Stikkord: Sverige (Side 1 av 2)

Skallebank

Så var det avreise fra Sverige for denne gangen. Siden det ikke blir noe FAD i 2020, hvem vet når det blir tur her neste gang da. Jaja, jeg har vel enda noen nye kommuner jeg skal besøke utover uansett. Og da som nå, så planlegger jeg vel turen på Cachetur.no må vite.

Etter utvask fra hytta og innpakking i bilen, så var det først en cache med en del favorittpoeng som skulle besøkes. Det var ingen ute på veien så tidlig, og vi kom oss greit fram til parkeringen for GC Grästorp – Tre Älgar – Äggad. Men så kunne det blitt litt ille. For denne var en del unna på våre koordinater. Men heldigvis var cachen temmelig enkel å se på avstand også, og selve oppgaven her var jo av det morsomme slaget. Det gikk raskt for oss å signere oss inn i loggen, og dermed var cache-dagen i gang.

Så skulle vi logge unna Vänersborgs kommun også. Første cache ut var Forstena. Her kjørte vi greit inn, og kunne kjapt finne cachen også. Jeg synes dog det var litt kjedelig at vi ikke så så mye til denne bautaen herfra, så vi sørget i alle fall for å få sett på den litt når vi kjørte ut igjen da. Ut til Trollhättan-Vänersborgs flygplats (reborn). Denne hadde Snilja logget før, men vi andre synes denne var kul i alle fall. Men da var den i alle fall kjapt funnet denne også 🙂

Så skulle vi innom Uddevallas kommun også. Vi parkerte langs en stille vei for å komme oss fram til Swedish Coins, men det var enklere sagt enn gjort må vite. For her var det vanskelig å komme seg fram. Vi valgte forskjellige veier, og jeg kom fram først. Men det jeg hadde i lommene var ikke nok til å få signert loggen, så jeg måtte få noe mer fra Snilja som hadde det i trengte i dag. Dermed var den logget av oss, men jeg var litt skuffet over antall favorittpoeng den hadde.

Jeg liker jo å se på forskjellige ting ute på tur, og det medfører ofte at det blir med en earthcache eller to på turen. Og i dag skulle vi innom Shellbanks in Uddevalla. Her ble vi kikkende og tellende en liten stund. Og med litt uro i kroppen, så sendte vi dollsi og gaw75 opp for å finne Loads of Snäcks som en liten bonus i dette området. De fant cachen, men kom da ikke ned igjen til oss. Så når de ikke var kommet fram til bilen igjen når vi andre var kommet tilbake dit, så gikk jeg en runde for å se om noe hadde hendt. Så da var jeg innom cachen jeg også, før jeg kom tilbake til bilen. Og da var de også kommet dit. Så da ble det jo en liten trimtur på meg også 😀

Vi tok oss også tid til å ta en tur innom Gustafsberg Sea Resort Virtual Reward 2.0, som var et fint sted, selv om det var litt kaldt her i dag. Ikke badetemperatur for meg i alle fall. Men jeg tror kanskje at dollsi egentlig hadde litt lyst til å ta en dukkert. Men trusselen om ikke å få bli med videre gjorde at hun holdt seg på land 🙂

Vi hadde et raskt stopp ved Torp TB-Central, før vi kjørte videre til Munkedals kommun for å logge MrT´s Letterbox. Her traff vi på en litt artig installasjon, som jeg fant ut at jeg ville legge igjen et favorittpoeng i, til tross for at det ikke var noe stempel i denne cachen nå. Men selve opplevelsen av den var allikevel morsom nok 🙂

Så var vi ved en rasteplass i Tanums kommun der vi skulle inn til E6 skräddö TB hotell. En boks med denne størrelsen var jo helt klart ikke noe jeg ville hoppe over. Selve cachen var enkel å finne, i det vi kom oss ned til den da. For det var faktisk litt bratt ned her, så det var greit å finne noe å holde fast i innimellom. Og vel oppe ble det litt tid til å se litt på den fine rasteplassen også, sånn før vi kjørte videre.

Så skulle vi ta de siste par cachene i Sverige for denne gangen. Vi kjørte litt feil på vei mot Enhörningens skatt. Dermed måtte vi snu for å finne en grei plass å parkere bilen. Deretter endte vi opp med å ta to forskjellige veier inn mot gz. dollsi og magneos kom etterhvert fram på toppen av den knausen der gaw75 og undertegnede hadde plukket fram cachen. Deretter kjørte vi litt videre og kom oss helt fram til Trollskogen Att längta hem, som var en fin cache å avslutte den svenske delen med.

Så var vi inne i Norge igjen også. Og det viste seg at tidsplanen ikke helt holdt nå på det siste strekket av turen, så nå måtte vi begynne å prioritere litt. Dermed ble det til at flere i reisefølget skulle få et par nye kommuner. Vi hadde litt problemer med å finne en god parkering ved Paviljongen, slik at det gikk enda mere tid her enn det burde ha gjort. Men vi kom oss fram og fikk tatt de bildene vi skulle, slik at Sarpsborg kommune var sikret.

Deretter kjørte vi inn til Råde kommune der vi gikk et lite stykke ned langs en grei sti til vi kunne gå inn for å logge #24 Østfold Jul 2017. Store cacher er alltid en fordel når man skal finne de. Og denne var definitivt i rett størrelse. Selv om cachen har noen år i skogen, så var den en fin cache. Og jaggu måtte de ikke foreta en liten æresrunde med et fly når vi hadde logget den også 😀

I Rygge kommune hadde valget falt på Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit med noen cacher som er tilnærmet drive-in på slutten av en slik tur. Så ble siste kommune Moss kommune der vi fikk litt luft i det vi skulle logge Moss – Konvensjonsgården. Fint å gå opp til denne, og finne rett plass for å få tatt et bilde. Og litt tid brukte vi også på å se på andre ting her. Deretter ble det en liten tur innom Oslo for slippe av Snilja siden hun ikke hadde flybillett på samme strekning som det vi hadde. Og etter å ha levert bilen fra oss på Gardermoen kunne vi spise litt middag mens vi ventet på å komme oss helt hjem. Og dagen i dag gav da 16 funn for min del. Det er ikke værst som en siste dag på turen det, altså 🙂

En samleside for denne turen finner du her.

GC7XV5Y

GC10Q9M

GC3EAHJ

GC2HZDP

GC2HZDP

GC891HW

GC891HW

GC891HW

GC891HW

GC5XYWN

GC5XYWN

GC6AZQJ

GC6AZQJ

GC62VMK

GC7B9J6

GC7B9J6

GC7B9J6

GC7B9J6

GC7B9J6

GC7F26J

GC7F26J

GC7F26J

GC890XM

GC890XM

GC890XM

GC890XM

På leit etter en engel

Nå startet jo dette døgnet med å raskt plukke med seg Slädene kyrka. Vi var jo på vei tilbake fra å ha hørt at FAD ikke skulle være FAD i 2020, og hadde rukket å passere midnatt før vi kom inn til denne kirken her. Det ble et raskt funn av selve cachen, heldigvis. For det var sludd i lufta nå. Og selv om cachen var våt, så klart vi å signere i loggen slik at vi kunne komme oss tilbake til hytta for litt søvn.

Dette var planlagt å være en dag vi skulle logge noen flere kommuner. Og som vanlig var jo denne planen laget på Cachetur.no. I følge den skulle alle fem, dollsi, gaw75, magneos, Snilja og undertegnede være ute av hytta klokka 08.00. Ikke helt en ukristelig tid, men tidlig nok på en søndag morgen det. Men vi skulle jo rekke litt før vi satte kursen sørover også. Og jaggu var vi flinke også.

Vi var tidligere ute enn planlagt til og med, så etter å ha kjørt en liten bit i litt grått vær, så var vi framme ved startpunktet til Tun Chirp litt tidligere enn forventet. Her måtte jeg ta turen ut for å få inn signalet jeg trengte, for i dag var det magneos som startet å kjøre. Og etter noen små sekunder ute i litt småregn, så hadde jeg de nye koordinatene klare. Og der fant vi jo også cachen, slik at vi kunne signere den allerede før vi hadde planlagt å starte egentlig.

Dagens første favorittpoeng la jeg igjen ved Vänerslingan – Goentorp. Her ble det en del leting før cachen ble funnet på veldig gode koordinater. Og med en så fin løsning, så var det jo ikke tvil heller. Og det var heller ikke mindre tvil da vi kom fram til Lanthandeln. Det vil si, først klarte vi å sjekke litt på feil sted, men heldigvis mente Snilja noe annet enn oss andre, og tok veien til rett plass. Og en slik gjennomført cache fikk naturligvis dagens andre poeng.

Det ble et kjapt funn for å signere S:ta Marie kapell før vi kjørte for å parkere bilen for å gå etter Dynamitarden. På veien inn til første punktet, så vi noe som vi tenkte kunne være cachen, og det stemte jo det. Men vi måtte jo uansett ha med oss noe så vi kom inn til loggen. En liten leterunde, og vi kunne komme oss tilbake til den store boksen vi hadde sett. Og her ble det lagt igjen enda et favorittpoeng fra meg. I det vi hadde lukket igjen cachen, så meldte dollsi seg frivillig til å returnere til de oppgitte koordinatene før vi kjørte videre. Det var visst noe med noe energi som måtte ut ja….

Neste stopp nå var ute ved Läckö, der vi hadde flere cacher på planen. Vi startet med å logge Victoriahuset, før vi gjorde et forsøk på en mystery som vi ikke kom bort til i dag. Her ute møtte vi igjen Heltinnen og thomfre som logget unna den virtuelle Läckö Slott. Det gjorde jo da naturligvis vi også, før vi gikk for å logge Läckö Slottsvandring. Her hadde vi som andre problemer med å komme oss inn i boksen, selv om vi stod her med all den informasjonen som vi trengte.

Nå var kursen satt mot CiTo og event inne i Lidköping igjen, men på veien hadde jeg satt opp delstegene til multien Mot Lidköping 1. Så det ble noen små stopp på veien for å få inn de riktige tallene, og til slutt fant vi jo også loggen. Og deretter ble det klart for After-FAD 2019: Goodbye CITO. Mye folk samlet her, så vi gjorde unna litt avskjeder mens vi ventet på at alt skulle komme i gang. Deretter samlet vi litt søppel, og konkluderte med at vi ikke trengte å delta på eventet etterpå. Så valgte vi oss ut to mystery-cacher vi ville logge unna før vi satte kursen mer sørover, så vi dro innom Twostep og LISCH I-5 Mellandagspyssel 2012. Men så var det noen nye kommuner som skulle få lov til å logges ja.

Vi kjørte ned til Herrljunga kommun og startet med å finne en fin liten beholder ved Fjällastigen start. Vi hadde jo ikke tenkt å ta hele denne stien, så det ble raskt kjørt videre. Inn til Borås kommun og Borgstena Kyrka. En fin kirke var det vi fikk se, og en grei cache å finne også.

Når jeg planlegger turer, så liker jeg jo å se etter cacher med en del favorittpoeng, og da ble det naturligvis også en stopp innom Brygghuset i dag. Dette var en flott cache, men magneos har vært med på noen forskjellige cacher han også, så det gikk fort for oss å finne fram til loggen i denne. 😀

Det var jo tydelig at dette området her har en god utlegger, for også Såget var en fin cache med mange favorittpoeng. Nå hadde flere av oss logget lignende cacher, så vi kunne raskt finne loggen, men det gjør det jo ikke noe mindre bra for det, da. Vi var også innom 7häradsjul 2015-12-21-Mössens Jul som viste seg å være litt preget av tidens tann, men også en fin cache.

