finne noen cache på mine koordinater. Dermed måtte jeg lese oppgaven igjen. Og med litt ny regning mens vi stod inne i skogen så hadde vi en ny plass vi kunne gå til. Og det var det en logg også gitt 😀

Lite å se på

Vi kjørte sakte inn for å logge Norsk tradisjonsmat også, selv om det der ble mer den vanlige tradisjonen om å bli våt på beina og finne beste vei først etter logging da. Og så startet vi på sektorene igjen i det vi stoppet ved Bull#4 – Fonnaasfolket. Et kjapt funn uten at det var stort å se på denne plassen, men sektor 77 ble nå sikret da.

Fin sopp

Det hender at man må sjekke om en CO holder det vedkommende maser om. Og derfor stoppet vi også ved Størrelse betyr ingen ting 1. Veldig klart at her var ikke størrelsen det som var i fokus nei. Så etter logging kjørte vi bare videre vi. Bort til Fonnås-spenna. Her måtte jeg bytte batterier i min gps, så gaw75 gikk ut for å logge. Men ble bare stående for å vinke på meg. Her var det visst mange mugglere som hun ikke ville hilse på. Da fikk jeg ta jobben med å hente fram og plassere tilbake denne da. 🙂

Flott elv

Den siste nye sektoren til gaw75 som stod på dagens plan for min del, var sektor 71. Her tok vi et lite stopp ved Midtskogen. Det vil si, det ble ikke så lite. For her var det veldig klart vann i elva, og den rant på en slik måte at vi ble stående å se på fisk som stod i elva. Veldig fascinerende syn egentlig. Så mer enn en bil kom og måtte sakke ned farten litt fordi vi sto der og kikket ut over kanten på brua 😀

Kirke i skjul

Den cachen som var dagens siste på planen var Mjølkerampa. Egentlig burde vel dette ha vært en kirkecache. Men det var nå en helt annen bygning som var i fokus. Temmelig mye brennesle omkring denne, så det var ikke bare å komme seg inn til den. Etter logging ble det smøring av et par utsatte hudområder ja. I tillegg til å se litt på denne kirka også da.

Litt sliten bygning

Siden vi hadde hoppet litt på planen, så var vi veldig tidlig ute nå. Dermed valgte vi å kjøre litt videre før vi tok kvelden. Først ble det da et lite stopp ved MC #6 Sementfabrikken, som ble et kjapt funn på oss. Temmelig mangel på folk her, siden de hadde brukt ugressmiddel på treningsbanen til hundeklubben her. Deretter ble det enda et kjapt stopp for å finne en våt cache ved MC #7 Velkommen til Tynset. Det er ikke alltid slike ammobokser er vanntette når de står åpent ute i den lille skogen.

Nå hadde vi egentlig lyst til å finne oss en liten butikk, så kanskje hadde de en ved Tynset Stasjon? En kjapp logging av cachen mens det var noen som hadde nylig ankommet toget var alt vi fikk til der. Men ikke så langt unna fant vi en bensinstasjon som var åpen. så da fikk vi både kjøpt oss is og noe å drikke, samt fylt opp alle de vannflaskene vi hadde med oss igjen. For vann hadde det gått mye av i dag.

Fin bauta

Mitt siste funn i dag ble Telneset Stasjon, som viste oss en skikkelig fin minneplass for falne under andre verdenskrig. Med litt musikk i bakgrunnen ble det en del leting før jeg stolte mer på at gps’en kunne vise vei allikevel. Da fant jeg også cachen greit nok gitt. Helt rart det. Dermed hadde jeg fått inn 28 funn i dag, og var fornøyd nok med det. Vi var innom en gammel kjenning slik at gaw75 fikk logget Tolga kommune før vi fant oss et fint sted ved elva for å ta natta der. Etter å ha grillet både pølser og mais var det veldig godt å legge seg inne i teltet i kveld 🙂

Dette er andre dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Kommunesanking i gamle Nord-Trøndelag

Det har lenge vært snakket om at noen av de nordligste kommunene i Trøndelag skulle ha vært besøkt slik at magneos og Munkeli også ble ferdig med challengen Nord-Trøndelag rundt. Planen for denne har vært aktiv på cachetur.no i mange måneder, og i dag skulle den gjennomføres. Jeg hadde lagt inn noen nye ting på planen siden vi startet på den, og nå skulle vi i alle fall ta flere veier 🙂 Så cacher skulle vi få alle sammen. Egentlig skulle vi vært fire i bilen, men sykdom gjorde at vi bare var KMM i dag.

Ikke helt utsikt da

Det ble en lang kjøretur opp til På ville veier i Frol #30 – TB-hotell, som var dagens første cache. Den ligger i Levanger, så vi passerte naturligvis mange cacher på veien, men vi kan ikke stoppe på alt når vi har en plan og et mål. Vi parkerte i veikanten og tok litt ulike veier inn mot gz. Greit å spre seg litt utover når man er flere. Og da tok det ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet rett plass, og noen TBer kunne bli med videre.

Løste mysterys har en tendens til å blinke på gps’en til noen og enhver, og det gjorde også På ville veier i Frol – Puslemystery 1. Så da kunne vi jo ikke la være å ta turen innom her heller.

Idyllisk for en rast

Jeg hadde satt inn en stor boks på planen, en jeg ikke kom meg opp til for er par år siden. Men i dag så det langt bedre ut. Vi parkerte nede på veien og gikk opphever oppover stien i en fart som passet oss. Langs veien passerte vi Furuberget 2 som vi fant veldig lett. Ingen av oss hadde sett at denne var meldt som ikke tilstede, så vi logget den bare vi. Deretter gikk vi videre til Furuberget. Her ble det en grei utsikt og en lett funnet cache før vi gikk like rolig tilbake til bilen 🙂

Kanskje ikke ment å kjøre her?

Det er kanskje ikke alle veier som befinner seg på min bil gps som egentlig egner seg til å kjøre på. I alle fall ikke med de vanlige bilene. Og veien inn til Julenissens TB-hotell er en slik vei. I alle fall den retningen vi kom. Heldigvis er ikke magneos sin bil av den sarte typen. Så her tok vi fart og kjørte på. Og spruta søle så det holdt. Parkerte i det vi til nød kan kalle vei, og gikk inn til en flott cache. Verdt turen inn den. Og vi var klare for nye søledammer 🙂

Løste mystery med en vanskelighet av 5 er det ikke alltid vi setter opp på turen. I dag skulle vi innom Til A-AKS!. Denne er merket som rullestolvennlig, men det var ikke vi helt enig i. Det var liksom ikke noe på dette området som tilsa at en i rullestol kunne få tak i en cache. Men vi bruke nå en stund på leting før magneos kunne få fram loggen. Og da var vi i alle fall sikker på at den ikke var tilgjengelig for noen i rullestol. Men nå hadde vi i alle fall logget den 😀

Snakk om å ikke se seg for…

Så måtte Munkeli gjøre litt handling på veien. Og da stoppet vi, snille som vi er. Og ikke så langt unna Harran sentrum heller. Så da tok vi turen bort hit, magneos og undertegnede. Funnet var greit det, selv om ikke alt ble greit å sette tilbake da. Ikke alltid like kult å sette tilbake slike søkkvåte logger heller, men det er jo en helt annen sak. Men vi gjorde så godt vi kunne i alle fall. Og så kikket i alle fall jeg litt på denne kunsten som stod rundt på plassen her, før vi gikk for å møte butikk-mannen igjen.

Lite brukt bro

På slike turer er det innimellom at jeg har logget noen av cachene som de andre mangler. Og av og til tar jeg da turen innom en annen cache for å gjøre noe. Særlig om den jeg har er flyttet siden jeg logget den. Så mens de andre to jaktet på cachen på planen, så gikk jeg til Tunnsjøelv Bro. Over denne brua er det nok ikke så mange som går nå lenge, men jeg fikk nå se hvordan elva rant stille forbi, og kikket litt på konstruksjonen der jeg stod etter å ha logget. Og når jeg kom tilbake til bilen, så drev de fortsatt på med å lete etter samme cache de. Godt jeg da fant den jeg letet etter. For nå hadde de fått sikret seg Namsskogan kommune i alle fall.

Greit nok skiltet

Vi hadde jo noen flere fra samme kommune på planen også, og den første av de som jeg ikke hadde allerede var Brekkvasselv Camping. Tydelig at vi ikke er i noen stor campingsesong akkurat nå, for her var det veldig lite folk. Men dersom det hadde vært omtrent fullt her, så hadde det tydeligvis vært veldig mange damer. Det kunne skiltene fortelle oss i alle fall. Men siden det ikke var noen damer her til å distrahere oss, så ble det et kjapt funn.

Stilig liten elv

Deretter satte vi kursen inn mot fjellet. Nærmere bestemt Gamle Steinfjellvegen #3. Litt usikker på hele framkomsten til denne cachen, men med den cache-mobilen til magneos kommer vi temmelig langt fram. Og så ble det å oppdage noen steiner som så ut som dette hadde vært en boplass en gang i tiden. Og en grei cache å finne. Og siden det var en tradisjonell cache like ved også, så stoppet vi også der for å logge Stenfjället. Enda et kjapt funn, og for meg litt fint med den lille fossen like ved der vi parkerte bilen 🙂

Litt tåke utover i dag

Så var vi inne i Røyrvik kommune. Her skulle vi stoppe ved Furua ved Bjørkvatnet. Og måtte da ut i lett yr for å signere denne. Det var litt synd, for jeg tror dette kunne vært en plass med god utsikt om vi bare hadde hatt noe annet en små vanndråper som kom ned fra himmelen. Etter enda en boks som jeg hadde logget fra før, så var turen kommet til Uglebo. Her ble det kjøring opp noen veier som jeg igjen ikke er helt sikker på om er gode nok veier, men vi kom oss fram. Parkerte bilen og tok turen ut i naturen. Hvorfor? Jo, fordi dette er en boks med størrelse stor naturligvis. Når slike er sånn i nærheten, så tar man jo de med seg 🙂

Vi skulle vel snart innom her

Så skulle siste nye kommune på den norske siden logges for de to andre, nemlig Lierne kommune. Cachen her var plassert slik at vi logget den på norsk side av grensen, mens magneos måtte en liten tur inn i Sverige for å snu bilen. Da var det en nabo som begynte å lure litt på hva vi drev på med. Vi holdt på å svare Här var det tull, men vi lot som vi ikke hørte ham, og kjørte videre i stedet.

Inn i Strömsunds kommun og dagens siste nye kommune for de to. Her skulle vi bare logge Nu är gränsen nådd som ble enkelt og greit funnet.

Litt ustabil bru

En plass jeg er virkelig glad for at vi hadde på dagens plan er Holmtjärn. Fra parkeringen var det lagt ut noen planker vi kunne gå på, og jaggu traff vi ikke noen lokale fiskere som var ferdige for dagen. Vi slo av en liten prat, og så gikk vi ut mot tjernet. Vi ble møtt av en litt falleferdig bru, av merket flytebro. Den måtte vi over, og magneos gikk først. Han sank litt ned, men klarte å unngå å bli veldig våt på beina. Jeg tok turen over etterpå, mens magneos signerte loggen. Og etter litt bilder og slikt, så gikk vi tilbake. Men bare en av gangen. Brua så ikke ut til å takle mer enn det…

Vaktposten?

Selv om navnet på cachen Gränspost høres svenskt ut, så ligger denne cachen i Norge. Vi var nemlig tilbake i Lierne kommune igjen, selv om bilen denne gangen stod igjen i Sverige ikke helt lett alle disse grensene. Men vi lot nå bilen stå igjen mens vi var inne blandt trærne og logget cachen i alle fall.

En grei kirke

Så var tiden inne for en kirkecache igjen da. Denne gangen Nordli kirke som var en nokså vanlig kirke egentlig. Den satte ikke så alt for store spor igjen i meg i alle fall. Og så var det opp for å finne Nordli. Det var egentlig en kul plass her, fordi ikke så alt for langt unna var det starten på en multi, så mens de andre to lette etter cachen fant jeg svarene på spørsmålene til denne, og regnet sammen til noen nye koordinater, bare sånn for moro skyld i alle fall….

Mye vann her

Vi måtte jo naturligvis sjekke om de koordinatene jeg hadde regnet ut kunne stemme, så vi kjørte til en parkering ikke så langt unna. De andre fikk mine koordinater, og så gikk vi til verks. Det så ut som det var mye å sjekke på plassen, men det tok ikke lange tiden før Dr. Brønns plass var logget faktisk. Og denne var til og med 2 år ensom. Alltid morsomt å logge slike cacher 🙂

Nesten litt skummelt i mørket

Nå logget vi Nasjonalparksenter på vår lille leting etter en plass å spise litt mat. Det er greit å få i seg litt mat underveis kanskje. Og etter å ha blitt gode og mette, dro vi videre, først innom Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark der det begynte å bli mørkt, slik at det var litt lite å se. Deretter innom Fiskeveien- Bergfossen. Her burde vi definitivt hatt mye bedre lys, for det var litt kjedelig å kun høre fossen, ikke se den 🙂

Også ved Fiskeveien- Finnkrulia kunne vi så vidt merke at det gikk en elv litt bortenfor, men det var ikke så veldig mye å se der. Men et kjapt og greit funn av cachen ble det da.

