Stikkord: Langtur (side 1 av 7)

Ut av Trøndelag

Siden jeg er en av de som er litt opptatt av geocoiner, og en del opptatt av statistikk, så merket jeg meg fort denne GeoTouren som ble lansert i Harstad tidligere i år. Nå kunne jeg ikke dra opp til Vikingeventet 2019, så det å logge den sammen med de som brukte pinsen på det var utelukket. Men at jeg skulle logge den, det var sikkert. Etter hvert som sommeren nærmer seg ble det klart at jeg kunne ta turen opp i månedsskiftet juni / juli. Og planer ble lagt. Med på turen ble også gaw75 og magneos, og dermed ble flere kommuner passet på slik at de ble logget på veien nordover. Da er det kjekt å ha et verktøy som Cachetur.no.

Etter jobb på fredag ble det klart for første etappe. Jeg hadde plassert min bagasje i bilen til magneos på forhånd, så de kunne bare komme og plukke meg opp fra jobben. Og til avtalt tid var alle klare og vi satte kursen ut mot Verdal kommune som skulle ha første cache. Bobyn ble bare et kjapt funn av en cache som hadde en våt logg som holdt på å gå i oppløsning. Da var det greit at vi hadde med oss litt verktøy for å få den ut. Og siden det ikke var helt tørt i lufta heller, så dro vi fort videre. 🙂

Litt kjedelig bygning

Jeg manglet en multi på dagens dato, og samtidig hadde jeg flere ganger tenkt å få omgjort Kristofer Uppdal til et smilefjes. Siden vi hadde god tid, og magneosallerede hadde den, så stoppet vi her også. Litt leting ble det før boksen ble funnet. Litt unna der jeg hadde sett for meg, men hva gjør vel det. Funn er jo funn det 🙂

Cachetur på plass

Siden min forrige visitt i Steinkjer har sett dukket opp et par nye cacher som var veldig interessante i dag. Vi startet med å studere noen søyler på jakt etter Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153. Det er først etter at jeg begynte å interessere meg for earthcacher at jeg ser hvor mye informasjon om fortiden som du egentlig finner bare du har øynene åpne over alt.

Stod alene i regnet

Deretter gikk vi over plassen og bort til Weidemannkatedralen. Denne har jeg logget som en earthcache tidligere, så å ha en virtuell er jo også bra. Nå kunne jo gaw75 ta med den earthcachen også, med det samme vi var her da. Men i småregnet var det egentlig best å bare komme seg videre. Ikke helt være til å nyte utsikten her.

Gjemt bro

Neste stoppested ble Vannets vokter. Nå var vi oppe i Snåsa kommune, og kunne gå bort til et nokså stille område. Jeg trodde først vi skulle på en side av denne elva, men skjønte jo at vi måtte over brua og inn på den andre siden. Og der kunne vi jo greit se hvem som voktet hva. Litt synd at ikke denne brua er mer synlig egentlig. Men nå fikk jeg et sett nøkler til bilen, og tok over rattet for en stund.

Noe spesielt å se?

Dermed kjørte jeg opp til Grong kommune og inn til en cache jeg har sett på mange bilder i år. Excalibur er en godt besøkt cache. Og når magneos hadde logget den som en lab-cache under Vikingeventet i 2017, så var den jo kjent for han også. Jeg bryr meg ikke om den typen cacher. Så for meg ble dette en artig opplevelse. Slike cacher liker jeg å besøke.

Jo takk

Vi hadde flere cacher på planen i Namsskogan kommune. Vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom oss opp til, da det rett og slett var for glatt i det treet for min del. Men vi dro da innom en annen etterpå, nemlig Den enkle mystery. Og da var det jo like greit å se om vi også kunne få orden i Plundret. Litt leting måtte til der, men vi gav oss ikke så fort. Vi hadde trodd alt god tid.

Kul bru

Bredde ved området der vi skulle ha event, så måtte vi også lete litt etter Namsskogan. Jeg trodde veldig at jeg hadde sjekket det området der magneos fant cachen. Men da hadde jeg nok ikke sjekket det grundig nok i alle fall. Men nå fikk han sørget for at vi fikk logget den, og deretter var det litt venting til HåloGeoTour-tur – Namsskogan stod på planen. Fint område jeg hadde funnet fram, men ingen andre dukket opp. Så da ble det å kjøre videre opp mot Nordlandsporten for å la de to andre logge den før klokken passerte midnatt.

Snart nord

Selv om vi nå fortsatte litt videre, så var dette døgnet over med 10 funn for meg. Litt usikker på om jeg burde meldt DNF på den vi ikke klatret så høyt på, men velger å la det være, da vi jo så cachen, men bare rakk den ikke. Valget ble nei, og det krever jeg greit med jeg. En flott start på denne turen 🙂

Resten av disse dagene på denne turen vil du (etterhvert) finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur

En liten dagarapport skrevet mens sommeren er på hell…

En tidlig slutt

En stilig bru

Det ble fort nok varmt inne i teltet når sola stod opp i dag også, så det var greit å få inn litt luft, og etterhvert også kommet seg ut for å pakke sammen telt og soveposer for siste etappe. Vi hadde jo allerede startet på dagens plan, den som var laget på Cachetur.no, men det var flere cacher igjen, så vi skulle ikke dra rett hjemover nei.

Lite vann her

Først skulle vi logge Almannveien slik at gaw75 fikk med seg Os kommune også. Lurer litt på han joggeren som vi passerte på denne grusveien, på vei inn mot cachen. Han passerte oss der vi stoppet for å lete etter cachen, og kikket veldig rart på oss. Og etter et greit funn, så passerte vi han igjen på veien videre 😀

Poserer villig

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at Galåen multi ikke var tilstede. Det er noe med at når siste logg er en funn-logg, så sjekker man ikke nærmere. Men så viste det seg at dette var en logg som det var gitt tillatelse til av CO selv om boksen ikke var tilstede. Og det er så lenge siden at dette var en kjedelig cache å gå etter. Da hjalp det ikke at vi fikk en fin framvisning av et ekorn på veien, denne cachen burde vært tatt ut av spill.

Mugglere uten syn

Etter å ha vært innom et par gamle kjenninger igjen, så stoppet vi ved Verket. Her hadde vi ikke mye å lete på, og hintet sa oss egentlig temmelig lite. Men ved å lese noen gamle logger, så kom vi fram til en boks der det lå en logg gitt. Så da slapp vi flere DNF nå. Og så dro vi innom Bergstadens Ziir, og fikk en kjapp logg her også, siden vi hadde all informasjon vi trengte fra før av. Og mugglerne som var i nærheten, de brydde seg ikke om oss i alle fall.

Jeg står i vann

Etter enda en gammel kjenning, og litt kaffe inne på en nylig åpnet kiosk, så kjørte vi ut til Orvos camping. her var det helt klart at det ikke var like lett å sette fra seg en campingvogn lenger. Men det var et fint sted da. Og selv om vi kikket en del på feil sted først, så fristet det meg å ta en tur ut i vannet når cachen først var funnet. Skikkelig klart vann, så jeg så ikke at jeg vasset en gang. Dermed måtte jeg jo ta et lite bilde av det. Men det å få lagt seg ned for å svømme, det hadde nok ikke vært like enkelt.

Kul hule

Da hadde det vært mye enklere å bli våt ved Vedhølen, selv om det var mye kraftigere strøm her. Et skikkelig flott sted var dette, der der var kjekt å stå med kaffekoppen og bare kikke på både vannet og den hula som vannet kom gjennom. Litt kjedelig at jeg nok en gang på denne turen klarte å sette hånda nedi noe tjære, slik at jeg måtte finne flere våtservietter for å kunne ta på noe som helst, men bortsett fra det, var dette et sted jeg vil huske 🙂

Stol å sitte på

Det var ikke en like bra opplevelse ved Glåmos kirke, det må bare innrømmes. For her måtte vi virkelig lete. Først tolket vi vel hintet litt feil også, og med koordinater som ikke pekte på rett plass, så var det mye som måtte sjekkes. Og når cachen først ble funnet, så er jeg skuffet over plasseringen på den. Og noen kirke, det så jeg heller ikke gitt.

Det var en del folk som var kommet til Badeplassen nå, så det å ta med seg kamera ut, det syntes jeg ikke passet helt. Jeg leste hintet, og gikk målbevisst bort til rett plass og plukket fram cachen for signering. Så gikk vi bort og kikket litt på stranden slik at vi hadde sett den, men vi kjørte fort videre. Ellers hadde vi sikkert kunne tilbringe lang tid her altså.

Litt i grenseland ja

Nå skulle vi inn til Holtålen kommune og de siste sektorene som gaw75 skulle ha på denne turen. Den første var sektor 50, der Grenseland lå. Her ble det mye leting etter en cache som helt sikkert kunne ha vært vintersikker i stedet. Og dermed litt enklere å finne. Men våre enheter hoppet og spratt rundt omkring slik at vi ikke fikk noe godt nullpunkt å lete på. Og det kombinert med fluer og andre morsomme flyvende vesener, gjorde at dette ikke var en topp plass.

Ikke mye trafikk nå

Gunvor mente så at vi burde kjøre gjennom hagen til noen folk på vei inn til Gamle rv30. Noe sa meg at det ikke var så lurt, både med tanke på at det var folk hjemme der, og med eksosanlegget mitt. Så da ble det til at vi kjørte rundt da. Kom oss fram til rett plass, og ble kikkende en del omkring før jeg plutselig koblet hintet, og vi kunne kjapt finne cachen etterpå. Jaja, ikke alltid hint er hint egentlig.