I det vi parkerte for å gå til neste cache på planen, så skjedde det noe rart med min gps. Jeg hadde nemlig glemt å skru av chirp på min gps, etter den cachen vi startet denne turen med, og plutselig så kom det opp noen nye koordinater til meg. Det viste seg å være finale-koordinatene til Chirpen, så da gikk vi og logget denne før vi tok turen bort til Holken. Dette var også en fin cache vi fant enkelt og greit.

Når vi skulle inn for å logge Barnens boklåda måtte magneos bli sittende i bilen, da vi ikke fant noen god parkeringsplass. Men strengt tatt sett, så burde vi egentlig ha satt igjen Snilja i stedet tror jeg. For hun var jo nesten ikke til å få fra denne cachen her. Skjønner ikke hvorfor du 😀

Så var det enda en cache på planen med veldig mange favorittpoeng. Dog med en høy vanskelighetsgrad. Så her var vi forberedt på at det ville ta tid å lete. Og det gjorde det ja. Helt klart. Men vi gav oss ikke så lett. Selv om vi begynte å gå tom for plasser å lete. Helt til noen omsider klarte å lokalisere hvor Skalle hållplats hadde gjemt seg. Og da ble det enda et favorittpoeng fra meg 🙂

Under planleggingen av turen, så var det noen cacher som utmerket seg med morsomme ting. Termosen var en av de. Jeg forventet at det enten var en kul beholder eller at jeg skulle få inntrykk av at det var en termos fra bygningen ved siden av. Nå var det en bra beholder, men det var bygningen som gjorde denne plassen mest for meg.

Jeg hadde både store forventninger og ikke helt troen på å kunne finne Soppatorsk 1 / out of fuel 1. Og dessverre ble det også “Out of cache” her. Dagens første DNF må vite. Så da dro vi for å logge Over head under feet. Litt parkeringsproblemer, men vi fant en vei vi kunne gå. Og fant også en liten edderkopp der. I tillegg til selve cachen må vite. Selv om vi brukte en liten stund på å finne den. Men denne var satt på planen for å dekke opp et hull i Jasmer-matrisen for dollsi. Og jeg synes nå den edderkoppen var kul og jeg da. 😀

Så kjørte vi inn og parkerte bilen slik at vi gikk for å logge både Virtual Reward/Stora Torget I Borås og Slits/Diabas i Stadsparken. Særlig ved earth-cachen var det mye kreative bilder som ble tatt. Det er jo slikt som er litt ekstra artig, selv om været ikke helt var på vå side nå.

Neste cache var liksom plassert midt ute i ingen-manns-land mente Gunvor, min bil-gps. Det var liksom ikke måte på hvor mye hun klaget over at vi ikke fulgte hennes rute. For hun hadde ikke noen vei der vi kjørte. Men plutselig var vi kommet fram til parkeringen jeg hadde sett på kartet. Der hoppet magneos ut og gikk strake veien mot Stone Hill omtrent. Cachen skulle jo dekke enda et slikt Jasmer-hull. Og han klarte jo fort å finne cachen. Og kunne konstatere at denne var ensom også. Og på veien tilbake oppdaget han også den brønnen som vi andre hadde sett på veien inn. Han hadde da bare sett på sin gps han 😀

Enda et slikt hull i Jasmer skulle tettes med Bang-e-stone. Her kjørte vi litt forsiktig inn, men i regnværet ble cachen kjapt og greit funnet. Deretter kjørte vi til Svenljunga kommun for å logge RV 27 Flaggor (uppföljaren). Her er jeg rett og slett i tvil om jeg liker løsningen på den, men gaw75 og magneos sørget for at vi ble signert inn i loggen i alle fall.

Så var turen kommet til Tranemo kommun, og først En hyllning till Maiden. Som mangeårig (og mange-hårig) metal-hue, så fanget jo denne min oppmerksomhet under planleggingen. Dessverre viste det seg at vi fikk store problemer med å komme bort til den, da porten vi trodde vi skulle komme oss gjennom, var låst. Så vi måtte kikke litt bortover da. Og der fant vi ut at dersom jeg og magneos holdt oppe gjerdet, så kunne gaw75 komme seg inn til boksen. Så dermed fikk vi logget en kul cache der også, og så sørget vi for at gaw75 kunne komme seg tilbake igjen også 😀

Neste stopp var Sommartorpet, som igjen fikk et favorittpoeng av meg, siden dette var en skikkelig gjennomført og kul cache. Og så logget vi raskt unna Här e`det kört (i alla fall rökt) til stor latter også. Det samme gjorde vi med Fångstgropen bredvid RV27 også, så her gikk det unna 🙂

En cache jeg hadde sett fram til å forsøke å logge var The fallen angel´s treasure. Så turen var egentlig planlagt for å komme hit på riktig tidspunkt. Det ble litt kikking etter punkter fra bilen, og vi holdt på å måtte gi oss allerede der. Men så fikk magneos øye på de igjen, og vi kunne komme oss til neste steg. Her ble det mye leting og mye snakking. Og mye artig. Men dessverre klarte vi ikke å få kommet oss så langt at vi kunne finne nok spor til å finne loggen, men jeg legger igjen en DNF for å se at denne, den vil jeg gjerne gjøre flere forsøk på. 😀

Store cacher, det pleier jeg gjerne å legge inn på planen. Og dermed var også En vanlig julklapp-7Häradsjul 6/12-15 inne på planen. Og etter forrige, var det greit med et raskt funn her. Godt gjennomført var den også. Og siste cache i denne kommunen, viste seg å bli Woecken ä dä. Denne lurte sikkert alle andre på hvorfor jeg hadde satt på planen, for veien inn var våt og litt vrien. Men vi fant cachen lett. Og lurer du på hvorfor, så se den cachebeskrivelsen da. Jeg likte den skikkelig godt 😀

Joda, egentlig skulle jo KLURIG vært siste i kommunen, men uansett hvor mye vi kikket, befølte og tok på her, så ble den ikke tydelig for oss i alle fall. Så jeg må lære meg å ikke sette slike nano’er på planen…

Dagens siste kommune var Ulricehamn kommun. Her startet vi med VCJ Tunnel som også var en av disse Jasmer-cachene, denne gangen til både dollsi og gaw75. Og her hadde magneos stålkontroll på hvor han skulle. Så han gikk rett bort og fikk logget cachen han. Deretter kjørte vi inn og hilste på Bleck-Knallen også, sånn før vi ikke fikk sett stort av hverken Well’s ruin eller Lodrätt 70 – Murums kyrka, selv om vi fant cachene. Det var litt for mørkt og litt regnfullt. Men da var også planen ferdig, og vi kunne kjøre til hytta igjen. Og med 39 funn var ingen sure heller 😀

En samleside for denne turen finner du her.

GC5J4ER

GC5016P

GC4EWH9

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC890GJ

GC8DDNW

GC5RPYT

GC2X173

GC2X173

GC2GE39

GC47KTM

GC50DXM

GCK4JF

GC884Y0

GC884Y0

GC487E

GC487E

GC4DG42

GC4FN0H

GCKYR6

Mest prat

Så var det på tide å presentere Cachetur.no litt mer da. Men ingenting skjer uten en plan. Så heller ikke i dag, må vite. Men siden vi hadde et tidsskjema å forholde oss til, så var det tidlig opp for å kunne få med oss både noen utleggsdatoer for dollsi og gaw75, samt Grästorp kommun for oss andre enn Snilja.

Så vi startet dagen med å gå etter JAS39GRIPEN#1. Opp langs en liten øy av stein omtrent, men vi gikk oss da rett på cachen. Og på vei tilbake til bilen ble det mange spor etter oss. Litt fuktig så tidlig på morgenen var det nok ja. Deretter ble det en rask liten gåtur for å logge C130 Hercules #5 også. En grei cache. Men ingen fly kunne vi se da.

Så var det på sin plass å logge unna Särestad kyrka også. En fin kirke det også, og en grei stopp før vi dro inn til Lidköping. For der hadde jeg en liten tidsfrist jeg måtte overholde..

Som en av de som skulle prate under Mega Sweden FAD 2019 så kunne jeg gå inn bakveien før alle andre, og det måtte man jo benytte seg av da været ikke var helt det beste. Så da fant vi oss et bord, og kunne kikke på alle de som stod i køen for å komme inn. Og det var jo innimellom av det festlige slaget.

Underveis på dette eventet hadde jeg 2 foredrag om cachetur.no, men jeg skulle helst ha hatt det foredraget som pinkunicorn holdt om Project-GC før mine, da han flere ganger henviste over til cachetur.no som et verktøy som kunne brukes. Hadde sikkert hatt noen flere tilhørere da, tror jeg.

Omsider kom tiden da vi ble innelåst, og tradisjonen tro tanket jeg opp min gps som jeg pleier, selv om jeg ikke skulle ta noen av de nye cachene. Men tradisjoner er til for å holdes de. Og når sa den store køen hadde begitt seg ut for å finne alle disse nye cachene, så kunne vi ta fatt i deler av den planen vi hadde for kvelden.

Siden vi i går hoppet over en kommune, så skulle vi ut i den retningen. Og nå var det en del mystery som var på planen. Vi startet med Just three words som ble greit funnet. Deretter dro vi videre til Spectrum. Her ble vi litt forvirret i det vi fant cachen, for her var jo tittelen på loggen litt feil. Men siden det var korrekt CO så var vi nok på rett cache 😀

KVeldens første favorittpoeng gikk til Tidsfördriv. Her ble det en slitsom tur på vei inn til cachen, men en artig cache å finne. Og med en bedre vei ut igjen, så skal man vel ikke klage i det hele tatt. Slike beholdere er det jo fint å finne. Og dermed hadde vi også logget unna Götene kommun som var den vi hoppet over i går.

Så hadde vi en lengre runde med å forsøke å finne Dubbelseende, men ikke pokker, den var ikke til å se, uansett hvor mye syn vi hadde gitt. Da var det enklere å finne Flitig. En artig beholder var det også. Og så var det enda en kul beholder vi logget ved å finne Wheel of Fortune. Her var riktignok Snilja litt uheldig med hvor hun plasserte føttene, men det hindret oss ikke i å ha det gøy for det. Hirr hirr 🙂

Nå var det på tide å få seg litt mat, så det ble et besøk på en lokal grill der vi ble mette, sånn før vi dro videre for å logge unna Lidköping Virtual før vi dro tilbake til event-plassen. Her ble det en del samtaler før det omsider kom fram at det i 2020 ikke blir noe standard FAD. Litt skuffende for meg i alle fall, men omsider satte vi nå kursen tilbake mot overnattingen. For meg så ble det 10 funn registrert på denne dagen her. Og vi passerte midnatt før vi helt var ferdig med cachingen også 😀

En samleside for denne turen finner du her.

