Stikkord: Sverige (side 1 av 2)

Ikke strake veien hjem

Etter en litt kald og til tider forstyrrende natt, så var det ikke helt artig å komme seg ut av soveposen. Men ut måtte vi jo. Og etter å ha fått myket opp litt av kroppen, så var det greit å begynne på turen ut til Storforsen ~ Virtual Reward 2.0. Her var det opp til flere folk som lå og sov i gapahuk eller små skur, så vi var nok litt tidlig ute. Men vi fikk i alle fall se en skikkelig vilter elv til tider her. Så litt måtte vi jo passe på hvor vi satte foten også.

I og med at vi jo var her, så gikk vi for å logge Storforsen også. Ikke fant vi vel den greieste veien til cachen, og ikke var det helt greit å komme seg hverken til eller fra egentlig. Det var jo rigget til en forestilling her må vite, så noe var det greit å gå på, mens andre ting var dekket til. Og noen hadde satt opp et telt midt på scenen der også. Jaja, vi kom oss tilbake til bilen uten store skader, og da var vi klar til å ta fatt på de neste cachene på den planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Selv om vi jo hadde logget Älvsbyen kommun, så hadde vi enda noen på planen. Vi startet med Älvsby kyrka som viste oss en flott kirke. Men uansett hvor mye vi saumfarte plassen, så klarte vi ikke å finne noen cache i dag. Så vi dro videre til The Cache & Dasher – Älvsbyn som da skulle være en veldig enkel cache å finne. Men det er noe med disse med vanskelighetsgrad 1, de kan være mye vanskeligere å finne enn man skulle tro. Så vi endte opp med å lete nokså lenge før vi omsider kunne finne beholderen gitt.

Når man skal logge en cache som heter Norrbottens Pärla, så forventer man at det er noe spesielt ved stedet. Men det vil jeg ikke påstå at det var her gitt. Det ble et greit funn uten at vi fikk se noe som festet seg spesielt i minnet gitt 🙂

Da var det mye bedre å komme til Arvidsjaur kommun, og gå bort til Tjärdal. Her fant vi både cachen og mye artig å se på. Det er noe med proporsjonene når stolen omtrent er høyere enn huset. Og i mine øyne, så hadde Pikachu fløyet litt fort, og satt fast i et av trærne her. Jeg kunne ikke unngå å like plassen 😀

At vi skulle se etter en uvanlig fugl, det visste jeg i det vi kom inn mot Ovanlig flyttfågel. Men å se en trane med sin unge gå så tett på oss, det hadde jeg ikke forventet. Vi tok oss god tid, og lot de to få gå i fred før vi gikk rolig i retning av cachen. Og når den også var en fin cache, så sier det seg at dette var enda en god opplevelse 🙂

Vi foretok et kjapt stopp for å logge Rastplats før vi kjørte inn på en liten rasteplass til. Der hadde vi en cache på planen, men vi oppdaget at Vänsterhänt lå ved innkjøringen, så vi tok med oss denne også. Dessverre var den litt ødelagt, så vi fikk ikke den beste opplevelsen fra denne, men ideen er bra. Så gikk vi bort til Livet är ett lotteri som ble en skikkelig kul opplevelse. Slike cacher liker jeg å finne 🙂

Området her var satt opp litt spesielt, siden det var mange favorittpoeng å skue her. Så vi hadde nå kurs rett til Irriterande. Parkerte greit, og jeg var først bort til boksen. Mye til glede for de to andre, kan jeg si. Og mer enn det vil jeg heller ikke si, det må oppleves. Også Man ska ha husvagn ble det lagt igjen favorittpoeng på, men her hadde jeg et greit blikk for hva som kunne være cachen, så den ble raskt funnet. Ellers hadde vi sikkert blitt stående der lenge gitt 😀

Nå var jeg veldig spent på hva vi ville finne Hemma hos doktor Frankenstein. Og uansett hva jeg hadde sett for meg, så overgikk dette mine forventinger. En skikkelig kul cache som egentlig bare kunne ha vært den eneste for dagen. Et soleklart favorittpoeng ble lagt igjen der.

Vi tok et kjapt funn ved Kyrkan / The church, og så en fin nok kirke her, før vi gjorde et forsøk på å finne ut Hur långt är ett snöre? Snøret var ikke skikkelig i orden, så vi brukte mye tid på en leting som først i det vi hadde kommet oss hjem plutselig ble veldig så klart for meg om hvor jeg burde ha kikket. Men med all den myggen som surret rundt, så ble det logget en DNF på denne. Jaja.

Så var det på tide å få logget Arjeplogs kommun. Her var det først et kjapt funn på Oorö før vi tok turen til Odjupt og kunne greit finne den også. Stort mer var det ikke å gjøre annet enn å kjøre videre.

Inn i Sorsele kommun som var neste plass. Her ble det en stopp ved Gamla Älvkungen, og vi gikk noen få meter for å komme fram til cachen. Det var noen andre som tydeligvis skulle på loppis like ved i dag. Så jeg klarte å se hvor den var, mens gaw75 var den som plukket den fram og signerte loggen. Så tok vi et stopp for å logge Blattnicksele by også. Ikke store problemer der heller. Og så kikket vi også litt på Sandstranden før det var på tide å kjøre til neste kommune.

Første cache i Storumans kommun ble Storhälla, en cache vi egentlig burde ha sett fra bilen synes jeg. Men vi fant den fort i det den første av oss var ute av bilen. Deretter kjørte vi videre til Rastplats Stensele som var en helt grei rasteplass, selv om det var veldig vått på vei mot cachen.

Nå kom vi inn til Vilhelmina kommun og den første cachen kunne være litt vanskelig. Fiandberg har tross alt 3 i vanskelighetsgrad, men vi kunne kjapt finne en litt kreativ beholder. Og deretter kunne vi konstatere at det ikke akkurat var så veldig store rester igjen av Volgsjö Kyrka. Det vil si, jo cachen var der, men lite igjen av selve kirken 😀

Jeg hadde løst det første delsteget på Filmtime under planleggingen, og hadde stor tro på at vi skulle finne en kul cache her. I det vi kommer fram til neste delsteg, og finner denne, så er allerede favoritt-poenget klart. For dette var en artig oppgave. Vi klarte å få tak i sluttkoordinatene, og kom oss til rett plass. Der ble det litt leting før vi hadde lokalisert cachen. Og selv om det ikke var stempel, men hullemaskin i cachen, så var dette en så kul opplevelse at favorittpoenget ble igjen det 🙂

Cachebeskrivelsen til Wreck This Logbook* hadde gjort at vi så fram til loggingen her. Men dessverre var det ting utenfor CO sin rådighet som gjorde at vi ikke fikk gjort alt vi kunne ha gjort her. Det var greit å ta dette stoppet så raskt som mulig med tanke på anne de flyvende små jagerflyene som befant seg i området her.

Det er ikke alltid at jeg skjønner referanser til musikk på en cache, men av en eller annen grunn så satt det en tanke i hodet i det vi skulle logge Kristina från Vilhelmina. Det er kjipt det. Så da var det kanskje like greit at vi måtte logge unna denne i full fart grunnet en annen skvadron av disse jagerflyene da?

Vi plukket kjapt med oss noen reisende fra TB Hotell E45/Rv90 før vi kjørte en liten sving inn til Åsele kommun for å sikre denne også. Det gjorde vi med et raskt funn av Nybyggarkvinnan. Litt artig at det er en norsk kunstner som står bak denne skulpturen her.

Så gikk turen inn til Dorotea kommun der første cache var Skitkul. Ja selve cachen var en ordinær sak, men denne installasjonen var helt klart en morsom sak. Og dermed kunne vi jo benytte anledningen til å ha det litt morsomt her også da. Så gjorde vi et lite besøk hos Kartstenen også. Jeg liker earthcacher, men denne var kanskje hakket vanskeligere å finne svar på enn de stjernene den har. Så vi brukte mye lengre tid her enn det jeg hadde sett for meg. Men vi kunne jo ikke la være da.

Så måtte vi jo også sørge for at gaw75 fikk med seg Strömsunds kommun, og den første cachen der var Välkommen till Tåsjödalen/Hoting Norra. Det ble med et raskt stopp i veikanten på denne, før vi kjørte bort til Flåsjöstation. Denne trodde vi kanskje hadde sine stjerner for vanskelighet på grunn av oppgaven, men her ble det mye leting gitt. Og med nesten 1 år siden forrige funn på den, så var det ikke så mye spor å hente. Men etter å ha gått opptil flere runder, så klarte jeg å få kommet borti den, og vi kunne signere en mystery i kommunen også.

Med mye mygg i området igjen, så ble det heldigvis et kjapt funn av Hotell Bihålan i det minste. Nå var i alle fall jeg klar til å få meg litt mat. Men først måtte vi sørge for at både magneos og undertegnede fikk fjernet en gammel DNFStångparken. Vi har nemlig lett etter denne før, uten å finne den. Men nå i dag var det en ny logg på plass, og vi kunne signere den på et av de stedene vi lette forrige gang.

Mens vi spiste litt mat på MAX (jeg har noen tradisjoner som må følges), så diskuterte vi litt veien videre. Vi ble enige om at vi kunne ta bort flere som stod på planen nå, og heller bare komme oss mer i retning Trondheim. Vi valgte ut noen få cacher som vi ville besøke, og startet med Hammer to fall. Egentlig ikke noe spesielt, annet enn at jeg ville ha noe annet å tenke på enn svensk danseband. Så det så.

Deretter plukket vi med oss Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0 der vi måtte vente litt før vi kunne komme oss til og ta de bildene som vi trengte til loggen. Det var et fint lite utkikkspunkt her, selv om vi ikke kunne se noen udyr her i dag da.

Så gjorde vi et lite forsøk på å få fjernet enda en DNF, i det vi kjørte innom Taxfree. Nå visste vi hva vi skulle se etter på delsteg 1 (joda, jeg hadde mistanke om dette ved forrige besøk også), men uansett hvor mye vi kikket, ikke pokker om det kom noe som kunne gi oss koordinater videre. Så denne fikk da den andre DNF-loggen fra meg.

Da var det mye morsommere å logge Krokoms omgivningar L, som også hadde en DNF tidligere. I dag var det en cache med en logg tilstede, slik at vi kunne signere den. Og samtidig da avslutte denne turen med en cache som var 1 år ensom. Det er alltid artig statistikk for min del det. Og da var det bare å la vær å stoppe noe mer annet en for røde lys fram til vi var hjemme, Jeg fikk 36 funn og desverre 3 DNF på denne dagen. Flott avslutning på en flott tur.

Resten av disse dagene på denne turen vil du finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur.

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC909A – Storforsen

GC2XH97 – Tjärdal

GC6HAYT – Ovanlig flyttfågel

GC7X42H – Livet är ett lotteri

GC43ZF4 – Man ska ha husvagn

GC7XGK5 – Hemma hos doktor Frankenstein

GC35NFX – Kyrkan / The church

GC4GX40 – Blattnicksele by

GC4GX3Q – Rastplats Stensele

GC3MZNX – Volgsjö Kyrka

GC58H3N – Nybyggarkvinnan

GCX412 – Skitkul

GC6FM0Z – Kartstenen

GCP0RR – Hammer to fall

GC88ZTH – Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0

GC88ZTH – Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0

På kjente veier

Omtrent ikke før jeg har kommet hjem fra Sverige, så blir det enda en tur hit. Ikke fullt så langt denne helgen her da. Destinasjonen er satt til å være Östersund, og med et mål om at AnetteSt og kirf skal gjøre unna de kommunene i Jämtland som de mangler. Dermed blir kjøreruta ikke så veldig forskjellig fra den for 2 uker siden, men cachene blir jo litt forskjellig. Og med på turen er også magneos. Så dermed ble cachene signert med MAKK på denne turen. Som vanlig har turen blitt planlagt på cachetur.no der grunndelen var lagt inn av AnetteSt, og så har jeg litt offensivt lagt inn litt mer.

