Stikkord: Midt-Norge (Side 2 av 4)

Skitne tanker

Full kontroll ?

For tid siden, kom det forespørsel fra AnetteSt om litt tips på noen mystery-cacher ute på Fosen. Hun var godt i gang med å løse disse sammen med monso, men ett og annet dytt kunne hun gjerne få. Som vanlig klarer jeg jo da å bli en del av planene, så plutselig var jeg med på en litt stor plan inne på cachetur.no. En plan som så ut til å ta hele helgen. Og når det passet for meg, så kunne jeg jo gjerne være med jeg. Mens turen nærmet seg ble mysterys løst, og først magneos og siden også Munkeli kom inn og ble med på laget. Målet ble satt til at monso skulle kvalifisere til en challenge som vi andre allerede var kvalifiserte til, nemlig Challenge: 5×50=250 – S70#31. Og da måtte jo ting tilpasses 1 døgn 🙂

Lite kapell ja

Så litt før klokka 08.30, så befant jeg meg hos magneos sammen med Munkeli, der vi ventet på damene. En del regn i lufta, og det skulle følge oss gjennom dagen. Uansett, vi var godt i rute, og monso hadde fått plukket de cachen hun trengte før vi tok ferga over. For oss andre så ble første cache på planen Storvatnet #7: Fjølvikbotn. Det ble litt leting på denne cachen før den ble funnet. Deretter hadde vi stopp innom følgende cacher i denne serien: Storvatnet #6: parkering Rotaheia, Storvatnet #5: Nyveien, Storvatnet #4: Breilia kapell, Storvatnet #3: Breilisand, Storvatnet #2: Omundvågen og Storvatnet #1: Bjørsetåsan. Alle var noe kreative beholdere selv om et par av de trenger litt lim. På disse plassene fikk vi se forskjellige deler av vannet også. Og innimellom stoppet vi på en cache jeg allerede har logget også 🙂

Krinsvatnet ja

Inne ved Krinsvatnet har jeg logget en cache før, men nå var det 2 andre cacher der. På den første, Rett sia tå bommen? #1 holdt vi på å kjøre litt feil siden den var blitt flyttet siden sjåføren hadde ligget den, men heldigvis hadde vi både cachen på gps og Munkeli som hadde plukket denne for to dager siden, av en eller annen rar merkelighet 😀 Og det hadde han gjort med Rett sia tå bommen?#2 også, så da ble det et veldig raskt funn der også. Jeg tror det var en cache på den samme gapahuken for noen år siden også, men at den da stod litt annerledes. Men jeg skal ikke garantere det da…

Så litt ut som en frosk

Så var vi kommet til en rekke med cacher der parkeringen ikke nødvendigvis var på topp, sånn trafikksikkerhetsmessig. Det var vanskelig å sette fra seg bilen for å kunne få logget disse, så her må man nesten være mer enn 1 for å kunne være litt mer sikker. Uansett fikk vi nå logget alle sammen, og for meg betydde det Svartvatnet #13, Svartvatnet #12, Svartvatnet#8, Svartvatnet#6, Svartvatnet #11, Svartvatnet #4, Svartvatnet#10, Svartvatnet #2, Svartvatnet 14, Svartvatnet #9, Svartvatnet #5 og svartvatnet #3. De andre i denne serien har jeg logget på tidligere turer her ute. Men jeg skulle ønske vi hadde planlagt litt bedre og sett hvilke vi kunne ha plukket på returen når vi tenker på parkeringen altså.

Fjære i dag

I likhet med CO har jeg også gått noen år på Gammelskolen. Faktisk på samme tid. Så det ble litt mimring for meg de første minuttene mens vi skulle begynne å lete etter denne. Rart hvordan tankene kan dra i andre retninger til tider. Uansett kom jeg tilbake til letingen, og måtte passe på at jeg ikke ble våt på beina i det jeg skulle til å lete. Etter å ha sett på alle de objektene jeg kunne tenke meg, så fikk vi et dytt i riktig retning, og da fant vi cachen lett. Jeg velger å tro at jeg hadde funnet den, sånn etter en times tid med mer leting, da jeg merket meg plassen, uten at hodet helt koblet det inn. Var litt for opptatt av at av attributtene 😀

Så startet vi på med en lang rekke med cacher i en serie. Vi begynte fra starten, og da med 1. Langs ville veier i Bjugn. Gjennom hele denne serien, så utviklet vi mer og mer latter etter hvert som vi la inn mer og mer skitne tanker. En god del av disse cache-beholderne var hjemmestrikkede beholdere, og disse ble jo fort til kondomer som var hengt ut langs denne veien her. Og dermed ble både farger og det mer slengt ut av den ene etter den andre, og det var tider der den ene setningen ikke rakk å være ferdig før den andre tok over. 🙂

Nå skal det sies, disse cachen lå på gode koordinater alle sammen. Så vi fant alle så nær som en, og den forventer vi er borte. Men jeg lurer jo litt på hvordan disse er dersom de er våte og vinteren kommer…. Etter å ha logget unna nr 2. Langs ville veier i Bjugn, 3. Langs ville veier i Bjugn og 4. Langs ville veier i Bjugn var det klart for en topp opplevelse.

Full konsentrasjon

5. Langs ville veier i Bjugn gav oss nemlig veldig mye moro i alle våre forsøk på å skaffe loggen. Det ble mange plask og mange forslag til hvordan få tak i den, inntil magneos tok ansvaret og vasset ut for å få tak i den. Jeg var egentlig på vei til det samme, men siden han allerede hadde fått av seg en sko i det jeg kom ned til vannet, så ble jeg mobil-passer i stedet 😀

Rar sopp

Deretter gikk det slag i slag med 6 Langs ville veier i Bjugn, 7. Langs ville veier i Bjugn, 8. Langs ville veier i Bjugn, 9. Langs ville veier i Bjugn, 10. Langs ville veier i Bjugn, 11. Langs ville veier i Bjugn, 12. Langs ville veier i Bjugn, 13. Langs ville veier i Bjugn, 14. Langs ville veier i Bjugn, 15. Langs ville veier i Bjugn fram til 16. Langs ville veier i Bjugn. Her ble det nesten brudd i cache-reglene. Etter å ha gått langs sti først, så valgte de andre å ta av stien for å komme inn til cachen, mens jeg tenkte å heller følge stien og se om den ikke gikk riktig vei. Og det gjorde den jo. Så da fant jeg jo den beste veien på vei til cachen da. Så enda godt at det var AnetteSt som fant boksen slik at dette ikke ble et alvorlig regelbrudd 😀

Mugglerkamp 🙂

Nå var det cacher, fotballkamp raske funn fra 17. Langs ville veier i Bjugn, 18. Langs ville veier i Bjugn, 19. Langs ville veier i Bjugn, 20. Langs ville veier i Bjugn og så veldig mye leting for å finne 21. Langs ville veier i Bjugn. Dette var en av de cachene jeg ikke helt likte hintet på. Men cachen ble nå funnet da. Og etter enda et raskt funn på 22.Langs ville veier i Bjugn kom dagens første DNF23. Langs ville veier i Bjugn. Uansett hvor mye vi lette…

En liten herremann i taket 🙂

Nå cachet vi oss utover mot Lysøya via 24. Langs ville veier i Bjugn, 25. Langs ville veier i Bjugn, 26. Langs ville veier i Bjugn, 27. Langs ville veier i Bjugn og etter mye leting også 28. Langs ville veier i Bjugn. For her måtte vi ta i bruk et lite hjelpemiddel for å kunne komme oss til loggen altså. Jeg sverger på at jeg gjorde minst to forsøk på å finne denne der den var, uten å klare å få tak på den. Men heldigvis har man cachere med stålkontroll på tidligere funn 🙂

Noen er bereist

Det er en stund siden jeg var ute i området til Lysøya rorbuer, men i dag fikk vi se hvor fint det er her. Et sted med skikkelig god utsikt, og med en kreativ cache, det gav favorittpoeng fra meg i dag. I tillegg ble jeg litt fascinert av den bilen med så mange klistremerker på også 🙂 Og deretter gjorde vi oss ferdige med Lysøya ved å finne 29. Langs ville veier i Bjugn og 30. Langs ville veier i Bjugn også. På den siste rakk jeg ikke å komme fram til gz en gang, selv om jeg var rett bak magneos, så enkel var den å finne 🙂

Inne på fastlandet igjen, så startet vi med et lite besøk på en butikk før vi tok turen innom 31. Langs ville veier i Bjugn. En del leting etter koden ble det her. Det er en del tall som har 9 som tverrsum… Deretter dro vi til 4949 og letet etter høgåsen. Men der var det bare en oppmerksom nabo som kom ut og lurte på hva vi drev på med… Jaja, med høgåsen som nabo, så burde han vel forvente gale folk på besøk 😀

Vi fullførte også denne serien ved å logge 32. Langs ville veier i Bjugn, 33. Langs ville veier i Bjugn, 34. Langs ville veier i Bjugn og 35. Langs ville veier i Bjugn også. Litt ekstra leting ble det ute ved den siste, men vi kunne jo ikke gi oss der heller når de andre var funnet sånn passe greit i alle fall. Og joda, funn ble det omsider. Selv om i alle fall jeg dermed ble våt på beina i den myra vi gikk litt rundt i.

Tøff fugl å se

Nå var neste steg å komme seg til Vallersund, og starte på en liten serie med løste mystery. Først ute var Midgard R.M. # 7 som var så enkel at mens noen gikk for å logge (ikke lete en gang) kunne andre skifte litt klær. Noen hadde til og med tørre klær med seg 🙂 Deretter dro vi innom Marienborg stadion R.M. # 2, der vi i tillegg til en litt vrien beholder kunne nyte synet av en ørn som fløy oppe i fjellet over oss. Stilig syn.

Den første ekstra-cachen ble Jøssund Kirke R.M. # 3 som ikke hadde blitt med i planleggingen. Og når noen så den var bare et par kilometer ekstra kjøring, så ble kursen satt mot kirka her også. Og det ble et greit funn, selv om AnetteSt løp litt forbi cachen i sin iver etter å logge den 🙂

Skikkelig idyllisk

Det ble litt strevsomt å komme seg til Kua R.M. # 13, da jeg mistenker at vi ikke hadde gjort god nok forarbeide til denne, og dermed hadde en høyere T-rating enn cachen viste selv. Men vi var vel mer fornøyd i det vi kommer fram til The Lighthouse R.M. # 14. Her kunne vi se utover vannet, og se regnbuen speile seg for oss. Det betyr at akkurat der, da var det faktisk sol også. Men det skulle jo ikke vare.

Vi hadde et kjapt stopp ved Let og du vil finne !? R.M. # 25 før vi fikk turens andre DNFHercule Poirot R.M. # 28. Her hadde vi vel forventet dette også, sånn ut fra de forrige loggene. Men vi måtte jo sjekke. Da ble det heldigvis et funn på Milorg R.M. # 17 som ble mye enklere enn forventet, da AnetteSt sa hun stod på 0-meter, og det viste seg å stemme 🙂

Fin plass å sette seg ned på

Vi passerte en tradisjonell cache, og da måtte vi jo logge den også. Men det var ikke så trivelig så stå der og se på Valsøybrua R.M. # 16 når regnet begynte å komme. Og etter å ha ventet ut en bil på tur over brua til Valsøya kunne vi konstatere at det virkelig regnet når vi skulle til Yes Minister R.M. # 22. Og både lyn og torden satte inn i det Lt.Columbo R.M. # 15 ble den cachen som var lengst ute for oss i dag. Nå satte vi kursen tilbake igjen.

monso hadde allerede logget Arsenal F.C. R.M. # 26, slik at det ble et veldig lett funn der, og når vi kunne finne The Clock is Ticking Tick Tack R.M. # 29 og bruke mer tid på å åpne boksen enn å lete etter cachen, så gikk det unna. Da ble det litt mer problemer med Fawlty Towers R.M. # 23. Her var det veldig mye vann, så jeg valgte å bare følge etter magneos gjennom skogen. Men når han begynte å gå litt i ring, så tenkte jeg at jeg skulle spe på vannet litt før jeg gikk til de små trærne som hintet sa den var på. Men i det jeg snur meg mot et stort tre,så ser jeg cachen, så da måtte jeg holde igjen litt. Ellers hadde jeg vel latt magneos foreta loggingen 😀

Nå hadde vi igjen 2 cacher før vi skulle mot ferga, og både Seinfeld R.M. # 21 og 14.02.1876 R.M. # 19 ble enkelt funnet. Og på veien mot ferga, så begynte monso å telle etter om hun kunne sørge for å logge challengen hun kvalifiserte til som sitt funn nummer 2400. Da trengte hun et par funn langs veien, og vi stoppet på Haugsdalen Skisenter. Det passet jo meg utmerket, siden jeg har en DNF på denne fra lang tid tilbake. Den gangen var det snø og opphenget var ikke stående. I dag gikk det greit, og dermed endte jeg i dag med 74 funn og 2 DNF. En ytterst morsom og fin tur var dermed over, 1 timer før vi hadde forventet at den var over til og med 🙂

Klart vann i brun elv

Nok en varm dag ute, og etter å ha tilbrakt en god del timer innendørs, så hadde jeg litt lyst til å ta turen ut, om ikke på den lengste turen. Jeg hadde en liten plan laget på cachetur.no da jeg gikk ut fra jobben. Lastet den inn i appen, og satte kursen mot Hallset. Hadde spurt om Munkeli hadde noen planer, men ikke noe svar før jeg satte bilen i gir i alle fall.