GCH7RB

GCH7RB

GC1B4WX

GC1B4WX

GC84XTT

GC84XTT

GC84XTT

GC84XTT

GC84XTT

GC84XTT

GC71E14

GC84XTT

GC84XTT

Lerum Lerum

En ting kan sies om de planene jeg lager på Cachetur.no. Det hender seg at de ikke holder tidsfristen helt. Selv om jeg har begynt å bli bedre på dette med tiden, det må jeg få lov til å si. Men kjøreturen på den første strekningen på denne turen til FAD ble lengre enn jeg hadde sett for meg. Så vi hadde passert midnatt når siste cache skulle besøkes. Ikke akkurat så veldig problemer med å finne en parkering på dette tidspunktet, og ut av bilen strømmet 6 personer med varierende grad av lykter. Disse personene var da dollsi, gaw75, magneos, More Monica, Snilja og undertegnede. Og sTallBacka ble greit funnet uansett mørke, slik at 4 av reisefølget nå også hadde Trollhättan kommun. Men nå ble det rett til overnattingen som var bestilt via AirBnb. Et hus med nok sengeplasser til oss alle og mere til egentlig. Så det var greit å finne roen noen timer før neste del av planen skulle iverksettes.

Etter å ha fått noen timer med øynene lukket, så var vi klare til avreise rundt klokka 08.00. Joda, tidlig når man har ferie, men dagen i dag skulle brukes til å logge så mange mystery i så mange forskjellige kombinasjoner som overhode mulig. I tillegg til å naturligvis også sørge for de kommunene vi passerte. Så startet vi med å logge den kommunen vi overnattet i. Skulle jo tatt seg ut om vi hadde glemt av denne. Så Vara kommune fikk sin første logg med Paradiset, som dessverre ikke var i så god forfatning som navnet på cachen skulle tilsi. Men en logg er en logg.

Vi hadde planer om å kunne stoppe på en annen cache her, men det viste seg å være vanskelig å komme til. Og så måtte vi forsøke å få tak i litt mat, så vi fant en plass med noe åpent. Og i den forbindelsen fant vi ut at det var en cache her også. RastPlats E20 Nr: 1 lå på min gps, men jeg tror koordinatene har blitt flyttet siden jeg lastet den inn i min database. For jeg gikk der hvor gps’en ville ha meg, og det ble litt strevsomt. Og til slutt kunne vi finne cachen på en mye enklere plass. Er ikke det typisk? 😀

Så var turen kommet til Vårgårda kommun der første cache skulle være en drive-throu sa beskrivelsen. Vel, så ille vil jeg ikke den leiebilen, så vi parkerte utenfor sperringene og gikk inn til Vargarda International Airport vi. Artig lite område, og en cache som ble kjapt funnet ble resultatet av denne stoppen. Og deretter skulle vi hatt en stopp ved enda en cache som det viste seg vanskelig å komme inn til. Men siden kommunen var sikret, så kjørte vi videre.

Inn til Alingsås kommun og det som skulle bli mitt funn nummer 9000. Vi parkerte på grei plass og gikk ned til Bridges over river Säveån. Og her ble det en god del leting gitt. Nokså artig plass også, så vi kunne liksom ikke klare å gi oss heller. Men etter en god stund, så klarte vi å finne cachen, og det ble dermed en verdig jubileums-cache for meg 🙂

Nå ville More Monica dra videre til sine egne planer, så vi kjørte inn for å finne både en plass hun kunne reise videre fra, og et sted vi kunne gjøre enda noen flere innkjøp. Og etter å ha blitt redusert til 5 i bilen, så kjørte vi ut for å logge The Barcode Mystery Cache. Dette var en cache som stod på listen fordi den er lagt ut en måned som var viktig for flere på turen. En liten gåtur, og boksen ble veldig greit funnet den. Litt artig område var det.

Deretter var det en gammel cache på planen. Vi kunne kanskje til og med ha kjørt omtrent helt ut til Lighthouse (NC3) siden det var en som åpnet porten for å kjøre inn og gjøre litt vedlikehold her ute. Men vi valgte å strekke litt på beina, og dermed gå noen meter fra den parkeringen vi hadde sett for oss før turen. Godt med litt luft var det. Og et veldig greit funn.

Så var vi framme ved kommunene som var dagens hovedmål. Og først ute var Lerums kommun som var opphavet til den lille serien vi skulle prøve oss på. Det vil si, først tok vi turen innom Nyårsvals på Uspen, der vi hadde et greit funn av en veldig våt logg i et veldig vått område. Men så skulle vi gå løs på en del mysterys.

Vi hadde laget oss en grei plan etter de cachene vi hadde løst, og satt opp noen prioriteringer. Vi startet opp friskt og raskt med å logge Lerum 25. Til de litt høye cachene, så hadde vi med oss noe ekstrautstyr, og med slikt på plass i bilen, så klarte vi å få tak i alle de cachene vi gjorde et forsøk på. Nå er jo noen av cachene i denne serien arkiverte, og noen er faktisk også borte, så selv om vi gjorde et forsøk på å få tak i alle tallene til bonusene, så ble det med forsøket på de cachene. Det ble stort sett mye ut og inn av bil for å få tak i til sammen 45 av cachene i denne serien. Og vår siste cache her ble Lerum 3. Da var også Bollebygd kommun logget, mange hull i matriser var tettet, og det begynte å bli på tide med litt mat.

Siden vi hadde noen store planer allerede i morgen, så var det bare snakk om å plukke et par cacher på veien opp. Vi tok med oss AVE 2014 – TB-hotellet Dubbelgranen siden denne hadde mange favorittpoeng, og den var nok verdt det når den var ny. Men nå var tiden temmelig hard med denne installasjonen.

Så skulle vi også ha med oss en siste kommune for dagen, nemlig Essunga kommun. Vi hadde sett for oss TB Hotell Essunga Info E20, som viste seg å ikke være helt så grei å finne som vi trodde. Men det ble funn av en litt ødelagt boks til slutt. Og med det funnet var dagens cacher ferdige, og Jeg hadde fått med meg 55 funn i dag. Og med dette, så hadde jeg til og med klart å få på plass en dag i en sær svensk challenge også. 😀

En samleside for denne turen finner du her.

GC1878V

GC1BE9N

GC1BE9N

GC1BE9N

GC1BE9N

GC1BE9N

GCG600

GCG600

GCK6AC

GCK6AC

GCK6AC

GCHB32

GCHB32

GCHB32

GCHB32

GC22FGY

GC22FGY

GC5HQ2R

GC5HJFZ

GC5HZ0D

GC5HZ0D

GC5HZ0D

GC5J4NH

GC4VG5Z

GC33RMH

Ikke strake veien hjem

Etter en litt kald og til tider forstyrrende natt, så var det ikke helt artig å komme seg ut av soveposen. Men ut måtte vi jo. Og etter å ha fått myket opp litt av kroppen, så var det greit å begynne på turen ut til Storforsen ~ Virtual Reward 2.0. Her var det opp til flere folk som lå og sov i gapahuk eller små skur, så vi var nok litt tidlig ute. Men vi fikk i alle fall se en skikkelig vilter elv til tider her. Så litt måtte vi jo passe på hvor vi satte foten også.

I og med at vi jo var her, så gikk vi for å logge Storforsen også. Ikke fant vi vel den greieste veien til cachen, og ikke var det helt greit å komme seg hverken til eller fra egentlig. Det var jo rigget til en forestilling her må vite, så noe var det greit å gå på, mens andre ting var dekket til. Og noen hadde satt opp et telt midt på scenen der også. Jaja, vi kom oss tilbake til bilen uten store skader, og da var vi klar til å ta fatt på de neste cachene på den planen jeg hadde laget på Cachetur.no.

Selv om vi jo hadde logget Älvsbyen kommun, så hadde vi enda noen på planen. Vi startet med Älvsby kyrka som viste oss en flott kirke. Men uansett hvor mye vi saumfarte plassen, så klarte vi ikke å finne noen cache i dag. Så vi dro videre til The Cache & Dasher – Älvsbyn som da skulle være en veldig enkel cache å finne. Men det er noe med disse med vanskelighetsgrad 1, de kan være mye vanskeligere å finne enn man skulle tro. Så vi endte opp med å lete nokså lenge før vi omsider kunne finne beholderen gitt.

Når man skal logge en cache som heter Norrbottens Pärla, så forventer man at det er noe spesielt ved stedet. Men det vil jeg ikke påstå at det var her gitt. Det ble et greit funn uten at vi fikk se noe som festet seg spesielt i minnet gitt 🙂

Da var det mye bedre å komme til Arvidsjaur kommun, og gå bort til Tjärdal. Her fant vi både cachen og mye artig å se på. Det er noe med proporsjonene når stolen omtrent er høyere enn huset. Og i mine øyne, så hadde Pikachu fløyet litt fort, og satt fast i et av trærne her. Jeg kunne ikke unngå å like plassen 😀

At vi skulle se etter en uvanlig fugl, det visste jeg i det vi kom inn mot Ovanlig flyttfågel. Men å se en trane med sin unge gå så tett på oss, det hadde jeg ikke forventet. Vi tok oss god tid, og lot de to få gå i fred før vi gikk rolig i retning av cachen. Og når den også var en fin cache, så sier det seg at dette var enda en god opplevelse 🙂

Vi foretok et kjapt stopp for å logge Rastplats før vi kjørte inn på en liten rasteplass til. Der hadde vi en cache på planen, men vi oppdaget at Vänsterhänt lå ved innkjøringen, så vi tok med oss denne også. Dessverre var den litt ødelagt, så vi fikk ikke den beste opplevelsen fra denne, men ideen er bra. Så gikk vi bort til Livet är ett lotteri som ble en skikkelig kul opplevelse. Slike cacher liker jeg å finne 🙂

Området her var satt opp litt spesielt, siden det var mange favorittpoeng å skue her. Så vi hadde nå kurs rett til Irriterande. Parkerte greit, og jeg var først bort til boksen. Mye til glede for de to andre, kan jeg si. Og mer enn det vil jeg heller ikke si, det må oppleves. Også Man ska ha husvagn ble det lagt igjen favorittpoeng på, men her hadde jeg et greit blikk for hva som kunne være cachen, så den ble raskt funnet. Ellers hadde vi sikkert blitt stående der lenge gitt 😀

Nå var jeg veldig spent på hva vi ville finne Hemma hos doktor Frankenstein. Og uansett hva jeg hadde sett for meg, så overgikk dette mine forventinger. En skikkelig kul cache som egentlig bare kunne ha vært den eneste for dagen. Et soleklart favorittpoeng ble lagt igjen der.

Vi tok et kjapt funn ved Kyrkan / The church, og så en fin nok kirke her, før vi gjorde et forsøk på å finne ut Hur långt är ett snöre? Snøret var ikke skikkelig i orden, så vi brukte mye tid på en leting som først i det vi hadde kommet oss hjem plutselig ble veldig så klart for meg om hvor jeg burde ha kikket. Men med all den myggen som surret rundt, så ble det logget en DNF på denne. Jaja.

Så var det på tide å få logget Arjeplogs kommun. Her var det først et kjapt funn på Oorö før vi tok turen til Odjupt og kunne greit finne den også. Stort mer var det ikke å gjøre annet enn å kjøre videre.

Inn i Sorsele kommun som var neste plass. Her ble det en stopp ved Gamla Älvkungen, og vi gikk noen få meter for å komme fram til cachen. Det var noen andre som tydeligvis skulle på loppis like ved i dag. Så jeg klarte å se hvor den var, mens gaw75 var den som plukket den fram og signerte loggen. Så tok vi et stopp for å logge Blattnicksele by også. Ikke store problemer der heller. Og så kikket vi også litt på Sandstranden før det var på tide å kjøre til neste kommune.