Nede ved GUROs Cache ble det leting. Mye leting. Jeg hadde lest om nye koordinater, men uansett hvor mye vi gikk etter de koordinatene, de opprinnelige koordinatene eller litt vær å se på koordinater i det hele tatt, så kunne vi ikke finne noen cache.

Vi stoppet og logget Fiskeveien- Sandnes som ble et greit funn. Og deretter fant vi ut at vi heller skulle gå etter de løste mystery-cachene som vi hadde på planen. Dermed ble det kjøring til Mysteriet Snåsavatnet #9 før vi i rask rekkefølge også da logget Jernbaneulykker i Norge, Mysteriet Snåsavatnet #8 og Mystisk melding.

Så plukket vi med oss multi-cachen Pussige skruer. Alle ut og kikke på det første delsteg et. Vi knotet nok litt, men vi fikk da fram noen koordinater til slutt. Så delte vi oss litt. magneos tok bilen bort, Munkeli gikk opp til det lettere terrenget, mens jeg tok det strakeste veien. Og alle tre kom relativt samtidig bort også gitt 🙂

Noe kom i søkelyset

Etter å ha logget Mysteriet Snåsavatnet #4 måtte vi også løse oppgaven på Bølareinen. Vi visste jo ikke hvor langt vi måtte for denne, så den hadde lav prioritet på dagens tur. Men det viste seg at den var veldig grei å få tak i allerede i dag. Og deretter gikk det igjen slag i slag med Mysteriet Snåsavatnet #3, Se alltid lyst på livet, Mysteriet Snåsavatnet #2, Mysteri for de yngste, I forbifarten, MYSTERY., Hunderaser # Old English Sheepdog, Hunderaser # Portugisisk vannhund, Napoleon og Det spørs 1.

Artig kombinasjon

Deretter ville jeg få logget Dryppstein – D_Leslie_A #102, og da ble det parkering inne i sentrum av Steinkjer. Ikke akkurat mange ute på dette tidspunktet, forbausende nok egentlig, så vi kunne stille lete fram de svarene vi trengte. Noen av de visste vi jo etter en lignende oppgave fra samme CO et annet sted i landet. Og jeg må innrømme at kombinasjonen av butikker like ved gz kan kanskje betegnes som interessant 🙂

Noen er igjen da

Vi plukket med oss enda en mystery i form av Avstikkeren før vi avsluttet caching en med På ville veier i Frol #18. Det ble litt leting på den første, selv om jeg ramlet litt av etter å ha sett en marihøne sitte helt stille på et sted jeg ville lete. Men heldigvis ble cachen funnet den, uten at marihøna måtte flytte seg.

Men nå var det helt greit å kjøre tilbake mot Trondheim igjen. Målene var blir nådd og klokka nådde midnatt også. Men dagen må jo sies å være vellykket med 45 funn og bare 1 DNF. Enda en fin tur med gode venner er tilbakelagt.

Klart vann i brun elv

Nok en varm dag ute, og etter å ha tilbrakt en god del timer innendørs, så hadde jeg litt lyst til å ta turen ut, om ikke på den lengste turen. Jeg hadde en liten plan laget på cachetur.no da jeg gikk ut fra jobben. Lastet den inn i appen, og satte kursen mot Hallset. Hadde spurt om Munkeli hadde noen planer, men ikke noe svar før jeg satte bilen i gir i alle fall.

Godt med parkering her

Vel framme ved Søndre Hallset, kunne jeg parkere bilen veldig greit i forhold til mine koordinater. De pekte riktignok litt unna cachen, men det var liksom ikke så mange plasser å lete. Så jeg fikk plukket den fram med det samme, og kunne dermed frigjøre parkeringen bare minuttet etter at jeg hadde okkupert den.

Så var turen kommet til Kan du knekke koden ? Siden jeg hadde den som korrigert på min gps, så må jeg jo ha klart det. Men jeg gjorde en liten tabbe i det jeg nærmer meg. Oppdager et flott objekt det jeg tenkte at her må jo cachen være. Så jeg brukte litt tid på å saumfare dette. Uten hell, naturligvis. For når jeg da ser på gps igjen, så er jeg veldig mange meter unna. Så da var det på komme bort til rett plass før letingen kunne gjøres mer effektiv. Og her ble det et raskt funn.

Litt innestengt?

Deretter ble det bort til Selsbakkflata. Her stoppet jeg i busslomma for å sjekke terrenget, og da måtte det naturligvis komme en buss. Jeg måtte da litt opp på fortauet slik at jeg ikke stod i veien for den i alle fall. Skjønte jo fort hvor cachen var, så da var det bare å plukke med seg hjelpemiddelet fra bilen, og rigge seg til da. Brukte ikke så lang tid på å signere loggen heller. Og etter nedpakkingen i bilen igjen, så kom det først beskjed fra jobben om at jeg måtte tilbake, og deretter en fra Munkeli om mulig tur. 🙂

Etter å ha blitt ferdig på jobb, og en rask tur hjemom, så ble det litt tid oppe på Sandmoen før vi satte oss i bilen, med enda en plan laget på cachetur.no. Nå var målet Nævra. Dog ikke på første forsøk. For litt utover fant Munkeli ut at telefon og sertifikat lå igjen hjemme. Så da fikk vi ta en liten ekstrarunde. For mitt sertifikat lå igjen i min bil…

Litt sånn gammel norsk grøsser

Etter litt drivstoff på bilen, så kjørte vi inn en bomvei og begynte å speide etter både hest og ku og sau. For minst to av disse gikk løst inne langs veien. Den siste tror jeg var inngjerdet. Men det ble noen rolige kilometer i bilen ja. Kom oss inn på den veien vi trodde vi skulle komme inn på ved forrige forsøk også, og nå var sperringene på rett side i det minste. Så vi kom oss helt opp til Heingruva. Her oppe var det noen som hadde planlagt en liten overnatting, men vi fant ut at det var greiere for oss å finne cachen. I tillegg fant vi jo også et trolsk tjern her. Litt stund at noen hadde slengt fra seg bilen her ute, men alt i alt et flott syn. I det vi har logget og skal videre, så begynner de overnattende å synge på en svensk bursdagssang, men det det ut som det et trønderske biler de kjører. Jaja, de om det.

Krystallklart vann

Noen hundre meter ned i baren skulle vi stoppe fordi Munkeli skulle vise meg en gammel badeplass. Til hans store overraskelse var det også her den cachen var som var denne kvelden store mål. Det var en han trengte for å kunne kvalifisere inn til en challenge-cache, siden denne hadde fargen brun i seg. Og Den brune elva ble lett funnet, og så kunne vi kikke litt på denne plassen. Vannet som rant i denne delen av elva var veldig klart, og vi kunne se steinene nede i kulpen skikkelig godt. Var litt fristende å forsøke et bad her.

Siste rest av dagslyset

På turen tilbake passerte vi først Ved Nævraveien, og da måtte vi jo ta en stopp her også. Rett opp i lia og med det samme kunne vi se hvor cachen burde være. Joda, det stemte det. Inn under den roten lå det en boks, dog en tyggis-boks må vite. Men boksen inneholdt jo loggen, så vi signerte den og passerte den tilbake. På tur ned til bilen igjen, så tok Munkeli med seg et par edderkopp-nett slik at jeg slapp å gå meg fast i de 😀

Cachens vokter?

Min siste cache for kvelden ble Stubbegubbe. Vi fant ut at det kunne være en cachesti eller to opp fra veien, og valgte den nærmeste. Ganske snart måtte vi begynne å bushe oss fram mellom trær og lyng. Og litt hopp på gpsen også. Men etter å ha sjekket et par potensielle steder, så oppdaget Munkeli cachen, og da roet gpsen min seg til 1 meter fra. Så det var et greit funn, og vi bruke ikke så lang tid heller. Og naturligvis fant vi en enda bedre vei tilbake fra cachen til veien da…

Nå tok vi turen innom Stjørdal for å plukke noen mystery som jeg har fra før. Men Munkeli fikk 3 i alle fall. Med et lite drivstoff påfyll på Munkeli på veien også, så dro vi hjemover, begge med 7 funn i dag. Og hjem rett etter midnatt er jo innafor da 🙂

Inn i fossen

Litt sliten bru?

I det klokka passerte midnatt, så var jeg jo enda ikke ferdig med hele planen for fredagen som jeg hadde laget på Cachetur.no. Og ikke var jeg så veldig trøtt heller, så jeg fortsatte litt til. Det var jo stort sett veldig greie funn, og uten noe trafikk å forholde seg til kunne jeg i rask rekkefølge logge I hjortens rike #13 helt fram til I hjortens rike #19. Der sa det nemlig brått stopp. Det ble mye leting, og ikke snakk om å finne noen cache her. Så etter hvert måtte jeg jo innse at det ble dagens første DNF her.

Idyllisk plass

Det var helt greit at jeg da klarte å finne I hjortens rike #20 med det samme jeg kom fram dit, men nå kjente jeg jo at det kunne være greit med litt hvile også. Plassen her var veldig grei å stå på, så jeg fant fram soveposen og gjorde bilen klar for natta. Det er slikt som er veldig enkelt når jeg er på reiser 🙂 Og etter noen timer med søvn, så våknet jeg uthvilt og kunne kikke ut over et flott vann som jeg nok ikke hadde sett om jeg ikke hadde tatt denne hvilen her nå i natt.

Utsikt til nytelse

Det var jo bare å fortsette på rekka, så etter et raskt funn på I hjortens rike #21 var jeg innom en tømmerkoie for å logge I hjortens rike #22. Denne kunne ha fått meg til å føle meg mye mer ukomfortabel dersom det var mange folk her, men siden jeg følte meg helt alene på hele området, så gikk det greit å logge den. Og lukta av bål som hang i veggene her gjorde ikke noe for inntrykket heller. Og så gikk turen til I hjortens rike #23 som viste seg å ha både en flott utsikt over vannet, og en liten dekorert plass til å kunne sitte og nyte denne utsikten litt også.

Fint område

Det ble et kjapt og greit funn av I hjortens rike #24 også, selv om jeg lurte litt på hva det var som hadde bygget seg hus ikke så langt unna cachen. Og deretter fikk jeg dra bort til en fin utsikt og mye kult vann ved I hjortens rike #25. En rask signering ble foretatt, mens jeg gløttet mer utover vannet enn jeg gjorde på cachen 🙂

Vannet er skjult

I det jeg var ved I hjortens rike #26 så oppdaget jeg jo hvor mye slike spoilerbilder har å si. For uten et slikt bilde her, så ble det mye leting uten funn. Så etter en stund bestemte jeg meg for å kjøre bort til I hjortens rike #30 og starte derfra for å komme inn i funn-takten igjen. Det gikk greit å finne cachen, selv om jeg synes det var lite igjen av den furua som hintet tilsa. Det ble også et kjapt funn på I hjortens rike #29, så nå følte jeg at ting gikk bra.

Kul foss

Og den gode trenden fortsatte med et greit funn på I hjortens rike #28 også. Og i tillegg til funnet på I hjortens rike #27 kunne jeg like synet av det lille fossefallet som jeg kunne se like ved her. Det er jo slike små ting som setter ekstra farge på cacheturene. Så da dro jeg tilbake til I hjortens rike #26 for et nytt forsøk. Men uansett hvor mye jeg fortsatte å lete, og hvor mye jeg sjekket de samme plassene en gang til, jeg klarte ikke å finne den. Så da måtte jeg til slutt melde en DNF på denne i dag.

Stille i dag

Nå var klokken på vei til å bli 9, og jeg kunne gå i gang med den planen jeg hadde laget for denne dagen på cachetur.no. Jeg parkerte bilen like ved Haugland 1, og fant ut at det jo var et veldig trivelig område her, der det sikkert hadde passet bra å grille litt. Ikke at jeg var så veldig sulten nå da, men tankene gikk jo dit allikevel. Og samtidig med en grei liten elv, så var dette et fint lite sted å besøke. Og med en grei cache kunne jeg kjøre derfra med en god følelse 🙂

Horn til besvær

Også inne ved Broen over Skarselva var det et fint område, men her ble jeg ikke like begeistret. For her gikk det en del husdyr, og en av de hadde satt seg skikkelig fast i noen vedsekker som lå inne på området her. Jeg gjorde et forsøk på å komme til for å hjelpe det stakkars dyret, men i det jeg nærmer meg, så trekker det seg veldig unna. Så jeg ringte etter hjelp og fikk beskjed om at dette skulle noen heldigvis fikse. Så da tok jeg bilder og fant fram cachen før jeg kjørte videre.