Fascinerende

Nå var det så varmt at vi ikke hadde så mye vi ville stoppe ved, men en kjapp stopp ved Eggafossen for å få med sektor 45 var greit. Vi fikk se en fin foss her, men ikke mulighet for å se noe av denne muren som det står om på infoskiltet. Til det var det alt for mye skog som var der. Men for meg så ble dette funn nr 10 i dag. Da kunne jeg skru av gps’en og bare konsentrere meg om kjøringen til vi var ferdige med turen. Og i det jeg parkerte bilen hjemme, så hadde jeg kjørt 69 mil siden jeg fylte tanken ute ved Orkanger. Og med meg hadde jeg nå noen skikkelige gode minner fra en flott tur 🙂

Dette er siste dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Litt fri-eksos

Det ble etter hvert litt varmt inne i teltet vi sov i, så det var godt å få åpnet opp og få inn litt luft mens vi pakket sammen og gjorde oss klare for avreisen. Også denne dagen var planlagt med nye sektorer ved hjelp av Cachetur.no, og dermed var det enkelte cacher på planen som jeg hadde tatt før, og til og med noen cacher som gaw75 hadde tatt før. Hun var litt overrasket over at det var noen jeg ikke hadde tatt der. Men sånn er det på turer.

Der snuppa bor, ja

For min del ble de to første cachene to jeg hadde tatt fra før av, så det var først den tredje som ble starten på signeringen for min del. Det var Kjærengsnuppas drøm som jeg hadde satt inn på planen fordi den var på vei til å bli ensom i det jeg la den inn. Men naturligvis var det noen som logget den før den ble ensom, slik at det bare ble et vanlig funn i veikanten for meg. Skjønt, helt vanlig var det ikke da. Den kunne jo være litt privat sto det. Men vi parkerte rett foran den, og følte det ikke så veldig privat der vi logget den. En fin plassering på denne egentlig.

Skikkelig bygdehus

Nå var sektor 54 og 59 logget, så neste ble 60. Den første her var MC #3 Rørosbanen, som ble et enkelt funn. Boksen var lett å finne, mye enklere enn jernbanesporet som jeg hadde forventet mye nærmere for min del. Deretter dro vi inn langs en vei jeg har sett på kartet. Jeg har visst det var cacher der, men aldri kjørt for å logge de. Så i dag ble det først en stopp på Basheim #1. Det første jeg ser er en plakat som vitner om at noen legger store planer for framtida si. Så kikket jeg litt etter cachen som jeg lett kunne finne fram og signere, før jeg tok bilde av samfunnshuset her også. Ikke så verst hus dette heller.

Ikke badevann

Så kjørte vi til Savalen Kraft. Dette skulle være et kjapt funn, så jeg klarte å ikke ta med meg hverken telefon eller kamera ut. Og loggen ble raskt funnet den. Men området var jo litt festlig da. I tillegg så jeg på noen signaturer i loggen at et felles-nick jeg har deltatt på, hadde signert den. Nå har jeg full kontroll på hvor jeg har vært, i alle fall i hodet mitt, men var det noe jeg hadde glemt? Så etter å ha hentet kamera og tatt bildene jeg ville måtte jeg sjekke litt i loggen på nett. Da gikk det opp et lys for meg, jeg hadde lagt inn denne cachen i en tur jeg aldri kunne bli med på. Slik at de andre som dro på turen hadde signert den. Og bare brukt det samme nicket. 🙂

Lite vann?

Så dro vi slik at jeg fikk logget Kveberg Bridge. Denne hadde gaw75 fra før, og dermed ble det jo et enkelt funn. Jeg kikket litt utover elva her også, det er riktig fint når vann bader i sol. Men jeg fant ut at dette gikk bli siste av de cachene som det bare var jeg som manglet. Det var viktigere å få de sektorene som manglet.

Ser ut som en mann

På vei mot Bellingmo bridge lurte vi begge litt på hvorfor denne hadde blitt liggende igjen, siden vi begge tidligere hadde logget den cachen som er nærmest. Uansett skulle vi nå ut på denne brua nå. Det var ikke snakk om noen drive-in med de steinene som sto i veien, og det var vel like greit når vi kjente hvordan den svaiet det vi gikk. Det var vel nesten til å bli sjøsyk av for noen. Men artig og med en fin utsikt da.

Ikke tydelig nei

Etter å ha vært en tur oppom Jutulhogget for å sikre sektor 72 krysset vi veien til Gunvor sin store glede. Inn til Barkald. Et fint hytteområde, selv om de nok kan bli flinkere til å vedlikeholde skiltene sine. Det er helt i orden at det finnes private veger, men når du må helt inn til skiltet for å oppdage forbudet mot å kjøre der, da har du bommet litt 😀

Forbausende velholdt

Kart var også studert sammen med beskrivelsen til cachen, når BARKALD SKOLE (nedl.) var satt opp på planen. Vi valgte å følge henvisningen på cachen med tanke på parkeringen, og gjorde et forsøk på å følge stien innover. Men det var lettere sagt enn gjort. For plutselig var den borte. Så ble det litt strevsomt før vi fant igjen en sti sånn helt plutselig. Derfra ble det jo greit å gå, men vi skjønte jo litt om hvorfor skolen var nedlagt da, med den skoleveien. Vel fremme fant vi en bygning som så velholdt ut egentlig, mange natur og en dass som inneholdt cachen. På veien ut igjen gikk vi stien til vi plutselig var oppe på veien og måtte gå litt langs den bort til bilen.

Likte stedet

Det måtte også fin-planlegging til for å finne den beste veien inn til Aursjøbekken. Gunvor mente vi var på veldig ville veier det vi kjørte, men plutselig var vi jo framme der jeg mente vi skulle parkere. Vi sjekket litt om vi burde forsøke å finne en annen plass, men endte opp med å parkere der jeg hadde sett for meg, og så gikk vi en liten sti ned til denne møllen. Et vakkert sted var det. Mye å se på, og en smule utfordrende å finne cachen også. Men vi klarte til slutt å gå den fram, og dermed slapp den å bli ensom. Og tror du ikke Gunvor mente vi dro på villspor når vi skulle kjøre ut igjen også da 😀

Noen fastboende

Jeg er både fornøyd og misfornøyd med valget om å dra innom Vestbanen gitt. På veien innover så jeg jo at denne veien, den måtte jeg kjøre forsiktig på, så tempoet ble ikke høyt. Og vi kom oss jo fint fram til et tog som virkelig overrasket oss der det sto midt inne i en skog. Med dekorasjoner som så ut som det var bebodd. Artig sak. Selve cachen fant vi liggende åpen, så den ble lagt litt i skjul på samme sted. Men så kom den dårlige delen da. På vei ut ble det plutselig en veldig skrapelyd, etterfulgt av et enormt motorbrøl. Og bilen min hørtes ut som den hadde installert en V8-motor underveis. Det ble bråstopp på få meter, og konstatering av at eksosanlegget hadde en liten feil. Men vi står der og sjekker hvor vi skal få litt hjelp kommer det en tilreisende forbi. Han mener det er en kar et par hundre meter ned i veien som kan hjelpe. Så vi går dit. Men avstand var nok ikke hans styrke, vi snakker et par kilometer ned. Men vi treffer en skikkelig grepa kar som har utstyr til å hjelpe oss med å få festet eksosanlegget igjen, samt bruke dette uhellet til å prøve å få fikset veien. Så etter et par timer var bilen klar for å fortsette turen, om enn ikke på alle de små-veiene som var planlagt.

Kanskje rundt neste sving?

Nå valgte vi å prioritere noen av cachene i de sektorene som stod på planen. Dermed måtte vi jo hoppe over noen av de andre. Bommen i Stenbakkveien dekket sektor 81 for gaw75, så her kjørte vi veldig forsiktig inn mot denne bommen. Skjønte fort at jeg måtte rygge litt for at vi skulle få ned cachen uten mer problemer med bilen. Dermed ble det litt samarbeid med loggingen her. Jeg holdt bommen i rett posisjon, og gaw75 signerte loggen.

Brua sett fra leideren

Så var vi kommet fram til sektor 80. Her skulle vi logge Old Bridge, som virket som en veldig veinære cache. Og med parkering ca 4 meter unna stemte jo det da. Riktignok var det litt tid før vi kunne se etter den, da en veldig nysgjerrig mann med hund kom gående over denne gamle brua. Men etter kort tid kunne vi se etter den. Og den ble jo greit funnet selv om vi ikke hadde blikket rettet mot korrekt sted med det første. Og litt utsikt var det jo også fra denne brua her da.

Grei plass å stoppe på

På vei tilbake mot Atna hadde vi igjen sektor 82 også. Det ble et stopp ved Mesozoikum, som skal ha kreditt for en kreativ beholder, men selve plasseringa kunne godt ha vært litt mer gjennomført. Det var en del skog som gjorde at min GPS var langt unna nullpunkt her altså. Men loggen ble nå signert, den.

Med løste mystery er jo saken at de burde logges når man er i nærheten av de. Dermed stort vi ved Back To The 60’s i dag. Ikke så vanskelig oppgave, men her måtte vi lete lenge. Faktisk ble det så lenge at jeg kjente sulten komme. Så da tok vi oss litt mat mens vi tenkte og kikket på området. Og det var temmelig lurt. For ikke så lenge etter at maten var ryddet sammen, så hadde gaw75 omsider loggen i hånda, og vi kunne puste lettet ut. 🙂

Ikke symmetri

Når vi først er så langt nede i sektorene, og det bare er et par som mangler for den unge damen, så kjørte vi innom disse også. Først ut var sektor 85 med Atna Skytebane. Det var ingen som var her for å skyte i dag, så vi kunne gå rundt å lete uforstyrret. Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde lokalisert boksen, men jeg klarte å sette hånda på noe lett oppvarmet tjære, noe som gjorde loggingen litt komplisert. Så da måtte jeg overlater den jobben til gaw75 mens jeg fikk vasket av meg all denne gørra 🙂

Ikke helt rett fart

Deretter ble det tur ned til Stor-Elvdal Motorbane. Denne ligger i sektor 86, og var helt klart ikke noe drive-in. Selv om skiltet ved parkeringen da opphevet 60, da bommen noe helt annet. Så fikk vi heller ta beina fatt ned til denne banen. Veldig klart at denne ikke har vært brukt til noe annet de siste årene, for her var det gjengrodd. Men vi klarte nå å finne cachen i det minste, så sektoren var sikret 🙂

Føreren vinket til oss

Nå skulle vi over fjellet til riksvei 30, for de sektorene det. Men på veien måtte vi jo innom noen løste mystery til da. Første ble et raskt så ved D/S Atna, før vi fikk bekreftet at jeg ikke alltid løser ting rett når vi skulle finne Jernbaneverket. For der var det veldig vanskelig å finne noen cache på mine koordinater. Dermed måtte jeg lese oppgaven igjen. Og med litt ny regning mens vi stod inne i skogen så hadde vi en ny plass vi kunne gå til. Og det var det en logg også gitt 😀

Lite å se på

Vi kjørte sakte inn for å logge Norsk tradisjonsmat også, selv om det der ble mer den vanlige tradisjonen om å bli våt på beina og finne beste vei først etter logging da. Og så startet vi på sektorene igjen i det vi stoppet ved Bull#4 – Fonnaasfolket. Et kjapt funn uten at det var stort å se på denne plassen, men sektor 77 ble nå sikret da.

