Stikkord: Midt-Norge (side 1 av 4)

En tidlig slutt

En stilig bru

Det ble fort nok varmt inne i teltet når sola stod opp i dag også, så det var greit å få inn litt luft, og etterhvert også kommet seg ut for å pakke sammen telt og soveposer for siste etappe. Vi hadde jo allerede startet på dagens plan, den som var laget på Cachetur.no, men det var flere cacher igjen, så vi skulle ikke dra rett hjemover nei.

Lite vann her

Først skulle vi logge Almannveien slik at gaw75 fikk med seg Os kommune også. Lurer litt på han joggeren som vi passerte på denne grusveien, på vei inn mot cachen. Han passerte oss der vi stoppet for å lete etter cachen, og kikket veldig rart på oss. Og etter et greit funn, så passerte vi han igjen på veien videre 😀

Poserer villig

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at Galåen multi ikke var tilstede. Det er noe med at når siste logg er en funn-logg, så sjekker man ikke nærmere. Men så viste det seg at dette var en logg som det var gitt tillatelse til av CO selv om boksen ikke var tilstede. Og det er så lenge siden at dette var en kjedelig cache å gå etter. Da hjalp det ikke at vi fikk en fin framvisning av et ekorn på veien, denne cachen burde vært tatt ut av spill.

Mugglere uten syn

Etter å ha vært innom et par gamle kjenninger igjen, så stoppet vi ved Verket. Her hadde vi ikke mye å lete på, og hintet sa oss egentlig temmelig lite. Men ved å lese noen gamle logger, så kom vi fram til en boks der det lå en logg gitt. Så da slapp vi flere DNF nå. Og så dro vi innom Bergstadens Ziir, og fikk en kjapp logg her også, siden vi hadde all informasjon vi trengte fra før av. Og mugglerne som var i nærheten, de brydde seg ikke om oss i alle fall.

Jeg står i vann

Etter enda en gammel kjenning, og litt kaffe inne på en nylig åpnet kiosk, så kjørte vi ut til Orvos camping. her var det helt klart at det ikke var like lett å sette fra seg en campingvogn lenger. Men det var et fint sted da. Og selv om vi kikket en del på feil sted først, så fristet det meg å ta en tur ut i vannet når cachen først var funnet. Skikkelig klart vann, så jeg så ikke at jeg vasset en gang. Dermed måtte jeg jo ta et lite bilde av det. Men det å få lagt seg ned for å svømme, det hadde nok ikke vært like enkelt.

Kul hule

Da hadde det vært mye enklere å bli våt ved Vedhølen, selv om det var mye kraftigere strøm her. Et skikkelig flott sted var dette, der der var kjekt å stå med kaffekoppen og bare kikke på både vannet og den hula som vannet kom gjennom. Litt kjedelig at jeg nok en gang på denne turen klarte å sette hånda nedi noe tjære, slik at jeg måtte finne flere våtservietter for å kunne ta på noe som helst, men bortsett fra det, var dette et sted jeg vil huske 🙂

Stol å sitte på

Det var ikke en like bra opplevelse ved Glåmos kirke, det må bare innrømmes. For her måtte vi virkelig lete. Først tolket vi vel hintet litt feil også, og med koordinater som ikke pekte på rett plass, så var det mye som måtte sjekkes. Og når cachen først ble funnet, så er jeg skuffet over plasseringen på den. Og noen kirke, det så jeg heller ikke gitt.

Det var en del folk som var kommet til Badeplassen nå, så det å ta med seg kamera ut, det syntes jeg ikke passet helt. Jeg leste hintet, og gikk målbevisst bort til rett plass og plukket fram cachen for signering. Så gikk vi bort og kikket litt på stranden slik at vi hadde sett den, men vi kjørte fort videre. Ellers hadde vi sikkert kunne tilbringe lang tid her altså.

Litt i grenseland ja

Nå skulle vi inn til Holtålen kommune og de siste sektorene som gaw75 skulle ha på denne turen. Den første var sektor 50, der Grenseland lå. Her ble det mye leting etter en cache som helt sikkert kunne ha vært vintersikker i stedet. Og dermed litt enklere å finne. Men våre enheter hoppet og spratt rundt omkring slik at vi ikke fikk noe godt nullpunkt å lete på. Og det kombinert med fluer og andre morsomme flyvende vesener, gjorde at dette ikke var en topp plass.

Ikke mye trafikk nå

Gunvor mente så at vi burde kjøre gjennom hagen til noen folk på vei inn til Gamle rv30. Noe sa meg at det ikke var så lurt, både med tanke på at det var folk hjemme der, og med eksosanlegget mitt. Så da ble det til at vi kjørte rundt da. Kom oss fram til rett plass, og ble kikkende en del omkring før jeg plutselig koblet hintet, og vi kunne kjapt finne cachen etterpå. Jaja, ikke alltid hint er hint egentlig.

Fascinerende

Nå var det så varmt at vi ikke hadde så mye vi ville stoppe ved, men en kjapp stopp ved Eggafossen for å få med sektor 45 var greit. Vi fikk se en fin foss her, men ikke mulighet for å se noe av denne muren som det står om på infoskiltet. Til det var det alt for mye skog som var der. Men for meg så ble dette funn nr 10 i dag. Da kunne jeg skru av gps’en og bare konsentrere meg om kjøringen til vi var ferdige med turen. Og i det jeg parkerte bilen hjemme, så hadde jeg kjørt 69 mil siden jeg fylte tanken ute ved Orkanger. Og med meg hadde jeg nå noen skikkelige gode minner fra en flott tur 🙂

Dette er siste dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Litt fri-eksos

Det ble etter hvert litt varmt inne i teltet vi sov i, så det var godt å få åpnet opp og få inn litt luft mens vi pakket sammen og gjorde oss klare for avreisen. Også denne dagen var planlagt med nye sektorer ved hjelp av Cachetur.no, og dermed var det enkelte cacher på planen som jeg hadde tatt før, og til og med noen cacher som gaw75 hadde tatt før. Hun var litt overrasket over at det var noen jeg ikke hadde tatt der. Men sånn er det på turer.

Der snuppa bor, ja

For min del ble de to første cachene to jeg hadde tatt fra før av, så det var først den tredje som ble starten på signeringen for min del. Det var Kjærengsnuppas drøm som jeg hadde satt inn på planen fordi den var på vei til å bli ensom i det jeg la den inn. Men naturligvis var det noen som logget den før den ble ensom, slik at det bare ble et vanlig funn i veikanten for meg. Skjønt, helt vanlig var det ikke da. Den kunne jo være litt privat sto det. Men vi parkerte rett foran den, og følte det ikke så veldig privat der vi logget den. En fin plassering på denne egentlig.

Skikkelig bygdehus

Nå var sektor 54 og 59 logget, så neste ble 60. Den første her var MC #3 Rørosbanen, som ble et enkelt funn. Boksen var lett å finne, mye enklere enn jernbanesporet som jeg hadde forventet mye nærmere for min del. Deretter dro vi inn langs en vei jeg har sett på kartet. Jeg har visst det var cacher der, men aldri kjørt for å logge de. Så i dag ble det først en stopp på Basheim #1. Det første jeg ser er en plakat som vitner om at noen legger store planer for framtida si. Så kikket jeg litt etter cachen som jeg lett kunne finne fram og signere, før jeg tok bilde av samfunnshuset her også. Ikke så verst hus dette heller.

Ikke badevann

Så kjørte vi til Savalen Kraft. Dette skulle være et kjapt funn, så jeg klarte å ikke ta med meg hverken telefon eller kamera ut. Og loggen ble raskt funnet den. Men området var jo litt festlig da. I tillegg så jeg på noen signaturer i loggen at et felles-nick jeg har deltatt på, hadde signert den. Nå har jeg full kontroll på hvor jeg har vært, i alle fall i hodet mitt, men var det noe jeg hadde glemt? Så etter å ha hentet kamera og tatt bildene jeg ville måtte jeg sjekke litt i loggen på nett. Da gikk det opp et lys for meg, jeg hadde lagt inn denne cachen i en tur jeg aldri kunne bli med på. Slik at de andre som dro på turen hadde signert den. Og bare brukt det samme nicket. 🙂

Lite vann?

Så dro vi slik at jeg fikk logget Kveberg Bridge. Denne hadde gaw75 fra før, og dermed ble det jo et enkelt funn. Jeg kikket litt utover elva her også, det er riktig fint når vann bader i sol. Men jeg fant ut at dette gikk bli siste av de cachene som det bare var jeg som manglet. Det var viktigere å få de sektorene som manglet.

Ser ut som en mann

På vei mot Bellingmo bridge lurte vi begge litt på hvorfor denne hadde blitt liggende igjen, siden vi begge tidligere hadde logget den cachen som er nærmest. Uansett skulle vi nå ut på denne brua nå. Det var ikke snakk om noen drive-in med de steinene som sto i veien, og det var vel like greit når vi kjente hvordan den svaiet det vi gikk. Det var vel nesten til å bli sjøsyk av for noen. Men artig og med en fin utsikt da.

Ikke tydelig nei

Etter å ha vært en tur oppom Jutulhogget for å sikre sektor 72 krysset vi veien til Gunvor sin store glede. Inn til Barkald. Et fint hytteområde, selv om de nok kan bli flinkere til å vedlikeholde skiltene sine. Det er helt i orden at det finnes private veger, men når du må helt inn til skiltet for å oppdage forbudet mot å kjøre der, da har du bommet litt 😀

Forbausende velholdt

Kart var også studert sammen med beskrivelsen til cachen, når BARKALD SKOLE (nedl.) var satt opp på planen. Vi valgte å følge henvisningen på cachen med tanke på parkeringen, og gjorde et forsøk på å følge stien innover. Men det var lettere sagt enn gjort. For plutselig var den borte. Så ble det litt strevsomt før vi fant igjen en sti sånn helt plutselig. Derfra ble det jo greit å gå, men vi skjønte jo litt om hvorfor skolen var nedlagt da, med den skoleveien. Vel fremme fant vi en bygning som så velholdt ut egentlig, mange natur og en dass som inneholdt cachen. På veien ut igjen gikk vi stien til vi plutselig var oppe på veien og måtte gå litt langs den bort til bilen.