For min del tok det lang tid før jeg fikk mer enn et funn, da vi hadde en del cacher på planen som jeg allerede hadde logget. Det være seg løste mystery som nå var blitt ensomme, multier vi passerte eller cacher som da lå i forslaget fra starten av. Så da fikk jeg ekstra god tid til å spise den gode maten jeg ble servert i det jeg ble plukket opp hjemme 🙂 Den første cachen jeg skulle få funn av, var räkna med mig. Her leste vi bare den ene delen av hintet, slik at vi gikk litt rundt på måfå før magneos leste resten av hintet og kom seg til rett plass 🙂

Det ble bare en kjapp stopp ved Mattmar Info, da denne var en enkel park & grab. Det er liksom ikke så mye feil man kan gjøre når man bare får sneket seg mellom disse trailerne som stod parkert her. Så vi var kjapt videre, og nå skulle vi ta av den vanligste veien mot Östersund, og ta sørsiden av Storsjöen. Det er noe med disse kommunene da 🙂

Fin bukt da

Her nede ved Hallens ångbåtsbrygga var det både fint og stille i kveld. Du ser jo egentlig ikke så veldig langt, men i og med at det var en fin liten bukt rett bak cachen, så kunne jeg se litt på den og ta livet med ro etter at cachen var funnet. Man må jo kunne nyte noen av de små punktene man kan finne 🙂

Så jo kirkeaktig ut

I det vi parkerer ved Marby Gammelgård, så kan jeg se at dette må være et enda bedre område å se i dagslys. Så etter at vi hadde lett en del på feil sted, og omsider klart å finne cachen, så tok jeg en runde rundt og lot blitzen på kameraet lyse opp litt slik at jeg kunne se litt av området i alle fall. Greit å ha litt peiling på plassen 🙂

En liten ventebu

Berg kommun var årsaken til den lille kjøre-ruten vår. Dette var jo også en kommune som AnetteSt og kirf ikke hadde enda. Vi hadde en cache på planen som ble logget for to uker siden, og deretter ble det tre veldig kjappe funn som sikret at magneos og undertegnede fikk noen funn også. Det ble temmelig likt på både Kårgärde, Sanne og Sanne II. Men da var i alle fall kommunen skikkelig logget 🙂

Annerledes kirke

Dagens siste kommune var Östersund. Her var det kirf som manglet denne. Vi startet med et lite gjensyn på en boks jeg hadde fra før, men som var Stor før vi kjørte til Näs kyrka. Her ble det en del leting før magneos omsider kunne se cachen, og vi kunne få logget denne. Det var bra, for jeg synes denne kirka her var litt annerledes enn mange kirker, og jeg likte den framtoningen denne fikk nå i dette lyset 🙂

Av og til så burde man stole litt mer på andre, sies det. Men stemmer dette alltid da? Jeg var litt usikker på om Olga hadde all den informasjonen som skulle til, så jeg protesterte ikke så veldig mye når vi hadde en litt annen rute enn den jeg så på. Årsaken var at kirf hadde hentet opp neste cache på planen, og navigerte oss inn mot den. Det vil si, det var ikke helt det hun gjorde. For hun hadde ikke redigert hele planen, så hun førte oss inn til Lyransgården som hadde vært på planen tidligere, men som var tatt bort for å spare litt tid. Men det oppdaget ikke vi helt før vi stod 2 meter fra den cachen. Så da logget vi naturligvis den før vi kjørte videre også da 🙂

Ut på post?

Nå kom vi oss da til neste cache på planen i alle fall. Det var Rådjurspasset i Bleka, der vi jo hadde en del tanker om at vi måtte klatre litt, for denne hadde en T3 på seg. Men den var da en alt for enkel 3. Vi fant cachen kjapt og greit, og kunne notere at det ikke var noen som helst rådyr på dette området nå i alle fall. Kanskje like greit sånn på sein-kvelden det da 🙂

Stilig cache

Den cachen som hadde flest favorittpoeng på dagens plan var Trollkors. Her var det greit å finne cachen, og joda, denne skjønte jeg hvorfor hadde fått disse poengene også. Dette var en godt laget cache med mange detaljer som jeg likte. Så da ble det klart at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også. Skulle da bare mangle med en slik cache 😀

Hjemmelaget

Med et navn som Fladdermusen på den neste cachen, så ville ikke AnetteSt være med ut av bilen en gang. Og det var jo synd for henne. For denne cachen synes jeg var litt annerledes, og får et favorittpoeng for gjennomføringen. Det er slike cacher som er artige å finne når man er ute på tur, et lite avbrekk i rutinen så og si.

Hvorfor ikke helt tett?

Ved Glitter vid bäcken ble jeg nesten mer fascinert over hvordan noen har lagt denne bekken i rør på en veldig klumsete måte, enn å se meg omkring etter cachen. Dermed var det veldig greit at jeg ikke trengte å være den som fant cachen også. Grei arbeidsfordeling kan vel det kalles 😀

Når vi kom fram til OSDART – 1 synes vi helt klart at denne ikke har riktig rating på terrenget. For ingen av oss klarte å få tak i den av oss selv. Så til slutt fikk AnetteSt ta i bruk låret mitt for å komme seg opp. Hun er tross alt den letteste av oss. Og så en runde til for å sette den på plass etter signeringen også.

Lett skog med lukt

I beskrivelsen til Svavelosande/malodorous spor det at det kan være en spesiell lukt på denne plassen, og det må jeg jo bare si meg veldig enig i. Det luktet ikke spesielt godt her nei. Så det var litt om å gjøre å finne denne cachen så fort som mulig synes nå jeg i alle fall. Og den var heldigvis ikke så veldig vanskelig å finne heller.

Den siste cachen på min plan var Semesterhemmet. Denne skulle ha vært en grei cache, men her ble vi gående og lete på en type installasjon som jeg ikke synes en cache bør henge på. Og vi måtte lete veldig lenge også. Faktisk så lenge at vi til slutt gav opp og logget DNF på den.

De andre hadde igjen en cache på sin plan, som vi da fant omtrent der jeg hadde funnet den før, så etter litt krumspring var de også ferdige og vi kunne kjøre til den leiligheten vi hadde leid via AirBnb for denne helga. For meg var det nå 15 funn og dessverre da 1 DNF. Men en fin første dag av denne turen 🙂

T-dagen

Alle turer må da ta slutt også, og i dag var det på tide å sette kursen hjemover etter årets siste MEGA for min del. Vi kunne jo ikke kjøre den raskeste veien, så jeg hadde laget en plan på cachetur.no for å kunne dekke opp de siste kommunene i Västernorrland for min del, og i Jämtland for magneos og Munkeli sin del. thomasnb2 vil enda mangler en her. Men han skulle få en i Trøndelag da. Og i tillegg skulle Munkeli kvalifisere til en challenge ved å ta alle terreng-ratingene i dag. Så vi hadde litt å holde styr på.

Etter frokost og utsjekk var vi klare til å sette kursen til Stolen with pride. En mystery som var ferdig løst, og som kunne være litt vanskelig å finne. Det stemte ikke helt da, for vi skjønte fort hvor denne var, og vi klarte å se den også. Men derfra til å få tak i den og logge den, det var litt mer problematisk gitt. Vi måtte etter hvert gi opp og starte også denne dagen med en DNF. Ikke den beste starten på dagen nei.

Ikke noe rart syn dette

Det ble litt bedre når vi kom bort til Gott Nytt År Sundsvall 2. Her var det jo klart hvor vi – les thomasnb2 – måtte se etter cachen da. Og som vanlig på slike cacher, så er han nesten kommet halvveis opp før vi andre har rukket å se på hvordan vi kunne ha kommet oss litt opp. Fordelen for oss er jo at det da går raskt å logge cachene 🙂

Litt skog her

Har jeg noensinne nevnt at jeg liker multi-cacher, så er TRANSFORMERS «The Quest For The Allspark» enda en glimrende forklaring på hvorfor. For her var det en skikkelig gjennomført boks som møtte oss. Litt kronglete å finne veien opp først, da noen velger å gå mer rett fram enn andre, men etter hvert var vi alle samlet på rett plass. Dessverre var noe av beskyttelsen for første delsteg blitt ødelagt, men ikke noe som var noe ødeleggende for vår opplevelse. Så her var det bare å gå i gang med løsing av oppgaver og finne nye delsteg i denne skogen. Området passet også flott til oppgaven, slik at det ble et soleklart favorittpoeng på denne i det vi fant loggen også. Og etter oss kom det flere cachere i flere grupper.

Hjemme fra kontorstolen hadde jeg løst Birsta Letterbox, så her var det bare å kjøre innom for å finne cachen. Vi parkerte så nærme vi kunne, og gikk opp den litt bratte bakken rett opp til cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne den heller, når den har rett størrelse. Så var det bare å velge seg ut noen bokstaver til å stemple i boka mi da, for det var litt for mange til at jeg ville stemple alle. 😀

Tørrlagt ja

Vi skulle delta på noe sosialt i dag også, og kom opp til CITO dagen efter FAD 2018 Sundsvall i god tid til oppstart. Fikk tak i en sekk og tok en runde sammen med opptil flere forskjellige cachere der vi også gikk rundt og samlet informasjonen til Norra Berget – Virtual Reward også. Og naturligvis også litt søppel da. Selv om det var veldig mange som skulle gjøre akkurat det på de samme plassene da 🙂

Gravstein?

Etter at vi hadde levert fra oss søppelet hadde vi litt tid fram til neste event, så vi tok med oss en liten gjeng og gikk til CSI Sundsvall: Murder at North Mountain. Her ble det et veldig greit funn, og trolig flere som så hvor de skulle finne en cache der vi stod en såpass stor gruppe litt inne i skogen. Så var det tilbake til utgangspunktet og delta litt på After FAD 2018 Sundsvall – Norra Stadsberget. Det vil si, deltakelsen ble jo mest å si ha det til alle bekjente før vi gikk til bilen og satte kursen hjemover. Dog via noen små omveier…

Først ute var Timrå kommun som var en ny kommune for meg også. Vi hadde plukket ut Wherigo Timrå som den første her. Vi kom fram til et område som godt kunne inneholde cachen, men det ble litt leting etter den. På det stedet vi hadde som sannsynlig gz, hadde alle mulige spor etter andre geocachere, så vi kikket veldig nøye etter cachen. Men det var den jo ikke. Så måtte vi utvide litt, og etter en liten stund kunne jeg kjenne ble som ikke helt passet inn. Og med litt makt kunne vi få fram cachen og signerte loggen også.

Wifstavarf

I området her var det flere wherigoer vi skulle innom, og den første var TGCJ-161205 Klappar överallt. Det nærmer seg jo jul, så skulle artige oppgaver kan man jo ta med seg på veien mot Wifstavarfs brukssamhälle – Virtual Reward. For denne skulle vi ha med oss, naturligvis. Et fint bygg ble vi vist fram, og vi la merke til at vi ikke var de eneste som skulle stoppe her i dag 🙂 Og etterpå skulle vi også få logget TGCJ-161209 Julmemory slik at vi ikke fikk tom for wherigoer i statistikken 🙂

Noen gjør en innsats

Den siste cachen i Timrå var en cache med mange favorittpoeng. Men ikke hadde jeg skjønt den cachen helt under planleggingen. Men heldigvis, i det vi kommer fram til Miss Decibel er det allerede noen svensker som er her og holder på med å løse den. Og siden jeg ikke skal røpe for mye, så får jeg bare si at dette var en kul opplevelse, og at vi lovte svenskene at vi bare skulle logge og låse igjen cachen vi. Og denne var det helt klart flere som ville ta, da det kom noen nye mens vi pakket sammen.

En liten elv her ja

Så var vi inne i Härnösands kommun. Her skulle vi ha vært en tur i går, men litt omprioritering da gjorde at denne kommunen ikke var logget enda. Men det skulle vi nå sikre i dag i alle fall. Først skulle vi gå etter en cache med litt høy T-rating på. Det passet jo bra for Munkeli også. Og dermed kom vi fram til et fint lite område som skulle inneholde Ågrena. Vi hadde en tanke om hvordan denne kunne være laget, så vi delte oss opp. 2 gikk mot delsteg 1, samt at 2 gikk mot der vi forventet at finalen skulle være. Og begge delstegene ble funnet omtrent samtidig også. Så her gikk det unna 🙂

En liten kirke

Vi hadde naturligvis også en tradisjonell cache på planen for å sikre oss denne kommunen her. Og dermed stoppet vi også på Gott Nytt År Viksjö. Egentlig bare et raskt stopp i veikanten, for cachen ble veldig raskt funnet. Og den hang litt lavere enn vi hadde forventet ut fra T-ratingen også. Men det kunne da også ha vært en kirke-cache dette da 😀

Mer overvann enn elv

Så skulle jeg gjøre ferdig Västernorrland også. Og den siste kommunen var Sollefteå. Vi skulle jo bare ha en enkel cache, og på planen hadde jeg satt opp Åkroken. Nå parkerte vi ikke nærmest cachen, men det var jo ikke så langt å gå da. Et greit lite område, men vi måtte lete litt da. Men letingen gav et funn av en litt morsom beholder, så stoppet var vel verdt tiden det altså 😀

Titt titt

Nå var vi på vei inn i Jämtland igjen. De andre hadde noen flere kommuner de ikke har logget enda. Den første av de var Ragunda, der den første cachen var en med en del favorittpoeng på seg. Vi stoppet like ved Skoogstokig #11 Peek a Boom, og gikk bort til den. Jeg ble i alle fall litt overrasket over hele denne installasjonen her. Det kikket en liten kar ut på oss i det vi kom fram, og etter litt latter fra min side, så var loggen også fremme. Artig 🙂

Bygge i høyden?

