Stikkord: Sektorer (Side 1 av 3)

Inne i skyen

I nesten hele år, har jeg planlagt å gjøre meg ferdig med den siste sektoren i den store utfordringen, på den internasjonale geocaching-dagen. Så tidlig begynte jeg å legge planer for en tur på Cachetur.no. Det er jo noen flere cacher som er greit å ta med når man først er oppe på et slikt fjell. Og noen på vei hjem igjen også da. Så ble det klart at både magneos og Munkeli ville være med på turen.

En fin liten utsikt

Nå startet dagen for meg allerede klokka 08.00 i det magneos kom for å plukke meg opp, for å ha en rolig men slitsom tur opp til toppen av Solemsvåttan. Der skulle det nemlig være et event vi skulle delta på først. Her hadde Munkeli kastet inn håndkle på denne delen av turen, så det ble bare oss to på vei opp. magneos fikk logget den første i rekka her, men den hadde jeg allerede logget for min del. Så første funn ble Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #2. Her var det en del problemer med gps-signalet, for magneos ble etter hvert sendt ut på tur på feil side av gjerdet til og med. Heldigvis gikk det greit nok for meg å finne cachen på rett side, så vi fikk signert loggen. I det vi ordner opp slik at magneos skal få orden på gps’en sin, så kom det noen andre gående også. Det var Laringen og ruol76 som også hadde startet tidlig. Vi ventet litt på de, slik at vi kunne gå litt i følge i alle fall.

Fin sti å gå på

Det var en grei sti å gå videre opp mot Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #3, men i det vi kommer fram til rett plass, så ledes vi ut på ville veier alle sammen. Vi starter å søke rundt på det som etter hvert viser seg å være feil side av stien til og med. For etter en liten stund, så kom Laringen over på rett side, og da kunne hun jo finne cachen veldig greit 😀

Bilbukk der?

Fram mot neste havnet magneos og undertegnede litt bak de to andre, og selv om vi da kunne se hvor vi mente cachen var, så rakk vi oss ikke helt fram før boksen var funnet. Jaja, det er jo ikke det verste som kan skje heller da. De rakk jo ikke å legge bort Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #4 uten vår signatur heller 😀

Må cachen graves fram?

Vi gikk rett bort for å logge Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #5, slik at det bare var to av oss som kom oss inn i skogen. Lurer på om f.eks. magneos ble litt vel drømmende om å ta den gravemaskinen som stod der, og kjøre litt opp med den. For nå var det klart at det ble noen kraftige stigninger som vi skulle komme oss opp.

Litt fascinerende

Bratt var det hele veien opp til Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #6, der magneos kunne plukke fram cachen enkelt, dog litt før min gps mente den burde være i alle fall. Men jeg er ikke helt i stand til å klage på det så lenge det var et kjapt funn. Vi ble stående der litt, mest for å trekke pusten litt, og da hører vi noen som kommer i mye større fart enn oss nede i bakken. Og det var helt klart ikke noen geocacher som var på stien nå, til det var farten alt for høy, siden det var lenge til eventet enda 😀

Diverse farger

Den siste jeg manglet på rekken opp her var Sprek#10 Saksvik – Solemsvåttan #7. Denne gikk ruol76 rett på, slik at det ble et veldig greit funn. Og da var det bare å følge stien helt opp for min del. De andre fikk med seg de to som jeg allerede hadde logget sammen med Munkeli på en tur for flere år siden. Uten at jeg rakk å komme fram for å hjelpe til stort. Til det er nok formen ikke helt på topp 😀

Cachetur

Vi kom opp på toppen alt for tidlig for starten på Til topps – Solemsvåttan 423 moh, men der hadde allerede mereteba kommet. Jeg gikk opp for å se litt på utsikten, mens resten av deltakerne gikk for å finne den arkiverte multien her oppe. Mens jeg stod der oppe, så ringte de og trengte litt hjelp, så jeg gikk bort sammen med mereteba. Men før jeg hadde rukket å komme helt fram, så hadde de funnet den. Og mens de da gikk gjennom hvem som skulle logge den, og kikket litt i loggboka, så oppdaget de at o’mikk jo allerede hadde logget den. Men det husket han ikke der de lette etter den da. Så gikk vi tilbake til event-plassen, og hadde en riktig trivelig time, der det kom flere som ikke pleier å dukke opp på eventer. Så mye prat, og plutselig var vi over tiden. Sammen med magneos gikk jeg da ned til bilen igjen, for nå regnet vi med at det var en litt utålmodig Munkeli snart.

Og jada, han ringte litt før vi var framme ved bilen. Så var det bare å innom en butikk, plukke opp herren og sette kursen sørover. Hva gjør man ikke av galskap. VI kjørte etter hvert inn i en del regn, og kunne se at det var skyet dit vi skulle. Men at det var så ille, det hadde vi vel ikke helt sett for oss. I alle fall ikke jeg. Men opp skulle vi nå. Et lite stykke fra toppen møter vi en bil som helt klart hadde kjørt seg bort. Mulig han trodde at denne veien gikk over fjellet, for vi måtte forklare at den bare gikk til toppen. På engelsk. Så her var det litt humor for oss etterpå. Og så kom vi oss bort til en plass omkring der startpunktet til multien på Tronfjellet startet. Men å se noe, det var vanskelig gitt. Og det blåste skikkelig kan man si. Munkeli gikk ute og stilte seg opp mot vinden. Lente seg så godt på den, at hadde det plutselig blitt vindstille, så hadde han ramlet i bakken. Så vi fant etterhvert ut at vi i alle fall skulle bort til den andre cachen oppe på denne høyden her, og logge den først.

Inn for signering

Vi kunne sikkert ha parkert nærmere cachen, men det var noe med å faktisk parkere slik at vi både kom oss ut og inn i bilen uten at dørene forsvant. Så da tok vi heller beina fatt, og kunne etter nokså kort tid logge Tron radom. Og den kunne jo også logges mens vi stod under tak da. Men det var ikke nok plass til at vi alle kunne stå under dette taket, så jeg fikk ta bilde av de som logget, se litt på den manglende utsikten, og deretter komme meg inn i bilen litt jeg.

Litt dårlig sikt

Det er klart at det er litt kjedelig å være her oppe, og ikke få logget den cachen vi kom hit for, så vi bestemte oss for om ikke annet finne den informasjonen vi kunne for å regne ut hvor den var, så vi kjørte tilbake til Tronfjellet – TKV008. Men der var det rett og slett så tett med skyer at vi ikke kunne se den antenna vi skulle bruke til å regne ut koordinater en gang. Men Munkeli tok seg en liten runde, og kunne plutselig meddele at han mente han hadde sett hvor cachen befant seg. Så vi gikk ut og ble med han bort. Etter en del venting, så lettet det såpass at vi kunne skimte dette tårnet. Og da måtte vi jo prøve også. Jeg vet ikke hvem som var mest bekymret for de andre: vi som kikket på de to som skulle overnatte i telt der oppe, eller de som så tre røslige mannfolk med en stige ute i vinden. Jaja, vi kom oss nå fram til denne plassen, og stigen ble satt opp. Han med mest klær og hansker fikk æren av å holde stigen, mens magneos klatret opp. Og fikk vinden midt i ansiktet. Han kom ned, og jeg signerte oss inn, siden jeg hadde tørrest hender. Skjønt, det var mer en illusjon tror jeg. Så ble den replassert og vi fikk pakket sammen for å risikere livet på vei mot bilen igjen. Den stod på samme plass, men i det vi sitter inne i den, kjenner vi hvordan vinden tar tak til tider. Greit å være ferdig her oppe nå, selv om det var veldig lite utsikt da.

Uventet bauta

Og det var nesten litt mer utsikt ved Barals utsikt. Om en lettelse fra 5 meter sikt til 50 meter hjalp stort. Men i alle fall var det ikke like mye vind her, så det gikk greit å gå ut for å lete etter cachen. Den ble nå greit funnet, og da kunne jeg i alle fall se hva denne attraksjonen som kartet mitt påstod jeg kunne se på var. Det viste seg å være en bauta og noe som lignet på en liten gravhaug. Og dermed fikk jeg også se litt av bakgrunnen for cachen, selv om jeg ikke fikk med meg den samme utsikten som Baral ville ha vist meg da.

Klart vann

Vi tok naturligvis en rask stopp ved The Road to the Tron Mt. Der ble det bare en liten runde rundt bygningen, siden jeg klarte å velge feil vei. Men det var greit å signere cachen inne i bua da, sikkert på at det var tørt i alle fall. Deretter ble siste cache på fjellet Gutta på tur – til Tronfjellet. Her ble vi vist en skikkelig fin elv, selv om deler av den kom fordi den var blitt demmet opp. Men det klare vannet her var virkelig fint å se på. 🙂

En Reodor Felgen-maskin

En av de få cachene i Alvdal som jeg hadde igjen var Solan Gundersen, så i dag var denne satt på planen. En grei vei å gå ned til disse hoppbakkene som jeg ikke har tenkt på egentlig. Allerede på veien inn ser vi en snøkanon som sikkert kunne vært designet av Reodor Felgen. Men selv om utedoen hadde sett sine bedre dager, så så bakken ut til å kunne fungere greit. vi kom oss nå ned til cachen, og fikk logget den greit. Men da var det på tide med litt mat. Så turen gikk innom Jafs for litt middag.

Etter å ha blitt gode og mette, så var det nesten bare kjøre-turen igjen. Riktignok stoppet vi for å få logget God bok siden en slik løst mystery ikke kan ligge så alt for lenge etter at vi har fått koordinatene, men ellers var det rake veien hjem. For meg ble det da 14 funn i dag, og joda, hele Norge er nå logget, om enn ikke på nett da. Og hele dagens tur, den kan du også finne som en turrapport fra cachetur.no 😀

En tidlig slutt

En stilig bru

Det ble fort nok varmt inne i teltet når sola stod opp i dag også, så det var greit å få inn litt luft, og etterhvert også kommet seg ut for å pakke sammen telt og soveposer for siste etappe. Vi hadde jo allerede startet på dagens plan, den som var laget på Cachetur.no, men det var flere cacher igjen, så vi skulle ikke dra rett hjemover nei.

Lite vann her

Først skulle vi logge Almannveien slik at gaw75 fikk med seg Os kommune også. Lurer litt på han joggeren som vi passerte på denne grusveien, på vei inn mot cachen. Han passerte oss der vi stoppet for å lete etter cachen, og kikket veldig rart på oss. Og etter et greit funn, så passerte vi han igjen på veien videre 😀

Poserer villig

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at Galåen multi ikke var tilstede. Det er noe med at når siste logg er en funn-logg, så sjekker man ikke nærmere. Men så viste det seg at dette var en logg som det var gitt tillatelse til av CO selv om boksen ikke var tilstede. Og det er så lenge siden at dette var en kjedelig cache å gå etter. Da hjalp det ikke at vi fikk en fin framvisning av et ekorn på veien, denne cachen burde vært tatt ut av spill.

Mugglere uten syn

Etter å ha vært innom et par gamle kjenninger igjen, så stoppet vi ved Verket. Her hadde vi ikke mye å lete på, og hintet sa oss egentlig temmelig lite. Men ved å lese noen gamle logger, så kom vi fram til en boks der det lå en logg gitt. Så da slapp vi flere DNF nå. Og så dro vi innom Bergstadens Ziir, og fikk en kjapp logg her også, siden vi hadde all informasjon vi trengte fra før av. Og mugglerne som var i nærheten, de brydde seg ikke om oss i alle fall.

Jeg står i vann

Etter enda en gammel kjenning, og litt kaffe inne på en nylig åpnet kiosk, så kjørte vi ut til Orvos camping. her var det helt klart at det ikke var like lett å sette fra seg en campingvogn lenger. Men det var et fint sted da. Og selv om vi kikket en del på feil sted først, så fristet det meg å ta en tur ut i vannet når cachen først var funnet. Skikkelig klart vann, så jeg så ikke at jeg vasset en gang. Dermed måtte jeg jo ta et lite bilde av det. Men det å få lagt seg ned for å svømme, det hadde nok ikke vært like enkelt.

Kul hule

Da hadde det vært mye enklere å bli våt ved Vedhølen, selv om det var mye kraftigere strøm her. Et skikkelig flott sted var dette, der der var kjekt å stå med kaffekoppen og bare kikke på både vannet og den hula som vannet kom gjennom. Litt kjedelig at jeg nok en gang på denne turen klarte å sette hånda nedi noe tjære, slik at jeg måtte finne flere våtservietter for å kunne ta på noe som helst, men bortsett fra det, var dette et sted jeg vil huske 🙂

Stol å sitte på

Det var ikke en like bra opplevelse ved Glåmos kirke, det må bare innrømmes. For her måtte vi virkelig lete. Først tolket vi vel hintet litt feil også, og med koordinater som ikke pekte på rett plass, så var det mye som måtte sjekkes. Og når cachen først ble funnet, så er jeg skuffet over plasseringen på den. Og noen kirke, det så jeg heller ikke gitt.

Det var en del folk som var kommet til Badeplassen nå, så det å ta med seg kamera ut, det syntes jeg ikke passet helt. Jeg leste hintet, og gikk målbevisst bort til rett plass og plukket fram cachen for signering. Så gikk vi bort og kikket litt på stranden slik at vi hadde sett den, men vi kjørte fort videre. Ellers hadde vi sikkert kunne tilbringe lang tid her altså.

Litt i grenseland ja

Nå skulle vi inn til Holtålen kommune og de siste sektorene som gaw75 skulle ha på denne turen. Den første var sektor 50, der Grenseland lå. Her ble det mye leting etter en cache som helt sikkert kunne ha vært vintersikker i stedet. Og dermed litt enklere å finne. Men våre enheter hoppet og spratt rundt omkring slik at vi ikke fikk noe godt nullpunkt å lete på. Og det kombinert med fluer og andre morsomme flyvende vesener, gjorde at dette ikke var en topp plass.