Godt med parkering her

Vel framme ved Søndre Hallset, kunne jeg parkere bilen veldig greit i forhold til mine koordinater. De pekte riktignok litt unna cachen, men det var liksom ikke så mange plasser å lete. Så jeg fikk plukket den fram med det samme, og kunne dermed frigjøre parkeringen bare minuttet etter at jeg hadde okkupert den.

Så var turen kommet til Kan du knekke koden ? Siden jeg hadde den som korrigert på min gps, så må jeg jo ha klart det. Men jeg gjorde en liten tabbe i det jeg nærmer meg. Oppdager et flott objekt det jeg tenkte at her må jo cachen være. Så jeg brukte litt tid på å saumfare dette. Uten hell, naturligvis. For når jeg da ser på gps igjen, så er jeg veldig mange meter unna. Så da var det på komme bort til rett plass før letingen kunne gjøres mer effektiv. Og her ble det et raskt funn.

Litt innestengt?

Deretter ble det bort til Selsbakkflata. Her stoppet jeg i busslomma for å sjekke terrenget, og da måtte det naturligvis komme en buss. Jeg måtte da litt opp på fortauet slik at jeg ikke stod i veien for den i alle fall. Skjønte jo fort hvor cachen var, så da var det bare å plukke med seg hjelpemiddelet fra bilen, og rigge seg til da. Brukte ikke så lang tid på å signere loggen heller. Og etter nedpakkingen i bilen igjen, så kom det først beskjed fra jobben om at jeg måtte tilbake, og deretter en fra Munkeli om mulig tur. 🙂

Etter å ha blitt ferdig på jobb, og en rask tur hjemom, så ble det litt tid oppe på Sandmoen før vi satte oss i bilen, med enda en plan laget på cachetur.no. Nå var målet Nævra. Dog ikke på første forsøk. For litt utover fant Munkeli ut at telefon og sertifikat lå igjen hjemme. Så da fikk vi ta en liten ekstrarunde. For mitt sertifikat lå igjen i min bil…

Litt sånn gammel norsk grøsser

Etter litt drivstoff på bilen, så kjørte vi inn en bomvei og begynte å speide etter både hest og ku og sau. For minst to av disse gikk løst inne langs veien. Den siste tror jeg var inngjerdet. Men det ble noen rolige kilometer i bilen ja. Kom oss inn på den veien vi trodde vi skulle komme inn på ved forrige forsøk også, og nå var sperringene på rett side i det minste. Så vi kom oss helt opp til Heingruva. Her oppe var det noen som hadde planlagt en liten overnatting, men vi fant ut at det var greiere for oss å finne cachen. I tillegg fant vi jo også et trolsk tjern her. Litt stund at noen hadde slengt fra seg bilen her ute, men alt i alt et flott syn. I det vi har logget og skal videre, så begynner de overnattende å synge på en svensk bursdagssang, men det det ut som det et trønderske biler de kjører. Jaja, de om det.

Krystallklart vann

Noen hundre meter ned i baren skulle vi stoppe fordi Munkeli skulle vise meg en gammel badeplass. Til hans store overraskelse var det også her den cachen var som var denne kvelden store mål. Det var en han trengte for å kunne kvalifisere inn til en challenge-cache, siden denne hadde fargen brun i seg. Og Den brune elva ble lett funnet, og så kunne vi kikke litt på denne plassen. Vannet som rant i denne delen av elva var veldig klart, og vi kunne se steinene nede i kulpen skikkelig godt. Var litt fristende å forsøke et bad her.

Siste rest av dagslyset

På turen tilbake passerte vi først Ved Nævraveien, og da måtte vi jo ta en stopp her også. Rett opp i lia og med det samme kunne vi se hvor cachen burde være. Joda, det stemte det. Inn under den roten lå det en boks, dog en tyggis-boks må vite. Men boksen inneholdt jo loggen, så vi signerte den og passerte den tilbake. På tur ned til bilen igjen, så tok Munkeli med seg et par edderkopp-nett slik at jeg slapp å gå meg fast i de 😀

Cachens vokter?

Min siste cache for kvelden ble Stubbegubbe. Vi fant ut at det kunne være en cachesti eller to opp fra veien, og valgte den nærmeste. Ganske snart måtte vi begynne å bushe oss fram mellom trær og lyng. Og litt hopp på gpsen også. Men etter å ha sjekket et par potensielle steder, så oppdaget Munkeli cachen, og da roet gpsen min seg til 1 meter fra. Så det var et greit funn, og vi bruke ikke så lang tid heller. Og naturligvis fant vi en enda bedre vei tilbake fra cachen til veien da…

Nå tok vi turen innom Stjørdal for å plukke noen mystery som jeg har fra før. Men Munkeli fikk 3 i alle fall. Med et lite drivstoff påfyll på Munkeli på veien også, så dro vi hjemover, begge med 7 funn i dag. Og hjem rett etter midnatt er jo innafor da 🙂

Utfordingsjakten

Første dag på jobb igjen etter ferien, det fortjener jo en liten tur. Og her hadde magneos laget en liten tur i cachetur.no for at vi skulle logge noen utfordringer som har kommet i det siste. Problemer hans var å la Munkeli og undertegnede få tilgang til å redigere den før vi dro. Munkeli fant en cache han behøvde for å kvalifisere seg til en av cachene, og da fant jeg noen flere langs løypa 😀

Grantrær i Skaun ja

Etter jobb dro jeg bort til Munkeli og derfra tok vi turen utover til Skaun først. Skaun Trail 235 ble her min første, siden jeg allerede har logget nummer 234 (på en dårlig forberedt tur i mørket). Nå er mye av denne trailen lik, så det var ikke så veldig spennende der vi kom inn i skogen for å lete. Men etter kort tid, så kunne vi finne cachen, og dagens første funn var i boks for meg også.

Skaun Trail 242 var neste mål på planen. Her stoppet vi bilen sånn på et greit sted, temmelig midt i veien. Så trasket vi inn for å lete litt. Det er ikke så mange i denne trailen som er så nærme bebyggelse har jeg på følelsen av. Men det gikk da greit å lete temmelig usjenert her også. Og funn? Jepp.

Kan sikkert være skummel på natta

Deretter satte vi oss alle tre inn i bilen til magneos bare for å konstatere at vi ikke burde kjøre så mye lengre inn nå. Så da rygget magneos bilen pent ca 2 meter bak og på siden, så gikk vi alle ut av bilen igjen. Veldig nyttig biltur det der 😀 Deretter tok vi beina fatt på vei oppover mot Skaun Trail 243 som var den cachen som Munkeli måtte ha. Han var kjapt oppe ved rett punkt, og skulle begynne å se på gps for hint. Det kunne han høylydt fortelle oss, og deretter begynne han å gå videre. magneos og undertegnede lurte litt på hvorfor han ikke logget cachen som hang i treet han stod ved da… Vi fikk stoppet han i å gå for langt, og etter signering tok vi turen ned til bilen igjen. Det er igjen flere cacher her, men vi hadde en liten plan.

Sjøen forsøkte å gjemme seg

Når jeg så ruta som ble tegnet på kartet, så var det ikke lange omveien for å kunne logge Fiskevann i Skaun – #28 Laugen – S70#35 heller. Og den ville bli en litt kjedelig grønn prikk på kartet. Så vi tok de ekstra kilometerne og parkerte like ovenfor cachen. Bushing ned burde ikke ta så lang tid, men når vi treffer på så mye markjordbær og bringebær, så ble det et langt stykke allikevel 🙂 Og så måtte vi også lete en stund etter cachen før vi fant den. En logg som både var våt og holdt på å smuldre opp. Så vi skiftet den ut for CO med det samme vi. Dermed fikk vi mer bær på turen 🙂

Kule steiner her

Dans på Måkeskjær lå nå rett i løypa det vi kjørte, så selv om det bare var magneos og undertegnede som manglet den, så måtte vi jo foreta en liten stopp her også. Ikke at Munkeli husket cachen på forhånd da. Men han kunne jo ikke logge den to ganger uansett. Og etter et kjapt funn kunne vi bevege oss videre ut mot det som var det egentlige målet for dagens tur da.

Se det gliset da

Første utfordring vi kom til var Challenge 10 trees. Her har vi jo vært for ikke så lenge siden også. Da på et event. Nå var det ingen å se i det vi kom inn til parkeringsplassen, så det var greit å finne plass. En liten hinderløype etterpå var vi framme ved rett tre. Og tror du ikke Munkeli, mannen med høydeskrekk, var den som ville opp i treet da? Den hadde ingen av oss sett komme. Men han fikk logget der oppe også. Samt forsikret seg om at vi til bilder til skrytealbumet hans samtidig. 😀

Bedre utsikt her nede ja

Neste utfordring var en cache som bare 2 av oss kunne logge funn på. Munkeli er nemlig ikke kvalifisert for Challenge Every Year siden han er litt mer hjemmekjær enn oss andre to… Det kan jo være årsaken til at han forsøkte å sabotere vår vei inn til cachen også. For han hadde funnet ut at vi skulle ta av en vei litt før, og kjøre innover. Men der møtte vi jo en liten bom. Så siden han hadde ledet oss hit, så hørte vi (uheldigvis) på han, parkerte bilen og tok beina fatt. Vi kom jo inn slik at vi hadde cachen rett til venstre side for oss, men det var jo ikke helt flatt den veien. Dermed ble det å skli seg ned skrenten her, og håpe på at det ikke ble alt for glatt, mens vi sendte magneos etter bilen. På den måten slapp vi i alle fall å gå opp den samme bakken igjen. Og nå ble jo cachen mye mer i samsvar med T-ratingen også 😀

Neste stopp var ved Challenge Event i 13 norske kommuner. Her var det nesten så vi fikk en ren drive-in, men vi måtte litt ut av bilen allikevel da. Tror kanskje det hadde blitt litt mer slitsomt om vi skulle logget denne mens det var kamp eller trening på banen like ved, så noe godt med å ta denne nå i sommervarmen 🙂

En liten grønn flik lurte meg et øyeblikk til å tro det var et insekt

En liten avstikker på veien måtte vi også ha, da både Challenge Full kalender med utleggsdatoer og Challenge 20 D/T også skulle logges. Førstnevnte ble en rask stopp der jeg omtrent ikke rakk meg ut av bilen en gang, mens på den siste var jeg først ut og bort til rett område. Der ble jeg litt fascinert over et par blad av veldig liten størrelse, som litt på avstand så ut som en larve eller et insekt. Men jeg fikk fokuset over på å signere loggen temmelig fort da 🙂

En enslig multe fant vi

Så var vi kommet fram til det som var hovedmålet på denne turen, nemlig Challenge 600 Unknown/Mystery. Denne stod på planen som ulogget da vi startet turen i det minste, og magneos hadde ikke fått noen mail om at noen hadde plukket den underveis heller, så det var en mulighet for at den loggboka var blank. Det gikk raskt å finne cachen, og magneos fikk æren av å signere den. Og han forsøkte å få meg til å plukke noen multer mens han gjorde det. Men jeg finner nok flere multier enn multer tror jeg 😀

Litt smal utsikt over vannet

Selv om FTF-cachen var hovedmålet, så skulle vi jo plukke med oss noen flere cacher, så neste cache var en der vi lurte veldig på hintet. Flere varianter ble diskutert på veien dit, men ingen av oss hadde helt tenkt på den varianten vi fant 🙂 Og jeg rakk også å ta et lite bilde av vannet på andre siden av oss før vi kjørte bort fra Challenge 100 multi også 🙂

En kirke med egen vanntilførsel

En og annen tradisjonell cache ble det jo også på denne turen her, og den siste for i dag var Hølonda kirke. Her har de to andre vært tidligere, på en annen cache som har vært her, mens jeg hadde mitt første besøk ved denne kirken her i dag. Cachen ble raskt plukket fram her også, mens jeg lurte mest på hvem som hadde bestilt drikkevannet som stod i en egen tankvogn utenfor kirken…

Noen som skulle ha bål-fest snart?