Fin sopp

Det hender at man må sjekke om en CO holder det vedkommende maser om. Og derfor stoppet vi også ved Størrelse betyr ingen ting 1. Veldig klart at her var ikke størrelsen det som var i fokus nei. Så etter logging kjørte vi bare videre vi. Bort til Fonnås-spenna. Her måtte jeg bytte batterier i min gps, så gaw75 gikk ut for å logge. Men ble bare stående for å vinke på meg. Her var det visst mange mugglere som hun ikke ville hilse på. Da fikk jeg ta jobben med å hente fram og plassere tilbake denne da. 🙂

Flott elv

Den siste nye sektoren til gaw75 som stod på dagens plan for min del, var sektor 71. Her tok vi et lite stopp ved Midtskogen. Det vil si, det ble ikke så lite. For her var det veldig klart vann i elva, og den rant på en slik måte at vi ble stående å se på fisk som stod i elva. Veldig fascinerende syn egentlig. Så mer enn en bil kom og måtte sakke ned farten litt fordi vi sto der og kikket ut over kanten på brua 😀

Kirke i skjul

Den cachen som var dagens siste på planen var Mjølkerampa. Egentlig burde vel dette ha vært en kirkecache. Men det var nå en helt annen bygning som var i fokus. Temmelig mye brennesle omkring denne, så det var ikke bare å komme seg inn til den. Etter logging ble det smøring av et par utsatte hudområder ja. I tillegg til å se litt på denne kirka også da.

Litt sliten bygning

Siden vi hadde hoppet litt på planen, så var vi veldig tidlig ute nå. Dermed valgte vi å kjøre litt videre før vi tok kvelden. Først ble det da et lite stopp ved MC #6 Sementfabrikken, som ble et kjapt funn på oss. Temmelig mangel på folk her, siden de hadde brukt ugressmiddel på treningsbanen til hundeklubben her. Deretter ble det enda et kjapt stopp for å finne en våt cache ved MC #7 Velkommen til Tynset. Det er ikke alltid slike ammobokser er vanntette når de står åpent ute i den lille skogen.

Nå hadde vi egentlig lyst til å finne oss en liten butikk, så kanskje hadde de en ved Tynset Stasjon? En kjapp logging av cachen mens det var noen som hadde nylig ankommet toget var alt vi fikk til der. Men ikke så langt unna fant vi en bensinstasjon som var åpen. så da fikk vi både kjøpt oss is og noe å drikke, samt fylt opp alle de vannflaskene vi hadde med oss igjen. For vann hadde det gått mye av i dag.

Fin bauta

Mitt siste funn i dag ble Telneset Stasjon, som viste oss en skikkelig fin minneplass for falne under andre verdenskrig. Med litt musikk i bakgrunnen ble det en del leting før jeg stolte mer på at gps’en kunne vise vei allikevel. Da fant jeg også cachen greit nok gitt. Helt rart det. Dermed hadde jeg fått inn 28 funn i dag, og var fornøyd nok med det. Vi var innom en gammel kjenning slik at gaw75 fikk logget Tolga kommune før vi fant oss et fint sted ved elva for å ta natta der. Etter å ha grillet både pølser og mais var det veldig godt å legge seg inne i teltet i kveld 🙂

Dette er andre dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

En varm start

Skal varmen stoppe en god tur? Nei, ikke egentlig. Så etter jobb i dag, pakket jeg alt jeg trengte (nesten i alle fall) inn i bilen, og satte etter hvert kursen ut mot Orkdal for å hente gaw75 for en ørliten tur som hun hadde planlagt med hjelp av Cachetur.no. Vel, jeg må vel innrømme at jeg har hatt en finger eller fem med i deler av planleggingen jeg også. 😀

Tre eller fjell?

Det tok litt tid før vi var på veien, men vi hadde ikke noe tidspunkt vi måtte være noe sted, så det var bare å kose seg på turen. Første stopp var Gottes Glück. Her var det et for meg veldig ukjent område, men helt klart et område som hadde litt å tilby. Riktignok var det temmelig mye som var nedgrodd innover her, men stien var jo lett å se. Så vi kom oss fram til denne lille hulen. Ikke akkurat helt fylt med badevann, det vil jeg nå påstå. Men noen frister det sikkert å bade på slike plasser også. Men vi fikk nå tatt de bildene som vi både måtte ta og de som var interessante, og dermed kunne vi finne veien tilbake til bilen igjen.

Stor tb?

Neste stopp var enda et fint område, nemlig Meldal bygdemuseum. Her var det helt stille, faktisk nesten litt plagsomt vindstille også. Men vi kom oss nå opp til rett område for å lete litt også. Men det å finne et godt nullpunkt, det var ikke så lett. Etter en liten stund med litt utvidet leting, så ble cachen funnet av gaw75, men da hadde hun mistet pennen sin i letingen. Og jeg hadde klart å gå ut av bilen uten min. Så da ble det å gå tilbake til bilen og hente en for å få signert. Jeg tok noen bilder på veien ned, og kunne legge igjen både kamera og gps i bilen, slik at jeg ikke hadde med så alt for mye i denne varmen.. Og inne i bilen lå også pennen til den unge damen, slik at det var ikke bare meg som hadde glemt å ta med min ut fra bilen. Men vi fikk nå signert, og på vei tilbake til bilen igjen måtte jeg ta noen flere bilder. Det er rart med disse motivene som plutselig dukker opp 🙂

Stille og rolig

Mye av målene for denne turen, var å sørge for at gaw75 fikk dekket så mange sektorer som overhode mulig. Og dermed ble det jo lagt til en del cacher som skulle fikse dette. I sektor 36 var det en stopp ved Petimeter som var planlagt. En grei parkering og litt stigning opp var jo alt som skulle til. Jeg gikk litt feil, fordi mine koordinater pekte litt lengre opp i bakken enn det som viste seg å være cachen. Men den var jo veldig grei å finne da, og en cache helt etter min humor. Så enda et favorittpoeng ble lagt igjen her gitt. Og deretter måtte jeg se litt på hvor lite vann det faktisk var i denne elva her nå i dag, sånn før vi kjørte videre.

Ovn?

Som seg hør og bør på slike turer, så blir det også besøk innom noen cacher som jeg har logget før, rett og slett fordi vi skal få med alle sektorene. Så den første jeg hadde gjensyn med var von Lepine som ligger i sektor 37. Litt leting siden det er noen år siden jeg fant den gitt. Deretter kjørte vi videre til Neverdalen. Den ligger også i samme sektor, men dette er en cache jeg har sett på mine bil-gps’er på turene mellom Oslo og Trondheim, og nå skulle vi se om vi ikke fikk den over til å være et smilefjes i stedet. Parkerte ikke så langt unna denne pipa som jeg har døpt den, og gikk inn langs det som etter skiltet skulle vært en sykkelsti. Ikke helt det i min verden da. Men vi passerte en fin bauta og kunne greit finne fram til cachen. Samtidig begynte noen knott å finne fram til oss, så det ble bare kort tid for å beundre disse fiskene som vaket og spratt ute i vannet her, før vi fant tilbake til bilen for å komme oss videre.

For å dekke sektor 38 hadde jeg lagt inn Borderline Geocache. I sin tid var jeg nr 3 på denne, med fortsatt et minne om en rekke med maur som klatret på meg. Jaja, gaw75 kom seg opp i treet hun også, men et kne som ikke var helt villig til å være med på disse krumspringene gjorde at hun ikke kom seg høyt nok opp. Så da tok jeg sekretærjobben og fant ut at det var mindre maur i dag enn for 5 år siden i alle fall 😀

I sektor 41 hadde jeg lagt inn Kvikne Camping TB og GC Hotell. + Bonus som jo omtrent er en drive-in om man ikke trenger å bry seg om litt nysgjerrige blikk. Og i sektor 44 stoppet jeg ved Vollan for å strekke litt på beina, men like før fikk jeg en telefon fra magneos som lurte på muligheten for litt hjelp med en cache han holdt på med borte i Irland, så da ble jeg sittende i bilen og regne på koordinater i stedet for å strekke på beina jeg. Ikke at magneos fant cachen allikevel da… Men gaw75 fant sin 😀

Litt stilig

Så skulle sektor 46 også logges. Her hadde vi i samarbeid løst Eidsfossen Kraftstasjon, og jeg hadde innhentet tips til god parkering. Et veldig greit terreng å gå i, selv om vi nok burde ha løst hele cachen for litt mer informasjon. Vi endte i alle fall opp med å se mye mer enn jeg hadde trodd, og litt våt på beina klarte jeg også å bli. Til slutt endte vi opp på rett plass, og gjennomsøkte omtrent alt vi kunne tenke oss. Men ingen cache ble funnet. Jeg husket en logg jeg hadde lest, og sendte avgårde et spørsmål til en tidligere finner via chatten til cachetur.no, og kunne etter at par kontrollspørsmål konstatere at vi var på rett plass, men det var faktisk igjen et objekt som vi ikke hadde undersøkt nok. Og da ble det et funn, og et favorittpoeng ble igjen her.

Skikkelig fint

Deretter parkerte vi ved parkeringsplassen og gikk bort til Eidsfossen også. En utrolig flott solnedgang med skikkelig fine farger viste seg, og stedet var nok en gang flott å se på, selv om det var mye mer gjengrodd nå enn forrige gang jeg var her. Men cachen ble jo da raskt funnet. Og etter litt flere bilder ble det tur tilbake til bilen også.