Ikke mye trafikk nå

Gunvor mente så at vi burde kjøre gjennom hagen til noen folk på vei inn til Gamle rv30. Noe sa meg at det ikke var så lurt, både med tanke på at det var folk hjemme der, og med eksosanlegget mitt. Så da ble det til at vi kjørte rundt da. Kom oss fram til rett plass, og ble kikkende en del omkring før jeg plutselig koblet hintet, og vi kunne kjapt finne cachen etterpå. Jaja, ikke alltid hint er hint egentlig.

Fascinerende

Nå var det så varmt at vi ikke hadde så mye vi ville stoppe ved, men en kjapp stopp ved Eggafossen for å få med sektor 45 var greit. Vi fikk se en fin foss her, men ikke mulighet for å se noe av denne muren som det står om på infoskiltet. Til det var det alt for mye skog som var der. Men for meg så ble dette funn nr 10 i dag. Da kunne jeg skru av gps’en og bare konsentrere meg om kjøringen til vi var ferdige med turen. Og i det jeg parkerte bilen hjemme, så hadde jeg kjørt 69 mil siden jeg fylte tanken ute ved Orkanger. Og med meg hadde jeg nå noen skikkelige gode minner fra en flott tur 🙂

Dette er siste dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

Litt fri-eksos

Det ble etter hvert litt varmt inne i teltet vi sov i, så det var godt å få åpnet opp og få inn litt luft mens vi pakket sammen og gjorde oss klare for avreisen. Også denne dagen var planlagt med nye sektorer ved hjelp av Cachetur.no, og dermed var det enkelte cacher på planen som jeg hadde tatt før, og til og med noen cacher som gaw75 hadde tatt før. Hun var litt overrasket over at det var noen jeg ikke hadde tatt der. Men sånn er det på turer.

Der snuppa bor, ja

For min del ble de to første cachene to jeg hadde tatt fra før av, så det var først den tredje som ble starten på signeringen for min del. Det var Kjærengsnuppas drøm som jeg hadde satt inn på planen fordi den var på vei til å bli ensom i det jeg la den inn. Men naturligvis var det noen som logget den før den ble ensom, slik at det bare ble et vanlig funn i veikanten for meg. Skjønt, helt vanlig var det ikke da. Den kunne jo være litt privat sto det. Men vi parkerte rett foran den, og følte det ikke så veldig privat der vi logget den. En fin plassering på denne egentlig.

Skikkelig bygdehus

Nå var sektor 54 og 59 logget, så neste ble 60. Den første her var MC #3 Rørosbanen, som ble et enkelt funn. Boksen var lett å finne, mye enklere enn jernbanesporet som jeg hadde forventet mye nærmere for min del. Deretter dro vi inn langs en vei jeg har sett på kartet. Jeg har visst det var cacher der, men aldri kjørt for å logge de. Så i dag ble det først en stopp på Basheim #1. Det første jeg ser er en plakat som vitner om at noen legger store planer for framtida si. Så kikket jeg litt etter cachen som jeg lett kunne finne fram og signere, før jeg tok bilde av samfunnshuset her også. Ikke så verst hus dette heller.

Ikke badevann

Så kjørte vi til Savalen Kraft. Dette skulle være et kjapt funn, så jeg klarte å ikke ta med meg hverken telefon eller kamera ut. Og loggen ble raskt funnet den. Men området var jo litt festlig da. I tillegg så jeg på noen signaturer i loggen at et felles-nick jeg har deltatt på, hadde signert den. Nå har jeg full kontroll på hvor jeg har vært, i alle fall i hodet mitt, men var det noe jeg hadde glemt? Så etter å ha hentet kamera og tatt bildene jeg ville måtte jeg sjekke litt i loggen på nett. Da gikk det opp et lys for meg, jeg hadde lagt inn denne cachen i en tur jeg aldri kunne bli med på. Slik at de andre som dro på turen hadde signert den. Og bare brukt det samme nicket. 🙂

Lite vann?

Så dro vi slik at jeg fikk logget Kveberg Bridge. Denne hadde gaw75 fra før, og dermed ble det jo et enkelt funn. Jeg kikket litt utover elva her også, det er riktig fint når vann bader i sol. Men jeg fant ut at dette gikk bli siste av de cachene som det bare var jeg som manglet. Det var viktigere å få de sektorene som manglet.

Ser ut som en mann

På vei mot Bellingmo bridge lurte vi begge litt på hvorfor denne hadde blitt liggende igjen, siden vi begge tidligere hadde logget den cachen som er nærmest. Uansett skulle vi nå ut på denne brua nå. Det var ikke snakk om noen drive-in med de steinene som sto i veien, og det var vel like greit når vi kjente hvordan den svaiet det vi gikk. Det var vel nesten til å bli sjøsyk av for noen. Men artig og med en fin utsikt da.

Ikke tydelig nei

Etter å ha vært en tur oppom Jutulhogget for å sikre sektor 72 krysset vi veien til Gunvor sin store glede. Inn til Barkald. Et fint hytteområde, selv om de nok kan bli flinkere til å vedlikeholde skiltene sine. Det er helt i orden at det finnes private veger, men når du må helt inn til skiltet for å oppdage forbudet mot å kjøre der, da har du bommet litt 😀

Forbausende velholdt

Kart var også studert sammen med beskrivelsen til cachen, når BARKALD SKOLE (nedl.) var satt opp på planen. Vi valgte å følge henvisningen på cachen med tanke på parkeringen, og gjorde et forsøk på å følge stien innover. Men det var lettere sagt enn gjort. For plutselig var den borte. Så ble det litt strevsomt før vi fant igjen en sti sånn helt plutselig. Derfra ble det jo greit å gå, men vi skjønte jo litt om hvorfor skolen var nedlagt da, med den skoleveien. Vel fremme fant vi en bygning som så velholdt ut egentlig, mange natur og en dass som inneholdt cachen. På veien ut igjen gikk vi stien til vi plutselig var oppe på veien og måtte gå litt langs den bort til bilen.

Likte stedet

Det måtte også fin-planlegging til for å finne den beste veien inn til Aursjøbekken. Gunvor mente vi var på veldig ville veier det vi kjørte, men plutselig var vi jo framme der jeg mente vi skulle parkere. Vi sjekket litt om vi burde forsøke å finne en annen plass, men endte opp med å parkere der jeg hadde sett for meg, og så gikk vi en liten sti ned til denne møllen. Et vakkert sted var det. Mye å se på, og en smule utfordrende å finne cachen også. Men vi klarte til slutt å gå den fram, og dermed slapp den å bli ensom. Og tror du ikke Gunvor mente vi dro på villspor når vi skulle kjøre ut igjen også da 😀

Noen fastboende

Jeg er både fornøyd og misfornøyd med valget om å dra innom Vestbanen gitt. På veien innover så jeg jo at denne veien, den måtte jeg kjøre forsiktig på, så tempoet ble ikke høyt. Og vi kom oss jo fint fram til et tog som virkelig overrasket oss der det sto midt inne i en skog. Med dekorasjoner som så ut som det var bebodd. Artig sak. Selve cachen fant vi liggende åpen, så den ble lagt litt i skjul på samme sted. Men så kom den dårlige delen da. På vei ut ble det plutselig en veldig skrapelyd, etterfulgt av et enormt motorbrøl. Og bilen min hørtes ut som den hadde installert en V8-motor underveis. Det ble bråstopp på få meter, og konstatering av at eksosanlegget hadde en liten feil. Men vi står der og sjekker hvor vi skal få litt hjelp kommer det en tilreisende forbi. Han mener det er en kar et par hundre meter ned i veien som kan hjelpe. Så vi går dit. Men avstand var nok ikke hans styrke, vi snakker et par kilometer ned. Men vi treffer en skikkelig grepa kar som har utstyr til å hjelpe oss med å få festet eksosanlegget igjen, samt bruke dette uhellet til å prøve å få fikset veien. Så etter et par timer var bilen klar for å fortsette turen, om enn ikke på alle de små-veiene som var planlagt.

Kanskje rundt neste sving?

Nå valgte vi å prioritere noen av cachene i de sektorene som stod på planen. Dermed måtte vi jo hoppe over noen av de andre. Bommen i Stenbakkveien dekket sektor 81 for gaw75, så her kjørte vi veldig forsiktig inn mot denne bommen. Skjønte fort at jeg måtte rygge litt for at vi skulle få ned cachen uten mer problemer med bilen. Dermed ble det litt samarbeid med loggingen her. Jeg holdt bommen i rett posisjon, og gaw75 signerte loggen.

Brua sett fra leideren

Så var vi kommet fram til sektor 80. Her skulle vi logge Old Bridge, som virket som en veldig veinære cache. Og med parkering ca 4 meter unna stemte jo det da. Riktignok var det litt tid før vi kunne se etter den, da en veldig nysgjerrig mann med hund kom gående over denne gamle brua. Men etter kort tid kunne vi se etter den. Og den ble jo greit funnet selv om vi ikke hadde blikket rettet mot korrekt sted med det første. Og litt utsikt var det jo også fra denne brua her da.

Grei plass å stoppe på

På vei tilbake mot Atna hadde vi igjen sektor 82 også. Det ble et stopp ved Mesozoikum, som skal ha kreditt for en kreativ beholder, men selve plasseringa kunne godt ha vært litt mer gjennomført. Det var en del skog som gjorde at min GPS var langt unna nullpunkt her altså. Men loggen ble nå signert, den.

Med løste mystery er jo saken at de burde logges når man er i nærheten av de. Dermed stort vi ved Back To The 60’s i dag. Ikke så vanskelig oppgave, men her måtte vi lete lenge. Faktisk ble det så lenge at jeg kjente sulten komme. Så da tok vi oss litt mat mens vi tenkte og kikket på området. Og det var temmelig lurt. For ikke så lenge etter at maten var ryddet sammen, så hadde gaw75 omsider loggen i hånda, og vi kunne puste lettet ut. 🙂

Ikke symmetri

Når vi først er så langt nede i sektorene, og det bare er et par som mangler for den unge damen, så kjørte vi innom disse også. Først ut var sektor 85 med Atna Skytebane. Det var ingen som var her for å skyte i dag, så vi kunne gå rundt å lete uforstyrret. Det gikk ikke så lang tid før jeg hadde lokalisert boksen, men jeg klarte å sette hånda på noe lett oppvarmet tjære, noe som gjorde loggingen litt komplisert. Så da måtte jeg overlater den jobben til gaw75 mens jeg fikk vasket av meg all denne gørra 🙂

Ikke helt rett fart

Deretter ble det tur ned til Stor-Elvdal Motorbane. Denne ligger i sektor 86, og var helt klart ikke noe drive-in. Selv om skiltet ved parkeringen da opphevet 60, da bommen noe helt annet. Så fikk vi heller ta beina fatt ned til denne banen. Veldig klart at denne ikke har vært brukt til noe annet de siste årene, for her var det gjengrodd. Men vi klarte nå å finne cachen i det minste, så sektoren var sikret 🙂

Føreren vinket til oss

Nå skulle vi over fjellet til riksvei 30, for de sektorene det. Men på veien måtte vi jo innom noen løste mystery til da. Første ble et raskt så ved D/S Atna, før vi fikk bekreftet at jeg ikke alltid løser ting rett når vi skulle finne Jernbaneverket. For der var det veldig vanskelig å finne noen cache på mine koordinater. Dermed måtte jeg lese oppgaven igjen. Og med litt ny regning mens vi stod inne i skogen så hadde vi en ny plass vi kunne gå til. Og det var det en logg også gitt 😀

Lite å se på

Vi kjørte sakte inn for å logge Norsk tradisjonsmat også, selv om det der ble mer den vanlige tradisjonen om å bli våt på beina og finne beste vei først etter logging da. Og så startet vi på sektorene igjen i det vi stoppet ved Bull#4 – Fonnaasfolket. Et kjapt funn uten at det var stort å se på denne plassen, men sektor 77 ble nå sikret da.

Fin sopp

Det hender at man må sjekke om en CO holder det vedkommende maser om. Og derfor stoppet vi også ved Størrelse betyr ingen ting 1. Veldig klart at her var ikke størrelsen det som var i fokus nei. Så etter logging kjørte vi bare videre vi. Bort til Fonnås-spenna. Her måtte jeg bytte batterier i min gps, så gaw75 gikk ut for å logge. Men ble bare stående for å vinke på meg. Her var det visst mange mugglere som hun ikke ville hilse på. Da fikk jeg ta jobben med å hente fram og plassere tilbake denne da. 🙂

Flott elv

Den siste nye sektoren til gaw75 som stod på dagens plan for min del, var sektor 71. Her tok vi et lite stopp ved Midtskogen. Det vil si, det ble ikke så lite. For her var det veldig klart vann i elva, og den rant på en slik måte at vi ble stående å se på fisk som stod i elva. Veldig fascinerende syn egentlig. Så mer enn en bil kom og måtte sakke ned farten litt fordi vi sto der og kikket ut over kanten på brua 😀

Kirke i skjul

Den cachen som var dagens siste på planen var Mjølkerampa. Egentlig burde vel dette ha vært en kirkecache. Men det var nå en helt annen bygning som var i fokus. Temmelig mye brennesle omkring denne, så det var ikke bare å komme seg inn til den. Etter logging ble det smøring av et par utsatte hudområder ja. I tillegg til å se litt på denne kirka også da.