Liten sti

Neste stopp var ved Høgevarden stistart. Her var det antydninger til en liten sti i alle fall. Og oppe ved cachen, så var det veldig mange muligheter til hvor cachen kunne befinne seg også. Men heldigvis så gikk det temmelig raskt å finne den. Ikke for det, jeg hadde nok ikke tatt så veldig stor skade av å tilbringe mer tid her altså 😀

Postveien?

Ikke så mange hundre meterne unna, ligger Lynje – Den trondhjemske Postvei. Ikke akkurat noen stor vei i dag i alle fall, men den har trolig vært veldig mye mer brukt i tidligere tider. Veldig greit å parkere bilen her også, og så ble det litt leting etter cachen her også. Men når jeg først kom meg til rette steinen, så var det da ikke noe vanskelig allikevel. Rart det der gitt 😀

Flott elv

Mitt største problem når jeg skulle lete etter Dale kyrkje var at jeg kikket etter feil type boks. Dermed kikket jeg veldig feil i en liten stund. Men så plutselig oppdaget jeg jo beholderen, og kunne omtrent klaske meg selv i panna over hvorfor jeg ikke hadde tenkt at den kunne være plassert akkurat her. Kikket litt på utsikten over elva her også, samtidig som jeg holdt et lite øye med de to mugglerne som satt på taket litt unna. Men de var visst ikke så veldig opptatt av hva jeg drev på med, så det gikk bra 🙂

Kjekt hilsen

Jeg hadde egentlig ikke noen cacher planlagt i Førde i dag, men det ble så langt å kjøre at jeg bare måtte se litt på gpsen og finne en som jeg kunne kjøre innom her. Da falt valget på Førdehuset. Et veldig greit funn. Noen mugglere stod jo i området her, men ingen av de var spesielt opptatt av hva jeg drev på med. Tok med meg cachen til bilen, og signerte den der, da pennen ikke ble med ut på denne turen. Etter å ha replassert den kom det en av de lokale bort til meg og skjønte at jeg ikke var fra stedet her. Vi ble pratende en del om blomstene som jeg akkurat hadde fotografert, og hvordan det så ut i byen her. En trivelig liten stopp ble det da 🙂

Utkikken

Jeg hadde sett meg ut at jeg skulle besøke pipemannen på heia. Hvorfor vet jeg ikke helt, for det var en liten omvei å komme seg til denne cachen, men jeg synes det var vel verdt denne lille omveien. Med så lite trafikk på veien, så parkerte jeg bilen på en oversiktlig strekning, og kikket opp på denne mannen som stod her. Jeg synes den var kul. Litt terreng for å komme seg opp, men ikke så mye at det gjør noe. Tok en liten titt på både steinen og denne pipa som noen har laget her. Et artig påfunn som gjør at jeg legger igjen et favorittpoeng på denne cachen for de tankene jeg fikk her 🙂

Hva slags fisk?

Jeg skulle tydeligvis også på en liten fisketur. Hva er det man sier da? skitt fiske? I alle fall tok jeg nå turen mot gz her også, og kunne både se litt på vannet som rant under denne brua her, og på det vannet som foret elva. Det ble et greit funn av cachen, og så ble jeg faktisk stående og tenke litt på hvordan det ville være om jeg hadde tilgang på den hytta som lå på andre siden av vannet. Jeg tror jeg kunne ha overlevd der en dag eller to ja 🙂

Grei bygning

Da jeg kom til Vestre Hyen skule var det en familie som holdt på med litt leking og ganske fort litt bespisning på området her. Dermed fikk jeg en mulighet til å lete litt uforstyrret, selv om jeg var veldig klar over at de var så tett på meg. Så innimellom måtte jeg bare kikke litt på enten skolen eller naturen fordi de plutselig kom litt for nærme meg. For lete, det måtte jeg. Det var ikke lett å få til en enkel plass jeg kunne finne denne på. Så jeg måtte også lese litt i de gamle loggene før jeg fikk hint nok til at cachen kunne finnes. Det er litt kjedelig når det er en D1,5, men nå er den i alle fall logget 😀

Sett deg ned og logg

Jeg hadde satt opp et par cacher på Hestenesøyra som skulle hjelpe meg med å dekke sektor 281. Den første var Hestenesøyra – handelsstaden. Det var litt privat det området hadde jeg følelsen av. I solskinnet var det en fin utsikt, men jeg følte at jeg nesten gikk rundt med en blink på med slik at folket skulle se på meg. Og når cachen ikke helt kom fram med det første heller, så var det ikke den beste følelsen. Men etter en del tankevirksomhet skjønte jeg hvor cachen kunne befinne seg, og heldigvis stemte det også. Så da fikk jeg signert den til slutt.

Flott lekeplass her

Deretter dro jeg opp til Hestenesøyra – Nesjane skule også. Bil-gpsen ville ikke helt være med på turen jeg kjørte, men denne gangen visste jeg nok best selv. Så dermed fikk jeg parkert ikke så langt unna og gikk over det som virket som å ha vært en flott skolegård. Kom meg fram til rett området, men der ble det mye leting på meg. Jeg fikk ikke noe godt punkt å fokusere letingen min på, så jeg ble lesende en del av de gamle loggene før jeg omsider skjønte hvor jeg skulle fortsette letingen. Og da var den jo ikke så vanskelig allikevel viste det seg jo. 😀

Trone?

Jeg skulle innom sektor 276 som var en ny sektor for meg. Og her hadde jeg valgt meg ut Breim kirke og den Trondhjemske postvei. Det var jo en stor parkeringsplass her som jeg kunne bruke, men jeg måtte ta det litt med ro på vei mot cachen. Det satt nemlig en av de lokale like ved, og det var en av de pratsomme. Jeg satte meg ned og fikk en god liten prat om både det lokale klimaet, ting jeg burde se litt på og hvordan enkelte her gjorde rare ting. En grei liten stund der altså. Og når han gikk en liten tur med bikkja, så kunne jeg ta turen bort til cachen og signere den før jeg kikket litt på kirken også da.

Flott foss her

Det er mange sektorer som skal besøkes i dag, så det gikk raskt opp til sektor 278 og en litt merkelig multi. Track to Eidsfossen viste fram både en fin vei med noen ting å se litt på, samt selve Eidsfossen som buldret godt. Fine bilder ble det jo av det. Og jeg var jo innom alle delstegene på veien, men jeg fikk jo ikke noen ny informasjon underveis på den. Så det ble mer som en litt rar tradisjonell cache ut av det. Men cachen ble nå i alle fall funnet og signert den, så dermed hadde jeg jo logget en multi i dag også 😀

Nesten bade?

Ved Grandeparken var det også greit å sette fra seg bilen, men det var ikke like greit å kunne lete etter cachen. For her var det veldig mange mugglere, både de som befant seg her over en lengre periode nå i dag, og de som kom gående i en eller annen retning. Så jeg var pent nødt til å bruke øynene så godt jeg kunne for å unngå å tiltrekke meg for mye oppmerksomhet. Det gjorde at jeg gikk litt fram og tilbake flere ganger før jeg begynte å røre plassene der den kunne være. Og selv da tok det en del tid før jeg kunne plukke den fram gitt.

Utgraving?

Jeg skulle så innom sektor 280, og cachen Korsvika. Parkerte på de oppgitte parkeringskoordinatene og gikk mot gz. Der kom det en del lyder fra noen som helt klart holdt på med å bade. Heldigvis var de litt lengre bort enn selve cachen, slik at jeg kunne lete uten å være for oppmerksom på at de var der. Og i tillegg til at jeg klarte å finne cachen etter en liten stund, så fant jeg også både bringebær og epler på området. Jeg lot eplene være i fred og tok meg et lite bringebær eller fem før jeg forlot området og fant igjen bilen min 🙂

Flott vær

Etter å ha tatt ferga over mellom Anda og Lote foretok jeg et stopp med det samme. Jeg ville finne Lote ferjekai også. Men her ble jeg rett og slett bare letende alt for mye uten at jeg klarte å finne cachen. Det var rett og slett for mange gjemmesteder her til at jeg fant den i dag. Og til tross for fin utsikt og godt vær, så var jeg kanskje litt vel utålmodig etter å komme til neste punkt på planen, slik at jeg etter en liten stund fant ut at dette fikk bli en DNF.

Kul opplevelse

En av de cachene jeg virkelig så fram til å besøke i dag var Tvinnefossen. Jeg er stor fan av earthcacher, og denne virket som å være en skikkelig kul plass. Parkeringen til denne var jo godt skiltet, og jeg tok med meg vannflasken og sekken og gikk innover en flott tilrettelagt sti. Flere plasser her var det morsomme påfunn jeg kunne kikke litt på også. Blant annet hang det plutselig et sett med ullklær på en snor inne i skogen her. Så selv om det var 1,6 kilometer å gå inn til cachen, så gikk tiden fort. Og jeg var framme på rett sted og ble forbauset over synet her. Naturligvis måtte jeg nå gå inn i fossen her også. Det er en av de mulighetene som denne fossen gir. Det var fin sti der jeg var helt alene der jeg gikk inn under vannet, og kikket ut gjennom vannet og utover fjorden. Helt spesielt å vite at dette var en sti folk fraktet både varer og dyr langs etter i gamle dager. Inn under fossen, så logget jeg samtidig Get Wet når jeg først var her naturligvis. Og så gikk jeg tilbake til bilen og tok også turen innom kiosken som de hadde her for litt is og litt brus før jeg kjørte videre 🙂

Kult hus

På veien oppdaget jeg plutselig et flott hus som jeg ville se litt nærmere på. Det hjalp jo på at det var en cache her også. Men huset var det som tok oppmerksomheten min. Tok en runde rundt huset og kikket på det før jeg begynte å se på utsikten. Og denne var også helt upåklagelig. Dermed ble det å finne cachen en siste-prioritet her. Men det ble litt leting etter den også. For her stemte overhode ikke noe hint slik jeg tenkte i alle fall. Jeg tok mange runder fram og tilbake rundt gz før jeg klarte å finne Frendehall sånn omsider. Da var det egentlig like før jeg gav opp også. Men jeg klarte liksom ikke helt det heller…

Hei fjord ja

Nå skulle jeg logge sektor 287 også. Cachen på planen var Hei Fjord! Og her hadde jeg sett at det var veldig greit med parkering, så bilen stod veldig trygt mens jeg gikk for å lete. Men jeg hadde ikke helt tenkt at det var mange som kjørte forbi her. Eller mange og mange… Begge de som gjorde det stoppet i alle fall og lurte på om alt var bra der jeg gikk rundt oppe på den lille haugen. Det var ikke måte på omsorg. Men jeg klarte da allikevel å nyte litt av denne utsikten, og finne cachen også 🙂

Flott foss

Nå ble det dessverre 2 DNF på rad. Først i det jeg ikke klarer å finne Olden Havn, til tross for at jeg sjekket alt jeg kunne tenke meg var denne cachen. Men uten å finne noe som lignet på en logg. Og ble egentlig såpass irritert at jeg ikke så så mye på omgivelsene heller. Deretter ble det også en på Laukifossen som jeg allerede før jeg startet letingen hadde en formening om at jeg ikke skulle finne. så da ble det mer å se på vannet her og ta bilde av det, og bare skanne over området før jeg gikk tilbake til bilen. Men jeg skannet over såpass at jeg logger en DNF allikevel.

Velholdt bauta

Jeg hadde en plan om å komme meg inn til en isbre i dag også, og på veien dit stoppet jeg ved Hugleik Tungøen for å logge denne også. Her fikk jeg se både flott natur og denne bautaen som stod der for å minne om denne bondeføreren som levde rundt år 1700. Det ble et kjapt funn, og så kjørte jeg videre opp mot Brigsdalsbreen. Men jeg ombestemte meg i det jeg var oppe ved parkeringen her. Jeg fant ut at jeg ikke ville gå hele veien inn bare for å ikke kunne se denne breen slik jeg ønsker, så jeg vil heller se om jeg ikke kan klare å få tatt turen hit en annen gang.

Skjult utsikt

På veien nå, så glemte jeg å bremse ned når jeg skulle svinge av veien, så jeg måtte kjøre litt lengre for å snu. Ikke så veldig mange meter da, men nok til at jeg irriterte meg litt. Helt til jeg så på Olga at det var en cache ikke så veldig mange meter unna den plassen jeg skulle snu på. Så da tok jeg turen ned til Deep water jeg for å rettferdiggjøre dette stoppet litt. Skjønte egentlig temmelig greit hvor cachen burde være sånn sett i forhold til vannet, så det ble et greit funn. Det siste i Sogn og Fjordane på denne turen her 🙂

Idyllisk område

Jeg skulle egentlig ha stoppet oppe ved earthcachen, men glemte meg litt, og plutselig var jeg forbi. Men i og med at jeg måtte forbi der etterpå, så kjørte jeg først ned til Øye-kaia. Dette var et folksomt område. Det var tydelig at mange ville tilbringe en flott sommerkveld her nede. Så det ble å kikke mye rundt, både på objektet jeg skulle søke på, og et par andre objekter og på naturen som var omkring her. Og så gikk jeg til verket når jeg mente det var best i forhold til de mange mugglerne som var her. Cachen ble greit funnet, og jeg kunne signere den litt unna. Og så var det best å ta turen videre fant jeg ut. Men nå hadde jeg signert sektor 306 også.