Jeg hadde lagt opp Fors Kyrka på dagens plan, siden det både var en multi og en kirke-cache. Ved første delsteg kom vi fort fram til koordinater som vi dro innom etterpå. Og der ble det også et kjapt nok funn. Men jeg rakk å ta bilder av kirken da. Sånn om det faktisk var kirken jeg tok bilde av da… 🙂

Her skiltes det

Nå dro vi ut på en liten tur for å finne en cache som Munkeli trengte til din challenge, men den ble for langt unna for dagens tur ja. Dermed fulgte vi planen videre, og dro til Stigen till Hängbron SiR#14 2018. Jeg hadde sett det var en del enkle letterbox-cacher i dette området her, og når de er løst, er det jo greit å kjøre innom. Her ble det litt leting etter rett plass, men vi holdt skjemaet ganske bra.

Det ble litt den samme letingen etter Sudoku også, før vi stoppet innom Söndags puzzle SiR-2016 #17 siden også løste mystery bør besøkes. Det kan jo være lenge til vi er tilbake i dette området igjen må vite.

En liten flokk

Nå hadde Munkeli funnet fram T5 on Fire SiR #11 2016 for at han skulle få dekket de fem stjernene i terreng-ratingen i dag. Og dette var en skikkelig T5. Etter å ha funnet ut hvor cachen var måtte vi rigge til med tau slik at thomasnb2 kunne komme seg opp i treet. Det gikk vel sånn akkurat etter planen. Men dette treet var så full av kvae at noe satte seg fast i tauet. Eller noe? Faktisk så mye at thomasnb2 ikke kom seg ned igjen slik han hadde planlagt. Og det å la han henne der som en bytteting i cachen var vel ikke helt fint heller. Men heldigvis er den mannen en forsiktig mann, slik at han hadde med seg noe ekstra opp i treet. Så under litt nervepirrende observasjon (og sikkert teite spørsmål) måte vi se at han koblet seg av den bremsen han satt på, og over på ekstrautstyret han hadde med før han kunne komme seg ned. Men han kom ned i et uskadd stykke da, godt var det 🙂

Så stoppet vi også innom den siste letterboxen vi hadde i denne kommunen, nemlig Letterbox af Ragunda SiR #25 2017. Nok et greit funn, og en letterbox til på statistikken.

Ikke mye igjen

Da vi kom til parkeringen for Selsvikens TB-hotell SiR #14 2017 ble vi litt overrasket. Hele området her var et stort hogstfelt. Det sto bare igjen et tre på hele området. Vi måtte jo ta turen bort til treet, og joda, det var det treet som cachen var i. Det var ganske utrolig. Så vi logget cachen, og jeg tok med meg alle de tb’ene som lå der. Mest i frykt for at også det treet skulle forsvinne før CO rakk å se til cachen.

En fin bygning

Inne ved Stuguns Nya Kyrka SiR #20 2017 synes nå jeg det var temmelig privat i det vi ankommer plassen. Det virker nesten som noen skulle ha et arrangement like ved cachen. Men vi måtte jo prøve å finner fram da. Og heldigvis tok det ikke så veldig lang tid før magneos hadde sjekket den rette plassen heller. Og det uten at noen hadde kommet ut til oss gitt 🙂

Inne i Östersund skulle vi spise litt også. Men først passet det å logge Punkt till punkt! Denne var ikke så veldig vanskelig å parkere ved heller. Dermed dro vi alle ut for å lete etter cachen. Og da tar det heldigvis ikke så lang tid før vi finner den heller. Deretter kjørte vi til Max for å spise litt, og se litt mer på hvilke prioriteringer vi skulle gjøre for resten av turen.

Jeg har en gang tidligere vært ved Mail by train sitt første delsteg, men hadde nok helt klart ikke øynene med meg den gangen. Nå i dag var situasjonen veldig mye annerledes. I dag kunne jeg lett finne det jeg ikke fant sist, og en artig oppgave kunne løses for å finne sluttpunktet til denne. Og siden den ikke var så langt unna, så tok vi naturligvis titten innom i dag for å logge den. Fint å få slike gamle DNFer ut av verden 🙂

Den siste nye kommunen som skulle logges var Krokum. For magneos og thomasnb2 i alle fall. Og den første cachen her var da 24 – Julkalender 2016 – Nu är det jul igen. Slike puslespill er jo greie å løse, slik at vi hadde de riktige koordinatene klare. I det vi kommer opp dit, viser det seg at helgen har tatt litt på thomasnb2, så han trenger en liten luftepause mens vi andre leter etter cachen. Og litt etter at den var funnet kom han tilbake til bilen, og var sterkt redusert. Men vi måtte jo hjemover da.

Nå skulle vi innom en butikk, da noen trengte litt snus. Harryhandel altså. Jeg fant ut at jeg skulle se etter noe annet, og endte opp med å bli veldig sein ut av butikken. Dermed hadde de andre logget Krokoms gåslinga 11 mens de ventet på meg. Så da ble det jo et enkelt funn for meg.

Så skulle vi følge planen igjen. Neste stopp var Krokoms TB-Hotell. ** magneos** kjørte sånn der Olga dirigerte, men vi er ikke helt sikre på om det var vei eller sykkelsti kjørte på. Vi skylder på at det var mørkt. Uansett fikk han puslet oss temmelig nærme, og vi fikk logget cachen greit 🙂

Nå var det på tide å logge enda en ekstra cache. Munkeli måtte ha en cache med 3,5 stjerner i T-rating også. Og han hadde da sett seg ut Fiskevägen via mobilen sin. Vi parkerte på et greit sted ikke så langt unna, og kunne gå de få meterne bort til rett plass. Nå tok fortsatt thomasnb2 på seg klatre-jobben, selv om jeg tror flere av oss hadde klart å komme opp til denne. Men i alle fall burde Munkeli takke nevnte herre godt for å få gjort ferdig denne challengen 🙂

Namaste #013 ble etterlatt forrige gang jeg logget cacher i denne serien i Mörsil. Og siden den gangen har den faktisk rukket å bli ensom også. Så den var satt på planen for å se om den fortsatt var tilstede. Koordinatene har jeg jo hatt liggende lenge må vite. Og vi fikk oss en liten fottur gjør vi begynte å lete etter cachen. Noen fikk til å lete i rett område uten å finne den, men heldigvis gikk thomasnb2 over en gang til, og kunne finne den fram. Og ingen hadde logget den denne helgen heller, før nå da 🙂

Var vi på rømmen?

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke The war is over. Og har lest en del logger som sitter at det er usikkert å finne delsteg 1. Men de andre var med på å prøve. Vi parkerte utenfor bommen, og gikk bort til de angitte koordinatene. Her fant vi jo en bunker som vi måtte gjennomsøke, men vi fant ikke noe informasjon vi kunne bruke videre. Men vi gjort litt som andre cachere har gjort, vi utvidet vår horisont litt. Da kunne vi finne flere slike bunkere, og i en av disse kunne vi jo også finne en logg vi kunne signere. Synd den ikke er helt i orden denne, for slike er artige å besøke.

Dagens siste cache skulle bli den eneste i Norge på denne turen. thomasnb2 har nemlig ikke logget noen cacher i Meråker enda, og det må vi jo gjøre noe med. Derfor var det lagt inn et stopp ved Kyllofallet i mørket nå. Vi var litt usikre på hva det var vi egentlig skulle se etter, men det ble et kjapt funn allikevel. Og dermed var det bare å sette kursen mot Trondheim igjen. For nå var det greit å finne sin egen seng etter 33 funn og 1 DNF i dag 🙂

Årets siste mega

For selve dagen for MEGA-eventet hadde jeg merkelig nok også en plan laget på cachetur.no. Eller, det var egentlig mange planer. Fordi det var litt tidsfrist på dagen i dag. Jeg skulle nemlig holde et lite foredrag som en del av programmet under eventet.

Så etter frokost og litt styr var vi klare for å gi oss i gang med de første cachene. Første stopp var Arkham Horror. Her ble det mye leting på oss, veldig uten å finne en eneste antydning til en cache. Så dermed endte vi opp med en DNF på dagens første forsøk.

Fin utsikt her 🙂

Dermed kjørte vi opp til Full Metal Jacket med visshet om at denne ville vi i alle fall klare å finne 😀 Vi kom til en fin plass der det var flere andre cacher som hadde vært og som skulle dit. Vi traff blant annet strandum som hadde gjort seg ferdig med cachen når vi kom. Så etter litt prat til vi turen ned også. Etter de vanlige bildene, så måtte jeg også ta noen bilder av skiltet her. Sikkert veldig naturlig for de som bor her, men for meg ble dette bare morsomt 🙂

Litt kø for signering?

Nevnte strandum fortalte om en D4 han hadde måttet gi pass på tidligere her, og den var neste på listen vår faktisk. Vi kjørte inn og parkerte ved GC Sundsvalls Julkalender 2012 #6 St Nicholaus og begynte letingen. Og vi måtte lete lenge ja. Og flere kom til. Både svensker, finner og nordmenn var det i det cachen omsider ble funnet. Skikkelig lite mini-event ble det til slutt. Og da var det morsomt at det også var magneos som ble han som fant den.

Treet hold ikke helt

Jeg liker jo letterboxer, og har som mål at jeg skal logge nr 100 i løpet av 2018. Så da hadde jeg flere på dagens plan også. Dessverre kan man kanskje si. Fordi vi startet med Problem i smurfskogen – Rädda smurfan, og det ble virkelig et problem også. Et så stort problem at vi er usikker på om vi faktisk fulgte sporet i det hele tatt. Vi vandret skikkelig rundt i skogen, og endte opp tilbake der vi var kommet fra, helt uten å se en eneste smurf. Så dermed kastet vi inn håndkleet, og lot Gargamel beholde Smurfine…

Artig loggbok

Nå var det på tide å komme seg opp til Mega Sweden FAD 2018. Med en litt terrengbil som magneos har, så kunne vi finne oss parkering ikke så galt til. Vi gikk inn og fikk registrert oss, og så tok vi turen til lokalet jeg skulle holde foredrag i. Før meg var det de svenske reviewerne og Annie Love som brukte tiden til prat og spørsmål fra salen. En fin seanse det. Og deretter var det min tur til å forsøke å selge inn cachetur.no til de som var tilstede. Jeg gjorde i alle fall mitt beste. Etter foredraget signerte vi dragen som var loggbok for eventet.

Fin utsikt da

Rett utenfor lokalet omtrent. Der ligger det et par multi-cacher med mange favorittpoeng. Disse skulle vi ta før vi dro videre ut. Vi gikk med oss kawlii og thomfre på disse også, og kan trygt anbefale både The Hurt Locker og Mission Impossible: Laikasyndikatet til alle som vil ha en god opplevelse eller to. Begge cachene var gode og med oppgaver som måtte løses underveis. Og da var det bare å legge igjen et favorittpoeng på hver av de da.

Litt utsikt i alle fall

Nå trodde jeg vi skulle ha litt mat, men de andre hadde spist, så da dro vi bare til med neste plan. Det var bare en earthcache på denne turen, og den kom nå. Vi kjørte så nærme Fläsian Tombolo vi kunne komme, og gikk det siste stykket bort. Der ble det litt diskusjoner gjør vi hadde kommet fram til noen svar. Og så ble det enda noen diskusjoner om vi ikke skulle ta en cache litt lengre unna. Men planen var allerede full nok synes jeg.

Spor i trær?

Nå var det en liten løype med en del cacher med kule attributter eller kombinasjoner av D og T, samt et par andre ting. Først ute var Ny trail på gång? #9 som var løst hjemmefra. Den var grei å finne, selv om det var litt kupert terreng på vei inn da. Men vi kom oss fint fram. Og på vei tilbake til bilen stakk thomasnb2 bort til Ny trail på gång? #8 og logget den også. Så mye for å holde planen liksom…

Solen på vei ned

Litt langt over bakken det det en liten minion. Egentlig hadde det det ut som han hadde sittet det veldig ensom, men i løpet av denne helgen hadde han fått besøk før vi kom hit. Men vi måtte jo se om vi kunne Hjälp minion Jerry ner! Vi har jo med oss litt av hvert på tur, og med alt vi hadde, så kunne vi fint finne denne rømlingen. Men vi lot han bli igjen der oppe vi. Det var til pass for han det.

Vann er alltid moro

Det frister litt når en multi har både UV og en artig kombinasjon, så derfor stoppet vi ved starten på En Liten Multi. Det gikk vi gjennom det vi kunne, og var litt i tvil om alt vi så. Men så gikk lyset opp for oss, og vi fikk koordinater til neste steg. Ved det steget klarte vi også å få ut koordinater, og så ble det til at vi tok både steg tre og det siste steget også. Enda en artig cache vi fikk logget.