Litt sliten bygning

Siden vi hadde hoppet litt på planen, så var vi veldig tidlig ute nå. Dermed valgte vi å kjøre litt videre før vi tok kvelden. Først ble det da et lite stopp ved MC #6 Sementfabrikken, som ble et kjapt funn på oss. Temmelig mangel på folk her, siden de hadde brukt ugressmiddel på treningsbanen til hundeklubben her. Deretter ble det enda et kjapt stopp for å finne en våt cache ved MC #7 Velkommen til Tynset. Det er ikke alltid slike ammobokser er vanntette når de står åpent ute i den lille skogen.

Nå hadde vi egentlig lyst til å finne oss en liten butikk, så kanskje hadde de en ved Tynset Stasjon? En kjapp logging av cachen mens det var noen som hadde nylig ankommet toget var alt vi fikk til der. Men ikke så langt unna fant vi en bensinstasjon som var åpen. så da fikk vi både kjøpt oss is og noe å drikke, samt fylt opp alle de vannflaskene vi hadde med oss igjen. For vann hadde det gått mye av i dag.

Fin bauta

Mitt siste funn i dag ble Telneset Stasjon, som viste oss en skikkelig fin minneplass for falne under andre verdenskrig. Med litt musikk i bakgrunnen ble det en del leting før jeg stolte mer på at gps’en kunne vise vei allikevel. Da fant jeg også cachen greit nok gitt. Helt rart det. Dermed hadde jeg fått inn 28 funn i dag, og var fornøyd nok med det. Vi var innom en gammel kjenning slik at gaw75 fikk logget Tolga kommune før vi fant oss et fint sted ved elva for å ta natta der. Etter å ha grillet både pølser og mais var det veldig godt å legge seg inne i teltet i kveld 🙂

Dette er andre dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

En varm start

Skal varmen stoppe en god tur? Nei, ikke egentlig. Så etter jobb i dag, pakket jeg alt jeg trengte (nesten i alle fall) inn i bilen, og satte etter hvert kursen ut mot Orkdal for å hente gaw75 for en ørliten tur som hun hadde planlagt med hjelp av Cachetur.no. Vel, jeg må vel innrømme at jeg har hatt en finger eller fem med i deler av planleggingen jeg også. 😀

Det tok litt tid før vi var på veien, men vi hadde ikke noe tidspunkt vi måtte være noe sted, så det var bare å kose seg på turen. Første stopp var Gottes Glück. Her var det et for meg veldig ukjent område, men helt klart et område som hadde litt å tilby. Riktignok var det temmelig mye som var nedgrodd innover her, men stien var jo lett å se. Så vi kom oss fram til denne lille hulen. Ikke akkurat helt fylt med badevann, det vil jeg nå påstå. Men noen frister det sikkert å bade på slike plasser også. Men vi fikk nå tatt de bildene som vi både måtte ta og de som var interessante, og dermed kunne vi finne veien tilbake til bilen igjen.

Neste stopp var enda et fint område, nemlig Meldal bygdemuseum. Her var det helt stille, faktisk nesten litt plagsomt vindstille også. Men vi kom oss nå opp til rett område for å lete litt også. Men det å finne et godt nullpunkt, det var ikke så lett. Etter en liten stund med litt utvidet leting, så ble cachen funnet av gaw75, men da hadde hun mistet pennen sin i letingen. Og jeg hadde klart å gå ut av bilen uten min. Så da ble det å gå tilbake til bilen og hente en for å få signert. Jeg tok noen bilder på veien ned, og kunne legge igjen både kamera og gps i bilen, slik at jeg ikke hadde med så alt for mye i denne varmen.. Og inne i bilen lå også pennen til den unge damen, slik at det var ikke bare meg som hadde glemt å ta med min ut fra bilen. Men vi fikk nå signert, og på vei tilbake til bilen igjen måtte jeg ta noen flere bilder. Det er rart med disse motivene som plutselig dukker opp 🙂

Mye av målene for denne turen, var å sørge for at gaw75 fikk dekket så mange sektorer som overhode mulig. Og dermed ble det jo lagt til en del cacher som skulle fikse dette. I sektor 36 var det en stopp ved Petimeter som var planlagt. En grei parkering og litt stigning opp var jo alt som skulle til. Jeg gikk litt feil, fordi mine koordinater pekte litt lengre opp i bakken enn det som viste seg å være cachen. Men den var jo veldig grei å finne da, og en cache helt etter min humor. Så enda et favorittpoeng ble lagt igjen her gitt. Og deretter måtte jeg se litt på hvor lite vann det faktisk var i denne elva her nå i dag, sånn før vi kjørte videre.

Som seg hør og bør på slike turer, så blir det også besøk innom noen cacher som jeg har logget før, rett og slett fordi vi skal få med alle sektorene. Så den første jeg hadde gjensyn med var von Lepine som ligger i sektor 37. Litt leting siden det er noen år siden jeg fant den gitt. Deretter kjørte vi videre til Neverdalen. Den ligger også i samme sektor, men dette er en cache jeg har sett på mine bil-gps’er på turene mellom Oslo og Trondheim, og nå skulle vi se om vi ikke fikk den over til å være et smilefjes i stedet. Parkerte ikke så langt unna denne pipa som jeg har døpt den, og gikk inn langs det som etter skiltet skulle vært en sykkelsti. Ikke helt det i min verden da. Men vi passerte en fin bauta og kunne greit finne fram til cachen. Samtidig begynte noen knott å finne fram til oss, så det ble bare kort tid for å beundre disse fiskene som vaket og spratt ute i vannet her, før vi fant tilbake til bilen for å komme oss videre.

For å dekke sektor 38 hadde jeg lagt inn Borderline Geocache. I sin tid var jeg nr 3 på denne, med fortsatt et minne om en rekke med maur som klatret på meg. Jaja, gaw75 kom seg opp i treet hun også, men et kne som ikke var helt villig til å være med på disse krumspringene gjorde at hun ikke kom seg høyt nok opp. Så da tok jeg sekretærjobben og fant ut at det var mindre maur i dag enn for 5 år siden i alle fall 😀

I sektor 41 hadde jeg lagt inn Kvikne Camping TB og GC Hotell. + Bonus som jo omtrent er en drive-in om man ikke trenger å bry seg om litt nysgjerrige blikk. Og i sektor 44 stoppet jeg ved Vollan for å strekke litt på beina, men like før fikk jeg en telefon fra magneos som lurte på muligheten for litt hjelp med en cache han holdt på med borte i Irland, så da ble jeg sittende i bilen og regne på koordinater i stedet for å strekke på beina jeg. Ikke at magneos fant cachen allikevel da… Men gaw75 fant sin 😀

Så skulle sektor 46 også logges. Her hadde vi i samarbeid løst Eidsfossen Kraftstasjon, og jeg hadde innhentet tips til god parkering. Et veldig greit terreng å gå i, selv om vi nok burde ha løst hele cachen for litt mer informasjon. Vi endte i alle fall opp med å se mye mer enn jeg hadde trodd, og litt våt på beina klarte jeg også å bli. Til slutt endte vi opp på rett plass, og gjennomsøkte omtrent alt vi kunne tenke oss. Men ingen cache ble funnet. Jeg husket en logg jeg hadde lest, og sendte avgårde et spørsmål til en tidligere finner via chatten til cachetur.no, og kunne etter at par kontrollspørsmål konstatere at vi var på rett plass, men det var faktisk igjen et objekt som vi ikke hadde undersøkt nok. Og da ble det et funn, og et favorittpoeng ble igjen her.

Deretter parkerte vi ved parkeringsplassen og gikk bort til Eidsfossen også. En utrolig flott solnedgang med skikkelig fine farger viste seg, og stedet var nok en gang flott å se på, selv om det var mye mer gjengrodd nå enn forrige gang jeg var her. Men cachen ble jo da raskt funnet. Og etter litt flere bilder ble det tur tilbake til bilen også.

Dagens siste cache var i sektor 51 der jeg hadde sett meg ut Bird Watching Tower. På vei innover ser jeg at det ikke er lov til å parkere langs veien her, og dermed kunne vi nok ikke sette opp teltet her slik vi hadde tenkt. Synd, for det var et skikkelig fint sted, med solnedgangen over vannet som virkelig gjorde plassen. Men etter å ha logget cachen og tatt noen bilder, så måtte vi kjøre videre.

Vi lurte på å parkere rett ved første cache på morgendagens plan, men der var det ikke noen god plass til et telt. Men bare et par hundre meter unna, der var det en fin plass. Så vi satte opp teltet, kom oss inn for å unngå knott og mygg, og kunne spise litt kveldsmat før vi fikk noen timer med søvn. Sånn tallmessig ble det 6 funn for meg i dag. Og det var dobbelt så mange som jeg hadde sagt jeg ville være fornøyd med 😀

Dette er første dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

GC8927M – Gottes Glück

GC27ENP – Meldal bygdemuseum

GC8AC7Y – Petimeter

GC1CPF6 – Neverdalen

GC5ZJMV – Eidsfossen Kraftstasjon

GC125HH – Eidsfossen

GC1R009 – Bird Watching Tower

Snart natta

Grillings hos kawlii

Nå var det på tide å sette kursen hjemover. Dog ikke den raskeste veien må vite. For siden AnetteSt ikke hadde fått med seg suvenir for høstens CiTo, så skulle vi legge turen innom Sunndalsøra på returen. Noen omveier har jo gjerne ikke kirf eller magneos så mye mot heller. Dermed var det enda en litt omfattende plan som var laget på cachetur.no 🙂

Vi hadde hatt en god natt i leiligheten som vi leide via AirBnb, og etter planen så var vi klare for avreise før klokka var 08.00. Man skal jo ikke sove bort høstdagen må vite. Og dagens første cache var Gåsespillet. Her ble vi overrasket av skikkelig kraftig regn, og det var en del snø på bakken også. Men vi klarte å finne fram til denne cachen, og signerte den under flere personers forsøk på å dekke for regnet 😀

Båt kunne kanskje trengs?

Vi hadde også i dag flere løste mysterys på planen. Så vi startet med å ha et kjapt funn ved Famous Art før vi tok turen bort til Epimenides» cache. Her var det både en humpete vei inn mot cachen, og vi kunne observere en båt som lå like ved i tilfelle vi trengte hjelp av den. Disse kreterne er jo ikke helt til å stole på. Men allikevel måtte vi gå rundt og kikke en del før vi kunne se hvor cachen var. Heldigvis har vi med oss vårt eget hjelpemiddel på disse turene, så vi fikk logget den ved hjelp av AnetteSt. Hun klaget litt over bevegelsesmulighetene i regnklær, men hun fikset oppgaven greit.

Et lite hotell 🙂

Vi var også innom Every Xenophile Is Friendly der jeg klarte å unngå å finne cachen på første gjennomsøking, og så var vi ferdige med Ålesund for denne turen. Det ble nå noen kilometer i bil før vi parkerte for å komme oss inn til SMAK17#23 Digerneset TB Hotell. Vått var det også på vei innover her, og på de oppgitte koordinatene, så var det ikke noe å finne. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må gå lengre inn i skogen på veldig vått terreng for å snu seg og se at cachen er en del meter nærmere veien. Men en fin cache var dette. Selv om døra ikke gikk så lett opp. Men det fikset vi jo greit egentlig da.

Vi stoppet en kjapp tur på Memory!! før vi hadde Langedraget Letterbox på planen. Her var vi vel egentlig innom hvor vi burde ha parkert, men det gjorde vi ikke. Vi så en sti på veien inn, og parkerte like ved den. Så ble det da en tur ut i naturen og litt rundt omkring før vi kom fram til plassen der min gps sa boksen burde være. Og det var den jo også. En stor og fin boks som var lett å se når jeg kom fram. Og veien ut til bilen igjen var jo mye enklere enn den veien vi hadde tatt på vei inn, nær sagt som vanlig 😀

Siste cache i Skodje var Hva pokker tenker Co på her??, og det kan man jo lure mye på. Ikke bare på denne cachen, eller bare for denne CO. I alle fall hadde vi koordinater som pekte akkurat der hvor vi fant boksen. Men i dagens regn, så tok vi heller med oss installasjonen inn i bilen for å logge den der. Jeg hadde tenkt å gyve løs på den selv, siden det var jeg som kom med den. Men jeg skulle spøke litt med AnetteSt og gav den til henne før jeg satte meg inn i bilen. Og dermed så løste hun den raskt og greit, og vi kunne signere loggen på et tørt sted 😀

Etter å ha besøkt en kirke jeg har vært og logget en cache ved før, så kjørte vi innom gode minner igjen i dag. I løpet av helgen hadde vi fått bekreftet at vi hadde funnet rett plass. Men der var det jo ingen logg. Så vi dro innom med en nødlogg vi, for denne var så morsom at vi ikke ville la vær å logge den 😀

En attraksjon?

