Stikkord: Trøndelag (Side 1 av 2)

En tidlig slutt

En stilig bru

Det ble fort nok varmt inne i teltet når sola stod opp i dag også, så det var greit å få inn litt luft, og etterhvert også kommet seg ut for å pakke sammen telt og soveposer for siste etappe. Vi hadde jo allerede startet på dagens plan, den som var laget på Cachetur.no, men det var flere cacher igjen, så vi skulle ikke dra rett hjemover nei.

Lite vann her

Først skulle vi logge Almannveien slik at gaw75 fikk med seg Os kommune også. Lurer litt på han joggeren som vi passerte på denne grusveien, på vei inn mot cachen. Han passerte oss der vi stoppet for å lete etter cachen, og kikket veldig rart på oss. Og etter et greit funn, så passerte vi han igjen på veien videre 😀

Poserer villig

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at Galåen multi ikke var tilstede. Det er noe med at når siste logg er en funn-logg, så sjekker man ikke nærmere. Men så viste det seg at dette var en logg som det var gitt tillatelse til av CO selv om boksen ikke var tilstede. Og det er så lenge siden at dette var en kjedelig cache å gå etter. Da hjalp det ikke at vi fikk en fin framvisning av et ekorn på veien, denne cachen burde vært tatt ut av spill.

Mugglere uten syn

Etter å ha vært innom et par gamle kjenninger igjen, så stoppet vi ved Verket. Her hadde vi ikke mye å lete på, og hintet sa oss egentlig temmelig lite. Men ved å lese noen gamle logger, så kom vi fram til en boks der det lå en logg gitt. Så da slapp vi flere DNF nå. Og så dro vi innom Bergstadens Ziir, og fikk en kjapp logg her også, siden vi hadde all informasjon vi trengte fra før av. Og mugglerne som var i nærheten, de brydde seg ikke om oss i alle fall.

Jeg står i vann

Etter enda en gammel kjenning, og litt kaffe inne på en nylig åpnet kiosk, så kjørte vi ut til Orvos camping. her var det helt klart at det ikke var like lett å sette fra seg en campingvogn lenger. Men det var et fint sted da. Og selv om vi kikket en del på feil sted først, så fristet det meg å ta en tur ut i vannet når cachen først var funnet. Skikkelig klart vann, så jeg så ikke at jeg vasset en gang. Dermed måtte jeg jo ta et lite bilde av det. Men det å få lagt seg ned for å svømme, det hadde nok ikke vært like enkelt.

Kul hule

Da hadde det vært mye enklere å bli våt ved Vedhølen, selv om det var mye kraftigere strøm her. Et skikkelig flott sted var dette, der der var kjekt å stå med kaffekoppen og bare kikke på både vannet og den hula som vannet kom gjennom. Litt kjedelig at jeg nok en gang på denne turen klarte å sette hånda nedi noe tjære, slik at jeg måtte finne flere våtservietter for å kunne ta på noe som helst, men bortsett fra det, var dette et sted jeg vil huske 🙂

Stol å sitte på

Det var ikke en like bra opplevelse ved Glåmos kirke, det må bare innrømmes. For her måtte vi virkelig lete. Først tolket vi vel hintet litt feil også, og med koordinater som ikke pekte på rett plass, så var det mye som måtte sjekkes. Og når cachen først ble funnet, så er jeg skuffet over plasseringen på den. Og noen kirke, det så jeg heller ikke gitt.

Det var en del folk som var kommet til Badeplassen nå, så det å ta med seg kamera ut, det syntes jeg ikke passet helt. Jeg leste hintet, og gikk målbevisst bort til rett plass og plukket fram cachen for signering. Så gikk vi bort og kikket litt på stranden slik at vi hadde sett den, men vi kjørte fort videre. Ellers hadde vi sikkert kunne tilbringe lang tid her altså.

Litt i grenseland ja

Nå skulle vi inn til Holtålen kommune og de siste sektorene som gaw75 skulle ha på denne turen. Den første var sektor 50, der Grenseland lå. Her ble det mye leting etter en cache som helt sikkert kunne ha vært vintersikker i stedet. Og dermed litt enklere å finne. Men våre enheter hoppet og spratt rundt omkring slik at vi ikke fikk noe godt nullpunkt å lete på. Og det kombinert med fluer og andre morsomme flyvende vesener, gjorde at dette ikke var en topp plass.

Ikke mye trafikk nå

Gunvor mente så at vi burde kjøre gjennom hagen til noen folk på vei inn til Gamle rv30. Noe sa meg at det ikke var så lurt, både med tanke på at det var folk hjemme der, og med eksosanlegget mitt. Så da ble det til at vi kjørte rundt da. Kom oss fram til rett plass, og ble kikkende en del omkring før jeg plutselig koblet hintet, og vi kunne kjapt finne cachen etterpå. Jaja, ikke alltid hint er hint egentlig.

Fascinerende

Nå var det så varmt at vi ikke hadde så mye vi ville stoppe ved, men en kjapp stopp ved Eggafossen for å få med sektor 45 var greit. Vi fikk se en fin foss her, men ikke mulighet for å se noe av denne muren som det står om på infoskiltet. Til det var det alt for mye skog som var der. Men for meg så ble dette funn nr 10 i dag. Da kunne jeg skru av gps’en og bare konsentrere meg om kjøringen til vi var ferdige med turen. Og i det jeg parkerte bilen hjemme, så hadde jeg kjørt 69 mil siden jeg fylte tanken ute ved Orkanger. Og med meg hadde jeg nå noen skikkelige gode minner fra en flott tur 🙂

Dette er siste dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

En varm start

Skal varmen stoppe en god tur? Nei, ikke egentlig. Så etter jobb i dag, pakket jeg alt jeg trengte (nesten i alle fall) inn i bilen, og satte etter hvert kursen ut mot Orkdal for å hente gaw75 for en ørliten tur som hun hadde planlagt med hjelp av Cachetur.no. Vel, jeg må vel innrømme at jeg har hatt en finger eller fem med i deler av planleggingen jeg også. 😀

Det tok litt tid før vi var på veien, men vi hadde ikke noe tidspunkt vi måtte være noe sted, så det var bare å kose seg på turen. Første stopp var Gottes Glück. Her var det et for meg veldig ukjent område, men helt klart et område som hadde litt å tilby. Riktignok var det temmelig mye som var nedgrodd innover her, men stien var jo lett å se. Så vi kom oss fram til denne lille hulen. Ikke akkurat helt fylt med badevann, det vil jeg nå påstå. Men noen frister det sikkert å bade på slike plasser også. Men vi fikk nå tatt de bildene som vi både måtte ta og de som var interessante, og dermed kunne vi finne veien tilbake til bilen igjen.

Neste stopp var enda et fint område, nemlig Meldal bygdemuseum. Her var det helt stille, faktisk nesten litt plagsomt vindstille også. Men vi kom oss nå opp til rett område for å lete litt også. Men det å finne et godt nullpunkt, det var ikke så lett. Etter en liten stund med litt utvidet leting, så ble cachen funnet av gaw75, men da hadde hun mistet pennen sin i letingen. Og jeg hadde klart å gå ut av bilen uten min. Så da ble det å gå tilbake til bilen og hente en for å få signert. Jeg tok noen bilder på veien ned, og kunne legge igjen både kamera og gps i bilen, slik at jeg ikke hadde med så alt for mye i denne varmen.. Og inne i bilen lå også pennen til den unge damen, slik at det var ikke bare meg som hadde glemt å ta med min ut fra bilen. Men vi fikk nå signert, og på vei tilbake til bilen igjen måtte jeg ta noen flere bilder. Det er rart med disse motivene som plutselig dukker opp 🙂

Mye av målene for denne turen, var å sørge for at gaw75 fikk dekket så mange sektorer som overhode mulig. Og dermed ble det jo lagt til en del cacher som skulle fikse dette. I sektor 36 var det en stopp ved Petimeter som var planlagt. En grei parkering og litt stigning opp var jo alt som skulle til. Jeg gikk litt feil, fordi mine koordinater pekte litt lengre opp i bakken enn det som viste seg å være cachen. Men den var jo veldig grei å finne da, og en cache helt etter min humor. Så enda et favorittpoeng ble lagt igjen her gitt. Og deretter måtte jeg se litt på hvor lite vann det faktisk var i denne elva her nå i dag, sånn før vi kjørte videre.

Som seg hør og bør på slike turer, så blir det også besøk innom noen cacher som jeg har logget før, rett og slett fordi vi skal få med alle sektorene. Så den første jeg hadde gjensyn med var von Lepine som ligger i sektor 37. Litt leting siden det er noen år siden jeg fant den gitt. Deretter kjørte vi videre til Neverdalen. Den ligger også i samme sektor, men dette er en cache jeg har sett på mine bil-gps’er på turene mellom Oslo og Trondheim, og nå skulle vi se om vi ikke fikk den over til å være et smilefjes i stedet. Parkerte ikke så langt unna denne pipa som jeg har døpt den, og gikk inn langs det som etter skiltet skulle vært en sykkelsti. Ikke helt det i min verden da. Men vi passerte en fin bauta og kunne greit finne fram til cachen. Samtidig begynte noen knott å finne fram til oss, så det ble bare kort tid for å beundre disse fiskene som vaket og spratt ute i vannet her, før vi fant tilbake til bilen for å komme oss videre.

For å dekke sektor 38 hadde jeg lagt inn Borderline Geocache. I sin tid var jeg nr 3 på denne, med fortsatt et minne om en rekke med maur som klatret på meg. Jaja, gaw75 kom seg opp i treet hun også, men et kne som ikke var helt villig til å være med på disse krumspringene gjorde at hun ikke kom seg høyt nok opp. Så da tok jeg sekretærjobben og fant ut at det var mindre maur i dag enn for 5 år siden i alle fall 😀

I sektor 41 hadde jeg lagt inn Kvikne Camping TB og GC Hotell. + Bonus som jo omtrent er en drive-in om man ikke trenger å bry seg om litt nysgjerrige blikk. Og i sektor 44 stoppet jeg ved Vollan for å strekke litt på beina, men like før fikk jeg en telefon fra magneos som lurte på muligheten for litt hjelp med en cache han holdt på med borte i Irland, så da ble jeg sittende i bilen og regne på koordinater i stedet for å strekke på beina jeg. Ikke at magneos fant cachen allikevel da… Men gaw75 fant sin 😀

Så skulle sektor 46 også logges. Her hadde vi i samarbeid løst Eidsfossen Kraftstasjon, og jeg hadde innhentet tips til god parkering. Et veldig greit terreng å gå i, selv om vi nok burde ha løst hele cachen for litt mer informasjon. Vi endte i alle fall opp med å se mye mer enn jeg hadde trodd, og litt våt på beina klarte jeg også å bli. Til slutt endte vi opp på rett plass, og gjennomsøkte omtrent alt vi kunne tenke oss. Men ingen cache ble funnet. Jeg husket en logg jeg hadde lest, og sendte avgårde et spørsmål til en tidligere finner via chatten til cachetur.no, og kunne etter at par kontrollspørsmål konstatere at vi var på rett plass, men det var faktisk igjen et objekt som vi ikke hadde undersøkt nok. Og da ble det et funn, og et favorittpoeng ble igjen her.