Challenge 250 ikke-tradisjonelle var en cache som magneos allerede hadde, så her fikk Munkeli og undertegnede ta turen bort til cachen på egenhånd. Vi klarte jo å finne den greit, og etter å ha kastet et lite blikk på skyteskivene like ved, så dro vi heller videre til Challenge Xtreem som ble siste cache for i dag. Enda en cache der magneos hadde besudlet loggen før, så vi visste jo dermed greit hvor den var. Denne gangen ble det min tur til å komme meg opp og signere loggen, litt arbeidsfordeling er det jo greit å ha. Og på veien hjem kunne jeg nå konstatere at jeg endte opp med 15 funn på denne turen jeg 😀

Trollstige

Nydelig plass

Når jeg våknet opp, godt uthvilt, ble jeg veldig glad for at jeg hadde tatt meg tid til å sove litt her i natt. Utsikten Liabygda presenterte virkelig en god utsikt nå i dag. Jeg hadde jo egentlig sett tendensen i går kveld også, men da var det jo litt vel mørkt. Nå kom sola og viste hvor flott det kan være i dette landet. Cachen var lett å finne nå i dagslys, og etter litt mat var det på tide å sette seg inn i bilen for å kjøre videre. Jeg hadde jo laget meg en plan på cachetur.no som skulle innom noen flere flotte passer før jeg kom meg hjem til Trondheim.

Du ser litt

Nå var turen kommet inn mot Norddal kommune. Og i det jeg parkerte for å komme meg til Lingekaia tok jeg en litt dårlig avgjørelse. Det var nemlig så veldig mange som stod her, og ingen ferge i sikte, så jeg valgte en litt utradisjonell vei til cachen. Kom meg jo fram, men det var helt klart ikke den beste veien å velge. Nemlig det å gå ned fra hovedveien gjennom skogen… Kom meg nå ned, og etter litt leting og tenking, så var den logget. Og så tok jeg jo samme veien tilbake, siden ingen hadde sett meg komme til cachen. Og oppdaget at jeg virkelig måtte passe føttene mine i forhold til hvor jeg satte de ned. Det at det gikk bra på tur ned, det var bare flaks altså 😀

Fin gammel bru

Opp til Øvstestøylen hadde jeg planer om å komme meg i fjor, men den dagen var enda veien over fjellet stengt for trafikk etter vinteren. Men nå skulle jeg da omsider komme meg over. Lite folk i området når jeg parkerte, men det kan jo ha noe med at det enda var ganske så tidlig. Fint område å gå i var det i alle fall, og jeg ble veldig fascinert over den gamle brua som var her. Slike er gull verdt å få med seg. Synd det ikke er alle som vet om slike perler og dermed kan stoppe for å nyte de.

Utsikt

Når jeg kom til Highest road point var det ikke noen andre her, så jeg kunne lete etter cachen helt uten forstyrrelser. Og da ble det et veldig greit funn også. Og med sola som kom gjennom alle disse fjellene her, så ble det en del vurderinger av motiver og knipsing av bilder for å forevige denne delen av turen også 🙂

Kult monument

Når man først kjører over Trollstigen, så må man kopp stoppe for å logge den gamle cachen het også. Supert like ved monumentet og gikk over veien for å lette etter den. Det tok ikke så veldig lang tid, men allerede begynte det å komme en del biler langs veien ja. Og bussene begynte å komme også. Så jeg fant det best å kjøre bort til parkeringen for turistene mens det var god plass enda 🙂

Hit og dit

Og ja, det begynte å samle seg biler, busser og mennesker som skulle ut og se på utsikten her. Så jeg bestemte meg for å gå til Trollstigen view først. For kanskje hadde jeg litt mer av plassen for meg selv jo tidligere jeg dro ut, var tanken. Gikk i mitt eget tempo, og ble forbigått av noen som stresset litt ja. Men jeg ville heller nyte turen jeg. Det var noen som var der ute når jeg kom, men ikke så mange at jeg ikke kunne både se og ta bilder veldig uforstyrret. Og etterhvert også komme meg til rett punkt for å logge cachen også.

Gav ro

Jeg skulle jo også ha med meg Trollstigplatået, og på veien dit ble det flere utsikt-stopp og fotomuligheter. Selv om de mest stressa turistene kom og skulle ha bilder nærmest senteret for å stresse videre. Litt artig å se disse klampre rundt på høye hæler i så stor fart som de kunne. Og etter en stund gikk jeg ned fra stien til stor forferdelse fra et par japanere som tydeligvis trodde slikt var forbudt her. Men jeg måtte jo ned for å finne cachen litt mer uforstyrret må vite. Og etter å ha logget den, dukket jeg opp som trollet under brua for de som var på vei utover. Morsomt å se reaksjonene ja.

Fin utsikt

Neste stopp var Paradisbukta, der jeg var veldig uforberedt på hva som dukket opp. Det skulle jo egentlig bare være et greit stopp langs veien, men utsikten her var jo bra den også. Og etter å ha kikket meg litt omkring, så kunne jeg finne en kreativt gjemt cache. Og slike ting liker jeg å finne. Dermed måtte jeg bare legge igjen et favorittpoeng på denne cachen siden jeg smilte når jeg gikk herfra 🙂

Grei kirke dette

Siste røde sektor på min plan denne turen var 338. Nå hadde jeg jo også den sektoren på planen på torsdag, så nå var den jo egentlig ikke nødvendig, men jeg tok jo allikevel turen innom Eid Kirke . En helt grei kirke å stoppe ved dette, og cachen ble også greit nok funnet når jeg bare fikk kartet til å være med på min gps. Det er rart hvor mye lettere det er når de tekniske hjelpemidlene faktisk fungerer…

Fin kirke

Jeg fikk plutselig et lite innfall om å logge Rødven Stavkirke. Jeg oppdaget den bare på Olga og satte kursen mot den. Det morsomme var jo at selv om jeg ikke programmerte om, så mente altså Olga at jeg burde ha den omveien helt bort i stedet for å snu på veien også. Vel framme ved kirken kunne jeg lese litt om den og kikke på kirken også. Flere artige detaljer jeg kunne få med meg. Og etterpå gikk jeg bort til rett sted for cachen. Greit funnet, og jeg kunne la Olga vise vei igjen.

Noe å lete på

Jeg hadde på planen min, lagt inn Åfarnes Molo. Vel vitende om at jeg trolig måtte bruke lang tid her. I det jeg kommer fram er det en ferge på vei inn. Den rekker å slippe av alle bilene og få på alle de som skulle videre før jeg begynte å gi opp. Det var ting som jeg rett og slett uke kom til for å lette godt nok på. Så da fikk det til slutt bli en DNF her.

En flott bygning

Jeg skulle til en kirke som neste cache, men på grunn av kø, så måtte jeg rett og slett bare kjøre forbi den først. Da kjørte jeg de få hundre meterne bort til Sølsnes ferge, og kunne lett finne denne. Der var siste logger en cachekollega som fikk meg til å dra litt på smilebåndet. Og så kjørte jeg tilbake til Veøy kirke siden dette var en flott bygning som jeg ville ha med meg i dag. Slik utforming av en bygning liker jeg, så her måtte jeg få til et bra bilde 🙂

En grei kirke

Dermed ble det også en kirkecache som ble neste funn på meg. Jeg stoppet ved Røvik kirke for å logge denne også. I forhold til den forrige kirken, så ble denne litt mer blass i mine øyne. Men ikke alle kirker kan være like fine, så man får vel være godt fornøyd uansett. Cachen ble i alle fall veldig greit funnet.

Det er jo en del løste mystery som jeg etterhvert har inne i min GSAK-database, og på enkelte turer får jeg jo logget noen av de også. I dag var planen å dra innom Spelling Bee, selv om denne på mitt kart virket som en cache som jeg kunne måtte lete en del etter. Men der ble jeg positivt overrasket gitt. For cachen ble veldig greit funnet den. Dermed hadde jeg fått logget en mystery på denne dagen også 🙂

Rolig sted

I planleggingen hadde jeg også satt inn Fiskeplassen for å sikre sektor 338. Og i og med at jeg hadde god tid, så stoppet jeg her også. Parkerte bilen på det som for meg hadde sett ut som det mest naturlige plassen, og gikk ut i naturen. Og da var ikke mitt veivalg det beste. Men jeg kom meg nå bort til gz på en måte, selv om det var en mengde med dritt som jeg måtte passe meg for der jeg gikk. Og når jeg først kom meg rett vei (den som jeg sikkert burde gått fra starten av) så var jo cachen enkel å finne den. Dermed gikk jeg enkle veien tilbake, altså full cache-stil 😀

Her så du bra

Nå skulle jeg også gjøre unna cachene langs veien ved Bolsøya, og startet med Indre Bolsøya. Til nokså fin utsikt kunne jeg greit finne denne cachen og logge den. Deretter tok jeg turen videre til Ytre Bolsøya. Der ble jeg gående og lete litt lengre, da jeg ikke skjønte dette hintet. Ikke før jeg faktisk fant cachen. Og da er vel egentlig ikke hintet så veldig mye verdt. Når da opphenget for denne cachen heller ikke var av den typen som jeg liker, så var det greit å dra videre.

Nesten litt privat

Da var det langt bedre å komme ned til Bolsøya fergekai. Her var det både en lett cache jeg kunne finne, og et lite område som ikke hadde så veldig mange folk tilstede for å si det mildt. Kanskje like bra, siden det virket nesten litt privat. Men samtidig var det fint å se litt utover sjøen her, og tenke at egentlig så er det noe befriende med å være på slike plasser som her. Men så tar virkeligheten fatt i meg, jeg innser hvilken kommune jeg er i, og jeg kjører videre 😀

Datert

På min utskrift stod det at Bridge over troubled water hadde en DNF som siste logg. Det hender seg at det gjør at jeg kanskje er litt mer rask til å gi opp, men i det jeg kommer til denne gjengrodde brua, så ville jeg finne denne. Dermed ble det en god del leting før jeg omsider kom meg på rett side av alle ting her, og der kunne finne loggen for å signere den. For selv om noen andre ikke har funnet den, så betyr det jo ikke at den må være borte…

Den siste cachen jeg hadde på min plan i dag var I shot the deputy. Hadde sett meg ut en grei parkering, og tok turen ned. Dessverre var det ikke så tørt i dette området som jeg hadde håpet på, så plutselig hadde jeg hele foten godt dekket med gjørme. Gjorde et forsøk på å finne cachen, men den ble ikke funnet uansett hvor jeg kikket og kjente. Så til slutt fikk jeg nok, og gikk opp til bilen for å vaske meg litt og skifte klær før jeg kjørte hjem.

Dermed endte jeg til slutt på 19 funn i dag. Dessverre ble det også 2 DNF, men alt i alt en fin dag på veien dette også. Og i og med at jeg var hjemme før klokken var 17.00, så kunne jeg virkelig gjøre meg klar til en ny arbeidsdag 🙂

Lørdagsberetningen

Litt etter skjema, ca klokka 15.15 var bilen til AnetteSt okkupert av gjengen som denne helgen skulle logge under nicket LAKKTH. Dette var da livgi, AnetteSt, kirf, Korsgat, torfla og Hegefo. Dagens mål var å få de fem andre kvalifisert til Challenge: 5 Fylker i Midt-Norge i løpet av 1 dag. For å klare dette var naturligvis en plan laget på cachetur.no som skulle sikre både kjørerute, en tidsplan og at alle fem fikk funn i alle fem fylkene. For noen har cachet mer enn andre i disse områdene vi skulle gjennom…

Sliter Liv litt med brua?

Vi startet med å kjøre fra Orkanger og inn i Møre og Romsdal. Nærmere bestemt skulle vi inn i Sunndal kommune. Det var det nærmeste jeg kunne finne som ikke minst en av de andre hadde plukket fra før av. Så da fikk det jo bare være at jeg hadde funnet Velkommen til Brooklyn på en tidligere tur. Jeg skulle tross alt ikke kvalifisere flere ganger 🙂 Det ble en lang kjøretur nedover, men humoren satt løst, med gode historier, noe mimring, noe alvor og mest latter. Så fram kom vi, og tok turen over Brooklyn bro. Ikke alle var like trygge på veien over, og noen syntes det svaiet en del etter at vi kom på jorda igjen også. Men cachen var fortsatt der, så det første fylket var sikret.