Nå skulle det igjen gå mange kilometer, ja faktisk mil, før vi kom fram til neste cache. Grytten Kirke !Attraction! høres jo ut som en plass man bare må stoppe. Så da gjorde vi det. Jeg var kjapt borte ved rett sted, og fant jo cachen. Men den satt en smule mer fast enn jeg hadde sett for meg, så i min iver etter å få tak i loggen, så ble jeg rykket litt tilbake, og satte panna ned i objektet som cachen er festet på. Med det resultatet at jeg nå kunne si at jeg hadde blødd for et funn på denne turen også. Og jeg må være veldig ærlig og si at jeg ikke synes denne kirken er noe særlig til attraksjon altså 😀

Litt urolig sjø

Vi hadde ytterligere en del mil i bilen fram til neste cache som stod på planen, men underveis så oppdaget vi at det var en cache som ikke bare jeg, men også kirf hadde hatt en DNF på før. Og siden vi lå foran skjema i henhold til dagens eventer, så kjørte vi inn her også. Det ble derfor en god del leting før vi omsider fant Åfarnes Molo. Da hadde vi til og med startet prosessen med å benytte oss av noen hjelpemidler. Men selve cachen fant vi på veldig gode koordinater kunne det vise seg 🙂

Denne så vi ikke i vinter nei

På en annen tur vi hadde, så fikk vi DNF500, da det var alt for mye snø til å kunne logge den da. Og siden vi kjørte forbi den nå i dag, så skulle vi naturligvis stoppe her også. Og i dag kunne vi jo se benkene som var helt dekket av snø forrige gang vi var her. Og naturligvis kunne iv i dag også logge cachen. Og slik den henger, så skjønner jeg godt at vi ikke kom oss helt fram til den i februar ja 😛

Fin gapahuk for event

Så, etter et besøk ved en annen kirke jeg hadde logget før, var vi kommet fram til Sunndalsøra og først Vi rydder! etterfulgt av Grillings. På et CiTo skal man jo rydde søppel, så jeg tok med meg en sekk og gikk langs en sti og over en bro og kikket etter ting som kunne fjernes. Jeg fant en del, men jeg hadde kanskje sett for meg at området her skulle ha mer søppel enn jeg kunne finne. Men litt nytte for meg selv, det hadde jeg gjort allikevel da. Og så kunne jeg sette meg ned og nyte litt kaffe og god prat siste del av dette eventet og gjennom hele det vanlige eventet. Jeg valgte av naturlige årsaker å stå over eplekaka til CO, selv om den sikkert var veldig god.

Vi gjorde jo ikke noe grilling under eventet, rett og slett fordi alle fikk mer lyst på en burger på veien. Så da ble det en stopp på Circle K for litt matinntak. Jeg hadde det helt greit, men jeg tror ikke damene helt satte pris på hele måltidet. Kalde pommes frites som deretter var litt overkant varmet opp. Godt jeg bare spiste burgeren 🙂

Litt rar utsikt

På veien ut mot ferga vi skulle ta hadde vi satt opp tre cacher. Og selv om vi var litt på etterskudd i og med at vi spiste etter eventene, så måtte vi jo innom de allikevel. Først ut var Flaggnutveien som rett og slett ble et veldig kjapt funn uten at alle trengte å gå ut av bilen. Det måtte vi derimot ved Litj-Harry»n der vi spredte oss mer ut for å dekke mer av området fortere. Og dermed ble jo cachen funnet raskt den.

Kult fossefall

Siste cache før dagens fergetur var Fossen Her ble det litt leting, selv om vi egentlig fant den helt greit. Jeg tok meg tid til å kikke litt på årsaken til denne cachen også. Særlig siden cachebeskrivelsen jo ikke hadde noe informasjon å komme med. Og deretter kjørte vi til fergeleiet, og ble stående her i regnet og vente på fergen. Og det regnet jo også på veien over fjorden, så vi ble sittende i bilen. Særlig siden det ikke tok lang tid å krysse fjorden her.

Mektig natur

For at ikke veien hjem skulle være så lang, så hadde jeg naturligvis også satt opp en del cacher langs denne ruta. Den første var By the way der vi rett og slett hadde en kjapp stopp for å signere også denne boksen. Deretter kjørte vi videre til Frustrerte fruers cache der AnetteSt insisterte på å plukke fram cachen ved å hoppe etter den. Men da klarte hun jo ikke å plassere den tilbake igjen. så der kunne jeg ta over og bare sette den på plass uten noe mer bry.

Inne i Surnadal har jo vår venn thomasnb2 plassert ut en del cacher, så i dag var det på tide at også jeg fikk logget noen av de. Et par hadde alle de andre tatt, mens noen hadde ikke AnetteSt logget enda. Men den første, som bare jeg skulle ha, Surnadal Kulturhus, den endte jeg opp med ikke å kunne finne. Da gikk det heldigvis mye bedre med Rubik»s Cube og Mad Cow Disease/Kugalskap der vi jo kun trengte å dra innom sluttpunktet for å signere loggen 🙂 Jeg fikk også signert Nordmøre Folkehøgskule før vi la ut på veien videre.

En fin kirke

Vi stoppet ved Ranes Kyrkje siden man jo ikke kjører så lett forbi en kirke-cache, og deretter ble det også en rask stopp ved På grensen siden jeg var den eneste som ikke hadde logget denne enda. Jeg hadde under planleggingen sett at det jo er en nøyaktig likelydende cache på den andre siden av Rindal kommune, og jeg hadde derfor lyst til å plukke med meg denne også. Og det var jo bare å logge med det samme jeg kom fram her.

Litt møkkete vann?

Gjennom Rindal hadde vi et stopp ved [Vulubrua] også. Dette var en cache som AnetteSt hadde DNF på og magneos hadde hoppet over forrige gang han var på tur her, så da var det lov å foreta en stopp her gitt. Et kjapt funn kan man vel trygt si i dag. Deretter ble det til at jeg fikk logget På grensen i det vi er på vei inn i Trøndelag også. En cache som ble sett fra bilen, men jeg måtte jo ut for å signere den da.

Et veldig merkelig skilt

Dagens siste cache var Garbergmyra naturreservat: U-turn der det var veldig tydelig hvor cachen befant seg allerede før vi var kommet helt til at bilen hadde stoppet. Så dermed var caching ferdig med for meg 27 funn og 1 DNF i dag. Og enda en super tur hadde nå bare kjøreveien hjem før helgen var helt over 😀

Litt urolig sjø

Med tanke på været vi hadde både i går og foran oss i dag, så var ikke planen jeg hadde laget på cachetur.no den aller beste. Den hadde tatt utgangspunkt i at vi skulle komme oss ut til Ona fyr i dag. Men vind og bølger var ikke det som vi helst ville ha, så da rokkerte jeg litt om på rekkefølgen, og vi fant ut at vi skulle ha nok ferger allikevel. Og de to damene mente at de passet best på landjorda de 🙂

Vi var i gang i god tid om morgenen, men for min del ble det mer en transportetappe. Jeg har vært her nok ganger til at jeg ikke hadde noen kule cacher igjen langs denne ruta i dag. Så derfor ble det både kjøring og fergetur på meg før jeg kunne få dagens første funn…

Bondebauta

Ute på Harøya ble den første cachen De tre bukkene Bruse. Her hadde jeg sett meg ut en nokså grei parkeringsmulighet, og derfor gikk vi opp til en fin liten topp og videre over til cachen. Det var liksom ikke noe tvil om hvor den skulle finnes, og ble derfor raskt funnet. Etter logging ble det opp for å kikke litt på bautaen, og ikke minst ta noen bilder herfra også 🙂

Ørna forsvant fort

Videre var vi innom en kirke jeg har besøkt før, og derfra over til Marøy fyrlykt og losstasjon. Vi hadde ikke før kommet oss ut av bilen før en havørn kommer seilende veldig tett på oss. Jeg gjorde mitt beste for å knipse et bilde av den, men den var kommet så langt unna når kameraet var klart, at jeg bare fikk bilde av den rett over tretoppene. Men fortsatt et veldig imponerende skue. Cachen ble greit funnet, selv om jeg ikke ble helt imponert over den beholderen. Men vi tok oss litt tid til å se litt på utsikten også før vi kjørte mot ferga. Og der nede, der begynte AnetteSt å bli noe ivrig etter å ta bilde når en etter en av de bilene bak oss kom kjørende ned, snudde og stod klar til å rygge ombord på ferga 😀

Sti eller elv mon tro?

Min neste cache nå skulle være Trail Kobbholmen/Årsetvika #1. Den var satt på planen i og med at det var noen som manglet denne sektoren her. Men ut i en del vann og en del leting, så ble det bare en DNF på denne cachen i dag. Vi sjekket litt rundt, og kunne se at Trail Kobbholmen/Årsetvika #2 ikke var så langt unna. Så dermed gikk vi langs den provisoriske bekken opp mot denne som vi ikke hadde på planen vår. Det var ikke til å unngå at jeg ble våt på beina, men vi fant i alle fall cachen slik at kirf fikk sikret seg denne sektoren også 🙂

Ikke rolig sjø i dag nei

Vi hadde satt kursen mot Giske kommune, men det var noen stopp på veien. Det eneste som jeg hadde behov for var Rorbuene ved Bjørge. Men her var vel omtrent den eneste gangen vi var skikkelig uheldig med været. For her bare bøtta det ned altså. Og uten at vi klarte å få et skikkelig godt nullpunkt, så ble det en del gjetting på oss. Med det resultatet av at vi sendte de to sjøsterke damene ut på leting ute på brygga. Nevnte vi litt vind??? Men de var flinke og klarte å finne den da.

En kul plass i skogen

Den første cachen jeg skulle logge i Giske kommune var Den Rosa Landeveien #1. Vi kjørte så langt som vi kunne, og det betydde at det ikke var så langt unna å være en ren drive-in dette da. Vi måtte spre oss litt ut før vi kunne finne plassen med cachen på. I mitt tilfelle, så gikk jeg mer inn i skogen enn de andre. Og dermed kunne jeg oppdage en kul plass der inne. I alle fall synes jeg den var kul.

Så stoppet vi ved Skattekista. Her var jeg i alle fall litt i tvil om hvor jeg skulle lete, men det var ikke kirf. Hun gikk ned og plukket fram cachen med det samme. Og jeg må innrømme at denne var litt kul sånn utformingen på den var. Litt usikker på om det hele tåler været, men om den blir godt nok replassert, så går det vel greit 🙂

En fin kirke

Når man først er ute på en slik tur, så er det en del typer cacher som jeg vet at flere i mitt følge ønsker å logge. En av disse er da kirke-cacher. Dermed var Vigra kirke neste post på programmet. Her var det skikkelig vått ute, og da er det jo litt greit at kirfhadde funnet den før også. Dermed ble det så vidt til at jeg fikk tatt bilde av kirken før vi kjørte videre. Inn til Vigra Trackables Hotel, Aalesund lufthavn – AES. Her bare skulle vi ha et kjapt funn. I det vi kjører inn ser vi jo at vi har 10 minutter på oss for å slippe noen betaling, så da ble det rett og slett full fart inn, og ingen nøling i letingen heller. Og det gikk jo bra, så dermed slapp vi den kostnaden.

Fyret rager godt opp

Ute på Alnes fyr var det veldig mye vind. Til tider hadde jeg nesten litt lyst til å forsøke å lene meg på vinden. Men fornuften tok overhånd igjen. Her hadde kirf en DNF fra før, så nå skulle denne fjernes. Og det tok ikke så veldig lang tid før vi hadde funnet den i dag. Så konklusjonen var at den måtte ha vært borte forrige gang hun var her ute 😀 Og det var godt å komme tilbake inn i bilen, det må det sies.

Her var det en kul sak ja

Nå skulle vi inn til Ålesund for litt middag. Men det var kø langs veien grunnet noe veiarbeid, og jaggu klarte ikke vi alle sammen å unngå å finne den korteste veien til maten da. Det ble kjørt og pratet, og plutselig begynte vi å tenke på at det hadde vært veldig lang tid vi har brukt. Da sjekket jeg litt på min gps, og vi var på vei mot en plass vi skulle etter maten. Jaja, vi tok med en stopp på Trivial cache Pursuit som omtrent lå i løypa vår nå, der det fortsatt var vått, og der jeg fant cachen fra litt feil vinkel. Deretter kjørte vi til Germans watch point Letterbox som vi skulle stoppet på i går, men som det regnet for mye for da. I dag var det ikke helt tørt heller, men nå skulle den finnes. Vi måtte passe oss litt gjennom naturen her, men vi kom oss fram og fikk tak i stemplet som er i cachen. Men vi hadde ikke tid til å stikke innom bunkersen vi fant på turen da. Kanskje ikke det beste i slikt vær heller…

Urolig sjø ja

Nå var det på tide med litt mat og litt hamstring til resten av turen. Det gjorde godt for oss det. Deretter Tok vi fatt på en ny del av planen vår. Første cache var Aksla Parkering som vi hadde veldig få problemer med å få tak i. Deretter gikk turen til sluttboksen for Ålesund Byvandring som heller ikke gav oss store problemer. Da hadde vi litt mer trøbbel med The Hotel next to the Hurtigruta terminal der det stod så mange mugglere at vi sleit med å få til å lete skikkelig. Vi letet alt for langt unna gz først, men omsider kom vi oss på rett plass til denne også. Da kunne vi signere oss inn i en veldig full logg.

Det var tett på kirken 🙂

En cache jeg har hatt på planen min i lang tid er Aalesund kirke, og i dag kunne den endelig logges. Ikke mye folk her, så det gikk greit å finne den, selv om det tok ørlite tid da. Jeg synes liksom jeg var litt vel nærme kirka på en måte 🙂 Og deretter var det noen som virkelig ville ha litt trappetrening, så neste cache var for å rydde unna enda en DNF for noen. Strykjernet hadde allerede AnetteSt logget, slik at hun kunne lett finne den fram slik at kirf fikk det blå fjeset bort 😀

Solnedgangen

En av cachene som er fine og ta i Ålesund er Norgesboksen 50 cacher – Ålesund. Litt små-klatring på våte steiner måtte til, men der oppe var det skikkelig med utsikt. Ikke akkurat ved cachen, men ikke så langt unna. Og på veien ned mot parkeringen av bilen var det også plasser jeg kunne stoppe og ta bilder ja 🙂

Fare for bli spist?

Vi tok også en liten tur inn i det mørke for å finne Darkness, der AnetteSt ikke var helt fornøyd med edderkoppen som satt inne i en av de plassene vi kikket etter cachen. Og så gikk vi for å logge Aksla også. Mens vi er på vei mot sluttboksen her, så ser vi at Hurtigruta er på tur ut, og det gav noen fine bilder, det også 🙂

Et lite damanlegg

Nå begynte det igjen å regne, så jeg og kirf gikk mot bilen og mente vi skulle kjøre til en cache et stykke unna nå, men den planen hadde tydeligvis ikke AnetteSt. Hun kom løpende og bare plukket med seg kirf i en slags løpekonkurranse bort til Vannspringdalen / Dammane som dermed også ble logget. Jaja, noen har litt mye energi.