Deretter parkerte vi ved parkeringsplassen og gikk bort til Eidsfossen også. En utrolig flott solnedgang med skikkelig fine farger viste seg, og stedet var nok en gang flott å se på, selv om det var mye mer gjengrodd nå enn forrige gang jeg var her. Men cachen ble jo da raskt funnet. Og etter litt flere bilder ble det tur tilbake til bilen også.

Dagens siste cache var i sektor 51 der jeg hadde sett meg ut Bird Watching Tower. På vei innover ser jeg at det ikke er lov til å parkere langs veien her, og dermed kunne vi nok ikke sette opp teltet her slik vi hadde tenkt. Synd, for det var et skikkelig fint sted, med solnedgangen over vannet som virkelig gjorde plassen. Men etter å ha logget cachen og tatt noen bilder, så måtte vi kjøre videre.

Vi lurte på å parkere rett ved første cache på morgendagens plan, men der var det ikke noen god plass til et telt. Men bare et par hundre meter unna, der var det en fin plass. Så vi satte opp teltet, kom oss inn for å unngå knott og mygg, og kunne spise litt kveldsmat før vi fikk noen timer med søvn. Sånn tallmessig ble det 6 funn for meg i dag. Og det var dobbelt så mange som jeg hadde sagt jeg ville være fornøyd med 😀

Dette er første dag på en tur som du finner på 26.07 – 28.07 – Flere sektorer.

GC8927M – Gottes Glück

GC27ENP – Meldal bygdemuseum

GC8AC7Y – Petimeter

GC1CPF6 – Neverdalen

GC5ZJMV – Eidsfossen Kraftstasjon

GC125HH – Eidsfossen

GC1R009 – Bird Watching Tower

Snart natta

Midt på sommeren

Nok en gang var det veldig klart at det ble en lengre dag på jobben enn jeg hadde gjort regning for. Jeg hadde nemlig laget meg en tur på Cachetur.no der avreise var satt til 17.00. Men på det tidspunktet var jeg enda på jobben jeg. Så når jeg kom meg hjem, og fikk pakket sammen alt jeg ikke rakk å pakke i går, da var klokken så mange at jeg måtte vurdere hva jeg kunne rekke. Jeg måtte til og med sørge for litt strøm i bilen for Gunvor. Så jeg satte egentlig kursen rett ut mot dagens hovedmål. Men så var det noe som gjorde at jeg ville se litt på de cache jeg hadde på planen når jeg fikk tenkt meg om da.

Så dermed ble Gunvor instruert i å ta meg fram til R.I.P. som var første cache på planen. Litt småregn og litt vått i trærne burde da ikke stoppe meg egentlig. Jeg parkerte nå oppe i veien og gikk ned til rett område. Ikke akkurat vanskelig å leke litt Hamlet før jeg skulle signere loggen da, men da gikk det litt feil. Den toppa på beholderen forsvant som et prosjektil, og dermed holdt ikke loggen seg på plass. Så da var det best å ta den med meg videre.

En fin utsikt

Etter at jeg ikke klarte å svinge av rett, ble det en liten omvei til jeg kom meg fram til Svorkmyran. Flott utsikt og et fint sted var det. Men du som jeg foret knotten her. Det var nesten vanskelig å stå stille mens jeg signerte loggen her. Så det ble ikke til at jeg ble stående for å nyte utsikten i alle fall. Det var rett og slett best å få satt cachen på plass omtrent i spranget tilbake til bilen.

Camping-livet

Jeg hadde med meg litt søppel inn til Cito Svorkbygda, så hadde i alle fall jeg gjort mitt for å rydde litt. Greit det når man kommer litt seint inn. Fikk overlevert loggen som ramlet ut til rett CO og satt fra meg en jerrykanne som en liten suvenir for samme person. Deretter ble det kaffe og litt mat og testing av litt utstyr som ikke helt fungerte som det skulle. Men litt sosialt ble det også til jeg gikk ut for å ta natta i teltet, med 3 funn i dag. Og det var et funn mer enn jeg hadde satt som målsetting for dagen 😀

Loggboka

Etter en kort natt våknet jeg tidlig i teltet. Men en del regn innimellom, var det ikke noe stress med å komme seg ut, så jeg tok tiden til hjelp og gjorde en masse jobb. Og hørte på alle de som kom og gikk omkring. Etter det første cache-slippet var det på tide å møte verden igjen, så jeg kom meg ut. Og var deltaker på Midtsommer i Svorkbygda gjennom hele dagen. Mye prat og et par forelesninger ble det tid til. Særlig når man ikke jager etter slike bokstaver når nye cacher kommer ut, og det gjorde det jo i dag.

Etter at eventet var ferdig, konkluderte jeg med at en natt holdt, og pakket sammen under kyndig tilstedeværelse fra mengder med knott. Da var det greit med bare det ene funnet i dag. Og greit å komme seg hjem for å henge telt og banner til tørk.

KIMM på favoritttur

Når det begynner å gå mot slutten av suvenir-kampanjen Cache Carnival, så er det på tide for de andre å samle de siste poengene som trengs. Dermed hadde magneos laget grunnfjellet av en tur på Cachetur.no, mens jeg benyttet anledningen til å legge inn et par andre cacher som ville gi flere smilefjes, selv om jeg ikke trengte disse poengene 😀

Klokka 09:00 var vi alle på plass utenfor casa Munkeli, klare for en liten dag på rundtur. Vi, var i dag ingunntv, magneos og Munkeli. Ja, og så var naturligvis jeg også med da. Dermed ble alle cachene signert med KIMM. Dette medførte jo naturligvis en del merknader om Kim Ing Gunn og flere i den retningen. Skulle da bare mangle…

Stille morgen

Første cache i dag var Insektshotellet. Her ble det jo temmelig fort klart at vi ikke hadde en så enkel oppgave som det først så ut for. For det å finne fram til en logg-strimmel som vi kunne signere var ikke bare rett fram her nei. Det tok mye lengre tid å finne denne enn det vi hadde sett for oss. Men til slutt kunne magneos signere den, og vi hadde startet dagen 🙂

Fin lekeplass

Neste stopp var oppe ved Svartberget. Det høres ut som en veldig lang tur inn i skogen, men det stemmer nå ikke helt. Vi parkerte fint i veikanten, og gikk en liten sløyfe for ikke å få det bratteste terrenget, og deretter bort til rett område. Jeg var lenge litt usikker på om jeg skulle, men jeg mente nå at siden min gps pekte på denne plassen her, og siden jeg så en del annet som ikke helt stemte, så måtte det være cachen jeg kikket på. Og dermed la jeg igjen et favorittpoeng her når vi dro videre. På vei tilbake gjennom lekeplassen kunne vi også konstatere at det ikke helt var rett disse for oss voksne mannfolk, den som gikk gjennom her i alle fall. Selv om det sikkert hadde vært litt av et syn…

Chicago?

Når vi er sånn ute på tur, så har jeg forhåndsprogrammert Olga til å vise veien for oss. Men hva hjelper vel det når de to i forsetet sitter og prater så mye at de ikke følger med på veiviseren? Jeg måtte ikke bare en, men to ganger fortelle de at vi skulle svinge av. Heldigvis klarte vi å komme oss av på den siste muligheten, slik at vi slapp å snu helt rundt. Derfra var det kort vei bort til Chicagobrua. Ved signeringen av loggen ble nye versjoner av denne cachebeholderen høylydt diskutert, med nye muligheter som kan komme 😀

Skisesongen er over

Vi kjørte nesten litt på tursti ned til parkeringen vi hadde på Setter du Pris på denne? hadde jeg litt følelsen av. Lurer på om han mannen med hund synes det også. Han stod i alle fall veldig stille og ble litt overrasket når vi svingte av der vi gjorde. Jaja, ut i skogen med oss. Og der ble vi virrende en god del rundt gitt. For ingen av oss kunne finne noe der vi hadde gz i alle fall. Vi gjorde store søk, og etter nokså lang tid kunne jeg oppdage boksen. Fikk tilkalt de andre, og benyttet anledningen til å skifte batteri i gps’en og få midlet noen nye koordinater mens de andre startet på felt-oppgaven. Den skal jeg ikke si så veldig mye mer om, da noe utfordring må andre ha også. Men de nye koordinatene ble videreformidlet CO slik at neste på tur hit kan finne den litt enklere. Boksen i alle fall 😛

Vårtegn

Gamle togskinner er morsomme, så jeg trodde kanskje vi kunne se noen slike her. Men det viste seg å ikke stemme. Nå hadde ikke vi lest den anbefalte veien til cachen (hvem gjør vel det, kan du spørre), så vi tok den bratteste veien opp. Vi kom oss da på rett plass. Og det tok heller ikke lang tid før Munkeli hadde sett Thamshavnbanens gamle spor, og jaggu skulle ikke den mannen bedrive litt mer klatring også da. Skulle nesten tro han var våryr jo 😀

Nå kom vi til noen cacher som magneos hadde logget før, og på my first Geocashe kunne han lett peke hvor det skulle letes. Siden dette var en veldig privat plass, så fant jeg ut at 2 til å signere var mer enn nok, så jeg valgte å forbli i bilen jeg. Og det var sikkert like greit, for det kom noen på terrassen som gjerne ville guide oss inn til døra på huset. Dit skulle jo ikke vi 🙂

Vinterelv 🙂

Foran cachen Olskastet fikk vi beskjed av magneos hvor denne skulle finnes, så jeg regnet egentlig med at de to andre fant den fort. Men siden det tok litt tid, så begynte jeg å gå rundt det gjerdet som står her. Da klarte Munkeli å se cachen, og gikk for å få tak i den. De hadde sett litt for lite inn i hjørnet. Og i det han tar fram en sort liten plastpose, så utbryter han: Men innholdet er jo helt mykt jo. Til et litt forskrekket uttrykk i ansiktet til ingunntv. Joda, det er mye spenning i å være med oss på tur 😀

magneos bare pekte i retningen mot Kråkhaugen også, og så fikk jeg håpe at skareføret holdt meg oppe. Og det gjorde den jo. Et kjapt funn av en cache jeg kanskje kunne ha lagt ut selv også, ble resultatet av den turen ut av bilen. Klager ikke da nei 🙂

Kaldt vann

Så måtte vi enda en gang til med å lete litt da. For nå parkerte vi like ved Hvor er loggen da ?? # IngeborgAR, og selve kassen fant vi jo som forventet temmelig enkelt. Så var det å ta med seg innholdet bort til bilen, og begynne gjennomsøkingen da. Siden vi var 4 personer, så gikk det jo ikke så veldig lang tid før vi hadde vært gjennom det vi måtte, og loggen jo var signert. Fint lite sted dette, selv om jeg ikke helt tror at denne elva inneholder noe badetemperatur å snakke høyt om enda altså 🙂

Flere vannmerker?