Likte stedet

Det måtte også fin-planlegging til for å finne den beste veien inn til Aursjøbekken. Gunvor mente vi var på veldig ville veier det vi kjørte, men plutselig var vi jo framme der jeg mente vi skulle parkere. Vi sjekket litt om vi burde forsøke å finne en annen plass, men endte opp med å parkere der jeg hadde sett for meg, og så gikk vi en liten sti ned til denne møllen. Et vakkert sted var det. Mye å se på, og en smule utfordrende å finne cachen også. Men vi klarte til slutt å gå den fram, og dermed slapp den å bli ensom. Og tror du ikke Gunvor mente vi dro på villspor når vi skulle kjøre ut igjen også da 😀

Noen fastboende

Jeg er både fornøyd og misfornøyd med valget om å dra innom Vestbanen gitt. På veien innover så jeg jo at denne veien, den måtte jeg kjøre forsiktig på, så tempoet ble ikke høyt. Og vi kom oss jo fint fram til et tog som virkelig overrasket oss der det sto midt inne i en skog. Med dekorasjoner som så ut som det var bebodd. Artig sak. Selve cachen fant vi liggende åpen, så den ble lagt litt i skjul på samme sted. Men så kom den dårlige delen da. På vei ut ble det plutselig en veldig skrapelyd, etterfulgt av et enormt motorbrøl. Og bilen min hørtes ut som den hadde installert en V8-motor underveis. Det ble bråstopp på få meter, og konstatering av at eksosanlegget hadde en liten feil. Men vi står der og sjekker hvor vi skal få litt hjelp kommer det en tilreisende forbi. Han mener det er en kar et par hundre meter ned i veien som kan hjelpe. Så vi går dit. Men avstand var nok ikke hans styrke, vi snakker et par kilometer ned. Men vi treffer en skikkelig grepa kar som har utstyr til å hjelpe oss med å få festet eksosanlegget igjen, samt bruke dette uhellet til å prøve å få fikset veien. Så etter et par timer var bilen klar for å fortsette turen, om enn ikke på alle de små-veiene som var planlagt.

Kanskje rundt neste sving?

Nå valgte vi å prioritere noen av cachene i de sektorene som stod på planen. Dermed måtte vi jo hoppe over noen av de andre. Bommen i Stenbakkveien dekket sektor 81 for gaw75, så her kjørte vi veldig forsiktig inn mot denne bommen. Skjønte fort at jeg måtte rygge litt for at vi skulle få ned cachen uten mer problemer med bilen. Dermed ble det litt samarbeid med loggingen her. Jeg holdt bommen i rett posisjon, og gaw75 signerte loggen.

Brua sett fra leideren

Så var vi kommet fram til sektor 80. Her skulle vi logge Old Bridge, som virket som en veldig veinære cache. Og med parkering ca 4 meter unna stemte jo det da. Riktignok var det litt tid før vi kunne se etter den, da en veldig nysgjerrig mann med hund kom gående over denne gamle brua. Men etter kort tid kunne vi se etter den. Og den ble jo greit funnet selv om vi ikke hadde blikket rettet mot korrekt sted med det første. Og litt utsikt var det jo også fra denne brua her da.

Grei plass å stoppe på

På vei tilbake mot Atna hadde vi igjen sektor 82 også. Det ble et stopp ved Mesozoikum, som skal ha kreditt for en kreativ beholder, men selve plasseringa kunne godt ha vært litt mer gjennomført. Det var en del skog som gjorde at min GPS var langt unna nullpunkt her altså. Men loggen ble nå signert, den.

Med løste mystery er jo saken at de burde logges når man er i nærheten av de. Dermed stort vi ved Back To The 60’s i dag. Ikke så vanskelig oppgave, men her måtte vi lete lenge. Faktisk ble det så lenge at jeg kjente sulten komme. Så da tok vi oss litt mat mens vi tenkte og kikket på området. Og det var temmelig lurt. For ikke så lenge etter at maten var ryddet sammen, så hadde gaw75 omsider loggen i hånda, og vi kunne puste lettet ut. 🙂

Ikke symmetri

Når vi først er så langt nede i sektorene, og det bare er et par som mangler for den unge damen, så kjørte vi innom disse også. Først ut var sektor 85 med Atna Skytebane. Det var ingen som var her for å skyte i dag, så vi kunne gå rundt å lete uforstyrret. Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde lokalisert boksen, men jeg klarte å sette hånda på noe lett oppvarmet tjære, noe som gjorde loggingen litt komplisert. Så da måtte jeg overlater den jobben til gaw75 mens jeg fikk vasket av meg all denne gørra 🙂

Ikke helt rett fart

Deretter ble det tur ned til Stor-Elvdal Motorbane. Denne ligger i sektor 86, og var helt klart ikke noe drive-in. Selv om skiltet ved parkeringen da opphevet 60, da bommen noe helt annet. Så fikk vi heller ta beina fatt ned til denne banen. Veldig klart at denne ikke har vært brukt til noe annet de siste årene, for her var det gjengrodd. Men vi klarte nå å finne cachen i det minste, så sektoren var sikret 🙂

Føreren vinket til oss

Nå skulle vi over fjellet til riksvei 30, for de sektorene det. Men på veien måtte vi jo innom noen løste mystery til da. Første ble et raskt så ved D/S Atna, før vi fikk bekreftet at jeg ikke alltid løser ting rett når vi skulle finne Jernbaneverket. For der var det veldig vanskelig å finne noen cache på mine koordinater. Dermed måtte jeg lese oppgaven igjen. Og med litt ny regning mens vi stod inne i skogen så hadde vi en ny plass vi kunne gå til. Og det var det en logg også gitt 😀

Lite å se på

Vi kjørte sakte inn for å logge Norsk tradisjonsmat også, selv om det der ble mer den vanlige tradisjonen om å bli våt på beina og finne beste vei først etter logging da. Og så startet vi på sektorene igjen i det vi stoppet ved Bull#4 – Fonnaasfolket. Et kjapt funn uten at det var stort å se på denne plassen, men sektor 77 ble nå sikret da.

Fin sopp

Det hender at man må sjekke om en CO holder det vedkommende maser om. Og derfor stoppet vi også ved Størrelse betyr ingen ting 1. Veldig klart at her var ikke størrelsen det som var i fokus nei. Så etter logging kjørte vi bare videre vi. Bort til Fonnås-spenna. Her måtte jeg bytte batterier i min gps, så gaw75 gikk ut for å logge. Men ble bare stående for å vinke på meg. Her var det visst mange mugglere som hun ikke ville hilse på. Da fikk jeg ta jobben med å hente fram og plassere tilbake denne da. 🙂

Flott elv

Den siste nye sektoren til gaw75 som stod på dagens plan for min del, var sektor 71. Her tok vi et lite stopp ved Midtskogen. Det vil si, det ble ikke så lite. For her var det veldig klart vann i elva, og den rant på en slik måte at vi ble stående å se på fisk som stod i elva. Veldig fascinerende syn egentlig. Så mer enn en bil kom og måtte sakke ned farten litt fordi vi sto der og kikket ut over kanten på brua 😀

Kirke i skjul

Den cachen som var dagens siste på planen var Mjølkerampa. Egentlig burde vel dette ha vært en kirkecache. Men det var nå en helt annen bygning som var i fokus. Temmelig mye brennesle omkring denne, så det var ikke bare å komme seg inn til den. Etter logging ble det smøring av et par utsatte hudområder ja. I tillegg til å se litt på denne kirka også da.

Litt sliten bygning

Siden vi hadde hoppet litt på planen, så var vi veldig tidlig ute nå. Dermed valgte vi å kjøre litt videre før vi tok kvelden. Først ble det da et lite stopp ved MC #6 Sementfabrikken, som ble et kjapt funn på oss. Temmelig mangel på folk her, siden de hadde brukt ugressmiddel på treningsbanen til hundeklubben her. Deretter ble det enda et kjapt stopp for å finne en våt cache ved MC #7 Velkommen til Tynset. Det er ikke alltid slike ammobokser er vanntette når de står åpent ute i den lille skogen.

Nå hadde vi egentlig lyst til å finne oss en liten butikk, så kanskje hadde de en ved Tynset Stasjon? En kjapp logging av cachen mens det var noen som hadde nylig ankommet toget var alt vi fikk til der. Men ikke så langt unna fant vi en bensinstasjon som var åpen. så da fikk vi både kjøpt oss is og noe å drikke, samt fylt opp alle de vannflaskene vi hadde med oss igjen. For vann hadde det gått mye av i dag.

Fin bauta

Mitt siste funn i dag ble Telneset Stasjon, som viste oss en skikkelig fin minneplass for falne under andre verdenskrig. Med litt musikk i bakgrunnen ble det en del leting før jeg stolte mer på at gps’en kunne vise vei allikevel. Da fant jeg også cachen greit nok gitt. Helt rart det. Dermed hadde jeg fått inn 28 funn i dag, og var fornøyd nok med det. Vi var innom en gammel kjenning slik at gaw75 fikk logget Tolga kommune før vi fant oss et fint sted ved elva for å ta natta der. Etter å ha grillet både pølser og mais var det veldig godt å legge seg inne i teltet i kveld 🙂

Dette er andre dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Ut av Trøndelag

Siden jeg er en av de som er litt opptatt av geocoiner, og en del opptatt av statistikk, så merket jeg meg fort denne GeoTouren som ble lansert i Harstad tidligere i år. Nå kunne jeg ikke dra opp til Vikingeventet 2019, så det å logge den sammen med de som brukte pinsen på det var utelukket. Men at jeg skulle logge den, det var sikkert. Etter hvert som sommeren nærmer seg ble det klart at jeg kunne ta turen opp i månedsskiftet juni / juli. Og planer ble lagt. Med på turen ble også gaw75 og magneos, og dermed ble flere kommuner passet på slik at de ble logget på veien nordover. Da er det kjekt å ha et verktøy som Cachetur.no.

Etter jobb på fredag ble det klart for første etappe. Jeg hadde plassert min bagasje i bilen til magneos på forhånd, så de kunne bare komme og plukke meg opp fra jobben. Og til avtalt tid var alle klare og vi satte kursen ut mot Verdal kommune som skulle ha første cache. Bobyn ble bare et kjapt funn av en cache som hadde en våt logg som holdt på å gå i oppløsning. Da var det greit at vi hadde med oss litt verktøy for å få den ut. Og siden det ikke var helt tørt i lufta heller, så dro vi fort videre. 🙂

Jeg manglet en multi på dagens dato, og samtidig hadde jeg flere ganger tenkt å få omgjort Kristofer Uppdal til et smilefjes. Siden vi hadde god tid, og magneos allerede hadde den, så stoppet vi her også. Litt leting ble det før boksen ble funnet. Litt unna der jeg hadde sett for meg, men hva gjør vel det. Funn er jo funn det 🙂

Siden min forrige visitt i Steinkjer har sett dukket opp et par nye cacher som var veldig interessante i dag. Vi startet med å studere noen søyler på jakt etter Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153. Det er først etter at jeg begynte å interessere meg for earthcacher at jeg ser hvor mye informasjon om fortiden som du egentlig finner bare du har øynene åpne over alt.

Deretter gikk vi over plassen og bort til Weidemannkatedralen. Denne har jeg logget som en earthcache tidligere, så å ha en virtuell er jo også bra. Nå kunne jo gaw75 ta med den earthcachen også, med det samme vi var her da. Men i småregnet var det egentlig best å bare komme seg videre. Ikke helt være til å nyte utsikten her.

Neste stoppested ble Vannets vokter. Nå var vi oppe i Snåsa kommune, og kunne gå bort til et nokså stille område. Jeg trodde først vi skulle på en side av denne elva, men skjønte jo at vi måtte over brua og inn på den andre siden. Og der kunne vi jo greit se hvem som voktet hva. Litt synd at ikke denne brua er mer synlig egentlig. Men nå fikk jeg et sett nøkler til bilen, og tok over rattet for en stund.