Flott område

Jeg ville ha med meg LYGNSTØLVATNET i dag. Under planleggingen hadde jeg sett mye på denne, og skjønt at dette kunne være et spennende stopp. Og det var det helt klart. Selv om sola var på vei ned, så var det enda lyst nok til at jeg kunne se mye her. Utrolig artig å se det som nå er bunnen av dette vannet så klart som jeg jo kunne. Jeg brukte god tid her før jeg satte meg i bilen for å kjøre litt videre.

Nå kjørte jeg opp til det som skulle bli den neste cachen, men her fant jeg ut at jeg ville sove litt før jeg både skulle finne denne cachen og få sett litt på utsikten. Så jeg fant fram grillen igjen, og fikset litt varm kveldsmat som ble spist mens jeg så utover et litt mørkt område. Og så gikk jeg til setet og soveposen, og kunne overnatte med til sammen 38 funn og hele 5 DNF i dette døgnet.

To breer

Disse så ut til å ha en plan

Etter en fin natt i bilen, så var jeg tidlig klar for å ta fatt på planen jeg hadde laget på cachetur.no. Det startet med en ørliten kjøretur til Turtagrø – AK#1, der jeg fant ut at det beste var å parkere bilen på parkeringsplassen. Det var heldigvis plass nok det. Hilste på en del folk som drev på å komme seg ut av teltene sine, der jeg gikk innover. En fin sti og et fint sted var det. Brukte lengre tid på å stirre disse maurene som tydeligvis hadde en plan, enn jeg gjorde på å finne og logge cachen. Fin morgenstund dette.

Flott utsikt fra steinen

Av og til er det gøy å finne cacher med en litt annerledes D/T-rating. Og når de både er lagt ut veldig tidlig, og har kjentfolk som CO, så er det en bonus. Så dermed hadde jeg lagt inn parkering like nedenfor Valburstein OK67 #1, og tok turen opp til denne steinen for å se etter cachen. At den hadde over 40 favorittpoeng var jo et tegn på noe bra. Skjønte jo fort at jeg måtte opp på selve steinen også, og kom meg opp der jeg synes det så best ut. Og vel oppe ble jeg slått av den flotte utsikten jeg hadde her oppe. Tok meg litt sammen og leita etter cachen, for så å returnere til utsikten igjen etterpå. Helt klart verdt et favorittpoeng denne. Tok det veldig forsiktig ned igjen, men kom meg ned uten uhell, og fikk lest litt om plassen her også, sånn før jeg kjørte videre 🙂

Nydelig utsikt

Det var litt trangt på veien ved Brureferda på Lustrafjorden – AK#27, så jeg måtte kjøre forbi og parkerte litt unna. Gikk greit å finne fram cachen, men jeg brukte en del tid for å ta noen bilder. For jeg skjønner godt tittelen på cachen når jeg står og ser utover denne utsikten ja. Da fikk det bare være at det var noen folk som kikket rart på meg der de luftet bikkja si da. Og denne dagens første nye sektor var i havn, nemlig sektor 243 🙂

Fjorden er flott

Noen rasteplasser må man bare stoppe på når man er ute og cacher. Og den første av disse i dag var Nasjonal turistveg Sognefjellet – Nes rasteplass. Nok et sted med en del utsikt, og som var vel verdt å foreta en stopp for. Og allerede mens jeg satt i bilen, så så jeg hvor denne cachen burde befinne seg. Og siden det stemte, så fikk jeg jo logget den raskt også 🙂

Eller er dette bare pynt?

Nå var det på tide å gå gjennom noen nye sektorer. Det var jo derfor jeg var på denne turen her. Den første i dag var 273. Dermed ble det en liten omvei i bilen for å komme opp til A View to Fåberg. Det så ut som det skulle være virkelig vått å komme seg fram til denne cachen, men det stemte ikke. Så veien ble mye lettere enn jeg hadde notert at den kunne bli sånn på planen min. Like ved cachen stod det noe som jeg tipper kan være en brønn, men om det som hang på siden skulle være en indikator på noe, så tror jeg ikke at jeg vil drikke av det vannet… Men noe utsikt til Fåberg, det så jeg ikke der jeg stod i alle fall. Men det kan sikkert skyldes spenningen foran de neste plassene 😀

En fartsfylt elv

Så skulle jeg til sektor 272. Jeg valgte å stoppe litt unna, og gikk bort for å lete etter cachen Elvekrok først. Den var ikke av det vanskelige slaget, så jeg fikk raskt signert loggen. Så kunne jeg kikke litt på den fine elva som hadde ganske bra fart like bortenfor. Passet også på å ta med meg et par reisende som lå i denne cachen, slik at jeg kunne ta de med opp til Trøndelag 🙂

Stilig isbre

En av de cachene jeg virkelig ikke ville hoppe over i dag var JOSTEDALEN GLACIER. Både fordi den ligger i sektor 274 og fordi jeg har lyst til å se området. Så her var det bare å kjøre inn til parkeringen, og få på seg rett skotøy. For det var jo litt å gå inn. Jeg kunne sikkert ha betalt noen kroner for å bli fraktet et stykke med båt, men det ville jeg ikke. Jeg var på plass såpass tidlig at jeg forventet at det skulle være greit å gå i mitt eget tempo. Og det stemte det altså. Det gikk fint selv om det jo tok sin tid. Pauser må jeg jo ta. Men jeg kom meg nå fram til rett område sånn omsider. Og så ble det litt leting. Og ikke bare litt heller. Men denne måtte jeg jo finne. Så etter både en og to ganger med å tenke meg om, så kunne jeg omsider få øye på beholderen. Det er ekte glede det. Nå drakk jeg opp så mye av vannet mitt at jeg ikke hadde mulighet til å gå bort til selve isbreen, men jeg fikk se at den kalvet da. Et imponerende syn selv på avstand. Og veien tilbake til bilen gikk greit, selv om bilen var veldig varm når jeg kom tilbake.

Enda en kul isbre

Fra en bre til den neste. Jeg måtte også innom Bergsetbreen for å dekke sektor 271. Her var det nesten fullt på parkeringen, men jeg fant en plass jeg kunne bruke. Gikk i mitt eget tempo inn turstien her, selv om hun som gikk foran meg så ut til å ikke like det så godt. Men siden hun tok en annen retning enn meg, så tipper jeg hun ble fornøyd til slutt. Jeg kom meg nå fram for jeg skulle jeg også. Men før jeg kunne lete etter cachen, så måtte jeg vente ut en familie som var på tur rett etter meg. Så jeg kikket meg litt rundt og tok noen bilder. Så snart de hadde gått, var boksen framme og jeg kunne fornøyd signere cachen.

En blandingsbru

Så var turen kommet inn til Rønneidsbrui, der jeg fikk se en bro som nesten så ut til å være en blanding mellom det gamle og det nye når det gjelder konstruksjoner av broer. Men artig å se den var det. Fikk også kjørt på den, da Olga har en tendens til å lede på litt ville veier 😀 Stoppet i veikanten her, til noen rare blikk fra andre som kjørte forbi. Så ble det ørlite leting før tankevirksomheten slo helt inn, og jeg kunne finne en godt gjennomført cache 🙂

En fin kirke

Jeg liker ikke helt å lete gjennom murer, men innimellom så er det tydeligvis nødvendig. Kom jo greit fram til gz her, og fikk se en flott kirke som stod der. Men det ble allikevel en del leting før Gaupne gamle kyrkje/Gaupne old church kunne markeres som funnet på min gps. Men jeg kunne dra med god samvittighet i og med at alt stod på samme plass som da jeg kom 🙂

Utsikt ved badet

Inne i Lustrabadet var det en god del unger som badet og brukte den flotte sommerdagen til slik aktivitet. Jeg funderte litt på hvor jeg ville lete før jeg gikk i gang med søket mitt. Og heldigvis så hadde jeg temmelig rett i mine antakelser, for cachen ble raskt funnet. Det var nesten mer problematisk å finne en plass i loggen der jeg kunne signere uten å skrive over noen andre 😀

Stort skilt

Jeg kjørte så ned til Marifjøra kai/Marifjøra dock, enda en cache med litt favorittpoeng. Og utsikten kan forsvare disse poengene også. Det var fint å kikke ut over vannet her, og nesten drømme seg litt bort. Og selve området var også nokså fint. Dessverre var cache-beholderen ikke helt i topp stand, men jeg fikk da signert loggen allikevel da. 🙂

En pjusket kar

Jeg hadde også en liten stopp ved Hafslo Kyrkje. På veien mot cachen ble jeg oppmerksom på en liten kar som så temmelig pjuskete ut. Det var litt vind, men han så mer ut som han akkurat hadde badet om jeg må si det sånn. Kikket også litt på den minnestøtten som stod mellom kirken og vannet, før jeg gikk for å lete opp selve boksen. Den ble greit funnet. Og etter å ha sett litt på kirken også, så var det greit å gå tilbake til bilen.

Fin utsikt

Oppe ved En liten rast ved Hafslovatnet var det så fint å være nå i dag, så her fant jeg ut at jeg skulle ta en litt lengre pause, og finne fram grillen min for å lage meg litt middag. Temmelig tidlig for meg å være, men man må jo kunne utnytte de gode mulighetene man finner. Så mens grillen stekte litt mais og en liten burger, så fant jeg cachen og signerte den også. Og når jeg hadde spist ferdig, så var grillen kald nok til at jeg kunne pakke sammen og kjøre videre 🙂

Fint utover fjorden

Når jeg nå har kommet meg inn i Sogndal kommune tenkte jeg å gjøre ferdig en liten serie når jeg allikevel er her. Dermed stoppet jeg ved Velkommen til Sogndal #2 først. Følte nesten at jeg var litt på tynn is her, for ikke så langt unna drev det noen på med litt bading. Ikke at de var i veien for at jeg kunne finne cachen, men jeg kunne ikke se like mye etter motiver for bilder som jeg pleier. Så jeg var veldig klar på å ta opp kameraet mens jeg stod med ryggen til de som badet i alle fall. Men jeg fikk jo bilde av en fin utsikt allikevel da 🙂

Kanskje cachebåt?

Jeg er ikke helt enig i at Velkommen til Sogndal #1 har T1 som rating. Jeg måtte nemlig gjennom en del brennesle før jeg kunne komme fram til denne cachen. Og rullestoler har det ikke helt greit på denne typen underlag etter det jeg vet. Men cachen ble nå funnet, så da har jeg logget alle i denne serien.

Liker kunsten

Nå var det en lang kjørestrekning igjen fram til Astruptunet. Her hadde jeg sett for meg at det skulle være et flott område, og det stemte også. Noen mugglere var det naturligvis på et område som dette, men det var jo som forventet det. Men det jeg ikke forventet var å ikke finne cachen. Det ble mye leting og saumfaring på mange plasser, men ikke snakk om at jeg kunne finne noen beholder her. Så kanskje et litt mer presist hint hadde kunnet hjelpe meg? Til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte kjøre videre gitt.

Fint å se på elva

Det hender at man må lete temmelig mye etter cacher. Og noen av de er det mer forventet å lete lenge etter enn andre. Men med D1,5 så har i alle fall jeg en formening om at jeg ikke skal trenge å bruke alt for lang tid på letingen. Men det måtte jeg på Stakaldefossen #2 – Holsabrua. Greit nok at dette er en cache med mer terreng enn en vanlig cache, men det skal da ikke være så vanskelig å finne den for det. Jeg klarte å komme fram til rett sted til slutt da, og fikk både signert loggen og kikket litt oppover elva før jeg dro videre mot en ny sektor. 🙂

Noe utsikt her ja

Nå skulle jeg få dekket opp sektor 257 ved å se litt på utsikten ved Hawk valley view. Parkerte bilen kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men den stod godt der den gjorde. Så tok jeg turen opp i naturen. For her gikk det litt oppover. Og vinden kom inn samtidig. Så det ble en temmelig luftig affære dette. Men skikkelig fin utsikt, det var det. Gikk litt rundt for å unngå de våteste plassene, men kom meg fram til cachen etter hvert. Om enn litt svett da. Tok en litt rettere linje på vei tilbake, selv om jeg også nå måtte gå noen små omveier da 🙂

Du ser litt her også

Selv om jeg nå hadde klart å få på plass denne sektoren, så tok jeg fortsatt veien innom Haukedalen, som var min reserve-cache. Jeg hadde jo fortsatt god tid, og da kan man besøke de plassene man vil. Her kunne jeg fort konkludere med at dette hintet var temmelig verdiløst for meg, men cachen ble likevel funnet raskt. Ikke like bra utsikt fra dette nivået, men litt var det jo å se da.