Av og til er det veldig raskt å se hvor cachen er. Og når den til og med har ramlet ut av gjemmestedet sitt, så har vi i alle fall ikke noe problem med å finne den. Syrstad vannmerke lå nemlig nede på bakken, og ingunntv foreslo at det var nissen som bor i det huset som hadde dytta den ut. Jaja, om han bor der, så må han i alle fall passe seg når han bruker trappa, for der gikk det temmelig rett ned altså.

Spor av ikånn?

Det var litt terreng å gå opp til Ikånn gitt. Kjente godt at det har blitt få turer i vinter ja. Så temmelig andpusten kom vi opp til rett høyde. Litt utsikt var det, og litt langt ned til bilen også. Men cachen fant vi veldig greit da. Og ikke trengte dette ikånnet noen form for bestikkelser for å la oss signerte loggen heller gitt 🙂

Innesperret stein

Ikke så veldig langt unna ligger STALL GEO. Vi burde kanskje brukt beina hele veien, men vi kjørte nå litt opp på en åker og parkerte det mens vi gikk de nye høydemeterene som vi måtte for å komme fram til denne kule cachen. En skikkelig forseggjort beholder er dette. Og etter signering gikk jeg og kikket litt omkring, og kunne konstatere en temmelig vilter stein siden den var sperret inne av mange stolper 😀

Snøfjell enda

Det var nesten så man synes litt synd på stakkars Piip Kvirrevipp. For når han ble funnet, så kom det veldig mange kommentarer og enda flere tanker om andre kommentarer i alle fall. En cache til som var godt laget, så det var tydelig at vi var inne på et område der CO ikke bare henger ut et lite pet-rør på hver mulige stopp i alle fall 🙂

Vi var ikke helt sikre på hvor langt vi kunne kjøre mot Rikstadveien fotballbane # IngeborgAR, men vi kom nesten helt fram til cachen. Og den oppdaget ingunntv så fort at ingen av oss andre rask å reagere en gang, gitt.

Skitne spor

Så klarte vi å kjøre litt feil. Olga hadde nemlig fått det for seg at vi hadde besøkt en cache allerede, og dirigerte oss inn mot Rotvelte. Etter en kort sjekk kunne vi konstatere at vi kunne følge den villfarne damen litt, og kjøre opp til denne turstien. Etter parkering gikk vi innover, og med så skikkelig skare at selv vi gutta gikk oppe på den, så ble det et lett og morsomt funn. Enda en kreativ beholder som fikk flere poeng i dag 😀

Å, der var den

Så kjørte vi med mot Skogheim BINGO. Å den andre veien kom vi nå fram, og kjøpt begynne å spille bingo. Det vil si, vi gjorde litt forskjellig. Jeg spilte bingo med magneos, mens Munkeli kikket på låsen. Og med litt variasjon i tekstene i cachen, så fant vi et tall hver. Munkeli prøve å rope bingo, men ingen reaksjon fra huset ved siden av. Så da signerte vi bare og kjørte videre, vi 🙂

Noen små spor

Nå startet vi på en rekke med cacher som ingunntv allerede hadde tatt. Så dermed valgte hun å spise litt mat mens vi andre gikk for å logge Einer. På veien fulgte jeg et spor som ikke var etter cachere i alle fall. Men det ledet da nesten til cachen også. Men jeg tror nok at jeg ville ha funnet stedet selv uten de sporene altså…

Stuggu med historie

På veien mot Jutulstuggu fikk vi en liten innføring i historien til denne stua av ingunntv. Det er veldig greit å ha med seg noen som kan litt mer om plassen enn det som står i cachebeskrivelsene også. Fin lita stue var det vi fikk se også, selv om den ikke var åpen i dag da. Det er vel ikke helt sesongen enda. Så vi fikk nøye oss med å se den utenfra, vi da 🙂

Vi hadde en veldig kjapp stopp ved Nonogram # IngeborgAR for å logge denne også. Slike er jo artige å løse, og bonusen her var enda en flott cachebeholder 🙂

Stille bauta

Historiske plasser fortjener gode cacher, og i så måte er Trefningen ved Kotsøy 3.mai 1940 veldig bra. En viktig hendelse er det jo, og her var det også lagt ned mye arbeid i å få cachen til å være bra. Vi ble i alle fall litt lurt i starten vi, og selv om vi fikk veiledning av ingunntv så klarte vi ikke å se den. Så her ble det enda et favorittpoeng lagt igjen. Det har blitt mange av disse i løpet av denne turen. 🙂

Bauta man kjører fort forbi

Det er veldig ofte at jeg har kjørt forbi den grønne flekken like ved veien som heter Minne om kamphandlingene. For hver gang jeg har kjørt her, så har det jo vært for seint til å svinge av. Så i dag var denne lagt inn på turen for å slippe at den bare ligger det og irriterer meg. Vi måtte jo da kjøre gjennom sentrum av Støren før vi kom til rett plass. Ikke så mye problemer med å parkere her, og et kjapt funn ble det. Rakk til og med å se litt på bautaen jo 🙂

Byggesett til cache

Den siste cachen på planen var Rønningan. Med mange favorittpoeng var jo gleden stor over at den jo var så bra også. Men siden vi ikke visste hva vi skulle møte (i alle fall tre av oss), så fikk jeg en liten absurd tanke om at vi måtte bygge vår egen cache ut av de taksteinene som lå der ved parkeringen. Dette medførte jo et oppkomme av ordspill må vite. Og tak for det 😀

Da var det bare returen til byen igjen, og vi var hjemme veldig tidlig til oss å være på tur. For min del ble det da 22 funn i dag. Og vi fant jaggu alle vi skulle se etter også. Og gjennom cachetur.no har jeg også laget en tur-rapport 🙂

Feiring i Leksvik

Når det blir suvenirer tilgjengelig for å logge cacher, da er det mange som våkner til live. Vi er også en av de, og nå hadde magneos laget en liten plan på Cachetur.no som skulle ta oss ut til et event på et sted vi har vært før. Men det finnes jo mange cacher ute på Fosen vi ikke har besøkt enda. Og vi var i dette tilfellet ingunntv, magneos og Munkeli. Ja, og meg da.

Der var det litt utsikt

Klokka 09.00 skulle vi ta ferga over, og etter et par vedlikeholds-besøk på mine cacher, så var vi framme på kaia i god tid. Noen måtte ha svele ombord, mens jeg kjente at jeg ikke trengte det. Det fikk holde med litt medbrakt kaffe Og rett etter at vi hadde kommet over til Rørvik startet innsamlingen av cacher. Den første var langs sjø’n #2 – utsikt te by’n?. Vel, jeg hadde ikke så veldig mye utsikt til byen fra der jeg så cachen, men det ble nå et greit funn i alle fall. 🙂

Stilfull

Har vi kjørt feil vei? Det var spørsmålet fra Munkeli i det vi kom til Stranda kirke. Vi har jo tross alt tenkt å dra til den delen av landet der Stranda kommune ligger, litt senere i år. Men heldigvis var det en på denne planen også. Så da hadde vi kjørt rett vei da. Det gikk kjapt å komme seg fram til den muren som skulle gjennomsøkes, og da ble det et greit funn også. Og enda noen bilder av en kirke ble tatt 🙂

Fint laget

Det hender seg temmelig ofte at jeg tar feil veivalg inn mot en cache. Det er vel slik det skal være det. Og det klarte jeg også å gjøre inn mot Munkstigen. Ikke at det gjorde så veldig mye, annet enn en liten balanse-øvelse da. Det var mer prinsippet som nok en gang slo til 🙂 Kanskje jeg en gang skal gå opp denne stigen også, men det var i alle fall ikke i dag, det er sikkert.

Veldig vår

Ikke alle cacher er helt drive-in nei. Skognesset klarte vi først å kjøre forbi siden vi ikke så noen vei, men etter å ha snudd bilen kunne vi parkere greit og så gå litt langs en vei og litt i skogen. Deler av denne skogen var full av torner, så vi valgte litt forskjellige veier ned. Jeg tok den som gikk rett ned, og kunne gå langs stranda bort til området. Men det ble fortsatt litt blod ut av det ja. Så kom jeg heller ikke helt fram til cachen før den var funnet. Jaja, det får jo gå det da 😀

Det er klart at Rasteplassen på Ambornesset er en flott opparbeidet plass. Vi kjørte så langt inn mot cachen som vi kunne omtrent, og etter en rask sjekk av denne muren, så hadde vi jo funnet cachen. ingunntv fikk æren av å sette den på plass igjen. Og i mellomtiden snudde magneos bilen og plasserte den enda nærmere cachen. Til ingunntv sin store overraskelse 😀

Kort tunnel

I det vi kjører mot Tunneln, driver Munkeli og lurer på dette med tunneler. For han har ikke sett noen tunnel her ute. Men i det vi parkerer bilen ser vi jo rett inn i den. Så den finnes helt klart. Ut av bilen, og flere av oss sjekker de mest innlysende plassene. Uten noe funn, for ingen av oss sjekker gps… Når jeg så på den, og gikk mot gz, så var det jo ett veldig enkelt funn da. Greit å følge litt med kanskje 😀

Fin foss

Jeg tror kanskje at Utsikt mot Trondheim burde ha skiftet navn, for jeg så ikke så mye av byen her. Men etter raskt å ha sjekket to plasser, hadde jeg signert loggen, og deretter kunne jeg heller se mot en foss som var litt unna. Den var et mye bedre syn enn å se etter byen i mine øyne da. Natur er klart å foretrekke framfor en by, omtrent uansett 🙂

Ved Frivilligveien Fartskontroll burde det være temmelig innlysende hvor cachen skulle være, men uansett hvor mye vi sjekket, så dukket det ikke opp noen logg her. Selv utvidelse av området var nytteløst. Så til slutt meldt vi en DNF for å komme oss videre.

Slitt bauta

Av og til står det noen steiner langs veikanten som du aldri tar deg tid til å stoppe ved. Gunhildsteinen er en slik stein. Men i dag var den lagt inn på planen. Så da kunne vi jo se litt på den, samtidig med at vi sjekket etter cachen. Det ble noen steiner som ble snudd i forsøket på å finne den, og til slutt gav jeg litt opp og ville se litt på steinen igjen. Da fant jeg også cachen, liggende på bakken litt unna. Det var nok ikke der den skulle være. Men vi kunne da i alle fall signere loggen og sette den tilbake slik at den ikke bare ble borte med det samme.

I området ved Vikingegraver kunne jeg ikke akkurat se så mye som lignet på graver, men det lå nå veldig mange steiner og små humper i området i alle fall. Men vi trengte jo ikke å se etter så mye graver heller, da denne cachen ble kjapt funnet.

Litt snø igjen her

Det må sies, Munkeli snakket mye om hvor teit det var med hodelykter på høylys dag, og det å skulle ta en refleksløype i solskinn. Men denne var da ensom! Og både jeg og magneos hadde lest logger nok til å vite hva vi skulle være klar over. Og etter en liten stund kunne vi finne igjen sporet, og fulgte det til loggen på Flash lite også. Den var fortsatt ensom, så dermed kunne den legges inn i lista mi over ensomme cacher 🙂

Vi hadde enda en multi på dagens plan. Elias Grande – Bauta var neste stopp. Vi kom oss raskt til finalen, men det ble litt leting etter denne før vi omsider klarte å observere den. Men vi hadde det jo ikke så alt for travelt da. Greit med god tidsmargin på slike turer.