Første cache i Storumans kommun ble Storhälla, en cache vi egentlig burde ha sett fra bilen synes jeg. Men vi fant den fort i det den første av oss var ute av bilen. Deretter kjørte vi videre til Rastplats Stensele som var en helt grei rasteplass, selv om det var veldig vått på vei mot cachen.

Nå kom vi inn til Vilhelmina kommun og den første cachen kunne være litt vanskelig. Fiandberg har tross alt 3 i vanskelighetsgrad, men vi kunne kjapt finne en litt kreativ beholder. Og deretter kunne vi konstatere at det ikke akkurat var så veldig store rester igjen av Volgsjö Kyrka. Det vil si, jo cachen var der, men lite igjen av selve kirken 😀

Jeg hadde løst det første delsteget på Filmtime under planleggingen, og hadde stor tro på at vi skulle finne en kul cache her. I det vi kommer fram til neste delsteg, og finner denne, så er allerede favoritt-poenget klart. For dette var en artig oppgave. Vi klarte å få tak i sluttkoordinatene, og kom oss til rett plass. Der ble det litt leting før vi hadde lokalisert cachen. Og selv om det ikke var stempel, men hullemaskin i cachen, så var dette en så kul opplevelse at favorittpoenget ble igjen det 🙂

Cachebeskrivelsen til Wreck This Logbook* hadde gjort at vi så fram til loggingen her. Men dessverre var det ting utenfor CO sin rådighet som gjorde at vi ikke fikk gjort alt vi kunne ha gjort her. Det var greit å ta dette stoppet så raskt som mulig med tanke på anne de flyvende små jagerflyene som befant seg i området her.

Det er ikke alltid at jeg skjønner referanser til musikk på en cache, men av en eller annen grunn så satt det en tanke i hodet i det vi skulle logge Kristina från Vilhelmina. Det er kjipt det. Så da var det kanskje like greit at vi måtte logge unna denne i full fart grunnet en annen skvadron av disse jagerflyene da?

Vi plukket kjapt med oss noen reisende fra TB Hotell E45/Rv90 før vi kjørte en liten sving inn til Åsele kommun for å sikre denne også. Det gjorde vi med et raskt funn av Nybyggarkvinnan. Litt artig at det er en norsk kunstner som står bak denne skulpturen her.

Så gikk turen inn til Dorotea kommun der første cache var Skitkul. Ja selve cachen var en ordinær sak, men denne installasjonen var helt klart en morsom sak. Og dermed kunne vi jo benytte anledningen til å ha det litt morsomt her også da. Så gjorde vi et lite besøk hos Kartstenen også. Jeg liker earthcacher, men denne var kanskje hakket vanskeligere å finne svar på enn de stjernene den har. Så vi brukte mye lengre tid her enn det jeg hadde sett for meg. Men vi kunne jo ikke la være da.

Så måtte vi jo også sørge for at gaw75 fikk med seg Strömsunds kommun, og den første cachen der var Välkommen till Tåsjödalen/Hoting Norra. Det ble med et raskt stopp i veikanten på denne, før vi kjørte bort til Flåsjöstation. Denne trodde vi kanskje hadde sine stjerner for vanskelighet på grunn av oppgaven, men her ble det mye leting gitt. Og med nesten 1 år siden forrige funn på den, så var det ikke så mye spor å hente. Men etter å ha gått opptil flere runder, så klarte jeg å få kommet borti den, og vi kunne signere en mystery i kommunen også.

Med mye mygg i området igjen, så ble det heldigvis et kjapt funn av Hotell Bihålan i det minste. Nå var i alle fall jeg klar til å få meg litt mat. Men først måtte vi sørge for at både magneos og undertegnede fikk fjernet en gammel DNFStångparken. Vi har nemlig lett etter denne før, uten å finne den. Men nå i dag var det en ny logg på plass, og vi kunne signere den på et av de stedene vi lette forrige gang.

Mens vi spiste litt mat på MAX (jeg har noen tradisjoner som må følges), så diskuterte vi litt veien videre. Vi ble enige om at vi kunne ta bort flere som stod på planen nå, og heller bare komme oss mer i retning Trondheim. Vi valgte ut noen få cacher som vi ville besøke, og startet med Hammer to fall. Egentlig ikke noe spesielt, annet enn at jeg ville ha noe annet å tenke på enn svensk danseband. Så det så.

Deretter plukket vi med oss Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0 der vi måtte vente litt før vi kunne komme oss til og ta de bildene som vi trengte til loggen. Det var et fint lite utkikkspunkt her, selv om vi ikke kunne se noen udyr her i dag da.

Så gjorde vi et lite forsøk på å få fjernet enda en DNF, i det vi kjørte innom Taxfree. Nå visste vi hva vi skulle se etter på delsteg 1 (joda, jeg hadde mistanke om dette ved forrige besøk også), men uansett hvor mye vi kikket, ikke pokker om det kom noe som kunne gi oss koordinater videre. Så denne fikk da den andre DNF-loggen fra meg.

Da var det mye morsommere å logge Krokoms omgivningar L, som også hadde en DNF tidligere. I dag var det en cache med en logg tilstede, slik at vi kunne signere den. Og samtidig da avslutte denne turen med en cache som var 1 år ensom. Det er alltid artig statistikk for min del det. Og da var det bare å la vær å stoppe noe mer annet en for røde lys fram til vi var hjemme, Jeg fikk 36 funn og desverre 3 DNF på denne dagen. Flott avslutning på en flott tur.

Resten av disse dagene på denne turen vil du finne på 28.06 – 06.07 – HåloGeoTour-tur.

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC89186 – Storforsen ~ Virtual Reward 2.0

GC909A – Storforsen

GC2XH97 – Tjärdal

GC6HAYT – Ovanlig flyttfågel

GC7X42H – Livet är ett lotteri

GC43ZF4 – Man ska ha husvagn

GC7XGK5 – Hemma hos doktor Frankenstein

GC35NFX – Kyrkan / The church

GC4GX40 – Blattnicksele by

GC4GX3Q – Rastplats Stensele

GC3MZNX – Volgsjö Kyrka

GC58H3N – Nybyggarkvinnan

GCX412 – Skitkul

GC6FM0Z – Kartstenen

GCP0RR – Hammer to fall

GC88ZTH – Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0

GC88ZTH – Storsjöodjurs spaning – Virtual Reward 2.0

På kjente veier

Omtrent ikke før jeg har kommet hjem fra Sverige, så blir det enda en tur hit. Ikke fullt så langt denne helgen her da. Destinasjonen er satt til å være Östersund, og med et mål om at AnetteSt og kirf skal gjøre unna de kommunene i Jämtland som de mangler. Dermed blir kjøreruta ikke så veldig forskjellig fra den for 2 uker siden, men cachene blir jo litt forskjellig. Og med på turen er også magneos. Så dermed ble cachene signert med MAKK på denne turen. Som vanlig har turen blitt planlagt på cachetur.no der grunndelen var lagt inn av AnetteSt, og så har jeg litt offensivt lagt inn litt mer.

For min del tok det lang tid før jeg fikk mer enn et funn, da vi hadde en del cacher på planen som jeg allerede hadde logget. Det være seg løste mystery som nå var blitt ensomme, multier vi passerte eller cacher som da lå i forslaget fra starten av. Så da fikk jeg ekstra god tid til å spise den gode maten jeg ble servert i det jeg ble plukket opp hjemme 🙂 Den første cachen jeg skulle få funn av, var räkna med mig. Her leste vi bare den ene delen av hintet, slik at vi gikk litt rundt på måfå før magneos leste resten av hintet og kom seg til rett plass 🙂

Det ble bare en kjapp stopp ved Mattmar Info, da denne var en enkel park & grab. Det er liksom ikke så mye feil man kan gjøre når man bare får sneket seg mellom disse trailerne som stod parkert her. Så vi var kjapt videre, og nå skulle vi ta av den vanligste veien mot Östersund, og ta sørsiden av Storsjöen. Det er noe med disse kommunene da 🙂

Fin bukt da

Her nede ved Hallens ångbåtsbrygga var det både fint og stille i kveld. Du ser jo egentlig ikke så veldig langt, men i og med at det var en fin liten bukt rett bak cachen, så kunne jeg se litt på den og ta livet med ro etter at cachen var funnet. Man må jo kunne nyte noen av de små punktene man kan finne 🙂

Så jo kirkeaktig ut

I det vi parkerer ved Marby Gammelgård, så kan jeg se at dette må være et enda bedre område å se i dagslys. Så etter at vi hadde lett en del på feil sted, og omsider klart å finne cachen, så tok jeg en runde rundt og lot blitzen på kameraet lyse opp litt slik at jeg kunne se litt av området i alle fall. Greit å ha litt peiling på plassen 🙂

En liten ventebu

Berg kommun var årsaken til den lille kjøre-ruten vår. Dette var jo også en kommune som AnetteSt og kirf ikke hadde enda. Vi hadde en cache på planen som ble logget for to uker siden, og deretter ble det tre veldig kjappe funn som sikret at magneos og undertegnede fikk noen funn også. Det ble temmelig likt på både Kårgärde, Sanne og Sanne II. Men da var i alle fall kommunen skikkelig logget 🙂

Annerledes kirke

Dagens siste kommune var Östersund. Her var det kirf som manglet denne. Vi startet med et lite gjensyn på en boks jeg hadde fra før, men som var Stor før vi kjørte til Näs kyrka. Her ble det en del leting før magneos omsider kunne se cachen, og vi kunne få logget denne. Det var bra, for jeg synes denne kirka her var litt annerledes enn mange kirker, og jeg likte den framtoningen denne fikk nå i dette lyset 🙂

Av og til så burde man stole litt mer på andre, sies det. Men stemmer dette alltid da? Jeg var litt usikker på om Olga hadde all den informasjonen som skulle til, så jeg protesterte ikke så veldig mye når vi hadde en litt annen rute enn den jeg så på. Årsaken var at kirf hadde hentet opp neste cache på planen, og navigerte oss inn mot den. Det vil si, det var ikke helt det hun gjorde. For hun hadde ikke redigert hele planen, så hun førte oss inn til Lyransgården som hadde vært på planen tidligere, men som var tatt bort for å spare litt tid. Men det oppdaget ikke vi helt før vi stod 2 meter fra den cachen. Så da logget vi naturligvis den før vi kjørte videre også da 🙂

Ut på post?

Nå kom vi oss da til neste cache på planen i alle fall. Det var Rådjurspasset i Bleka, der vi jo hadde en del tanker om at vi måtte klatre litt, for denne hadde en T3 på seg. Men den var da en alt for enkel 3. Vi fant cachen kjapt og greit, og kunne notere at det ikke var noen som helst rådyr på dette området nå i alle fall. Kanskje like greit sånn på sein-kvelden det da 🙂

Stilig cache

Den cachen som hadde flest favorittpoeng på dagens plan var Trollkors. Her var det greit å finne cachen, og joda, denne skjønte jeg hvorfor hadde fått disse poengene også. Dette var en godt laget cache med mange detaljer som jeg likte. Så da ble det klart at jeg la igjen et favorittpoeng her jeg også. Skulle da bare mangle med en slik cache 😀

Hjemmelaget

Med et navn som Fladdermusen på den neste cachen, så ville ikke AnetteSt være med ut av bilen en gang. Og det var jo synd for henne. For denne cachen synes jeg var litt annerledes, og får et favorittpoeng for gjennomføringen. Det er slike cacher som er artige å finne når man er ute på tur, et lite avbrekk i rutinen så og si.