Denne siden av kirken var bedre 🙂

Etter enda flere mil var vi framme i Dovre kommune også. Der ble det en snartur bortom Hjerkinn railway station – Lynvilja #4 for å sikre et funn for kirf i dette fylket også. Siden jeg har vært innom her før, så tok det null tid å plukke denne fram i dag også. Og etter signeringen gikk turen videre opp til Eysteinkyrkja på Dovre. Denne har jeg sett på kartet flere ganger mens jeg har kjørt forbi her, men aldri svingt innom. Men i dag fikk den litt merkelige kirka et lite besøk. På kartet mitt så det ut som denne lå like ved toalettet, men der fant jeg ingen cache. Men kirf kunne jo plukke den fram når hun bare fikk tenkt seg litt om 😀

Litt vann er alltid fint

Deretter gikk turen ned til Eysteinkyrkja(Myter og sagn over Dovrefjell 25/25). Her ble det et kjapt funn gjort av livgi. Deretter kunne vi kikke litt på den nevnte kirka i en annen posisjon. Og denne posisjonen likte jeg bygningen bedre i. Nå så den mye mer majestetisk ut der den stod 🙂 Og med den framtoningen, så legger jo folk merke til den, så det er kanskje ikke så viktig at baksiden ser like kul ut da…

Hva kan man skyte med denne?

Så var vi klar for det tredje fylket, nemlig Hedmark. Opptil flere i følget hadde aldri logget Folldal kommune heller, så det ble opptil flere gode ting her. Vi startet med Folldal Skytterlag som dermed skulle sikre fylket for alle sammen. Etter å ha kjørt så nærme som vi kom, så var det en smal sak å komme seg fram til cachen. Greit funn med andre ord. Jeg måtte også benytte sjansen til å se litt over på dette skytefeltet når jeg først var her da. Og naturligvis fikk jeg noen sære tanker når jeg så at de skyter over elva her. Er det da snakk om å ha en noe annerledes form for triatlon her, der spenningsmomentet i større grad blir hvem som i det hele tatt kommer seg opp til standplass? 😀

Litt av en grop

Videre skulle vi også innom Stasjonen hass Arne Best som ikke så ut som noe særlig til stasjon lenger spør du meg. Men en cache som ikke helt passet til hintet lengre ble i alle fall signert. Og da kunne vi dra innom På tur til Einunndalen fra Moskaret også. Her ble det nesten en berg og dalbane å gå, for det var en skikkelig grop som var like ved cachen. Hegefo hoppa nedi, og det var så vidt jeg så panna hennes der hun stod. Jaggu godt for henne at det ikke var noe der som hun satt seg fast i, for jeg er ikke sikker på om vi hadde fått henne opp igjen 😉

Litt støvete bøker 🙂

Inn i Alvdal kommune står det Mjølkerampebiblioteket som naturligvis måtte få et besøk. Noen støvete bøker må man jo si dette biblioteket hadde, men når det bare er å bytte til seg, legge igjen eller ta med seg bøker må jo ikke alt være helt sterilt heller. Et solcellepanel fanget strøm til lysene som vi ikke trengte å ha på i alle fall. Men vi måtte naturligvis sjekke ut skapene som stod her for å se innholdet da.

Kveld med flott vær

Nå var det på tide å ta turen innom det som i denne utfordringen fortsatt er et eget fylke, nemlig Sør-Trøndelag. Vi var i Røros kommune og her var det temmelig rensket opp av cacher som var veinære nok for denne kvelden her. Så vi endte opp med å kjøre noen kilometer på en grusvei for å komme fram til Engan. Et funn der det mest spennende var den nylagte grusen som vi kjente vi sank ned i, i det vi gikk ut på den 🙂

De har stått litt når trærne kommer opp

Dagens siste fylke skulle være Jämtland län der vi skulle inn i Härjedalen kommun. Også her var det mye som ikke var aktuelt for denne challengen, så vi måtte et stykke innover før vi kom til West Side Defence I. Dette var et skikkelig kult sted for meg. Jeg har sett noen lignende ting tidligere, men en så lang rekke med «tenner» var kult. Og så kom vi også opp til en bunker som det fristet litt å gå inn i, samt en liten metal-sopp som jeg lurer på var en eller annen form for lufteluke der. Og med dette funnet hadde de kvalifisert seg for dagens challenge. 🙂

God reklame

Vi hadde dog enda en cache på planen for dagen, nemlig Hamrafjället. Her ble det et raskt funn av cache, og litt kikking på de skiltene som pekte mot en jernalder-tur. Jeg vet ikke om det helt var alvor bak spørsmålet fra AnetteSt om hvor langt det var til den jernalder-plassen. Men jeg er helt enig i at det fristet litt med en tur dit. Det er ikke helt usannsynlig at jeg vil ta turen dit en gang i framtida nei. 🙂

Flott solnedgang

Nå var tiden kommet til å sjekke inn på Funäs Ski Lodge som skulle gi oss tak over hodet for natten. Vi kom fram til og med litt før jeg hadde trodd, sånn tidsmessig. Og etter litt sightseeing i leiligheten, og litt kveldsmat, så ble det greit å legge seg også. For min del tok jeg med meg 9 funn inn i solnedgangen. 🙂

Bike in the Park

Like greit å innrømme noe først som sist, er det ikke? Joda, jeg kan fort bli litt hekta på et par ting som ikke er helt rett fram. Ser jeg noe jeg har lyst til å jobbe mot, så gjør jeg fort det. Og slik er det med Challenger også. Og til og med challenger som ikke gir meg noe eget funn…

For noen uker siden, så hørte jeg om en online challenge der alle kan delta. Ok, den har base i USA, og gir sikkert noen premier til de lokale som deltar der, men hvem som helst kan i prinsippet delta. Og disse utfordringene er gradert på en slik måte at det er lett å komme med på de, men du kan velge vanskelighetsgrad selv. Og så deler de ut poeng. Alt dette er jo rett og slett litt uimotståelig da. Og når utfordringene går fra mandag til søndag, så gir det meg et lite spark bak, i alle fall. Organiseringen av denne er det Georgia Geocachers Association som står bak, og det er 3 ulike nivåer hver uke. Og du velger det nivået du vil den ene uka, og kan velge annet uka etter.

Alle disse utfordringene har titler etter sanger, og denne ukas utfordring er Stagefright. Og da snakker vi jo frykten for alle de stegene som en multi kan gi. For å kvalifisere til bronse må du logge nok multier til å dekke 3 steg. For sølv er det 6 steg, mens for gull er kravet 10 steg. Vi snakker ikke at alle stegene må dekkes av 1 multi, det kan godt være 5 multier med 2 steg for å nå opp. Og siden jeg er en av de som liker multier veldig godt, så var det naturlig for meg å strekke meg etter gull-nivået. Men så er problemet at jeg har tatt så mange av multiene i Trondheim, at jeg måtte se litt utenfor for denne oppgaven. Og da falt valget fort på Orkanger.

Siden det skulle være event her i dag, så kunne jo dette kombineres med en liten sykkeltur også. Og da må det litt planlegging til. Jeg laget meg en liten tur på cachetur.no der jeg kunne fått 19 funn om jeg hadde gått inn for det. Så da var det bare å sette sykkelen fast i stativet på bilen, og sette kursen utover etter jobb.

Nei, her var heldigvis ikke cachen

Jeg traff på litt kø på vei ut, men mindre enn jeg hadde trodd. Så jeg følte jeg var veldig innafor i det jeg kommer inn mot E 39 – Norges første OPS-vei og E 39 – Fanget mellom to tunneler. Dette er cacher jeg har passert mange nok ganger nå, og i dag skulle de logges. I det jeg kommer fram til plassen ser jeg at det står en bil der, og lurer på om det er en annen geocacher som er på farten. Men nei, det var bare en som tydeligvis måtte lette litt på trykket. Så dermed gikk jeg alene bort til første cache. Og når jeg kom tilbake til bilen, så var vedkommende borte. Så tok jeg turen bort til den andre cachen, for hvorfor ha den ulogget???

I det jeg kommer inn mot gz kommer det enda en bil inn på parkeringen, og nok en gang var det bare en som måtte lette litt på trykket. Tydelig hva dette området mest brukes til ja. Så etter å ha fått signert den andre cachen, følte jeg ikke særlig for å bli igjen her lengre 🙂

For en rullestol 🙂

En annen cache som jeg har passert (og faktisk også sett litt etter) er Damphuset. Første gangen jeg var her, så ble det en DNF på den. Andre gangen var det alt for vått der til at jeg ville gjøre et forsøk til og med (veldig åpne sko kombinert med mer liten innsjø enn gressplen…) Men hvorfor ikke gjøre et tredje forsøk? Like artig å komme inn til denne plassen, se skiltet om handicap-parkering og rett under den den noe slitne kjerra 😀 Og etter å ha signert loggen, så kunne jeg også kikke litt på de andre tingene som står her. Hadde det jo ikke travelt i dag 🙂

Jeg valgte nå å kjøre bort mot plassen der eventet skulle avholdes, og benytte sykkelen derfra. I strålende sol kunne jeg sykle bort til starten av Orklaparken. Alle delstegene var lagt inn på gps’en slik at jeg skulle kunne manøvrere meg greit rundt på sykkelen også. I tillegg var det jo en del cacher langs den samme løypa, så jeg måtte jo av og på sykkelen noen ganger 🙂

Jeg hadde ikke noe å grille

Ikke så mange meter unna delsteg 1 skulle jeg også innom Zett på makan. Denne cachen har jeg både sett før og sett lignende av før også. Jeg var nesten deltakende på FTF-jakten på denne, selv om jeg da var mange kilometer unna. Så jeg visste jo hva jeg skulle se etter før jeg kom bort til den. Så dermed brukte jeg ikke så veldig lang tid på å lokalisere den. Og etter å ha notert ned svaret på delsteget også, så gikk turen videre.

Ikke alltid man er under brua sånn

Helt bort til Gjølme Bru, dog etter å ha fått med meg informasjonen på delsteg 2 også. Og etter å ha parkert sykkelen var det en liten tur inn under brua. Artig å se denne delen av den også 🙂 Selve boksen fant jeg greit, men den var ikke helt lukket igjen, for lokket ramlet av i det jeg tok den ned. Men loggen var i god stand den, så etter å ha signert den kunne jeg sette den tilbake, ta noen nye bilder og returnere til sykkelen min.

Ikke så mye informasjon 🙂

Heldigvis så går det også en trail av tradisjonelle cacher langs denne elva her, og siden jeg nå skulle utover mot fjorden, så ble det til at Riverside trail #5 ble den første av disse cachene. Skjønte jo fort at sykkelen ikke kunne bli med helt inn til cachen, så det ble å gå inn i skogen, på føttene, med sykkelhjelm på. Og da henger man seg jo fort opp i kvister og slikt ja. Men etter et raskt funn fant jeg samme veien ut igjen, og kunne kikke litt på den enorme mengden med informasjon som hang på info-tavla her 😀

Snart på tide å snu 🙂

Etter å ha fått med meg enda to av delstegene kom jeg meg til Riverside trail #4. Og kort tid etterpå var jeg på sykkelen på vei til Riverside Trail #3 også. Her ble jeg et lite øyeblikk i tvil om noen hadde murt inn cachen, for gps’en hang ikke helt med på hastigheten min 😀 Men så snart jeg hadde kommet meg av sykkelen, så var både gps’en og jeg på samme sted, og jeg kunne innskrive meg i manntallet også her. Og ikke minst benytte meg av anledningen til å kikke litt ned i elva og litt rundt meg også.