Dermed kjørte jeg opp til Grong kommune og inn til en cache jeg har sett på mange bilder i år. Excalibur er en godt besøkt cache. Og når magneos hadde logget den som en lab-cache under Vikingeventet i 2017, så var den jo kjent for han også. Jeg bryr meg ikke om den typen cacher. Så for meg ble dette en artig opplevelse. Slike cacher liker jeg å besøke.

Vi hadde flere cacher på planen i Namsskogan kommune. Vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom oss opp til, da det rett og slett var for glatt i det treet for min del. Men vi dro da innom en annen etterpå, nemlig Den enkle mystery. Og da var det jo like greit å se om vi også kunne få orden i Plundret. Litt leting måtte til der, men vi gav oss ikke så fort. Vi hadde tross alt god tid.

Bredde ved området der vi skulle ha event, så måtte vi også lete litt etter Namsskogan. Jeg trodde veldig at jeg hadde sjekket det området der magneos fant cachen. Men da hadde jeg nok ikke sjekket det grundig nok i alle fall. Men nå fikk han sørget for at vi fikk logget den, og deretter var det litt venting til HåloGeoTour-tur – Namsskogan stod på planen. Fint område jeg hadde funnet fram, men ingen andre dukket opp. Så da ble det å kjøre videre opp mot Nordlandsporten for å la de to andre logge den før klokken passerte midnatt.

Selv om vi nå fortsatte litt videre, så var dette døgnet over med 10 funn for meg. Litt usikker på om jeg burde meldt DNF på den vi ikke klatret så høyt på, men velger å la det være, da vi jo så cachen, men bare rakk den ikke. Valget ble nei, og det lever jeg greit med jeg. En flott start på denne turen 🙂

Resten av disse dagene på denne turen vil du finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur.

GC58WGV – Kristofer Uppdal

GC81EH5 – Fossiler fra havet – D_Leslie_A #153

GC8904N – Weidemannkatedralen

GC86E31 – Vannets vokter.

GC7BEW6 – Excalibur

GC4NZT7 – «Plundret»

GC8979Z – HåloGeoTour-tur – Namsskogan

Snart nord

Midt på sommeren

Nok en gang var det veldig klart at det ble en lengre dag på jobben enn jeg hadde gjort regning for. Jeg hadde nemlig laget meg en tur på Cachetur.no der avreise var satt til 17.00. Men på det tidspunktet var jeg enda på jobben jeg. Så når jeg kom meg hjem, og fikk pakket sammen alt jeg ikke rakk å pakke i går, da var klokken så mange at jeg måtte vurdere hva jeg kunne rekke. Jeg måtte til og med sørge for litt strøm i bilen for Gunvor. Så jeg satte egentlig kursen rett ut mot dagens hovedmål. Men så var det noe som gjorde at jeg ville se litt på de cache jeg hadde på planen når jeg fikk tenkt meg om da.

Så dermed ble Gunvor instruert i å ta meg fram til R.I.P. som var første cache på planen. Litt småregn og litt vått i trærne burde da ikke stoppe meg egentlig. Jeg parkerte nå oppe i veien og gikk ned til rett område. Ikke akkurat vanskelig å leke litt Hamlet før jeg skulle signere loggen da, men da gikk det litt feil. Den toppa på beholderen forsvant som et prosjektil, og dermed holdt ikke loggen seg på plass. Så da var det best å ta den med meg videre.

En fin utsikt

Etter at jeg ikke klarte å svinge av rett, ble det en liten omvei til jeg kom meg fram til Svorkmyran. Flott utsikt og et fint sted var det. Men du som jeg foret knotten her. Det var nesten vanskelig å stå stille mens jeg signerte loggen her. Så det ble ikke til at jeg ble stående for å nyte utsikten i alle fall. Det var rett og slett best å få satt cachen på plass omtrent i spranget tilbake til bilen.

Camping-livet

Jeg hadde med meg litt søppel inn til Cito Svorkbygda, så hadde i alle fall jeg gjort mitt for å rydde litt. Greit det når man kommer litt seint inn. Fikk overlevert loggen som ramlet ut til rett CO og satt fra meg en jerrykanne som en liten suvenir for samme person. Deretter ble det kaffe og litt mat og testing av litt utstyr som ikke helt fungerte som det skulle. Men litt sosialt ble det også til jeg gikk ut for å ta natta i teltet, med 3 funn i dag. Og det var et funn mer enn jeg hadde satt som målsetting for dagen 😀

Loggboka

Etter en kort natt våknet jeg tidlig i teltet. Men en del regn innimellom, var det ikke noe stress med å komme seg ut, så jeg tok tiden til hjelp og gjorde en masse jobb. Og hørte på alle de som kom og gikk omkring. Etter det første cache-slippet var det på tide å møte verden igjen, så jeg kom meg ut. Og var deltaker på Midtsommer i Svorkbygda gjennom hele dagen. Mye prat og et par forelesninger ble det tid til. Særlig når man ikke jager etter slike bokstaver når nye cacher kommer ut, og det gjorde det jo i dag.

Etter at eventet var ferdig, konkluderte jeg med at en natt holdt, og pakket sammen under kyndig tilstedeværelse fra mengder med knott. Da var det greit med bare det ene funnet i dag. Og greit å komme seg hjem for å henge telt og banner til tørk.

KIMM på favoritttur

Når det begynner å gå mot slutten av suvenir-kampanjen Cache Carnival, så er det på tide for de andre å samle de siste poengene som trengs. Dermed hadde magneos laget grunnfjellet av en tur på Cachetur.no, mens jeg benyttet anledningen til å legge inn et par andre cacher som ville gi flere smilefjes, selv om jeg ikke trengte disse poengene 😀

Klokka 09:00 var vi alle på plass utenfor casa Munkeli, klare for en liten dag på rundtur. Vi, var i dag ingunntv, magneos og Munkeli. Ja, og så var naturligvis jeg også med da. Dermed ble alle cachene signert med KIMM. Dette medførte jo naturligvis en del merknader om Kim Ing Gunn og flere i den retningen. Skulle da bare mangle…

Stille morgen

Første cache i dag var Insektshotellet. Her ble det jo temmelig fort klart at vi ikke hadde en så enkel oppgave som det først så ut for. For det å finne fram til en logg-strimmel som vi kunne signere var ikke bare rett fram her nei. Det tok mye lengre tid å finne denne enn det vi hadde sett for oss. Men til slutt kunne magneos signere den, og vi hadde startet dagen 🙂

Fin lekeplass

Neste stopp var oppe ved Svartberget. Det høres ut som en veldig lang tur inn i skogen, men det stemmer nå ikke helt. Vi parkerte fint i veikanten, og gikk en liten sløyfe for ikke å få det bratteste terrenget, og deretter bort til rett område. Jeg var lenge litt usikker på om jeg skulle, men jeg mente nå at siden min gps pekte på denne plassen her, og siden jeg så en del annet som ikke helt stemte, så måtte det være cachen jeg kikket på. Og dermed la jeg igjen et favorittpoeng her når vi dro videre. På vei tilbake gjennom lekeplassen kunne vi også konstatere at det ikke helt var rett disse for oss voksne mannfolk, den som gikk gjennom her i alle fall. Selv om det sikkert hadde vært litt av et syn…

Chicago?

Når vi er sånn ute på tur, så har jeg forhåndsprogrammert Olga til å vise veien for oss. Men hva hjelper vel det når de to i forsetet sitter og prater så mye at de ikke følger med på veiviseren? Jeg måtte ikke bare en, men to ganger fortelle de at vi skulle svinge av. Heldigvis klarte vi å komme oss av på den siste muligheten, slik at vi slapp å snu helt rundt. Derfra var det kort vei bort til Chicagobrua. Ved signeringen av loggen ble nye versjoner av denne cachebeholderen høylydt diskutert, med nye muligheter som kan komme 😀

Skisesongen er over

Vi kjørte nesten litt på tursti ned til parkeringen vi hadde på Setter du Pris på denne? hadde jeg litt følelsen av. Lurer på om han mannen med hund synes det også. Han stod i alle fall veldig stille og ble litt overrasket når vi svingte av der vi gjorde. Jaja, ut i skogen med oss. Og der ble vi virrende en god del rundt gitt. For ingen av oss kunne finne noe der vi hadde gz i alle fall. Vi gjorde store søk, og etter nokså lang tid kunne jeg oppdage boksen. Fikk tilkalt de andre, og benyttet anledningen til å skifte batteri i gps’en og få midlet noen nye koordinater mens de andre startet på felt-oppgaven. Den skal jeg ikke si så veldig mye mer om, da noe utfordring må andre ha også. Men de nye koordinatene ble videreformidlet CO slik at neste på tur hit kan finne den litt enklere. Boksen i alle fall 😛

Vårtegn

Gamle togskinner er morsomme, så jeg trodde kanskje vi kunne se noen slike her. Men det viste seg å ikke stemme. Nå hadde ikke vi lest den anbefalte veien til cachen (hvem gjør vel det, kan du spørre), så vi tok den bratteste veien opp. Vi kom oss da på rett plass. Og det tok heller ikke lang tid før Munkeli hadde sett Thamshavnbanens gamle spor, og jaggu skulle ikke den mannen bedrive litt mer klatring også da. Skulle nesten tro han var våryr jo 😀

Nå kom vi til noen cacher som magneos hadde logget før, og på my first Geocashe kunne han lett peke hvor det skulle letes. Siden dette var en veldig privat plass, så fant jeg ut at 2 til å signere var mer enn nok, så jeg valgte å forbli i bilen jeg. Og det var sikkert like greit, for det kom noen på terrassen som gjerne ville guide oss inn til døra på huset. Dit skulle jo ikke vi 🙂

Vinterelv 🙂

Foran cachen Olskastet fikk vi beskjed av magneos hvor denne skulle finnes, så jeg regnet egentlig med at de to andre fant den fort. Men siden det tok litt tid, så begynte jeg å gå rundt det gjerdet som står her. Da klarte Munkeli å se cachen, og gikk for å få tak i den. De hadde sett litt for lite inn i hjørnet. Og i det han tar fram en sort liten plastpose, så utbryter han: Men innholdet er jo helt mykt jo. Til et litt forskrekket uttrykk i ansiktet til ingunntv. Joda, det er mye spenning i å være med oss på tur 😀

magneos bare pekte i retningen mot Kråkhaugen også, og så fikk jeg håpe at skareføret holdt meg oppe. Og det gjorde den jo. Et kjapt funn av en cache jeg kanskje kunne ha lagt ut selv også, ble resultatet av den turen ut av bilen. Klager ikke da nei 🙂

Kaldt vann

Så måtte vi enda en gang til med å lete litt da. For nå parkerte vi like ved Hvor er loggen da ?? # IngeborgAR, og selve kassen fant vi jo som forventet temmelig enkelt. Så var det å ta med seg innholdet bort til bilen, og begynne gjennomsøkingen da. Siden vi var 4 personer, så gikk det jo ikke så veldig lang tid før vi hadde vært gjennom det vi måtte, og loggen jo var signert. Fint lite sted dette, selv om jeg ikke helt tror at denne elva inneholder noe badetemperatur å snakke høyt om enda altså 🙂

Flere vannmerker?