Solnedgang over vannet

Dagens siste cache var i sektor 51 der jeg hadde sett meg ut Bird Watching Tower. På vei innover ser jeg at det ikke er lov til å parkere langs veien her, og dermed kunne vi nok ikke sette opp teltet her slik vi hadde tenkt. Synd, for det var et skikkelig fint sted, med solnedgangen over vannet som virkelig gjorde plassen. Men etter å ha logget cachen og tatt noen bilder, så måtte vi kjøre videre.

Snart natta

Vi lurte på å parkere rett ved første cache på morgendagens plan, men der var det ikke noen god plass til et telt. Men bare et par hundre meter unna, der var det en fin plass. Så vi satte opp teltet, kom oss inn for å unngå knott og mygg, og kunne spise litt kveldsmat før vi fikk noen timer med søvn. Sånn tallmessig ble det 6 funn for meg i dag. Og det var dobbelt så mange som jeg hadde sagt jeg ville være fornøyd med 😀

Dette er første dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Franske løver og andre dyr

Etter en grei natt, fortsatt i en slags lykkerus etter gårsdagens konsert, var det på tide å starte på dagens plan også. Som vanlig så var det satt opp et mål, og i dag var målet Belfort i Frankrike. Men ikke rett frem, så Cachetur.no hadde fått gjort litt idag også.

Litt soss?

Vi startet i Bezirk Liestal med en gammel romersk plass, og multien 1.) Augusta Raurica – Die Römerstadt am Rhein. En fin plass, og ingen andre her nå på morgenen. Vi gikk rundt og sjekket ting som plakater og inskripsjoner, og fant ut at denne måtte ha noe feil i seg. For vi havnet da alt for langt unna. Så da improviserte vi litt, og fant et område som passet bedre. Og på et av de koordinatene fant vi også en logg gitt. Godt med enda en dag uten å starte med DNF 😀

Kult hus

Nå skulle vi litt videre bort fra Frankrike og inn til Bezirk Sissach der Schloss Ebenrain stod på planen. Vi kunne nok en gang ha parkert nærmere selve cachen, men det hadde jeg ikke sett under planleggingen. Men på denne måten så i alle fall jeg en morsom statue i tillegg. Oppgavene til cachen ble greit funnet svar på, og jeg synes nå huset ved siden av var morsommere enn det som vi ble vist av cachen…

Under brua

Det var flere muligheter for å logge en utfordring i Sveits også. Og det måtte vi ha for en annen utfordring senere i dag. Etter å ha kikka lenge etter en, gikk vi ned til D – Challenge, og kunne raskt finne ut hvor denne var. Da fant vi ut hvor den andre sikkert var også, så da lot jeg være å logge DNF på den. Jeg klatret i stedet ut for å signere den jeg så, og med litt adrenalinkick fikk jeg sørget for denne cache-typen som vi trengte for en challenge senere.

Historie

Av og til ender vi opp i et område som inneholder ting vi ikke tenker over finnes der. Det skjedde når vi var tilbake i Bezirk Arlesheim for å logge Muttenzer Reverse Cache. Som vanlig var koordinatene tryllet fram på forhånd, men så var det å komme seg til boksen også da. Det viste seg å være en D og T-rating som nesten var litt for lav slik jeg ser det. For inn bak noe som var rester etter en gammel krig, så var det et skikkelig hogstfelt. Og der inne skulle cachen finnes med hintet: stubbe. Joda, det ble en god del leting før det endelig ble funn. I temmelig ulendt terreng.

Kul postkasse

På gårsdagens event hadde vi blitt tipset om PTT Basel 21. Og mens jeg var på konserten hadde Snilja regnet ut hvor den var. Hun var temmelig stolt når det visste seg å stemme. Men å finne nøkkelen til den, det var ikke like enkelt. Vel, egentlig var det jo det. Bare litt problemer med litt store fingre må vite. Så vi kom oss til loggen og gikk signert den. Og jeg la igjen et favorittpoeng for måten denne var på 🙂

Skille på bikuber

Så var vi kommet oss tilbake inn i Frankrike, og til Haut-Rhin. Her skulle vi bort og se på en stein for å kunne logge EVENTail Le gypse de Zimmersheim. Litt usikker på parkeringen her, men det gikk da temmelig greit å sette fra seg bilen selv om en av de lokale så litt rart på oss. Så gikk det litt oppover forbi noen fargerike bikuber på vei til selve GZ. Ikke noe vanskelighet med å komme seg helt fram heller, selv om vi i beskrivelsen var advart om strømførende gjerde. Men uansett hvor mye vi kikket og lurte, så var det temmelig lite stein vi så her. Men jeg hadde sett på denne nok til å vite hva svarene stort sett skal være, og med bilde av oss tilstede, så ble denne også logget.

Kul kirke

Det var mye folk og mye trafikk inne i byen der vi skulle logge Le Klapperstein (Fr.De.En.It). Mens vi kjørte satt det folk på fortauene som vi måtte svinge litt unna. Ikke helt slik vi er vant til her hjemme i alle fall. Men vi kom oss nå til denne masken og fikk pekt litt på den. Deretter ble det å snirkle seg ut igjen uten å treffe på noe annet på veien.

Om vi skulle ha fordelt antall flått, som ble det eneste vi fikk med oss fra SEPT 1 – A en tomber à la Reverse, så hadde det blitt mange på hver. For dette var tydeligvis et område der cachen var erstattet med flått. Jeg var heldig, for jeg fikk DNF på begge deler, mens Snilja skulle jo ha med seg så mange hun. Det tok litt tid før hun var sikker på at hun kunne sette seg i bilen igjen ja.

Da var det et mye greiere funn på GBE18 La Reverse du GeoBretzel Event. Parkering , gå 20 meter, logge cachen, se på hvordan de hadde tjora fast hundehuset midt ute i rundkjøringen, fundere på hvorfor, og så sette seg i bilen og kjøre videre 😀

Ladestasjon

Det lå en liten løype med utfordingscacher i Bollwiller. Vi kjørte inn mot GBE18 Connais-tu Groundspeak ? (Challenge) som den første cachen. Deretter klarte vi å glemme å stoppe, slik at den neste ble GBE18 Etes vous du samedi? (Challenge). Deretter stoppet vi raskt ved GBE18 Des étoiles plein la tête (Challenge) også. SÅ kom vi på en liten runde som vi endte opp med å ta to ganger, rett og slett fordi Olga nok en gang ikke helt gav oss all informasjon. Men vi klarte da omsider å logge GBE18 La tribu du géocacheur (Challenge), GBE18 Là, c’est la taille qui compte!(Challenge) og GBE18 Que de bons souvenirs (Challenge) også. Men det ble noe merkelig ved denne delen av turen 🙂

Phineas og Pherb var hvor?

Så kom vi til en runde som jeg forventet vi måtte gå. Det fantes nemlig ingen vei på noen av de kartene jeg hadde sett på under planleggingen. Men vi kjørte nå først inn mot GBE18 Everest (Challenge). Det viste seg at det kunne gå ann å kjøre litt lengre, så vi gjorde et forsøk vi. Og i rekkefølge fikk vi da logget GBE18 Les pieds dans l’eau (Challenge), GBE18 Gérontophilie (Challenge), GBE18 Dreiländereck (Challenge), GBE18 Vous pouvez oublier le stylo (Challenge), GBE18 Le collectionneur de PF (Challenge), GBE18 Honneur aux anciennes (challenge), GBE18 Courrier International (Challenge), GBE18 Passeport (Challenge), GBE18 Hommage à Jean Pierre (Challenge) og til slutt GBE18 Phileas Fogg (Challenge). Vi måtte bare kjøre forsiktig og plukke ut litt natur fra akslingen på bilen en gang. Samt leke litt rallybil etter å ha snudd på en utrolig trang vei. Men det gikk, selv om syklistene på sykkelstien over kikket rart på meg. Men det skulle de nå få lov til ja 😀

Utsikt her

Midt ute i det som nesten var et ubebodd område, i en for meg ny kommune: Territoire-de-Belfort, stod det et skilt som viste oss en del informasjon om disse fjellene vi kunne se på avstand. Og dette skiltet var viktig for både La naissance des Vosges og Belvédère paysager de Phaffans. Jeg må si det er første gang jeg har fulgt en multi på denne måten. Men i det jeg så skiltet visste jeg at cachen ville bli funnet. Det bare ble litt gåing til vi kom fram til en stein med et kryss på. Like ved der var også boksen, så det ble et enkelt funn 🙂

Stakkars fugl

For en gangs skyld hadde vi hoppet over så mange cacher at vi faktisk var forut for planen. Så da vi kom forbi parkeringen vi skulle stoppe ved for kvelden, så var det god tid til å gjøre et forsøk på en letterbox som stod til sist på dagens plan. Vi gikk over veien og opp forbi en gammel borg. Inn gjennom en undergang og rundt borgen for å komme fram til MEB2 #22 Le belvédère des remparts. Litt leting ble det før cachen ble observert like bak et rede med noen egg i. Forsiktig ble boksen hentet fram og signert før vi gikk den samme veien ned igjen også. I mellomtiden hadde Snilja fått et anrop fra vedkommende som brukte hennes bil, og som hadde streng beskjed om ikke å ringe med mindre det var veldig viktig. Etter en del sur fikk de kontakt, og det viste seg at det var behov for hjelp på en cache. Det var vel nesten mer behov for førstehjelp på Snilja som jeg så det 😀

Eventplassen

På vei gjennom Belfort gikk vi opp noen delsteg til en annen letterbox. Men koordinatene vi fikk måtte vi sjekke litt, så da ble det å gå rett til The non-traditional easter 2019 – Belfort i stedet. Her var det en fin plass med mange biler, men vi var da like ved en statue der vi stod. Det kom mange hyggelige deltakere, og noen med tips om cacher her også. Og vi fikk kvalitetskontrollert den letterbox-hybriden også. Men vi lot den ligge til i morgen. Vi hygget oss langt etter oppsatt tid med alle de som ville prate med oss her 🙂

Forsvarsverk

Så etter eventet gikk vi for å logge Le grès de Belfort, noe som ikke var det enkleste i dette lille mørket som kom sigende. Men vi gjorde nå en god innsats her også før vi gikk til bilen og kjørte opp til den forrige parkeringen for å sove der. Helt greit med 30 funn i dag må jeg si. Synd med den ene DNF, men noen fant jo mye flått der da 😀