Her fant vi ikke noe nei

Vi brukte så en del energi på å lete etter Truskaren som burde vært et veldig enkelt funn, en vi fant i alle fall ikke noe der vi hadde vårt gz i dag. Da var det bedre å dra til Not A Terribly Obvious cache som ble et veldig enkelt funn når vi først kom oss på rett side av dette bygget. Og med dette var vi egentlig ganske så godt fornøyde med dagen, så vi tok en litt tidligere kveld så alle fikk en varm dusj. For min del stoppet jeg da på 21 funn og 2 DNF i dag 😀

4 jord, 1 FTF og til slutt regn

Etter et litt frekt spørsmål for noen uker siden, så endte vi opp med å planlegge en ny Galskapsturcachetur.no for denne helgen her også. Nå var målet en øy litt ute i havgapet, som naturligvis også måtte logges. For de andre vel og merke. Og de andre i denne sammenhengen er da AnetteSt, kirf og magneos. Og for at vi skulle rekke dette, så var det best å kjøre på fredag etter jobb, og heller ta to overnattinger.

Så temmelig nøyaktig til planlagt tid, så var vi alle samlet ute hos AnetteSt, for å stable oss inn i bilen til magneos som var denne turens farkost. Olga var programmert ved hjelp av fil fra cachetur.no, så det var bare å følge anvisningene. Dagens første cache var ?x%UM=. Her var det litt vanskelig å finne en god parkering, men vi hadde noen koordinater vi hadde funnet på kartet. Og ut fra avstanden til cachen, så var det vel de beste koordinatene vi kunne ha funnet også…

Jeg liker ikke å gå så mye langs vei som er uoversiktlig, så jeg valgte tidlig å ta turen mer ut i terrenget. Ikke minst fordi jeg hadde sett på kartet hvor jeg mente cachen burde ligge. Men før jeg var kommet meg helt bort til rett område en gang, så hadde de andre klart å finne den, og komme seg tilbake på veien de. Så da ble det å streve meg opp, og så heller følge de andres eksempel tilbake til bilen for meg også…

Gjennom disse Galskapsturene, så har vi vært innom omtrent alle kommunene i **Møre og Romsdal. Så i dag var planen å logge Challenge: Møre og Romsdal Rundt også. En artig challenge dette, og den ble raskt funnet også. Ikke akkurat den beste utsikten ved denne cachen, men for å kvalifisere til den, så har vi jo sett veldig mye rundt omkring i dette fylket.

En blank logg gitt

Under planleggingen av turen, så dukket det opp en cache som vi ville løse som gav oss ny kunnskap i mystery-løsningen. Ikke så veldig uvant det akkurat da. Men på versjon 5 (eller noe slikt) av turen, så oppdaget jeg en ulogget mystery som havnet rett i løypa vår. Og den virket som å ha noe av det samme temaet som vi nylig fikk kunnskapen om. Så dermed måtte vi løse Rims? før vi dro. Og her snakker vi bare timer før avreise også. Men når vi dag stod med koordinater, og de fortsatt ikke var så veldig langt unna ruta vår, så var det jo veldig klart at vi måtte innom for å sjekke. Og joda, den var fortsatt ulogget den, så dermed ble det til at vi signerte på FTF-plass med turens felles-nick: MAKK Dette var den tredje cachen på turen, og den tredje med D5 😀

Litt utsikt er det

Vi kjørte ikke den enkleste veien mot Ålesund heller. Vi skulle nemlig innom Averøy kommune for en cache der også. På veien dit hadde jeg lagt inn en stopp ved Bølger på Atlanterhavsveien – D_Leslie_A #107 siden det strider mot all min fornuft å kjøre rett forbi en earthcache. Det er bedre å legge inn litt tid til å finne de rette svarene. For ofte er de finne plasser også. Denne var en fin bergvegg som vi kunne kikke på og ta bilde av. Og naturligvis også se litt på utsikten og Atlanterhavsveien.

Nesten som en munn her

Når opptil flere i bilen mangler en sektor, så tar vi gjerne en liten omvei for å dekke den. I dag gikk denne turen ut til Langvatnet i sektor 338. DNF var ikke en opsjon på denne cachen. Ikke at det var noe særlig problem med å finne denne heller, selv om noen gikk litt mer rett på enn andre da. Jeg velger å skylde på de steinene og den utsikten som forstyrret meg jeg 😀

Så var vi framme i Molde, og her skulle vi rydde unna en del forskjellig. Først ut var en mystery med vanskelighetsgrad 4,5, nemlig Gottesacker. Jeg hadde sett meg ut en helt grei parkering til denne, og selv om det kunne være en liten tur-sti her, så kunne vi la bilen stå mens vi letet. Fram med hodelykter, og så mot gz. Her var det mange muligheter, så vi måtte lete litt før magneos kunne fortelle at han hadde funnet den 🙂

Vi ville også ha en wherigo med oss på denne dagen. En med vanskelighetsgrad 5 er jo vanskelig å hoppe over når vi vet hvor vi skal lete til og med. Dermed ble det til at vi hoppet ut av bilen og gjorde vårt beste for å finne Buttons? på kortest mulig tid. Den var ikke helt der vi hadde forventet, men omsider klarte kirf å få tak på den.

Utsikt i skumring

Vi skulle ha ikke mindre enn 3 earthcacher her, og den første var Flyttblokka på Retiro / Glacial erratic at Retiro. Allerede ved parkeringen fikk jeg høre at det jo var et par tradisjonelle her også, så planleggingen hadde hoppet over noe. Men vi gikk nå bort til denne steinen, og både kjente og så på den. Og til slutt mente jeg at vi hadde nok informasjon om denne også. Så var det innom Retiro, Molde for et lett funn, før jeg og magneos kunne signere Tøndergårdsfjæra som var veldig nærme der vi hadde parkert for den lille gå-turen vår.

Den skulle signeres ja

Det ble et veldig lett funn av Griseprat, før vi tok veien mot Geoklage AS. Dette var en artig oppgave synes nå jeg, så denne måtte bare med i dag. Og forrige gang vi var i bygda her, så hadde vi en DNFUld og tændstikker (Kulturminner i Molde). Denne ville vi fjerne nå i dag, og siden cachen nå var her, så fikk vi et enkelt funn her. Grei reaksjon på hun som var her for tredje gang i forsøket også 😀

Det var kanskje ikke den lovligste parkeringen som ble foretatt når vi skulle måle litt på Speleothemer – D_Leslie_A #103, men vi parkerte da ikke inn noen. Og i lyset fra hodelyktene fikk vi sett på disse litt rare utvekstene på betongen. Litt artig må jeg si jeg synes disse er. Og så tok vi med oss Molde rådhus som et kjapt funn før vi satte oss i bilen igjen 🙂

Vente på mat

Kveldens fjerde earthcache var Øyegneis – D_Leslie_A #99. Det å gå så tett på denne stadionen er ikke noe jeg gjør hver dag nei. Men etter å ha sett litt på fergen på vei inn, og deretter på disse steinene, så ble kursen lagt via Stadion, MFKs Baner #2 Aker Stadion og Seilet bort til bilen. Greit å rydde litt i området her når det er mulig 😀

Nå måtte vi ha litt mat, så vi fant oss et bord på Egon. Men vi rakk å bli enda mer sulten før maten kom på bordet gitt. For det var tydeligvis fredagskveld ja. Men vi ble servert og vi ble mett. Det var vel det viktigste. Og etter fergeturen, så gjorde vi et forsøk på gode minner. Men i striregnet vi nå hadde, så fant vi ingen logg her. Vi gjennomsøkte det vi kunne komme til. Så kvelden ble altså avsluttet med en DNF. Men jeg hadde hele 19 funn, så det ble en flott kveld dette 😀

Inn i fossen

Litt sliten bru?

I det klokka passerte midnatt, så var jeg jo enda ikke ferdig med hele planen for fredagen som jeg hadde laget på Cachetur.no. Og ikke var jeg så veldig trøtt heller, så jeg fortsatte litt til. Det var jo stort sett veldig greie funn, og uten noe trafikk å forholde seg til kunne jeg i rask rekkefølge logge I hjortens rike #13 helt fram til I hjortens rike #19. Der sa det nemlig brått stopp. Det ble mye leting, og ikke snakk om å finne noen cache her. Så etter hvert måtte jeg jo innse at det ble dagens første DNF her.

Idyllisk plass

Det var helt greit at jeg da klarte å finne I hjortens rike #20 med det samme jeg kom fram dit, men nå kjente jeg jo at det kunne være greit med litt hvile også. Plassen her var veldig grei å stå på, så jeg fant fram soveposen og gjorde bilen klar for natta. Det er slikt som er veldig enkelt når jeg er på reiser 🙂 Og etter noen timer med søvn, så våknet jeg uthvilt og kunne kikke ut over et flott vann som jeg nok ikke hadde sett om jeg ikke hadde tatt denne hvilen her nå i natt.

Utsikt til nytelse

Det var jo bare å fortsette på rekka, så etter et raskt funn på I hjortens rike #21 var jeg innom en tømmerkoie for å logge I hjortens rike #22. Denne kunne ha fått meg til å føle meg mye mer ukomfortabel dersom det var mange folk her, men siden jeg følte meg helt alene på hele området, så gikk det greit å logge den. Og lukta av bål som hang i veggene her gjorde ikke noe for inntrykket heller. Og så gikk turen til I hjortens rike #23 som viste seg å ha både en flott utsikt over vannet, og en liten dekorert plass til å kunne sitte og nyte denne utsikten litt også.

Fint område

Det ble et kjapt og greit funn av I hjortens rike #24 også, selv om jeg lurte litt på hva det var som hadde bygget seg hus ikke så langt unna cachen. Og deretter fikk jeg dra bort til en fin utsikt og mye kult vann ved I hjortens rike #25. En rask signering ble foretatt, mens jeg gløttet mer utover vannet enn jeg gjorde på cachen 🙂

Vannet er skjult

I det jeg var ved I hjortens rike #26 så oppdaget jeg jo hvor mye slike spoilerbilder har å si. For uten et slikt bilde her, så ble det mye leting uten funn. Så etter en stund bestemte jeg meg for å kjøre bort til I hjortens rike #30 og starte derfra for å komme inn i funn-takten igjen. Det gikk greit å finne cachen, selv om jeg synes det var lite igjen av den furua som hintet tilsa. Det ble også et kjapt funn på I hjortens rike #29, så nå følte jeg at ting gikk bra.

Kul foss

Og den gode trenden fortsatte med et greit funn på I hjortens rike #28 også. Og i tillegg til funnet på I hjortens rike #27 kunne jeg like synet av det lille fossefallet som jeg kunne se like ved her. Det er jo slike små ting som setter ekstra farge på cacheturene. Så da dro jeg tilbake til I hjortens rike #26 for et nytt forsøk. Men uansett hvor mye jeg fortsatte å lete, og hvor mye jeg sjekket de samme plassene en gang til, jeg klarte ikke å finne den. Så da måtte jeg til slutt melde en DNF på denne i dag.

Stille i dag

Nå var klokken på vei til å bli 9, og jeg kunne gå i gang med den planen jeg hadde laget for denne dagen på cachetur.no. Jeg parkerte bilen like ved Haugland 1, og fant ut at det jo var et veldig trivelig område her, der det sikkert hadde passet bra å grille litt. Ikke at jeg var så veldig sulten nå da, men tankene gikk jo dit allikevel. Og samtidig med en grei liten elv, så var dette et fint lite sted å besøke. Og med en grei cache kunne jeg kjøre derfra med en god følelse 🙂

Horn til besvær

Også inne ved Broen over Skarselva var det et fint område, men her ble jeg ikke like begeistret. For her gikk det en del husdyr, og en av de hadde satt seg skikkelig fast i noen vedsekker som lå inne på området her. Jeg gjorde et forsøk på å komme til for å hjelpe det stakkars dyret, men i det jeg nærmer meg, så trekker det seg veldig unna. Så jeg ringte etter hjelp og fikk beskjed om at dette skulle noen heldigvis fikse. Så da tok jeg bilder og fant fram cachen før jeg kjørte videre.

Liten sti

Neste stopp var ved Høgevarden stistart. Her var det antydninger til en liten sti i alle fall. Og oppe ved cachen, så var det veldig mange muligheter til hvor cachen kunne befinne seg også. Men heldigvis så gikk det temmelig raskt å finne den. Ikke for det, jeg hadde nok ikke tatt så veldig stor skade av å tilbringe mer tid her altså 😀

Postveien?