Av og til er det veldig raskt å se hvor cachen er. Og når den til og med har ramlet ut av gjemmestedet sitt, så har vi i alle fall ikke noe problem med å finne den. Syrstad vannmerke lå nemlig nede på bakken, og ingunntv foreslo at det var nissen som bor i det huset som hadde dytta den ut. Jaja, om han bor der, så må han i alle fall passe seg når han bruker trappa, for der gikk det temmelig rett ned altså.

Spor av ikånn?

Det var litt terreng å gå opp til Ikånn gitt. Kjente godt at det har blitt få turer i vinter ja. Så temmelig andpusten kom vi opp til rett høyde. Litt utsikt var det, og litt langt ned til bilen også. Men cachen fant vi veldig greit da. Og ikke trengte dette ikånnet noen form for bestikkelser for å la oss signerte loggen heller gitt 🙂

Innesperret stein

Ikke så veldig langt unna ligger STALL GEO. Vi burde kanskje brukt beina hele veien, men vi kjørte nå litt opp på en åker og parkerte det mens vi gikk de nye høydemeterene som vi måtte for å komme fram til denne kule cachen. En skikkelig forseggjort beholder er dette. Og etter signering gikk jeg og kikket litt omkring, og kunne konstatere en temmelig vilter stein siden den var sperret inne av mange stolper 😀

Snøfjell enda

Det var nesten så man synes litt synd på stakkars Piip Kvirrevipp. For når han ble funnet, så kom det veldig mange kommentarer og enda flere tanker om andre kommentarer i alle fall. En cache til som var godt laget, så det var tydelig at vi var inne på et område der CO ikke bare henger ut et lite pet-rør på hver mulige stopp i alle fall 🙂

Vi var ikke helt sikre på hvor langt vi kunne kjøre mot Rikstadveien fotballbane # IngeborgAR, men vi kom nesten helt fram til cachen. Og den oppdaget ingunntv så fort at ingen av oss andre rask å reagere en gang, gitt.

Skitne spor

Så klarte vi å kjøre litt feil. Olga hadde nemlig fått det for seg at vi hadde besøkt en cache allerede, og dirigerte oss inn mot Rotvelte. Etter en kort sjekk kunne vi konstatere at vi kunne følge den villfarne damen litt, og kjøre opp til denne turstien. Etter parkering gikk vi innover, og med så skikkelig skare at selv vi gutta gikk oppe på den, så ble det et lett og morsomt funn. Enda en kreativ beholder som fikk flere poeng i dag 😀

Å, der var den

Så kjørte vi med mot Skogheim BINGO. Å den andre veien kom vi nå fram, og kjøpt begynne å spille bingo. Det vil si, vi gjorde litt forskjellig. Jeg spilte bingo med magneos, mens Munkeli kikket på låsen. Og med litt variasjon i tekstene i cachen, så fant vi et tall hver. Munkeli prøve å rope bingo, men ingen reaksjon fra huset ved siden av. Så da signerte vi bare og kjørte videre, vi 🙂

Noen små spor

Nå startet vi på en rekke med cacher som ingunntv allerede hadde tatt. Så dermed valgte hun å spise litt mat mens vi andre gikk for å logge Einer. På veien fulgte jeg et spor som ikke var etter cachere i alle fall. Men det ledet da nesten til cachen også. Men jeg tror nok at jeg ville ha funnet stedet selv uten de sporene altså…

Stuggu med historie

På veien mot Jutulstuggu fikk vi en liten innføring i historien til denne stua av ingunntv. Det er veldig greit å ha med seg noen som kan litt mer om plassen enn det som står i cachebeskrivelsene også. Fin lita stue var det vi fikk se også, selv om den ikke var åpen i dag da. Det er vel ikke helt sesongen enda. Så vi fikk nøye oss med å se den utenfra, vi da 🙂

Vi hadde en veldig kjapp stopp ved Nonogram # IngeborgAR for å logge denne også. Slike er jo artige å løse, og bonusen her var enda en flott cachebeholder 🙂

Stille bauta

Historiske plasser fortjener gode cacher, og i så måte er Trefningen ved Kotsøy 3.mai 1940 veldig bra. En viktig hendelse er det jo, og her var det også lagt ned mye arbeid i å få cachen til å være bra. Vi ble i alle fall litt lurt i starten vi, og selv om vi fikk veiledning av ingunntv så klarte vi ikke å se den. Så her ble det enda et favorittpoeng lagt igjen. Det har blitt mange av disse i løpet av denne turen. 🙂

Bauta man kjører fort forbi

Det er veldig ofte at jeg har kjørt forbi den grønne flekken like ved veien som heter Minne om kamphandlingene. For hver gang jeg har kjørt her, så har det jo vært for seint til å svinge av. Så i dag var denne lagt inn på turen for å slippe at den bare ligger det og irriterer meg. Vi måtte jo da kjøre gjennom sentrum av Støren før vi kom til rett plass. Ikke så mye problemer med å parkere her, og et kjapt funn ble det. Rakk til og med å se litt på bautaen jo 🙂

Byggesett til cache

Den siste cachen på planen var Rønningan. Med mange favorittpoeng var jo gleden stor over at den jo var så bra også. Men siden vi ikke visste hva vi skulle møte (i alle fall tre av oss), så fikk jeg en liten absurd tanke om at vi måtte bygge vår egen cache ut av de taksteinene som lå der ved parkeringen. Dette medførte jo et oppkomme av ordspill må vite. Og tak for det 😀

Da var det bare returen til byen igjen, og vi var hjemme veldig tidlig til oss å være på tur. For min del ble det da 22 funn i dag. Og vi fant jaggu alle vi skulle se etter også. Og gjennom cachetur.no har jeg også laget en tur-rapport 🙂

Kommunesanking i gamle Nord-Trøndelag

Det har lenge vært snakket om at noen av de nordligste kommunene i Trøndelag skulle ha vært besøkt slik at magneos og Munkeli også ble ferdig med challengen Nord-Trøndelag rundt. Planen for denne har vært aktiv på cachetur.no i mange måneder, og i dag skulle den gjennomføres. Jeg hadde lagt inn noen nye ting på planen siden vi startet på den, og nå skulle vi i alle fall ta flere veier 🙂 Så cacher skulle vi få alle sammen. Egentlig skulle vi vært fire i bilen, men sykdom gjorde at vi bare var KMM i dag.

Ikke helt utsikt da

Det ble en lang kjøretur opp til På ville veier i Frol #30 – TB-hotell, som var dagens første cache. Den ligger i Levanger, så vi passerte naturligvis mange cacher på veien, men vi kan ikke stoppe på alt når vi har en plan og et mål. Vi parkerte i veikanten og tok litt ulike veier inn mot gz. Greit å spre seg litt utover når man er flere. Og da tok det ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet rett plass, og noen TBer kunne bli med videre.

Løste mysterys har en tendens til å blinke på gps’en til noen og enhver, og det gjorde også På ville veier i Frol – Puslemystery 1. Så da kunne vi jo ikke la være å ta turen innom her heller.

Idyllisk for en rast

Jeg hadde satt inn en stor boks på planen, en jeg ikke kom meg opp til for er par år siden. Men i dag så det langt bedre ut. Vi parkerte nede på veien og gikk opphever oppover stien i en fart som passet oss. Langs veien passerte vi Furuberget 2 som vi fant veldig lett. Ingen av oss hadde sett at denne var meldt som ikke tilstede, så vi logget den bare vi. Deretter gikk vi videre til Furuberget. Her ble det en grei utsikt og en lett funnet cache før vi gikk like rolig tilbake til bilen 🙂

Kanskje ikke ment å kjøre her?

Det er kanskje ikke alle veier som befinner seg på min bil gps som egentlig egner seg til å kjøre på. I alle fall ikke med de vanlige bilene. Og veien inn til Julenissens TB-hotell er en slik vei. I alle fall den retningen vi kom. Heldigvis er ikke magneos sin bil av den sarte typen. Så her tok vi fart og kjørte på. Og spruta søle så det holdt. Parkerte i det vi til nød kan kalle vei, og gikk inn til en flott cache. Verdt turen inn den. Og vi var klare for nye søledammer 🙂

Løste mystery med en vanskelighet av 5 er det ikke alltid vi setter opp på turen. I dag skulle vi innom Til A-AKS!. Denne er merket som rullestolvennlig, men det var ikke vi helt enig i. Det var liksom ikke noe på dette området som tilsa at en i rullestol kunne få tak i en cache. Men vi bruke nå en stund på leting før magneos kunne få fram loggen. Og da var vi i alle fall sikker på at den ikke var tilgjengelig for noen i rullestol. Men nå hadde vi i alle fall logget den 😀

Snakk om å ikke se seg for…

Så måtte Munkeli gjøre litt handling på veien. Og da stoppet vi, snille som vi er. Og ikke så langt unna Harran sentrum heller. Så da tok vi turen bort hit, magneos og undertegnede. Funnet var greit det, selv om ikke alt ble greit å sette tilbake da. Ikke alltid like kult å sette tilbake slike søkkvåte logger heller, men det er jo en helt annen sak. Men vi gjorde så godt vi kunne i alle fall. Og så kikket i alle fall jeg litt på denne kunsten som stod rundt på plassen her, før vi gikk for å møte butikk-mannen igjen.

Lite brukt bro

På slike turer er det innimellom at jeg har logget noen av cachene som de andre mangler. Og av og til tar jeg da turen innom en annen cache for å gjøre noe. Særlig om den jeg har er flyttet siden jeg logget den. Så mens de andre to jaktet på cachen på planen, så gikk jeg til Tunnsjøelv Bro. Over denne brua er det nok ikke så mange som går nå lenge, men jeg fikk nå se hvordan elva rant stille forbi, og kikket litt på konstruksjonen der jeg stod etter å ha logget. Og når jeg kom tilbake til bilen, så drev de fortsatt på med å lete etter samme cache de. Godt jeg da fant den jeg letet etter. For nå hadde de fått sikret seg Namsskogan kommune i alle fall.

Greit nok skiltet

Vi hadde jo noen flere fra samme kommune på planen også, og den første av de som jeg ikke hadde allerede var Brekkvasselv Camping. Tydelig at vi ikke er i noen stor campingsesong akkurat nå, for her var det veldig lite folk. Men dersom det hadde vært omtrent fullt her, så hadde det tydeligvis vært veldig mange damer. Det kunne skiltene fortelle oss i alle fall. Men siden det ikke var noen damer her til å distrahere oss, så ble det et kjapt funn.