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Skikkelig feiring

Så skulle turen gå inn gjennom et par nye fylker i Sveits. Nok en plan laget på Cachetur.no ble plukket fram, og tidsskjema ble stilt inn. Dette var i alle fall ikke dagen til å ende på villspor. Men vi startet jo inne i Frankrike må vite 🙂

En voktende engel

Vi startet opp i Vosges med litt styr for å finne de riktige koordinatene til In memoriam. Dette var en rundkjøring med statuer og minnesmerker både i rundkjøringen, og rundt den. Så vi gikk nå fram og tilbake litt før vi hadde klart å få et troverdig sluttpunkt. Og heldigvis klarte vi å finne boksen der vi til slutt trodde den skulle være, så vi startet dagen med et funn i alle fall. 🙂

Insekter…

Ved vannet der vi skulle se på et informasjonsskilt for La roche du lac, var det veldig mange. Noen joggere var det, og de joggerne var det lett å skille på hvem som var erfaren i området og hvem som ikke var det. For det som tok mest oppmerksomhet for meg var de flyvende som var her. Enorme mengder med insekter i stor fart rundt dette vannet. Det var nesten vanskelig å puste uten at det svirret noen inn i munn eller nese. Så her ble oppgaven fotografert fort, og det var best å komme seg inn i bilen uten at noen av de fulgte med inn…

Stille start

Det var rolig ved enden av sjøen i det vi parkerte på nedsiden av LA LETTERBOX DU PERE NOEL. Noen folk drev på med litt ro-trening ute på sjøen her, men vi skulle opp i skogen vi. Stien var ikke så bratt, det var bare den siste delen som var litt kronglete. Men det ble funn av en flott dekorert cache som belønning for strevet 🙂

Sikter

Litt kjøring inne i nesten tettbygd strøk, var ruten inn mot neste stopp. Her kunne vi finne både Un filon de Bussangite og Les Migmatites du Fossard. Det ble jo til å lese litt på skilt, men naturligvis konstatere at de måtte oversettes. Så igjen ble det tatt bilder for hjelp under besvarelsen. I det vi kommer tilbake mot bilen ser jeg to ekorn som herjer litt rundt. Det ene drar fort opp i et tre, og finner seg en kongle. Og kastet den kongla med mot den andre. Deretter finner den enda en kongle, og sitter og sikter til det ekornet er borte. Så forsvinner også kasteren, og alt er stille igjen. En kort og dramatisk stund i det ene ekornets liv i alle fall 🙂

Påskeøya?

Av og til er det veldig merkelig hvor man finner cacher. Som oftest er earthcacher av den enkle sorten å finne fram til. Det var forsåvidt Les Xénolithes des Moaï de Granite – FR/EN også. Men den lå jo midt i en rundkjøring. Og ikke nok med det, i denne rundkjøringen stod det så mange statuer som minnet om Påskeøya, at man kunne ledd høyt av mindre. Nå skulle vi over på denne rundkjøringen, og studere ikke mindre enn 4 av disse hodene. Så det ble å sikte seg inn når trafikken tilsa det, og komme seg fort over. Det ble noen rare blikk igjen, men vi så nå etter feil og fossiler vi. Når jeg glemte å ta bilde ute på rundkjøringen, så gikk jeg ikke tilbake for det altså. Det fikk holde med et med noen av hodene i bakgrunnen 🙂

Kom til meg

Vi klarte å finne en fin parkering ved Remiremont : Les Fontaines, for å gå litt gjennom denne plassen. Mange fine fontener kunne vi se på her. Og det finnes helt klart mange ting som man kan lage oppgaver om. Til slutt hadde vi et sett koordinater som vi gikk bort til, men der var det veldig lite vi kunne sjekke som ville inneholde loggen. Vi gjorde et forsøk på det vi kunne tenke oss, men etter en stund ble det bare å melde en DNF for å komme oss videre.

Fargerikt

Inne i Haute-Saône hadde vi flere cacher på planen. Men den multien vi skulle starte med var det vanskelig å finne både noen av punktene på, og ikke minst svarene på de plassene vi fant. Så da gikk vi heller i gang med Alteration gréseuse som ikke var en veldig lett oppgave. Vi gjorde nå så godt som vi kunne i alle fall. Og på samme område var også Les eaux de Luxeuil som vi da samlet inn det vi kunne av informasjon til samtidig 🙂

Mer utsikt

Dagens siste franske kommune var Doubs. Her var vi inne ved en liten park. Det var en god parkering like ved starten av Géocacheurs en herbe #4: Le parc des Miches. Nå tok vi hver vår vei ned, jeg og Snilja, vi har forskjellige preferanser på stivalg. Men vi fikk nå telt det som skulle telles, og sjekket det som skulle sjekkes på alle fire plassene. Og fikk et sluttpunkt som passet godt inn. Det fant vi også loggen, så dette var en grei multi ja.

Bra med uteområde

Overgangen inn til Sveits og District de Porrentruy gikk som vanlig veldig greit. I det vi stoppet ved starten på A combien d’heures de Berne? Cornol ser vi en del høner som går rundt på et jorde på andre siden. Jeg blir litt opptatt med de, og glemmer litt når jeg er ute etter info på delsteg 1. Det medfører at jeg må ut for å hente neste del av info for å gå tilbake til bilen og regne ut hvor vi skal. Og da var det greit å gå ut av bilen en tredje gang for å gå det lille stykket bort til plassen det vi fant loggen enkelt og greit. Jeg likte måten denne multien var satt sammen på. Og dermed var også fylket Jura logget.

Kul kirke da

Det er ikke alltid så lett å få funnet de riktige cachene når man planlegger en tur for å dekke opp forskjellige fylker. I alle fall ikke når man ikke skal plukke noen tradisjonelle på turen. Så i Solothurn endte vi opp inne i Bezirk Thierstein på jakt etter 28. um d’Rütti. Her skjønte vi ikke stort av de oppgitte parkeringskoordinatene når vi så hvor langt unna det første punktet vi var, så vi kjørte heller for å se hvor vi kunne parkere bilen. Vi kom oss til delsteg i, og der fant vi det vi lette etter. Og sakte men sikkert kjørte vi løypa som CO mente vi burde gå. På et punkt mente vi at vi så logoen til geocaching på en boks, og Snilja gikk for å logge den. I det hun kom nærmere ble det klart at det ikke var boksen, men de som satt i den hagen der kunne fortelle oss hvor vi egentlig skulle. Og de var så overrasket at det gikk ann å cache ved hjelp av bil, også 😀

Det diskuteres mye

Så klarte jeg å komme forsent til mitt eget event – The non-traditional easter 2019 – Muttenz – gitt. Jeg hadde ikke sett nøye nok på Olga, så hun tok meg med opp til et område der det var en earthcache som skulle hoppes over. Fint område da, men en liten omvei ble det jo. VI skulle egentlig bare rett til Bezirk Arlesheim i Basel-Landschaft vi. Men jeg klarte å finne en rask parkering så det var ikke så mye jeg ble forsinket. Og vel framme, var det mange samlet allerede. Fikk noen nye tips til cacher i området, og flere gode samtaler underveis. Og når jeg måtte dra videre, så var det flere som ble sittende igjen slik at dette eventet var vellykket. Og ikke minst morsomt at jeg fikk en påskehare med på veien 🙂

Geoff Tate

Nå var det slutt på cachingen for i dag. Neste stopp var legendariske Z7, en verkstedhall som er omgjort til konsertlokale. Med så lite endring som mulig. Så her var det å stå på asfalt og se skinnene etter maskinene i veggene. Og med støymåler godt synlig. Og her skulle jeg da feire sammen med Tobias Sammet’s Avantasia. Og for en feiring. For meg var denne konserten rett og slett fantastisk og en reise i gode opplevelser. Så umulig å trekke ut noen få ting som var bedre enn det andre også. Så du kan trygt si jeg var lykkelig i det jeg kom tilbake til bilen og klokken omtrent passerte midnatt. Dermed hadde jeg fått 12 funn og 1 DNF på dagens etappe.

De andre etappene på denne turen kan du (etterhvert) finne under Moonglowing.

Børnekaffe

Kaffe for barn?

Siste dag på tur for denne gangen. Siden jeg hadde sovet et lite stykke unna Odense så gikk jeg inn og kjøre meg en kaffe jeg trengte på turen videre. Jaja, det ble en barnekaffe. Hørtes egentlig ut som noe helt annet en det egentlig var, for det var vanlig svart kaffe som ble servert i en annerledes kopp bare, men der noen penger gikk til tiltak for barn. Og med varm kaffe klar, så ble det på tide å gå løs på den korte planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Forsøkte å rappe veska

Inne i Odense ble det til å finne en parkering som ikke var så ille i forhold til de to cachene jeg hadde her inne. Først skulle jeg ut og hilse på H.C.Andersen ved Virtual Reward – The Ugly Duckling. Denne er jo rett utenfor et hotell, så det var en del som kikket litt der jeg satt og tok bilder, men det er nå deres sak da.

Trangt her

Deretter gikk jeg bort til Fynsk Jul 2017 #16 – Jul i Bangs Boder, og tok til med felt-oppgaven som jeg måtte gjøre her. Ikke av den vanskeligste sorten, men litt tid tok det da. Men jeg fikk åpnet låsen og kunne signere den siste fysiske loggen på denne turen. Og på vei tilbake til bilen begynte enda fler å komme ut fra det hotellet, så det var greit å ta det i den rekkefølgen jeg gjorde.

Litt dårlig sikt

Dagens siste cache var enda en virtuell. Jeg hadde lyst til å logge Storebæltsbroen set fra Nyborg, og parkerte på de koordinatene som var anbefalt. Dette gjorde jo at jeg fikk en fin liten fottur med sjøluft på vei bort så langt som jeg kunne komme. Og der ble det noen flere bilder før turen cache-messig var over.