Nesten i fossen

Så skulle sektor 256 logges også. Jeg hadde sett meg ut Eikelandsfossen – Hestadfjorden #1, og parkerte på et for meg temmelig logisk sted. Så gikk jeg tilbake langs veien, og kom til den plassen jeg mente jeg burde komme meg ned til rett nivå. Dette var tross alt en cache med T2,5, så litt klatring hadde jeg forventet. Kom meg nå relativt lett ned, men så litt mørkt på veien opp igjen. Men i det jeg kom meg ned til denne fossen, så var alle de mørke tankene borte. For dette var virkelig et flott sted. Denne fossen buldret bra, og jeg var jo så nærme den. Så her var det bare å finne cachen, for dette stedet skulle virkelig få et favorittpoeng fra meg. Og naturligvis: når jeg skulle gå tilbake til bilen, da fant jeg ut at det var en mye enklere vei hit, med en sti. Og den stien startet rett bak bilen min gitt 😛

Greit sted å ta pause på

Nå var det igjen en lang kjøretur som stod foran meg. Jeg hadde et lite stopp for å ta bilder av en bro jeg husket fra et tidligere besøk på denne kanten av landet, men det skulle være en del kilometer til neste cache. Og enda flere ble det når det viste seg at den veien jeg hadde planlagt ut fra, nå var stengt. Så jeg måtte ta en kraftig omvei for å komme meg fram. Underveis fant jeg ut at jeg skulle lage meg litt mat, og tok en liten stopp på en rasteplass med god utsikt, og fant nok en gang fram grillen og fikset litt varm mat. Det gjorde godt for resten av kjøreturen. 🙂

Inn i hjortens rike ja?

For nå skulle jeg inn i riket til hjorten. Det var i alle fall det som stod i cachebeskrivelsen til den serien av cacher som skulle hjelpe meg med å dekke sektorene 254 og 255. Jeg kunne sikkert ha tatt de i en annen rekkefølge enn jeg hadde planlagt de, nå som jeg kom fra en helt annen vei enn jeg trodde. Men så godt fungerte ikke hodet. Så derfor startet jeg med I hjortens rike #1, for å fortsette med I hjortens rike #2, I hjortens rike #3 og sånn fortsatte det da.

En muggler?

Det var mye fin natur å se på, selv om lyset forsvant og mørket kom. Men det gikk utrolig fort unna med de fleste av disse. Det var først ved I hjortens rike #8 at det plutselig dukket opp noen mugglere. Og de var temmelig nærgående også. Ikke at jeg tenkte at de kunne ta cachen, men de skulle da så tett inntil meg. Så jeg foretok et så raskt søk og en så rask signering som jeg kunne her. Ikke at de var farlige, men jeg hadde heller ikke lyst til å bli veltet i noe av den kumøkka som jo var i området her 😀

Både I hjortens rike #9 og I hjortens rike #10 gikk mye enklere, mens i det jeg kom bort til I hjortens rike #11 stod det noen i området der og ventet. Så jeg måtte vente litt før jeg kunne lete. Og ved I hjortens rike #12 kom det noen andre mens jeg var ute og signerte. Så jeg var ikke helt alene her.

Nå hadde klokken kommet helt opp til midnatt, så dette døgnet endte med 32 funn i til sammen 9 nye sektorer for meg. Og med bare 1 DNF har dette døgnet virkelig gitt uttelling. Og siden jeg ikke hadde sovnet enda, så fortsatte jeg litt inn i det neste døgnet også jeg 😀

Søndagsprekenen

Etter noen timer med søvn, så begynte denne leiligheten å lage lyder litt tidligere enn jeg hadde tenkt meg. Det vil si, det var vel ikke akkurat leiligheten som lagde de lydene, men heller flere av de andre som heller ville sove i bilen på vei tilbake 😀 Det ble laget og spist frokost, og vi var ferdig utpakket og utvasket av leiligheten 10 minutter før oppsatt avreisetidspunkt til og med. Så da ble det å sitte ute i bilen og vente på at det kunne komme en for å ta imot betalingen vår. Og han kom litt seinere enn forventet, da han måtte foreta utsjekk på en tysk familie med et rådyr som kjæledyr… Den første delen av turen vår ble dermed preget av en del forslag til hvordan dette kunne foregå 😀

Det skulle handles litt før vi satte kursen tilbake, så vi dro til en butikk etter å ha sørget for at de fikk en tradisjonell cache som jeg allerede hadde tatt. Men i den butikken hadde de ikke det folket ville ha, så vi dro tilbake til den jeg hadde sett for meg når jeg planla turen vår på cachetur.no. Men til tross for mange drøftinger om kvoter som kunne være med i bilen, så ble det handlet mye mindre enn noen hadde tenkt seg.

Den måtte tenke seg litt om

Vi skulle ha en cache til i Sverige før vi satte kursen mot grensa. Svansjökläppsvägen var den første på planen som jeg skulle kunne logge. Vi kjørte ikke helt ut på denne brua, selv om den sikkert hadde tålt det. Jeg klatret ned noen glatte steiner på den siden cachen skulle ligge, litt etter anvisning fra de andre. Men det viste seg ikke å være noen cache der. Men jeg fikk se hvor den var da. Siden det var litt glatt (i regnværet) så kom jeg meg ikke helt opp så fort som jeg tenkte. Dermed tok Hegefo ansvar og klatret ned til rett plass. Så logging ble det. Men mens vi drev på med dette, så hadde ikke alle (les meg) lukket igjen døra på bilen, slik at en litt nysgjerrig rein ville sjekke plassen inne i bilen. Heldigvis fant reinen ut at det ikke var så kjekt å komme seg inn i bilen da. Og AnetteSt ville forsøke å klappe den. Men det ville den ikke være med på, så da løp den litt unna. Jaja, ingen skal si hun ikke jakter på opplevelser 😀

Lite kontrolltårn?

Nå ble det noen nye kilometer i bil, inntil vi kom fram til Brekken flyplass. Her hadde både cachetur.no og min bil-gps store problemer og mente vi måtte gå langt. Men ikke pokker. Her var det jo vei omtrent helt fram til cachen jo. Selv om den naturligvis ikke var asfaltert da. Men det trenger vi jo ikke. Så vi kjørte helt fram til et veldig lite flytårn (i den grad det kan kalles et tårn da), og kunne jo lett finne cachen på det andre stedet den kunne være på. Og så kunne vi jo også kikke litt på den gresskledde flystripa også. Ikke så veldig mye i bruk sånn ut fra lengden på gresset da 🙂

Fint her

Enda litt mer kjøring måtte til før vi kom fram til neste cache ja. Denne gangen var det Strømmeelva som var målet. I det vi parkerte var det flere som kjente seg litt igjen på plassen her. Og med litt mimring kom de fram til at de hadde vært her, gått over brua her, men stoppet før de kom fram til cachen. Mest fordi det var veldig snø her da. Og cachen hadde ikke noe informasjon om den var vintersikker eller ikke. Vi kom inn til et lite område der det helt tydelig var brent bål, da lukta fortsatt hang i lufta her. Men heldigvis hang cachen i et tre ikke så langt unna, så vi kunne greit logge den.

Sjøen var litt gjemt

Også på neste cache så kjente flere av deltakerne seg igjen. Enda en cache de hadde sett etter, men ikke funnet tidligere. Ikke helt konsekvent nullpunkt for noen av oss, og jeg valgte da å tolke hintet veldig bokstavelig. Jeg gikk nemlig opp langs veien for å komme meg så høyt opp som mulig i forhold til gz. Men det ble Hegefo som kunne finne Hittersjøen et lite stykke lengre ned enn det jeg var på. Men dermed ble det jo i alle fall funn på oss. Jeg gjorde et lite forsøk på å se selve sjøen da, men den utsikten var gjengrodd gitt 🙂

Vi dro innom en cache som vi forventet skulle være borte, og som ble arkivert som et resultat av at vi var innom også. Flere i følget hadde logget cachen fra før, så vi kunne greit konstatere at den ikke var tilstede. Og på veien ut fra Røros fikk jeg de andre til å ta turen innom Dører på Røros som de andre hadde logget forrige helg. Jeg hadde behov for en multi denne uken også, da jeg ville ha den for å dekke gull i denne ukens GGA-challenge. Og selv om de hadde funnet den forrige uke, så ble bilen stoppet litt unna gz, slik at jeg fikk beveget meg litt for å få logget den 🙂

Litt vei opp til dette TB-hotellet

Etter å ha passert (og de andre logget) en mystery kom vi inn til Hedmark og dermed Os kommune. Første stopp her ble Os TBH der det var veldig grei parkering. Opp en liten bakke, og der var vi ved et greit tb-hotell ja. Så inn gikk det noen sporbare og ut gikk det noen andre. Så enkelt kan det gjøres 🙂 Så var det problemet med å klare å huske hvor alle disse sporbare kodene ble lagret da. Jaja, det spiller vel ikke så stor rolle om de blir oppdaget eller ikke da 🙂

Litt rar og tøff bru

Vi var også innom en annen tradisjonell cache som jeg har logget i Os, nemlig Os Stasjon. Her ble det en liten løpekonkurranse mellom de to yngste på turen. Og siden de kom raskt tilbake, så fant de nok den cachen også. Ikke så langt unna ville jeg gjerne få logget Os-bruene, da dette også var en cache den samme gjengen hadde logget uken før. Jeg mener jeg har vært ved denne brua før, og at det trolig var et stykke før denne cachen var lagt ut. Men det ble et greit gjensyn og en cache som ble sett med det samme jeg kom til gz i alle fall.

Hengt opp til skrekk og advarsel?

Det er noen avstander på slike turer, og de bør brytes opp med noen cacher. Så da blir det automatisk noen som enkelte har tatt allerede. Så nå var det 2 gamle cacher som stod på planen. Greie funn begge to på den måten. Og mitt neste var Tolga Amfi. Her virka det nesten som om AnetteSt skulle forsøke på en drive-in, men det ble nok litt for vanskelig. Et fint område dette, men jeg ble mer opptatt av at de hadde hengt opp instrumenter i vinduene i bygget ved siden av jeg. Var det til skrekk og advarsel liksom? 😀

Skikkelig rot ja

Bare rot var neste på vår liste nå. Da vi startet turen i går, så var denne ubesøkt på 11 måneder, så jeg var litt usikker på om den faktisk var tilstede. Men det hindrer naturligvis ikke oss i å gjøre et lite forsøk. Og etter et raskt funn, så kunne vi konstatere at denne hadde besøk i går også, så nå er den den mest hyppig besøkte cachen på denne turen 😀

På vei inn til Sverige i går, så mente torfla at hun hadde en DNFFull stopp på sitt kart. Og etter litt diskusjon så viste det seg at det var en annen cache de hadde DNF på forrige helg. Så litt opprydning måtte til. Men nå stod jo denne på planen for i dag, så nå skulle vi se om den ikke kunne bli funnet da. En cache som ligger inne i et lite skogholt kan være litt tidkrevende, men heldigvis så gikk det ikke så veldig lang tid før jeg hadde oppdaget hvor cachen skjulte seg. Så da kunne vi alle slippe det blå fjeset på cache-kartet her 🙂

Etter å ha vært innom en togstasjon, så var det klart for å sette kursen i retning vest igjen. Det vil si, første stopp kom ikke så veldig lenge etter at vi kjørte ut fra Alvdal da, nemlig Plassen #6. Her fant vi dessverre en boks som var ødelagt, og mange loggark spredt litt utover et lite område. Vi plukket de opp, og satte den ødelagte boksen litt inn i et lite rom i busskuret, slik at den skulle være litt i skjul. Det var i alle fall ingen vits i å forsøke å sette den opp på rett plass, så her må eier gjøre noe.

Litt stille kapell

Ved det lille Egnund kapell var det rett og slett bratt. Det var en ganske kraftig stigning opp mot der cachen ligger. Så noe konkurranse om å komme seg først fram til den plassen, det ble det da ikke. Men funn ble det nå i alle fall, og kapellet gjemte seg selv på en ganske fin måte også, synes nå jeg da. Ikke akkurat en prangende kirke dette nei 🙂

Badestrand?

Av og til må man ta en liten avstikker. Det må inn noen cacher på en så lang biltur. Så derfor kjørte vi av hovedveien og inn til Kvanslettbrua også. En cache med 3 stjerner i vanskelighetsgrad må jo kunne finnes når vi er så mange på tur. Og det ble den. Til og med så raskt at ikke alle rakk seg ut av bilen en gang. Jeg så litt på denne elva som gikk forbi da, greit å få noen inntrykk av plassen også, sånn før vi kjørte videre 🙂

En disse?