Stilig liten elv

Deretter satte vi kursen inn mot fjellet. Nærmere bestemt Gamle Steinfjellvegen #3. Litt usikker på hele framkomsten til denne cachen, men med den cache-mobilen til magneos kommer vi temmelig langt fram. Og så ble det å oppdage noen steiner som så ut som dette hadde vært en boplass en gang i tiden. Og en grei cache å finne. Og siden det var en tradisjonell cache like ved også, så stoppet vi også der for å logge Stenfjället. Enda et kjapt funn, og for meg litt fint med den lille fossen like ved der vi parkerte bilen 🙂

Litt tåke utover i dag

Så var vi inne i Røyrvik kommune. Her skulle vi stoppe ved Furua ved Bjørkvatnet. Og måtte da ut i lett yr for å signere denne. Det var litt synd, for jeg tror dette kunne vært en plass med god utsikt om vi bare hadde hatt noe annet en små vanndråper som kom ned fra himmelen. Etter enda en boks som jeg hadde logget fra før, så var turen kommet til Uglebo. Her ble det kjøring opp noen veier som jeg igjen ikke er helt sikker på om er gode nok veier, men vi kom oss fram. Parkerte bilen og tok turen ut i naturen. Hvorfor? Jo, fordi dette er en boks med størrelse stor naturligvis. Når slike er sånn i nærheten, så tar man jo de med seg 🙂

Vi skulle vel snart innom her

Så skulle siste nye kommune på den norske siden logges for de to andre, nemlig Lierne kommune. Cachen her var plassert slik at vi logget den på norsk side av grensen, mens magneos måtte en liten tur inn i Sverige for å snu bilen. Da var det en nabo som begynte å lure litt på hva vi drev på med. Vi holdt på å svare Här var det tull, men vi lot som vi ikke hørte ham, og kjørte videre i stedet.

Inn i Strömsunds kommun og dagens siste nye kommune for de to. Her skulle vi bare logge Nu är gränsen nådd som ble enkelt og greit funnet.

Litt ustabil bru

En plass jeg er virkelig glad for at vi hadde på dagens plan er Holmtjärn. Fra parkeringen var det lagt ut noen planker vi kunne gå på, og jaggu traff vi ikke noen lokale fiskere som var ferdige for dagen. Vi slo av en liten prat, og så gikk vi ut mot tjernet. Vi ble møtt av en litt falleferdig bru, av merket flytebro. Den måtte vi over, og magneos gikk først. Han sank litt ned, men klarte å unngå å bli veldig våt på beina. Jeg tok turen over etterpå, mens magneos signerte loggen. Og etter litt bilder og slikt, så gikk vi tilbake. Men bare en av gangen. Brua så ikke ut til å takle mer enn det…

Vaktposten?

Selv om navnet på cachen Gränspost høres svenskt ut, så ligger denne cachen i Norge. Vi var nemlig tilbake i Lierne kommune igjen, selv om bilen denne gangen stod igjen i Sverige ikke helt lett alle disse grensene. Men vi lot nå bilen stå igjen mens vi var inne blandt trærne og logget cachen i alle fall.

En grei kirke

Så var tiden inne for en kirkecache igjen da. Denne gangen Nordli kirke som var en nokså vanlig kirke egentlig. Den satte ikke så alt for store spor igjen i meg i alle fall. Og så var det opp for å finne Nordli. Det var egentlig en kul plass her, fordi ikke så alt for langt unna var det starten på en multi, så mens de andre to lette etter cachen fant jeg svarene på spørsmålene til denne, og regnet sammen til noen nye koordinater, bare sånn for moro skyld i alle fall….

Mye vann her

Vi måtte jo naturligvis sjekke om de koordinatene jeg hadde regnet ut kunne stemme, så vi kjørte til en parkering ikke så langt unna. De andre fikk mine koordinater, og så gikk vi til verks. Det så ut som det var mye å sjekke på plassen, men det tok ikke lange tiden før Dr. Brønns plass var logget faktisk. Og denne var til og med 2 år ensom. Alltid morsomt å logge slike cacher 🙂

Nesten litt skummelt i mørket

Nå logget vi Nasjonalparksenter på vår lille leting etter en plass å spise litt mat. Det er greit å få i seg litt mat underveis kanskje. Og etter å ha blitt gode og mette, dro vi videre, først innom Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark der det begynte å bli mørkt, slik at det var litt lite å se. Deretter innom Fiskeveien- Bergfossen. Her burde vi definitivt hatt mye bedre lys, for det var litt kjedelig å kun høre fossen, ikke se den 🙂

Også ved Fiskeveien- Finnkrulia kunne vi så vidt merke at det gikk en elv litt bortenfor, men det var ikke så veldig mye å se der. Men et kjapt og greit funn av cachen ble det da.

Nede ved GUROs Cache ble det leting. Mye leting. Jeg hadde lest om nye koordinater, men uansett hvor mye vi gikk etter de koordinatene, de opprinnelige koordinatene eller litt vær å se på koordinater i det hele tatt, så kunne vi ikke finne noen cache.

Vi stoppet og logget Fiskeveien- Sandnes som ble et greit funn. Og deretter fant vi ut at vi heller skulle gå etter de løste mystery-cachene som vi hadde på planen. Dermed ble det kjøring til Mysteriet Snåsavatnet #9 før vi i rask rekkefølge også da logget Jernbaneulykker i Norge, Mysteriet Snåsavatnet #8 og Mystisk melding.

Så plukket vi med oss multi-cachen Pussige skruer. Alle ut og kikke på det første delsteg et. Vi knotet nok litt, men vi fikk da fram noen koordinater til slutt. Så delte vi oss litt. magneos tok bilen bort, Munkeli gikk opp til det lettere terrenget, mens jeg tok det strakeste veien. Og alle tre kom relativt samtidig bort også gitt 🙂

Noe kom i søkelyset

Etter å ha logget Mysteriet Snåsavatnet #4 måtte vi også løse oppgaven på Bølareinen. Vi visste jo ikke hvor langt vi måtte for denne, så den hadde lav prioritet på dagens tur. Men det viste seg at den var veldig grei å få tak i allerede i dag. Og deretter gikk det igjen slag i slag med Mysteriet Snåsavatnet #3, Se alltid lyst på livet, Mysteriet Snåsavatnet #2, Mysteri for de yngste, I forbifarten, MYSTERY., Hunderaser # Old English Sheepdog, Hunderaser # Portugisisk vannhund, Napoleon og Det spørs 1.

Artig kombinasjon

Deretter ville jeg få logget Dryppstein – D_Leslie_A #102, og da ble det parkering inne i sentrum av Steinkjer. Ikke akkurat mange ute på dette tidspunktet, forbausende nok egentlig, så vi kunne stille lete fram de svarene vi trengte. Noen av de visste vi jo etter en lignende oppgave fra samme CO et annet sted i landet. Og jeg må innrømme at kombinasjonen av butikker like ved gz kan kanskje betegnes som interessant 🙂

Noen er igjen da

Vi plukket med oss enda en mystery i form av Avstikkeren før vi avsluttet caching en med På ville veier i Frol #18. Det ble litt leting på den første, selv om jeg ramlet litt av etter å ha sett en marihøne sitte helt stille på et sted jeg ville lete. Men heldigvis ble cachen funnet den, uten at marihøna måtte flytte seg.

Men nå var det helt greit å kjøre tilbake mot Trondheim igjen. Målene var blir nådd og klokka nådde midnatt også. Men dagen må jo sies å være vellykket med 45 funn og bare 1 DNF. Enda en fin tur med gode venner er tilbakelagt.

På vei mot 6000

Av og til går det veldig fort fra ide til gjennomføring. Jeg trenger bare å få et lite innspill, og så er ballen i gang. Et slikt innspill kom fra AnetteSt for et par dager siden, da hun nevnte at hun burde hatt 40 cacher i løpet av den neste uken, for å kunne sikre seg en letterbox som sitt funn nummer 6000. Etter et par meldinger, så ble det klart at vi kunne ta en liten dagstur nå i dag. Det var tross alt et par trailer som kunne besøkes. Og da ble det til å sette seg ned på cachetur.no for å legge opp ruta skikkelig. Underveis i planleggingen kom også kirf med på turen, og selv om hun hadde de siste på ruta, så ble den slik jeg først hadde ordnet den.

Vi møttes nede på Klett slik at jeg ikke måtte kjøre gjennom bommen, og at heller ikke de trengte å gjøre det. I dag var det kirf som var sjåfør, mens jeg inntok baksetet. Greit å ha litt plass også 🙂 Og siden vi skulle starte der hvor været virket best, så ble det noen timer med prating før vi kom fram til første cache. For joda, det regnet i Trondheim når vi startet turen 🙂

Ikke store skansen dette

Første punkt på dagens plan var en multi. Engan Skanse virket som en rask multi, og dermed fant vi ut at vi skulle gjøre to forskjellige tilnærminger mot denne. Damene startet med å følge hintet, mens jeg gikk opp for å ta de notatene vi trengte for å kunne løse denne også. Og mens jeg stod der og regnet, så ble loggen funnet, og vi kunne konstatere at dette gikk da veldig fort 🙂 Ikke noe vi trengte å klage på altså. Men på denne måten, så rakk jeg aldri å sjekke om sluttkoordinatene stemte da 😀

Rutsjebane?

Så satte vi kursen inn mot den første trailen. Vi startet på Killingdal #01 der det overhode ikke var noen utfordring å finne cachen. Større utfordring på å få betalt faktisk. Men vi klarte begge deler. Deretter kjørte vi opp til vi kom til Killingdal #02. Joda, vi hadde jo betalt, så vi åpnet grinda vi. Der oppe fant vi et flott område, og etter en del leting så fant vi jo også cachen. Men jeg var kommet på feil nivå og kunne se den fra oven jeg. Men funn ble det jo 🙂

Rett før det smeller

Når vi kom ned til Killingdal #03 formelig lyste den opp mot oss der den lå. Og så ble det egentlig et veldig greit funn på Killingdal #04 også. Da ble det litt verre med Killingdal #05. Her parkerte vi på veldig feil nivå, og ble letende en god stund før jeg gikk rundt og de to andre strevde seg opp bakkene. Det var liksom ikke helt T1,5 slik de tok den i alle fall. Men det å gå rundt, det gadd de ikke. Men i det vi kom ned til bilen igjen, så var det ingen som hadde sjekket for bonus-tall, så da måtte vi nesten ta en drive-in for å sjekke for sikkerhets skyld. 😀

Er det en okse?

En av dagens beste cacher kom i form av Killingdal # 06, som hadde et element som jeg ikke hadde forutsett. Artig med slike cacher. Vel oppe ved Killingdal Fjellstue kunne vi se både et dårlig vedlikeholdt bygg, og et par flotte bygg. Og en raskt funnet cache også. Og ved Killingdal #08 ble jeg igjen litt overrasket over plasseringen av loggen. Slike ting gjør turen enda litt bedre i mine øyne 🙂 Deretter ble det et greit funn på Killingdal #09 også.