Nå kjørte jeg tilbake til Kastrup og parkerte bilen, ryddet den og pakket om til flyreisen. Og etter å ha sendt kofferten i bagasjen kom jeg på at hodetelefonene var lagt igjen i kofferten. Jaja, det er jo bare en kort flyreise… Men hva skjer da? Jo, vi blir sittende inne i flyet i nesten 2 timer, så bytter vi fly. Over til et mer bråkete fly, og jeg savner de hodetelefonene veldig på siste del.

Men jeg kom meg nå hjem og avsluttet denne dagen med 3 funn, akkurat etter planen 🙂

Drageborgen

Så var tiden kommet for å sette kursen mot Danmark og etter hvert også flyplassen. Jeg hadde laget en plan for denne dagen på Cachetur.no. Den skulle ta meg innom en del fine cacher, og sikre at jeg fikk med meg noen kommuner også. Så det var bare å pakke sammen fra rommet, og finne bilen til rett tid.

Rolig liten krabat

Siden jeg hadde latt bilen stå like ved Bratwurstfischen am Straßburger Platz i flere dager nå, så gjorde jeg et forsøk på å finne denne også. Og jeg tror nok at jeg fant plassen. Men loggen, den klarte jeg ikke å få tak i i dag. Så da startet dagen like ille som gårsdagen sluttet, nemlig med en DNF. Men en fin plass var det da.

Skikkelig cache

En cache jeg hadde gledet meg til var Dragonsthale ,die dunkle Burg. Bare tittelen gode meg nysgjerrig. Og på vei ned under brua ser jeg jo boksen greit. Finn og forseggjort allerede ved ankomst. Måtte jobbe litt for å komme meg inn i den også, men belønningen i det jeg åpnet den var helt klart verdt strevet. For denne var det veldig klart at skulle få et favorittpoeng fra meg ja. Og jeg lurer litt på hva de ungene tenke det jeg kom opp fra under brua med det smilet 🙂

Lite vann?

Jeg hadde skjønt at jeg måtte gå litt for å komme til Tag der offenen Tür, men det trenger jeg jo til tider. Fant det best å gå langs fortauet på andre siden av veien og se litt på det vannet som var her også. Ikke akkurat det dypeste jeg har sett, men noen skulle nå stå her og fiske likevel… Inne ved gz var det også et fint område, så jeg fikk kikket litt på dette også, mens jeg forsøkte å finne cachen. For her måtte jeg lete nye. Nesten litt for mye, men jeg klarte jo ikke å gi opp heller da 😀

En grønn flekk 🙂

Litt snirklete kjøring for å komme fram til Ross Tea, og jeg kunne se på et stort område der gps’en min ikke klarte å fokusere på noe som helst område jeg burde lete på. Egentlig pekte den godt inne på det åpne landskapet innenfor her, og det så ut som en fin plass å bevege seg også. Men så var det noe med at det egentlig ikke skulle være noe sted vi skulle trenge å gå inn på. Så etter en liten stund hadde jeg klart å få i alle fall mitt hode til å fokusere på en plass der jeg ville lete mer, og heldigvis dukket den fint opp der 🙂

Litt rart skilt

På slike helligdager som denne, så er det vel ofte at noen har familieselskaper og slikt for å samle folk. Og det var tydeligvis et populært sted å holde slike ved Bismarck-Denkmal auf dem Aschberg i alle fall. Jeg kom vel midt mellom to bordsetninger, slik at jeg fikk plassert bilen min oppe ved det øverste platået, og deretter kunne jeg først ta turen opp i dette utkikkstårnet for å se utover landskapet. Det blåste nokså friskt der oppe. Deretter gjorde jeg et forsøk på å finne en do, men ble litt skremt over dørskiltet. Det så litt ut som om julenissen hadde fanget Rudolf inne på denne plassen. Nå hørte jeg ikke noe bråk, så jeg tok sjansen på å gå inn. Og litt lettet tok jeg også turen bort til Bismarck selv før jeg fant ut at det sikkert var noen som hadde behov for denne parkeringen mer enn det jeg hadde 😀

Kul rot

Midt inne i et lite viking-område, finnes det et tre der rota kan minne om Yggdrasil. Og der, akkurat der, hadde noen plassert den virtuelle cachen Der Baum «Yggdrasil» beim Unesco-Weltkulturerbe. En fin park å gå i var det, og hyggelige folk møtte jeg langs veien også. Det eneste som var litt synd var at jeg ikke kunne komme meg inn i denne rota for å få tatt bilde av meg, da hendene mine ikke var lange nok. Så da måtte jeg bare ta bilde utenfor da. Men et artig påfunn var det 🙂

Resepsjonen

Av og til kommer man til et temmelig flatt område uten noe spesielt å se på, og plutselig oppdager man at det faktisk er selve cachen som er årsakene til alle favorittpoengene som ligger der. En slik opplevelse fikk jeg på TB-Hotel «Wohndose» -Reload- som allerede i det jeg tar av for å gå inn mot cachen slår meg som en artig opplevelse. Det at vedkommende før meg hadde gått glipp av koden for å åpne cachen, det skjønner jeg egentlig ikke, for den kunne jeg jo ikke klare å overse. Og selve cachen var jo glimrende. Mer er det ikke å si om den saken, annet enn at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også 🙂

Jeg hadde sett på beskrivelser og kart og funnet ut hvor jeg mente at FS02.09 – Letterbox am Strandfrieden burde befinne seg. Så dermed dro jeg dit. På veien så jeg jo alle de kjennemerkene som jeg hadde beskrevet foran meg også, og plutselig kunne jeg stoppe ved det siste, og gå ut for å lete etter cachen. Men det skulle da vise seg å ta litt mer tid enn jeg hadde sett for meg. For her fant jeg jo ingenting som kunne tyde på at det var en cache som kunne bli logget av en i rullestol her. Jeg klikket inn en DNF på gps’en, mens jeg litt forbitret gikk tilbake til bilen. Der ble jeg kikkende mer på denne utskriften min, og konkluderte med at jeg var i rett område. Og fikk det for meg at jeg ville ut og se en gang til. Denne gangen utvidet jeg søket til steder som jeg mener ikke er T1, og joda, plutselig oppdaget jeg noe som jeg ikke hadde tenkt kunne være mulig å nå fra en rullestol. Men der var nå en gang loggen i det minste. Så kunne jeg også klikke inn en Funnet også da 😀

Bedre utsikt

Det er en del som fikk de nye virtuelle som fikk mye ut av den cachen. Det er jeg ikke så helt sikker på at jeg synes CO gjorde med Flensburg bringt es auf den Punkt -Virtual Reward. For her var det veldig lite å se. Skulle nesten tro at den var lagt ut fordi CO mislikte at det kom nye virtuelle. Jeg for min del tok nå et bilde med den blokka i bakgrunnen, og brukte mer tid på å se på den kirken som stod ikke så veldig langt unna. Den så mye penere ut 😀

Øde område

Det var virkelig ikke noe problem med å finne parkering når jeg skulle til TB/COIN Hotel Kupfermühle/Kobbermølle, for her var det helt tomt for folk. Litt uvanlig når det er en grensebutikk, men det var jo bra for meg da. En rask tur inn i den øde skogen, og enda en brevboks var signert. Dessverre var stemplet på denne noe ødelagt, men et slags stempel ble det da i boka mi…

Rolig plass

Første cache i Danmark igjen, skulle bli WWAC` 18 NFC Julehygge. En cache meg høy vanskelighet, og mange favorittpoeng må jo om ikke annet sjekkes ut. Og jeg kunne jo raskt komme meg inn i første del av denne installasjonen. Og fant instruksjonene til hvordan jeg skulle komme meg videre. Det ble en del leting før jeg plutselig kunne komme til og åpne inn til loggboka også. Og da begynte cachen å spille musikk for meg også. Denne kunne jeg helt klart legge igjen enda et favorittpoeng på, ja 😀

Badeplass?

Det å finne fram til brevbokser kan av og til gjøres mye på forhånd, sånn om forklaringene er gode nok. Mosekonen er helt klart en slik brevboks. Jeg hadde sett nok på beskrivelsen i forkant, og konkludert med at dersom jeg kjørte til et bestemt punkt, så ville jeg kunne være så nær at jeg så gjemmestedet som var beskrevet. Så turen ble naturligvis lagt den veien nå i dag, og ganske så riktig. I det jeg kommer til der jeg skal parkere bilen min, så ser jeg jo hvor cachen må være. Stort enklere kan det jo da ikke være 😀

Andre brevbokser kan det være litt mer problem å finne tak i. Det fikk jeg jo erfare allerede på neste cache, Dr. Lund – Team – luf123 #6K. Inne på denne gamle stasjonsbygningen gikk jeg rundt og rundt og sjekket etter en QR-kode som jeg trengte for å komme meg videre. Fikk noen blikk fra de som jobbet i kiosken der også. Så til slutt kjente jeg at jeg var blitt sulten, og kjøpte meg litt mat før jeg kikket videre mens jeg spiste. Og til slutt dukket den opp. Ikke helt som forventet, men jeg fikk nå de nye instruksene. Det vil si, ikke helt med en gang da. Det tok noen forsøk på å få den rette programvaren. Men så kunne jeg bevege meg langs noen nye veier, og komme fram til loggen til slutt. 🙂

Nå ble det litt prioritering her. Jeg fant ut at jeg sikkert trengte litt mer søvn en jeg hadde planlagt, og ville likevel ut for å logge en ny kommune. Dermed ble det en lang kjøring opp til Esbjerg og ferga videre ut til Fanø kommune.

Fra halloween

Jeg hadde flere mulige cacher her ute, men den første var litt for privat for meg. Så da ble det til å kjøre til Helt i hegnet. Det var det mye forvirring med både gresskar og reinsdyr som dekorasjon på samme sted omtrent, men det passet jo turen min bra det. Kom fram til en boks som jeg måtte tenke litt på før jeg kunne få fram beholderen. Og enda mer før jeg kunne få den replassert. Men den var skikkelig kul.