Nå burde Røstadsvingen ha vært et kjapt funn, men det ble det ikke. Vi sjekket alle skilt vi kunne tenke oss at cachen var på, selv de noe utenfor normal feilmargin, men det var ikke noe som dukket opp. Så dermed ble det her enda en slik irriterende DNF på oss.

Fine farger

Området ved Marmorbrudd har vært stengt lenge, og i følge loggen hadde CO måttet plassere ut en ny cache her. Vel, den fant nå ikke vi, men vi fant den originale boksen, som CO trodde var borte. Den var nok ikke plassert slik den skulle, da den nå lå langt under en stein, og ikke hang i et tre. Men at det var originalen var det ingen tvil om i alle fall 🙂

Og her, en sten

Så kjørte vi ned mot Hylla. Et område som helt sikkert er fullt med badende folk når det et litt varmere i både luft og vann. Det frister ikke akkurat oss nå, nei. Men vi kunne kjapt komme oss fram til boksen, og signerte den. Eller, vi signerte loggen da… Og kunne se både på steiner og store båter før vi snudde bilen og kjørte videre 🙂

Lastebil?

Ved Lindreitan måtte vi veldig lete. Det ble sjekket på alt vi kunne tenke oss kunne inneholde en logg. Men uansett hvor mye vi undersøkte, så kom det ikke fram noe. Så vi gjorde et forsøk på å ringe en venn også. Og fikk noen direktiver. Med nye forsøk på å komme til. Det endte med at ingunntv gjorde et sterkt forsøk på å dele seg selv, og det er jo ikke en cache verdt. Så etter en stund pakket vi sammen utstyr og kjørte litt videre vi. Med lyst på å komme tilbake å finne denne for min del. Kanskje litt mindre snø og da kunne se litt mer inn i den garasjen?

Med en litt blodig finger tilhørende ingunntv, var det veldig greit at det ble et kjapt funn av Våggåskiftet. Vi var litt skeptiske i det vi kom fram, men gjorde oss raskt ferdig. Deretter satte vi kursen ned mot sentrum igjen for litt innkjøp av plaster for å holde blodet inne i fingeren før vi dro for å møte andre geocachere også. Greit å ikke måtte etterlate noen litt blodfattig i løypa 😀

Fin dass her

Jeg har tidligere vært på event oppe på Våttåhaugen sammen med Havardfoto. Da parkerte vi på den bratteste veien opp. Så i dag skulle vi gå den letteste veien til Creation Celebration: Leksvik – Inspirere utlegg! Nokså fullt på parkeringen, men vi fikk parkert bilen og gikk opp. Litt glatt og snø var det. Men opp kom vi, og det var jo en del folk samlet. Mye prat og noe mat og kaffe ble inntatt. Og noen beholdere ble det sett på også. Jeg dro med en rekke med TB videre. Og som de siste gikk vi ned igjen.

Vel nede var det mye mindre biler, og det var lett å komme seg ut. Dog ikke før jeg hadde logget Parkering Våttåhaugen – Letteste stien opp. Ingen vits i å la den ligge igjen. Greit sett, men litt mer kronglete å komme seg helt fram, synes nå jeg.

På vei ned mot type sentrum igjen, så stoppet vi ved Rolikrysset, men selv om halvparten i bilen hadde logget den før, så var det ikke mulig å finne denne i dag altså. Så enda en DNF gitt.

For et tre

Da gjorde det godt å komme inn mot Den store grana og Killingberg Museum. Vi tre gutta ble veldig opptatt av denne grana, mens ingunntv fokuserte mer på cachen. Så da fikk hun signere en våt logg, mens vi gjorde et forsøk på å se hvor langt vi kunne nå rundt denne grana. For det var en liten utfordring gitt. Men vi klarte det, og det var fortsatt et imponerende syn når vi plasserte ingunntv foran treet 😀

I tilfelle springflo

Så kjørte vi litt langt på vei mot Steinfjøset. Vi kunne ha parkert mye nærmere, men vi trenger da litt trim. Kjapt og greit terreng å gå i, og et noe vindskjevt fjøs møtte oss. Det kan vel omtrent bare huse stein også. Men cachen fant vi raskt da. For ikke å snakke om mine litt merkelige tanker i det jeg så den båten liggende godt fortøyd her, noe over vannet. Noen ser ut til å ta klimautfordringene litt vel seriøst 😀

Dramatisk kirke

På veien mot bilen gikk jeg en liten runde for å ta bilde av Leksvik Kirke fra en litt annen vinkel før jeg gikk for å logge den sammen med ingunntv. Den var lett å se, men litt vanskeligere å få ut av posen. Og med litt løsebladsystem forsvant nesten et av logg-arkene. Men jeg fikk det tilbake i boksen før vi gikk til bilen da 🙂

Godt det ikke er mer vann her

Nede ved Gammel demning må jeg si det var et flott område. Litt mer vann, og det hadde kunnet være litt problemer med å komme seg fram tørrskodd. Men i dag var ikke det blir som helst problem. Men vi måtte lete litt før vi omsider kunne se beholderen ja. Og enda litt mer strev før loggen var signert. Men helt klart vel verdt tiden her denne. Litt kult å kjenne på følelsen på hvordan det måtte ha vært å måtte jobbe i et slikt område en gang i tiden, synes jeg 🙂

Fortsatt rolig sjø

Med råtten snø i området bestemte vi oss for at langs sjø’n #1 – parkeringa fikk bli siste cache i dag. Nå kjører vi ikke alltid slik CO tenker, så denne parkerte vi utenfor parkeringa. Ikke noe problemer med å stå her, og et temmelig greit funn ble det også. Og etter å ha sett på noen som holdt på med litt fiske fra en båt, så hadde vi fått i oss både kaffe og mat, og kunne kjøre til ferga og komme oss hjem. For min del endte jeg da med 21 funn og 4 DNF på en trivelig tur, og jeg har fått laget en liten turrapport som viser statistikken på turen 🙂

Tidlig hjemme

Old-timer?

I dag skulle det bli en veldig utradisjonell avslutning på en tur. Vi skulle nemlig være veldig tidlig hjemme. Planen som lå på cachetur.no mente vi skulle være hjem rundt klokka 15. Det er ikke ofte vi planlegger for. Men siden AnetteSt skulle få hjem sine håpefulle tidlig i dag, så var det tidsplanen vår. Og enkelte planer er faktisk til for å holdes 🙂

Vi startet fra leiligheten omtrent etter planen, og var først innom en challenge jeg neppe kommer til å kvalifisere til uansett. Jeg mangler jo det FTF-genet enkelte har. Så jeg legger heller ikke inn noe notat på denne siden det bare vil ødelegge for meg. Men de som er kvalifiserte må jo få logge den. Og lurer du på hvilken det var, ja da kan du bare lure 🙂

Stable ved?

Min første cache i dag ble derfor Alla Hjärtans Dag. Det ble en kjapp stopp, for cachen ble veldig greit funnet. Og ikke var det noe spesielt her vi burde se på heller gitt. Den neste på min plan var Krokoms omgivningar L. Men her hadde jeg ikke lest nok logger. Rart det der når det bare står funn i rekken, da tror man at alt er bra. Men så viser det seg at cachen ikke er å finne av oss, og at den heller ikke har vært å finne av de som har logget den før oss. De hadde fått lov av CO til å logge selv om de ikke fant boksen. Og det var en stund siden. Så derfor logget i alle fall jeg denne som en DNF i håp om at den er tilbake neste gang jeg kjører forbi her.

Litt rim

Innimellom er statistikk en kjapp cache i veikanten. Det må vel kunne sies å være tilfellet med både Å så en till og Quick stop or flowershop(ping). Det var klart at noen her omkring har nylig gjødslet jordene, så det å bare få et par kjappe funn var helt greit. Og greit at ikke lukta hang for lenge i bilen også da 😀

Kommer toget?

Da var det litt mer artig å finne loggen på X- mas 0817 Tut tut sa tåget. Vi fikk jo en veldig grei posisjon der den burde være, men ble litt blind i letingen. Noen begynte å utvide søket også. Men heldigvis kunne jeg få øye på noe som ikke stemte helt, og vi kunne signere loggen omtrent på gz. Det er artig med cache-opplevelser som ikke er helt A4, jeg må innrømme det altså 😀

Artig maskin

Forrige gang jeg var ved Åse Kalkmuseum ble jeg veldig oppringt av arbeidskolleger som måtte få greie på en del ting. Dermed ble det litt dårlig leting, og jeg måtte melde en DNF da. Flere ganger har jeg tenkt at jeg må stoppe her, men det var først i dag at det ble anledning til det. Jeg hadde en tanke om at det kunne bli en del leting her, men det var ikke AnetteSt helt enig i. Hun bare kjente på en plass, og der var den. At ikke jeg hadde sett den forrige gang er ikke lett å forstå 🙂

Litt utsikt da

Den siste cachen på dagens plan var Trångt i Trång. Denne har jo en rating som tilsvarer litt leting. Vi kom vel fort fram til plasseringen av cachen, men hadde en del tanker om hvordan vi skulle få tak i loggen. Etter en liten stund skulle vi i alle fall gjøre et forsøk på å se om vi hadde rett i plasseringen, og nok en gang ble den letteste sendt opp. Og det ble vi overrasket over hvor lett hun kunne signere loggen. Men ikke oss imot 🙂

Dermed var cache-delen av denne turen over før klokka var 10.30 til og med. Det var litt shopping og litt mer shopping og en god del kjøring igjen før vi var hjemme. Blant annet måtte vi forbi en kassebil som på sommerdekk hadde hatt en skikkelig ulykke, men vi kom oss vel hjem med for meg 6 funn og 1 DNF som avslutning på en flott helg.

Rundt igjen

SSå var det klart for den dagen vi skulle fylle resten av Jämtland for AnetteSt og kirf. Dette gjorde jo magneos for 2 uker siden, men ingen av oss sier nei til en kul tur. Planen var nok en gang laget på cachetur.no, og inneholdt muligens litt mange cacher… Men det fikk vi se på underveis.

Hansken er kastet

Min første cache for dagen var Ännu ett PET-rör, og her var det ikke vanskelig å finne denne cachen. Helt tomt på denne parkeringen nå, og vi kunne bare gå rett bort og signere loggen. Det var ikke det ryddige området her, så en liten CiTo hadde nok gjort seg. Men dagens første funn var greit funnet da. Det formelig lyste mot oss 😀

Luftig elg

Det var det dessverre ikke med Stångparken. For her ble vi gående rundt i lang tid for å finne cachen. Jeg tror vi alle fire sjekket samtlige passer vi trodde den kunne være, og flere plasser opptil to ganger også. Men uansett hvor mye så kunne vi ikke finne den. Så til slutt gav vi på, og fikk dagens første DNF. Det er jo en del av spillet det.