Der kom snøen ja

Ved Killingdal #10 kunne vi se litt på litt utsikt, før vi beveget oss mer opp mot snøen som begynte å ligge på bakken ved Killingdal #11. Denne cachen hadde jo også et litt spesielt oppheng, så det er klart at CO her har vært litt ekstra kreativ. Slikt kan fungere veldig bra det. Men her er det vel en viss fare for at opphenget kan bli ødelagt før selve cachen vil jeg mene. Men jeg har sett en del av denne ideen før, så jeg skal ikke si den er dårlig 🙂

Spor i snø

Nå var det ikke så mye kreativt ved Killingdal #12, Killingdal #13 eller Killingdal # 14, så alle ble funnet veldig greit. Og på Killingdal #15 gikk vi rett på og kunne nyte litt av utsikten også. Og på vei nedover igjen, så kunne vi se dyrespor i snøen. Heldigvis så vi ikke så mye til de jegerne som vi hørte innimellom da. Kanskje like greit at det ikke var så mye elg omkring oss 🙂

Idyll dette

Vi måtte gå i en del snø bort til Killingdal #16, slik at det er ikke sikkert at denne er tilgjengelig så veldig mye lengre i år. Men cachen ble greit funnet den også. Og så kunne vi nyte en fin liten tur bort til Killingdal #17 også. Dette var et fint sted, og selv med delvis snø, så kom vi oss omtrent bort til cachen uten å bli våt på føttene da.

Lite kapell?

Vi var litt uoppmerksomme, så nå ble det Killingdal #19 på oss. Her skjønte vi jo fort hvor vi skulle lete, så cachen ble funnet på den plassen vi forventet. Så tok vi turen innom Killingdal # 18 også, men her ble det veldig mye mer leting. Faktisk så mye leting at vi til slutt måtte gi opp, og ende opp med dagens første DNF her. Litt kjedelig, men finner man ikke cachen, så finner man den ikke…

Ikke store stasjonen

Nå skulle vi forflytte oss noen kilometer gitt, og da hadde jeg lagt inn en liten stopp ved Langlete stasjon for at ikke kjøreturen skulle bli for lang. Vi klarte å kjøre inn på feil område først, og kunne konstatere at vi måtte opp igjen. Cachen ble greit identifisert, og så virket det som loggen satt godt fast. Så AnetteSt gjorde plass for meg som hadde pinsetten med meg. Men når jeg skulle plukke ut loggen, så var den borte. Den hadde ramlet ned på bakken. Og uansett hvor mye vi letet, så var den borte i alt det regnvåte løvet. Så da måtte vi bare legge inn en ny logg.

På vei inn mot neste trail, så diskuterte kirf og AnetteSt noen logger på en annen trail som de hadde fått kommentarer på. Dermed vile de stoppe for å sjekke disse cachene. Dermed endte jeg opp med å signere både Lilletjern 02 og Lilletjern 03 uten at de var på planen i dag 🙂

Hvem trenger en hel sesong på å lete etter cachen?

Så var vi tilbake på planen, og da var det Skiarena som var neste stopp. Her fant vi ut at vi ikke skulle parkere så lenge at vi trengte å betale noe, særlig ikke siden AnetteSt kunne plukke fram cachen på det første stedet hun sjekket. Så var det videre til Gammelvollhaugen som heller ikke tok så veldig lang tid. Og oppe ved Moltmyra måtte vi satse litt på at en jeger på post ikke skulle være enten for opptatt av oss, eller så skjelven at han trodde vi var noen elger på tur…

Enda en elv

Etter en kjapp stopp på Goøyvoll»n tok vi avstikkeren inn til Buru bru også. Her tok det jo litt lengre tid å få logget cachen. Vi tok litt forskjellige veier inn mot cachen, og jeg mente jeg så den uten å klare å få tak i den. Dermed ble det til at vi fikset et hjelpemiddel til AnetteSt og dirigerte henne til å få signert loggen. Jeg er litt usikker på om jeg synes denne har rett T-rating, siden jeg i alle fall ikke kunne se noe som jeg kunne ha brukt på stedet for å få tak i cachen.

Så var vi i gang med det som var trailen her, nemlig Buruli 1. Nummer 1 gikk det greit å finne, mens Buruli 2 gikk enda raskere. Og Buruli 3 det samme, selv om denne hadde våt logg. Men nå hadde vi ikke stort å erstatte denne med. Etter et greit funn på Buruli 4 kunne vi se Buruli 5 fra bilen til og med. Det ble dessverre ingen direkte drive-in da, men vi kan vel ikke klage på det.

Litt vått her

Litt usikker på hintet i det vi kommer til Buruli 6, men den ble da greit funnet når vi kom fram. Her synes jeg gjenbruk har blitt tatt til nye høyder for de som har fikset på veien her altså 🙂 Men vi skulle jo også ha med oss Buruli 7 der vi tok en liten spasertur i veldig vått terreng på vei inn mot cachen. Boksen ble jo funnet omtrent før jeg rakk å komme meg fram til gz, så vanskelig var den jo ikke. Mne den var litt annerledes enn de 6 andre i og med at det var såpass vått på veien hit da.

På veien ned igjen ble det først stoppet på Lilletjern 04 siden vi hadde sett den fra bilen på veien opp, og siden jeg da hadde 2 – 4 i serien, så stoppet de på Lilletjern 01 slik at jeg skulle ha alle de fire første i det minste 🙂

Rulleski?

Dagens siste trail startet med Støren Trail 01. Her manglet det et attribut etter min mening, men det skulle jo ikke hindre oss. Litt startproblemer med at vi ikke klarte å kommunisere nok til at vi fikk stoppet på rett plass, men det gikk seg til. Deretter gikk det veldig raskt med å logge alle cachene i denne serien, helt fram til Støren Trail 18. Et par plasser virret gps-signalet litt, men ikke mer enn at vi lå foran skjema med veldig god margin. Og etter den lille sightseeings-runden ved den siste cachen, så var vi nesten ferdige med turen.

Det er vann her ja

Vi hadde en liten stopp ved Bartejul 17-21 Så gjør vi så når vi pynter vårt tr som dagens siste. Her kjørte kirf oss inn til cachen, og overlot letingen til oss som skulle logge den mens hun snudde bilen. Loggen ble funnet av meg på det tredje stedet jeg sjekket. Og dermed hadde jeg nå 55 funn og bare 1 DNF i dag. Det var en skikkelig god uttelling på denne dagen for min del 🙂

Grillings hos kawlii

Nå var det på tide å sette kursen hjemover. Dog ikke den raskeste veien må vite. For siden AnetteSt ikke hadde fått med seg suvenir for høstens CiTo, så skulle vi legge turen innom Sunndalsøra på returen. Noen omveier har jo gjerne ikke kirf eller magneos så mye mot heller. Dermed var det enda en litt omfattende plan som var laget på cachetur.no 🙂

Vi hadde hatt en god natt i leiligheten som vi leide via AirBnb, og etter planen så var vi klare for avreise før klokka var 08.00. Man skal jo ikke sove bort høstdagen må vite. Og dagens første cache var Gåsespillet. Her ble vi overrasket av skikkelig kraftig regn, og det var en del snø på bakken også. Men vi klarte å finne fram til denne cachen, og signerte den under flere personers forsøk på å dekke for regnet 😀

Båt kunne kanskje trengs?

Vi hadde også i dag flere løste mysterys på planen. Så vi startet med å ha et kjapt funn ved Famous Art før vi tok turen bort til Epimenides» cache. Her var det både en humpete vei inn mot cachen, og vi kunne observere en båt som lå like ved i tilfelle vi trengte hjelp av den. Disse kreterne er jo ikke helt til å stole på. Men allikevel måtte vi gå rundt og kikke en del før vi kunne se hvor cachen var. Heldigvis har vi med oss vårt eget hjelpemiddel på disse turene, så vi fikk logget den ved hjelp av AnetteSt. Hun klaget litt over bevegelsesmulighetene i regnklær, men hun fikset oppgaven greit.

Et lite hotell 🙂

Vi var også innom Every Xenophile Is Friendly der jeg klarte å unngå å finne cachen på første gjennomsøking, og så var vi ferdige med Ålesund for denne turen. Det ble nå noen kilometer i bil før vi parkerte for å komme oss inn til SMAK17#23 Digerneset TB Hotell. Vått var det også på vei innover her, og på de oppgitte koordinatene, så var det ikke noe å finne. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må gå lengre inn i skogen på veldig vått terreng for å snu seg og se at cachen er en del meter nærmere veien. Men en fin cache var dette. Selv om døra ikke gikk så lett opp. Men det fikset vi jo greit egentlig da.

Vi stoppet en kjapp tur på Memory!! før vi hadde Langedraget Letterbox på planen. Her var vi vel egentlig innom hvor vi burde ha parkert, men det gjorde vi ikke. Vi så en sti på veien inn, og parkerte like ved den. Så ble det da en tur ut i naturen og litt rundt omkring før vi kom fram til plassen der min gps sa boksen burde være. Og det var den jo også. En stor og fin boks som var lett å se når jeg kom fram. Og veien ut til bilen igjen var jo mye enklere enn den veien vi hadde tatt på vei inn, nær sagt som vanlig 😀

Siste cache i Skodje var Hva pokker tenker Co på her??, og det kan man jo lure mye på. Ikke bare på denne cachen, eller bare for denne CO. I alle fall hadde vi koordinater som pekte akkurat der hvor vi fant boksen. Men i dagens regn, så tok vi heller med oss installasjonen inn i bilen for å logge den der. Jeg hadde tenkt å gyve løs på den selv, siden det var jeg som kom med den. Men jeg skulle spøke litt med AnetteSt og gav den til henne før jeg satte meg inn i bilen. Og dermed så løste hun den raskt og greit, og vi kunne signere loggen på et tørt sted 😀

Etter å ha besøkt en kirke jeg har vært og logget en cache ved før, så kjørte vi innom gode minner igjen i dag. I løpet av helgen hadde vi fått bekreftet at vi hadde funnet rett plass. Men der var det jo ingen logg. Så vi dro innom med en nødlogg vi, for denne var så morsom at vi ikke ville la vær å logge den 😀

En attraksjon?