Hvorfor ikke helt tett?

Ved Glitter vid bäcken ble jeg nesten mer fascinert over hvordan noen har lagt denne bekken i rør på en veldig klumsete måte, enn å se meg omkring etter cachen. Dermed var det veldig greit at jeg ikke trengte å være den som fant cachen også. Grei arbeidsfordeling kan vel det kalles 😀

Når vi kom fram til OSDART – 1 synes vi helt klart at denne ikke har riktig rating på terrenget. For ingen av oss klarte å få tak i den av oss selv. Så til slutt fikk AnetteSt ta i bruk låret mitt for å komme seg opp. Hun er tross alt den letteste av oss. Og så en runde til for å sette den på plass etter signeringen også.

Lett skog med lukt

I beskrivelsen til Svavelosande/malodorous spor det at det kan være en spesiell lukt på denne plassen, og det må jeg jo bare si meg veldig enig i. Det luktet ikke spesielt godt her nei. Så det var litt om å gjøre å finne denne cachen så fort som mulig synes nå jeg i alle fall. Og den var heldigvis ikke så veldig vanskelig å finne heller.

Den siste cachen på min plan var Semesterhemmet. Denne skulle ha vært en grei cache, men her ble vi gående og lete på en type installasjon som jeg ikke synes en cache bør henge på. Og vi måtte lete veldig lenge også. Faktisk så lenge at vi til slutt gav opp og logget DNF på den.

De andre hadde igjen en cache på sin plan, som vi da fant omtrent der jeg hadde funnet den før, så etter litt krumspring var de også ferdige og vi kunne kjøre til den leiligheten vi hadde leid via AirBnb for denne helga. For meg var det nå 15 funn og dessverre da 1 DNF. Men en fin første dag av denne turen 🙂

T-dagen

Alle turer må da ta slutt også, og i dag var det på tide å sette kursen hjemover etter årets siste MEGA for min del. Vi kunne jo ikke kjøre den raskeste veien, så jeg hadde laget en plan på cachetur.no for å kunne dekke opp de siste kommunene i Västernorrland for min del, og i Jämtland for magneos og Munkeli sin del. thomasnb2 vil enda mangler en her. Men han skulle få en i Trøndelag da. Og i tillegg skulle Munkeli kvalifisere til en challenge ved å ta alle terreng-ratingene i dag. Så vi hadde litt å holde styr på.

Etter frokost og utsjekk var vi klare til å sette kursen til Stolen with pride. En mystery som var ferdig løst, og som kunne være litt vanskelig å finne. Det stemte ikke helt da, for vi skjønte fort hvor denne var, og vi klarte å se den også. Men derfra til å få tak i den og logge den, det var litt mer problematisk gitt. Vi måtte etter hvert gi opp og starte også denne dagen med en DNF. Ikke den beste starten på dagen nei.

Ikke noe rart syn dette

Det ble litt bedre når vi kom bort til Gott Nytt År Sundsvall 2. Her var det jo klart hvor vi – les thomasnb2 – måtte se etter cachen da. Og som vanlig på slike cacher, så er han nesten kommet halvveis opp før vi andre har rukket å se på hvordan vi kunne ha kommet oss litt opp. Fordelen for oss er jo at det da går raskt å logge cachene 🙂

Litt skog her

Har jeg noensinne nevnt at jeg liker multi-cacher, så er TRANSFORMERS «The Quest For The Allspark» enda en glimrende forklaring på hvorfor. For her var det en skikkelig gjennomført boks som møtte oss. Litt kronglete å finne veien opp først, da noen velger å gå mer rett fram enn andre, men etter hvert var vi alle samlet på rett plass. Dessverre var noe av beskyttelsen for første delsteg blitt ødelagt, men ikke noe som var noe ødeleggende for vår opplevelse. Så her var det bare å gå i gang med løsing av oppgaver og finne nye delsteg i denne skogen. Området passet også flott til oppgaven, slik at det ble et soleklart favorittpoeng på denne i det vi fant loggen også. Og etter oss kom det flere cachere i flere grupper.

Hjemme fra kontorstolen hadde jeg løst Birsta Letterbox, så her var det bare å kjøre innom for å finne cachen. Vi parkerte så nærme vi kunne, og gikk opp den litt bratte bakken rett opp til cachen. Ikke så veldig vanskelig å finne den heller, når den har rett størrelse. Så var det bare å velge seg ut noen bokstaver til å stemple i boka mi da, for det var litt for mange til at jeg ville stemple alle. 😀

Tørrlagt ja

Vi skulle delta på noe sosialt i dag også, og kom opp til CITO dagen efter FAD 2018 Sundsvall i god tid til oppstart. Fikk tak i en sekk og tok en runde sammen med opptil flere forskjellige cachere der vi også gikk rundt og samlet informasjonen til Norra Berget – Virtual Reward også. Og naturligvis også litt søppel da. Selv om det var veldig mange som skulle gjøre akkurat det på de samme plassene da 🙂

Gravstein?

Etter at vi hadde levert fra oss søppelet hadde vi litt tid fram til neste event, så vi tok med oss en liten gjeng og gikk til CSI Sundsvall: Murder at North Mountain. Her ble det et veldig greit funn, og trolig flere som så hvor de skulle finne en cache der vi stod en såpass stor gruppe litt inne i skogen. Så var det tilbake til utgangspunktet og delta litt på After FAD 2018 Sundsvall – Norra Stadsberget. Det vil si, deltakelsen ble jo mest å si ha det til alle bekjente før vi gikk til bilen og satte kursen hjemover. Dog via noen små omveier…

Først ute var Timrå kommun som var en ny kommune for meg også. Vi hadde plukket ut Wherigo Timrå som den første her. Vi kom fram til et område som godt kunne inneholde cachen, men det ble litt leting etter den. På det stedet vi hadde som sannsynlig gz, hadde alle mulige spor etter andre geocachere, så vi kikket veldig nøye etter cachen. Men det var den jo ikke. Så måtte vi utvide litt, og etter en liten stund kunne jeg kjenne ble som ikke helt passet inn. Og med litt makt kunne vi få fram cachen og signerte loggen også.

Wifstavarf

I området her var det flere wherigoer vi skulle innom, og den første var TGCJ-161205 Klappar överallt. Det nærmer seg jo jul, så skulle artige oppgaver kan man jo ta med seg på veien mot Wifstavarfs brukssamhälle – Virtual Reward. For denne skulle vi ha med oss, naturligvis. Et fint bygg ble vi vist fram, og vi la merke til at vi ikke var de eneste som skulle stoppe her i dag 🙂 Og etterpå skulle vi også få logget TGCJ-161209 Julmemory slik at vi ikke fikk tom for wherigoer i statistikken 🙂

Noen gjør en innsats

Den siste cachen i Timrå var en cache med mange favorittpoeng. Men ikke hadde jeg skjønt den cachen helt under planleggingen. Men heldigvis, i det vi kommer fram til Miss Decibel er det allerede noen svensker som er her og holder på med å løse den. Og siden jeg ikke skal røpe for mye, så får jeg bare si at dette var en kul opplevelse, og at vi lovte svenskene at vi bare skulle logge og låse igjen cachen vi. Og denne var det helt klart flere som ville ta, da det kom noen nye mens vi pakket sammen.

En liten elv her ja

Så var vi inne i Härnösands kommun. Her skulle vi ha vært en tur i går, men litt omprioritering da gjorde at denne kommunen ikke var logget enda. Men det skulle vi nå sikre i dag i alle fall. Først skulle vi gå etter en cache med litt høy T-rating på. Det passet jo bra for Munkeli også. Og dermed kom vi fram til et fint lite område som skulle inneholde Ågrena. Vi hadde en tanke om hvordan denne kunne være laget, så vi delte oss opp. 2 gikk mot delsteg 1, samt at 2 gikk mot der vi forventet at finalen skulle være. Og begge delstegene ble funnet omtrent samtidig også. Så her gikk det unna 🙂

En liten kirke

Vi hadde naturligvis også en tradisjonell cache på planen for å sikre oss denne kommunen her. Og dermed stoppet vi også på Gott Nytt År Viksjö. Egentlig bare et raskt stopp i veikanten, for cachen ble veldig raskt funnet. Og den hang litt lavere enn vi hadde forventet ut fra T-ratingen også. Men det kunne da også ha vært en kirke-cache dette da 😀

Mer overvann enn elv

Så skulle jeg gjøre ferdig Västernorrland også. Og den siste kommunen var Sollefteå. Vi skulle jo bare ha en enkel cache, og på planen hadde jeg satt opp Åkroken. Nå parkerte vi ikke nærmest cachen, men det var jo ikke så langt å gå da. Et greit lite område, men vi måtte lete litt da. Men letingen gav et funn av en litt morsom beholder, så stoppet var vel verdt tiden det altså 😀

Titt titt

Nå var vi på vei inn i Jämtland igjen. De andre hadde noen flere kommuner de ikke har logget enda. Den første av de var Ragunda, der den første cachen var en med en del favorittpoeng på seg. Vi stoppet like ved Skoogstokig #11 Peek a Boom, og gikk bort til den. Jeg ble i alle fall litt overrasket over hele denne installasjonen her. Det kikket en liten kar ut på oss i det vi kom fram, og etter litt latter fra min side, så var loggen også fremme. Artig 🙂

Bygge i høyden?

Jeg hadde lagt opp Fors Kyrka på dagens plan, siden det både var en multi og en kirke-cache. Ved første delsteg kom vi fort fram til koordinater som vi dro innom etterpå. Og der ble det også et kjapt nok funn. Men jeg rakk å ta bilder av kirken da. Sånn om det faktisk var kirken jeg tok bilde av da… 🙂

Her skiltes det

Nå dro vi ut på en liten tur for å finne en cache som Munkeli trengte til din challenge, men den ble for langt unna for dagens tur ja. Dermed fulgte vi planen videre, og dro til Stigen till Hängbron SiR#14 2018. Jeg hadde sett det var en del enkle letterbox-cacher i dette området her, og når de er løst, er det jo greit å kjøre innom. Her ble det litt leting etter rett plass, men vi holdt skjemaet ganske bra.

Det ble litt den samme letingen etter Sudoku også, før vi stoppet innom Söndags puzzle SiR-2016 #17 siden også løste mystery bør besøkes. Det kan jo være lenge til vi er tilbake i dette området igjen må vite.

En liten flokk

Nå hadde Munkeli funnet fram T5 on Fire SiR #11 2016 for at han skulle få dekket de fem stjernene i terreng-ratingen i dag. Og dette var en skikkelig T5. Etter å ha funnet ut hvor cachen var måtte vi rigge til med tau slik at thomasnb2 kunne komme seg opp i treet. Det gikk vel sånn akkurat etter planen. Men dette treet var så full av kvae at noe satte seg fast i tauet. Eller noe? Faktisk så mye at thomasnb2 ikke kom seg ned igjen slik han hadde planlagt. Og det å la han henne der som en bytteting i cachen var vel ikke helt fint heller. Men heldigvis er den mannen en forsiktig mann, slik at han hadde med seg noe ekstra opp i treet. Så under litt nervepirrende observasjon (og sikkert teite spørsmål) måte vi se at han koblet seg av den bremsen han satt på, og over på ekstrautstyret han hadde med før han kunne komme seg ned. Men han kom ned i et uskadd stykke da, godt var det 🙂

Så stoppet vi også innom den siste letterboxen vi hadde i denne kommunen, nemlig Letterbox af Ragunda SiR #25 2017. Nok et greit funn, og en letterbox til på statistikken.