Neste stopp ble en stor favoritt for flere. Vi dro nemlig til NWG #16 Folldal Mine and View, en cache fra 2006. Og her kom vi til et fint sted. Vi tok turen opp til cachen først, og gikk dermed gjennom litt av en natursti som noen hadde satt opp i stien her. Og etter å ha funnet cachen, og signert loggen, kunne vi nyte litt av utsikten før vi gikk ned til området igjen. Dessverre hadde toget som gikk inn i den nedlagte gruva gått mens vi var oppe ved cachen, og det tok litt lang tid før det neste gikk, så da måtte jo en annen togvogn prøve-sittes i stedet da. 🙂 Deretter gikk turen litt rundt på området til AnetteSt og Hegefo fant sin egen lille huske de ville prøve. Mario-kart ja 😀 Og på tur ut av området, så stoppet vi for et skikkelig utsiktsbilde ved parkeringen også. Så det ble et soleklart favorittpoeng som ble lagt igjen her.

Dagens stopp i Oppland var en cache langs jernbanelinja som jeg har plukket før, så det ble å sørge for at den ble raskt funnet. Og deretter bare komme seg inn i Trøndelag igjen. Her foretok vi et stopp ved souvernirshop, der vi måtte lete en del før vi omsider kunne plukke fram cachen gitt. Men vi skulle jo ikke gi oss så lett heller da. Godt det ikke var så mange inne på den butikken på andre siden av veien, der vi gikk og saumfarte dette strømhuset 😀

Nå var vi begynt å bli litt sultne, men vi bestemte oss for å ta turen ut til de to cachene i Møre og Romsdal før det ble noe mat. På veien innover hadde jeg litt kontakt med Kawlii om forventet ankomst til parkeringen vi skulle foreta oss på den stoppen. Uten at alle (noen) i bilen fikk det med seg. Så ved parkeringen fikk jeg med meg det som vi trengte til cachen, og så gikk vi inn via Rusletur langs Driva og inn til Gøy med Driva. Disse to hadde jeg logget i fjor, så det var for at de andre skulle få nok fylker nå da. Og i det vi står og holder på med felt-oppgaven på den siste cachen, så kommer Kawlii ut og serverer nystekte boller til oss. Det er snakk om service det. Og når vi sliter litt med å få tak i beholderen, så henter hun litt ekstra ting for å få den løs også. Så dermed får vi tak i beholderen, signert den, samt sjekket om koordineringen mellom tur-deltakerne er god nok. Det er vel ikke til å stikke under en stol at noen nok synes det kunne vært litt mer koordinering 😀

Litt bortgjemt denne stasjonen 🙂

På vei inn til Trøndelag igjen, kommer temaet mat opp. Det eneste forslaget som kommer opp er å spise etter at vi hadde passert Oppdal, så da ble det besøkt en mystery der det nesten klarte å bli en drive-in, før vi dro opp til Fagerhaug stasjon. Der ble det litt leting før Hegefo var på rett plass, og så ble det mat på serveringsstedet like ved. Vel var vi sultne, men det burde vi kanskje ikke ha gjort? Etter mye tenking, så ble det bestilt mat av noen som det viste seg at de ikke hadde allikevel. Dermed måtte de bestille noe annet, og havnet bakerst i køen på kjøkkenet. Jeg fant lite jeg hadde lyst på av de rettene der, så jeg endte opp med en litt dårlig grillet panini som stilnet magen litt i alle fall. Mens AnetteSt valgte en pølse som hun nok fortsatt angrer på…..

Nå skulle vi videre opp til det som før var Nord-Trøndelag, for i denne challengen er jo fortsatt Trøndelag delt i to. Så vi dro til Stjørdal kommune. Første cache der var Alchemy. Jeg hadde sett på kartet hvordan vi burde kjøre, så det ble parkert på grei plass. Vi fikk beskjed om å kjappe oss litt i letingen, av en eller annen grunn 😉 Jeg trodde jeg visste hvor den var, men der endte jeg opp noen meter unna gz. Men det tok ikke lange stunden før den var lokalisert på veldig gode koordinater. Så da var det bare raskt inn i bilen.

Nå begynte spørsmålet om en bensinstasjon og melde seg, men først skulle vi plukke Hvor i all verden? også. Vi kom oss så tett inn på den som vi kunne med bil, og deretter var det full fart for å lete etter den. Heldigvis tok det ikke så mange sekundene før den var funnet (selv om noen nok syntes det var veldig mange sekunder da. Men så kunne vi sette kursen mot Orkanger igjen, dog med et par stopp som ikke var cache-relaterte på veien…

For meg så ble dette da 18 funn i dag, og dermed en god cache-dag i veldig godt selskap. Og hvem vet hvor lenge det er til neste tur av denne typen går av stabelen?

Lørdagsberetningen

Litt etter skjema, ca klokka 15.15 var bilen til AnetteSt okkupert av gjengen som denne helgen skulle logge under nicket LAKKTH. Dette var da livgi, AnetteSt, kirf, Korsgat, torfla og Hegefo. Dagens mål var å få de fem andre kvalifisert til Challenge: 5 Fylker i Midt-Norge i løpet av 1 dag. For å klare dette var naturligvis en plan laget på cachetur.no som skulle sikre både kjørerute, en tidsplan og at alle fem fikk funn i alle fem fylkene. For noen har cachet mer enn andre i disse områdene vi skulle gjennom…

Sliter Liv litt med brua?

Vi startet med å kjøre fra Orkanger og inn i Møre og Romsdal. Nærmere bestemt skulle vi inn i Sunndal kommune. Det var det nærmeste jeg kunne finne som ikke minst en av de andre hadde plukket fra før av. Så da fikk det jo bare være at jeg hadde funnet Velkommen til Brooklyn på en tidligere tur. Jeg skulle tross alt ikke kvalifisere flere ganger 🙂 Det ble en lang kjøretur nedover, men humoren satt løst, med gode historier, noe mimring, noe alvor og mest latter. Så fram kom vi, og tok turen over Brooklyn bro. Ikke alle var like trygge på veien over, og noen syntes det svaiet en del etter at vi kom på jorda igjen også. Men cachen var fortsatt der, så det første fylket var sikret.

Denne siden av kirken var bedre 🙂

Etter enda flere mil var vi framme i Dovre kommune også. Der ble det en snartur bortom Hjerkinn railway station – Lynvilja #4 for å sikre et funn for kirf i dette fylket også. Siden jeg har vært innom her før, så tok det null tid å plukke denne fram i dag også. Og etter signeringen gikk turen videre opp til Eysteinkyrkja på Dovre. Denne har jeg sett på kartet flere ganger mens jeg har kjørt forbi her, men aldri svingt innom. Men i dag fikk den litt merkelige kirka et lite besøk. På kartet mitt så det ut som denne lå like ved toalettet, men der fant jeg ingen cache. Men kirf kunne jo plukke den fram når hun bare fikk tenkt seg litt om 😀

Litt vann er alltid fint

Deretter gikk turen ned til Eysteinkyrkja(Myter og sagn over Dovrefjell 25/25). Her ble det et kjapt funn gjort av livgi. Deretter kunne vi kikke litt på den nevnte kirka i en annen posisjon. Og denne posisjonen likte jeg bygningen bedre i. Nå så den mye mer majestetisk ut der den stod 🙂 Og med den framtoningen, så legger jo folk merke til den, så det er kanskje ikke så viktig at baksiden ser like kul ut da…

Hva kan man skyte med denne?

Så var vi klar for det tredje fylket, nemlig Hedmark. Opptil flere i følget hadde aldri logget Folldal kommune heller, så det ble opptil flere gode ting her. Vi startet med Folldal Skytterlag som dermed skulle sikre fylket for alle sammen. Etter å ha kjørt så nærme som vi kom, så var det en smal sak å komme seg fram til cachen. Greit funn med andre ord. Jeg måtte også benytte sjansen til å se litt over på dette skytefeltet når jeg først var her da. Og naturligvis fikk jeg noen sære tanker når jeg så at de skyter over elva her. Er det da snakk om å ha en noe annerledes form for triatlon her, der spenningsmomentet i større grad blir hvem som i det hele tatt kommer seg opp til standplass? 😀

Litt av en grop

Videre skulle vi også innom Stasjonen hass Arne Best som ikke så ut som noe særlig til stasjon lenger spør du meg. Men en cache som ikke helt passet til hintet lengre ble i alle fall signert. Og da kunne vi dra innom På tur til Einunndalen fra Moskaret også. Her ble det nesten en berg og dalbane å gå, for det var en skikkelig grop som var like ved cachen. Hegefo hoppa nedi, og det var så vidt jeg så panna hennes der hun stod. Jaggu godt for henne at det ikke var noe der som hun satt seg fast i, for jeg er ikke sikker på om vi hadde fått henne opp igjen 😉

Litt støvete bøker 🙂

Inn i Alvdal kommune står det Mjølkerampebiblioteket som naturligvis måtte få et besøk. Noen støvete bøker må man jo si dette biblioteket hadde, men når det bare er å bytte til seg, legge igjen eller ta med seg bøker må jo ikke alt være helt sterilt heller. Et solcellepanel fanget strøm til lysene som vi ikke trengte å ha på i alle fall. Men vi måtte naturligvis sjekke ut skapene som stod her for å se innholdet da.

Kveld med flott vær

Nå var det på tide å ta turen innom det som i denne utfordringen fortsatt er et eget fylke, nemlig Sør-Trøndelag. Vi var i Røros kommune og her var det temmelig rensket opp av cacher som var veinære nok for denne kvelden her. Så vi endte opp med å kjøre noen kilometer på en grusvei for å komme fram til Engan. Et funn der det mest spennende var den nylagte grusen som vi kjente vi sank ned i, i det vi gikk ut på den 🙂

De har stått litt når trærne kommer opp

Dagens siste fylke skulle være Jämtland län der vi skulle inn i Härjedalen kommun. Også her var det mye som ikke var aktuelt for denne challengen, så vi måtte et stykke innover før vi kom til West Side Defence I. Dette var et skikkelig kult sted for meg. Jeg har sett noen lignende ting tidligere, men en så lang rekke med «tenner» var kult. Og så kom vi også opp til en bunker som det fristet litt å gå inn i, samt en liten metal-sopp som jeg lurer på var en eller annen form for lufteluke der. Og med dette funnet hadde de kvalifisert seg for dagens challenge. 🙂

God reklame

Vi hadde dog enda en cache på planen for dagen, nemlig Hamrafjället. Her ble det et raskt funn av cache, og litt kikking på de skiltene som pekte mot en jernalder-tur. Jeg vet ikke om det helt var alvor bak spørsmålet fra AnetteSt om hvor langt det var til den jernalder-plassen. Men jeg er helt enig i at det fristet litt med en tur dit. Det er ikke helt usannsynlig at jeg vil ta turen dit en gang i framtida nei. 🙂

Flott solnedgang

Nå var tiden kommet til å sjekke inn på Funäs Ski Lodge som skulle gi oss tak over hodet for natten. Vi kom fram til og med litt før jeg hadde trodd, sånn tidsmessig. Og etter litt sightseeing i leiligheten, og litt kveldsmat, så ble det greit å legge seg også. For min del tok jeg med meg 9 funn inn i solnedgangen. 🙂

Grønt Agder

Nå var vi i den litt rare (men ikke spesielle eller unike) situasjonen at gårsdagens tur strakk seg godt inn i dagen i dag. Og vi ville jo ha med oss de cachene som stod igjen på planen også. Vi er fortsatt i Bygland kommune, og på Store Straumen rasteplass skulle vi foreta oss et ørlite stopp. Med hodelykter på og vannet susende litt unna, så klarte vi å få til et veldig raskt stopp. Det er jo litt begrenset av hva man får med seg av omgivelsene sånn rett etter midnatt her.

Når man kjører sånn midt på natten, så er det jo ikke fritt for at noen blir litt mer sigen i øya enn andre. Og når kjøre-strekningen er på nesten 3 mil, så er det forståelig at AnetteSt tok en liten dupp i passasjersetet. Men skal si hun våknet godt når Munkeli brølte ut at han hadde sett gaupa som gikk over veien. Den gikk såpass sakte over at AnetteSt også rakk å se den. Og på den måten var hun veldig våken når vi kom til Bjoren også. Det var jo like mørkt her som på forrige stopp, så det ble å finne cachen så fort som mulig.

Den siste cachen på gårsdagens plan var Byglandsfjord Dam #1: Dagens dam. Her hørte vi veldig godt vannmassene som buldret i mørket. Ikke fritt for at jeg hadde tatt overnattingen her om jeg hadde kjørt alene. Men etter et raskt funn ble det naturligvis til at vi kjørte videre til Fennefoss camping som skulle gi oss noen timer med søvn.

Vi parkerte like ved bilen til en annen cacher, og fant både hytte og seng. Og etter kort tid, så var det ikke stille i hytta, men søvn var det i alle fall.