Nå skulle det igjen gå mange kilometer, ja faktisk mil, før vi kom fram til neste cache. Grytten Kirke !Attraction! høres jo ut som en plass man bare må stoppe. Så da gjorde vi det. Jeg var kjapt borte ved rett sted, og fant jo cachen. Men den satt en smule mer fast enn jeg hadde sett for meg, så i min iver etter å få tak i loggen, så ble jeg rykket litt tilbake, og satte panna ned i objektet som cachen er festet på. Med det resultatet at jeg nå kunne si at jeg hadde blødd for et funn på denne turen også. Og jeg må være veldig ærlig og si at jeg ikke synes denne kirken er noe særlig til attraksjon altså 😀

Litt urolig sjø

Vi hadde ytterligere en del mil i bilen fram til neste cache som stod på planen, men underveis så oppdaget vi at det var en cache som ikke bare jeg, men også kirf hadde hatt en DNF på før. Og siden vi lå foran skjema i henhold til dagens eventer, så kjørte vi inn her også. Det ble derfor en god del leting før vi omsider fant Åfarnes Molo. Da hadde vi til og med startet prosessen med å benytte oss av noen hjelpemidler. Men selve cachen fant vi på veldig gode koordinater kunne det vise seg 🙂

Denne så vi ikke i vinter nei

På en annen tur vi hadde, så fikk vi DNF500, da det var alt for mye snø til å kunne logge den da. Og siden vi kjørte forbi den nå i dag, så skulle vi naturligvis stoppe her også. Og i dag kunne vi jo se benkene som var helt dekket av snø forrige gang vi var her. Og naturligvis kunne iv i dag også logge cachen. Og slik den henger, så skjønner jeg godt at vi ikke kom oss helt fram til den i februar ja 😛

Fin gapahuk for event

Så, etter et besøk ved en annen kirke jeg hadde logget før, var vi kommet fram til Sunndalsøra og først Vi rydder! etterfulgt av Grillings. På et CiTo skal man jo rydde søppel, så jeg tok med meg en sekk og gikk langs en sti og over en bro og kikket etter ting som kunne fjernes. Jeg fant en del, men jeg hadde kanskje sett for meg at området her skulle ha mer søppel enn jeg kunne finne. Men litt nytte for meg selv, det hadde jeg gjort allikevel da. Og så kunne jeg sette meg ned og nyte litt kaffe og god prat siste del av dette eventet og gjennom hele det vanlige eventet. Jeg valgte av naturlige årsaker å stå over eplekaka til CO, selv om den sikkert var veldig god.

Vi gjorde jo ikke noe grilling under eventet, rett og slett fordi alle fikk mer lyst på en burger på veien. Så da ble det en stopp på Circle K for litt matinntak. Jeg hadde det helt greit, men jeg tror ikke damene helt satte pris på hele måltidet. Kalde pommes frites som deretter var litt overkant varmet opp. Godt jeg bare spiste burgeren 🙂

Litt rar utsikt

På veien ut mot ferga vi skulle ta hadde vi satt opp tre cacher. Og selv om vi var litt på etterskudd i og med at vi spiste etter eventene, så måtte vi jo innom de allikevel. Først ut var Flaggnutveien som rett og slett ble et veldig kjapt funn uten at alle trengte å gå ut av bilen. Det måtte vi derimot ved Litj-Harry»n der vi spredte oss mer ut for å dekke mer av området fortere. Og dermed ble jo cachen funnet raskt den.

Kult fossefall

Siste cache før dagens fergetur var Fossen Her ble det litt leting, selv om vi egentlig fant den helt greit. Jeg tok meg tid til å kikke litt på årsaken til denne cachen også. Særlig siden cachebeskrivelsen jo ikke hadde noe informasjon å komme med. Og deretter kjørte vi til fergeleiet, og ble stående her i regnet og vente på fergen. Og det regnet jo også på veien over fjorden, så vi ble sittende i bilen. Særlig siden det ikke tok lang tid å krysse fjorden her.

Mektig natur

For at ikke veien hjem skulle være så lang, så hadde jeg naturligvis også satt opp en del cacher langs denne ruta. Den første var By the way der vi rett og slett hadde en kjapp stopp for å signere også denne boksen. Deretter kjørte vi videre til Frustrerte fruers cache der AnetteSt insisterte på å plukke fram cachen ved å hoppe etter den. Men da klarte hun jo ikke å plassere den tilbake igjen. så der kunne jeg ta over og bare sette den på plass uten noe mer bry.

Inne i Surnadal har jo vår venn thomasnb2 plassert ut en del cacher, så i dag var det på tide at også jeg fikk logget noen av de. Et par hadde alle de andre tatt, mens noen hadde ikke AnetteSt logget enda. Men den første, som bare jeg skulle ha, Surnadal Kulturhus, den endte jeg opp med ikke å kunne finne. Da gikk det heldigvis mye bedre med Rubik»s Cube og Mad Cow Disease/Kugalskap der vi jo kun trengte å dra innom sluttpunktet for å signere loggen 🙂 Jeg fikk også signert Nordmøre Folkehøgskule før vi la ut på veien videre.

En fin kirke

Vi stoppet ved Ranes Kyrkje siden man jo ikke kjører så lett forbi en kirke-cache, og deretter ble det også en rask stopp ved På grensen siden jeg var den eneste som ikke hadde logget denne enda. Jeg hadde under planleggingen sett at det jo er en nøyaktig likelydende cache på den andre siden av Rindal kommune, og jeg hadde derfor lyst til å plukke med meg denne også. Og det var jo bare å logge med det samme jeg kom fram her.

Litt møkkete vann?

Gjennom Rindal hadde vi et stopp ved [Vulubrua] også. Dette var en cache som AnetteSt hadde DNF på og magneos hadde hoppet over forrige gang han var på tur her, så da var det lov å foreta en stopp her gitt. Et kjapt funn kan man vel trygt si i dag. Deretter ble det til at jeg fikk logget På grensen i det vi er på vei inn i Trøndelag også. En cache som ble sett fra bilen, men jeg måtte jo ut for å signere den da.

Et veldig merkelig skilt

Dagens siste cache var Garbergmyra naturreservat: U-turn der det var veldig tydelig hvor cachen befant seg allerede før vi var kommet helt til at bilen hadde stoppet. Så dermed var caching ferdig med for meg 27 funn og 1 DNF i dag. Og enda en super tur hadde nå bare kjøreveien hjem før helgen var helt over 😀

Litt urolig sjø

Med tanke på været vi hadde både i går og foran oss i dag, så var ikke planen jeg hadde laget på cachetur.no den aller beste. Den hadde tatt utgangspunkt i at vi skulle komme oss ut til Ona fyr i dag. Men vind og bølger var ikke det som vi helst ville ha, så da rokkerte jeg litt om på rekkefølgen, og vi fant ut at vi skulle ha nok ferger allikevel. Og de to damene mente at de passet best på landjorda de 🙂

Vi var i gang i god tid om morgenen, men for min del ble det mer en transportetappe. Jeg har vært her nok ganger til at jeg ikke hadde noen kule cacher igjen langs denne ruta i dag. Så derfor ble det både kjøring og fergetur på meg før jeg kunne få dagens første funn…

Bondebauta

Ute på Harøya ble den første cachen De tre bukkene Bruse. Her hadde jeg sett meg ut en nokså grei parkeringsmulighet, og derfor gikk vi opp til en fin liten topp og videre over til cachen. Det var liksom ikke noe tvil om hvor den skulle finnes, og ble derfor raskt funnet. Etter logging ble det opp for å kikke litt på bautaen, og ikke minst ta noen bilder herfra også 🙂

Ørna forsvant fort

Videre var vi innom en kirke jeg har besøkt før, og derfra over til Marøy fyrlykt og losstasjon. Vi hadde ikke før kommet oss ut av bilen før en havørn kommer seilende veldig tett på oss. Jeg gjorde mitt beste for å knipse et bilde av den, men den var kommet så langt unna når kameraet var klart, at jeg bare fikk bilde av den rett over tretoppene. Men fortsatt et veldig imponerende skue. Cachen ble greit funnet, selv om jeg ikke ble helt imponert over den beholderen. Men vi tok oss litt tid til å se litt på utsikten også før vi kjørte mot ferga. Og der nede, der begynte AnetteSt å bli noe ivrig etter å ta bilde når en etter en av de bilene bak oss kom kjørende ned, snudde og stod klar til å rygge ombord på ferga 😀

Sti eller elv mon tro?

Min neste cache nå skulle være Trail Kobbholmen/Årsetvika #1. Den var satt på planen i og med at det var noen som manglet denne sektoren her. Men ut i en del vann og en del leting, så ble det bare en DNF på denne cachen i dag. Vi sjekket litt rundt, og kunne se at Trail Kobbholmen/Årsetvika #2 ikke var så langt unna. Så dermed gikk vi langs den provisoriske bekken opp mot denne som vi ikke hadde på planen vår. Det var ikke til å unngå at jeg ble våt på beina, men vi fant i alle fall cachen slik at kirf fikk sikret seg denne sektoren også 🙂

Ikke rolig sjø i dag nei

Vi hadde satt kursen mot Giske kommune, men det var noen stopp på veien. Det eneste som jeg hadde behov for var Rorbuene ved Bjørge. Men her var vel omtrent den eneste gangen vi var skikkelig uheldig med været. For her bare bøtta det ned altså. Og uten at vi klarte å få et skikkelig godt nullpunkt, så ble det en del gjetting på oss. Med det resultatet av at vi sendte de to sjøsterke damene ut på leting ute på brygga. Nevnte vi litt vind??? Men de var flinke og klarte å finne den da.

En kul plass i skogen

Den første cachen jeg skulle logge i Giske kommune var Den Rosa Landeveien #1. Vi kjørte så langt som vi kunne, og det betydde at det ikke var så langt unna å være en ren drive-in dette da. Vi måtte spre oss litt ut før vi kunne finne plassen med cachen på. I mitt tilfelle, så gikk jeg mer inn i skogen enn de andre. Og dermed kunne jeg oppdage en kul plass der inne. I alle fall synes jeg den var kul.

Så stoppet vi ved Skattekista. Her var jeg i alle fall litt i tvil om hvor jeg skulle lete, men det var ikke kirf. Hun gikk ned og plukket fram cachen med det samme. Og jeg må innrømme at denne var litt kul sånn utformingen på den var. Litt usikker på om det hele tåler været, men om den blir godt nok replassert, så går det vel greit 🙂

En fin kirke

Når man først er ute på en slik tur, så er det en del typer cacher som jeg vet at flere i mitt følge ønsker å logge. En av disse er da kirke-cacher. Dermed var Vigra kirke neste post på programmet. Her var det skikkelig vått ute, og da er det jo litt greit at kirfhadde funnet den før også. Dermed ble det så vidt til at jeg fikk tatt bilde av kirken før vi kjørte videre. Inn til Vigra Trackables Hotel, Aalesund lufthavn – AES. Her bare skulle vi ha et kjapt funn. I det vi kjører inn ser vi jo at vi har 10 minutter på oss for å slippe noen betaling, så da ble det rett og slett full fart inn, og ingen nøling i letingen heller. Og det gikk jo bra, så dermed slapp vi den kostnaden.

Fyret rager godt opp

Ute på Alnes fyr var det veldig mye vind. Til tider hadde jeg nesten litt lyst til å forsøke å lene meg på vinden. Men fornuften tok overhånd igjen. Her hadde kirf en DNF fra før, så nå skulle denne fjernes. Og det tok ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet den i dag. Så konklusjonen var at den måtte ha vært borte forrige gang hun var her ute 😀 Og det var godt å komme tilbake inn i bilen, det må det sies.