Ikke mye igjen

Da vi kom til parkeringen for Selsvikens TB-hotell SiR #14 2017 ble vi litt overrasket. Hele området her var et stort hogstfelt. Det sto bare igjen et tre på hele området. Vi måtte jo ta turen bort til treet, og joda, det var det treet som cachen var i. Det var ganske utrolig. Så vi logget cachen, og jeg tok med meg alle de tb’ene som lå der. Mest i frykt for at også det treet skulle forsvinne før CO rakk å se til cachen.

En fin bygning

Inne ved Stuguns Nya Kyrka SiR #20 2017 synes nå jeg det var temmelig privat i det vi ankommer plassen. Det virker nesten som noen skulle ha et arrangement like ved cachen. Men vi måtte jo prøve å finner fram da. Og heldigvis tok det ikke så veldig lang tid før magneos hadde sjekket den rette plassen heller. Og det uten at noen hadde kommet ut til oss gitt 🙂

Inne i Östersund skulle vi spise litt også. Men først passet det å logge Punkt till punkt! Denne var ikke så veldig vanskelig å parkere ved heller. Dermed dro vi alle ut for å lete etter cachen. Og da tar det heldigvis ikke så lang tid før vi finner den heller. Deretter kjørte vi til Max for å spise litt, og se litt mer på hvilke prioriteringer vi skulle gjøre for resten av turen.

Jeg har en gang tidligere vært ved Mail by train sitt første delsteg, men hadde nok helt klart ikke øynene med meg den gangen. Nå i dag var situasjonen veldig mye annerledes. I dag kunne jeg lett finne det jeg ikke fant sist, og en artig oppgave kunne løses for å finne sluttpunktet til denne. Og siden den ikke var så langt unna, så tok vi naturligvis titten innom i dag for å logge den. Fint å få slike gamle DNFer ut av verden 🙂

Den siste nye kommunen som skulle logges var Krokum. For magneos og thomasnb2 i alle fall. Og den første cachen her var da 24 – Julkalender 2016 – Nu är det jul igen. Slike puslespill er jo greie å løse, slik at vi hadde de riktige koordinatene klare. I det vi kommer opp dit, viser det seg at helgen har tatt litt på thomasnb2, så han trenger en liten luftepause mens vi andre leter etter cachen. Og litt etter at den var funnet kom han tilbake til bilen, og var sterkt redusert. Men vi måtte jo hjemover da.

Nå skulle vi innom en butikk, da noen trengte litt snus. Harryhandel altså. Jeg fant ut at jeg skulle se etter noe annet, og endte opp med å bli veldig sein ut av butikken. Dermed hadde de andre logget Krokoms gåslinga 11 mens de ventet på meg. Så da ble det jo et enkelt funn for meg.

Så skulle vi følge planen igjen. Neste stopp var Krokoms TB-Hotell. ** magneos** kjørte sånn der Olga dirigerte, men vi er ikke helt sikre på om det var vei eller sykkelsti kjørte på. Vi skylder på at det var mørkt. Uansett fikk han puslet oss temmelig nærme, og vi fikk logget cachen greit 🙂

Nå var det på tide å logge enda en ekstra cache. Munkeli måtte ha en cache med 3,5 stjerner i T-rating også. Og han hadde da sett seg ut Fiskevägen via mobilen sin. Vi parkerte på et greit sted ikke så langt unna, og kunne gå de få meterne bort til rett plass. Nå tok fortsatt thomasnb2 på seg klatre-jobben, selv om jeg tror flere av oss hadde klart å komme opp til denne. Men i alle fall burde Munkeli takke nevnte herre godt for å få gjort ferdig denne challengen 🙂

Namaste #013 ble etterlatt forrige gang jeg logget cacher i denne serien i Mörsil. Og siden den gangen har den faktisk rukket å bli ensom også. Så den var satt på planen for å se om den fortsatt var tilstede. Koordinatene har jeg jo hatt liggende lenge må vite. Og vi fikk oss en liten fottur gjør vi begynte å lete etter cachen. Noen fikk til å lete i rett område uten å finne den, men heldigvis gikk thomasnb2 over en gang til, og kunne finne den fram. Og ingen hadde logget den denne helgen heller, før nå da 🙂

Var vi på rømmen?

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke The war is over. Og har lest en del logger som sitter at det er usikkert å finne delsteg 1. Men de andre var med på å prøve. Vi parkerte utenfor bommen, og gikk bort til de angitte koordinatene. Her fant vi jo en bunker som vi måtte gjennomsøke, men vi fant ikke noe informasjon vi kunne bruke videre. Men vi gjort litt som andre cachere har gjort, vi utvidet vår horisont litt. Da kunne vi finne flere slike bunkere, og i en av disse kunne vi jo også finne en logg vi kunne signere. Synd den ikke er helt i orden denne, for slike er artige å besøke.

Dagens siste cache skulle bli den eneste i Norge på denne turen. thomasnb2 har nemlig ikke logget noen cacher i Meråker enda, og det må vi jo gjøre noe med. Derfor var det lagt inn et stopp ved Kyllofallet i mørket nå. Vi var litt usikre på hva det var vi egentlig skulle se etter, men det ble et kjapt funn allikevel. Og dermed var det bare å sette kursen mot Trondheim igjen. For nå var det greit å finne sin egen seng etter 33 funn og 1 DNF i dag 🙂

Årets siste mega

For selve dagen for MEGA-eventet hadde jeg merkelig nok også en plan laget på cachetur.no. Eller, det var egentlig mange planer. Fordi det var litt tidsfrist på dagen i dag. Jeg skulle nemlig holde et lite foredrag som en del av programmet under eventet.

Så etter frokost og litt styr var vi klare for å gi oss i gang med de første cachene. Første stopp var Arkham Horror. Her ble det mye leting på oss, veldig uten å finne en eneste antydning til en cache. Så dermed endte vi opp med en DNF på dagens første forsøk.

Fin utsikt her 🙂

Dermed kjørte vi opp til Full Metal Jacket med visshet om at denne ville vi i alle fall klare å finne 😀 Vi kom til en fin plass der det var flere andre cacher som hadde vært og som skulle dit. Vi traff blant annet strandum som hadde gjort seg ferdig med cachen når vi kom. Så etter litt prat til vi turen ned også. Etter de vanlige bildene, så måtte jeg også ta noen bilder av skiltet her. Sikkert veldig naturlig for de som bor her, men for meg ble dette bare morsomt 🙂

Litt kø for signering?

Nevnte strandum fortalte om en D4 han hadde måttet gi pass på tidligere her, og den var neste på listen vår faktisk. Vi kjørte inn og parkerte ved GC Sundsvalls Julkalender 2012 #6 St Nicholaus og begynte letingen. Og vi måtte lete lenge ja. Og flere kom til. Både svensker, finner og nordmenn var det i det cachen omsider ble funnet. Skikkelig lite mini-event ble det til slutt. Og da var det morsomt at det også var magneos som ble han som fant den.

Treet hold ikke helt

Jeg liker jo letterboxer, og har som mål at jeg skal logge nr 100 i løpet av 2018. Så da hadde jeg flere på dagens plan også. Dessverre kan man kanskje si. Fordi vi startet med Problem i smurfskogen – Rädda smurfan, og det ble virkelig et problem også. Et så stort problem at vi er usikker på om vi faktisk fulgte sporet i det hele tatt. Vi vandret skikkelig rundt i skogen, og endte opp tilbake der vi var kommet fra, helt uten å se en eneste smurf. Så dermed kastet vi inn håndkleet, og lot Gargamel beholde Smurfine…

Artig loggbok

Nå var det på tide å komme seg opp til Mega Sweden FAD 2018. Med en litt terrengbil som magneos har, så kunne vi finne oss parkering ikke så galt til. Vi gikk inn og fikk registrert oss, og så tok vi turen til lokalet jeg skulle holde foredrag i. Før meg var det de svenske reviewerne og Annie Love som brukte tiden til prat og spørsmål fra salen. En fin seanse det. Og deretter var det min tur til å forsøke å selge inn cachetur.no til de som var tilstede. Jeg gjorde i alle fall mitt beste. Etter foredraget signerte vi dragen som var loggbok for eventet.

Fin utsikt da

Rett utenfor lokalet omtrent. Der ligger det et par multi-cacher med mange favorittpoeng. Disse skulle vi ta før vi dro videre ut. Vi gikk med oss kawlii og thomfre på disse også, og kan trygt anbefale både The Hurt Locker og Mission Impossible: Laikasyndikatet til alle som vil ha en god opplevelse eller to. Begge cachene var gode og med oppgaver som måtte løses underveis. Og da var det bare å legge igjen et favorittpoeng på hver av de da.

Litt utsikt i alle fall

Nå trodde jeg vi skulle ha litt mat, men de andre hadde spist, så da dro vi bare til med neste plan. Det var bare en earthcache på denne turen, og den kom nå. Vi kjørte så nærme Fläsian Tombolo vi kunne komme, og gikk det siste stykket bort. Der ble det litt diskusjoner gjør vi hadde kommet fram til noen svar. Og så ble det enda noen diskusjoner om vi ikke skulle ta en cache litt lengre unna. Men planen var allerede full nok synes jeg.

Spor i trær?

Nå var det en liten løype med en del cacher med kule attributter eller kombinasjoner av D og T, samt et par andre ting. Først ute var Ny trail på gång? #9 som var løst hjemmefra. Den var grei å finne, selv om det var litt kupert terreng på vei inn da. Men vi kom oss fint fram. Og på vei tilbake til bilen stakk thomasnb2 bort til Ny trail på gång? #8 og logget den også. Så mye for å holde planen liksom…

Solen på vei ned

Litt langt over bakken det det en liten minion. Egentlig hadde det det ut som han hadde sittet det veldig ensom, men i løpet av denne helgen hadde han fått besøk før vi kom hit. Men vi måtte jo se om vi kunne Hjälp minion Jerry ner! Vi har jo med oss litt av hvert på tur, og med alt vi hadde, så kunne vi fint finne denne rømlingen. Men vi lot han bli igjen der oppe vi. Det var til pass for han det.

Vann er alltid moro

Det frister litt når en multi har både UV og en artig kombinasjon, så derfor stoppet vi ved starten på En Liten Multi. Det gikk vi gjennom det vi kunne, og var litt i tvil om alt vi så. Men så gikk lyset opp for oss, og vi fikk koordinater til neste steg. Ved det steget klarte vi også å få ut koordinater, og så ble det til at vi tok både steg tre og det siste steget også. Enda en artig cache vi fikk logget.

Ikke helt islagt 🙂

På planleggingen hadde noen lagt inn Walk on Water, og den ble det tid for nå. Men ingen av oss er helt Jesus gitt. Selv om thomasnb2 gjorde så godt han kunne. Jaja, han ble nå veldig våt av dette stuntet, så etter logging fikk han løpe til bilen og forsøke å få litt vane i seg. Så kjørte vi treet til hotellet slik at han kunne bytte til varmere klær. Det skulle da bare mangle.