Ikke helt sykkelsti nei

Etter enda et delsteg var det plutselig nødvendig å hoppe litt i planene mine. Det var liksom ikke muligheter for å komme meg inn til den neste plassen uten å omtrent parkere sykkelen oppe på panseret på en bil eller to, så da syklet jeg heller litt videre, til jeg kom ut til Riverside trail #1. Ikke at jeg kunne sykle helt fram til denne da, det ble litt vel mye offroad for meg altså. Men jeg fikk nå kravlet meg over steinene og ned på den lille stien som gikk her. Og da ble det ikke så veldig lang tid før cachen ble funnet nei 🙂

Men nå måtte jeg jo tilbake til Riverside trail #2 også da. Og heldigvis, så var de fleste dratt derfra nå, så da kunne jeg parkere sykkelen og raskt komme meg inn under trærne her. Men her brukte jeg kanskje mest tid på selve letingen av en eller annen rar årsak. Men funn ble det, og da var det bare å summere tallene foran bonusen. Og konkludere med at den sikkert ligger fint en annen tur 😛

Dagens framkomstmiddel 🙂

Etter å ha vært innom de to siste delstegene også, så kunne jeg sette gps’en til å peke mot gz for Orklaparken også. Og det var jo omtrent som forventet, den plasseringen der. Og cachen ble lett funnet. Det vil si, jeg fant ut nøyaktig hvor den skulle være, men måtte vente ut ikke mindre enn 2 mugglere som var ute på hundelufting før jeg kunne komme til og få signert loggen. Men dermed var også en god multi logget 🙂

Elva skjulte seg litt 🙂

Nå hadde jeg en del cacher på planen som hadde lavere prioritet, det vil si jeg skulle logge dem om jeg rakk det. Så da syklet jeg avgårde da. Og i det jeg ankommer event-området ser jeg at det allerede er samlet noen der. Jeg hilste litt på, men fant ut at jeg skulle sykle en tur til Orklaparken Fannrem 11 også. Så litt til på sykkelen fikk jeg klare 🙂 Der kom jeg rett på cachen, og kunne enkelt signere den før jeg fant veien tilbake.

Nei, ikke bade

nedlov var vertinne for Månedsevent #17 – Mai «En typisk geocacher» som var månedens siste event for min del. Som vanlig var det godt med oppmøte og timen (og de ekstra minuttene) gikk fort i godt selskap. Og etter at eventet var ferdig, så skulle en del plukke en mystery også. Og det er klart at jeg slengte meg med her også jeg.

Litt mistenkelig 😀

QR? har jeg funnet løsningen på etter mye dytting av hodet mitt. Og når det i tillegg nå var en del hjelp å få med det fysiske også, så kunne jeg jo ikke dra før mitt nick stod i den loggen også. Og med tanke på at dette er en 5 / 5 skal jeg ikke si stort mer heller 🙂 Men det ble en skikkelig artig stund, det kan jeg si. Og i tillegg var den også ensom 😀

Men nå var det på tide å feste sykkelen bak bilen igjen, og komme seg hjemover med til sammen 14 funn på meg i dag. En god ettermiddag i strålende vær altså 🙂

På jakt etter Park & Grab

Søndagen har kommet, og nok en søndags morgen med frokost på Scandic Ålesund som gav mange gode kommentarer, litt sjekking av statistikk og kaffe….. Men uansett hvor trivelig det er å nyte en søndagsfrokost, så skulle vi også i dag gjennom en del kommuner. Planen var laget på cachetur.no slik at vi skulle få med oss både kommuner og noen sektorer på denne dagen også. Vi rekker ikke alt, men vi rekker det vi vil 😀

Etter å ha pakket oss inn i bilen, så styrer vi rett bort fra dagens plan med det samme. Underveis i sluttdelen av planleggingen av denne turen, så fikk jeg opp en liste med uløste mystery som kunne ligge langs ruta vår. Noen så jeg bare raskt på og konstaterte at de fikk bare være, mens andre ble det sett litt nærmere på også. Og på vei mot første ferge, så kom det et par som trigget litt i meg i alle fall. Den første var En liten nøtt. Det er klart, en D5-mystery er ikke alltid så greit å jobbe med, men jeg kom fort inn på noe som jeg trodde kunne gi meg koordinater. Og etter en liten sjekk hos CO visste jeg at veien jeg gikk var den rette. Dermed var det bare litt jobbing før den kunne ligge med korrigerte koordinater på min GPS. Og de andre var ikke uvillige til å ta turen innom her i dag de heller, så da ble det litt leting før vi fant det rette objektet å lete på. Men da hadde vi startet dagens tur med den første ekstra cachen 🙂

Kraftig kost de må strø med her.

Enda litt nærmere fergekaien hadde jeg sett flisnes minievent som jeg oppdaget ikke var logget på nesten 2 år. Det var klart at vi skulle kunne klare å få tak i de koordinatene der, siden vi var 5 i bilen, så da tok vi et lite minievent på de oppgitte koordinatene vi. Litt opplæring og prøving og feiling, så hadde alle koordinatene klare. Så da var det bare å ta et lite stopp innom en annen plass slik at vi kunne få signert loggen også. Og dermed var enda en ensom cache lagt i min liste 🙂 Så da kunne jeg etterpå få lov til å kjøpe meg litt vann før vi dro til ferga.

Alt må sjekkes

Det var litt spenning i bilen om AnetteSt ville begynne å skifte nick igjen, men denne gangen virket det som hun var mer fornøyd med seg selv. Så da kunne vi fokusere på det å komme oss inn til Sykkylven kommune og til det som jeg håpet var enda en DNF jeg kunne fjerne fra kartet, cachen Sykkylven kirke. Jeg kunne greit geleide bilen inn mot rett område, og kunne konstatere at det jeg hadde forventet skulle være her i form av en benk, ikke var å finne. livgi gikk hardt inn for oppgaven om å sjekke under en annen sak, men ikke pokker om det kunne komme fram noen cache på denne plassen. Jeg ble litt irritert, for det så jo akkurat ut som det gjorde forrige gang jeg var her, og det å dra med enda en DNF fristet ikke akkurat. Så jeg bestemte meg for å ta en litt annen vinkling på min leting. Beveget med til et helt annet nivå, og kunne plutselig konstatere at her stod det noe som måtte sjekkes. Litt undersøkelse og jeg stod plutselig med loggen i hånda. Og hintet ville stemme veldig bra det. Jeg signerte cachen og gikk tilbake etter kameraet mitt. For dette skulle jeg ha bilde av. I det jeg skrur på gps’en for å logge funnet viser den 47 meter off…… For å være helt konkret, jeg vet dette ikke er dårlig jobb av CO, det er bare det at objektet som cachen sitter på, det holder seg ikke på plass…..

Fjellet frister litt.

Så skulle vi logge Sykkylvsbrua. Et litt kryptisk hint ble veldig klart i det vi ankommer området, og magneos tar på seg oppgaven med å leke sirkus-artist på denne cachen. Ikke helt uten å sette litt hjertet i halsen på meg, må jeg innrømme. Men cachen ble signert og logget den. Før vi dro videre via både et TB-hotell og en kirkecache i Stranda kommune som jeg hadde fra før. I tillegg kunne de andre også logge en annen cache siden vi hadde litt tid til overs før ferga kom. Ja faktisk hadde vi til og med tid til å fylle drivstoff også. Noe som jeg har hørt er viktig for biler….

Etter fergeturen tok vi turen bort til Liabygda kirke for logge denne også. Men nå kom vi rett inn i kirketiden. Det er derfor kirkecacher på søndager kan gi litt utfordringer ja. Men vi satset på at de hadde mer enn nok med seg selv der inne, og det stemte også det. Jeg tror ikke en eneste person der inne kunne ha merket at vi var i området en gang. Stealth-mode vettu…..

Nå gikk turen gjennom Stordal kommune på 3 cacher som jeg hadde fra før, så det ble ikke så stor spenning for min del. Men her skulle de da forsøke å gjøre en skikkelig P&G ut av loggingen av Stordal kirke, slik at bilen ble manøvrert så tett på at livgi kunne både hente cachen og replassere den fra bilen. Men hun var ikke helt fornøyd med den allikevel, så på neste tur må vi finne en der hun kan henge ut av vinduet etter beina tror jeg.

Klem et tre….

Nå hadde jeg planlagt et veldig langt strekke med kjøring, rett og slett for å komme oss fram innenfor den tidsrammen som var satt. Men slikt blir jo kjedelig. Og når AnetteSt klager over at det ikke er noen klatrecacher på planen, så begynner livgi leting etter slike. Og jaggu, den fant hun i Høyt henger den, gjør du? også. Nå kjørte vi forbi den først, men den måtte sjekkes ut. Dermed ble det snuplass på en rasteplass vi besøkte forrige tur, og så tilbake til en god parkering for denne. Deretter tok vi mange forskjellige veier opp mot cachen, og vel oppe kunne vi konstatere at denne måtte vi ha hjelpemiddel til. Dermed spratt AnetteSt ned til bilen og hentet stige som da ble støttet opp av magneos og torfla. Dermed var det et godt samarbeid som kunne fikse denne. Og vi hadde også en T5 ekstra på dagens tur.

Brua på litt avstand

På vei over Tresfjordbrua skulle vi også ha med oss Brua er åpen! ble det bestemt. Og siden det ikke var så veldig mye trafikk her i dag, så ble det en cacheparkering verdig. Og mye leting på feil plass. Det er noe med enkelte slike hint, du skjønner de ikke før du har funnet cachen. Og det kan vi trygt si var årsaken her også ja. Men etter litt lesing av logger kunne det plutselig slå ned noe veldig selvklart, og noen av oss fikk replassert seg selv på rett nivå. Og da ble cachen også funnet.

Etter enda en cache jeg hadde fra før, så kom turen nå til Vike kirke. Dette er en kirke jeg har vært og lett etter en cache på før, og da ikke funnet den. Og det hadde også AnetteSt og livgi gjort. Og vi var alle tre enige om at den nye plasseringen her var veldig mye enklere enn den DNFen vi hadde fra før. Nå ble jo cachen veldig greit funnet slik at det var mer tid på å replassere den 😀

Fortsatt like bra utsikt i dag.

Siden det å rydde noen DNF har fungert på denne turen, så stoppet vi også på Rasteplassen i dag. Her har jeg lett såpass grundig at jeg til og med grillet middag underveis forrige gang jeg var her. Men ikke pokker om jeg kunne klare å finne cachen da. Men i det AnetteSt plukker den fram, dog etter en del leting i dag også, kunne jeg konstatere at den trolig var der sist også, men at her har hintet spilt meg et veldig stort puss. Hvorfor skal hint forvirre framfor å gjøre leting ok? Men utsikten var like bra i dag da 🙂

En staselig kirke

Ved Voll kyrkje var det enda en gammel DNF som nå var arkivert, men som har blitt erstattet med en ny cache. I dag var det veldig glatt i området her, så det var litt ut som bambi på isen på vei mot cachen. Men vi mente vi måtte vite hvor den var. Og etter litt undersøkelse, så var loggen funnet også her. Godt å få et smilefjes her, selv om det ikke ville vært igjen noe blått sur-fjes allikevel da.

Et imponerende skue

Når vi ikke er så veldig langt unna en av de gamle virtuelle cachene i Norge, så klarte magneos og torfla å ‘mase’ seg til at vi måtte ta en liten avstikker så de fikk logget Trollveggen når vi først var i området. Og man skal jo gjerne være litt snill da, så en liten omvei på en liten mil eller så, det spiller vel ingen rolle. Det er jo alltids et imponerende skue å kikke opp langs denne veggen her uansett. Så får det heller være at jeg vet det er en ny virtuell lenger oppe som vi ikke kunne tenke tanken på å forsøke oss på heller 😀

På vei gjennom Åndalsnes, så begynner vi å diskutere litt mat, noe som resulterer i ikke mindre enn 2 krappe svinger for å få oss inn på rett bensinstasjon. I dag ble det nemlig burger som fristet oss. Og siden det tydeligvis var noen som hadde gjort noe bra borte i Sør-Korea, så var det en rimelig burger vi fikk også 😀

Flagget de for sektoren?

Så var vi kommet til den ene cachen som skulle gi meg noe nytt på denne turen. Midt i Mittet ville nemlig være den ene sektoren som ville være ny for meg. Så her var det ikke rom for å misslykkes. Heldigvis, så kunne vi raskt konstatere at det ble et funn på denne, selv om den kunne henge litt faretruende langt ned sånn i forhold til snømengde. Men når loggen er signert, så klager vi ikke lenger. Nå er derimot sektor 345 også funnet.

En sliten kirke

Nå skulle vi inn i Nesset kommune som var den nest siste nye kommunen på turen. Her ble det først et veldig raskt funn på Raumas ny grense som kanskje skulle ligget i nabo-kommunen? Og deretter et funn på en veldig våt Vistdal kyrkje som kunne vise oss en veldig sliten kirke. Denne kirken kunne nok gjerne ha trengt litt maling for å kunne vise seg fra sin beste side igjen. Vi tømte ut alt vannet vi klarte å få ut av cachebeholderen før vi replasserte den i alle fall.