Her var det en kul sak ja

Nå skulle vi inn til Ålesund for litt middag. Men det var kø langs veien grunnet noe veiarbeid, og jaggu klarte ikke vi alle sammen å unngå å finne den korteste veien til maten da. Det ble kjørt og pratet, og plutselig begynte vi å tenke på at det hadde vært veldig lang tid vi har brukt. Da sjekket jeg litt på min gps, og vi var på vei mot en plass vi skulle etter maten. Jaja, vi tok med en stopp på Trivial cache Pursuit som omtrent lå i løypa vår nå, der det fortsatt var vått, og der jeg fant cachen fra litt feil vinkel. Deretter kjørte vi til Germans watch point Letterbox som vi skulle stoppet på i går, men som det regnet for mye for da. I dag var det ikke helt tørt heller, men nå skulle den finnes. Vi måtte passe oss litt gjennom naturen her, men vi kom oss fram og fikk tak i stemplet som er i cachen. Men vi hadde ikke tid til å stikke innom bunkersen vi fant på turen da. Kanskje ikke det beste i slikt vær heller…

Urolig sjø ja

Nå var det på tide med litt mat og litt hamstring til resten av turen. Det gjorde godt for oss det. Deretter Tok vi fatt på en ny del av planen vår. Første cache var Aksla Parkering som vi hadde veldig få problemer med å få tak i. Deretter gikk turen til sluttboksen for Ålesund Byvandring som heller ikke gav oss store problemer. Da hadde vi litt mer trøbbel med The Hotel next to the Hurtigruta terminal der det stod så mange mugglere at vi sleit med å få til å lete skikkelig. Vi letet alt for langt unna gz først, men omsider kom vi oss på rett plass til denne også. Da kunne vi signere oss inn i en veldig full logg.

Det var tett på kirken 🙂

En cache jeg har hatt på planen min i lang tid er Aalesund kirke, og i dag kunne den endelig logges. Ikke mye folk her, så det gikk greit å finne den, selv om det tok ørlite tid da. Jeg synes liksom jeg var litt vel nærme kirka på en måte 🙂 Og deretter var det noen som virkelig ville ha litt trappetrening, så neste cache var for å rydde unna enda en DNF for noen. Strykjernet hadde allerede AnetteSt logget, slik at hun kunne lett finne den fram slik at kirf fikk det blå fjeset bort 😀

Solnedgangen

En av cachene som er fine og ta i Ålesund er Norgesboksen 50 cacher – Ålesund. Litt små-klatring på våte steiner måtte til, men der oppe var det skikkelig med utsikt. Ikke akkurat ved cachen, men ikke så langt unna. Og på veien ned mot parkeringen av bilen var det også plasser jeg kunne stoppe og ta bilder ja 🙂

Fare for bli spist?

Vi tok også en liten tur inn i det mørke for å finne Darkness, der AnetteSt ikke var helt fornøyd med edderkoppen som satt inne i en av de plassene vi kikket etter cachen. Og så gikk vi for å logge Aksla også. Mens vi er på vei mot sluttboksen her, så ser vi at Hurtigruta er på tur ut, og det gav noen fine bilder, det også 🙂

Et lite damanlegg

Nå begynte det igjen å regne, så jeg og kirf gikk mot bilen og mente vi skulle kjøre til en cache et stykke unna nå, men den planen hadde tydeligvis ikke AnetteSt. Hun kom løpende og bare plukket med seg kirf i en slags løpekonkurranse bort til Vannspringdalen / Dammane som dermed også ble logget. Jaja, noen har litt mye energi.

Her fant vi ikke noe nei

Vi brukte så en del energi på å lete etter Truskaren som burde vært et veldig enkelt funn, en vi fant i alle fall ikke noe der vi hadde vårt gz i dag. Da var det bedre å dra til Not A Terribly Obvious cache som ble et veldig enkelt funn når vi først kom oss på rett side av dette bygget. Og med dette var vi egentlig ganske så godt fornøyde med dagen, så vi tok en litt tidligere kveld så alle fikk en varm dusj. For min del stoppet jeg da på 21 funn og 2 DNF i dag 😀

4 jord, 1 FTF og til slutt regn

Etter et litt frekt spørsmål for noen uker siden, så endte vi opp med å planlegge en ny Galskapsturcachetur.no for denne helgen her også. Nå var målet en øy litt ute i havgapet, som naturligvis også måtte logges. For de andre vel og merke. Og de andre i denne sammenhengen er da AnetteSt, kirf og magneos. Og for at vi skulle rekke dette, så var det best å kjøre på fredag etter jobb, og heller ta to overnattinger.

Så temmelig nøyaktig til planlagt tid, så var vi alle samlet ute hos AnetteSt, for å stable oss inn i bilen til magneos som var denne turens farkost. Olga var programmert ved hjelp av fil fra cachetur.no, så det var bare å følge anvisningene. Dagens første cache var ?x%UM=. Her var det litt vanskelig å finne en god parkering, men vi hadde noen koordinater vi hadde funnet på kartet. Og ut fra avstanden til cachen, så var det vel de beste koordinatene vi kunne ha funnet også…

Jeg liker ikke å gå så mye langs vei som er uoversiktlig, så jeg valgte tidlig å ta turen mer ut i terrenget. Ikke minst fordi jeg hadde sett på kartet hvor jeg mente cachen burde ligge. Men før jeg var kommet meg helt bort til rett område en gang, så hadde de andre klart å finne den, og komme seg tilbake på veien de. Så da ble det å streve meg opp, og så heller følge de andres eksempel tilbake til bilen for meg også…

Gjennom disse Galskapsturene, så har vi vært innom omtrent alle kommunene i **Møre og Romsdal. Så i dag var planen å logge Challenge: Møre og Romsdal Rundt også. En artig challenge dette, og den ble raskt funnet også. Ikke akkurat den beste utsikten ved denne cachen, men for å kvalifisere til den, så har vi jo sett veldig mye rundt omkring i dette fylket.

En blank logg gitt

Under planleggingen av turen, så dukket det opp en cache som vi ville løse som gav oss ny kunnskap i mystery-løsningen. Ikke så veldig uvant det akkurat da. Men på versjon 5 (eller noe slikt) av turen, så oppdaget jeg en ulogget mystery som havnet rett i løypa vår. Og den virket som å ha noe av det samme temaet som vi nylig fikk kunnskapen om. Så dermed måtte vi løse Rims? før vi dro. Og her snakker vi bare timer før avreise også. Men når vi dag stod med koordinater, og de fortsatt ikke var så veldig langt unna ruta vår, så var det jo veldig klart at vi måtte innom for å sjekke. Og joda, den var fortsatt ulogget den, så dermed ble det til at vi signerte på FTF-plass med turens felles-nick: MAKK Dette var den tredje cachen på turen, og den tredje med D5 😀

Litt utsikt er det

Vi kjørte ikke den enkleste veien mot Ålesund heller. Vi skulle nemlig innom Averøy kommune for en cache der også. På veien dit hadde jeg lagt inn en stopp ved Bølger på Atlanterhavsveien – D_Leslie_A #107 siden det strider mot all min fornuft å kjøre rett forbi en earthcache. Det er bedre å legge inn litt tid til å finne de rette svarene. For ofte er de finne plasser også. Denne var en fin bergvegg som vi kunne kikke på og ta bilde av. Og naturligvis også se litt på utsikten og Atlanterhavsveien.

Nesten som en munn her

Når opptil flere i bilen mangler en sektor, så tar vi gjerne en liten omvei for å dekke den. I dag gikk denne turen ut til Langvatnet i sektor 338. DNF var ikke en opsjon på denne cachen. Ikke at det var noe særlig problem med å finne denne heller, selv om noen gikk litt mer rett på enn andre da. Jeg velger å skylde på de steinene og den utsikten som forstyrret meg jeg 😀

Så var vi framme i Molde, og her skulle vi rydde unna en del forskjellig. Først ut var en mystery med vanskelighetsgrad 4,5, nemlig Gottesacker. Jeg hadde sett meg ut en helt grei parkering til denne, og selv om det kunne være en liten tur-sti her, så kunne vi la bilen stå mens vi letet. Fram med hodelykter, og så mot gz. Her var det mange muligheter, så vi måtte lete litt før magneos kunne fortelle at han hadde funnet den 🙂

Vi ville også ha en wherigo med oss på denne dagen. En med vanskelighetsgrad 5 er jo vanskelig å hoppe over når vi vet hvor vi skal lete til og med. Dermed ble det til at vi hoppet ut av bilen og gjorde vårt beste for å finne Buttons? på kortest mulig tid. Den var ikke helt der vi hadde forventet, men omsider klarte kirf å få tak på den.

Utsikt i skumring

Vi skulle ha ikke mindre enn 3 earthcacher her, og den første var Flyttblokka på Retiro / Glacial erratic at Retiro. Allerede ved parkeringen fikk jeg høre at det jo var et par tradisjonelle her også, så planleggingen hadde hoppet over noe. Men vi gikk nå bort til denne steinen, og både kjente og så på den. Og til slutt mente jeg at vi hadde nok informasjon om denne også. Så var det innom Retiro, Molde for et lett funn, før jeg og magneos kunne signere Tøndergårdsfjæra som var veldig nærme der vi hadde parkert for den lille gå-turen vår.

Den skulle signeres ja

Det ble et veldig lett funn av Griseprat, før vi tok veien mot Geoklage AS. Dette var en artig oppgave synes nå jeg, så denne måtte bare med i dag. Og forrige gang vi var i bygda her, så hadde vi en DNFUld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Denne ville vi fjerne nå i dag, og siden cachen nå var her, så fikk vi et enkelt funn her. Grei reaksjon på hun som var her for tredje gang i forsøket også 😀

Det var kanskje ikke den lovligste parkeringen som ble foretatt når vi skulle måle litt på Speleothemer – D_Leslie_A #103, men vi parkerte da ikke inn noen. Og i lyset fra hodelyktene fikk vi sett på disse litt rare utvekstene på betongen. Litt artig må jeg si jeg synes disse er. Og så tok vi med oss Molde rådhus som et kjapt funn før vi satte oss i bilen igjen 🙂

Vente på mat

Kveldens fjerde earthcache var Øyegneis – D_Leslie_A #99. Det å gå så tett på denne stadionen er ikke noe jeg gjør hver dag nei. Men etter å ha sett litt på fergen på vei inn, og deretter på disse steinene, så ble kursen lagt via Stadion, MFKs Baner #2 Aker Stadion og Seilet bort til bilen. Greit å rydde litt i området her når det er mulig 😀

Nå måtte vi ha litt mat, så vi fant oss et bord på Egon. Men vi rakk å bli enda mer sulten før maten kom på bordet gitt. For det var tydeligvis fredagskveld ja. Men vi ble servert og vi ble mett. Det var vel det viktigste. Og etter fergeturen, så gjorde vi et forsøk på gode minner. Men i striregnet vi nå hadde, så fant vi ingen logg her. Vi gjennomsøkte det vi kunne komme til. Så kvelden ble altså avsluttet med en DNF. Men jeg hadde hele 19 funn, så det ble en flott kveld dette 😀

« Eldre innlegg