De fant den

Nå begynte det å nærme seg tid for cache-slipp på eventet, så vi satte kursen oppover igjen. På veien stoppet vi for å logge Big før vi fant igjen den samme parkeringen som i stad, og logget Först ut før vi gikk inn. Det som slo meg nå var at dette var en litt annerledes opplevelse en det jeg har hatt før. Jeg gikk litt rundt, og tok kontakt med Annie Love, og fikk satt henne i kontakt med thomfre også. Og hun hadde mye bra å si om cachetur.no.

Så samlet jeg med meg noen TB som skulle til Norge og fikk faktisk tanket opp gps’en med de nye cachene. Og så satte jeg meg og ventet på at de fleste skulle ha kommet seg ut fra lokalet. Og så diskuterte vi noen flere planer for kvelden.

Artig delsteg

Det endte opp med at vi dro ut til Arkadia som ikke stod på planen. Etter å ha funnet koordinatene til delsteg to kjørte vi dit. Der var det omtrent fullt på parkeringen, så magneos parkerte litt unna, mens kawlii fant en plass der hun kunne sette fra seg bilen. Så venter vi på at de gjør oss ble ferdige før vi gikk ned for å se på neste oppgave. Og det var det bra at vi gjorde, for denne var en kul sak. Vi måtte gjøre noen forsøk, først ved thomfre og deretter ved thomasnb2 før vi fikk koden for å kunne logge cachen. En artig sak. Men dessverre ikke det morsomste for kawlii, for mens vi står der nede ved installasjonen, så hører vi et smell. Der blir hennes bil påkjørt av en som skulle rygge seg ut av parkeringen der. Det må jeg kunne si var temmelig talentløst. Og garantert ikke noe problem med skyldfordelingen der nei. Men da måtte jo hun bli stående igjen og skrive skademelding da. Og det er kjedelig.

Død beskytter av cachen

Vi tok i stedet turen ned til sentrum, og satte igjen bilen ved hotellet igjen vi. Så gikk vi først til The Fountain – Virtual Reward 2017/2018. Litt vanskelig å se alle tingene der i mørket, men etter et par runder rundt fontenen, så mente i alle fall jeg at jeg nå hadde alle de svarene jeg måtte ha. Så da ble det funn her også 🙂 Deretter gikk vi bort til Vängåvan, der vi egentlig ikke fikk noe godt nullpunkt. Men vi kikket nå litt rundt, og plutselig hadde vi klart å få den fram i natten også 🙂

Så gikk vi bort til Sundsvalls minsta letterbox. Vi visste en del om hva vi kunne finne, og vi fikk bekreftet det allerede før vi kom fram. Det var nemlig noen andre som hadde vært innom startpunktet for denne, og hadde informasjonen klar. Vi gikk dog bort dit, mens jeg beregnet ny plassering. Og sammen med disse andre gikk vi da i rett retning, og fikk logget cachen helt greit.

Nå skulle vi tilbake mot bilen, og på veien langs der var vi innom Sundsvalls stadspromenad som det var veldig greit å få logget når vi nå gikk rundt i byen her allikevel. Deretter gikk vi løs på The Walking Dead. Her snakker vi en helt annen opplevelse enn vi har hatt på andre cacher. For her måtte vi høre på lydfilen og finne vår vei fram til den plassen der vi kunne finne nye koordinater. En tøff opplevelse. I det vi hadde koordinatene, så valgte de andre å spise litt mat før vi dro for å logge cachen 😀

Kul hule

Før vi gikk inn for å vite hvor neste års FAD skal være, så så vi at det var en multi av størrelse Stor som startet like utenfor lokalet. Så vi satte igang med FAD Sundsvall 2018 #1 – Tarzanstigen. Vi kunne finne de tallene vi trengte underveis, og fikk gått i et kult område, selv om det ikke alltid var like lett å se hvor vi skulle gå. Men vi kom oss nå fram, og til en veldig liten boks…. Det var en liten nedtur da.

Så gikk vi inn til et band som ikke imponerte meg, og ventet sammen med mange andre på at de skulle bli ferdige med band og loddtrekning, og kunne annonsere at neste års FAD går i Lidköping. Og joda, vel tilbake på hotellet måtte jeg jo sjekke litt avstander og slikt, så det blir vel tur i 2019 også. Og dermed var dagen over med til sammen 20 funn og 2 DNF på meg.

Nesten 3 år ensomt event

Nå er det jo blitt en tradisjon å dra på FAD hvert eneste år. FAD er altså det vandrende MEGA-eventet i Sverige. Og dette skulle nå bli den fjerde gangen jeg skulle delta her. Og for andre gang skulle jeg bidra i programmet også. Så ikke bare hadde jeg brukt cachetur.no til å planlegge turen, jeg skulle også snakke om cachetur.no for andre. Men først skulle vi komme oss til Sundsvall som var dagens plass.

I det jeg var ferdig på jobb stod magneos utenfor og ventet på meg. Alle mine saker var lagt inn i bilen til Munkeli allerede i går, og vi kjørte nå opp for å møtes. Og Munkeli hadde også fått med seg thomasnb2 slik at hele KTMM nå var klare. Planene var laget slik at alle skulle få logge alle kommunene vi vet innom, noen justeringer på turen slik at vi kom innom alle kommuner i Jämtland som magneos og Munkeli manglet, et par sektorer i Sverige som jeg ville ha og ellers en del som så artig ut under planleggingen.

Ikke store utsikten

Det ble s langt å kjøre til første cache, da det var Mörsil köpcentrum inne i Åre kommun. Greit å holde seg til planen på slike lange turer er min erfaring. Vel framme ved dette sentrumet, så viste det seg at Munkeli manglet en del cacher på sin gps, blandt annet denne. Neste gang tror jeg at han rett og slett bare får filene fra cachetur.no rett inn på gps jeg. Et kjapt funn ble det i alle fall, og så var det greit å gjennomføre litt handling også. Brød og drikke stod i alle fall på min handleliste, samt litt sukker for å lette kjøreturen 🙂

Hva brukes denne til?

Når man er ute etter nye kommuner, så liker man at det er litt lette cacher også. Og i Berg kommun skulle det naturligvis ikke være annerledes. Ved DROLET var det lett å finne cachen, og den hadde egentlig en veldig artig løsning. Men jeg ble mer opptatt av det som var inne i dette skjulet jeg da. Lurer litt på hva dette var og hva det skal brukes til. Eller hva det har vært brukt til i alle fall. Ikke stort av informasjon å finne, så jeg vet jo egentlig ikke.

En skikkelig kjempe

I det vi parkerer og begynner å gå mot Fallen kung, så skjønner jeg at jeg må lese mer på planene mine på vei inn mot cachene. For her hadde jeg jo allerede fastslått at det var enklest å parkere like ved kirken, mens Olga mente det var enklest å parkert på den andre siden av kirken. Og der vi gikk, så var det veldig klart at jeg hadde rett. Men siden det var lite nedbør, så gikk det greit å ta denne turen. Vi kom bort til en skikkelig konge ja. Et gedigent tre som lå der, godt dekket til av tak til og med. Det burde sikkert ha vært en reklameplakat for dette treet, eller kanskje det er, bare vi som ikke så i mørket?

Litt snø

Det er jo ikke noe å legge skjul på at jeg liker multi-cacher. Så når vi skulle sikre Östersund kommun var førstevalget mitt 18 – Julkalendern 2012 – Födelsedagspyssel. Vi stoppet i veien, da den ikke så ut til å være stort brukt, og kunne finne en liten oppgave som måtte løses. Denne tok vi med oss til bilen, og etter litt felles innsats var de nye koordinatene klare. thomasnb2 fikk sette tilbake delsteg 1, mens Munkeli måtte ta jobben med å finne sluttboksen. Det passet nok hans fingre glimrende 🙂

En liten kikk inn?

Midt inne i skogen står det en sak som kalles Leksaksboden. Vi så den ikke først, men det tok jo ikke så lang tid før vi hadde kommet oss på rett plass heller da. Denne cachen var en godt laget boks, som thomasnb2 hadde det gøy med å vise oss med stor innlevelse. Slike cacher gir litt inspirasjon til noen utlegg.

Kan du se den?

Av og til er det bare å følge en cachesti på vei mot cachen. Og 8 – Julkalender 2015 – NÖDBURKEN hadde en slik sti. Det var overhode ikke tvil om hvor denne kunne finnes, så jeg gikk bare bort og hektet den ned fra kroken jeg. Kunne konstatere at det var kjentfolk som hadde signert denne før oss også. Og med denne cachen hadde de andre sikret seg Bräcke kommun også.

Kunne inneholdt en logg

Så var planen å finne en stor cache ved Bräcke Hembygdsgård/Torpet. Men der gikk det ikke slik vi ville gitt. Det var et flott sted, men uansett hvor mye vi sjekket rundt, så kunne vi ikke finne noen boks her. Vi sjekket både logger og kart, men uansett hvor vi gikk så måtte det til slutt bare bli en DNF her. Kjedelig. Men det må jeg jo si, jeg likte dette området her, så her hadde det kunnet bli igjen et favorittpoeng om vi hadde funnet boksen da.

Så ikke kirken

I og med at jeg alltid får kjeft for å hoppe over kirkecacher på turer, så hadde jeg satt opp Bräcke Kyrka 1 på planen også. Ikke at vi så noen kirke her, men en oversvømt fotballbane kunne vi jo finne. Og naturligvis kunne vi også finne cachen her. Den var mye enklere enn den forrige. Jeg tok en tur inn til kirkegården som jeg kunne se litt fra plassen som cachen var på. Men det var ikke stort å se ved denne kirkegården heller da.

Litt grønt før bare trær

Nå var vi ferdige med Jämtland for denne dagen. Vi var kommet inn i Västernorrland og Ånge kommun. Her hadde jeg satt opp en rask stopp ved Tidernas Väg, og det ble rett og slett et raskt stopp også. Og nok en gang kjentfolk som lå foran oss i løypa. Jeg måtte sende en snap til thomfre og kawlii, og fikk høre at vi nok bare lå 10 minutter bak de i løypa. Vel, det skulle nok bli mer 😀

Man har jo etterhvert gått litt trening i å finne koordinater til slike reverse wherigoer som Gott slut 2017 – Torpshammar Reverse Werigo er. Men så har de begynt å sørge for at man må finne noen tall ved oppgitte koordinater. Da er det best om det er noe artig å se ved disse koordinatene. Det var det ikke ved denne cachen her da. Men det ble en liten field-pussel som måtte til før vi kunne komme oss på rett vei. Med cache-mobilen til magneos burde vi komme oss langt. Og det stemte det altså. Vi kom til rett område, og spredde oss ut som vanlig når vi skulle lete. Og det tok ikke lange tiden før det ble funn av den heller.

Her skulle vi nok ikke inn

Nå ville jeg ha et par sektorer i Sverige som jeg mangler. Først ute var sektor 14 der Nedansjö-Lillström- Stöde 1 var cachen. Og her ble det litt av en runde hit. Vi sjekket en del ting, og så leste vi en del logger. Dermed trodde vi at vi hadde svaret på hvor cachen var. Men å få tak i den var ikke så enkelt. Vi dro fram litt utstyr og litt mer utstyr og improviserte godt. Og trodde vi omsider hadde fått opp beholderen i det dette kun var en type beskyttelse. Dermed måtte vi sjekke mer, og gjøre enda flere forsøk på å få tak i det som vi mente var beholderen. Omsider må vi innse at det ikke går, og forventer enda en DNF i det Munkeli sjekker et helt annet sted og lurer på om vi ikke kan signere den loggen i stedet…

Støtputer?