Flott himmel

Ved 500 var hintet HANGING, så jeg hadde håp om at denne kunne finnes, men her var det rett og slett alt for mye snø i dag. Så da var det innom enda flere cacher jeg allerede hadde logget inn til Sunndal kommune og først Drivabru. Nå hadde det begynt å blåse kraftig, så det var ikke så veldig trivelig å forsøke å finne denne. Og jo lengre det tok uten funn, jo mer blåste det tror jeg. Vi sjekket med en tidligere finner også, men konstaterte at dette fikk bli enda en DNF i statistikken.

Bra med farger på kirken

Da var det bedre å komme til Hov kirke. Til tross for at vi måtte snu for å kunne parkere greit på den, så var dette et veldig greit funn. Men vinden gjorde fortsatt sitt til at vi heller kjørte videre. bort til Norges råeste rasteplass. Vi så naturligvis skiltene og visste at det burde være noe vi kunne ha sett her. Men i nattemørket her, så ble det ikke stort å se. Så da får vi heller komme tilbake for å se på denne plassen i dagslys en gang.

Nå var vi egentlig ferdig med cachingen på turen, men man sitter naturligvis og diskuterer cacher mens vi kjører. Og plutselig hadde vi kommet til Meldal kommune og her var damene de lokalkjente på cachene. Så de stoppet slik at vi gutta kunne logge Meldal TB hotell #IngeborgAR også. Det ble ned på kne, og stille inn låsen for å komme inn til loggboka. Og etter logging, så fikk vi ikke igjen låsen skikkelig. Det er mulig den ikke helt synes kulden er så bra. Men vi hang den på plass så godt vi kunne.

Deretter ble vi kjørt bort til Pumpehuset for å kunne logge denne også. Her fikk magneos æren av å finne loggen, mens jeg forsøkte å få et bilde av snøen som kom i kraftige kast. Og i det vi kjører derfra er dagens caching over. Vi er på Orkanger 3 timer og 20 minutter etter planlagt tid, men hadde fått mange flere cacher enn planlagt, og ikke minst spist middag som ikke var planlagt heller. Så når jeg ble satt av hjemme litt før klokka 22 hadde jeg fått tilsammen 17 funn i dag. Riktig nok 2 nye DNF for de 2 jeg hadde fra før. Men jeg må jo si meg veldig godt fornøyd med disse tallene jeg. Nok en knall tur med KLAMT

En liten identitetskrise….

Etter Galskapstur 1 var det allerede avtalt at det måtte bli en oppfølger av den turen. Så ikke lenge etter den helgen ble dermed Galskapstur 2 opprettet på cachetur.no også. Og dermed startet planleggingen for å kunne dekke resten av Møre og Romsdal for flere enn meg. Gjennom de dagene det tok å sette opp en rute ble den naturlig nok endret opptil flere ganger. Men uansett hvordan jeg vred rundt på mulighetene, så ble det umulig å klare alle de resterende kommunene på de timene vi hadde til rådighet. Så dermed må det nok komme en Galskapstur 3 også 😀

I dag var det en plan som skulle følges. Ikke mindre enn 5 ferger krever litt for ikke å bli stående uten særlig å gjøre i alt for mange minutter 😀 Og her hadde jeg fått fritt spillerom. Så en skikkelig liten rundtur skulle det bli. Det var flere som ikke helt mente dette var en lur ting å gjøre i februar, men hallo: er det Galskapstur, så er det Galskapstur 😉

Etter en alt for kort natt, så var det klart for å trakte nok kaffe for denne dagen, og prøve å få oppdatert ferdig GPS’en foran turen. Nå ble ikke alt helt oppdatert, men jeg hadde da med meg nok til å få logget denne turen kunne jeg konstatere. Og i det jeg går utenfor døra kommer meldingen fra magneos om at han var kommet inn i gårdsplassen. Etter de sedvanlige morgen-gryntene og fordeling av litt kaffe, så kunne vi sette kursen mot Orkanger igjen. Dog var vi ikke kommet så alt for langt før vi kunne konstatere at vi ikke var alene på veien denne morgenen. magneos måtte nemlig vise fram det gamle førerkortet sitt til onkel politi samtidig med at han måtte puste litt tungt. Onkel lurte på om vi skulle på jakt, men når vi sa at det var geocacher vi skulle jakte på, så kunne han fortelle at det visste han hva var. Han hadde gjort det en del selv. Det var sikkert derfor magneos fikk kjøre videre så fort 😀

Det så veldig stille ut over vannet

1 minutt etter avtalt tid var vi på avtalt oppmøtested, og forflyttet oss over i cachebilen til anestejoh. Der satt allerede livgi og torfla klare, så da var det jo bare å sette kursen mot første ferge. Siden vi skulle langt, så var det ikke så veldig interessant å bruke opp tiden i «Nærmiljøet» på denne turen. Så første stopp var fergeleiet på Halsa der vi måtte vente noen minutter for å komme oss over. Deretter var planen 2 cacher i Molde. Men det var ikke onkel politi helt enig i. Altså ikke samme onkel som magneos snakket med da, men den onkelen som anestejoh måtte snakke med. Dermed hadde vi hatt 2 ganger med nærkontakt med de lange armene før vi kunne begynne cachingen. Så da kjørte vi rett til fergeleiet, og med nok minutter i kø her til at vi kunne plukke to cacher for å holde på tallene. Nå ble det bare en på meg, siden jeg hadde den andre fra før, men et funn er bedre enn ingen funn. Selv om På vandring i Molde #2 Fergekaia ikke var noen stor opplevelse der den ikke var vanntett og dermed ikke helt tørr. Men signert ble den da.

Spor etter kamp?

Etter å ha kommet oss på land igjen, så var det fortsatt en god del kjøring før vi skulle begynne å cache litt. Første stopp var nemlig i Sula kommune der vi først stoppet på SMAK17 #06 det lille hus. Og nå var det klart at flere hadde sittet litt lenge i bilen. I det cachen ble lokalisert ble det noen som fikk veldig fart for å komme først til boksen. Forøvrig en godt laget cache det der. Så vi fikk i alle fall logget oss inn greit, og personlig måtte jeg balansere veldig på vei ned til bilen igjen, da det så ut som noen virkelig hadde hatt det travelt i leira på veien opp 😀

Et islagt vann

På en slik tur som dette, så må man jo også samle på sektorer. Og jeg har i alle fall sett gjennom sektorene for flere av deltakerne i forkant. Derfor var neste stopp eikremsvegen #1. Siden man må ha noe galskap på en slik tur, så spinner jo fort ideer i gang. Og når hintet på denne cachen gav oss tanker om at den hang på et parkerings-skilt, så begynte noen å snakke om at vi måtte ta en skikkelig Park&Grab-cache på denne turen. Og forklaringene om hvordan den skulle taes gjorde at omtrent de fleste cachene fra nå av ble vurdert først om ideen lot seg gjennomføre før leting ble gjort 🙂 Så da ble det til at anestejoh omtrent hang i toppen av et parkeringsskilt fordi vi ikke helt hadde sett på koordinatene. Men sakte og sikkert fikk vi kommet oss til rett plass, og kunne konstatere at vi ikke fikk en skikkelig P&G på denne.

Nå skulle vi komme oss ned til neste ferge. Vi hadde jo en liten tidsplan vi skulle følge 🙂 Men noen kjeder seg lett i fergekø, og på selve ferga. For plutselig fant anestejoh ut at hun hadde kjørt nok, og forsvant ut av historien. Etter litt fikling med telefonen hadde vi nå Anette79 som sjåfør. Ikke det at vi merket noe forskjell på kjøringen da 😀 Men nå ble det i alle fall en liten tur innom en butikk for min del, da de skulle logge en cache jeg hadde. Og når de andre kommer inn på butikken, så starter de å planlegge en liten spisekonkurranse også…..

Da ble det en liten tur opp til en mystery, der turens første DNF ble lagt igjen gitt. Og ikke var det særlig spennende område der heller 🙁 Så da kjørte vi utover til en cache som skulle dekke opp en ny sektor for mine tur-kompanjonger. Men heller ikke bussholdeplass Grimstad. klarte vi å finne i dag. Vi fjernet alt vi kunne av snø rundt om kring også, men ikke pokker. Så da ble det å legge turen bort til gangvei Grimstad. i håp om å kunne plukke denne i stedet. Det ble litt leting, inntil cachen ble funnet en del meter off. Dermed ble i alle fall sektoren sikret. 🙂

Hvorfor heter cachen Turistinformasjonen mon tro?

Veien videre gikk da via et kult TB-hotell jeg hadde logget før, og helt til grensen av Hareid kommune. Faktisk er det vel overhode ikke mulig å komme mer Helt på grensen av Ulstein kommune heller. Men første cache i denne kommunen ble Turistinformasjonen der vi brukte en del tid på å lete gitt. Men et par skarpe øyne klarte å finne noe som virkelig måtte sjekkes nærmere, og plutselig stod jeg der med cachen i hånden også. Denne var en ny løsning på et sted som denne, så jeg lempet av turens første favorittpoeng her. Og ikke så langt unna her kunne vi også plukke Ladfel som ikke helt var en ekte P&G, men som ikke akkurat var noe stort problem å finne.

Konkurransereglene gjøres klar?

Ved SMAK17 #3 ble det en liten tur opp i buskene for å finne cachen. Der jeg stod og signerte den, så tilbød jeg både Smørbukk og NOX om noen ville smake, men de hadde ikke tid til å høre på meg. For her hadde livgi og Anette79 funnet ut at de skulle ha en liten spisekonkurranse. En Kokosbollespisekonkurranse, der målet var å få så mange kokosboller inn i kjeften på en gang. Og for å si det slik, de traff ikke med alle kokosbollene nei. Hvem som vant vet jeg ikke, men de ble begge sendt for å vaske seg før vi kunne kjøre videre 🙂

Noe farlig på veggen….

En kjapp stopp. skulle bare være det også, så de to som satt på siden der cachen var hoppet ut for å lete etter den. Men på min gps så drev jo de å kikket på feil gjerdestolper de. Så jeg ruslet stille og rolig bort til der jeg fikk null-punkt, og kunne greit signere loggen, slik at vi kom oss videre. For Ikkje skit her? hadde en tittel som gjorde at jeg i alle fall ville sjekke ut hva dette var for noe. Vi stoppet oppe ved veien, og begynte å lete litt på feil nivå, sånn inntil vi oppdaget de krokodillene som hintet sa vi måtte passe oss for. Da ble det enkelt å finne loggen også. Og det ble dagens andre cache med et favorittpoeng mer fra meg 🙂

Litt kult tre

Nå fikk de andre en sektor jeg hadde cachet i tidligere før vi skulle ta En kjempe kjapp stopp i Herøy kommune. Og ut fra den tiden vi brukte på å få logget denne, så har vi hatt raskere stopp på turen i alle fall. Men til tross for noen orddelinger, så er nå loggen signert, og vi dro videre ned til Kjeldsund Ungdomssentar 50 år. Denne mysteryen skulle vi løse enkelt tenkte jeg, men det ble ikke så enkelt. Vi fant fram til plasser med info, og etter litt googling trodde jeg vi hadde svaret. Og havnet veldig feil. Det kunne jeg se med det blotte øyet på gps’en. Da ble det litt mer grubling på oppgaven, og den ble litt diskutert også. En litt enklere ordlyd hadde hjulpet meg i alle fall. Men etter et par runder, så mente jeg at jeg hadde plausible koordinater. Så vi dro dit, og jeg kunne få lov til å bli litt skitten på fingrene mine under loggingen 😀

En flott utsikt

Vi begynte å få litt dårlig tid, men tok turen innom Gursken kirke både fordi kirker har vært et ønske, og ikke minst fordi det ville gi enda en sektor til de fleste i bilen. Jeg gjorde en liten endring på turen, ved å fjerne en cache som ikke ville bety stort annet enn et nummer i rekken, og fant ut at vi kunne rekke å forsøke å fjerne min gamle DNFThe amazing views. Den var borte sist jeg var i dette området, men jeg hadde sett logger på den nå. Så dermed ble det en rask tur ut av bilen, og folket leita som bare det. Heldigvis kom den fram fort nok til at vi både kunne signere loggen, og ikke minst se litt på utsikten før vi satte kursen mot neste ferge. Og den rakk vi greit til og med 😀

Det ble så kjørt innom 2 cacher i Vanylven kommune som jeg hadde fra før av, før vi skulle inn i Sogn og Fjordane for å ta noen kommuner her også, siden det da ville lette litt på kjøreruten vår. Så vi tok turen inn til Totland Kyrkje i Vågsøy kommune som da gav de andre et nytt fylke i statistikken deres. Og denne cachen var lett å finne, selv om hintet faktisk hadde et feil siffer i seg. Men det var ikke så veldig mange andre plasser vi kunne lete da 😀

En kirke med silo-tendenser på….