Ikke helt islagt 🙂

På planleggingen hadde noen lagt inn Walk on Water, og den ble det tid for nå. Men ingen av oss er helt Jesus gitt. Selv om thomasnb2 gjorde så godt han kunne. Jaja, han ble nå veldig våt av dette stuntet, så etter logging fikk han løpe til bilen og forsøke å få litt vane i seg. Så kjørte vi treet til hotellet slik at han kunne bytte til varmere klær. Det skulle da bare mangle.

De fant den

Nå begynte det å nærme seg tid for cache-slipp på eventet, så vi satte kursen oppover igjen. På veien stoppet vi for å logge Big før vi fant igjen den samme parkeringen som i stad, og logget Först ut før vi gikk inn. Det som slo meg nå var at dette var en litt annerledes opplevelse en det jeg har hatt før. Jeg gikk litt rundt, og tok kontakt med Annie Love, og fikk satt henne i kontakt med thomfre også. Og hun hadde mye bra å si om cachetur.no.

Så samlet jeg med meg noen TB som skulle til Norge og fikk faktisk tanket opp gps’en med de nye cachene. Og så satte jeg meg og ventet på at de fleste skulle ha kommet seg ut fra lokalet. Og så diskuterte vi noen flere planer for kvelden.

Artig delsteg

Det endte opp med at vi dro ut til Arkadia som ikke stod på planen. Etter å ha funnet koordinatene til delsteg to kjørte vi dit. Der var det omtrent fullt på parkeringen, så magneos parkerte litt unna, mens kawlii fant en plass der hun kunne sette fra seg bilen. Så venter vi på at de gjør oss ble ferdige før vi gikk ned for å se på neste oppgave. Og det var det bra at vi gjorde, for denne var en kul sak. Vi måtte gjøre noen forsøk, først ved thomfre og deretter ved thomasnb2 før vi fikk koden for å kunne logge cachen. En artig sak. Men dessverre ikke det morsomste for kawlii, for mens vi står der nede ved installasjonen, så hører vi et smell. Der blir hennes bil påkjørt av en som skulle rygge seg ut av parkeringen der. Det må jeg kunne si var temmelig talentløst. Og garantert ikke noe problem med skyldfordelingen der nei. Men da måtte jo hun bli stående igjen og skrive skademelding da. Og det er kjedelig.

Død beskytter av cachen

Vi tok i stedet turen ned til sentrum, og satte igjen bilen ved hotellet igjen vi. Så gikk vi først til The Fountain – Virtual Reward 2017/2018. Litt vanskelig å se alle tingene der i mørket, men etter et par runder rundt fontenen, så mente i alle fall jeg at jeg nå hadde alle de svarene jeg måtte ha. Så da ble det funn her også 🙂 Deretter gikk vi bort til Vängåvan, der vi egentlig ikke fikk noe godt nullpunkt. Men vi kikket nå litt rundt, og plutselig hadde vi klart å få den fram i natten også 🙂

Så gikk vi bort til Sundsvalls minsta letterbox. Vi visste en del om hva vi kunne finne, og vi fikk bekreftet det allerede før vi kom fram. Det var nemlig noen andre som hadde vært innom startpunktet for denne, og hadde informasjonen klar. Vi gikk dog bort dit, mens jeg beregnet ny plassering. Og sammen med disse andre gikk vi da i rett retning, og fikk logget cachen helt greit.

Nå skulle vi tilbake mot bilen, og på veien langs der var vi innom Sundsvalls stadspromenad som det var veldig greit å få logget når vi nå gikk rundt i byen her allikevel. Deretter gikk vi løs på The Walking Dead. Her snakker vi en helt annen opplevelse enn vi har hatt på andre cacher. For her måtte vi høre på lydfilen og finne vår vei fram til den plassen der vi kunne finne nye koordinater. En tøff opplevelse. I det vi hadde koordinatene, så valgte de andre å spise litt mat før vi dro for å logge cachen 😀

Kul hule

Før vi gikk inn for å vite hvor neste års FAD skal være, så så vi at det var en multi av størrelse Stor som startet like utenfor lokalet. Så vi satte igang med FAD Sundsvall 2018 #1 – Tarzanstigen. Vi kunne finne de tallene vi trengte underveis, og fikk gått i et kult område, selv om det ikke alltid var like lett å se hvor vi skulle gå. Men vi kom oss nå fram, og til en veldig liten boks…. Det var en liten nedtur da.

Så gikk vi inn til et band som ikke imponerte meg, og ventet sammen med mange andre på at de skulle bli ferdige med band og loddtrekning, og kunne annonsere at neste års FAD går i Lidköping. Og joda, vel tilbake på hotellet måtte jeg jo sjekke litt avstander og slikt, så det blir vel tur i 2019 også. Og dermed var dagen over med til sammen 20 funn og 2 DNF på meg.

Nesten 3 år ensomt event

Nå er det jo blitt en tradisjon å dra på FAD hvert eneste år. FAD er altså det vandrende MEGA-eventet i Sverige. Og dette skulle nå bli den fjerde gangen jeg skulle delta her. Og for andre gang skulle jeg bidra i programmet også. Så ikke bare hadde jeg brukt cachetur.no til å planlegge turen, jeg skulle også snakke om cachetur.no for andre. Men først skulle vi komme oss til Sundsvall som var dagens plass.

I det jeg var ferdig på jobb stod magneos utenfor og ventet på meg. Alle mine saker var lagt inn i bilen til Munkeli allerede i går, og vi kjørte nå opp for å møtes. Og Munkeli hadde også fått med seg thomasnb2 slik at hele KTMM nå var klare. Planene var laget slik at alle skulle få logge alle kommunene vi vet innom, noen justeringer på turen slik at vi kom innom alle kommuner i Jämtland som magneos og Munkeli manglet, et par sektorer i Sverige som jeg ville ha og ellers en del som så artig ut under planleggingen.

Ikke store utsikten

Det ble s langt å kjøre til første cache, da det var Mörsil köpcentrum inne i Åre kommun. Greit å holde seg til planen på slike lange turer er min erfaring. Vel framme ved dette sentrumet, så viste det seg at Munkeli manglet en del cacher på sin gps, blandt annet denne. Neste gang tror jeg at han rett og slett bare får filene fra cachetur.no rett inn på gps jeg. Et kjapt funn ble det i alle fall, og så var det greit å gjennomføre litt handling også. Brød og drikke stod i alle fall på min handleliste, samt litt sukker for å lette kjøreturen 🙂

Hva brukes denne til?

Når man er ute etter nye kommuner, så liker man at det er litt lette cacher også. Og i Berg kommun skulle det naturligvis ikke være annerledes. Ved DROLET var det lett å finne cachen, og den hadde egentlig en veldig artig løsning. Men jeg ble mer opptatt av det som var inne i dette skjulet jeg da. Lurer litt på hva dette var og hva det skal brukes til. Eller hva det har vært brukt til i alle fall. Ikke stort av informasjon å finne, så jeg vet jo egentlig ikke.

En skikkelig kjempe

I det vi parkerer og begynner å gå mot Fallen kung, så skjønner jeg at jeg må lese mer på planene mine på vei inn mot cachene. For her hadde jeg jo allerede fastslått at det var enklest å parkere like ved kirken, mens Olga mente det var enklest å parkert på den andre siden av kirken. Og der vi gikk, så var det veldig klart at jeg hadde rett. Men siden det var lite nedbør, så gikk det greit å ta denne turen. Vi kom bort til en skikkelig konge ja. Et gedigent tre som lå der, godt dekket til av tak til og med. Det burde sikkert ha vært en reklameplakat for dette treet, eller kanskje det er, bare vi som ikke så i mørket?

Litt snø

Det er jo ikke noe å legge skjul på at jeg liker multi-cacher. Så når vi skulle sikre Östersund kommun var førstevalget mitt 18 – Julkalendern 2012 – Födelsedagspyssel. Vi stoppet i veien, da den ikke så ut til å være stort brukt, og kunne finne en liten oppgave som måtte løses. Denne tok vi med oss til bilen, og etter litt felles innsats var de nye koordinatene klare. thomasnb2 fikk sette tilbake delsteg 1, mens Munkeli måtte ta jobben med å finne sluttboksen. Det passet nok hans fingre glimrende 🙂

En liten kikk inn?

Midt inne i skogen står det en sak som kalles Leksaksboden. Vi så den ikke først, men det tok jo ikke så lang tid før vi hadde kommet oss på rett plass heller da. Denne cachen var en godt laget boks, som thomasnb2 hadde det gøy med å vise oss med stor innlevelse. Slike cacher gir litt inspirasjon til noen utlegg.

Kan du se den?

Av og til er det bare å følge en cachesti på vei mot cachen. Og 8 – Julkalender 2015 – NÖDBURKEN hadde en slik sti. Det var overhode ikke tvil om hvor denne kunne finnes, så jeg gikk bare bort og hektet den ned fra kroken jeg. Kunne konstatere at det var kjentfolk som hadde signert denne før oss også. Og med denne cachen hadde de andre sikret seg Bräcke kommun også.

Kunne inneholdt en logg

Så var planen å finne en stor cache ved Bräcke Hembygdsgård/Torpet. Men der gikk det ikke slik vi ville gitt. Det var et flott sted, men uansett hvor mye vi sjekket rundt, så kunne vi ikke finne noen boks her. Vi sjekket både logger og kart, men uansett hvor vi gikk så måtte det til slutt bare bli en DNF her. Kjedelig. Men det må jeg jo si, jeg likte dette området her, så her hadde det kunnet bli igjen et favorittpoeng om vi hadde funnet boksen da.

Så ikke kirken

I og med at jeg alltid får kjeft for å hoppe over kirkecacher på turer, så hadde jeg satt opp Bräcke Kyrka 1 på planen også. Ikke at vi så noen kirke her, men en oversvømt fotballbane kunne vi jo finne. Og naturligvis kunne vi også finne cachen her. Den var mye enklere enn den forrige. Jeg tok en tur inn til kirkegården som jeg kunne se litt fra plassen som cachen var på. Men det var ikke stort å se ved denne kirkegården heller da.

Litt grønt før bare trær

Nå var vi ferdige med Jämtland for denne dagen. Vi var kommet inn i Västernorrland og Ånge kommun. Her hadde jeg satt opp en rask stopp ved Tidernas Väg, og det ble rett og slett et raskt stopp også. Og nok en gang kjentfolk som lå foran oss i løypa. Jeg måtte sende en snap til thomfre og kawlii, og fikk høre at vi nok bare lå 10 minutter bak de i løypa. Vel, det skulle nok bli mer 😀

Man har jo etterhvert gått litt trening i å finne koordinater til slike reverse wherigoer som Gott slut 2017 – Torpshammar Reverse Werigo er. Men så har de begynt å sørge for at man må finne noen tall ved oppgitte koordinater. Da er det best om det er noe artig å se ved disse koordinatene. Det var det ikke ved denne cachen her da. Men det ble en liten field-pussel som måtte til før vi kunne komme oss på rett vei. Med cache-mobilen til magneos burde vi komme oss langt. Og det stemte det altså. Vi kom til rett område, og spredde oss ut som vanlig når vi skulle lete. Og det tok ikke lange tiden før det ble funn av den heller.

Her skulle vi nok ikke inn

Nå ville jeg ha et par sektorer i Sverige som jeg mangler. Først ute var sektor 14 der Nedansjö-Lillström- Stöde 1 var cachen. Og her ble det litt av en runde hit. Vi sjekket en del ting, og så leste vi en del logger. Dermed trodde vi at vi hadde svaret på hvor cachen var. Men å få tak i den var ikke så enkelt. Vi dro fram litt utstyr og litt mer utstyr og improviserte godt. Og trodde vi omsider hadde fått opp beholderen i det dette kun var en type beskyttelse. Dermed måtte vi sjekke mer, og gjøre enda flere forsøk på å få tak i det som vi mente var beholderen. Omsider må vi innse at det ikke går, og forventer enda en DNF i det Munkeli sjekker et helt annet sted og lurer på om vi ikke kan signere den loggen i stedet…

Støtputer?

Den andre sektoren som skulle dekkes var 15. Der lå Gorkyman 15 – Matfors TB Hotell så fint plassert. Eller, det gjorde den på kartet. Ikke så mye bra her ellers. Det ble mye terreng for oss før vi kom oss fram til cachen altså. Og mye torner når den skulle signeres. Men selv uten noen tb kunne jeg være glad for at også den sektoren nå var dekket opp.

Under planleggingen hadde jeg sett på Death becomes her som en multi jeg gjerne ville teste. Og her kan jeg ikke si så mye mer enn at jeg definitivt ikke ble skuffet heller. Dette var en gjennomført cache med veldig riktig bruk av både rekvisitter og terreng. Slike er jo bare rett og slett nødt til å få favoritt-poeng for kreativitet og innsats.