Nå måtte jeg sjekke fergetider før jeg gjorde noe annet. Og kom ned til en ferge som akkurat kom inn. Så da ble det brått til at jeg ble med den, og kjørte til en rasteplass der jeg kunne sove litt. Så da sluttet dagen med 13 funn og den stakkarslige DNFen jeg startet dagen med, selv om det egentlig står 2 DNF på gpsen 😀

GeoTour på julaften

Improvisert loggbok

Nå startet dette døgnet med et lite event. Eller lite og lite. Heilig Morgen im Hafen – Alle Jahre wieder er et tradisjonsrikt event fra midnatt til klokka ett natt til julaften her, så det var godt over 50 cachere som hadde med mat som de delte på, og mange historier og planer. Et fint område selv om det ikke var veldig sentralt. Det eneste som manglet var verten selv. Ingen kunne få tak i CO. Dermed ble det improvisert fram en loggbok i form av en av papptallerkene der folk signerte helt etter mitt hjerte 🙂

Podcast

Når eventet begynte å være ferdig var det på tide for meg å finne veien til leiligheten igjen. Jeg hadde nemlig en avtale med [GeocacheTalk] om at jeg skulle prate om Cachetur.no på sendingen denne natta. Så etter litt testing av utstyr ble det raskt sending, og tiden gikk fort. Det ble tidlig morgen før jeg var under dyna.

Hestegris?

Selv på julaften er det helt greit å ha en plan for turen, og den var kort med tanke på den foregående natta. Men jeg startet med Es klappert die Mühle…. som viste meg en skikkelig kul plass. Mange ting jeg kunne gå rundt og se på her.Jeg bare måtte passe meg litt for de dyrene som gikk rundt her også. Det var et par av de hønene som ikke flyttet seg, så jeg holdt på å tråkke på de. Makelige dyr ja 😀

Tyngende fugler?

Gårsdagens planlagte webcam, kom som nummer to i dag i stedet. Det var da et veldig greit sted å gå tatt dette bildet på. Egentlig litt synd at det ikke var gjort mer ut av denne plassen enn den ene cachen DEL – Webcamcache, for her var det flere ting jeg kunne kikke på. Men kaffe fikk jeg ikke her, for selv fast-food-kjeden her hadde stengt før klokka 14.00. Sikkert fordi det er julaften da.

Kvelden kommer tidlig

Så var tiden kommet til å starte på enda en GeoTour. Planen min var å kunne gjøre hele denne på samme dag her. Det holdt jo på å gå feil allerede ved Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek, siden jeg fant boksen, men min medbrakte rekvisitt ikke fungerte helt som den skulle.. Så da tok jeg turen ned til Klimaschätze in Oldenburg – Wasserkraft som den første jeg kunne logge. Et flott område var det, og jeg hadde planlagt hvordan jeg skulle få tak i loggen også. Mange av disse hadde jo behov for litt utstyr. Men her ble det allikevel ikke bruk for det, da jeg fant loggen liggende rett under beholderen. Så jeg signerte den, men kunne ikke styre den sammen igjen siden jeg ikke helt visste hvordan den skulle være da.

Her er det vår

Så tok jeg turen innom en bensinstasjon og kjøpte en ny rekvisitt for en ny tur opp til Klimaschätze in Oldenburg – Utkiek. Heldigvis hang boksen fortsatt det den skulle, og med rett varme gikk jeg fram de forløsende tallene til loggboka også. Artig konsept dette. Og jeg skjønte hvordan de hadde tenkt ved å legge opp denne GeoTouren ja.

Kjørt seg fast?

I det jeg kom inn mot Klimaschätze in Oldenburg – Baumhaus, måtte jeg rundt for å parkere på en litt annen plass enn jeg hadde tenkt, da det var veldig mye veiarbeid i det området. Dermed ble det også en lang spasertur som jeg sikkert hadde godt av før jeg kom fram til en finurlig cache. Jeg har sett tilsvarende tidligere i år, på en måte, men allikevel ikke helt. Det som var det morsomste var dog blikkene fra alle de som nå brukte den parkeringsplassen jeg hadde sett for meg, fordi de da visste kjøremønsteret. Og de var alle pyntet til å gå i kirken på julaften. Mens jeg definitivt ikke ville passet inn der 😀

Flott julekveld

Det ble et kjapt funn på Klimaschätze in Oldenburg – Verschenkmarkt som ligger like ved en gjenbrukssentral, og her hadde de omtrent tatt gjenbruk på cachebeholderen også. Deretter var det på tide å teste om termosen min hadde så god holdbarhet på varmtvannet som jeg hadde håpet på. Jeg skulle nemlig helle så varmt vann som overhode mulig inn i cachen Klimaschätze in Oldenburg – Stadthafen for å få fram de tallene som jeg trengte til å logge denne. Og heldigvis så er det ikke noe i veien med utstyret mitt 😀

Hvor er Tobias?

Jeg er litt usikker på om jeg mener at Klimaschätze in Oldenburg – Alte FleiWa egentlig er en tradisjonell cache, selv om den jo ligger på de oppgitte koordinatene. For etter å ha åpnet cachen fikk jeg en liten manual som jeg måtte følge for å finne tall som kunne åpne den neste delen av den. Og da måtte jeg rundt om på området omkring. Men tallene ble greit funnet, og jeg kunne komme meg videre. Og få tilgang til en lader for en liten el-bil som da igjen skulle gi meg de riktige tallene. Så selv om jeg har tvil om cachetypen, så likte jeg denne veldig godt 🙂

Lang sti

Jeg hadde jo lagt disse planene ut fra at jeg skulle ta disse cachene på en helt annen tid på døgnet, og det holdt på å straffe seg når jeg kom til Klimaschätze in Oldenburg – Fliegerhorst. Etter en liten tur langs en helt fin gangsti, så kom jeg fram til en cache som trengte UV-lys for å kunne fungere. Og min lille UV-lykt gav helt klart ikke nok til dette. Det var jo egentlig sola som skulle stå for denne åpningen. Så da ble plutselig gode råd dyre. Jeg gikk raskt tilbake til bilen, og tok med meg alle de lyktene jeg hadde, og gjorde et nytt forsøk på å åpne cachen. Og joda, kombinasjonen mellom 2 hodelykter, 1 lommelykt og 1 UV-lykt gjorde susen det. Jeg så at lysene klarte å gi meg koden til åpningen av boksen her også 🙂

Skogens vokter?

Det første som møtte meg på vei inn på parkeringen jeg hadde planlagt var en liten vokter som stod langs veikanten. Jeg tenkte han fikk passe bilen, og gikk innover langs en flott skogs-sti til jeg kom fram til Klimaschätze in Oldenburg – Stadtwald. Her ble det litt pusling før jeg kunne få frem de riktige tallene. Men så var denne også logget. Og jeg hadde alle bonus-tall for å regne ut hvor den siste boksen lå.

Dette stusset jeg på

Men jeg går jo ikke så lett fra en earthcache, så jeg tok runden rundt i skogen her og kom fram til An allem ist die Eiszeit schuld! Denne var en oppgave jeg var usikker på, men jeg sjekket nå det jeg kunne og fant fram til noen svar som jeg kunne bruke i besvarelsen min. Deretter gikk jeg tilbake til bilen, dog under litt oppsyn fra skogens beboere. Men ingen kom så nærme at jeg kunne fotografere de da.

Så dro jeg inn til Og kunne lokalisere boksen her. Men da viste det seg at noe hadde sviktet i min planlegging. For det manglet noen tall som skulle åpne denne. Litt febrilsk leting på kart og beskrivelser, og jeg hadde enda tre bokser til jeg skulle besøke…

Greit varsel

Først ute var da Klimaschätze in Oldenburg – Das Everstenmoor som litt inne i en liten sti. Og her demonstrerte de at endringer i klimaet skjer sakte. For her var det bare å smøre seg med masser av tålmodighet før de rette tallene kom fram. Men etter å ha logget den og fått mere info, så må jeg si jeg likte tanken.

Deretter tok jeg titten bort til Klimaschätze in Oldenburg – Das Klärwerk. Og egentlig dagens nedtur. For her fant jeg kassen, men uansett hvordan jeg kjente og forsøkte, så kunne jeg ikke få tak i noe som skulle gi meg de rette tallene. Og med en firesifret låskasse fant jeg ut at her ble det nok en DNF. Sendte en melding til CO om det, siden det kunne være noe galt, men sånn utpå julekvelden hadde jeg ikke forventet noe svar i alle fall. Så da fant jeg også ut at jeg skulle la den siste cachen være, og heller kjøre tilbake til Hamburg.

Dermed endte jeg opp med 13 funn i dag. Bare så synd det ble 1 DNF og naturligvis ikke fullføring av den GeoTouren da. Men dermed så må jeg jo også tilbake hit for å fullføre den en gang. Men ikke før påske i alle fall 😀

Bilde for jubileum

Så var det klart for den andre dagen i på denne turen. Etter en god natts søvn tok jeg fatt i de planene jeg hadde laget meg på Cachetur.no og fant ut at de måtte endres litt. Både fordi det er litt andre åpningstider på de fleste butikkene her i Hamburg, men mest fordi jeg ikke hadde fått nok funn i går til å klare min egen plan for funn nummer 8000. Så da tok jeg heller fram planen jeg hadde for julaften, og prioriterte litt før jeg gikk ut i bilen.

Oppmerksomhetssyk

Den første cachen jeg nå hadde på planen var en earthcache. Her var det en fin parkeringsplass som var brukt av flere turgåere denne søndagen. Jeg måtte starte opp gps’ en og gikk dermed mot det jeg trodde var den beste ruta. Det er jeg nå ikke så sikker på stemte helt, men en tur ble det jo. Jeg fant de svarene jeg trengte for å kunne logge Der Krupunder See – ein Toteissee, og kikket på alle disse fuglene som drev på i vannet her. Fine bevegelser og artig samspill.