Åpne døren

Jeg hadde 17 – Julkalender 2014 – Vi Komma,Vi Komma på planen forrige tur, men da fant vi ikke noen parkering for å logge den. Så etter at vi hadde tatt noen jeg hadde logget fra før, så kjørte vi opp hit i dag. I dagslys er det enklere å parkere, ikke minst siden vi i dag kom den rette veien. Og da kunne vi gå innom denne. Greit funnet i dag 🙂

Er det ny klubb der nå?

Det ble bare et kjapt stopp for å logge Fågel Rosa i tillegg til en annen cache jeg har logget før. Deretter kom vi opp til Bringåsen. Denne hadde en artig rating, og jeg tenkte jeg skulle klatre opp til den. Men jeg ville vite hvilken side jeg burde starte på, så jeg sjekket et par rør som jeg egentlig ikke trodde på, men som jeg bare ville gjerne all tvil på. Men da kom AnetteSt og bare klatret opp før jeg rakk å starte. Og dermed ble det hun som fant denne.

Litt villmark

En liten avstikker for å logge en cache som både er stor og har mange favorittpoeng, det er innafor. Så vi dro opp til ST:Priffeleden «KUNG» vi. Parkeringen var grei, og så fulgte vi noen stier. Men de gikk litt feil, så vi tok av fra de, og tok heller den veien som gikk mest rett fram. Og kom fram til en kul cache. Det ble litt diskusjoner om den faktisk var stor, men at den var verdt favorittene et sikkert. Og så ble det den letteste veien tilbake til bilen igjen.

Og hvorfor?

Det er utrolig hva folk kan finne på å sette opp av såkalte kunstverk. Vi var innom Sten på sten, på sten… og kunne se en flott varde, og var glad for at cachen ikke var på toppen av den, for å si det sånn. Den kunne jeg derimot signere etter å ha balansert litt på noen steiner. Og slått kirf i en ørliten konkurranse om å komme først. Ikke ofte jeg gjør det 🙂

Trenger vedlikehold?

Hva Vildhussen er visste jeg ikke når vi kom dit, men vi var i alle fall Välkommen till Vildhussens land. Ikke dårlig bare det. Det landet er i alle fall flott å se på, og det gikk greit å finne denne cachen også. Men hva Vildhussen er, det vet jeg egentlig ikke fortsatt. Og like fint var det jo også ved Sehr schön: Indalsälven, så vi kan trygt si at dette er gode plasser å besøke i fint vær i alle fall 🙂

Fint bygg

Siden vi hadde vært innom den nye kirken i Stugun for to uker siden, så måtte vi jo innom Stuguns Gamla Kyrka #12 2017 nå på denne turen. Ja, strengt tatt sett dro vi innom begge på denne turen da. Her var det i alle fall en fin gammel kirke som stod. Lave kirker er det ikke så ofte at vi ser. Det ble en rask tur ut av bilen for å logge denne, for det var ikke særlig tvil om hvor jeg skulle se etter den. Men denne var en liten smule fuktig. Jeg kunne feste loggen fast på en stolpe like ved når jeg signerte den, så litt omsorg har den sikkert litt godt av 🙂

Blikkstille vann

Nå var vi kommet inn i Bräcke kommun, og den første som stod på planen her var Sehr schön: Laxsjön. Her var det skikkelig idyllisk. Ikke en krusning på vannet, noe som gjorde at jeg bare måtte ta bilder her. Det å se disse trærne speile seg i vannet og på den andre siden se en liten soloppgang gjorde skikkelig godt, kjente jeg 🙂

Vi foretok et kjapt stopp ved BilSpan #2, selv om vi ikke hadde noe særlig tro på at den kunne finnes. Vi sjekket en del passer, men konkluderte fort at det var gjort en del ting i området her det siste året, så vi meldte DNF, enkelt og greit.

Is med utsikt

Nå kom det noen kjappe stopp på veien. Først innom en litt annerledes informasjonstavle på Välkomna till Sundsjö, før vi tok turen bort til en grusbane for å logge Stenhammarn #1 Nissavallen. Deretter kom vi til en fin liten plass i skogen der vi skulle logge The Intruders. Her var det så vidt kommet litt is på vannet, men overhode ikke så tykk at den tålte mer enn at vi skulle puste på den. Og dermed dro vi raskt videre til Dansställen i Jämtland – Furuborg

Av og til er enkelte cacher mye mer vanskelig å finne en mann skulle tro. Vi gikk rundt i skogen for å se etter S:t Olavsleden 11 Slåtte-Svedje. Og vi passerte nok cachen flere ganger før den kom til syne for oss. Og det var nesten tilfeldigheter som gjorde det. Men det gikk heldigvis bra. Jeg tror om denne hadde hatt annet som størrelse, så hadde det gått mye bedre 🙂

Litt kveldsstemning

Multi-cacher må være med, og i dag var vi veldig tett på Bandel 114 – Svänglingens hållplats. Vi stoppet i veien og kunne identifisere det tallet vi skulle ha. Etter en rask liten utregning hadde vi noen sluttkoordinater vi kunne prøve oss på. Og de stemte de. Cachen var kjapt funnet Og da var det fint å se litt utover denne sjøen her før vi kjørte videre.

Ser du han?

Det blir noen raske funn når man planlegger for å dekke et helt län på kort tid. Ikke fordi vi vil kjøre kortest mulig, men fordi vi jo skal sikre oss. Så derfor legges det jo inn en del andre cacher på turen enn de vi bare må ta. En slik var S:t Olavsleden 5 Slåtte-Svedje, som egentlig bare er et kjapt funn i forbifarten. Det trodde vi jo egentlig av Trash Bin – Håll Sverige rent også skulle være, men her kunne vi ikke finne noe som vi mener kunne skulle være cachen. Selv om vi kikket på alt vi kom over. Så her ble det enda en DNF gitt.

Ikke inn her

Ved Kryddstark 1 hadde jeg noe problemer med å få et godt nullpunkt jeg kunne forholde meg til, men heldigvis gjaldt det bare meg. Så dermed ble cachen funnet kjapt allikevel den. Kjapt funnet ble også 15-Julkalendern-2012 Skyttepaviljongens dansbana, og dermed var vi kjapt videre 🙂

Ikke mye brukt

Det å gå inn for å lete etter en cache rundt en togstasjon er av og til litt rart, særlig slik den er plassert ved Inlandsbanan Brunflo Station. Her var det egentlig mye som ikke stemte for meg, og vi kikket litt rundt for å se om vi kunne finne noe som kunne være cachen også. Jeg påpekte for de andre at det var et objekt som det kunne ha vært, men at det var alt for høyt til å være T 1,5. Men magneos mente vi burde sjekke den allikevel, og etter å ha ryddet og ordnet litt, så kunne han faktisk finne loggen allikevel. Jeg må si denne hadde fått en høyere T hos meg ja.

Let her?

Vi logget kjapt unna Bandel 114-Brunflo station och post på vei mot Lasses Lilla Nano – Nummer Två. For på denne cachen, så måtte vi lete. Her var det veldig mange plasser der en cache kunne gjemmes, og den hadde et hint som vi ikke helt skjønte heller. Heldigvis gav vi ikke opp så veldig lett, og når magneos utvidet søket litt lengre unna, så kunne han omsider signere oss inn i loggen også 🙂

Litt sånn 60-tall?

Ved Dansställen i Jämtland – Furuparken trodde vi at AnetteSt hadde los på cachen, for hun fulgte en flott sti fra bilen og mot vårt nullpunkt. Men hun gikk da rett forbi den. Vi andre så den litt mer fra avstand, så jeg kunne gå bort og signere den jeg. Deretter var jeg først ut av bilen ved 17 – Julkalender 2016- Tomten, slik at jeg var den som fikk lov til å se nissen på denne plassen også 😀

Radiostudio?

Ved Odens Ängar, ett nybyggt bostadsområde parkerte vi bilen på den andre siden av en liten jordvoll, slik at vi fikk en liten hindring på vei mot cachen. Men det tok jo ikke lang tid å finne den da. Og inne ved Populärast i landet ble et par objekter gjennomsøkt før cachen ble funnet. Egentlig et raskt funn, selv om magneos brukte litt tid på å få løsnet den slik at vi kunne få signert den da.

Stille

En cache jeg hadde gledet meg til var Östersunds bibliotek. Så planen var lagt slik at vi skulle rekke åpningstidene på denne. Men det var litt vanskelig å finne parkering her. Men vi kom oss til starten av den, og fikk begynt å lete. Og det tok litt tid før det omsider kom opp noe. Dermed visste vi hvor vi nå skulle. Men så var det å komme seg helt til siste steg da. Vi måtte spørre litt om hjelp før vi kunne få et mulig resultat. Mens de andre sjekket opp litt, så startet jeg letingen. Og etter at de andre hadde funnet ut at jeg var på rett sted, så kunne jeg plukke fram loggen og signere oss inn også 🙂

Etterpå var planen til damene at de skulle innom Systembolaget en tur, så da tok vi turen inn på det kjøpesenteret. Det gikk jeg handlet litt mat (det gjorde vel alle) og så fikk de handle det de trengte av alkohol, de som ville. Jeg hadde ikke behov for det.

På vei mot Klurigt värre møtte vi faktisk CO på en annen plass i byen. Så etter en kort samtale kjørte vi videre, og parkerte på en grei plass. Fint terreng å gå inn til cachen, og mens magneos og kirf er inne og signerer, så tenker noen andre på at de burde tatt en tur ut i buskene. Ikke så veldig tette busker, så det blir litt speiding. Og før et egnet sted er funnet kommer det en turgåer forbi. Lurer på hva vedkommende tenkte om oss som stod der og nesten sperret veien 😀

Flott solnedgang

Nå var det på tide med en wherigo, og vi dro til Arnljot. Og vi endte opp i et flott område med en skikkelig flott solnedgang. Denne måtte jeg bare forsøke å få tatt bilde av, så da litt jeg de andre så for letingen etter boksen til slutt. Men de klarte ikke å finne den før jeg kom fram til samme område da 😉

Nå kom vi til en litt kjedelig seksjon. For nå ble det fire DNF på rad for oss. Vi kom oss til delsteg 2 på Insomnade F4, Hunddagis, men fant ikke noe info videre. Så hadde vi ikke verktøyet til å få åpnet Key West. På The key is the key er det ikke sikkert vi skjønte hele oppgaven som var etter at vi hadde funnet delsteg 1, og så kom vi oss heller ikke videre på Taxfree. Da begynte noen av deltakerne å snakke om at vi ikke var så gode på multi-cacher gitt.

Da gikk det mye bedre på Krokoms omgivningar XL som faktisk lå der vi hadde regnet ut hvor den skulle være. Og humøret steg litt igjen.

Titte litt

Nok til at vi gikk løs på en multi til vi. Vi kjørte innom 13 – Julkalender 2014 – Luciakansliet, og fikk prøvd oss litt på et par field-puzzle igjen. Og denne gangen gikk det langt bedre gitt. Vi fant første steg og kunne pusle dette fram til nye koordinater. Og på disse fant vi en flott boks som vi måtte streve litt med før vi kom oss inn til loggen. Men vel verdt stoppet her.