Et ensomt event 🙂

Nå vet vi inne i Sundsvall og her var det en litt ensom cache som vi ville ta. Det er nesten 3 år siden Ett microevent en bit från Sidsjö sist ble logget, og vi ville gjerne ha denne med oss. Oppgaven her er ikke helt slik den skal være på nett, men siden dette ikke var første gang vi logger en slik cache, så klarte vi å få tak i de riktige koordinatene vi. Og så ble det en god del leting. Denne er litt vrien plass å ha koordinater på, så vi måtte lete lenge. Ikke før thomasnb2 egentlig hadde gitt opp, ble det framgang. Han så plutselig en en helt annen plass, og dermed kunne finne cachen. Og dermed hadde vi enda en ensom cache på listen vår. På vei tilbake til bilen logget vi også Det nappar här också siden vi rett og slett passerte den.

Sundsvall by night

Siste cache for dagen var Virtual Reward – Sundsvallsbron. Litt vanskelig å få et godt bilde av Sundsvall så seint på kvelden, men vi fikk nå tatt et bilde i alle fall. Og deretter ble det rett til hotellet for å sjekke inn og forberede seg litt til morgendagen. Og dagens etappe endte med 15 funn og 1 DNF.

Sprekker trollet?

Fant litt snø da 🙂

Så er siste dagen på tur kommet. For denne gangen altså. Etter å ha omsider fått kroppen i gang, og gjort klart for det siste strekket, så satte Snilja og jeg i gang med multien Sola i Karlstad. Dette var jo rett og slett en nødvendighet, da vi måtte ha 2 cachetyper i dag også, sånn for å dekke Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer. Nest siste dag av denne, og da var det jo ikke snakk om å drite seg ut 🙂 Så da ble det å kikke litt på statuen av Eva-Lisa Holtz, og forsøke å regne seg fram til noen nye koordinater da. Nå var jo ikke den utregningen den vanskeligste da, så vi mente vi hadde rett plass inne. På vei bort dit kommer vi forbi en hage der vinterens siste krampetrekninger vises, da det står restene av en snømann der. Ikke stort igjen av den da. Men nok til å kjenne gleden over at våren er her nå. Og deretter ble det et veldig greit funn på gode koordinater også.

Kursen ble nå satt mot Oslo og denne gangen helt uten en plan. Den planen jeg hadde laget meg på cachetur.no mente jo at vi skulle vært på en litt annen kant av dette landet nå. Så da ble det å benytte seg av de cachene vi hadde på gps og de som kunne finnes på telefonen.

En lav borg

Grums kommun har jeg vart innom før, men det er jo rett og slett et morsomt kommune-navn da. Og når jeg oppdager Edsholms borgruin på kartet, så må vi se hva slags ruin dette er. Vi finner en god parkering ikke så langt unna hverken cache eller ruin, og kan gå litt rundt å se både på ruinen og litt på utsikten som er her. Litt vind er helt i orden det, og det blir en fin liten stund 🙂 Videre ble det ytterligere et stopp i denne kommunen, nemlig Mitt gamla Segmon – Vägen till Sävsjö. Og siden vi ikke hadde tenkt å bade noe, så ble det et kort stopp også 😀

Litt dårlig vann her

Selv om beskrivelsen på den neste cachen påstår vi var i Grums kommun enda, så vil i allefall statistikken påstå at vi var i Säffle kommun når vi logget Gränsen. Dette var en idyllisk liten grense-elv som nok så ut til å ha hatt renere vann før. Men fortsatt så var det rennende vann da 🙂 Og deretter gikk turen bort til Knöstadskorset. En enkel Park&Grab på en bussholdeplass er jo ikke å forakte det. 🙂

En kul rasteplass

I det vi kommer nærmer oss E18 Rastplats Hökeströmmen, så begynner Snilja å snakke om noe som ikke ha med caching å gjøre. Men som kanskje ville lunne gjennomføres om vi hadde tid. Vel, det måtte jo sjekkes ut, så da ble det å kjøre inn på denne rasteplassen, og naturligvis først finne denne cachen. Det var ikke akkurat så veldig vanskelig, så tilbake i bilen måtte jeg naturligvis finne ut hva det var Snilja egentlig mente. Hun hadde litt lyst til å dra innom en plass som han hadde vært før, sånn utenom caching. Og da måtte jeg se litt på kartet, og finne ut hvilken vei jeg da skulle kjøre. For slike avstikkere det har man da tid til. 🙂

Her parkeres elgene

Etter å ha funnet ut hvor den gården ligger som hun ville innom, så fant vi ut at vi kunne besøke cachen ved samme navn, nemlig von Echstedtska Gården. Så gps’en ble plottet inn, og vi kom oss trygt fram. Det første som her møter meg er et skilt som forteller meg at dette ikke er en helt vanlig plass. Det er nemlig parkeringsplasser for ELG her. Dette må jo naturligvis foreviges, og sendes til utvalgte venner. Og svar kommer: Så så, du må huske på å komme hjem, selv om du sikkert føler deg som Skogens konge akkurat nå 😀 Det blir et raskt funn av selve cachen, og så ble det å se opp mot gården som ligger her, og se litt på det vi kunne. Gården var nemlig avstengt, så det fikk bli å se utenfra. Men et artig besøk ble det for det 🙂

Et stort kors

Det ble ikke noe kaffe på neste stopp, da den plassen ikke var åpen. Så da ble det bare å plukke med seg Sockertoppen #1 – Långserud og deretter kjøre videre. Snilja har nemlig hørt om KORSET, og den skulle vi se om vi ikke kunne komme oss til nå. Vi parkerte nede ved de oppgitte parkeringskoordinatene, og hadde sett for oss en veldig lang vei til cachen. Men den var ikke så lang og bratt som jeg hadde trodd ut fra antall stjerner i terrenget. Vel oppe ser vi jo fort dette korset, og cachen er jo heller ikke noe problem å oppdage. Og etter å ha funnet ut at den TB’en skulle få bli igjen, bare bli oppdaget, så ble vi diskuterende litt om mulighetene for en earthcache med bakgrunn i det vi så i fjellet over veien. Jeg tok en del bilder, men det blir vel bare med tanken tror jeg.

Kunstneren ble ikke helt enig med seg selv….

Så var vi kommet inn i Årjängs kommun. Dette skulle bli min siste nye kommune i Sverige på denne turen. Og vi stoppet først ved Hästen. Dette var virkelig et annerledes kunstverk, og av en eller annen grunn, så likte jeg dette godt. Litt leting ble det, men cachen ble også funnet. Ved Silleruds Hembygdsgård var det nesten mer å se nede ved veien, enn oppe ved selve gården der cachen ligger. For etter å ha funnet boksen, så var det mye bedre å se på de utskjæringene som lå på andre siden av veien 😀

Denne kirken kunne ikke bestemme seg

Når vi først var så nærme, så var det å kjøre inn til Silleruds kyrka også. En kirke som ikke helt lignet på andre kirker i alle fall. Jeg fikk mer følelsen av å være nede i mellom-Europa, og til de kirkene som av og til kan sees der. Så etter å ha signert denne cachen også, så kjørte vi inn til Årjäng for å handle litt. Det vil si, vi plukket med oss Välkommen till Årjäng – Öst på veien inn.

Ri i full fart?

Etter å ha sett på plassen litt, så bestemte vi oss for å utsette handlingen litt, og dro istedet til Välkommen till Årjäng – Nord som ble et helt greit funn. Deretter skulle vi se om ÅRJÄNGSTROLLET kunne sprekke, eller om det ville stå der og ikke vise fram cachen sin en gang 🙂 På plassen der var det lite aktivitet, så det gikk greit å finne loggen, og signere den. Selve trollet var det vanskelig å unngå, men jeg lurte mer på hvorfor de hestene stod der jeg da…..

En port til ingenting

På tur ut fra Årjäng plukket vi med oss Var så god och sitt 1 før vi kjørte videre langs E18 og bort til E 18 Skålerud. Dette er en plass som burde vært oppgradert og tatt mer vare på. Selve området her hadde vært skikkelig kult om det hadde vært holdt i orden. Men slik det er nå, så er alt bare veldig forfallent. Og det var litt trist og se.

En beskjeden kirke

På vei inn i Töcksfors ble det et veldig raskt stopp ved Välkommen till Töcksfors – Öst før vi nå måtte handle litt. Vi var jo omtrent ved grensa. Så dermed gikk det litt tid inne på butikken. Og så dro vi til den siste cachen i Sverige på denne turen, nemlig Töcksmarks kyrka. Denne kirken var ikke så veldig fancy, men den var fin å se på allikevel. Og selve cachen, den fant vi greit.

Vi ser tjernet….

Så var vi i Norge igjen, og her kunne jeg samle noen kommuner. Først ute var da Marker kommune der en grei liten rasteplass ved E18 ble besøkt. Trollbergtjern var ikke så veldig vanskelig å finne, men nå var været ikke helt på vår side, så det ble et kort stopp ut av det. Deretter ble det å finne en rett plass for å kunne logge On the way to Sweden’s capital, 458km i Eidsberg kommune også. Vi kom jo fra feil side i henhold til cachebeskrivelsen. Men man finner alltids løsninger. Så dermed var også denne kommunen i mål.

Lett å se, denne cachen

Så var vi kommet til Askim kommune som skulle vise seg å bli den siste kommunen, og Askim TB-Hotel som ble den siste cachen på denne turen. Et TB-hotell er jo aldri å forakte heller, så vi parkerte ikke så langt unna cachen, og kunne enkelt plukke fram loggen. Etter signering fant jeg ut at jeg bare ville oppdage de 3 som var inventar i boksen også, og deretter var egentlig turen ferdig. 😀

Og så var det det med å ikke legge fra seg ting da….

Det ble tilsammen 22 funn på meg i dag, og da var det godt å kjøre opp til Stovner for å ta en litt lang kveld innendørs igjen 🙂 Det vil si, først var det å slippe av Snilja naturligvis. Og påse at hun fikk med seg alt hun skulle både ut fra bilen og ikke minst fra selve bilen 😀 Men hun klarte det, og da kunne vi si oss ferdig med nok en fin tur. Selv om Sverige ikke helt ble grønt allikevel da….

Blåmandag

Etter en natt i hotell Xsara, så var dagens plan å starte med å følge den planen som var laget på cachetur.no, helt til vi måtte vri oss litt mer nordover. For nå var det på tide å få til en skikkelig blåmandag. Og det til tross for at dette er en rød dag i kalenderen 😀

En liten perle

Vi startet dagen med å fylle igjen noen av sektorene som lå i veien der vi skulle kjøre. Gormarens Challenge #1 (1000 finds / 1 year) var en veldig grei utfordring å begynne dagen med. Det er mange år jeg har hatt mer enn 1000 funn, så kvalifiseringen var det ikke noe problem med. Og etter å ha kommet oss av hovedveien, og fått parkert bilen på en grei plass, så var det ikke mange meterne til cachen heller. Området den ligger i er både litt rotete og samtidig et fint område. Særlig nå i morgensolen som viser hvor trivelig det kan være ut på en slik tur.

Utsikt 🙂

Vi kjørte deretter innom TB-Hotel Ankarsrum, som fikk oss opp i enda et rotete område, før vi fikk en lengre leting etter Långsjön/Long lake. Den cachen var på et veldig flott sted, så det var godt å kikke opp litt. Og da var det jo nødvendig å finne cachen til slutt også. Å ja da, omsider kunne vi trykke inn funnet på gps’en også. Det gjorde seg det. Og da kunne vi dra videre med god samvittighet 😀

Dessverre stengt

Så var vi inne i Vimmerby kommun. Her hadde vi egentlig en cache på planen som vi hoppet over, rett og slett fordi loggene sa det ikke var noe å finne der lenger. Litt synd, når det er en cache om informasjon. Men jeg hadde veldig lyst til å se litt på Astrid Lindgrens verden. Hadde fra før sjekket og funnet ut at det var stengt, men det var da mulighet for å se litt på noe av det fra parkeringsplassen. Og i dag måtte det nesten holde det. Men det kan godt hende jeg kommer tilbake hit en annen gang mer på sommers tid da. Men før vi kunne dra måtte vi jo også finne en cache, og da falt valget på Back Street from ALV!!. Et veldig greit funn.

Et solur?

På vei ut fra Vimmerby ble det første stoppet på Bridge 33×34, der vi i flott vær kunne gå litt på den gamle broen, og se bygrensen. Et fint område dette. Og deretter ble turen lagt inn til en artig kirke. Pelarne Kyrka er en veldig annerledes kirke, og den likte jeg å se på. Det ble dog litt leiting etter denne cachen da, men ikke mer enn at funnet kan karakteriseres som helt greit 😀

En elv ja

Så var vi inne i Jönköpings län og enda en ny kommune, nemlig Eksjö kommun. Byen vi stoppet vi var naturligvis Mariannelund, noe som var veldig naturlig siden vi hadde vært i Vimmerby 🙂 Første cache her var CANDY. Og her kom vi til en hjemmefabrikk for godteri. Dessverre var denne ikke åpen. Det vil si, det betydde jo at vi lett kunne plukke fram cachen, men tenk å kunne komme hjem med godteri laget i Mariannelund da 😀 Jaja, i stedet fikk jeg en liten elv jeg kunne kikke litt på da. Mager trøst egentlig, men fint syn.