Etter å ha snudd oss i riktig retning igjen, så gikk turen inn til Eid kommune og enda en kirke som skulle besøkes. Kjølsdalen kyrkje hadde en helt blank logg å vise oss, men det viste bare at CO hadde vært der og gjort jobben sin, ikke at vi kunne kreve noen FTF 😀 Men Anette79 kunne sanke inn noe uønsket materiale på skoene sine da. Ikke at det var noe å trakte etter i mine øyne, men sånn er det når konkurranse-instinktet slår til 😀

En stillferdig kirke virket det som

Det var enda en kirke i denne kommunen, nemlig Stårheim kyrkje. Ingen skal få si at vi kjørte forbi så mange kirke-cacher på denne turen nei 🙂 Vi kunne sikkert ha kjørt oss nærmere cachen, men vi valgte å parkere nede ved veien, for å kunne strekke litt på beina samtidig. Men oppe på kirkegården gikk det noen andre, så vi tok en litt mer skjult vei mot cachen. Den ble naturligvis litt mer kronglete enn det hadde vært å tatt veien om kirkegården, men noen utfordringer måtte vi jo ha. Cachen ble i alle fall greit funnet på omtrent første forsøk. Og jeg måtte se litt på både kirka og på elva som rant ved siden av før jeg kom meg tilbake til bilen.

Så skulle vi inn til Operahuset Nordfjord og cachen Opera and Mathematics. Her var det litt aktiviteter med hentinger og tilbringinger av unger på en lørdags ettermiddag, men ikke mer forstyrrende enn at vi kunne lete litt. Det vil si, jeg lot Anette79 og magneos lete mest, og tok heller bilder jeg. Kjente at foten min ikke helt ville være med på all moroa. Men det var jo greit nok når de andre fant cachen 😀 Og så sjekket vi litt om det var noe sted vi kunne spise, men vi fant liksom ikke helt noe som fenget oss enda.

Dermed ble det til at vi kjørte videre til Hornindal kommune for å sjekke noen røtter. Til tross for at det er februar, så hadde jeg lagt inn cachen Under ei rot på dagens plan også. Og i det vi kommer inn langs den, så er det jo så og si snøfritt her. Litt is på vei ned mot vannet var det. På vei over mot cachen så vi en flott utsikt, og i lyset av noen hodelykter kunne vi lete fram cachen helt uten problemer også. Det er rart hvordan det er så forskjellig med snø-mengder i dette landet her 🙂

Gjør den seg klar til et sprang?

Nå var det tilbake til Møre og Romsdal og de 2 siste kommunene vi hadde på dagens plan. I Volda hadde jeg en DNFAustefjord padda fra forrige tur her nede, da den cachen ikke var på plass på det tidspunktet. Så dermed kunne jeg håpe at jeg fikk fjernet denne nå i dag. Fikk geleidet bilen til rett plass, og lot damene kikke litt på padda som står her. Jeg ville derimot ha tak i cachen, så jeg gikk rett på den plassen jeg hadde sett for meg forrige gang. Og der lå også boksen. Det er godt å få fjernet slike blå (for meg imaginære) sure fjes på kartet 😀

Ved neste cache kjørte vi ikke nødvendigvis mest lovlig tror jeg. Inn på studentområdet var det ikke så veldig godt skiltet. Mørkt var det blitt også. Og det var en lørdag kveld. Alt i alt, plutselig stod vi litt bortenfor cachen, og letingen gav frukter. Men i det magneos bruker litt tid på å rulle den sammen, begynner det en mann å gå mot oss. Det var nesten nok til å gi Anette79 hjerteproblemer, så hun begynte omtrent å trippe på gasspedalen for å få oss bort herfra 😀 Men da var Berte Kanutte – Høgskulen i Volda i alle fall logget.

Så ble det litt kjøring rundt for å finne en plass å spise litt på. Det var liksom greit å få i seg litt mat nå, så det ikke ble alt for seint for middagen heller. Vi fant en grei liten plass, der maten var god. Men for enkelte av tur-deltakerne ble det en liten overraskelse at de ikke serverte noe øl til maten. Jeg brydde meg ikke om det, da jeg uansett skulle ha vann…..

Etter maten var det greit å ta en liten spasertur for å finne en kirke-cache til, men selv om jeg hadde funnet den før, så var Volda Kyrkje ikke til å finne i dag. Og nå begynte det å blåse litt kaldt også. Så da kjørte vi til Ørsta for å få enda en DNF vi. Det viste seg at selv om vi balanserte oss veldig på glattisen, så kunne vi ikke finne Laguneparken heller. Det var på vei til å bli en liten nedtur. Da var det greit å ha et kjapt funn på Ørsta Kyrkje i alle fall. Selv om loggen her var så full at vi omtrent måtte skrive over noen andre. Men funn er funn det 😀

Siste stopp inne i det tettbygde strøket var Ein finn ikkje noko før ein kjem der det er. der vi måtte lete lenge før det ble noe funn. Det er mulig at signalene ble noe forstyrret av bygningene også, noe som da gjorde at det flakket litt med hvor man måtte lete. Og en liten sak kan jo være litt vrien å finne…..

Det stod en kirke i vinden….

Dagens siste kirkebesøk ble Vartdal kirke. Du kan si at vi gjennom dagen har kunnet si mange stygge ord, for så å be om tilgivelse omtrent på neste cache. Men her holdt jeg på å omtrent si alt for mange sære ord på plassen til og med. Det blåste enda litt mer nå, og dermed ble det håp om et raskt funn. Men det skjedde ikke. Så da måtte vi utvide søkeområdet litt. Plutselig oppdaget jeg at livgi var inne i det jeg trodde var et privat område. Så i det jeg skjønte dette, så måtte jeg inn og se litt her også. Og plutselig skjønte jeg hvor cachen måtte være. Dermed kunne jeg greit få signert loggen før jeg replasserte den på det merkeligste stedet for en kirke-cache…. Vel ute mot bilen skulle jeg ta et lite bilde, og der kom vinden en ny runde. Eller egentlig fler runder. Så jeg måtte da stå utenfor bilen og vente til vinden gav seg før jeg tok sjansen på å åpne bildøra 😀

Nå var det bare den siste cachen igjen for dagen, nemlig Mens du venter på ferga, Festøya som livgi og magneos tok seg av å signere for oss. Og siden vi hadde litt tid igjen til ferga gikk, så måtte det jo skje noe. Så mens livgi satt og logget, fikk Anette79 enda en liten identitetskrise, og begynte å tenke over om hun nå fortsatt kvalifiserte til noen challenger som hun hadde kvalifisert til som anestejoh. Dette ble hun da usikker på, og gjorde en del krumspring på telefonen, som resulterte i at vi byttet sjåfør igjen. For ikke alle endringer kan gjøres like fort, så plutselig hadde vi plassert AnetteSt bak rattet for resten av denne turen. Til store problemer for livgi som da hadde skrevet logg allerede. Så da begynte hun å måtte redigere denne. Til stor forlystelse fra oss andre. 😀

Etter en nokså rolig fergetur var det bare rett inn på hotellet, og roe ned for natta. Det vil si, i alle fall for noen av oss. AnetteSt lurte vel på å bytte nick igjen, men ble truet med kjølhaling om det skjedde på denne turen her. Hvem sier at turer skal være kjedelige???? 😀 For min del var turen nå over med 25 funn i backloggen min. Og med da 3 nye DNF på kartet…. Jaja, fikk jo fjernet 2 gamle slike blå fjes, så da kan jeg jo ikke være sur. Og i alle fall ikke med en gjeng som dette å reise med 😀 Og en skikkelig P&G, det må vente litt ….

Fugleshow på Vestnes

Man må jo tilbake igjen fra Ålesund også. Og helst i passe tid til og med. Det betydde at vi møttes i matsalen omtrent i det den åpnet, og spiste en god frokost før vi pakket oss ut i bilene og var klare til å ta noen nye kommuner for de fleste av de som var med i bilen. Turen var planlagt på cachetur.no med mål om å samle kommuner, og kanskje også noen nye sektorer på denne turen. Og dagens tur hadde mange færre ferger enn forrige, slik at vi ikke hadde det samme tidspresset på oss. Men planen ble fulgt i god stil 🙂

Ringer i vann er stilig

Først måtte vi få stablet oss alle fem inn i bilen; anestejoh som sjåfør, livgi og magneos i midt-rekka, torfla som ensom baktropp og undertegnede som kartleser og gps-operatør. Deretter ble turen lagt ned til Sula kommune der Stige spillet på Sula var første mål for dagen. Dette var en wherigo som var en grei start på dagen dette. Når en wherigo er et spill som denne, så er det irriterende å havne mye opp og ned. Så derfor ble denne gjort om til en Park & Grab for å kunne sikre både kommunen og sektoren for de andre. Jeg er bare fornøyd med å logge enda en wherigo jeg nå. Men vi måtte lete litt mens dagen grydde allikevel da….

På vei mot neste wherigo på planen, så ser jeg at vi passerer en adventscache. Slike er jo greie å stoppe ved i januar, så dermed manøvrerte vi oss inn på en liten vei der skiltet omtrent var nedsnødd. Og i det vi kommer fram til området, så ser vi at det er jaggu meg cachen også. Det ble en del leting før anestejoh fikk funnet den fram. Hvorfor man legger ut adventscacher som ikke er vintersikre, det er meg et stort mysterium. Men mysteriet SMAK17#07 Oilspill ble nå i alle fall logget før vi dro videre.

Flott himmel over fin natur

Som temmelig erfaren cachetur.no – bruker, så hadde jeg fått med meg Eksamen når den kom ut, men jeg hadde ikke tatt den. Når jeg nevner den forrige wherigoen til CO tipser han meg om denne også. Så da blir den løst hjemme i stua, og satt inn på planen min. Og nå skulle vitnemålet hentes 😀 Vi parkerte bilen greit, men jaggu var det en del snø her. Men det skulle da vel ikke hindre oss. Så vi la i vei, og etter å ha omtrent stått på cachen, så kom vi oss på rett nivå, og da var den grei å finne. Ikke den enkleste å åpne, men selv det gikk til slutt. Greit å kunne dokumentere kunnskap 😀

Du ser fotsporene etter livgi rett bortenfor ja

Ørskog kommune var neste kommune, og her skulle vi innom 2 nye adventscacher. Inn til SMAK17#10 først. Noen av oss går veldig med nesa nedi mobilen, vi ser jo hvor pila peker. Det medførte at livgi passerte cachen på under 1 meters avstand uten å se den. At jeg tok en litt annen vei inn til den er min unnskyldning. Men jeg hadde god peiling mot den når livgi bare ropte ut at dette måtte noen se. Hun kunne ha tatt et lite steg fram og gått på cachen, eller et lite steg til siden og gått i sine egne fotspor. Så til stor latter ble dermed denne logget. 🙂

Dette var da ikke huset til Amalie

Deretter gikk turen for å lete etter en nisse også. Noen hadde fått det for seg at de skulle kunne finne denne veldig greit, men hadde lagt hodelykta i en annen lomme. Jeg derimot hadde hodelykta på plass, men broddene i hånda. Men i det jeg ankommer gz og ser første refleks til tross for høylys dag, så husker jeg ikke å ta de på meg. Det gikk litt opp, litt ned og litt rundt i ring på delvis glatt føre, før vi omsider kunne finne en nisse her. Dog var den litt frossen og nesten litt nedsnødd, så det var ikke helt optimalt å leke SMAK17#19 Hvor er nissen? i dag allikevel. Men loggen ble signert, så da skal vi vel ikke klage så veldig 🙂

En storskarv

Nå gikk turen opp til Vestnes, via en del cacher som jeg allerede har logget. Så da ble det på fergekaia at neste funn kom for meg. Først ble Vestnes Ferry funnet, selv om vi måtte finne loggen på bakken og la noe gaffatape være reservelokk på beholderen. Og så gikk turen innom E 39 – Loddselgeren ved fergekøa for å korte ned tiden litt. Men allikevel ble det lenge til ferga kom. Da var det greit at det kom en storskarv og underholdt oss, først ved å dykke etter mat, deretter ved å tørke seg i vinden. Den holdt på helt til vi kjørte ombord på ferga den.