Så kom dagens mest dramatiske opplevelse. Vi parkerte langs veien og gikk opp til MacGyverit 4. Men litt mørkt og glatt på veien, så satte vi igjen AnetteSt i bilen. Vi andre gikk opp til cachen. Og ble spekulerende en del på hva vi skulle gjøre. Vi kom oss litt videre, men det var noe som manglet. Vi sjekket cachebilen, og kirf gikk tilbake for å hente noe vi kunne jobbe med. Før hun var tilbake til oss, så begynte det å stoppe biler nede på veien. Og det kom en samtale fra sjåføren vår. Noen måtte komme ned til bilen, for det var kommet politi der nede. kirf tok turen nedover, og møtte på en politimann på veien. Men hun fortsatt ned for å støtte AnetteSt mens jeg og magneos gjorde forsøkte på å åpne cachen. Det gikk ikke, den gikk i stedet i stykker. Så det ble en klar DNF dessverre. Og så ble det også litt prat med politiet nede på veien før vi kjørte videre, politiet litt før oss. Men nå hadde de andre også mulighet til å krysse av det å møte politiet på cachetur å servere bingoer 😀

Der var den

Neste cache var en jeg hadde en litt sur DNF for 2 år siden. Jeg fant Cachomaten, men klarte ikke å få åpnet cachen da. Trolig var den litt frosset. Men i dag skulle vi innom. Jeg visste jo hvor den var, så det gikk greit å finne tilbake. Og heldigvis, i dag fungerte mekanismen, og loggen kom til syne. Enda en kul cache er logget. 🙂

Nå var det på toget med litt mat. Jeg har en tradisjon om å være innom MAX når jeg er i Östersund, og den kunne ikke brytes. Så da tok vi en pause her, fikk både mat og kaffe for min del, og så litt på resten av dagens plan. Vi måtte prioritere litt.

Litt merkelig

Vi valgte å dra til X-mas – 2017 – Jullotteriet for å få med oss en letterbox i dag. Og det var et kult valg. Vi fant første steg veldig lett, og det var en artig oppgave. Veldig nøye ble tallene for delsteg 2 funnet fram, og vi skjønte vi måtte gå litt. Damene tok seg av å kjøre frem bilen litt, mens magneos og undertegnede startet på gåturen. Det ble litt terreng før vi kom fram til rett plass, men cachen var grei å finne. Så dermed fikk jeg et nytt stempel i samlingen min.

Unødvendig bru

Når vi først har ødelagt en cache, da forsøker vi vel på den neste også? Det var temaet foran MacGyverit 3. Skjønt vi hadde jo et håp om at denne i alle fall skulle kunne logges. Vi parkerte bilen på et greit sted, og begynte å lete. Og det ble en del leting også. Inntil vi leste litt logger, og utvidet lete-området en god del. Til slutt klarte jeg å finne cachen, og den var ca 22 meter unna. Men altså, når jeg fant den, så var det klart at det var cachen altså. Dog måtte vi trå til litt før vi kunne signere loggen også. 😀

Kult hus

Vi hadde jo plukket en del cacher basert på favorittpoeng, og dermed var SanktOlofskällan et naturlig valg også. Vi parkerte på det vi i alle fall trodde var offentlig parkering, og gikk ned mot plassen. Et fint sted med mye å se på, selv i mørket. Og så var det litt leting, selv om en kul cache fort ble oppdaget. Vi fikk logget, og kommet oss opp igjen til bilen. Kanskje bra det, for der stod det nå folk og kikket på oss fra huset rett over veien. Vi kjørte så fort vi var inne i bilen vi. Og regnet med at om de ringte politiet, så hadde de allerede bilnummeret registrert 😀

Skrekkens skog?

Så tok vi turen innom Skräkkens hus, som er en multi med mye skryt. AnetteSt mente hun ikke ville bli med, men hun ble nå med allikevel. Vi fant delsteg 1 raskt, og kunne gjøre en oppgave for å få ut koordinater her. Og så pakket vi sammen og gikk dit pila pekte. Og ved de koordinatene var det en kul sak. Det ble litt organisering før vi klarte å få ut loggen, men det gikk. En skikkelig kul cache ble nå belønnet med favorittpoeng.

Ikke cache

Min siste cache i dag var Simon says. Denne var kommet til langs en rekke jeg allerede har logget, men virket kul. Derfor hadde vi disse på planen nå. Nå var det overhode ikke noe problem å få tak i loggen på denne da mekanismen var åpen på den. Likevel lot jeg de andre signere mens jeg gjennomførte spillet for å se hvor langt det var.

Og mens de andre logget et par cacher til kunne jeg være fornøyd med 36 funn i dag, selv om det ble hele 7 DNF også. Men vi var tidsnok tilbake i leiligheten slik at vi skulle rekke planen i morgen også 🙂

På vei mot 6000

Av og til går det veldig fort fra ide til gjennomføring. Jeg trenger bare å få et lite innspill, og så er ballen i gang. Et slikt innspill kom fra AnetteSt for et par dager siden, da hun nevnte at hun burde hatt 40 cacher i løpet av den neste uken, for å kunne sikre seg en letterbox som sitt funn nummer 6000. Etter et par meldinger, så ble det klart at vi kunne ta en liten dagstur nå i dag. Det var tross alt et par trailer som kunne besøkes. Og da ble det til å sette seg ned på cachetur.no for å legge opp ruta skikkelig. Underveis i planleggingen kom også kirf med på turen, og selv om hun hadde de siste på ruta, så ble den slik jeg først hadde ordnet den.

Vi møttes nede på Klett slik at jeg ikke måtte kjøre gjennom bommen, og at heller ikke de trengte å gjøre det. I dag var det kirf som var sjåfør, mens jeg inntok baksetet. Greit å ha litt plass også 🙂 Og siden vi skulle starte der hvor været virket best, så ble det noen timer med prating før vi kom fram til første cache. For joda, det regnet i Trondheim når vi startet turen 🙂

Ikke store skansen dette

Første punkt på dagens plan var en multi. Engan Skanse virket som en rask multi, og dermed fant vi ut at vi skulle gjøre to forskjellige tilnærminger mot denne. Damene startet med å følge hintet, mens jeg gikk opp for å ta de notatene vi trengte for å kunne løse denne også. Og mens jeg stod der og regnet, så ble loggen funnet, og vi kunne konstatere at dette gikk da veldig fort 🙂 Ikke noe vi trengte å klage på altså. Men på denne måten, så rakk jeg aldri å sjekke om sluttkoordinatene stemte da 😀

Rutsjebane?

Så satte vi kursen inn mot den første trailen. Vi startet på Killingdal #01 der det overhode ikke var noen utfordring å finne cachen. Større utfordring på å få betalt faktisk. Men vi klarte begge deler. Deretter kjørte vi opp til vi kom til Killingdal #02. Joda, vi hadde jo betalt, så vi åpnet grinda vi. Der oppe fant vi et flott område, og etter en del leting så fant vi jo også cachen. Men jeg var kommet på feil nivå og kunne se den fra oven jeg. Men funn ble det jo 🙂

Rett før det smeller

Når vi kom ned til Killingdal #03 formelig lyste den opp mot oss der den lå. Og så ble det egentlig et veldig greit funn på Killingdal #04 også. Da ble det litt verre med Killingdal #05. Her parkerte vi på veldig feil nivå, og ble letende en god stund før jeg gikk rundt og de to andre strevde seg opp bakkene. Det var liksom ikke helt T1,5 slik de tok den i alle fall. Men det å gå rundt, det gadd de ikke. Men i det vi kom ned til bilen igjen, så var det ingen som hadde sjekket for bonus-tall, så da måtte vi nesten ta en drive-in for å sjekke for sikkerhets skyld. 😀

Er det en okse?

En av dagens beste cacher kom i form av Killingdal # 06, som hadde et element som jeg ikke hadde forutsett. Artig med slike cacher. Vel oppe ved Killingdal Fjellstue kunne vi se både et dårlig vedlikeholdt bygg, og et par flotte bygg. Og en raskt funnet cache også. Og ved Killingdal #08 ble jeg igjen litt overrasket over plasseringen av loggen. Slike ting gjør turen enda litt bedre i mine øyne 🙂 Deretter ble det et greit funn på Killingdal #09 også.

Der kom snøen ja

Ved Killingdal #10 kunne vi se litt på litt utsikt, før vi beveget oss mer opp mot snøen som begynte å ligge på bakken ved Killingdal #11. Denne cachen hadde jo også et litt spesielt oppheng, så det er klart at CO her har vært litt ekstra kreativ. Slikt kan fungere veldig bra det. Men her er det vel en viss fare for at opphenget kan bli ødelagt før selve cachen vil jeg mene. Men jeg har sett en del av denne ideen før, så jeg skal ikke si den er dårlig 🙂

Spor i snø

Nå var det ikke så mye kreativt ved Killingdal #12, Killingdal #13 eller Killingdal # 14, så alle ble funnet veldig greit. Og på Killingdal #15 gikk vi rett på og kunne nyte litt av utsikten også. Og på vei nedover igjen, så kunne vi se dyrespor i snøen. Heldigvis så vi ikke så mye til de jegerne som vi hørte innimellom da. Kanskje like greit at det ikke var så mye elg omkring oss 🙂

Idyll dette

Vi måtte gå i en del snø bort til Killingdal #16, slik at det er ikke sikkert at denne er tilgjengelig så veldig mye lengre i år. Men cachen ble greit funnet den også. Og så kunne vi nyte en fin liten tur bort til Killingdal #17 også. Dette var et fint sted, og selv med delvis snø, så kom vi oss omtrent bort til cachen uten å bli våt på føttene da.

Lite kapell?

Vi var litt uoppmerksomme, så nå ble det Killingdal #19 på oss. Her skjønte vi jo fort hvor vi skulle lete, så cachen ble funnet på den plassen vi forventet. Så tok vi turen innom Killingdal # 18 også, men her ble det veldig mye mer leting. Faktisk så mye leting at vi til slutt måtte gi opp, og ende opp med dagens første DNF her. Litt kjedelig, men finner man ikke cachen, så finner man den ikke…

Ikke store stasjonen

Nå skulle vi forflytte oss noen kilometer gitt, og da hadde jeg lagt inn en liten stopp ved Langlete stasjon for at ikke kjøreturen skulle bli for lang. Vi klarte å kjøre inn på feil område først, og kunne konstatere at vi måtte opp igjen. Cachen ble greit identifisert, og så virket det som loggen satt godt fast. Så AnetteSt gjorde plass for meg som hadde pinsetten med meg. Men når jeg skulle plukke ut loggen, så var den borte. Den hadde ramlet ned på bakken. Og uansett hvor mye vi letet, så var den borte i alt det regnvåte løvet. Så da måtte vi bare legge inn en ny logg.