Fikk selskap

Jeg ville også ha med meg en multi-cache som ligger her, og gikk litt bort fra stien for å finne første delsteg til Krupunder See. Det viste seg å være den tungvinte måten å komme seg fram på, men det visste jo ikke jeg. Men jeg kom meg nå fram til både første og andre delsteg på denne, og hadde et sett koordinater å lete på. Men det gikk litt trått gitt. Lurte et øyeblikk på om det ødelagte fuglehuset kunne inneholde loggen, men fant ikke noe. Gikk litt rundt et par runder før jeg kom fra rett vinkel og plutselig kunne se cachen veldig greit 🙂

Flott cache

Den neste på listen hadde mange favorittpoeng, så her var jeg litt spent. Det føltes litt ut som jeg kjørte på privat vei, men ingen stoppet meg da. Parkerte bilen og kikket meg litt rundt. Og kunne fôret finne cachen også. For dessverre var Vollgas blitt litt ødelagt, så jeg ikke fikk den fulle opplevelsen av den. Men etter å ha signert loggen, som også var kul, satte jeg den sammen igjen, og skjønte alle poengene den har også 🙂

Venter på frukt

Tidlig i planleggingen min var jeg klar på at jeg ville signere loggen til Butendiek på denne turen. Dette er en cache jeg trenger for å kvalifisere til en challenge. Så her ble det å kjøre inn mot rett område, og stoppe når det ikke var særlig mer kjørbar vei videre. Da var det noen meter å gå bort til det tornekrattet jeg måtte inn i for å få logget denne. En veldig våt boks, men en gammel letterbox er herved logget 🙂

Jeg hadde sett litt på hva multi-cachen Hausfrauenalltag kunne innebære, og ville gjøre et lite forsøk. Etter en liten feilkjøring kunne jeg parkere like ved delsteg 1. Og joda, jeg fant noe som gav meg koordinater til delsteg 2. Artig delsteg var det også. Men så tok det slutt. Jeg klarte ikke å finne det neste delsteget og dro til slutt videre.

Skog å springe i

Den parkeringen jeg hadde sett for meg ved Der Froschkönig, var full av folk som skulle kjøpe juletre. De så nesten litt rart på meg når jeg gikk i den andre retningen. Så midt ute i skogen var det på tide å lete etter cachen. Jeg kunne ikke finne noe egentlig, men 11 meter unna det jeg hadde som gz, der var det noe interessant. Midt oppe på et lokk stod det en frosk gitt. Jeg sjekket denne, men skjønte det måtte være noe mer. Fjernet forsiktig dette lokket, som var morkent, og kikket ned. Her kunne det være noe. Men jeg skulle opp igjen også. Fant fram hjelpemidler, og benyttet de til å komme meg ned. Man har jo ting i sekken som kan være nyttige, som slynger f,eks. Og der fikk jeg signert cachen, og klarte etter litt strev å komme meg opp igjen også. Joda cachen var ment for samarbeid, men den gikk alene den 😀

Noen torner

Når jeg parkerte for å gå til Generation Golf, tenkte jeg at raskeste veien er den beste. Men det er jeg jaggu ikke så sikker på. For her var det torner. Mange torner. Små torner. Og skarpe torner. Men jeg kom meg bort, og fikk åpnet cachen. En artig feltoppgave gjorde det hele langt bedre nå, og på vei ut kunne jeg også finne en litt lettere vei, selv om det først var litt torner her også…

Litt mørk kirke

Nå er jo ikke jeg helt kjent med hvordan kirketiden er her nede, og heller ikke om det er mange som er i kirken siste søndag før jul. Men jeg parkerte nå uansett på parkeringsplassen nærmest Tresor am Breiten Weg. Tok turen bort til cachen først, og deretter til det nærmeste busskuret for litt nødvendig informasjon. Hadde jo da tallene til koden, og regnet med rask logging av cachen. Men neida. Ikke fikk jeg opp låsen. Tok turen innom det andre busskuret jeg så, men hadde de samme tallene der. Så da fikk jeg tilbake til bilen. Men jeg ville ikke helt gi opp heller. Så etter litt fundering og et par raske konklusjoner tok jeg turen ut igjen. Og nå fungerte det. Så da kunne jeg få logget denne også 🙂

Reiselysten, Roland?

Nå ble det parkering for et par cacher, da jeg først skulle besøke Roland von Wedel. Jeg d forsøkte både å gi ham en smertestillende og deretter et reklamekort fra cachetur.no. Men han ville da ikke ta imot noen av delene. Så da fikk jeg heller for å finne Der Roland. Og da var det enda godt det ikke var så mange ute i gatene. Jeg måtte klatre litt opp for å få tak i den der oppe i skiltet. Og etter signering måtte jeg jo opp igjen 🙂

Værstasjon ja

Jeg har jo ofte cacher med mange favorittpoeng på lista mi når jeg er ute på slike turer. Og en jeg hadde merket meg var Wetterstation 2.0. Jeg gikk ned til denne, siden den ikke var så langt unna, og det var jo ikke tvil om hvor cachen burde være når jeg kom dit. Men at den var så kul, det hadde jeg ikke helt tenkt på forhånd. Her snakker vi en god gjennomføring som krever et favorittpoeng ja.

Party-båt?

På veien tilbake til bilen stoppet jeg også ved Die Entstehung der Wedeler Landschaft. Earthcacher er jo alltid godt å ta med. En veldig fin liten plass med mange steiner å se på i alle fall. Og det å gå ned til brua nedenfor å kikke på elva likte jeg godt. Og de to endene var ikke så ille de heller. Og så satte jeg kursen for bilen igjen.

Stilig busk

Jeg kjørte så langt mot den veien jeg kunne komme, men det viste seg at veien stoppe bare noen meter fra den forrige cachen… Snakk om å tro at alle kart er riktig konfigurert. For Olga mente jeg kunne kjøre nærmere. Det var et godt stykke å gå fra parkeringen og bort til neste cache. Jeg vurderte et lite øyeblikk, men siden Pommes… hadde så mange favorittpoeng måtte jeg nesten ta turen. Og det er jeg jo glad for da. Helt fint å gå på bar asfalt innover her, og se på de trærne som venter på å skyte knopper igjen. Kom nå fram til området og kikket litt på veldig feil objekt. Til slutt flyttet jeg fokus litt, og oppdaget noe som kunne matche de opplysningene jeg hadde. Og joda, der var det en kul løsning som jeg kunne signere gitt. Og selv om det nå begynte å bli litt mørkt, så gikk jeg tatt noen bilder på vei tilbake til bilen også.

Utgangspunkt

Jeg hadde gjort den beregning av hvor jeg trodde Wedeler Letterbox skulle ligge, men denne var jeg veldig usikker på. Så jeg oppsøkte det området jeg skulle starte på for å ta utgangspunkt herfra. Skjønte fort at jeg ikke var så veldig på villspor i alle fall, og etter en liten stund hadde jeg funnet boksen også. Riktignok var den noen meter fra mitt beregnede punkt, men veldig innafor. Så her skal jeg ikke klager på gjennomføring eller oppgave 🙂

Fornøyd etter 8000

Nå var tiden inne for å finne cache nummer 8000. Og siden jeg ville ha et webcam som dette jubileet, så gikk jeg litt framover på planen min, og dro til Willkomm-Hoeft. Et veldig stille område på en ettermiddag som dette. Bare noen som det på en uterestaurant ved vet jeg parkerte bilen min. Og et par familier som gikk en tur. Men i dette mørket, så var det liksom ikke så mye å se, så de dro fort igjen. Så det var lett å få tatt et bilde der jeg var den eneste tilstede. Selv om du ikke helt det meg tydelig heller. Men jeg brukte rett kamera da. Og måtte naturligvis feire dette med et par andre bildet også 🙂

Den nærmeste tradisjonelle cachen til jubileet var Wedeler Hafencache. Den måtte jo også plukkes før jeg kjørte videre. Det var et veldig greit funn, der jeg klarte å rote til det meste selv. Jeg glemte nemlig skrivesaker i bilen, så jeg måtte da ta med meg cachen til bilen, signerte der før jeg raskt gikk bort for å sette den tilbake. Da var det noen som kikket en del på den restauranten kan du si. Men de så jo ikke cachen da.

Badeplass?

Etter omsider å ha funnet en ledig parkering, så kunne jeg få inn på dette havneområdet her. En fin plass ut fra det jeg kunne se i alle fall. Startet med å gå bort til Wedels Herz for å logge denne. Det var kjapt funnet det. Og med en helt fin løsning på selve loggen også. Og på vei utover igjen måtte jeg jo tenke litt på hvordan det hadde vært å bo på et sted som dette 🙂

Rekker jeg båten?

Så var det ut for å se etter båter. For å logge Schulauer Hafen skulle jeg nemlig ta bilde av en båt som kjørte forbi. Og i det jeg er ikke så langt unna gz, kommer det et stort lasteskip i nokså stor fart. Jeg gikk fram kameraet, og tok bilder, men i vind, småregn og mørke, så ble dette et temmelig dårlig bilde. Jeg stod der en stund og ventet om det var flere båter som kom, men alt som dukket opp nå var bølgene etter den som hadde passet.

I beskrivelsen av Holzwurm Hannes var det advart om at det kunne være mange mugglere her. Men jeg tenkte at det ikke helt var så problematisk på det tidspunktet jeg parkerte her. Og det stemte det ja. For om det var mugglere, så var de godt skjult. Det var forøvrig cachen også, noe jeg hadde skjønt med alle de favorittpoengene som den hadde. Og siden jeg fant den greit nok, så la jeg igjen et slikt poeng jeg også 🙂

Måtte litt opp ja

Ved parkeringen jeg hadde laget meg for Jasmer Challenge – mal anders – 2001 begynte det virkelig å regne. Jeg venter ut det som virket som å være det verste utbruddet, og tok sjansen på å gå ut når det ble litt lettere. Lurte litt på hvorfor jeg hadde satt parkeringen så langt unna, men plutselig stemte det i det jeg kom mot cachen. Her kunne jeg naturligvis ikke ha stoppet. Så da var det bare å klatre opp og signere denne loggen også, og skynde seg tilbake til bilen før regnet økte på.

Nå skulle jeg starte det neste cache-døgnet med et event, og jeg rakk ikke meg innom leiligheten før eventet. Dermed kjørte jeg først og logget Schnelle Nummer am Kattwykhafen som dagens siste cache. Raskt funnet før jeg kjørte opp mot event-plassen for en drøy time med søvn før midnatt.

Dermed endte jeg opp med 20 funn i dag, og med to av målene jeg hadde satt meg oppfylt også. Det må man si var en god dag da 🙂

« Eldre innlegg