Et par mil unna var det en bro som virket som den overhode ikke hadde noen funksjon. Annet enn å sørge for at folk kom seg litt opp av bakken…. Men i følge cachebeskrivelsen var dette en bro som arbeidsfolk brukte før i tiden, og siden den da er på et museumsområde, så er den vel ment å bevares da. Vita bron hjelp meg til å få et lite bilde av vannet som ikke rant under den i alle fall 😀

Og dette er altså kunst…

En enkel Park&Grab skulle det være ved Soptipp, og det mest spennende her ble egentlig å ta bilde av noen vårblomster. Så skulle vi forsøke oss på en letterbox. Letterbox ESC har både noen favorittpoeng og er av størrelse Large, men vi sliter med å finne noe informasjon på første steg. Vi finner forsåvidt det som vi skal finne, men det var da veldig mye mer som måtte til før vi fikk neste steg. Og der vi da trodde det steget var, der finner vi ikke noe mer. Så etter en god stund så gir vi blanke i denne, og melder en DNF for å komme oss litt videre i stedet.

Dette var da ikke kinapinner 🙂

En cache som hadde noen favorittpoeng, og ikke minst et navn som trigget litt nysgjerrigheten min var Kinapinnar. Denne måtte vi naturligvis da innom. Fikk parkert bilen ute ved veien, og kunne lett komme oss inn til cachen. Her ble det litt jobbing før loggen kunne signeres, men oppgaven var lett å gjennomføre, og ikke helt uventet heller. Men mest morsomt var det å se det treet like ved som kunne ha vært cachen i min fantasi 🙂

En kul milepel

10-10-10 en milstolpe(101010) Nr 8 var helt klart en cache som fanget min interesse siden den hadde så fin tallrekke på seg. Og vel framme var det en artig milstolpe også. Liker disse landemerkene som man kan se de har tatt seg en del jobb med. Så vi gikk rundt denne stabelen med steiner noen ganger. Men uten særlig hell i forhold til å finne cachen. Meget mulig fordi vi ikke ville tro at cachen lå i steinene heller. Så da konkluderte vi med at vi fikk heller ta en DNF her også.

Til minne om…

I min litt morbide planlegging, så måtte jeg innom Galgbacken. Et avretter-sted kunne jo være en plass med litt sær historie. Men etter en kort stopp ble det bare å kjøre videre, for det var ikke stort å se her. Da skulle det bli mye bedre i Nässjö kommun, der første cache var Rickelstorps-Runsten. Disse runesteinene som står rundt omkring i Sverige er ofte fine og se på, og så bringer de fram en del historie. Og da er jeg solgt. På denne steinen står det: Helge reiste denne steinen til minne om Finn, sin far. Og det har nå stått der i 1000 år……

Ikke så veldig langt unna stoppet vi for å logge Badet i skullaryd – (BYOP) også. Et flott område som ligger her. Skulle nesten hatt litt bedre tid, og veldig mange flere grader i lufta, så kunne man ha badet 🙂

Litt skjult kirke

Nå begynte vi å skulle bryte litt av planen. Det vil si, vi skulle ta cacher som stod på planen, men ikke i den rekkefølgen de stod. Vi skulle nemlig opp mot Motala igjen. Men vi hadde et par sektorer på planen, og i tillegg stoppet vi ved Bredestads kyrka. Det er jo ofte slik at cacher er enkle når de er ved en kirke, og det stemte også her gitt 🙂 Og siste cache før vi satte nesen nordover ble Innan 132:an som heller ikke var noen stor utfordring.

Litt maur…

Inne i Aneby skulle vi ut på en liten skogstur. MP hide, Aneby forest var satt på planen for sektor 74 for min del. Og det ble en grei liten skogstur ut av det. Parkeringen var litt så som så, men vi tok sjansen på at det skulle gå. Gikk inn i skogen litt tidlig, men kom da greit fram til cachen for det. På vei ut til bilen tar vi en litt annen vei, og går rett opp i en skikkelig maur-felt. Det var litt kult å se på 🙂

Dekorasjon

Siste cache som stod på dagens plan var Marbäcks hembygdsgård, der vi kom til en flott vedlikeholdt gård. Vi parkerte omtrent helt oppe ved veien, og gikk gjennom denne gården og ned mot cachen. Litt usikker på hvor vi skulle lete, men hadde en ide i henhold til hintet. Og det stemte ganske så bra det. Og på veien opp igjen tok i alle fall jeg meg tid til å se litt mer på denne gården også.

Nå var det som var planlagt for denne dagen over. Men klokka hadde jo så vidt passert 12.00, så det var mye igjen av dagen enda. Og det var jo nå denne dagen skulle bli blå. Snilja hadde behov for 30 blå cacher på en dag, sånn for en challenge. Og her nede er det da plenty av blå cacher. Så vi satte kursen i retning Motala nå. Skjønt vi plukket med oss VFDICH – Sunhultsbrunn sånn omtrent i forbifarten også da.

Ein skigard….

På vei nordover ble det naturligvis også en del cacher i Tranås kommun der vi logget Slime! – MCP #16 (pussel), More Woodcutting – MCP #13 (pussel), Woodcutting – MCP #12 (pussel), Happy Creepers! – MCP #8 (pussel), Herobrine – MCP #7 (pussel), Spider Rider! – MCP #4 (pussel), The Enderman – MCP #5 (pussel), More Zombies! – MCP #3 (pussel), Zombies! – MCP #2 (pussel), Pickaxe Time! – MCP #1 (pussel),Tillbaka till Framtiden II (pussel), Hätte Pusselpromenad #1: Hättebaden, Hätte Pusselpromenad #2: Segelbåtar, Hätte Pusselpromenad #4: AT-AT och Jar Jar, Tranås Pusselpromenad #1: Torget på vintern og Tranås Pusselpromenad #3: Kvantum før vi fikk dagens siste DNF i Tranås Pusselpromenad #2: Änderna i Ekmarkspark. Da måtte vi naturligvis kompensere ved å logge en tradisjonell i form av Tillbaka till Tranås….

Vi må jo naturligvis også ha en cachetype nr 3 i dag for ikke å ende helt feil ut i challengen Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer. Så i dag tok vi turen til Välkommen till Cachetown från andra hållet. Her var vi forberedt på omtrent alt mulig, sånn ut fra hintet, og godt var det. Men denne skulle vi ha, og joda, sluttkoordinatene ble funnet de. Og etter enda litt tid, så var også cachen signert. Og dermed er omtrent hele denne uken ferdig 🙂

Sikkert mer skummel i november

Nå var det på tide å forlate Jönköping og begi seg inn i nye kommuner i Östergötlands län. Det ble da først en stopp i Boxholms kommun for å gå inn i skogen og se etter FADväntskalender 07: Julkastanjer vid Ekeberg. Det ble et enkelt og greit funn, og vi dro videre opp til Mjölby kommun for å ta U-sväng inslagen i folie. Her så vi cachen på god avstand, og vi ville egentlig ikke ha annet enn en liten avstikker her heller 😀

Noen har pakket inn bilen

Nå var det en ny rekke med blå cacher som skulle logges. Først ute var M50PT – #10 – Äppelskrutt. Og etter å ha logget den så vi en kirke som vi bare måtte innom. Det var Västra Stenby Kyrka som da fikk æren av å bli den siste tradisjonelle cachen i dag. Deretter gikk vi i full fart gjennom M50PT – #09 – Ätbart, M50PT – #01 – Kanalen, Streckgubbe, Challenge #197 – 15 Unknown – Motala, PUZZLE #E7 (Geiranger), PUZZLE #E8 (Giga München), PUZZLE #E9 (Nevada PT road), Patricias Pussel #3, PUZZLE #¹Z9 (Ála Carte), PUZZLE #E2 (haqre fgra), PUZZLE #!3 (B&W), PUZZLE #!6 (Froggie), PUZZLE #!2 (Paint), PUZZLE #!4 (Elefanten), PUZZLE #!5 (Tandläkarens bästa vän), PUZZLE #²Z3 (Nördtårtan), PUZZLE #E4 (Oslo) og til slutt PUZZLE #P1 (Konst). Da var klokken passert 20.00 med noen minutter, og vi hadde nå logget 36 mystery-cacher dette døgnet. Det var godt innafor det som Snilja trengte, og vi satte kursen opp mot Karlstad der vi hadde sett ut en Multi som skulle bli den andre cachetypen i morgen. Man må jo planlegge 😀

Og i det vi nå er ferdige med også denne dagen, så ble summen i dag 58 funn og 3 DNF. Og med dette er jo egentlig påsken over (skjønt ikke helt påsketuren da) 😀

Fram og tilbake ;)

I og med at vi allerede i går avbrøt planene, så måtte det gjøres litt om på de. Altså ikke forkaste alt, men snu noe opp ned og se på hva andre muligheter som skulle gjennomføres. Så dermed ble det en sein start i dag. Men hoveddelen var å komme inn igjen på planen som var laget på cachetur.no sånn utover mot kvelden i alle fall. Planen hadde jo vært å logge unna slik at det bare var igjen Kalmar som skulle fylle Sverige for meg, men siden FAD 2017 er i et av de gjenstående län, så var det enkelt å utsette den delen av turen til i november, og heller prioritere å få logget Kalmar og kanskje en del sektorer i den forbindelsen.

Gamle skiller

Etter å ha funnet ut at planene var klare nok, så startet vi med å gå til Sickla kanal. Denne kommunen manglet jeg, så å dra herfra uten funn her var jo ikke nødvendig. En nokså rolig søndag morgen her, selv om det var litt bevegelse i lufta. Men det var ikke så mange mennesker å se her ute nå. Og med hintet på denne visste jeg raskt hvor boksen skulle være. Dog hadde jeg ikke kommunisert det godt nok, for Snilja hadde ikke skjønt hintet før det ble forklart 🙂 Men nå kunne vi sette kursen sørover, mot Kalmar

Kombinasjonen var finurlig…

Så var det Salem kommun som stod på dagens plan. Egentlig bare det TB-hotellet vi hoppet over for 2 dager siden, men når vi kjørte av veien ikke bokstavlig da) så ble det også lagt inn et lite stopp ved Salemavfarten når vi først kunne det. Deretter ble det å kjøre ned og parkere bilen for å gå til Salem – TB Hotell. På vei inn på parkeringen får jeg dagens første morbide innfall, da skilt og butikk ble litt for mye for min hjerne. Jeg gikk og smålo helt opp til cachen. Det er merkelig hvordan tankene kan løpe litt rundt sånn ja. Og det gode humøret mitt bidro vel raskt til neste konklusjon også:

Snilja hadde plutselig ikke med seg sin notatbok der hun har samlet det hun får inn om cacher som hun holder på med å løse. Og som den systematikeren jeg er, så synes jeg slikt er ille. Så til hennes motstand, så settes nå kursen tilbake til plassen der bilen stod i natt. Snilja hadde null tro på å finne boken igjen, men jeg kunne ikke la være og prøve. I det vi er på den plassen, går hun ut for å lete mens jeg skal snu bilen. Og i den rundkjøringen ser jeg noe kjent ligge. Det viser seg at hun har lagt boken på taket av bilen etter turen mot dagens første cache, og der lå den fint til første sving. Nå hadde den fått noen bilspor på et par av sidene, men den var fullt brukbar som notatbok fortsatt. Men resten av turen ble hun påminnet om hun hadde lagt igjen noe på taket 😀

Polar-helter

Siden vi nå var tilbake i Stockholm, så fant vi ut at det var greit å ta unna en ny cachetype for dagen. Vi skal jo tross alt ha 4 cachetyper i dag også. Så da ble det en tur bort til Diabas på Vegaplatsen og Naturligt järn – native iron som ligger omtrent oppe på hverandre inne på Naturhistoriska riksmuseet. Det ble studert både statue, omgivelser, jernblokk og infoskilt for å kunne svare på disse 2 earthcachene. Den første var litt vanskeligere å finne svarene på enn den andre da, det må jeg bare innrømme.

Fin kirke

Så var det på tur sørover igjen, og neste stopp ble Riksettan # 10 …och var är brudparet? Her var det en del biler inne ved kirken (kanskje ikke så veldig rart siden det er søndag). Vi ser hvor cachen burde være, og der står det allerede en mann borte. Vel, da var vi sikker på at det var en cacher, så vi går mot plassen. Han skynder seg å pakke sammen for å forte seg inn i bilen sin, mens vi går bort til samme plassen, plukker fram cachen og signerer den. Og i det vi er på vei tilbake mot bilen, så skynder mannen seg å kjøre avgårde. Ikke snakk om at vi skulle være sosiale nå i dag nei 😀 Men kombinasjonen av både denne opplevelsen og den opplevelsen som CO beskriver, så måtte det bare bli her dagens første favorittpoeng ble lagt igjen 🙂

Men Ivers putter på returen!