Ikke så mange hundre meterne unna, ligger Lynje – Den trondhjemske Postvei. Ikke akkurat noen stor vei i dag i alle fall, men den har trolig vært veldig mye mer brukt i tidligere tider. Veldig greit å parkere bilen her også, og så ble det litt leting etter cachen her også. Men når jeg først kom meg til rette steinen, så var det da ikke noe vanskelig allikevel. Rart det der gitt 😀

Flott elv

Mitt største problem når jeg skulle lete etter Dale kyrkje var at jeg kikket etter feil type boks. Dermed kikket jeg veldig feil i en liten stund. Men så plutselig oppdaget jeg jo beholderen, og kunne omtrent klaske meg selv i panna over hvorfor jeg ikke hadde tenkt at den kunne være plassert akkurat her. Kikket litt på utsikten over elva her også, samtidig som jeg holdt et lite øye med de to mugglerne som satt på taket litt unna. Men de var visst ikke så veldig opptatt av hva jeg drev på med, så det gikk bra 🙂

Kjekt hilsen

Jeg hadde egentlig ikke noen cacher planlagt i Førde i dag, men det ble så langt å kjøre at jeg bare måtte se litt på gpsen og finne en som jeg kunne kjøre innom her. Da falt valget på Førdehuset. Et veldig greit funn. Noen mugglere stod jo i området her, men ingen av de var spesielt opptatt av hva jeg drev på med. Tok med meg cachen til bilen, og signerte den der, da pennen ikke ble med ut på denne turen. Etter å ha replassert den kom det en av de lokale bort til meg og skjønte at jeg ikke var fra stedet her. Vi ble pratende en del om blomstene som jeg akkurat hadde fotografert, og hvordan det så ut i byen her. En trivelig liten stopp ble det da 🙂

Utkikken

Jeg hadde sett meg ut at jeg skulle besøke pipemannen på heia. Hvorfor vet jeg ikke helt, for det var en liten omvei å komme seg til denne cachen, men jeg synes det var vel verdt denne lille omveien. Med så lite trafikk på veien, så parkerte jeg bilen på en oversiktlig strekning, og kikket opp på denne mannen som stod her. Jeg synes den var kul. Litt terreng for å komme seg opp, men ikke så mye at det gjør noe. Tok en liten titt på både steinen og denne pipa som noen har laget her. Et artig påfunn som gjør at jeg legger igjen et favorittpoeng på denne cachen for de tankene jeg fikk her 🙂

Hva slags fisk?

Jeg skulle tydeligvis også på en liten fisketur. Hva er det man sier da? skitt fiske? I alle fall tok jeg nå turen mot gz her også, og kunne både se litt på vannet som rant under denne brua her, og på det vannet som foret elva. Det ble et greit funn av cachen, og så ble jeg faktisk stående og tenke litt på hvordan det ville være om jeg hadde tilgang på den hytta som lå på andre siden av vannet. Jeg tror jeg kunne ha overlevd der en dag eller to ja 🙂

Grei bygning

Da jeg kom til Vestre Hyen skule var det en familie som holdt på med litt leking og ganske fort litt bespisning på området her. Dermed fikk jeg en mulighet til å lete litt uforstyrret, selv om jeg var veldig klar over at de var så tett på meg. Så innimellom måtte jeg bare kikke litt på enten skolen eller naturen fordi de plutselig kom litt for nærme meg. For lete, det måtte jeg. Det var ikke lett å få til en enkel plass jeg kunne finne denne på. Så jeg måtte også lese litt i de gamle loggene før jeg fikk hint nok til at cachen kunne finnes. Det er litt kjedelig når det er en D1,5, men nå er den i alle fall logget 😀

Sett deg ned og logg

Jeg hadde satt opp et par cacher på Hestenesøyra som skulle hjelpe meg med å dekke sektor 281. Den første var Hestenesøyra – handelsstaden. Det var litt privat det området hadde jeg følelsen av. I solskinnet var det en fin utsikt, men jeg følte at jeg nesten gikk rundt med en blink på med slik at folket skulle se på meg. Og når cachen ikke helt kom fram med det første heller, så var det ikke den beste følelsen. Men etter en del tankevirksomhet skjønte jeg hvor cachen kunne befinne seg, og heldigvis stemte det også. Så da fikk jeg signert den til slutt.

Flott lekeplass her

Deretter dro jeg opp til Hestenesøyra – Nesjane skule også. Bil-gpsen ville ikke helt være med på turen jeg kjørte, men denne gangen visste jeg nok best selv. Så dermed fikk jeg parkert ikke så langt unna og gikk over det som virket som å ha vært en flott skolegård. Kom meg fram til rett området, men der ble det mye leting på meg. Jeg fikk ikke noe godt punkt å fokusere letingen min på, så jeg ble lesende en del av de gamle loggene før jeg omsider skjønte hvor jeg skulle fortsette letingen. Og da var den jo ikke så vanskelig allikevel viste det seg jo. 😀

Trone?

Jeg skulle innom sektor 276 som var en ny sektor for meg. Og her hadde jeg valgt meg ut Breim kirke og den Trondhjemske postvei. Det var jo en stor parkeringsplass her som jeg kunne bruke, men jeg måtte ta det litt med ro på vei mot cachen. Det satt nemlig en av de lokale like ved, og det var en av de pratsomme. Jeg satte meg ned og fikk en god liten prat om både det lokale klimaet, ting jeg burde se litt på og hvordan enkelte her gjorde rare ting. En grei liten stund der altså. Og når han gikk en liten tur med bikkja, så kunne jeg ta turen bort til cachen og signere den før jeg kikket litt på kirken også da.

Flott foss her

Det er mange sektorer som skal besøkes i dag, så det gikk raskt opp til sektor 278 og en litt merkelig multi. Track to Eidsfossen viste fram både en fin vei med noen ting å se litt på, samt selve Eidsfossen som buldret godt. Fine bilder ble det jo av det. Og jeg var jo innom alle delstegene på veien, men jeg fikk jo ikke noen ny informasjon underveis på den. Så det ble mer som en litt rar tradisjonell cache ut av det. Men cachen ble nå i alle fall funnet og signert den, så dermed hadde jeg jo logget en multi i dag også 😀

Nesten bade?

Ved Grandeparken var det også greit å sette fra seg bilen, men det var ikke like greit å kunne lete etter cachen. For her var det veldig mange mugglere, både de som befant seg her over en lengre periode nå i dag, og de som kom gående i en eller annen retning. Så jeg var pent nødt til å bruke øynene så godt jeg kunne for å unngå å tiltrekke meg for mye oppmerksomhet. Det gjorde at jeg gikk litt fram og tilbake flere ganger før jeg begynte å røre plassene der den kunne være. Og selv da tok det en del tid før jeg kunne plukke den fram gitt.

Utgraving?

Jeg skulle så innom sektor 280, og cachen Korsvika. Parkerte på de oppgitte parkeringskoordinatene og gikk mot gz. Der kom det en del lyder fra noen som helt klart holdt på med å bade. Heldigvis var de litt lengre bort enn selve cachen, slik at jeg kunne lete uten å være for oppmerksom på at de var der. Og i tillegg til at jeg klarte å finne cachen etter en liten stund, så fant jeg også både bringebær og epler på området. Jeg lot eplene være i fred og tok meg et lite bringebær eller fem før jeg forlot området og fant igjen bilen min 🙂

Flott vær

Etter å ha tatt ferga over mellom Anda og Lote foretok jeg et stopp med det samme. Jeg ville finne Lote ferjekai også. Men her ble jeg rett og slett bare letende alt for mye uten at jeg klarte å finne cachen. Det var rett og slett for mange gjemmesteder her til at jeg fant den i dag. Og til tross for fin utsikt og godt vær, så var jeg kanskje litt vel utålmodig etter å komme til neste punkt på planen, slik at jeg etter en liten stund fant ut at dette fikk bli en DNF.

Kul opplevelse

En av de cachene jeg virkelig så fram til å besøke i dag var Tvinnefossen. Jeg er stor fan av earthcacher, og denne virket som å være en skikkelig kul plass. Parkeringen til denne var jo godt skiltet, og jeg tok med meg vannflasken og sekken og gikk innover en flott tilrettelagt sti. Flere plasser her var det morsomme påfunn jeg kunne kikke litt på også. Blant annet hang det plutselig et sett med ullklær på en snor inne i skogen her. Så selv om det var 1,6 kilometer å gå inn til cachen, så gikk tiden fort. Og jeg var framme på rett sted og ble forbauset over synet her. Naturligvis måtte jeg nå gå inn i fossen her også. Det er en av de mulighetene som denne fossen gir. Det var fin sti der jeg var helt alene der jeg gikk inn under vannet, og kikket ut gjennom vannet og utover fjorden. Helt spesielt å vite at dette var en sti folk fraktet både varer og dyr langs etter i gamle dager. Inn under fossen, så logget jeg samtidig Get Wet når jeg først var her naturligvis. Og så gikk jeg tilbake til bilen og tok også turen innom kiosken som de hadde her for litt is og litt brus før jeg kjørte videre 🙂

Kult hus

På veien oppdaget jeg plutselig et flott hus som jeg ville se litt nærmere på. Det hjalp jo på at det var en cache her også. Men huset var det som tok oppmerksomheten min. Tok en runde rundt huset og kikket på det før jeg begynte å se på utsikten. Og denne var også helt upåklagelig. Dermed ble det å finne cachen en siste-prioritet her. Men det ble litt leting etter den også. For her stemte overhode ikke noe hint slik jeg tenkte i alle fall. Jeg tok mange runder fram og tilbake rundt gz før jeg klarte å finne Frendehall sånn omsider. Da var det egentlig like før jeg gav opp også. Men jeg klarte liksom ikke helt det heller…

Hei fjord ja

Nå skulle jeg logge sektor 287 også. Cachen på planen var Hei Fjord! Og her hadde jeg sett at det var veldig greit med parkering, så bilen stod veldig trygt mens jeg gikk for å lete. Men jeg hadde ikke helt tenkt at det var mange som kjørte forbi her. Eller mange og mange… Begge de som gjorde det stoppet i alle fall og lurte på om alt var bra der jeg gikk rundt oppe på den lille haugen. Det var ikke måte på omsorg. Men jeg klarte da allikevel å nyte litt av denne utsikten, og finne cachen også 🙂

Flott foss

Nå ble det dessverre 2 DNF på rad. Først i det jeg ikke klarer å finne Olden Havn, til tross for at jeg sjekket alt jeg kunne tenke meg var denne cachen. Men uten å finne noe som lignet på en logg. Og ble egentlig såpass irritert at jeg ikke så så mye på omgivelsene heller. Deretter ble det også en på Laukifossen som jeg allerede før jeg startet letingen hadde en formening om at jeg ikke skulle finne. så da ble det mer å se på vannet her og ta bilde av det, og bare skanne over området før jeg gikk tilbake til bilen. Men jeg skannet over såpass at jeg logger en DNF allikevel.

Velholdt bauta

Jeg hadde en plan om å komme meg inn til en isbre i dag også, og på veien dit stoppet jeg ved Hugleik Tungøen for å logge denne også. Her fikk jeg se både flott natur og denne bautaen som stod der for å minne om denne bondeføreren som levde rundt år 1700. Det ble et kjapt funn, og så kjørte jeg videre opp mot Brigsdalsbreen. Men jeg ombestemte meg i det jeg var oppe ved parkeringen her. Jeg fant ut at jeg ikke ville gå hele veien inn bare for å ikke kunne se denne breen slik jeg ønsker, så jeg vil heller se om jeg ikke kan klare å få tatt turen hit en annen gang.

Skjult utsikt

På veien nå, så glemte jeg å bremse ned når jeg skulle svinge av veien, så jeg måtte kjøre litt lengre for å snu. Ikke så veldig mange meter da, men nok til at jeg irriterte meg litt. Helt til jeg så på Olga at det var en cache ikke så veldig mange meter unna den plassen jeg skulle snu på. Så da tok jeg turen ned til Deep water jeg for å rettferdiggjøre dette stoppet litt. Skjønte egentlig temmelig greit hvor cachen burde være sånn sett i forhold til vannet, så det ble et greit funn. Det siste i Sogn og Fjordane på denne turen her 🙂

Idyllisk område

Jeg skulle egentlig ha stoppet oppe ved earthcachen, men glemte meg litt, og plutselig var jeg forbi. Men i og med at jeg måtte forbi der etterpå, så kjørte jeg først ned til Øye-kaia. Dette var et folksomt område. Det var tydelig at mange ville tilbringe en flott sommerkveld her nede. Så det ble å kikke mye rundt, både på objektet jeg skulle søke på, og et par andre objekter og på naturen som var omkring her. Og så gikk jeg til verket når jeg mente det var best i forhold til de mange mugglerne som var her. Cachen ble greit funnet, og jeg kunne signere den litt unna. Og så var det best å ta turen videre fant jeg ut. Men nå hadde jeg signert sektor 306 også.

Flott område

Jeg ville ha med meg LYGNSTØLVATNET i dag. Under planleggingen hadde jeg sett mye på denne, og skjønt at dette kunne være et spennende stopp. Og det var det helt klart. Selv om sola var på vei ned, så var det enda lyst nok til at jeg kunne se mye her. Utrolig artig å se det som nå er bunnen av dette vannet så klart som jeg jo kunne. Jeg brukte god tid her før jeg satte meg i bilen for å kjøre litt videre.

Nå kjørte jeg opp til det som skulle bli den neste cachen, men her fant jeg ut at jeg ville sove litt før jeg både skulle finne denne cachen og få sett litt på utsikten. Så jeg fant fram grillen igjen, og fikset litt varm kveldsmat som ble spist mens jeg så utover et litt mørkt område. Og så gikk jeg til setet og soveposen, og kunne overnatte med til sammen 38 funn og hele 5 DNF i dette døgnet.

To breer

Disse så ut til å ha en plan

Etter en fin natt i bilen, så var jeg tidlig klar for å ta fatt på planen jeg hadde laget på cachetur.no. Det startet med en ørliten kjøretur til Turtagrø – AK#1, der jeg fant ut at det beste var å parkere bilen på parkeringsplassen. Det var heldigvis plass nok det. Hilste på en del folk som drev på å komme seg ut av teltene sine, der jeg gikk innover. En fin sti og et fint sted var det. Brukte lengre tid på å stirre disse maurene som tydeligvis hadde en plan, enn jeg gjorde på å finne og logge cachen. Fin morgenstund dette.