En rolig start på dagen

Tidlig på morgenen var det klart for å starte opp igjen. Vi hadde jo en liten tidsplan som var lagt i det jeg planla denne turen. For cachetur.no finner jo fort ut hvordan tidsbruken er stipulert til å være i det minste. Og dagens etappe, den skulle gå både litt hit og litt dit. Det var noen kommuner som måtte besøkes nå, da de ikke er helt i de retningene vi til vanlig kjører når man er nede i distriktene her 🙂 Og vi måtte naturligvis starte med en cache ikke så langt unna campingen også. Hornnes Kirke burde være veldig lite besøkt på en tid som denne. Men neida. Det var da noen som var tidligere ute enn oss her også, så vi måtte passe litt på der vi gikk gjennom kirkegården på vei mot cachen. En fin kirke også. Og med elva like ved, og i skikkelig sol, så var det en rolig morgenstund. Og etter funn av loggen, så gikk vi utenom kirkegården på vei tilbake 🙂

Så skulle vi ta en ørliten avstikker. Vi skulle inn til Iveland kommune for å sikre denne. Og her hadde jeg satt opp to cacher på planen. Vi tok den andre først, nemlig Ivelandsveggen / The Wall of Iveland – M#40. Og for en vegg dette var. Dette er en fjellknaus som er skåret rett over, og dermed viser kule formasjoner på bergartene her. Stilig rett og slett. Så dette var verdt den lille omveien for min del. Jeg hadde jo kommunen fra før av jeg 🙂

Snart avleggs grensestein

I tillegg kjørte vi naturligvis opp til Iveland Kirke også, slik at vi kunne sikre oss med en tradisjonell også. Det kan jo av og til hende at ikke alle svar på earthcacher er korrekte, og det er litt langt å kjøre tilbake dersom det er noe veldig feil 🙂 Men vi kunne ha et greit funn her ved denne kirka i det minste. Og så tok vi retur samme vei som vi kom, inn i Evje og Hornnes kommune for så å passere den uten flere funn, og rett inn i Audnedal kommune Spørsmålet skulle være om vi var i Vest-Agder eller Aust-Agder?, men her velger jeg bare å se framover jeg, og konstatere at vi er i Agder 😀 Det ble et raskt funn når vi var på rett side av veien her. Og et lite bevis for at det var greit å se seg litt for, det fikk vi av den litt flate ormen som lå i veibanen der vi krysset veien. Slik ville i alle fall ikke jeg at turen skulle ende.

En litt avsides plass?

En av de målene jeg hadde satt opp for min egen del på denne del-turen her, var at vi skulle innom Åseral kommune. Dette er jo en kommune som vi ikke bare kan stikke innom uansett liksom. Jeg har kjørt noen ganger i Vest-Agder nå, men har aldri bare kommet innom denne kommunen her. Så nå var turen lagt opp til at vi skulle innom Øyulvstad for å sikre denne. Bare en liten omvei på 16 km hver vei det. Ingenting i cache-sammenheng det vel 🙂 I det vi kommer opp til cachen blir vi møtt av noen hunder. Ikke akkurat vaktbikkjer da. De var mer i veien enn for å beskytte. Vi kunne lett finne fram cachen, men hadde større problemer med å komme oss derfra igjen fordi disse hundene var litt over alt 🙂

Fin himmel da

Så skulle vi sikre Hægebostad kommune for de andre. Valget her var cachen Bom. Vi snakker ikke her om en veldig enkel drive-in langs gode veier nei. Det gikk mye opp, og det gikk i svinger. Og rundt en liten sving til .Men så var vi kommet fram til rett plass . Og da ble det gjort et veldig enkelt funn. Det var ikke all verdens utsikt her, siden det stod en del trær her, så da fikk vi heller kjøre samme veien tilbake vi.

Gammel kirke

Etter de 16 kilometerne som vi hadde til cachen i Åseral var det jo nesten litt lite når det var 14 kilometer fram til Grindheim kirke. Her var vi som snarest innom Audnedal kommune en liten tur igjen. Vi var litt usikre på hvor lett det var å finne cachen i det vi kom inn til området her, men det tok ikke lange stunden før magneos hadde fått tak i loggen, og kunne meddele at det var litt fuktig, Men ikke mer enn at den fint kunne logges altså. Og så kunne vi kjøre fra denne kirken også 🙂

Det kan bli flom

Nå var turen kommet til Marnadal kommune. Dette er nå den nest siste kommunen jeg mangler i Vest-Agder. Første cache ut her var Bjelland bro. Denne har en vanskelighetsgrad på 2,5, men fra den vinkelen vi kom, så kunne jeg se cachen på temmelig lang avstand. Så det var bare å gå rett bort til den, og signere loggen. Nå var det et temmelig dypt elveleie som denne broen gikk over, men allikevel var det noen som så ut som de hadde redningsbåt i hagen her. Da er du litt paranoid da 🙂

Bjelland kirke

Det er nesten så man blir gudfryktig når man kjører rundt på Sørlandet. Eller ikke. Men det blir en del kirker da. Den neste var Bjelland kyrkje. Et hint som på forhånd ikke sa oss stort, men cachen ble raskt funnet slik at vi ikke gadd å tenke så mye mer på det. Kirken stod der i sollyset den, og lignet en del på flere andre kirker på denne delen av turen 🙂

Finsland kirke

Nemlig på Finsland kirke som da var neste funn også. Nå var vi inne i Songdalen kommune, der de andre enda ikke hadde noen funn. Vi kjørte nå så nærme cachen som vi kunne, men den var ikke helt klar for noen drive-in denne heller. Så da ble det ut for å signere loggen da… På veien hit har jeg fått høre litt om hvordan bil-gpsen ikke alltid tar den beste veien, så nå tenkte jeg at jeg skulle overstyre den litt, og bestemme litt mer om hvilken vei vi skulle ta. Med det resultatet at vi måtte hoppe over en av cachene på dagens etappe 😀

Så da ble den neste cachen The city, der det ikke akkurat så ut som noen storby altså. Men gps’ene hoppet omtrent som det skulle vært noen skikkelige høyhus her. Men når 4 geocachere sprer seg litt utover for å dekke et litt bedre leteområde, så tar det heldigvis ikke så lang tid før cachen er funnet 🙂

Er det en haug bak der?

Så var tiden kommet for å gjøre ferdig Vest-Agder for min del. Vennesla kommune er siste kommune for meg i dette fylket. Og første stopp her var Stallemo gravfelt. Med en slik tittel på cachen, så forventer jeg at jeg kan se og kanskje til og med lære noe på et slikt sted. Det å oppleve ting fra tidligere tider, det er en av de mange tingene jeg liker med denne hobbyen. Men akkurat her, så var det liksom ikke så veldig mye å oppleve. Det var noen bakker, men de kunne du knapt se på grunn av all vegetasjonen som var her. Så da ble det egentlig raskt å kjøre videre altså.

Et område for en micro

Deretter ble det en liten stopp i veikanten for å plukke med oss Poddetjønn også. Fint at dette ble et greit funn, da parkeringen ikke var helt den beste. Da var det bedre ved Just for Fun på Riksvei 9. Her hadde jeg hatt litt dialog med CO siden noen hadde hatt trøbbel med å finne den litt tidligere i år. Og når vi fikk bekreftet at denne var tilstede, så måtte vi jo ta en tur innom den. Hadde en liten mistanke om at det ikke var et veldig standard funn vi skulle innom, og ja, det stemte jo det. 🙂

Så kom vi til denne dagens eneste DNF gitt. Jeg hadde ikke stor tro på å finne La Lona leve grunnet de siste loggene, og i det vi kommer fram skjønner vi fort at den ikke er der. Nå skal det sies at mellom vårt besøk og våre logger var CO der og plasserte ut en ny cache, så derfor ser det rett og slett ut som vi er dårlige letere i cachens rekkefølge på logger, men det får man jo ta med seg 🙂

Ned her gikk vi, litt langt

Vi måtte en liten tur innom Kristiansand kommune også, så da var Sørlandsbanen: Mosby stasjon – H#69 den utvalgte. Vi parkerte bilen oppe ved butikken, slik at vi kunne handle litt etterpå også. Så ble det en liten spasertur inn mot cachen. Dog ble det litt uoppmerksomhet, slik at vi gikk litt langt. Men det tok ikke lange stunden før vi hadde kommet på rett plass, og kunne signere en litt våt logg. Deretter ble det tid for litt handling, slik at vi hadde både mat og drikke videre for dagen. 🙂

Noen ble nesten litt skuffet

Det var ikke meningen å dra langt inn i alt for tettbygde strøk, så vi satte kursen ut igjen vi. Ut mot Sørlandsbanen: Vennesla stasjon – H#68. Ikke at vi skulle ta hele denne serien nei, men noen av de ligger jo greit til da. Denne cachen ble jo et greit funn, men noen ble nesten litt oppgitt over at vi akkurat hadde spist litt, da denne stasjonen jo var gjort om til en avdeling av Pizzabakeren da. Litt opphengt i den, eller?

Ser nesten ut som kirka gjemmer seg

På veien videre, så var det på sin plass å ta enda et lite kirke-stopp. Det er jo så mange stygge ord som blir uttalt på slike cacheturer, så da måtte vi innom Vennesla Kirke også. Og etter det greie funnet, så tok vi en liten avstikker (planlagt sådan) ut til Ta bussen til cachen på Samkom. Ikke tok vi buss, men vi ville da allikevel plukke denne cachen. Her var det bare å komme seg under på rett plass, og deretter plukke med seg cachen bort til bilen for å signere den. For denne skulle rett og slett signeres med en litt annen penn enn de andre, det hadde jeg bestemt meg for. Så da ble det signert med UV-penn da. For det står jo ikke noe sted i retningslinjene at det må være synlig for alle??? 😀

Gå den veien…

Nå var det på tide å komme tilbake til prosjektet med å dekke hele Aust-Agder fylke igjen, og da var turen kommet til Birkenes kommune. Den første her var Svalandsgubben #53. Jeg hadde sett at det å ta hele denne gubben ikke passet inn med dagens tur, men å plukke siste er jo lov det. Så da parkerte vi nede ved veien på en plass jeg hadde sett for meg at det ville passe bra å la bilen stå, og gikk opp i terrenget litt. Det var jo til og med skiltet hvor vi skulle gå. Og i vår egen lille verden, så kunne vi her gå gjennom noen portaler og dermed ikke være en del av den vanlige verden. Vi kom oss opp til cachen, og klarte greit å finne den. Og på veien ned igjen, var det noen som ikke ville gjennom de portalene, og heller forbli i vår rare verden 😀

Deretter tok vi turen bort for å signere Topp 15 Birkenes også. Når man har dratt litt rundt omkring, gjort en del ting som enda ikke er logget og rett og slett bare samlet opp alle mulige koordinater, så ender man opp med å ha sluttboksene innenfor rekkevidde når man planlegger turer. Denne var en slik som nå bare måtte ha en liten stopp for å kunne bli signert. Mener å huske at jeg hadde en liten plan om å ta denne som ensom cache en gang i tiden, men så har jeg etter hvert funnet nok av de ensomme til at jeg plasserte denne på planen for i dag. Og etter litt leting, så dukket også boksen opp den.

En gammel sag

Nå tenkte jeg å overstyre bil-gpsen litt, men da skjedde naturligvis det at vi ikke kom innom den neste på planen vår. Så da ble det i stedet inn i Lillesand kommune og et stopp ved Kornbrekke sag. Litt usikker på parkeringen og det å komme seg på rett side, men vi måtte jo gjøre et lite forsøk. Det viste seg mye enklere enn forventet, og vi kom til et kult sted, dog med mange plasser å lete på. Så det ble litt gjennomsøkning før magneos først trodde han hadde funnet den, for deretter melde falsk alarm, og så finne den litt etterpå igjen. Vi fikk nå et funn ut av det, og på veien tilbake til bilen, så kunne vi se litt på en del fisk som fartet rundt i den lille elva her 🙂

En enkel minnestein

Nå satte vi kursen nedover igjen (var jo meningen vi skulle kommet ovenfra på denne), og hadde et par cacher inne langs denne veien her. Så da ble første stopp Ludmila Tallaksen som viste en minnebauta over en snart 100 år gammel trafikkulykke. Et raskt funn før vi dro videre til Under E-18, #2. Nok et veldig raskt funn. Greit med slike cacher der det ikke er stort med trafikk når man skal stoppe og lete litt 😀

Under planleggingen av turen, så hadde jeg sett litt på noen av disse adventscachene her nede. Og la noen av de inn på planen også. I dag skulle vi innom Kaperjul Oest 2017: 21 – Rudolph. Vi foretok en grei parkering langs veien, og tok turen inn i skogen. Det var ikke spesielt vanskelig å finne cachen, og etter noen bilder og litt morsomheter, så fant vi ut at julenissen ikke var i nærheten, så vi gikk tilbake til bilen vi.

Cacher som ligger i boligområder er ikke de morsomste cachene bestandig, men når vi først gjør denne turen, så måtte vi jo innom og signere Aust-Agder rundt (challenge) da. Alle vil jo bli kvalifisert før vi forlater Sørlandet, så da ble det å greit finne denne cachen, selv om spesielt AnetteSt ikke var særlig høy i hatten på vei til eller fra den 😀

Nå skulle vi innom et par brev-bokser i Lillesand. Jeg har jo et mål om å ha logget 100 av de i løpet av året, og når de da også har mange favorittpoeng, så er det jo klart at jeg skal logge de også ved anledning. Vi parkerte på et sted der AnetteSt kunne bestille seg en pizza til kveldsmaten, og så gikk vi for å finne Lillesand Letterbox. Jeg hadde en liten formening om hvor denne var, men vi måtte lete litt lenger enn jeg hadde sett for meg, før vi kunne signere oss inn i denne loggen også.