I forbindelse med å få med litt kaffe på veien, så ble det også lagt inn et lite besøk på TB Hotell Södertälje. For deretter å se litt på hva som kan betegnes for å være synd her i Sverige 😀 Det ligger nemlig en liten serie med cacher som går på dette teamet i Södertälje, og i dag satset vi på å sjekke ut De sju dödssynderna #5 GULA. Denne omhandler da fråtseri, og det kan man jo trygt si vi gjør på slike turer. Altså, fråtser i cacher 🙂 Så da er det vel ikke noe som kan redde oss, tipper jeg….

En liten dam

I og med at vi fortsatt holder på med kvalifisering til challengen Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer som vi logget i går, så trenger vi å logge en multi i dag også. På planen hadde vi derfor satt Lunchlådan #5 Skottdagslunch som også skulle ha vært logget på fredag. Parkeringen ble gjort på en plass der vi måtte betale for å stå. Men vi klarte ikke å få betalt, da det var ikke noe sted der som vi kunne benytte for å få en gyldig billett. Etter å ha forsøkt alt vi kunne, så tok vi sjansen, og gikk etter cachen allikevel. Det var en kort og grei multi, der det bare var å telle de riktige tingene, og de koordinatene vi fikk virket sannsynlige sett fra noen logger. En liten spasertur til, og vi kunne begynne letingen. Og heldigvis hadde vi de riktige tallene.

Bor gjøker i huler?

På vei tilbake til bilen ser Snilja på sin gps at det ligger en trad vi kan ta en tur innom, nemlig Gökboet. Det var et flott initiativ, for jeg hadde glemt den. Og inne i den skogen der kommer vi til en gjennomført cache, som fikk dagens andre favorittpoeng. Og før vi er klare til å kjøre videre, så måtte vi også plukke Lunchlådan #6 Skottdagslunch. Her skjønte vi fint hvor cachen måtte være, men vi trengte noe av cacheutstyret bak i bilen før vi kunne få tak i cache-beholderen. Men man drar jo ikke ut med en helt tom bil 😀

Deretter blir det litt kjøring videre. Dog en liten rask stopp ved Service av bil och själ før vi kommer til Pershagen-Tullgarn Trail. Ikke at vi skal ta hele, men et par stopp blir det. Først ved PT Håknäs, som kunne vise oss noen gamle hus som ligger langs veien der, deretter PT Vägskälet som bare ble et veldig kjapt stopp. Vi måtte nemlig også ha med oss en mystery i dag, og langs denne ruten her lå det en challenge som om vi ikke hadde vært kvalifisert, burde bli kvalifisert til 😀 Challenge #149 – Seven pillars of geocaching viste det seg hadde helt flott krav til at den kunne logges uten noe spesiell anstrengelse.

Lurer på hva som står der

Deretter ble det et flott stopp ved PT Runstenen i Lideby. Jeg liker det faktum at Sverige har tatt vare på, og viser fram slike runesteiner. Det å få lov til å se slike stå der ute i naturen gir et lite kick. Det er helt greit å parkere bilen på god avstand og bare vandre stille bort til steinen for å se på den. Den blir faktisk mye viktigere å se på enn det å finne cachen. Men det er klart, jeg klarer fint å få til begge deler jeg altså 😀

En skog verdig Bates motel

De neste to cachene ble også forbikjørt på fredag, men i dag ville vi ta de. De var nemlig med på planen fordi de hadde mange favorittpoeng. Og med litt tid i dag, så var det jo fint å plukke de opp igjen da. Først ute var FAD 2013 Bates TB Motel. Her kom vi til en cache som er godt laget, men den hadde litt preg av at den har vært ute noen år. Ikke alt var så lukket som det burde vært, så litt av opplevelsen ble borte. Men for all del, den fikk et favorittpoeng av meg også. Det samme med In memory of FAD 2013 som gav en artig oppgave som måtte løses for å komme inn til loggen. Det tok noen runder i tenkeboksen før denne ble klar gitt. 🙂

Her sitter nå jeg….

Nå kom det en lang kjørestrekning, bare avbrutt av et raskt stopp ved E4 exit 135-Tystberga (TB). Målet var å komme oss inn på det som var dagens plan ved en Large i Norrköpings kommun, nemlig Swedish The Hollies fans – I can’t let go. Dette var et litt kjedelig område å lete i, så på den måten passet det godt til taksten i sangen den var en hyllest til. Det var veldig nødvendig å holde seg fast, mye. Men cachen ble signert den også. Og for å komme oss til bilen igjen, så måtte vi omtrent gå oss på Swedish The Hollies fans – Come down to the shore. Det vil si, vi gjorde et lite halvt forsøk, da det kom noen som vi ikke ville skulle være der mens vi lette. Så vi ventet ut vedkommende, og kunne omsider finne cachen i et nokså fint lite område. Rart at 2 cacher i samme serie så tett på skal ha så forskjellig område 🙂

Vi skulle vel mot Kalmar vi…

Den neste på dagens plan hadde både en litt artig kombinasjon av vanskelighetsgrad og terreng, samt at den hadde noen favorittpoeng også. Så En ovanlig skyltcache i Norrköping måtte vi jo da ta en titt på. Og enda en titt. Og enda en titt. Og ta en ny runde….. Jo, det var et skilt her, men hvor i huleste var loggen da? Det ble en del leting, og det ble litt kaldt også før vi omsider kunne oppdage hvor den var, og enda litt tid før vi hadde fått signert den. Men opplevelsen og den gjennomførte cache gjorde at jeg ville legge igjen enda et favorittpoeng for dagen.

For en traktor 🙂

Etter en slik cache var det kjekt å bare stoppe innom Tingstad kyrka og finne en rask cache igjen, før vi skulle ut og jakte nye kommuner. Først ute var Söderköpings kommun som hadde 2 cacher på planen, Slussporten som ble et greit funn etter litt fomling og litt styr og Stentraktor som var et utrolig kult sted, men der vi dessverre ikke klarte å finne cachen. Det var naturligvis litt synd, men til tross for en DNF var denne opplevelsen helt klart et høydepunkt i dag.

Nå kom vi inn i Valdemarsviks kommun, og begynte samtidig på en samling av cacher i sektorer av Sverige. Så i temmelig rask rekkefølge plukket vi med oss Toves Gömma, Cach med kontakt, No train today og Östgöta busstopp: Valdemarsviks busstation. Ingen av de var de helt store cachene, men de fikk nå dekket opp en sektor hver i det minste 🙂

Plutselig ingen vei nei

Så var det klart for å logge Kalmar län. Den eneste kommunen der i dag var Västerviks kommun. Men planen der var 11 sektorer. Nå ble det bare 10, men det var jo mer enn bra nok for dagen det. Vi startet ved en litt spesiell stripe av en vei, som rett og slett plutselig ikke var mer. Spørsmålet da var naturligvis: Vart tog vägen vägen? Nå kunne ikke vi klare å svare på det, men cachen ble i alle fall greit funnet, så den var ikke blitt borte 😀 Deretter kom spørsmålet: Har du hört (Om)torpet? Der måtte vi bare svare nei, og det var heller ingen sørlig informasjon i cachen som vi fant som kunne fortelle oss noe som helst….

Lenge siden forrige funn

Etter å vært en liten tur under jorden for å logge Skruvad, så ble det oppdaget en multi i området. En som ikke har vært logget på lang tid heller. Heaven & Hell er jo et veldig kjent tema, så vi parkerte nede ved veien, og gikk opp mot denne. På vei oppover kommer det en liten nødtelefon fra en god venn som stod litt fast i et forsøk på å finne en cache i Trondheim. Og det å kunne forklare på en sånn måte at hun skjønte hvor jeg mente hun skulle lete, det var ikke helt enkelt. Og noen kløpper i å vite hva bygninger inneholder, det kan jeg overhode ikke påstå at jeg er. Men hun fant nå cachen, og vi kunne hente opp alle bilder på denne multien, og gå rundt med hodelykt og myse etter de tallene vi mangler. Vi finner fort de fleste, men står litt fast på et tall. Litt nødregning og litt sannsynlighetsberegning kommer vi fram til et par områder som burde sjekkes. Og mens jeg rydder opp i det ene, så hører jeg Snilja fortelle meg at cachen er funnet. Vi sjekker loggen, og blir veldig usikre på om den er så ensom som vi tror den er. Da det står en dato der som ikke har noe årstall. I etterkant viste det seg å være signaturen til en enda tidligere finner enn den som fant den før oss, så joda, enda en cache inn på min oversikt over ensomme cacher. Man kan jo ikke få for mange av de 😀

Nå var det jo blitt mørkt, men lysten for å cache var enda tilstede. Og den ble aldeles ikke mindre i det vi kommer fram til BYOP heller. En god ide som er godt gjennomført får favorittpoeng fra meg i alle fall. Og når det blir nytt favorittpoeng både til Välkommen till Björnsholm! og til Går du i fällan? så har kvelden nesten blitt litt i overkant den.

Et raskt stopp ved Miljonparkeringen på vei inn mot enda en multi, nemlig TB Bus stop Gamleby. Denne multien var ikke av de enkleste å skjønne sånn med det samme, men etter en liten strafferunde så kom vi omsider fram til denne også. Så da ble det 3 multier i dag. Joda, jeg liker den cachetypen 🙂 Deretter et enkelt funn i Välkommen till Gamleby! Da var optimismen like stor i det vi gikk i gang med Tjust Motell også. Men her ble litt mer leting før vi kom fram til cachebeholderen ja. Den var litt mer vrien enn jeg trodde. 😀

En Large cache-beholder ved Stora Leksaker og til sist Västerviks Vattentorn like før midnatt avsluttet denne dagen med caching. Det ble en del mil, og tilsammen 41 funn og bare 1 DNF gjorde dette til en kul tur.

Jasmer light

Etter et par timer på en benk utenfor terminalen, og deretter tre timer på gulvet inne på ferga over fra Gotland til Nynäshamn igjen, så var det vel en liten overdrivelse å påstå at jeg var veldig opplagt. Men jeg hadde ikke forventet så alt for mye heller. Skjønt, det kunne kanskje ikke sees på planen jeg hadde lagt opp på cachetur.no for resten av denne dagen….

Flott kirke som stod der oppe

Vel, vi startet i alle fall med å følge denne planen, og den første som stod der, var en multi om et tre, nemlig Riksträdet – Nynäshamn. Nå så vi jo på et nøyaktig likedan tre i går også, men tallene vi skulle lete etter var litt andre tall… Det gikk lett å finne de riktige tallene, og etter kort tid med leting, så ble det et funn på denne også. Og så ble det tid til både å se på kirka som lå oppe på haugen over ferge-terminalen og ikke minst på den telefonkiosken som i alle fall jeg fant ut var et artig lite innslag her.

Greit med stealth-mode 😀

Den neste cachen på planen var en jeg hadde store forventninger til. Og med omtrent 20% med favorittpoeng, så var Flygande Tunnan selvskreven på dagens plan. Det ble en parkering som kunne ha vært lovlig om jeg var fastboende her, men jeg slapp unna trøbbel selv om jeg bare er på besøk. Og i strålende vær kommer vi bort mot rett område. Det første som møter oss er et ekorn som tydeligvis har startet på nøttesamlingen allerede. Etter å ha sett det forsvinne, og tatt bilde av det lille havet av blomster like ved gz, så var det på tide å lete etter cachen. Og jeg ble i alle fall ikke skuffet. En utrolig god cacheløsning åpenbarte seg, og under smil og latter ble loggen funnet fram og signert. Dermed ble jeg kvitt dagens første favorittpoeng også. De må jo brukes når det er noe som er verdt det 🙂

Ikke så lenge siden vinteren nei

En letterbox hybrid stod så på planen min. Det skulle være cachetype nr 4 for dagen. Så jeg hadde beregnet litt hvor jeg mente Den irrande mannen burde befinne seg i verden lenge før avreisen. Det ble parkering på nærmeste mulige sted, og deretter å gå inn mot rett område. Med et antatt gz og et hint som våpen kunne vi lete en liten stund (men ikke så veldig lenge) før Snilja kunne fortelle meg at mine beregninger var temmelig gode, da boksen var funnet godt innenfor det som kunne tolkes som en feilmargin på gps’en også. Dermed kunne jeg stemple litt og signere loggen før vi replasserte cachen og fant igjen bilen.