Flott utsikt fra steinen

Av og til er det gøy å finne cacher med en litt annerledes D/T-rating. Og når de både er lagt ut veldig tidlig, og har kjentfolk som CO, så er det en bonus. Så dermed hadde jeg lagt inn parkering like nedenfor Valburstein OK67 #1, og tok turen opp til denne steinen for å se etter cachen. At den hadde over 40 favorittpoeng var jo et tegn på noe bra. Skjønte jo fort at jeg måtte opp på selve steinen også, og kom meg opp der jeg synes det så best ut. Og vel oppe ble jeg slått av den flotte utsikten jeg hadde her oppe. Tok meg litt sammen og leita etter cachen, for så å returnere til utsikten igjen etterpå. Helt klart verdt et favorittpoeng denne. Tok det veldig forsiktig ned igjen, men kom meg ned uten uhell, og fikk lest litt om plassen her også, sånn før jeg kjørte videre 🙂

Nydelig utsikt

Det var litt trangt på veien ved Brureferda på Lustrafjorden – AK#27, så jeg måtte kjøre forbi og parkerte litt unna. Gikk greit å finne fram cachen, men jeg brukte en del tid for å ta noen bilder. For jeg skjønner godt tittelen på cachen når jeg står og ser utover denne utsikten ja. Da fikk det bare være at det var noen folk som kikket rart på meg der de luftet bikkja si da. Og denne dagens første nye sektor var i havn, nemlig sektor 243 🙂

Fjorden er flott

Noen rasteplasser må man bare stoppe på når man er ute og cacher. Og den første av disse i dag var Nasjonal turistveg Sognefjellet – Nes rasteplass. Nok et sted med en del utsikt, og som var vel verdt å foreta en stopp for. Og allerede mens jeg satt i bilen, så så jeg hvor denne cachen burde befinne seg. Og siden det stemte, så fikk jeg jo logget den raskt også 🙂

Eller er dette bare pynt?

Nå var det på tide å gå gjennom noen nye sektorer. Det var jo derfor jeg var på denne turen her. Den første i dag var 273. Dermed ble det en liten omvei i bilen for å komme opp til A View to Fåberg. Det så ut som det skulle være virkelig vått å komme seg fram til denne cachen, men det stemte ikke. Så veien ble mye lettere enn jeg hadde notert at den kunne bli sånn på planen min. Like ved cachen stod det noe som jeg tipper kan være en brønn, men om det som hang på siden skulle være en indikator på noe, så tror jeg ikke at jeg vil drikke av det vannet… Men noe utsikt til Fåberg, det så jeg ikke der jeg stod i alle fall. Men det kan sikkert skyldes spenningen foran de neste plassene 😀

En fartsfylt elv

Så skulle jeg til sektor 272. Jeg valgte å stoppe litt unna, og gikk bort for å lete etter cachen Elvekrok først. Den var ikke av det vanskelige slaget, så jeg fikk raskt signert loggen. Så kunne jeg kikke litt på den fine elva som hadde ganske bra fart like bortenfor. Passet også på å ta med meg et par reisende som lå i denne cachen, slik at jeg kunne ta de med opp til Trøndelag 🙂

Stilig isbre

En av de cachene jeg virkelig ikke ville hoppe over i dag var JOSTEDALEN GLACIER. Både fordi den ligger i sektor 274 og fordi jeg har lyst til å se området. Så her var det bare å kjøre inn til parkeringen, og få på seg rett skotøy. For det var jo litt å gå inn. Jeg kunne sikkert ha betalt noen kroner for å bli fraktet et stykke med båt, men det ville jeg ikke. Jeg var på plass såpass tidlig at jeg forventet at det skulle være greit å gå i mitt eget tempo. Og det stemte det altså. Det gikk fint selv om det jo tok sin tid. Pauser må jeg jo ta. Men jeg kom meg nå fram til rett område sånn omsider. Og så ble det litt leting. Og ikke bare litt heller. Men denne måtte jeg jo finne. Så etter både en og to ganger med å tenke meg om, så kunne jeg omsider få øye på beholderen. Det er ekte glede det. Nå drakk jeg opp så mye av vannet mitt at jeg ikke hadde mulighet til å gå bort til selve isbreen, men jeg fikk se at den kalvet da. Et imponerende syn selv på avstand. Og veien tilbake til bilen gikk greit, selv om bilen var veldig varm når jeg kom tilbake.

Enda en kul isbre

Fra en bre til den neste. Jeg måtte også innom Bergsetbreen for å dekke sektor 271. Her var det nesten fullt på parkeringen, men jeg fant en plass jeg kunne bruke. Gikk i mitt eget tempo inn turstien her, selv om hun som gikk foran meg så ut til å ikke like det så godt. Men siden hun tok en annen retning enn meg, så tipper jeg hun ble fornøyd til slutt. Jeg kom meg nå fram for jeg skulle jeg også. Men før jeg kunne lete etter cachen, så måtte jeg vente ut en familie som var på tur rett etter meg. Så jeg kikket meg litt rundt og tok noen bilder. Så snart de hadde gått, var boksen framme og jeg kunne fornøyd signere cachen.

En blandingsbru

Så var turen kommet inn til Rønneidsbrui, der jeg fikk se en bro som nesten så ut til å være en blanding mellom det gamle og det nye når det gjelder konstruksjoner av broer. Men artig å se den var det. Fikk også kjørt på den, da Olga har en tendens til å lede på litt ville veier 😀 Stoppet i veikanten her, til noen rare blikk fra andre som kjørte forbi. Så ble det ørlite leting før tankevirksomheten slo helt inn, og jeg kunne finne en godt gjennomført cache 🙂

En fin kirke

Jeg liker ikke helt å lete gjennom murer, men innimellom så er det tydeligvis nødvendig. Kom jo greit fram til gz her, og fikk se en flott kirke som stod der. Men det ble allikevel en del leting før Gaupne gamle kyrkje/Gaupne old church kunne markeres som funnet på min gps. Men jeg kunne dra med god samvittighet i og med at alt stod på samme plass som da jeg kom 🙂

Utsikt ved badet

Inne i Lustrabadet var det en god del unger som badet og brukte den flotte sommerdagen til slik aktivitet. Jeg funderte litt på hvor jeg ville lete før jeg gikk i gang med søket mitt. Og heldigvis så hadde jeg temmelig rett i mine antakelser, for cachen ble raskt funnet. Det var nesten mer problematisk å finne en plass i loggen der jeg kunne signere uten å skrive over noen andre 😀

Stort skilt

Jeg kjørte så ned til Marifjøra kai/Marifjøra dock, enda en cache med litt favorittpoeng. Og utsikten kan forsvare disse poengene også. Det var fint å kikke ut over vannet her, og nesten drømme seg litt bort. Og selve området var også nokså fint. Dessverre var cache-beholderen ikke helt i topp stand, men jeg fikk da signert loggen allikevel da. 🙂

En pjusket kar

Jeg hadde også en liten stopp ved Hafslo Kyrkje. På veien mot cachen ble jeg oppmerksom på en liten kar som så temmelig pjuskete ut. Det var litt vind, men han så mer ut som han akkurat hadde badet om jeg må si det sånn. Kikket også litt på den minnestøtten som stod mellom kirken og vannet, før jeg gikk for å lete opp selve boksen. Den ble greit funnet. Og etter å ha sett litt på kirken også, så var det greit å gå tilbake til bilen.

Fin utsikt

Oppe ved En liten rast ved Hafslovatnet var det så fint å være nå i dag, så her fant jeg ut at jeg skulle ta en litt lengre pause, og finne fram grillen min for å lage meg litt middag. Temmelig tidlig for meg å være, men man må jo kunne utnytte de gode mulighetene man finner. Så mens grillen stekte litt mais og en liten burger, så fant jeg cachen og signerte den også. Og når jeg hadde spist ferdig, så var grillen kald nok til at jeg kunne pakke sammen og kjøre videre 🙂

Fint utover fjorden

Når jeg nå har kommet meg inn i Sogndal kommune tenkte jeg å gjøre ferdig en liten serie når jeg allikevel er her. Dermed stoppet jeg ved Velkommen til Sogndal #2 først. Følte nesten at jeg var litt på tynn is her, for ikke så langt unna drev det noen på med litt bading. Ikke at de var i veien for at jeg kunne finne cachen, men jeg kunne ikke se like mye etter motiver for bilder som jeg pleier. Så jeg var veldig klar på å ta opp kameraet mens jeg stod med ryggen til de som badet i alle fall. Men jeg fikk jo bilde av en fin utsikt allikevel da 🙂

Kanskje cachebåt?

Jeg er ikke helt enig i at Velkommen til Sogndal #1 har T1 som rating. Jeg måtte nemlig gjennom en del brennesle før jeg kunne komme fram til denne cachen. Og rullestoler har det ikke helt greit på denne typen underlag etter det jeg vet. Men cachen ble nå funnet, så da har jeg logget alle i denne serien.

Liker kunsten

Nå var det en lang kjørestrekning igjen fram til Astruptunet. Her hadde jeg sett for meg at det skulle være et flott område, og det stemte også. Noen mugglere var det naturligvis på et område som dette, men det var jo som forventet det. Men det jeg ikke forventet var å ikke finne cachen. Det ble mye leting og saumfaring på mange plasser, men ikke snakk om at jeg kunne finne noen beholder her. Så kanskje et litt mer presist hint hadde kunnet hjelpe meg? Til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte kjøre videre gitt.

Fint å se på elva

Det hender at man må lete temmelig mye etter cacher. Og noen av de er det mer forventet å lete lenge etter enn andre. Men med D1,5 så har i alle fall jeg en formening om at jeg ikke skal trenge å bruke alt for lang tid på letingen. Men det måtte jeg på Stakaldefossen #2 – Holsabrua. Greit nok at dette er en cache med mer terreng enn en vanlig cache, men det skal da ikke være så vanskelig å finne den for det. Jeg klarte å komme fram til rett sted til slutt da, og fikk både signert loggen og kikket litt oppover elva før jeg dro videre mot en ny sektor. 🙂

Noe utsikt her ja

Nå skulle jeg få dekket opp sektor 257 ved å se litt på utsikten ved Hawk valley view. Parkerte bilen kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men den stod godt der den gjorde. Så tok jeg turen opp i naturen. For her gikk det litt oppover. Og vinden kom inn samtidig. Så det ble en temmelig luftig affære dette. Men skikkelig fin utsikt, det var det. Gikk litt rundt for å unngå de våteste plassene, men kom meg fram til cachen etter hvert. Om enn litt svett da. Tok en litt rettere linje på vei tilbake, selv om jeg også nå måtte gå noen små omveier da 🙂

Du ser litt her også

Selv om jeg nå hadde klart å få på plass denne sektoren, så tok jeg fortsatt veien innom Haukedalen, som var min reserve-cache. Jeg hadde jo fortsatt god tid, og da kan man besøke de plassene man vil. Her kunne jeg fort konkludere med at dette hintet var temmelig verdiløst for meg, men cachen ble likevel funnet raskt. Ikke like bra utsikt fra dette nivået, men litt var det jo å se da.

Nesten i fossen

Så skulle sektor 256 logges også. Jeg hadde sett meg ut Eikelandsfossen – Hestadfjorden #1, og parkerte på et for meg temmelig logisk sted. Så gikk jeg tilbake langs veien, og kom til den plassen jeg mente jeg burde komme meg ned til rett nivå. Dette var tross alt en cache med T2,5, så litt klatring hadde jeg forventet. Kom meg nå relativt lett ned, men så litt mørkt på veien opp igjen. Men i det jeg kom meg ned til denne fossen, så var alle de mørke tankene borte. For dette var virkelig et flott sted. Denne fossen buldret bra, og jeg var jo så nærme den. Så her var det bare å finne cachen, for dette stedet skulle virkelig få et favorittpoeng fra meg. Og naturligvis: når jeg skulle gå tilbake til bilen, da fant jeg ut at det var en mye enklere vei hit, med en sti. Og den stien startet rett bak bilen min gitt 😛

Greit sted å ta pause på

Nå var det igjen en lang kjøretur som stod foran meg. Jeg hadde et lite stopp for å ta bilder av en bro jeg husket fra et tidligere besøk på denne kanten av landet, men det skulle være en del kilometer til neste cache. Og enda flere ble det når det viste seg at den veien jeg hadde planlagt ut fra, nå var stengt. Så jeg måtte ta en kraftig omvei for å komme meg fram. Underveis fant jeg ut at jeg skulle lage meg litt mat, og tok en liten stopp på en rasteplass med god utsikt, og fant nok en gang fram grillen og fikset litt varm mat. Det gjorde godt for resten av kjøreturen. 🙂

Inn i hjortens rike ja?

For nå skulle jeg inn i riket til hjorten. Det var i alle fall det som stod i cachebeskrivelsen til den serien av cacher som skulle hjelpe meg med å dekke sektorene 254 og 255. Jeg kunne sikkert ha tatt de i en annen rekkefølge enn jeg hadde planlagt de, nå som jeg kom fra en helt annen vei enn jeg trodde. Men så godt fungerte ikke hodet. Så derfor startet jeg med I hjortens rike #1, for å fortsette med I hjortens rike #2, I hjortens rike #3 og sånn fortsatte det da.

En muggler?

Det var mye fin natur å se på, selv om lyset forsvant og mørket kom. Men det gikk utrolig fort unna med de fleste av disse. Det var først ved I hjortens rike #8 at det plutselig dukket opp noen mugglere. Og de var temmelig nærgående også. Ikke at jeg tenkte at de kunne ta cachen, men de skulle da så tett inntil meg. Så jeg foretok et så raskt søk og en så rask signering som jeg kunne her. Ikke at de var farlige, men jeg hadde heller ikke lyst til å bli veltet i noe av den kumøkka som jo var i området her 😀

Både I hjortens rike #9 og I hjortens rike #10 gikk mye enklere, mens i det jeg kom bort til I hjortens rike #11 stod det noen i området der og ventet. Så jeg måtte vente litt før jeg kunne lete. Og ved I hjortens rike #12 kom det noen andre mens jeg var ute og signerte. Så jeg var ikke helt alene her.