Er det mine øyne eller taket?

På veien videre, så passerte vi også Lillesand som da måtte signeres, og så gikk vi til reikve’s jubileum. Denne boksen hadde vi jo sluttkoordinater på, så det var bare å se på husene vi passerte, og se litt ekstra rundt på gz før vi hadde enda en stor brev-boks logget. Det å få flere cacher i stor størrelse logget er jo også en god ting når man er ute på tur. Jeg er jo veldig klar over statistikken og alle disse mulighetene, så det er viktig å pass på under planleggingen av turene 🙂

Kult bibliotek

Etter at AnetteSt hadde fått tak i kveldsmaten sin, så kjørte vi til Verven – STYREHUSBIBLIOTEKET som var interessant ut fra alle de favorittpoengene den hadde. Og vi ble jo ikke skuffet heller. Det var både greit å komme inn til cachen, en fin plass og god utsikt, og ikke minst, lett å signere loggen. En artig sak dette, så da ble det lagt igjen et favorittpoeng her også. 🙂

Nå fant vi ut at vi måtte prioritere litt tøffere gjennom resten av dagen, så derfor måtte noen cacher hoppes over. Vi skulle opp mot Froland kommune og på veien ble det et raskt stopp ved Tveide Næringspark siden denne cachen kom fort fram. Og deretter ble det også et veldig raskt funn på Herefoss kyrkje også. Faktisk gikk det så raskt at jeg ikke husket på å ta bilde av kirka før vi hadde dratt videre gitt 😀

Litt lite utsikt 🙂

Nå var vi inne i Froland kommune, og cachen vi skulle finne her var Sørlandsbanen: Hynnekleiv stasjon – H#62. Her ble det et kjapt funn av en litt våt logg. Mens vi stod der kom toget også. I og med at denne stasjonen ikke lenger er i drift, så kunne vi jo bare fortsette med vårt uten særlig store bekymringer om mugglere da 🙂

En kirke i det skjulte

Nå var turen kommet til en ny kommune for meg også, nemlig Åmli kommune. Nå visste vi jo at tiden var begynt å telle ned mot event, så vi valgte bare å ta turen innom Åmli kirke siden kirkecacher ofte blir prioritert på slike turer. Vi parkerte helt greit på en ok plass, og så ble det rask leting til cachen var funnet. Rakk også å få tatt bilde av kirka før vi forlot plassen da 🙂

Kul og ukul i ett

Før vi dro ut av kommunen, så var det enda en sektor som skulle dekkes opp, så da stoppet vi også ved Stien opp til Hovdefjell #1 – Parkering. Vi skulle jo ikke gå hele denne stien opp, så det ble å stå så nærme cachen som vi kunne. Og etter signeringen av loggen, så måtte jeg se litt nærmere på de litt mer hjemmelaga parkeringsskiltene, selv om de ikke helt er festet på en måte som jeg ville ha gjort da.

Utsikt når fylket gjøres ferdig

Så skulle vi inn i Vegårshei kommune, den siste kommunen jeg manglet i Aust-Agder skulle nå logges. Jeg hadde plukket ut #1 Vegårshei på x og tvers, Fidalen som så ut som det var et enkelt funn, men det viste seg å bli litt mer leting enn forventet. Vi måtte flere ganger utvide søkeområdet litt før boksen omsider ble funnet, og vi kunne sette kursen mot Tromøya

En skikkelig sommerkveld

Vi ankom Vikings Welcome – Meet And Greet en god stund ut i selve eventet, og der var det flust av folk å prate med. Det ble truffet kjente fra mange deler av landet, så det var omtrent bare å sette seg ned på en plass, og bare nyte at man hadde kommet fram. Det ble naturligvis snakket en del om planene vi hadde, og planer som andre hadde. Til slutt var eventet over, og vi ruslet ned mot #6 Folkestien som var den nærmeste tradisjonelle cachen. Og ikke var vi ensomme når vi skulle signere den heller, så det ble fortsettelse av eventet her. 🙂

Noen rare trær

Nå tok vi en liten runde sammen med Madam Schancke og doffen66 rundt på øya her, og fant i rekkefølge Hovecachen, Hoveskogen, #5 Folkestien, #4 Folkestien, #3 Folkestien og Hove #4 – Hove Mystery. Gjennom samtalene fant vi jo ut hvilke planer de to hadde for morgendagen, og fant ut at vi kunne bidra litt inn mot deres planer. Det er jo bare greit 🙂

Nesten der…

Det var en cache her på Tromøya som kunne fylle matrisen for AnetteSt, og det var PET Invasjon. Så vi tok turen innom denne på vei mot bilen igjen. Her var det allerede noen oppe i treet og lette, men AnetteSt ville jo ikke stå nede og se på. Så hun klatret opp, og begynte å sjekke på en del av treet. Det tok litt tid, og mange teknikker ble prøvd ut, men hun fant loggen til slutt. Dermed kunne hun signere oss inn, og dermed ha fått fyllt ut hele brettet på runde 1 🙂

Nå dro vi opp til campingplassen og møtte en del ambassadører og utvikleren av cachetur.no for litt grilling og sosial sammenkomst. Mye latter og prat igjen, og ikke minst, alltid noen bilder som trenger forklaring for andre dersom de skal vises fram 🙂 Etter en stund her, så måtte vi ta turen bort til det hostellet vi skulle benytte oss av.

På veien hadde vi dog en planlagt stopp, nemlig ved 24 cacher – 24 timer – Challenge. Dette er en challenge som vi alle 4 har kvalifisert oss for gjennom turer i Motala, og da ville vi jo gjerne logge denne også. Vi fant oss en parkering på siden av veien, og gikk en kanskje ikke helt offisiell vei ned mot cachen. Den ble raskt funnet i skumringen, og så kunne vi dra for å finne overnattingen.

Planene måtte skrives om

Vi ble innkvartert på Froland Hostel på et firemannsrom med to køyesenger. Jeg klatret opp i den ene for å legge om på morgendagens planer, da det plutselig ble veldig aktuelt for de andre å kunne logge 11 cachetyper på samme dag. Så etter litt planlegging, så kunne jeg legge meg for noen timer med søvn og med 48 funn og 1 DNF på denne hele dagen. Og ikke minst, en del kommuner er nå logget 🙂

Vikingetokt til Beito

Turen er planlagt

Nå var det jaggu på tide. Etter en god del planlegging, så var dagen kommet for avreise nedover mot Arendal og Vikingeventet 2018. Etter et foredrag kjørte jeg ut til Munkeli og satte igjen bilen der. Sammen med magneos kjørte vi ut til Orkanger for å møte cache-mobilens eier og fjerde person på denne turen, nemlig AnetteSt. Og nå skulle egentlig lite være overlatt til tilfeldighetene om alt var opp til meg i alle fall. For turen var som vanlig planlagt på cachetur.no og lagt opp slik at alle i bilen skulle få alle kommunene de manglet der ruten gikk. Og kanskje til og med litt til. Og når du da legger med litt planlegging av sektorer og milepæler, så hadde vi en tettpakket plan vi.

En trivelig stasjon

De første cachene på turen hadde jeg allerede fra før. Faktisk var det bare 1 som manglet begge de to, men det var ikke den samme personen på begge cachene. Men både magneos og Munkeli fikk nå dekket opp en sektor de manglet til vi kom ned til Sel kommune i alle fall. Vi hadde jo alle også denne kommunen, men ved å plukke Sel trainstation kunne jeg få dekket opp sektor 68 som jeg inntil nå hadde manglet. Og med funn for bare litt siden på denne av to i bilen, så var det et lett funn.

Trollet i buret dekket opp en ny sektor for de to andre herremennene, så vi måtte ha en stopp her også. Og dette var en kul cache. For min del gikk turens første favorittpoeng til denne installasjonen, selv om jeg klarte å knøle det litt til ved loggingen da. Men det skal jo egentlig ikke cachen ha skylden for 😀

Nok vann i alle fall

Så fikk AnetteSt ha oss litt unnskyldt for at vi også tok en femte cache på planen uten at hun kunne få et funn ut av det. Vi var nemlig kommet inn i Vågå kommune som var mangelvare hos både m og M. Så da måtte vi bare ha en stopp ved Vågåvatnet for å sikre kommunen da. Her var det nok mye mer vann enn det pleier å være, men vi klarte fint å finne cachen for det vi. Selv om vi hadde litt strev med å få cachen ut. Det må innrømmes.

Og jeg som hadde lyst på kaffe, så var de stengt

Deretter startet vi på litt sektor-jakt også. Sektor 71 var nemlig en sektor som vi alle manglet, og det kunne de Lemonbridge rette på. Og i det vi kommer frem til parkeringen, så var det veldig klart at denne skulle AnetteSt ha ja. Hun var omtrent først ute av bilen, og helt klart raskest mot cachen. Så der kunne vi bare konstatere at det ble et funn vi. Og kikke litt på dette området også. Langt der borte oppdaget jeg gjennom kameraet en plass de kunne ha hatt kaffe. Men det var nok litt for mye å håpe på i dag 🙂

Jeg holdt meg på avstand jeg

Vi hadde planlagt et lite stopp over Valdresflya også, men det fristet ikke mest å bevege seg ut i så dyp snø, så vi kjørte videre til PO #3. Bygdins første blå – en matteutfordring. Her oppe var det etterhvert litt kaldt, men det skulle da ikke hindre oss. Vi lokaliserte raskt nok hvor cachen skulle befinne seg (vel og merke om vi hadde rett løsning da, men det tok likevel litt tid før den var funnet. Og nok en gang var det AnetteSt som var først både ned og opp gitt…. Vi andre ble mer tilskuere til den letingen hun gjorde 😀

Noe oppussing må nok påregnes

Siden vi skulle ha med oss denne kommunen, så hadde vi også lagt inn en tradisjonell boks på kartet, og siden det var en såpass gammel boks, så passet det veldig bra å forsøke å logge PPJ #58 Camping High også. Det er ikke hver dag vi er i dette området. Etter å ha funnet parkering , så gikk vi de siste meterne bort til cachen. Og da var det noen som hadde mer enn nok energi igjen ja. Snøballkasting naturligvis. Og da bruke han som går i shorts som mål. Det skal sies, hun kaster med litt mer treffsikkerhet enn det thomasnb2 gjør da, for det ble litt kaldt. Men jeg overlevde jo. Og med funn av cachen fra magneos kunne vi kikke litt på den falleferdige hytta i stedet vi. Den burde virkelig ha blitt fikset opp litt.

En del hytter her ja

Så var vi framme i Øystre Slidre kommune og til plassen vi skulle overnatte på. Men før sengetid måtte vi ha med oss noen cacher også her. Første stopp ble Welcome to Beitostølen – Letterbox. Dette var en allerede løst letterbox, så det var et veldig greit funn. Bare så synd det ikke var noe stempel i denne. Det er en av de tingene jeg liker best med letterboxer nemlig….. Men nå var vi litt sultne, og måtte sjekke muligheten for litt varm mat også. Og vi fant jo en kina-restaurant som fristet, og da viste det seg at vi måtte spise før vi ble ferdige med cachene for å sikre oss. Utenfor møtte vi også jekker og o`mikk for en liten prat, men de hadde allerede spist de. Dermed ble det et måltid på bare oss gitt 🙂

Jeg liker vann

Deretter tok vi turen opp til et flott område med en fin cache også, nemlig Beitostølen TB Hotell. Ikke noe stort problem med å finne den, men jaggu hadde vi ikke helt gjort alle jobbene i forkant, så vi måtte google litt på stedet. Men svar fant vi og inn kom vi. Og jeg ble nesten like fascinert av området rundt også jeg da. 🙂

Når vi først er i et nytt område, så er det jo greit å samle med seg forskjellige cachetyper også da 🙂 Og en revers Wherigo, de har man jo tatt såpass mange av at det er lett å få med seg sluttboksen på den. Og selv om vi måtte lete litt, før hintet omtrent slo inn i oss, så var ikke Beitostølens first Wherigo noen særlig utfordring heller.

Jeg likte dette kunstverket godt 🙂

Og cache-dagen ble avsluttet med en earthcache, nemlig Fyllit/Phyllite in Jotunheimen. Etter parkering gikk vi forbi en kul tegning før vi kom opp til steinene som skulle studeres. Kjekt med en så lett tilgjengelig plass. Og selv om en av de andre gikk til rett gz for feil cache, så klarte vi å finne fram til svar på denne også. Så da var det bare å komme seg til hotellet, og få ladet opp batterier til neste etappe.

For meg ble det funn i 2 nye sektorer i dag. Og til sammen 10 funn. En god start på turen dette 😀

« Eldre innlegg