Fotspor i snø 😀

Under planleggingen av turer, så hender det at jeg ser cacher som kanskje egentlig ikke er særlig spesielle, men som av en eller annen grunn allikevel havner på planen min. …And Justis for All var vel egentlig en sånn cache. Det var vel cachenavnet som trigget metal-mannen i meg, tenker jeg 😀 Uansett så ble det kjørt til dette området nå, og med en liten spasertur i et fint lite område, der lett nysnø preget både sti og stupebrett, så ble cachen greit funnet også den. Og med det så har jeg enda en cache som evt kan brukes i en challenge-cache om sangtitler om det skulle trengs noen gang 🙂

En skikkelig utsikt

Den siste cachen før vi satte kursen mot et par nye kommuner, skulle bli en liten favoritt også. Et veldig idyllisk og flott anlegg var det som viste seg da vi kom fram til denne plassen her. Badet i solskinn var utsikten en nytelse, og bygningen som vi måtte passere på vei mot cachen var også fint plassert i terrenget. Så selv om selve boksen ikke var noe spesiell, så la jeg igjen det andre favorittpoenget for dagen når vi forlot Nynäshamns höjdpunkter 6 – Trehörningens ena hörn 🙂

Godt å cache under blå himmel

Nå var det på tide å vende nesa mer mot nord, og ta sikte inn på noen challenger på veien mot Stockholm. Den første av disse challengene er en som det har vært lagt inn cacher i denne planen for å komme gjennom. Det er ikke så lett å finne cacher nok med D/T 1/1 for å fylle en hel uke. I alle fall ikke hjemme i Trondheim. Så derfor måtte jeg jo bruke denne turen når jeg nå skulle logge Challenge Norsbol #6 – En vecka av 1/1:or. For å dokumentere mine funn på denne cachen, så har jeg laget min lille oversikt på en egen side på denne siden her.

Her har de hengt opp bilene gitt.

Neste challenge var Norsbol challenger #4 – 100 per månad der kravet er at man skal ha logget minst 100 cacher pr måned i året. Min statistikk er jo litt rar med tanke på at det ligger en del cacher (for å si det mildt) i backlogg, så selv om den pr skrivende stund står med kun 79 funn i september, så er det 2 utenlandsturer som ligger i den backloggen. Så kvalifisert er jeg nok, ja. Da var det nok litt mer usikkert å kunne dokumentere mine funn på den neste challengen, nemlig Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer. Jeg hadde laget planen, og hadde en liste som ble fulgt gjennom hele denne turen her, og resultatet ble slik. Men i det vi kommer opp til dette området, så viser det seg at denne cachen ikke er å finne. Hele området er anleggsområde nå. Men jeg sendte nå en forespørsel til CO om denne siden den er så spesiell, og jeg planla mye med tanke på den, i alle fall.

Nesten som en totempel

Nå fulgte 3 raske stopp på henholdsvis Norsbol challenger #3 – En vecka av traddar, Norsbol challenger #1 – En vecka av multisar og Norsbol challenger #2 – En vecka av mystar. Alle disse challengene var oppnådd tidligere, og var helt greie funn. De to siste gav meg riktignok en ny kommune også, nemlig Haninge kommun. Og det skal man jo naturligvis ikke være lei for. Men målet mitt var hele tiden å dekke Jasmer Challenge Norway – HKT#14 helt og fullt på denne turen…..

Greit å være på vakt

For dagens største mål var å nå opp til Container Camp. Riktignok ville denne cachen sørge for at jeg også fikk logget Huddinge kommun, men langt viktigere var at denne var lagt ut i januar 2003 og på denne måten dekket opp det siste hullet jeg hadde i utleggsmåneder fra 2001 og utover. Et veldig godt mål å komme mot. Her hadde jeg egentlig forventet en litt slitsom vei inn mot cachen, men bilen ble parkert på en nokså grei plass, og så var det mest grusvei faktisk. Litt natur helt mot slutten var det jo, men det var jo temmelig forventet. Og i det vi var på plassen, så skjønte vi jo fort hvorfor den hadde dette navnet også da. 🙂

Godt det ikke var cachen der 😀

Med litt fornyet energi etter forrige funn, så bestemte jeg meg for å ta enda en ny kommune i dag. Det betydde riktignok et stykke nedover igjen med bilen, men hvorfor ikke. På veien ble det da først en stopp ved Challenge #01 – Baltikum x2. På denne challengen skal man ha 2 cachetyper i 2 baltiske land, og jeg har flere i alle 3 landene. Dermed ble det en rask stopp i veikanten for å ta en liten tur inn i skogen etter denne.

Litt utsikt, men ikke så mye vår enda

Et TB-hotell i størrelse Large kjører man jo ikke så lett forbi, så vi foretok et lite stopp ved Granens TB-Hotell på veien også. Vi hadde jo sett på attributtene, så vi visste hvor vi burde lete. Og loggboken ble funnet den 🙂 Deretter var vi inne i Tyresö kommun og den første cachen var Trollebo. Det ble litt leting etter denne cachen før vi kunne krysse av kommunen på lista. Deretter ble det å kjøre til Voltage for et kort og enkelt stopp der.

En liten portal

Etter å ha konkludert med at vi ikke kom oss så greit fram til den neste cachen på planen, så kjørte vi inn for å parkere for å kunne logge Timmertorsken. Rett ved parkeringen fikk vi også med oss Stolpe in! på veien inn mot denne torsken. Det var et flott område å kunne strekke litt på beina i, og når i tillegg denne cachen hadde en kul utforming, så ble det igjen et favorittpoeng her.

Litt opp og inn i skogen var det jo 🙂

På veien ut, så oppdaget Snilja at det var en cache i området her som jeg ikke hadde fått med meg. Så da gikk vi dit, og det angret jeg i alle fall ikke på. EK?LL?N — AC?RN var en kul cache også, så nok et favorittpoeng ble mistet her. Og jeg lo godt for meg selv hele veien til bilen igjen jeg.

Bildet jeg tok

En WebCam-cache er aldri å forakte, så jeg hadde planlagt å få med meg 73 baseball cap i dag. Og siden Snilja hadde den fra før, så kunne hun jo greit få sitte i bilen mens jeg tok turen ut på den broen jeg skulle stå på. Nå er jeg ikke noen stor fan av hverken baseball eller caps, så jeg hadde ikke med meg noe mer for bildet, men så var jeg veldig alene der ute på broen også da. Så jeg har vært der, og jeg har tatt bilde 😀

Etter å ha vært innom en cache fra 2001 som jeg hadde fra før, men som Snilja trengte i sin matrise, så gjorde vi et forsøk på å finne Karlbergs station. Men enten var ikke motivasjonen på topp, cachen for vanskelig eller jeg var for preget av mangel på søvn, for den ble i alle fall ikke noe gult smilefjes til meg. Og selv om det enda kunne ha blitt flere timer med caching, så stoppet dagen etter dette. Det var bedre å få litt søvn og ikke minst gjøre om på planene litt. Så denne delen av dagen endte da med 20 funn og dessverre 1 DNF.

I fotsporene til Pippi

I det vi sklir over i et nytt døgn, så er jeg klar til å signere en ny cache. Vi er i gang med en liten nattlig cacherunde på Gotland, Snilja og undertegnede. Og cachen BÄNKAD ble avventet å åpnes til vi passerer midnatt, rett og slett fordi dette er enda en cache i kategorien 1/1. Og siden vi trenger den for å kvalifisere til en challenge litt senere i dag, så var det greit å ta en pust i bakken før denne ble åpnet og signert i dag. Og ikke så veldig lenge etter var vi på vei videre. Jeg hadde en liten plan for denne delen av døgnet også, nemlig 8 cacher som var planlagt på cachetur.no, den også. Men vi hadde tatt en på det foregående døgnet, og denne var ikke en av de vi hadde på planen, så noe skulle vi nok avvike fra planen. 😀

Denne var heldigvis ikke levende

I og med at vi allerede hadde hoppet bort fra selve planen, så ble det mer å bruke gps’en som retningsgivende for hvilken rekkefølge vi skulle gå denne natta. Vi skulle klare å få med alle de tre typene cacher vi hadde på planen, så vi tok turen i den retningen. Langs etter den gangveien vi fulgte var det både noen flotte stein-formasjoner og noen pent utformede skulpturer også. Det ble nesten så jeg glemte litt cachene på veien. Men jeg klarte å få logget Visby, spåret ner till hamnen (Ravinen) siden gps’en peip fordi vi var i nærheten 🙂

Litt torner???

I det vi skulle logge Visby, spåret ner till hamen (Gutebacken) (det er ikke min skrivefeil altså) kom vi til noen kraftige tornebusker. Jakke og bukse var ikke det eneste som hang fast i disse piggene. Jeg snurret både fast kamera-reima, satte fast lue og sekk og et par hudfliker i kranglingen med disse buskene. Ikke bare artig i mørket de der. Men det skal sies, cachen befant seg på veldig gode koordinater da.

Påskestemning

På veien videre var det klart at det var påske, men det kunne vel ikke stoppe oss. Neste mål var cachetype nummer 2 dette døgnet, nemlig Kalkurfossar- Water from Lime. Det er første gang jeg prøver å logge en earthcache som er så privat, så det å kunne besvare spørsmålene om hvor bredt og hvor høyt det fossefallet er, det var ikke så veldig lett. Men det så ut som et veldig fint fossefall fra der vi stod. For alt det var verdt 😀

Hadde vel ikke forventet mer utsikt heller akkurat nå 🙂

Neste stopp var multien VISBY INLOPP som skulle vise seg å være både litt vanskelig, og samtidig litt lett også. Vi endte opp med å rote en del rundt for å finne ut hva vi skulle benytte for å komme oss fram til finale-boksen, og det var både en tur innenfor gjerdet, og grundig saumfaring av det samme gjerdet. Men ingenting skulle vise seg å stemme. Men plutselig oppdaget jeg noe som bare måtte sjekkes ut, og joda, plutselig hadde jeg cachen i hånden. Det gjorde godt det. Dermed var dagens tredje cachetype også i boks.

Fint monument

Siden vi jo hadde det viktigste på nattens plan ferdig nå, så kikket vi litt mer utover det vi hadde på planen. Så da ble det å rusle innom Gotland – Båt på vei mot Oscarsstenen. Den første var et enkelt funn ved siden av noe som var et veldig lite skilt om at det var et naturreservat her. Cachen ved Oscarsstenen ble raskt funnet, og så var det artig å ta en liten titt på selve monumentet også. Steinen er tydeligvis brukt på både forsiden og baksiden, for både Kong Gustav VI Adolf og Kong Carl XVI Gustaf har måttet signere på baksiden av den 😀

Er dette Pippi-alleen?

Etter denne stenen, så var det på tide og se seg litt om i fotsporene til Pippi Langstrømpe. Vi var nemlig ikke så veldig langt unna det stedet der huset som ble brukt under innspillingen av både filmene og tv-serien om Pippi, stod i sin tid. Selve huset er riktignok flyttet 3 kilometer lenger unna nå (flyttet på en slede er det sagt), men den alleen som vises i serien og filmene, den er der fortsatt. Riktignok tok vi først en tur innom Drillslätten der det gamle regimentet på Gotland pleide å ha sine øvelser, før vi gikk gjennom denne alleen og til slutt kom oss inn til Gutejul 2015-17 Tallen. Jeg likte å gå den veien der, nå på natta var det veldig stille og fredelig og det gikk an å tenke litt på veien også 🙂

Et staselig monument

Nå var vi snudd, og på vei inn mot fergen igjen, så vi gikk litt langs fjellet og plukket med oss Plågan der vi fikk se noen fine møller som stod der mot nattehimmelen. Det ble litt leting etter cachen, men funn ble det til slutt. Deretter gikk vi bort for å se om vi kunne se noen båter ved plassen for Kommer det nån båt? Deretter ble det en tur opp til Frömagasinet der det var vanskelig å kunne finne cachen uten å vekke oppsikt for lokalbefolkningen. Til tross for at det var så langt på natt. Vi gjorde våre forsøk på å snike oss rundt, men til slutt måtte vi krype til korset, og snakke litt med han som var så veldig mistenksom på hva vi gjorde rundt det bygget…. Vi forklarte oss tydeligvis greit nok, siden vi fikk lov til å gå videre 😀

Mere kunst i bybildet

Turen begynte å bli litt lang, men allikevel tok vi turen innom GAMLA JÄRNVÄGSSTATIONEN og fikk se en artig skulptur. Men noen cache, det fant vi ikke der. Derimot fant vi Utsmyckningen i muren selv om den ikke akkurat var i muren da. Men noen utfordringer må man jo ha 😀 Videre gikk turen inn mot Visborgs slott 1 og kunne gå rolig i natten blant disse ruinene her og kikke. Gamle ruiner egner seg godt i mørket de.

Deretter ble det en lang gåtur bort til siste cache på Gotland på denne turen i alle fall, nemlig TB-hotell Gotland. Dette hotellet var litt preget av at det ikke gikk an å lukke døra helt, men en fin avslutning på turen. Så var det best å finne seg en benk, forsøke å finne litt varme og vente på første båten til fastlandet igjen da. Ingen skal si at de få timene på Gotland ikke ble utnyttet. Det ble nemlig 15 funn og 1 DNF på Gotland etter midnatt 😀

« Eldre innlegg