Nå hadde klokken kommet helt opp til midnatt, så dette døgnet endte med 32 funn i til sammen 9 nye sektorer for meg. Og med bare 1 DNF har dette døgnet virkelig gitt uttelling. Og siden jeg ikke hadde sovnet enda, så fortsatte jeg litt inn i det neste døgnet også jeg 😀

Der haren hopper

Alt klart

Årets sommerferie er snart over, men kanskje man skulle få gjort noe ut av den siste langhelga? Jeg har satt opp en tur i cachetur.no for å kunne dekke noen av de siste sektorene jeg mangler for å ha 360 grader av Norge. Etter at gutta dro til sin mor i går kveld, så har jeg vurdert litt fram og tilbake om dette var helga å ta denne turen på. Ingen som hadde anledning til å være med, men jeg trives jo i selskap med meg selv også. Og med en veldig ny gps, så måtte jo denne testes ut også. Så litt utpå torsdagen bestemte jeg meg, og pakka ut i bilen det jeg trengte. Og mere til tror jeg. Men jeg skulle i alle fall ikke mangle noe.

Stereoanlegget 🙂

Nå har stereoen i bilen ikke hatt godt av at jeg byttet pære i parklyset, så den krever en kode som jeg ikke har. Løsningen da blir å sette opp en telefon med spotify på offline. Lyd skulle det i alle fall kunne bli på turen. Det er liksom ikke bare bare å sitte å prate med seg selv eller synge a capella for seg selv heller. Og det var veldig langt til første cache…

Fint område da

Dagens første stopp var nemlig Ilka, en liten avkjøring nedenfor Dovre. Så det gikk et par timer med bare kjøring 😀 Men i det jeg svinger av og inn mot cachen, oppdager jeg flere sauer. Prøver å passe på å ikke skremme de i det jeg går ut av bilen. Litt hensyn skal man jo ta. Jeg så også en fin elv, så bildet skulle jeg ta tenkte jeg. Og kikket så mye etter motivet at jeg ikke så de nærmeste sauene. De ble jo skikkelig skremt når jeg omtrent tråkka rett på det nærmeste lammet. Så de skvatt jo opp. Så mye for det hensynet. Så da gikk jeg for å finne cachen først, mens de fikk roet seg litt, og så gikk jeg tatt noen bilder etterpå.

Kunne ha badet

Inne på en rasteplass i Vågå, hadde jeg en cache planlagt. I det jeg kjører inn og skal parkere er det en annen cache som dukker opp på bil-gpsen. Litt nysgjerrig tar jeg titten bort til Nesset Bru først, og det er jeg fornøyd med. Denne brua går over en flott elv med fine farger i. Så jeg er veldig godt fornøyd med at jeg oppdaget denne også.

Litt skog

Deretter ble det tid for å ta turen inn til Batman. Dette var en cache som jeg var veldig spent på. Jeg regnet med at løsningen var litt spesiell, men at jeg hadde sett den typen før. Og det stemte. Men samtidig var det noen logger som sa at den var vanskelig å finne, og at området ikke var helt ok. Men ingen av de tingene var riktig i dag i alle fall. Cachen ble observert med det samme jeg kom til gz den, og jeg kom meg helt tørrskodd både fram og tilbake. Det eneste var at utsikten ved cachen ikke var så god. Men utsikt hadde jo den andre cachen her sørget for.

Fin utsikt

Det er greit å ikke har for lange kjøre-etapper også. Det blir litt ensformig til tider. Så etter en drøy mil, så var det klart for å ta en liten stopp igjen. Denne gangen skulle jeg sjekke ut om det hele var Bare rør… Dette stoppestedet hadde en god utsikt over vannet her, og kunne se dette blågrønne vannet litt nedenfor der jeg stod. Men bading kom ikke på tale gitt. Jeg kunne derimot finne cachen temmelig greit, og det er jo ikke det verste det. 🙂

Av og til må man bare plukke med seg cacher som har litt høyere D-rating enn 1,5 også. Og med bilen full av utstyr og godt pågangsmot tok jeg turen bort til Picnic som neste cache. Utsikten her var mye den samme som på forrige plass, men løsningen på cachen var jo helt annerledes da. Jeg sjekka en del forskjellige muligheter før jeg konkluderte med hvor jeg kunne finne loggen. Men derfra og til signatur i loggen, gikk det greit 🙂

Det er enda godt at jeg ikke trengte å finne Utgard 29-30 #360 for å dekke denne sektoren. For her ble det veldig mye leting, og veldig lite funn. Jeg sjekket omtrent alt jeg kunne tenke meg, leste litt logget, sjekket enda litt mer, leste enda flere logger, men uansett hva jeg prøvde på, så dukket det ikke opp noen cache her. Liker ikke at jeg føler meg lurt av denne nå altså 😀

Løste mystery har jeg noen av rundt om i landet, og i dag skulle jeg kjøre forbi Rom. Eller, jeg gjorde jo ikke det da. Jeg stoppet naturligvis opp og kikket etter cachen. Og den gikk det raskt å finne også. Så da hadde jeg enda et smilefjes på kartet. Eller en åpnet skattekiste på gpsen da.

En gjemt kirke

Ikke så langt unna skulle jeg også innom Skjåk Kyrkje! Dette var en veldig fin kirke, men den var temmelig godt gjemt. Kirken altså. Litt vanskelig å få til et klart bilde av denne kirken ute fra parkeringsplassen. Jeg måtte gå litt rundt for å finne et godt nok motiv for det bildet jeg ville ha. Men jeg fikk det til slutt da. Jeg måtte forøvrig lete mye mindre etter selve cachen 😀

Cachetur.no hjelper til

Det å få ut koordinater til slike reverserte cacher er ikke alltid så veldig vanskelig. Så her visste jeg godt hvor jeg skulle kjøre for å være raskest mulig på plass. Fikk parkert greit til, og gikk litt bort fra bilen for å kunne logge ogirehW esreveR 1. kåjkS ,neknabiniM. Jeg liker utforming på cachene, og denne var derfor en fin cache å finne, selv om jeg har sett lignende flere ganger før. Men det gir avbrekk i opplevelsene med cachene. Og slikt liker jeg 🙂

Jeg likte utsikten

På vei innover så jeg en utrolig flott plass, så Ofossen Mølle måtte bare gå en stopp. Riktig nok litt unna det virkelige fine stedet, men nært nok til at jeg kunne legge inn bilder på loggen. Jeg gikk meg temmelig rett på selve cachen, så det tok ikke så veldig lang tid her. Det meste av tiden ble brukt på å ta de bildene som jeg ville ha, og nyte utsikten.

Kult tre

Nå ville Olga ha meg til å kjøre en litt sær vei. Det vil si, det oppdaget jeg jo først etter at jeg hadde stoppet bilen, og da så at det veldig trolig var en langt bedre vei å kjøre hit enn den jeg hadde tatt. Men det ble en liten opplevelse av å kjøre over selve brua også, allerede før jeg gikk ut for å lette etter Bokkeodden bro. Jeg klarte først å gå forbi cachen, siden jeg ikke hadde blikket helt med meg. Men jeg kom meg raskt på rett sted, og fant en morsom cache jeg kunne logge.

Gammelt og nytt?

Store cacher er alltid en favoritt, så derfor hadde jeg også Funnstad «Eiesar» (Austin – Trio-innspelingsplass) på dagens plan. Det ligger jo nokså mange cacher i dette området som har dette temaet. Ikke at jeg har sett den produksjonen det refererte til, men den kan jo være bra for det. Det ble noen meter å gå fra bilen og bort til rett plass, men det gikk fort å finne cachen het også. Skulle jo egentlig bare mangle. Men om det lille byggverket like ved her har vært med i produksjonen, det vet jeg ikke noe om.

Fin utsikt

Helt inn til Hæradalen skulle jeg. Dette var nemlig sektor 338 som jeg ikke hadde logget enda. Jeg hadde sett at det var en grei parkering på den andre siden av veien, så det var ikke så lang tid jeg brukte før jeg var oppe ved cachen. Og den ble heldigvis også greit funnet. Og litt utsikt var det jo herfra også 🙂

Foss er bra

Jeg parkerte i krysset like ved Eiebakken (Eiebakkjen). Det var en grei vei å stå i fant jeg ut. Skjønte jo fort hvor selve cachen måtte befinne seg, om ikke akkurat på cm, men jeg måtte faktisk vente ut en muggler før jeg kunne lete skikkelig. Benyttet anledningen til å se litt på naturen, og lenge at dette var en skikkelig god tur å begi seg ut på nå i dag. Når hunden hadde fått snust seg ferdig, og når hund og eier hadde gått noen meter gikk det fort å finne cachen, og få den signert. Og dermed var også sektor 340 sikret.

Grei kirke

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke lagt inn Nordberg Kyrkje! Altså i planen min. Jeg hadde den nemlig på bil-gpsen. Det oppdaget jeg jo når jeg hadde sett skiltet om kirken langs veien her, og kikket raskt bort på Olga. Da bestemte jeg meg for å ta en liten avstikker her. Parkerte kanskje litt lengre unna enn jeg kunne ha gjort, men det gjorde ikke noe. Gikk først litt i feil retning, før jeg fikk korrigert meg selv, og dermed kom helt rett på. Og etter et greit funn gikk jeg også bort til det minnesmerket og kikket litt på det også 🙂

Liten knaus 🙂

Jeg gjorde egentlig et forsøk på å parkere like ved Bismo – sentrum i Skjåk (Trio-innspelingsplass), men ble usikker da jeg ikke visste hvor lang tid jeg ville bruke. Så da kjørte jeg heller til en plass som passet bedre henhold til trafikkreglene. Det ble noen meter å gå, men i fint vær er jo det helt greit. Men når jeg kom fram skjønte jeg jo at jeg kunne ha blitt stående, for denne var enkel å logge 😀

Artig skilt

På veien innover så jeg et litt artig skilt som jeg ville stoppe ved på vei ut igjen for å se nærmere på det. For jeg kunne ikke bråstoppe i det jeg oppdaget det. Men nå lå det på rett side av veien, og jeg kunne fint bremse ned. Dette skiltet viste seg å være helt I grenseland. Jeg skjønte fort hvor denne cachen var, så jeg fikk kommet meg på rett plass og signert denne også.

Oppe ved cachen Flåklypa så jeg en mann som gikk og kikket noe veldig etter noe, så jeg tenkte jeg kunne stoppe og sjekke om han var en cacher. Men det var han ikke. Han bare kikket etter en gammel sti som noen mente hadde gått i dette området i riktig gamle dager. Jeg ble med på litt kikking, men vi fant ikke noe. Og siden jeg hadde signert cachen før, så dro jeg videre når han gjorde det.

En konge i natten

En cache jeg hadde lyst til å innom i dag var Challenge # 19 – Bøverdalen. Ikke cachen egentlig, men plassen. Sist jeg var her var det ingen ting å se, så jeg ville se hvordan dette var i dagslys. Og fikk en fin liten runde rundt på området her. Artig plass dette. Tok også turen bort til selve cachen med litt reklame for cachetur.no og se litt på elva her før jeg kjørte videre. Godt å ta seg litt tid her også.

Kul bru

Nå skulle sektor 291 logges, og jeg kjørte ned for å parkere bilen slik at jeg kunne gå for å lette etter Ytterdalsbrua. Men jeg var ikke helt alene på plassen her. En hel buss drev på med litt logistikk. Jeg parkerte bilen og tok beina fatt i motsatt retning som disse speiderne gikk. Fint terreng å gå litt i, og fin temperatur. Det gikk greit å finne cachen, og så stoppet jeg også for å logge Leira med det samme. Bratt terreng var det fra bilen og til cachen, men sektor 293 skulle også dekkes opp 🙂

Ut for å se litt

Jeg ville ha noen gode bilder fra utsikten også, så jeg stoppet for å logge Leirdalen og ta turen utover dette lille utkikkstårnet. Skulle ønske det var litt tidligere på dagen, så jeg hadde fått med meg dette i skikkelig sol, men starter man for sent må man ta konsekvensene selv. Fint var det her uansett.

Skjule seg litt

Etter å ha parkert bilen på trygg avstand til den bomveien som inneholdt Burmavegen 12, kunne jeg være veldig glad for at jeg ikke kjørte nedover. For rett foran meg kom det en liten hareunge hoppende, og den hadde jeg nok ikke sett fra bilen nei. Den var ikke så alt for redd, så jeg kunne ta bilde av den før jeg lot den hoppe videre uten mitt blikk, og heller konsentrerte meg om å finne cachen. Fint å få litt kontakt med naturen på den måten 🙂

Blåklokken tar kveld

Jeg måtte også ha med meg Caves of the Dumma Valley, for å sikre meg sektor 267. Hadde jo sett at jeg måtte parkere noen meter unna siden veien var litt uoversiktlig akkurat her. Greit å ha en hel bil videre også. Litt virring ble det før jeg kunne plukke fram cachen, men denne skulle jeg jo finne. Og kikket litt ekstra på elva som rant på den andre siden av veien også. Men jeg ville litt videre i kveld.

Stille elv nå

Jeg hadde en liten tanke om at jeg kanskje kunne overnatte ved Bøverdalen rasteplass siden jeg skulle dekke opp sektor 265 også. Men denne rasteplassen var full, så jeg måtte sette fra meg bilen litt utenfor selve plassen, og bare gå over veien og lete etter cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne, da spoilerbildet hadde gjort meg veldig klar over hva jeg skulle se etter.

Så da kjørte jeg litt videre til en liten plass der jeg kunne stoppe, ordne meg litt mat og rigge meg til for natten. Dagen hadde gitt meg 22 funn i 6 nye sektorer, og med bare 1 DNF så var denne første etappen veldig god 🙂

« Eldre innlegg