På vei inn mot neste trail, så diskuterte kirf og AnetteSt noen logger på en annen trail som de hadde fått kommentarer på. Dermed vile de stoppe for å sjekke disse cachene. Dermed endte jeg opp med å signere både Lilletjern 02 og Lilletjern 03 uten at de var på planen i dag 🙂

Hvem trenger en hel sesong på å lete etter cachen?

Så var vi tilbake på planen, og da var det Skiarena som var neste stopp. Her fant vi ut at vi ikke skulle parkere så lenge at vi trengte å betale noe, særlig ikke siden AnetteSt kunne plukke fram cachen på det første stedet hun sjekket. Så var det videre til Gammelvollhaugen som heller ikke tok så veldig lang tid. Og oppe ved Moltmyra måtte vi satse litt på at en jeger på post ikke skulle være enten for opptatt av oss, eller så skjelven at han trodde vi var noen elger på tur…

Enda en elv

Etter en kjapp stopp på Goøyvoll»n tok vi avstikkeren inn til Buru bru også. Her tok det jo litt lengre tid å få logget cachen. Vi tok litt forskjellige veier inn mot cachen, og jeg mente jeg så den uten å klare å få tak i den. Dermed ble det til at vi fikset et hjelpemiddel til AnetteSt og dirigerte henne til å få signert loggen. Jeg er litt usikker på om jeg synes denne har rett T-rating, siden jeg i alle fall ikke kunne se noe som jeg kunne ha brukt på stedet for å få tak i cachen.

Så var vi i gang med det som var trailen her, nemlig Buruli 1. Nummer 1 gikk det greit å finne, mens Buruli 2 gikk enda raskere. Og Buruli 3 det samme, selv om denne hadde våt logg. Men nå hadde vi ikke stort å erstatte denne med. Etter et greit funn på Buruli 4 kunne vi se Buruli 5 fra bilen til og med. Det ble dessverre ingen direkte drive-in da, men vi kan vel ikke klage på det.

Litt vått her

Litt usikker på hintet i det vi kommer til Buruli 6, men den ble da greit funnet når vi kom fram. Her synes jeg gjenbruk har blitt tatt til nye høyder for de som har fikset på veien her altså 🙂 Men vi skulle jo også ha med oss Buruli 7 der vi tok en liten spasertur i veldig vått terreng på vei inn mot cachen. Boksen ble jo funnet omtrent før jeg rakk å komme meg fram til gz, så vanskelig var den jo ikke. Mne den var litt annerledes enn de 6 andre i og med at det var såpass vått på veien hit da.

På veien ned igjen ble det først stoppet på Lilletjern 04 siden vi hadde sett den fra bilen på veien opp, og siden jeg da hadde 2 – 4 i serien, så stoppet de på Lilletjern 01 slik at jeg skulle ha alle de fire første i det minste 🙂

Rulleski?

Dagens siste trail startet med Støren Trail 01. Her manglet det et attribut etter min mening, men det skulle jo ikke hindre oss. Litt startproblemer med at vi ikke klarte å kommunisere nok til at vi fikk stoppet på rett plass, men det gikk seg til. Deretter gikk det veldig raskt med å logge alle cachene i denne serien, helt fram til Støren Trail 18. Et par plasser virret gps-signalet litt, men ikke mer enn at vi lå foran skjema med veldig god margin. Og etter den lille sightseeings-runden ved den siste cachen, så var vi nesten ferdige med turen.

Det er vann her ja

Vi hadde en liten stopp ved Bartejul 17-21 Så gjør vi så når vi pynter vårt tr som dagens siste. Her kjørte kirf oss inn til cachen, og overlot letingen til oss som skulle logge den mens hun snudde bilen. Loggen ble funnet av meg på det tredje stedet jeg sjekket. Og dermed hadde jeg nå 55 funn og bare 1 DNF i dag. Det var en skikkelig god uttelling på denne dagen for min del 🙂

Grillings hos kawlii

Nå var det på tide å sette kursen hjemover. Dog ikke den raskeste veien må vite. For siden AnetteSt ikke hadde fått med seg suvenir for høstens CiTo, så skulle vi legge turen innom Sunndalsøra på returen. Noen omveier har jo gjerne ikke kirf eller magneos så mye mot heller. Dermed var det enda en litt omfattende plan som var laget på cachetur.no 🙂

Vi hadde hatt en god natt i leiligheten som vi leide via AirBnb, og etter planen så var vi klare for avreise før klokka var 08.00. Man skal jo ikke sove bort høstdagen må vite. Og dagens første cache var Gåsespillet. Her ble vi overrasket av skikkelig kraftig regn, og det var en del snø på bakken også. Men vi klarte å finne fram til denne cachen, og signerte den under flere personers forsøk på å dekke for regnet 😀

Båt kunne kanskje trengs?

Vi hadde også i dag flere løste mysterys på planen. Så vi startet med å ha et kjapt funn ved Famous Art før vi tok turen bort til Epimenides» cache. Her var det både en humpete vei inn mot cachen, og vi kunne observere en båt som lå like ved i tilfelle vi trengte hjelp av den. Disse kreterne er jo ikke helt til å stole på. Men allikevel måtte vi gå rundt og kikke en del før vi kunne se hvor cachen var. Heldigvis har vi med oss vårt eget hjelpemiddel på disse turene, så vi fikk logget den ved hjelp av AnetteSt. Hun klaget litt over bevegelsesmulighetene i regnklær, men hun fikset oppgaven greit.

Et lite hotell 🙂

Vi var også innom Every Xenophile Is Friendly der jeg klarte å unngå å finne cachen på første gjennomsøking, og så var vi ferdige med Ålesund for denne turen. Det ble nå noen kilometer i bil før vi parkerte for å komme oss inn til SMAK17#23 Digerneset TB Hotell. Vått var det også på vei innover her, og på de oppgitte koordinatene, så var det ikke noe å finne. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må gå lengre inn i skogen på veldig vått terreng for å snu seg og se at cachen er en del meter nærmere veien. Men en fin cache var dette. Selv om døra ikke gikk så lett opp. Men det fikset vi jo greit egentlig da.

Vi stoppet en kjapp tur på Memory!! før vi hadde Langedraget Letterbox på planen. Her var vi vel egentlig innom hvor vi burde ha parkert, men det gjorde vi ikke. Vi så en sti på veien inn, og parkerte like ved den. Så ble det da en tur ut i naturen og litt rundt omkring før vi kom fram til plassen der min gps sa boksen burde være. Og det var den jo også. En stor og fin boks som var lett å se når jeg kom fram. Og veien ut til bilen igjen var jo mye enklere enn den veien vi hadde tatt på vei inn, nær sagt som vanlig 😀

Siste cache i Skodje var Hva pokker tenker Co på her??, og det kan man jo lure mye på. Ikke bare på denne cachen, eller bare for denne CO. I alle fall hadde vi koordinater som pekte akkurat der hvor vi fant boksen. Men i dagens regn, så tok vi heller med oss installasjonen inn i bilen for å logge den der. Jeg hadde tenkt å gyve løs på den selv, siden det var jeg som kom med den. Men jeg skulle spøke litt med AnetteSt og gav den til henne før jeg satte meg inn i bilen. Og dermed så løste hun den raskt og greit, og vi kunne signere loggen på et tørt sted 😀

Etter å ha besøkt en kirke jeg har vært og logget en cache ved før, så kjørte vi innom gode minner igjen i dag. I løpet av helgen hadde vi fått bekreftet at vi hadde funnet rett plass. Men der var det jo ingen logg. Så vi dro innom med en nødlogg vi, for denne var så morsom at vi ikke ville la vær å logge den 😀

En attraksjon?

Nå skulle det igjen gå mange kilometer, ja faktisk mil, før vi kom fram til neste cache. Grytten Kirke !Attraction! høres jo ut som en plass man bare må stoppe. Så da gjorde vi det. Jeg var kjapt borte ved rett sted, og fant jo cachen. Men den satt en smule mer fast enn jeg hadde sett for meg, så i min iver etter å få tak i loggen, så ble jeg rykket litt tilbake, og satte panna ned i objektet som cachen er festet på. Med det resultatet at jeg nå kunne si at jeg hadde blødd for et funn på denne turen også. Og jeg må være veldig ærlig og si at jeg ikke synes denne kirken er noe særlig til attraksjon altså 😀

Litt urolig sjø

Vi hadde ytterligere en del mil i bilen fram til neste cache som stod på planen, men underveis så oppdaget vi at det var en cache som ikke bare jeg, men også kirf hadde hatt en DNF på før. Og siden vi lå foran skjema i henhold til dagens eventer, så kjørte vi inn her også. Det ble derfor en god del leting før vi omsider fant Åfarnes Molo. Da hadde vi til og med startet prosessen med å benytte oss av noen hjelpemidler. Men selve cachen fant vi på veldig gode koordinater kunne det vise seg 🙂

Denne så vi ikke i vinter nei

På en annen tur vi hadde, så fikk vi DNF500, da det var alt for mye snø til å kunne logge den da. Og siden vi kjørte forbi den nå i dag, så skulle vi naturligvis stoppe her også. Og i dag kunne vi jo se benkene som var helt dekket av snø forrige gang vi var her. Og naturligvis kunne iv i dag også logge cachen. Og slik den henger, så skjønner jeg godt at vi ikke kom oss helt fram til den i februar ja 😛

Fin gapahuk for event

Så, etter et besøk ved en annen kirke jeg hadde logget før, var vi kommet fram til Sunndalsøra og først Vi rydder! etterfulgt av Grillings. På et CiTo skal man jo rydde søppel, så jeg tok med meg en sekk og gikk langs en sti og over en bro og kikket etter ting som kunne fjernes. Jeg fant en del, men jeg hadde kanskje sett for meg at området her skulle ha mer søppel enn jeg kunne finne. Men litt nytte for meg selv, det hadde jeg gjort allikevel da. Og så kunne jeg sette meg ned og nyte litt kaffe og god prat siste del av dette eventet og gjennom hele det vanlige eventet. Jeg valgte av naturlige årsaker å stå over eplekaka til CO, selv om den sikkert var veldig god.

Vi gjorde jo ikke noe grilling under eventet, rett og slett fordi alle fikk mer lyst på en burger på veien. Så da ble det en stopp på Circle K for litt matinntak. Jeg hadde det helt greit, men jeg tror ikke damene helt satte pris på hele måltidet. Kalde pommes frites som deretter var litt overkant varmet opp. Godt jeg bare spiste burgeren 🙂

Litt rar utsikt

På veien ut mot ferga vi skulle ta hadde vi satt opp tre cacher. Og selv om vi var litt på etterskudd i og med at vi spiste etter eventene, så måtte vi jo innom de allikevel. Først ut var Flaggnutveien som rett og slett ble et veldig kjapt funn uten at alle trengte å gå ut av bilen. Det måtte vi derimot ved Litj-Harry»n der vi spredte oss mer ut for å dekke mer av området fortere. Og dermed ble jo cachen funnet raskt den.