Litt kaldt til å seile nå?

Inne i Molde skulle anestejoh og livgi bli kvitt en DNF tenkte vi. Så vi tok turen til Uld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Og der ble det mye leting skal jeg si. Vi omtrent saumfarte alt vi kunne finne her, men ikke pokker om det kom fram noen cache. Så da ble det enda en DNF på de da. Heldigvis ble det mye enklere å finne Lubbenesfjæra, selv om det ble vanskelig å få tak i cachen. Den hadde forsvunnet litt inn under taksteinen, så det ble en liten operasjon for å få tak i den. Men funn ble det.

Kirken så ganske tom ut, selv en søndag morgen

Så var tiden kommet til en kirkecache igjen. Når vi først fikk peila oss inn på rett avkjørsel til Røbekk kirke så var denne veldig grei å finne. Til tross for at det var søndag og sikkert kirketid, så var det ingen her til å hindre oss i å finne denne. Så da kunne vi raskt fortsette videre vi.

Is som hang godt nedover.

Nå var vi kommet til et lite område der vi forsøkte å peile oss inn på noen cacher som bare kunne plukkes. Vi skulle se etter de vintersikre. Og det var da Øre i sikte. Men selv om vi kunne finne beholderen temmelig greit, så var det ikke bare bare å logge den i dag. Mye vann i fast form holdt godt fast på cachen. Men siden anestejoh ikke hadde til hensikt å gi seg, så ble et medbragt verktøy benyttet og til slutt måtte cachen komme fram så mye at vi fikk logget den også. Og så var det i tillegg mye is i dette området som var fin å se på 🙂

Deretter ble det mye bilkjøring og enda noen cachestopp som jeg hadde fra før, helt til vi kom fram til Fannrem. Der kunne jeg og magneos få dagens siste funn for vår del, og en flott tur var unnagjort. Med strålende selskap ble det tilsammen 11 funn og 1 DNF på meg i dag. Selv om det er færre enn de andre, så klager ikke jeg på den glimrende turen 😀

Vikingevent i 2017 også :)

Suveniren for dagens event

Dagens kommuner i Nord-Trøndelag 🙂

Joda, jeg måtte jo naturligvis delta på årets Vikingevent også. Det var vel aldri noe tvil. Greit å kunne si at man har vært tilstede på alle de norske MEGA-eventene 🙂 Så jeg hadde tenkt å planlegge noe, men kom aldri så langt. Mest fordi thomasnb2 trengte 10 cachetyper på samme dag, og dermed startet på en planlegging ved å lage en tur på cachetur.no. En planlegging som ble litt løsere enn jeg tenkte, men for all del, jeg fikk både funn og gode opplevelser av det. Så det er ikke noen klage 🙂

Dagen startet med at jeg ble hentet av Munkeli for å bli fraktet ned til marinen og dagens første event: Liten dugnad på marinen! Dette var et CITO i regi av herren med behovet, og vi kom til en plen som var tilnærmet fri for søppel allerede. Men til tross for at det er trivelig å stå og prate, så må man jo gjøre en innsats, så jeg tok en liten spasertur sammen med Royho for å kunne ha plukket litt søppel i det minste. Og når man da samtidig får pratet enda litt mer, så går tiden fort. Etter litt mer kaffe-drikking på gz og litt fotografering ble det tid for å sette kursen mot Steinkjer…

Besøk fra sør på eventet

Vi fordelte oss i 2 biler; magneos kjørte med Eirik, Idketchup og thomasnb2, mens jeg satt på med Munkeli på vei opp. Nå var det ikke noe tid til stopp før vi var framme på event-plassen. Det vil si, vi måtte ta oss tid til litt handling, og den ble foretatt ved Norges skeiveste butikk – bussmann #10 slik at CO fikk foretatt litt vedlikehold også. Men så var det strake veien.

Vel framme hadde tydeligvis dagens turleder ikke husket på sine forpliktelser ovenfor oss andre, for det var kun han som hadde Egge chirp inne på sin gps. Det gav jo en liten pekepinn over resten av dagen 😛 Jaja, vi fikk nå fram noen koordinater, og kunne delta i letingen alle sammen, og det ble litt leting før vi kunne konstatere funn, og at vi nok hadde passert den flere ganger i og med at vi hadde misstolket hintet. Det er tross alt et hint som gir mening i det du faktisk finner cachen…

Den så jo litt søt ut der den lå….

Deretter var det opp på event-plassen til Vikingevent 2017, og kunne konstatere at det virket bedre organisert enn fjorårets event. Det ble tid til mye prating med både gamle kjente og noen hittil ukjente for meg. Ikke minst fordi jeg tross alt ikke ville ta noen LAB-cacher på dette eventet heller. Jeg skriver jo logger for å kunne huske det som skjer, og cacher der jeg ikke kan skrive logger er uinteressante for meg. Da er det mye mer moro å bruke tiden til fjas og prat 😀

Sverdet måtte jeg jo ta bilde av…

Etter noen timer på eventet ble det klart for en tur ut på jakt etter de cachetypene som manglet. Med i bilen ble også zebastinio, og i en tredje bil kjørte Troksøy på de første cachene. Det medførte da en lang rekke med cachere inn mot Hoøyas stealth cache, som var første cache på planen. Det må ha vært et relativt enkelt funn, da den allerede var signert i det jeg kom fram til gz. Jeg kunne konstatere hvor den var da, så jeg var ikke helt borte 🙂

Greit å ha et nødrom om letingen tar for lang tid?

Vi hadde multien Hoøya i kikkerten i dag, rett og slett fordi magneos er på jakt etter en spesiell multi til en challenge han allerede har signert. Uheldigvis for han så kunne ikke denne cachen her kvalifisere han på den challengen, så han må lete videre etter en annen multi. Og vi gikk enda litt lenger ut for å plukke Hoøya – en av flere #1 og egentlig enda et par andre tradisjonelle cacher før vi plukket sluttboksen på multien. Men det ble med den ene, fordi vi ikke hadde helt oversikt over stikartet, og flere ganger oppdaget at det var litt vel mye terreng opp til boks nummer 2 i denne serien. Og det hadde vi vel egentlig ikke helt tid til. Så det fikk bli med nummer 1 denne gangen her.

Flott utsikt

Neste cachetype på listen var brevboksen Steinkjer letterbox. Denne hadde jeg vel egentlig løst i forkant av forrige MEGA-event her, men den gangen kom jeg aldri i nærheten av den. Denne gangen var den satt opp på planen av andre, og da ble det besøk også. Vi parkerte bilene på grei parkering, og kunne gå gjennom lukta og bort til gz temmelig greit. Der fant vi ut at vi ikke trengte noen kode for å åpne boksen, men vi fant i alle fall en logg vi kunne signere, og jeg fant også et stempel som jeg kunne ha med meg til samlingen min av brevboks-stempler (altså avtrykket av den altså). Denne cachen ble forøvrig min cache nummer 5200, uten at det er stort å feire da 😀

Var det natur-reservatet vi luktet sånn?

Nå kjørte vi ut i retning av Snåsa kommune, og plukket et par raske mystery i serien Hunderaser på veien vår. Enkle og greie funn ble de begge. Ved den siste av de fant vi ut at vi neppe kom til å rekke ut til Snåsa uten å få veldig stor tidsnød, så de andre i følget får bare vente på den kommunen. I stedet fant vi en tradisjonell ikke så langt unna som vi skulle ta. Jeg trodde de mente den enkle tradisjonelle langs veien, men neida. Djevelen ved Fossemvatnet skulle tydeligvis til pers. Dermed ble det lang tids leting for alle mann. Det gjorde at jeg fikk se mye av området som jeg ikke hadde sett for meg å se, men tiden gikk den. Heldigvis ble det funn etter litt hjelp av en tidligere finner, så det var ikke helt bortkastet tid. Og på veien ut måtte jeg bare igjen konstatere at enkelte starter noen prosjekter de ikke klarer å fullføre 😀

Viktig med en port selv om man ikke har gjerde da.

Vel framme ved bilene igjen kunne vi gå en liten tur over brua, beundre utsikten nedover elva, og signere loggen til Fossembrua også. Det er vel slike enkle funn jeg mer ser for meg når man er på jakt etter et stort antall cacher på en dag 😀

Flott utsikt nedover elva.

De neste to cachetypene på programmet var en wherigo og en earthcache. Steinkjer reverse Wherigo ble ikke jeg med på i denne omgangen, rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst til å gå den ruta de andre ville gå for å logge cachen. Jeg mente vi burde parkert litt anderledes, og heller fulgt en grei sti inn mot den (jada, vi visste hvor den lå), men noen gikk raskt avgårde, og da fikk de lov til å gå alene for min del. Den cachen ligger der til en annen gang også. Og Marmor ved Steinkjer Kirke har jeg allerede logget, så da benyttet jeg heller anledningen til å se på bysten som stod ved siden av kirken jeg 😀

Byste like ved kirka

Nå var det på tide å sette kursen for Trondheim igjen, da tiden gikk mot kveld. Og på veien så lå det naturligvis noen flere mystery som skulle beøskes også. I tur og orden ble SliterneMæresmyraKryssordetGo for it! og Stamphusmyra mystery – langs leden besøkt. Det ble raske funn der jeg på et par av de knapt var kommet fram før cachen var funnet og vi kunne dra videre. Jaja, sånn er det å kjøre i følge 😀

Det frista litt å si at man er sliten…

På vei inn mot Rinnleiret militærleir – NDR ble det klart at det egentlig ikke var laget en skikkelig plan på denne turen 😀 Den første bilen fulgte tydeligvis bare gps-pila, og forventet at den tok de fram dit vi skulle. Det var bare et lite problem…. Vi møtte et gjerde der gps’en mente vi burde kjøre. Litt studering av kart og koordinater ble gjort, og så kjørte Munkeli en liten vei rundt og kom fram til det stedet vi skulle til. Det er sikkert at de beste mystery-løserne satt i den andre bilen, men navigering, det kan vi i vår bil 😀 😀 😀

Nå skulle vi egentlig bare kjøre rett tilbake til Trondheim, men plutselig dukket det opp en D5 på noens gps. velkommen te Åsen har blitt logget av Munkeli og magneos før, men noen av oss andre kunne jo da signere denne. Bilen til Munkeli skulle jo ha det meste av godt cache-verktøy med seg. Men tydeligvis ikke det vi helst trengte for å komme til loggen. Så det ble litt styr før den omsider kom fram i dagslys og kunne bli signert. Takk til thomasnb2 for å sørge for at denne ble med på turen 😀

Greit å ikke se mot E6 hele tiden

Videre inn mot Trondheim ble det klart at vi hadde veldig god tid, så jeg fikk Munkeli til å kjøre innom Challenge – The Matrix slik at jeg kunne signere denne. Årsaken er veldig enkel: sånn rent bortsett fra at jeg er kvalifisert for den, så er det en annen challenge jeg tenkte å kvalifisere for også, nemlig Challenge: 555 redux som ligger i Skedsmo i Akershus. Om jeg noen gang klarer å få signert denne loggen er jo en helt annen sak, men kvalifisere meg til den, det vil jeg. Og siden jeg var ute og logget en med 5/5 i går, og det er begrenset med cacher med 5/5-rating som jeg kan plukke i slike dager på rad, så måtte jeg bare benytte sjansen til å forsøke å kvalifisere til denne nå. Og etter et raskt stopp var mitt nick signert i denne challengen, og dag 2 av 5 var unnagjort 🙂

Dagens siste cache-stopp ble eventet Når enden er god er alt ting godt… som Munkeli holdt ved Festningen klokka 21.30. Vi ankom området litt tidlig, og kunne konstatere at vi ikke var de eneste som tenkte å benytte området her i kveld. Men vi fant en liten plass litt unna, og dermed forsvant thomasnb2 ut og opp i trærne litt. Den gutten klarer jo ikke å sitte stille for lenge. Han kom ned igjen til selve eventet da, så han fikk også delta i den sedvanlige cache-praten. Dermed ble det en fin avslutning på denne cache-dagen, og jeg kan notere meg for 20 funn i dag. Kunne sikkert ha stress-cachet meg til flere cacher, men det har rett og slett bare vært en trivelig dag med funn jevnt over.

Han klarer bare ikke være på jorda for lenge

Så tusen takk for følget gjennom dagen til Eirik, Idketchup, magneos, Munkeli og thomasnb2 😀

En trivelig avslutning

« Eldre innlegg Nyere innlegg »