Den andre sektoren som skulle dekkes var 15. Der lå Gorkyman 15 – Matfors TB Hotell så fint plassert. Eller, det gjorde den på kartet. Ikke så mye bra her ellers. Det ble mye terreng for oss før vi kom oss fram til cachen altså. Og mye torner når den skulle signeres. Men selv uten noen tb kunne jeg være glad for at også den sektoren nå var dekket opp.

Under planleggingen hadde jeg sett på Death becomes her som en multi jeg gjerne ville teste. Og her kan jeg ikke si så mye mer enn at jeg definitivt ikke ble skuffet heller. Dette var en gjennomført cache med veldig riktig bruk av både rekvisitter og terreng. Slike er jo bare rett og slett nødt til å få favoritt-poeng for kreativitet og innsats.

Et ensomt event 🙂

Nå vet vi inne i Sundsvall og her var det en litt ensom cache som vi ville ta. Det er nesten 3 år siden Ett microevent en bit från Sidsjö sist ble logget, og vi ville gjerne ha denne med oss. Oppgaven her er ikke helt slik den skal være på nett, men siden dette ikke var første gang vi logger en slik cache, så klarte vi å få tak i de riktige koordinatene vi. Og så ble det en god del leting. Denne er litt vrien plass å ha koordinater på, så vi måtte lete lenge. Ikke før thomasnb2 egentlig hadde gitt opp, ble det framgang. Han så plutselig en en helt annen plass, og dermed kunne finne cachen. Og dermed hadde vi enda en ensom cache på listen vår. På vei tilbake til bilen logget vi også Det nappar här också siden vi rett og slett passerte den.

Sundsvall by night

Siste cache for dagen var Virtual Reward – Sundsvallsbron. Litt vanskelig å få et godt bilde av Sundsvall så seint på kvelden, men vi fikk nå tatt et bilde i alle fall. Og deretter ble det rett til hotellet for å sjekke inn og forberede seg litt til morgendagen. Og dagens etappe endte med 15 funn og 1 DNF.

Sprekker trollet?

Fant litt snø da 🙂

Så er siste dagen på tur kommet. For denne gangen altså. Etter å ha omsider fått kroppen i gang, og gjort klart for det siste strekket, så satte Snilja og jeg i gang med multien Sola i Karlstad. Dette var jo rett og slett en nødvendighet, da vi måtte ha 2 cachetyper i dag også, sånn for å dekke Challenge Norsbol #9 – En vecka av Typer. Nest siste dag av denne, og da var det jo ikke snakk om å drite seg ut 🙂 Så da ble det å kikke litt på statuen av Eva-Lisa Holtz, og forsøke å regne seg fram til noen nye koordinater da. Nå var jo ikke den utregningen den vanskeligste da, så vi mente vi hadde rett plass inne. På vei bort dit kommer vi forbi en hage der vinterens siste krampetrekninger vises, da det står restene av en snømann der. Ikke stort igjen av den da. Men nok til å kjenne gleden over at våren er her nå. Og deretter ble det et veldig greit funn på gode koordinater også.

Kursen ble nå satt mot Oslo og denne gangen helt uten en plan. Den planen jeg hadde laget meg på cachetur.no mente jo at vi skulle vært på en litt annen kant av dette landet nå. Så da ble det å benytte seg av de cachene vi hadde på gps og de som kunne finnes på telefonen.

En lav borg

Grums kommun har jeg vart innom før, men det er jo rett og slett et morsomt kommune-navn da. Og når jeg oppdager Edsholms borgruin på kartet, så må vi se hva slags ruin dette er. Vi finner en god parkering ikke så langt unna hverken cache eller ruin, og kan gå litt rundt å se både på ruinen og litt på utsikten som er her. Litt vind er helt i orden det, og det blir en fin liten stund 🙂 Videre ble det ytterligere et stopp i denne kommunen, nemlig Mitt gamla Segmon – Vägen till Sävsjö. Og siden vi ikke hadde tenkt å bade noe, så ble det et kort stopp også 😀

Litt dårlig vann her

Selv om beskrivelsen på den neste cachen påstår vi var i Grums kommun enda, så vil i allefall statistikken påstå at vi var i Säffle kommun når vi logget Gränsen. Dette var en idyllisk liten grense-elv som nok så ut til å ha hatt renere vann før. Men fortsatt så var det rennende vann da 🙂 Og deretter gikk turen bort til Knöstadskorset. En enkel Park&Grab på en bussholdeplass er jo ikke å forakte det. 🙂

En kul rasteplass

I det vi kommer nærmer oss E18 Rastplats Hökeströmmen, så begynner Snilja å snakke om noe som ikke ha med caching å gjøre. Men som kanskje ville lunne gjennomføres om vi hadde tid. Vel, det måtte jo sjekkes ut, så da ble det å kjøre inn på denne rasteplassen, og naturligvis først finne denne cachen. Det var ikke akkurat så veldig vanskelig, så tilbake i bilen måtte jeg naturligvis finne ut hva det var Snilja egentlig mente. Hun hadde litt lyst til å dra innom en plass som han hadde vært før, sånn utenom caching. Og da måtte jeg se litt på kartet, og finne ut hvilken vei jeg da skulle kjøre. For slike avstikkere det har man da tid til. 🙂

Her parkeres elgene

Etter å ha funnet ut hvor den gården ligger som hun ville innom, så fant vi ut at vi kunne besøke cachen ved samme navn, nemlig von Echstedtska Gården. Så gps’en ble plottet inn, og vi kom oss trygt fram. Det første som her møter meg er et skilt som forteller meg at dette ikke er en helt vanlig plass. Det er nemlig parkeringsplasser for ELG her. Dette må jo naturligvis foreviges, og sendes til utvalgte venner. Og svar kommer: Så så, du må huske på å komme hjem, selv om du sikkert føler deg som Skogens konge akkurat nå 😀 Det blir et raskt funn av selve cachen, og så ble det å se opp mot gården som ligger her, og se litt på det vi kunne. Gården var nemlig avstengt, så det fikk bli å se utenfra. Men et artig besøk ble det for det 🙂

Et stort kors

Det ble ikke noe kaffe på neste stopp, da den plassen ikke var åpen. Så da ble det bare å plukke med seg Sockertoppen #1 – Långserud og deretter kjøre videre. Snilja har nemlig hørt om KORSET, og den skulle vi se om vi ikke kunne komme oss til nå. Vi parkerte nede ved de oppgitte parkeringskoordinatene, og hadde sett for oss en veldig lang vei til cachen. Men den var ikke så lang og bratt som jeg hadde trodd ut fra antall stjerner i terrenget. Vel oppe ser vi jo fort dette korset, og cachen er jo heller ikke noe problem å oppdage. Og etter å ha funnet ut at den TB’en skulle få bli igjen, bare bli oppdaget, så ble vi diskuterende litt om mulighetene for en earthcache med bakgrunn i det vi så i fjellet over veien. Jeg tok en del bilder, men det blir vel bare med tanken tror jeg.

Kunstneren ble ikke helt enig med seg selv….

Så var vi kommet inn i Årjängs kommun. Dette skulle bli min siste nye kommune i Sverige på denne turen. Og vi stoppet først ved Hästen. Dette var virkelig et annerledes kunstverk, og av en eller annen grunn, så likte jeg dette godt. Litt leting ble det, men cachen ble også funnet. Ved Silleruds Hembygdsgård var det nesten mer å se nede ved veien, enn oppe ved selve gården der cachen ligger. For etter å ha funnet boksen, så var det mye bedre å se på de utskjæringene som lå på andre siden av veien 😀

Denne kirken kunne ikke bestemme seg

Når vi først var så nærme, så var det å kjøre inn til Silleruds kyrka også. En kirke som ikke helt lignet på andre kirker i alle fall. Jeg fikk mer følelsen av å være nede i mellom-Europa, og til de kirkene som av og til kan sees der. Så etter å ha signert denne cachen også, så kjørte vi inn til Årjäng for å handle litt. Det vil si, vi plukket med oss Välkommen till Årjäng – Öst på veien inn.

Ri i full fart?

Etter å ha sett på plassen litt, så bestemte vi oss for å utsette handlingen litt, og dro istedet til Välkommen till Årjäng – Nord som ble et helt greit funn. Deretter skulle vi se om ÅRJÄNGSTROLLET kunne sprekke, eller om det ville stå der og ikke vise fram cachen sin en gang 🙂 På plassen der var det lite aktivitet, så det gikk greit å finne loggen, og signere den. Selve trollet var det vanskelig å unngå, men jeg lurte mer på hvorfor de hestene stod der jeg da…..

En port til ingenting

På tur ut fra Årjäng plukket vi med oss Var så god och sitt 1 før vi kjørte videre langs E18 og bort til E 18 Skålerud. Dette er en plass som burde vært oppgradert og tatt mer vare på. Selve området her hadde vært skikkelig kult om det hadde vært holdt i orden. Men slik det er nå, så er alt bare veldig forfallent. Og det var litt trist og se.

En beskjeden kirke

På vei inn i Töcksfors ble det et veldig raskt stopp ved Välkommen till Töcksfors – Öst før vi nå måtte handle litt. Vi var jo omtrent ved grensa. Så dermed gikk det litt tid inne på butikken. Og så dro vi til den siste cachen i Sverige på denne turen, nemlig Töcksmarks kyrka. Denne kirken var ikke så veldig fancy, men den var fin å se på allikevel. Og selve cachen, den fant vi greit.

Vi ser tjernet….

Så var vi i Norge igjen, og her kunne jeg samle noen kommuner. Først ute var da Marker kommune der en grei liten rasteplass ved E18 ble besøkt. Trollbergtjern var ikke så veldig vanskelig å finne, men nå var været ikke helt på vår side, så det ble et kort stopp ut av det. Deretter ble det å finne en rett plass for å kunne logge On the way to Sweden’s capital, 458km i Eidsberg kommune også. Vi kom jo fra feil side i henhold til cachebeskrivelsen. Men man finner alltids løsninger. Så dermed var også denne kommunen i mål.

Lett å se, denne cachen

Så var vi kommet til Askim kommune som skulle vise seg å bli den siste kommunen, og Askim TB-Hotel som ble den siste cachen på denne turen. Et TB-hotell er jo aldri å forakte heller, så vi parkerte ikke så langt unna cachen, og kunne enkelt plukke fram loggen. Etter signering fant jeg ut at jeg bare ville oppdage de 3 som var inventar i boksen også, og deretter var egentlig turen ferdig. 😀

Og så var det det med å ikke legge fra seg ting da….

Det ble tilsammen 22 funn på meg i dag, og da var det godt å kjøre opp til Stovner for å ta en litt lang kveld innendørs igjen 🙂 Det vil si, først var det å slippe av Snilja naturligvis. Og påse at hun fikk med seg alt hun skulle både ut fra bilen og ikke minst fra selve bilen 😀 Men hun klarte det, og da kunne vi si oss ferdig med nok en fin tur. Selv om Sverige ikke helt ble grønt allikevel da….

« Eldre innlegg