Kult fossefall

Siste cache før dagens fergetur var Fossen Her ble det litt leting, selv om vi egentlig fant den helt greit. Jeg tok meg tid til å kikke litt på årsaken til denne cachen også. Særlig siden cachebeskrivelsen jo ikke hadde noe informasjon å komme med. Og deretter kjørte vi til fergeleiet, og ble stående her i regnet og vente på fergen. Og det regnet jo også på veien over fjorden, så vi ble sittende i bilen. Særlig siden det ikke tok lang tid å krysse fjorden her.

Mektig natur

For at ikke veien hjem skulle være så lang, så hadde jeg naturligvis også satt opp en del cacher langs denne ruta. Den første var By the way der vi rett og slett hadde en kjapp stopp for å signere også denne boksen. Deretter kjørte vi videre til Frustrerte fruers cache der AnetteSt insisterte på å plukke fram cachen ved å hoppe etter den. Men da klarte hun jo ikke å plassere den tilbake igjen. så der kunne jeg ta over og bare sette den på plass uten noe mer bry.

Inne i Surnadal har jo vår venn thomasnb2 plassert ut en del cacher, så i dag var det på tide at også jeg fikk logget noen av de. Et par hadde alle de andre tatt, mens noen hadde ikke AnetteSt logget enda. Men den første, som bare jeg skulle ha, Surnadal Kulturhus, den endte jeg opp med ikke å kunne finne. Da gikk det heldigvis mye bedre med Rubik»s Cube og Mad Cow Disease/Kugalskap der vi jo kun trengte å dra innom sluttpunktet for å signere loggen 🙂 Jeg fikk også signert Nordmøre Folkehøgskule før vi la ut på veien videre.

En fin kirke

Vi stoppet ved Ranes Kyrkje siden man jo ikke kjører så lett forbi en kirke-cache, og deretter ble det også en rask stopp ved På grensen siden jeg var den eneste som ikke hadde logget denne enda. Jeg hadde under planleggingen sett at det jo er en nøyaktig likelydende cache på den andre siden av Rindal kommune, og jeg hadde derfor lyst til å plukke med meg denne også. Og det var jo bare å logge med det samme jeg kom fram her.

Litt møkkete vann?

Gjennom Rindal hadde vi et stopp ved [Vulubrua] også. Dette var en cache som AnetteSt hadde DNF på og magneos hadde hoppet over forrige gang han var på tur her, så da var det lov å foreta en stopp her gitt. Et kjapt funn kan man vel trygt si i dag. Deretter ble det til at jeg fikk logget På grensen i det vi er på vei inn i Trøndelag også. En cache som ble sett fra bilen, men jeg måtte jo ut for å signere den da.

Et veldig merkelig skilt

Dagens siste cache var Garbergmyra naturreservat: U-turn der det var veldig tydelig hvor cachen befant seg allerede før vi var kommet helt til at bilen hadde stoppet. Så dermed var caching ferdig med for meg 27 funn og 1 DNF i dag. Og enda en super tur hadde nå bare kjøreveien hjem før helgen var helt over 😀

Hvor er hatten?

Det er sol ute, bilen er pakket, gps’ene er ladet klare, pennen er sjekket at den skriver, og jeg kan dra tidligere fra jobb. Dermed er alt lagt fint til rette for en ørliten biltur denne helgen her. Jeg skulle nemlig ut for å holde kurs. Og siden kurset dreier seg om cachetur.no, så var naturligvis også planen laget på cachetur.no. Selv om det er langt opp til Sandnessjøen, så måtte jeg ha en liten omvei. Og noen stopp må jo også planlegges…

Det blomstrer enda litt

Jeg kunne dra fra jobben nokså tidlig (det lønner seg å planlegge litt) slik at jeg ikke skulle ha noen store problemer med å komme meg ut av byen trafikkmessig. Og den første strekningen var også en ren transportetappe. Første skikkelige stopp var nemlig litt utenfor Steinkjer. Jeg hadde lyst til å plukke en multi på turen, og hadde lagt inn Langs nye E6 som et godt alternativ der. Trodde jeg i alle fall. Men det hadde sikkert vært litt smartere å ta den en annen dag. Men jeg hadde lyst til det, og jeg hadde planlagt veien inn til delsteg 1 også. Så det bød jo ikke på større problemer enn at jeg fikk et par kilometer ekstra i bilen da 😛 Jeg fikk i alle fall greit fram koordinater til neste steg, og kunne finne en grei parkering til finalen også. Og etter et par små minutter hadde jeg signert meg inn i en logg også 🙂

Fin blå himmel

Jeg sjekker ofte challenger jeg passerer, enten om jeg kan logge cachen, eller om den er noe å strekke seg etter. I dag var det på tide å kunne logge Challenge: Bingo. Her mangler jeg egentlig bare 1 rute på loggene som er online, så jeg er vel kvalifisert i alle fall. Parkerte bilen sånn passe lovlig, og tok turen inn til boksen også. Gikk naturligvis en liten æresrunde rundt den før jeg kunne åpne beholderen. Bare for å komme på at jeg la igjen penna mi i bilen. Så da ble det en litt større æresrunde bort til bilen for å få signaturen inn i loggen også. Men det er vel slikt som innimellom må til det da 🙂

Plass for å spise litt 🙂

Nå ble det nok et langt stykke med kjøring. Inn i Nordland før jeg skulle stoppe for å cache i alle fall. Måtte stoppe og ta bilde for å sende til kjente ved Nordlandsporten, men den cachen har jeg jo fra før av. Så det ble ikke før ved Beinstrekk at det ble noe særlig tid ute av bilen. Jeg benyttet anledningen til å rydde ut litt av bilen før jeg gikk etter cachen. Den ble funnet på det første stedet jeg kikket, og så benyttet jeg meg av anledningen til å se nøye på alt det vannet som rant forbi. Skikkelig fin plass var det, så jeg benyttet anledningen til å spise litt og nyte utsikten enda litt mer jeg 🙂

Turens første cache som ikke stod på planen ble Trollartig Advent 2017 # Luke 14. En grei cache å parkere ved, men jeg skjønte hvorfor jeg ikke burde stoppe ved den. For der var mye av plassen rundt brukt som toalett gitt. Så det ble å vaske av skoene før jeg kunne sette meg inn og kjøre videre. Og i tillegg hadde jeg litt problemer både med å få tak i loggen og å få den til å bli igjen inne i cachen etterpå. Den beholderen var ikke laget for hender som mine nei…

Oi en hindring i veien

Neste stopp skulle være et Strategisk veivalg. Lett å se hvor jeg burde svinge av og parkere var det i alle fall. En fin rasteplass var det. Så kunne jeg gå veien inn til der cachen henger. Der ble den greit funnet, og jeg kunne signere som den neste etter Eirik som hadde vært der i august. Også her var det en fin utsikt over elven, og det var et kult bord her også. Hadde jeg ikke spist for et par cacher siden, så hadde jeg vurdert å ta den pausen her. 🙂

En hatt 🙂

Så var den lille omveien min kommet. Jeg hadde for lenge siden bestemt meg for å logge Hattfjelldal på denne turen her. Men det betydde 35 kilometer ekstra det. En vei. Men sånn er det jo helt greit å gjøre, tenker nå jeg. I det jeg kommer inn mot området som cachen jeg skal logge er i, så oppdager jeg det kule fjellet. Dette har jeg rett og slett ikke tenkt på, og det kom så fort på meg at jeg ikke rakk å stoppe for noe bilde… Men jeg parkerte i alle fall temmelig nærme Alveborg og kunne logge denne nokså fort. Heldigvis var det fredagskveld nå, slik at jeg ikke fikk mange stygge blikk der jeg stod. Vel tilbake i bilen, så satte jeg kursen tilbake igjen, og denne gangen husket jeg på at jeg burde stoppe og ta bilde 🙂

Må jeg på do?

Like før jeg kom ut på E6 igjen, så stoppet jeg ved Gammelsagmaro også. Dette tunet kunne jeg studere i veldig fred og ro, da det ikke var noen andre her på dette tidspunktet. Det ble en runde rundt det aktuelle bygget før jeg kunne plukke fram cachen, men logg ble det. Deretter fant jeg ut at jeg skulle kikke litt nærmere på flere av bygningene her, og fant ut at jeg er glad jeg ikke måtte benytte den utedoen som står der 😀

Jeg klarte å legge inn en cache som bare var en veiledning for rutingen, og som jeg ikke har logget online enda. Jeg skulle ha fjernet den lenge før turen startet, men glemte det. Så i det jeg kommer inn i Mosjøen husker jeg plutselig på det. Dermed sjekker jeg gps for om det er noe annet her jeg heller kan logge. Det første jeg ser er da Stickman, så jeg kjører til den beste plassen å parkere her. Det ble litt leting etter den, da den ikke var helt nøyaktig på koordinatene denne karen her. Men omsider fikk jeg napp, og den kunne logges.

Med majestetiske fjell

Så ser jeg at den nærmeste jeg har nå er CHALLENGER – CACHETUR I NORGE. Jeg kommer på at jeg ikke har skrudd på gpx-filen for de tradisjonelle i Vefsn kommune… Men en slik cache må jeg jo da bortom og sjekke. Kunne jo lett finne hvor cachen er, og siden jeg ikke er så lett i kroppen, så er det jaggu godt at jeg har med meg utstyr i bilen. Så det ble en rask tur tilbake for å hente en stige, og deretter rett opp for å logge. Jeg vet jeg i skrivende stund har 213 norske kommuner, men mangler 3 fylker på nettet. Men de fylkene ble jo logget så tidlig som i august 2016, så jeg er godt innafor egentlig 😀

Jeg hadde planer om å logge Leirfjord kommune også i dag. Først ute var en som ikke stod på planen, nemlig Leland Sentrum. Her gjorde jeg et forsøk på å finne den, men den ville ikke fram. Etterhvert kom det en gjeng med ungdommer mot plassen også, så da fant jeg ut at jeg ikke orket å vente de ut. Jeg hadde jo ikke denne på planen min heller, så da så.

En liten krabat ja

Velkommen til Leirfjord er en cache med vanskelighetsgrad 1,5 og med hint magnetisk. Men heller ikke her kunne jeg klare å finne noen cache i kveld. Jeg gjennomsøkte alt jeg kunne tenke meg der noe kunne festes magnetisk, men fant bare en stor mengde meg edderkopper. Så til slutt orket jeg ikke gjøre flere forsøk, og meldte enda en DNF gitt. En cache med denne ratingen skal ikke være så vanskelig å finne.

Klare for FAD-light 🙂

Så var jeg kommet fram til Sandnessjøen, og til kveldens event: GEOTROLLANS FAD I SANDNESSJØEN. I det jeg ankommer, så har folk fått en mengde cacher som akkurat har blitt publisert. Siden jeg ikke hadde spesielt behov for å løpe ut til noen slik jakt, så ble jeg heller igjen sammen med vertskapet, og fikk et par timer hyggelig selskap før jeg fant bilen og tok turen ned til dagens overnattingsplass 🙂

Og dermed ble dagen i dag avsluttet med 10 funn og da med 2 DNF på denne turen. Helt innafor vil jeg si 🙂

« Eldre innlegg